Rapport fra akustikkma ling Herre skole, Gymsal, Bamble i Telemark

Rapport fra akustikkma ling Herre skole, Gymsal, Bamble i Telemark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 29.10.2017 Herre skole er en 1-10 skole med SFO-tilbud og har for tiden 150 elever. Skolen er utbygd i flere byggetrinn, der den eldste delen har undervisningsrom fra 1950-tallet og den nyeste fra 1980-tallet. Skolen fikk i 2004 ny gymsal, som også fungerer som grendehus med scene- og serveringsmuligheter. Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR Tlf 400 36 425 e-post ho@musikk.no Hjemmeside: www.musikk.no/ho

INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for salen... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Sentrale kriterier... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnsstøynivå... 9 Konklusjon... 10 Sammenfatning av måledata... 10 Konklusjon... 10 VEDLEGG... 11 Bilder... 11 Andre målte akustiske parametre... 14 Tidlig etterklangstid, EDT... 14 Klarhet, C80... 15 Romforsterkning, G... 16 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 17 Om målingene... 17 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 17 Temperatur og fuktighet... 17 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 18 Side 2 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Herre ungdomskorps og Herre skoles musikkorps målt de akustiske forholdene i Gymsalen på Herre skole. Målingen skal gi grunnlag for en vurdering av salens egnethet til akustisk musikk. Rommets volum er på 1000 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,51 sekunder. Bakgrunnsstøyen i rommet er 28 dba. Hovedkonklusjon Alt i alt viser målingene at salen har et volum som kan egne seg som konsertlokale for kor og/eller til et stort ensemblerom for øving med akustisk lydsterk musikk for inntil 30 musikere. Vurdert etter både NS8175:2008 (klasse C for undervisningsrom) og NS 8178:2014 (tabell 3 for øvingsrom) er gjennomsnittlig etterklangstid vesentlig over de krav som settes for akustisk lydsterk musikk (korps), og til gymsaler/undervisningsrom. Disse forhold kan gi skadelig høye lydtrykknivåer for de som oppholder seg i rommet, og gir meget uoversiktlige lydforhold både for utøvere og dirigent/instruktør/lærere. Vi vil derfor fraråde å bruke salen til musikkformål og til undervisning slik den er nå. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0814_03 Side 3 av 20

BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Herre ungdomskorps og Herre skoles musikkorps, som opplever salen som vanskelig å spille i. Bruksområde for salen Hovedbruksområde for salen i dag er gymsal for skolen, SFO, konserter og DKSforestillinger. Salen har også en grendehusfunksjon, og huser ulike arrangementer på kveldstid. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden setter opp generelle kriterier ut fra tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier (jfr kap 4.1.-4.3): Forsterket musikk (all musikk som formidles gjennom forsterkeranlegg, dvs band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk ol) Akustisk lydsterk musikk (instrumenter med kraftig lyd, som korps, blåsergrupper, akustisk storband, slagverkensembler, symfoniorkester ol) Akustisk lydsvak musikk (lydsvake instrumenter eller sang, som kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Standarden skiller mellom 2 hovedtyper rom, øvingsrom og konsertrom. For øvingsrom skilles det mellom 4 størrelser (jfr kap og kap 5.1-5.5). Rommene deles inn i: Øvingsrom Øvecelle (1-2 utøvere) Lite ensemblerom (3-12 utøvere, 3-6 for forsterket musikk) Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere, 6-12 for forsterket musikk) Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Side 4 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

