STADFESTING AV VEDTAK

LERUM AS AVD FABRIKK KAUPANGER Postboks 159 6851 Sogndal Dykkar ref: Vår ref: 2015/034815 Dato: 17.03.2016 Org.nr: 985399077 STADFESTING AV VEDTAK Mattilsynet, Hovudkontoret viser til brev 9. september 2015 frå Region Sør og Vest ved avdeling Sunnfjord og Sogn, heretter kalla avdelinga, med orientering om at klagesaka er sendt over til Hovudkontoret. I klagesaker gjeld saksbehandlingsreglane i forvaltningslova kapittel VI Om klage og omgjøring. Vi har vurdert det slik at vilkåra for å ta klagen til behandling er oppfylte. Bakgrunn for saka Saka gjeld klage på to vedtak om merking. Mattilsynet avdeling Sunnfjord og Sogn inspiserte 24. mars 2015 Lerum AS, og fant at enkelte produkt hadde mangelfull merking av sukker og søtstoff. Dette omfatta: Husholdningssaft i produktserien Lett frå Naturen inneheld både sukker og søtstoff. Opplysninga «inneheld sukker og søtstoff» manglar på etiketten. Syltetøy i produktserien Utan tilsett sukker inneheld søtstoff. Opplysninga «inneheld søtstoff» er ikkje plassert i tilknyting til varenemninga, men er plassert saman med diverse informasjon på motsett side av syltetøyglaset. Ein må vri på glaset for å sjå varenemninga og at produktet inneheld søtstoff. Lerum AS ga 20. april 2015 uttale til varsel om vedtak. Verksemda hadde ingen merknader til det første punktet om mangelfull merking av sukker og søtstoff for Husholdningssaft. De stilte spørsmål om tolkinga av kravet om at «inneheld søtstoff» skal ledsage næringsmiddelet si nemning, jf. rettleiing frå Mattilsynet som seier at på rund emballasje er det akseptert at forbrukaren må dreie litt på produktet for å sjå alle opplysningane. Region Sør og Vest fatta 30. april 2015 vedtak i saken, med følgjande pålegg: 1. Husholdningssaft i serien Lett frå naturen må på etiketten ha med opplysninga «inneheld sukker og søtstoff». Opplysninga skal vere plassert slik at den er synleg saman med varenemninga, alle plassar på etikett der varenemninga er. 2. Merking på etikett må bli endra slik at opplysninga «inneheld søtstoff» vert plassert slik at den ledsager næringsmidlet si nemning. Når en les t.d. Blåbærsyltetøy på etikett så skal ein samstundes kunne lese «Inneheld søtstoff» utan å måtte dreie glaset for mykje. Lerum AS klaga på dette vedtaket 22. mai 2015. Dei viser til informasjon på Mattilsynet sine nettsider om merking av matvarer Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandlar: Anne-Pia Lødemel Tlf: 22 40 00 00 / 22777905 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Hugs namnet på mottakaren) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

publisert 18. oktober 2012. Lerum AS skriv at dei «ikkje kan sjå at det er grunnlag for å påstå at alle tilleggsopplysningar knytta til varenemninga skal vere å finne alle stader der nemninga står.» I brev av 3. juli 2015 har region Sør og Vest gitt utsett iverksetting av vedtaket inntil klaga er avgjort. Merknader frå klagaren Lerum AS skriv følgjande i klagebrevet: 1. Husholdningssaft i serien Lett frå Naturen I vedtaket knytt til Husholdningssaft skriv de "Opplysningen skal vere plassert slik at den er synleg saman med varenemninga alle plassar på etikett der varenemninga er" (ref. til opplysningen "inneheld sukker og søtstoff"). Vi kan ikkje sjå at det er grunnlag for å påstå at alle tileggsopplysningar knytt til varenemninga skal vere å finne alle stader der varenemninga står. Det er krav om at vareneminga, nettovolum og påbodne tileggsopplysningar skal kunne sjåast i same synsfelt. Vi meiner det må vere tilstrekkeleg at det står ilag ein stad på emballasjen. 