Sentrale kriterier Volum og romstørrelse (jfr kap 5.6 tabell 1-4) Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maksimalt antall utøvere som kan bruke rommet. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Etterklangstid (jfr kap 5.7) I et rom på 1000 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden for øving være mellom 0,6 og 0,8 sek for forsterket musikk, mellom 0,9 og 1,3 sek for akustisk lydsterk musikk og mellom 1,6 og 1,6 sek for akustisk lydsvak musikk. For konsert/framføring skal etterklangstiden være mellom 0,6 og 0,8 sek for forsterket musikk, og mellom 1,5 og 1,7 sek for akustisk lydsvak musikk. NB For akustisk lydsterk musikk vurderes salen som for liten til å egne seg som konsertlokale. Forholdet mellom etterklangstidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. Bakgrunnsstøy (jfr kap 5.6 og 6.2) Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving, for konsertrom er grenseverdien 30 dba for forsterket musikk og 25 dba for akustisk musikk. Andre relevante forhold Titteskapscene med liten åpning mellom scene og sal beskrives slik i NS8178: «Delvis innebygde scener med liten sceneåpning, såkalte «titteskapscener» er ikke egnet til musikkformål». I dette tilfellet er sceneåpningen god, men takhøyden blir svært lav, slik at den ikke egner seg for mer enn tre-fire utøvere eller til tale. Akustikkrapport NMR0814_03 Side 5 av 20

Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Herre skole, gymsal 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Frekvens [Hz] 63 125 250 500 1000 2000 4000 Relativ etterklangstid [%] 93% 110% 109% 107% 93% 59% 57% Tabell 1: Relativ etterklangstid (T30) pr oktavbånd i forhold til gjennomsnittlig etterklangstid (Tmid) Side 6 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0814_03 Måledato 29.10.2017 Oppdragsgiver Herre ungdomskorps og Herre skoles musikkorps, Thor Arne Aas-Hanssen Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Bamble, Telemark Hus, rom Herre skole, Gymsal Type bruk Konsert Publikumskapasitet 190 Konserter sist år 12 Sjanger Akustisk lydsterk musikk og tale Hovedbruksformål Gymsal, SFO, konserter og DKS-forestillinger Volum 1000 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 20,0 x 10,0 x 5,0 m Scene 4,1 x 7,8 x 3,4 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær gymsal med scene i den ene kortenden, og stollager under scenen. Beskrivelse scene: Scene innfelt i kortveggen, 92 cm over salsgulvet. Tak/vegger i samme utførelse som i salen, og gulvet har vinlylbelegg. Taket skrår ned mot bakveggen, slik at høyden innerst er 2,5 m. Nisje til fast scenelys rett over/bak åpningen mot salen. Scenevolumet er 94 m 3. Scenetekstil: ca 26 m 2 sceneteppe i bomull. Overflate / konstruksjon Tak: Spaltepanel (21*120 mm) med 12-15 mm spalter, på underlag av malt gips. Vegger: Nederste halvdel er utført som taket. Øverste halvdel er dekket med store felt med 40 mm absorberende plater (Rockphon). To store porter (2 m brede) på den ene langveggen til uteareal. En rekke med 8 kvadratiske vinduer øverst på den ene langveggen. Gulv: Idrettsgulv med merking for ballspill. Etterklangstid, tom sal 1,51 sek Bassfaktor 1 1,03 Bassfaktor 2 1,17 Bakgrunnsstøy 28 dba Romforsterking (G) 16 db Klarhet (C80) 2,11 db EDT 1,37 sek Kommentar til lydisolasjon Øvrige kommentarer, fra målepersonen Kommentarer vedr målingen Støy fra skolegården er godt hørbar via portene. Etterklangen oppfattes som svært lang, og gir lav taletydelighet, spesielt på avstand. Lite bakgrunnsstøy under målingen (avslått ventilasjonsanlegg). Tomt lokale, en tjukkasmatte på scenegulvet. Akustikkrapport NMR0814_03 Side 7 av 20

Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnittlig etterklangsmåling (T30) pr frekvensbånd Figur 3.2: Etterklangsmåling, alle målekurver, spredning pr frekvensbånd Tabell 2: Etterklangstid (T30) Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 1,36 1,50 1,04 1,47 1,71 1,68 1,69 1,57 1,57 1,63 1,61 1,54 1,47 1,37 1,15 0,94 0,79 0,78 0,83 0,87 0,86 Etterklang [s], oktavbåndverdi 1,40 1,66 1,65 1,61 1,40 0,89 0,86 Side 8 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