2. Syltetøy i serien Utan tilsett sukker Regelverket seier at opplysningen «inneheld søtstoff» skal stå i tilknytning til varenemninga. Vi meiner dette er oppfylt på den aktuelle syltetøy - serien (Utan tilsett sukker), ved at både «syltetøy» og «inneheld søtstoff» er å finne på same etikett («front»). Begge opplysningane er godt synlege og skilt frå alle dei andre obligatoriske opplysningane på baketikett. På Mattilsynet sine sider står følgande: Merkingens utførelse og plassering: Varebetegnelse, nettoinnhold, holdbarhetsdato og eventuelt alkoholinnhold skal, om mulig, synes i samme synsfelt. Det samme gjelder også påbudte tilleggsopplysninger til varebetegnelsen, som for eksempel «dypfryst». På rund emballasje er det akseptert at forbrukerne må dreie litt på produktet for å se alle opplysningene. Dette er altså Mattilsynet si tolking av regelverket. Vi (Lerum AS) meiner at det er akseptabelt å måtte dreie glaset ei halv omdreining for å sjå opplysning om tilsett søtstoff. Relevant regelverk Lov om matproduksjon og mattrygghet av 19. desember 2003 nr. 124 (matloven). Forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukarane (matinformasjonsforskriften) 1 jf. forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen). Sidan matinformasjonsforskriften er på bokmål, vil vi i det vidare referere til reglar i forordninga og rettleiingar på bokmål. Mattilsynet har naturligvis ingen innvendingar til at Lerum nytter nynorsk i merkinga av sine produkt. Merknader frå førsteinstans 1. Husholdningssaft i serien Lett frå Naturen Region Sør og Vest skriv i fastholdning av vedtaket, brev av 9. september 2015: Mattilsynet Avdeling Sunnfjord og Sogn har fatta vedtak om at tilleggsopplysninga "inneheld sukker og søtstoff" skal vere med på etikett til Husholdningssaft i produktserien "lett frå naturen", og Side 2 av 8

opplysningen skal ledsage varenemninga. Denne delen av vedtaket har Lerum AS avd.fabrikk Kaupanger (heretter kalt Lerum AS) akseptert. I vedtaket var det i tillegg med krav om at opplysningen "Inneheld sukker og søtstoff" skal vere plassert slik at den er synleg saman med varenemninga (husholdningssaft) alle plassar på etikett der varenemninga er. Denne delen av vedtaket har Lerum AS reagert på da dei meiner Mattilsynet ikke har grunnlag for å påstå at alle tilleggsopplysningar knytt til varenemning skal vere å finne alle stader på etikett der varenemninga står. Lerum AS meiner det må vere tilstrekkeleg at det står i lag ein stad på emballasjen. Forordning 1169/2011 om næringsmiddelopplysning til forbruker artikkel 13 punkt 5 seier at varenemning og nettovolum skal vere i same synsfelt. Vidare står det i artikkel 10, jf vedlegg III punkt 2 at påbode tilleggsopplysningar, som til dømes "inneheld sukker og søtstoff", skal ledsage varenemninga. Hensikten med kravet om at opplysninga "inneheld sukker og søtstoff" skal ledsage varenemninga er at forbrukar skal ha lett tilgang på denne type opplysning og på bakgrunn av det kunne ta eit informert val. Mattilsynet tolkar forordningens bestemmelser slik at slike opplysningar skal vere plassert alle stader på etikett der varenemninga er, evt. både på fram- og baksiden. Me viser til brev frå Mattilsynet til NHO Mat og Drikke datert 02.03.2009 (Saksnr: 08/8135) der dette går tydeleg fram. Mattilsynet Avdeling Sunnfjord og Sogn vurderer at kravet i regelverket skal bli tolka slik at tilleggsopplysningen "inneheld sukker og søtstoff" skal ledsage varenemninga alle plassar på etikett/ emballasje der varenemninga står. Varenemninga er i dette tilfellet Hushaldningssaft. 2. Syltetøy i serien Utan tilsett sukker Mattilsynet Avdeling Sunnfjord og Sogn har fatta vedtak overfor Lerum AS om endring av plassering av tekst på etikett på syltetøyglass i serien "Utan tilsett sukker" på bakgrunn av at teksten med opplysningen "inneheld søtstoff" ikke er plassert nærme nok varenemninga (Blåbærsyltetøy). I front på etikett står med tydeleg skrift Lerums og "Utan tilsett sukker" samt bilde av blåbær. For å sjå varenemninga Blåbærsyltetøy må forbrukar dreie glaset noko til høgre. For å sjå teksten "inneheld søtstoff" må forbrukar så dreie glaset om lag ein halv omdreining tilbake (til venstre). Varenemninga Blåbærsyltetøy og opplysningen "inneheld søtstoff" er plassert på motsett side av glaset i forhold til kvarandre. Avstanden er den same som om varenemninga hadde stått på frontetikett og opplysningen "inneheld søtstoff" hadde stått på bak-etikett. I regelverket (forordning (EU) nr. 1169/2011 om næringsmiddelopplysning til forbruker) er det krav til at tilleggsopplysning for t.d "inneheld søtstoff" skal ledsage varenemninga. I rettleiing til merking av matvarer som er å finne på nettsidene til Mattilsynet står det at "På rund emballasje er det akseptabelt at forbrukerne må dreie litt på produktet for å se alle opplysningene". Forordning 1169/2011 om næringsmiddelopplysninger til forbruker artikkel 9 seier at varenemning og nettovolum skal vere i same synsfelt. Vidare står det i artikkel 10 jf vedlegg III at påbode tilleggsopplysningar, som til dømes "inneheld sukker og søtstoff", skal ledsage varenemninga. Hensikten med kravet om at opplysninga "inneheld sukker og søtstoff" skal ledsage varenemninga Side 3 av 8

er at forbrukar skal ha lett tilgang på denne type opplysning og på bakgrunn av det kunne ta eit informert val. Mattilsynet tolkar forordningens bestemmelser slik at slike opplysningar skal vere plassert alle stader på etikett der varenemninga er, evt. både på fram- og baksiden. Me viser til brev frå Mattilsynet til NHO Mat og Drikke datert 02.03.2009 (Saksnr: 08/8135) der dette går tydeleg fram. I rettleiing til merking av matvarer som er å finne på nettsidene til Mattilsynet står det at "På rund emballasje er det akseptabelt at forbrukerne må dreie litt på produktet for å se alle opplysningene". Dette er Mattilsynet si tolking av regelverket. Mattilsynet avd. Sunnfjord og Sogn vurderer at opplysningen "inneheld søtstoff" ikke ledsage varenemninga på ein god nok måte når forbrukar må dreie emballasjen/glaset ein halv omdreining for å sjå varenemning og opplysningen "inneheld søtstoff". Avstanden er den same som om varenemninga hadde stått på frontetikett og opplysningen "inneheld søtstoff" hadde stått på baketikett. Me vurderer at ein halv omdreining av rund emballasje er for mykje i forhold til rettleiinga som seier det er ok å dreie litt på rund emballasje. Utsett iverksetting av vedtaket Region Sør og Vest har i brev 3. juli 2015 til Lerum AS i samband med klaga vurdert utsett iverksetting av vedtaket inntil klaga er avgjort, jf. forvaltningslova 42. Klagesaka blei overført til Hovudkontoret i Mattilsynet 9. september 2015. Dette er grunngitt med at: «Regionen har vurdert dei innvendingane som kjem fram i klagen, men kan ikkje sjå at det er grunnlag for å endre/oppheva vedtaka, jf. forvaltningslova 33 2.ledd.» Vår vurdering Hovudproblemstillinga i saka, slik den føreligg mellom avdelinga og klagaren er: 1. Kva inneber ordet «ledsage» for nærleik mellom næringsmidlet si nemning og tilleggsopplysningane? 2. Inneber ordet «ledsage» at opplysningane om «inneholder søtstoff»/«inneholder sukker og søtstoff» må stå alle stader næringsmidlet si nemning er plassert? De generelle krava til merking av matvarer er gitt i matinformasjonsforskrifta 1, jf. forordning (EU) nr. 1169/2011. Heretter viser vi til matinformasjonsforordninga og artiklane i forordninga. De overordna formåla med matinformasjonsregelverket er å sikre et høgt nivå for forbrukarvern når det gjeld næringsmiddelopplysningar og å sikre at den indre marknaden fungerer tilfredsstillande, sjå artikkel 1 nr. 1 i forordninga. Formålet med å sikre et høgt nivå av forbrukarvern, er ytterligare spesifisert i dei andre reglane i forordninga og i fleire punkter i fortalen til forordninga. Krava om presentasjon av obligatoriske opplysningar er gitt i forordninga artikkel 13. I følgje denne artikkelen så «skal obligatoriske næringsmiddelopplysninger plasseres på et iøynefallende sted, slik at de er godt synlige, lett leselige og eventuelt ikke kan fjernes. Andre angivelser, bilder eller materialer skal under ingen omstendigheter skjule, tildekke, avlede oppmerksomheten fra eller dele opp de obligatoriske næringsmiddelopplysningene.» Side 4 av 8