Bakgrunnsstøynivå Figur 4.1: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøynivå pr frekvensbånd Figur 4.2: Bakgrunnsstøynivå, alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 3: Bakgrunnsstøynivå Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 dba dbc Bakgrunnsstøynivå [db] 30 25 26 42 27 20 20 18 16 15 14 15 14 14 14 13 13 14 14 15 14 28 44 Bakgrunnsstøynivå [db] oktavbånd 33 42 23 20 19 18 19 Akustikkrapport NMR0814_03 Side 9 av 20

Konklusjon Sammenfatning av måledata Gjennomsnittlig etterklangstid (1,51 sek) er svært lang. Den er vesentlig over det som passer de angitte bruksformålene i salen, vurdert etter NS8178. I området 125-2000 Hz er etterklangen markert lenger enn i dypere og høyere frekvenser. Relativt konsistente verdier rundt i rommet i mellomtone og diskant, mens det registreres tildels meget store variasjoner mellom målepunktene i bassområdet (under 250 Hz). Bassfaktoren (1,03-1,17) gir ganske nøytralt lydbilde. Bakgrunnsstøyen på 28 dba er innenfor kravet, så lenge ventilasjonsanlegget er slått av. Konklusjon Vurdert etter romvolumkravene i NS 8178 kan denne salen kategoriseres som et konsertlokale for akustisk lydsvak musikk (kor, strykere o.l.), og har en gjennomsnittlig etterklangstid som passer til slikt bruk. Til korpsøving angir NS8178 en etterklang på 0,9-1,3 sek som passe for en sal av denne størrelsen. Etterklangstiden er langt over kravet til gymsaler (NS8175:2012 klasse C = 0,2 x takhøyde), som i denne salen tilsvarer <1,0 sek. Vi anbefaler derfor at salen dempes til å imøtekomme dette kravet, som også vil være gunstig for korpsøving og DKS-forestillinger. Rommet har en gunstig form med horisontalt tak, men den svært lange og smale grunnflaten (forholdet bredde:lengde = 1:2,0), gjør at større grupper vil komme tettere på veggene enn ønskelig. Det kan avhjelpes ved å spille eller synge på tvers av salen. Scenen er ikke egnet til større grupper enn tre-fire utøvere. På grunn av den lave takhøyden vil det bli svært høye lydnivå på scenen. Etterklangstiden er i snitt 1,5 sekunder og med tydelige forskjeller på ulike steder. Dette gir høyt lydtrykk og ulike forhold i rommet. Bakgrunnsstøyen (uten ventilasjonsanlegg i drift) er akseptabel for musikkøving, men noe over kravet til konsertlokale for akustisk lydsvak musikk. Side 10 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

VEDLEGG Bilder Salen, sett mot scenen. Merk portene på langveggen Sett fra scenen, inngang fra gangen er i kortenden, blå dør til h til garderobe Akustikkrapport NMR0814_03 Side 11 av 20

Fra hjørnet ved inngangen Mot langveggen med porter og vindusrekke Side 12 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

Detalj, felt med absorberende plater Scenen, med lagerskuffer under, og åpning til sideinngang (bak til v) Akustikkrapport NMR0814_03 Side 13 av 20

Andre målte akustiske parametre Tidlig etterklangstid, EDT Figur 5.1: Tidlig etterklangstid, EDT [s], gjennomsnitt, pr frekvensbånd [Hz] Figur 5.2: Tidlig etterklangstid, EDT [s], alle målinger, pr frekvensbånd [Hz] Tabell 4: Tidlig etterklangstid, EDT [s] Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 1,10 1,25 1,07 1,64 1,89 1,72 1,52 1,54 1,41 1,41 1,42 1,43 1,38 1,32 1,06 0,87 0,78 0,73 0,80 0,82 0,86 Etterklang [s], oktavbåndverdi 1,19 1,82 1,51 1,42 1,31 0,83 0,84 Side 14 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