Obligatoriske opplysningar er blant anna nemninga på matvaren og tilhørande opplysningar om søtstoff, som denne saka handlar om. Det står i forordninga at dersom et produkt inneheld søtstoff eller sukker og søtstoff så skal dei supplerande obligatoriske opplysningane «inneholder søtstoff (er)» eller «inneholder sukker og søtstoff (er)», ledsage næringsmidlet si nemning. Dette kommer fram av artikkel 10 om supplerande obligatoriske opplysningar for visse typar eller kategoriar av næringsmiddel. I artikkel 10 nr. 1, står det at: I tillegg til opplysningene oppført i artikkel 9 nr. 1 er det i vedlegg III fastsatt supplerende obligatoriske opplysninger for visse typer eller kategorier av næringsmidler. Krava om dei supplerande opplysningane om søtstoff er gitt i vedlegg III, punkt 2. 2.1 Næringsmidler som inneholder ett eller flere søtstoffer tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 1333/2008- Opplysningen «Inneholder søtstoff (er)» skal ledsage næringsmiddelets betegnelse. 2.2 Næringsmidler som inneholder både tilsatt sukker og ett eller flere søtstoffer tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 1333/2008. Opplysningen «inneholder sukker og søtstoff (er)» skal ledsage næringsmidlets betegnelse. 1. Kva inneber ordet «ledsage» for nærleik mellom næringsmidlet si nemning og tilleggsopplysningane? Ordet «ledsage» er ikkje definert i matinformasjonsforskriften. I følgje Bokmålsordboka betyr «ledsage» følgje eller opptre saman med. (Omgrepet «ledsage/ledsages av» finst ikkje på nynorsk). Det er derfor relevant å sjå på anna regelverk og tolkingar som finst for merking av matvarer. Reglar om forbrukar-retta merking, som nytter denne type ord, finst i påstandsregelverket (forskrift 17. desember 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler) med tilhørande rettleiing (Kommisjonens gjennomføringsbeslutning 24. januar 2013 (2013/63/EU) om vedtakelse av Retningslinjer for gjennomføring av særlige vilkår for helsepåstander fastsatt i artikkel 10 i Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006). Vi legg til grunn at tilsvarande forståing av ordbruk i regelverket for påstandar kan overførast til merking generelt. Kommisjonen si retningslinje for påstandsregelverket er relativt ny. Retningslinja er formelt sett ikkje tatt inn i EØS-avtaleverket, og er derfor heller ikkje gjennomført i norsk rett i påstandsforskrifta, ettersom slike retningslinjer ikkje har forskrifts- eller regelverksinnhald. Kommisjonen si retningslinje er likevel EØS-relevant, og norske myndigheter vil legge vekt på innhaldet i retningslinja på same måte som myndighetene i EU sine medlemsstatar. Det kjem fram av siste setning i første avsnitt i punkt 3 i vedlegget til Kommisjonen si retningslinje, at «For formålene med denne forordning bør den spesifikke godkjente helsepåstanden som ledsager utsagnet som viser til allmenne, ikke-spesifikke gunstige helsevirkninger, stå «ved siden av» eller «rett etter» et slikt utsagn.» Kommisjonen si retningslinje gjeld formelt sett berre for tolking av omgrepet «følges av» i artikkel 10 nr. 3 i påstandsforordninga, men det er etter Hovudkontoret si vurdering relevant å tolke det same ordet likt dersom det brukast i anna regelverk for merking av matvarer. Det er omsynet til at forbrukarane ikkje skal bli villeia som ligg bak begge desse reglane både i påstandsregelverket og Side 5 av 8

det generelle merkeregelverket. Vi meiner derfor at det er lite sannsynleg at lovgivar i EU/EØS har meint at det same omgrepet skal tolkast ulikt i dei to forordningane. Tolkinga av omgrepet «følges av» i artikkel 10 nr. 3 i påstandsforordninga jf. Kommisjonen si retningslinje («rett etter» eller «ved siden av»), er så langt vi kan sjå, også i samsvar med ei naturleg tolking av det tilsvarande omgrepet «ledsages av» i matinformasjonsforskriften. I matinformasjonsforskriften er omgrepet «ledsages av» brukt fleire stader, og særleg i vedlegga til matinformasjonsforordninga, til dømes i vedlegg