Klarhet [db] Klarhet, C80 Klarhet, C80 - pr målepunkt 6 5 4 3 2 1 0 gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Måling nr (se tegning av rommet) Figur 6: Klarhet (C80) (middel for 500Hz og 1kHz for hver måleposisjon samt gjennomsnitt) Tabell 5: Musikk-klarhet Måling nr Gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Klarhet [db] 2,11 1,89 3,92 1,54 1,73 1,27 3,62 5,09 2,26 1,65 1,05 1,03 0,08 Evt kommentarer vedrørende musikk-klarhet: Klarhet varierer relativt mye på de ulike målepunktene, og synker med økende avstand til lydkilden. Taleoppfattelse på avstand blir vanskelig. Akustikkrapport NMR0814_03 Side 15 av 20

G [db] Romforsterkning [db] Romforsterkning, G Romforsterkning, G - pr målepunkt 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Måling nr (se tegning av rommet) Figur 7.1: Romforsterkning (G) (middel for 500Hz og 1kHz for hver måleposisjon samt gjennomsnitt) Romforsterkning G 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Maks G (G+STD) G Min G (G-STD) Gm Frekvens [Hz] Figur 7.2: Romforsterkning (G) pr frekvensbånd Tabell 6: Rom-forsterking (G) Måling nr Gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Romforsterkning [db] 16 16 17 16 15 14 16 18 17 17 16 15 14 Evt kommentarer vedrørende romforsterkning: Romforsterkningen er et uttrykk for hvor lydstyrke mye rommet «legger til» sammenlignet med utendørs i åpent lende. 16 db (gjennomsnitt) er svært høyt, og gir høye lydtrykkbelastninger for de som oppholder seg i rommet. Side 16 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Tomt lokale, en tjukkasmatte på scenegulvet. Temperatur og fuktighet Målt luftfuktighet ved målingene: 39 %. Målt temperatur ved målingene: 19.6 Celsius. Akustikkrapport NMR0814_03 Side 17 av 20

Tegninger av rommet og måleposisjoner H1 1/7 H2 2/8 3/9 4/10 5/11 6/12 Angivelse av målepunkter. Blå = målepunkt for bakgrunnsstøy H (Rød) = Høyttalerposisjon ved måling Side 18 av 20 Akustikkrapport NMR0814_03

Akustikkrapport NMR0814_03 Side 19 av 20

Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Etterklangstid Bassfaktor 1 og 2 Bakgrunnsstøy Romforsterkning Romvolum Forsterket musikk Lydsvak musikk Lydsterk musikk Titteskapscene Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom beregnes ut fra gjennomsnittet i frekvensene mellom 400 og 1250 Hz. Forholdet mellom etterklangstid i bassområdet (faktor 1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (400 Hz-1250 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3, for faktor 2 helst under 1,0. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Romforsterkning gir uttrykk for hvor mye sterkere lyden er inne i et gitt rom i forhold til lydnivå ute. I øverom for lydsterke grupper som korps ol bør ikke verdien være for høy, men for lydsvake grupper som kor bør verdien være høyere for at lyden skal bære og utøverne høre hverandre tilfredsstillende. I konsertrom bør romforsterkningen være tilstrekkelig for at også tilhørerne på bakerste rad hører lyden sterkt nok. Det er i første rekke volumet i et rom som avgjør hvor mange utøvere som rommet kan tåle (for konsert rom sum av publikum og utøvere). Mange øvingsrom er altfor små og uansett type vegg/tak vil rommet aldri kunne bli tilfredsstillende. I tillegg til romvolum er det viktig med tilstrekkelig takhøyde for at utøverne skal høre hverandre og kunne spille/synge sammen. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller PA-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske forhold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapsscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Siste versjon kan lastes ned fra www.musikklokaler.no/nmrnorm Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler mai 2009 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no