III nr. 2.1, 2.2, 3.1, 3.2 og 3.3 («ledsage næringsmidlets betegnelse») og vedlegg VI del A nr. 1 og nr. 2 («skal næringsmidlets betegnelse» «ledsages av..»). Hovudkontoret meiner at Kommisjonen si retningslinje er et relevant og viktig moment i tolkinga, sjølv om ei retningslinje ikkje kan leggast til grunn som et heilt absolutt krav. Etter vårt syn, skal det likevel mykje til for at omgrepet «følges av» skal tolkast på ein annan måte enn det som er vist som ei naturlig forståing av omgrepet i retningslinja («ved siden av» eller «rett etter»). I saka har klagar trekt inn omgrepet «same synsfelt». Lerum viser i si klage til denne tolkinga om at det er akseptert at forbrukarane må dreie litt på produktemballasjen for å kunne sjå alle opplysningane nemning på produktet (t.d. Blåbærsyltetøy) og opplysninga (t.d. inneheld sukker og søtstoff). Lerum meiner at det er akseptabelt å måtte dreie glaset ei halv omdreiing. Region Sør og Vest skriv i brev 24. mars 2015 blant anna at opplysninga «inneheld søtstoff» ikkje er plassert i tilknyting til varenemninga, men er plassert saman med diverse informasjon på motsett side av syltetøyglaset. Ein må vri på glaset for å sjå varenemninga og at produktet inneheld søtstoff. I saka vises det til artikkelen på Mattilsynet sine sider, der Mattilsynet har vurdert kravet til utføring og plassering av merkinga. Der står det at for rund emballasje er det akseptabelt med ei mindre dreiing for å sjå alle opplysningane som skal stå i same synsfelt (nemning, nettoinnhald og eventuelt alkoholinnhald). Omgrepet «synsfelt» er definert som: «alle overflater på en emballasje som kan leses fra én enkelt synsvinkel», sjå artikkel 2 nr. 2 bokstav k) i forordninga. Men omgrepet «samme synsfelt» er ikkje nytta i artikkel 10 jf. vedlegg III i forordninga, og vi oppfattar ikkje omgrepet «samme synsfelt» som relevant i saka. Vi er derfor einig med avdelinga i at det formelt sett ikkje er korrekt at klagar trekker inn omgrepet «i samme synsfelt», og tolkinga av det omgrepet i dette tilfellet. Omgrepet «i samme synsfelt» ikkje er brukt i ordlyden i dei aktuelle reglar i påstandsforordninga og omgrepet «samme synsfelt» er heller ikkje nemnt i retningslinja frå Kommisjonen. Sidan omgrepet «følges av» er tolka til «rett etter» eller «ved siden av» av Kommisjonen i retningslinja til påstandsforordninga, er denne tolkinga så langt vi kan sjå, også ei naturlig tolking av det tilsvarande omgrepet «ledsages av» i matinformasjonsforskriften. Hovudkontoret meiner at ei tolking av omgrepet «ledsages av» i vedlegg III, i dei fleste tilfelle, i praksis, vil stille strengare krav til nærleik mellom det «ledsagende» utsegn, enn det som ville ha blitt resultatet dersom omgrepet «i samme synsfelt» hadde vore nytta i desse reglene. Alle saker må vurderast konkret, men dersom det til dømes er et næringsmiddel i ei «firkanta» pakning, vil det «ledsagende» utsegn ikkje kunne plasserast på ei anna side av pakningen enn det utsegn som utløyser kravet, sjølv om det «ledsagende» utsegn både kan seiast å vere i «samme synsfelt» (under føresetnad av at pakningen vert halde i ein bestemt vinkel) og objektivt sett, målt i avstand, er plassert relativt nær det utsegn som utløyser kravet. Side 6 av 8

Nemninga og tilleggsopplysningar må bli oppgitt fullstendig og samla. Verksemda kan derfor ikkje komme bort frå dei grunnleggande krava i forordninga om dette, berre ved at dei merker med obligatoriske tilleggsopplysningar ein vilkårleg stad på emballasjen. Etter vår vurdering ville det ha vært meiningslaust at forordninga inneheld så strenge krav til merking av søtstoff, dersom verksemda skal kunne komme seg bort frå dette kravet ved å ha nemninga på ei side og obligatorisk tilleggsnemning på motsett side av emballasjen. Klagar skriv i brev 22. mai 2015 at for syltetøyserien er både «syltetøy» og «inneheld søtstoff» å finne på same etikett («front»). Begge opplysningane er godt synlege og skilt frå dei andre opplysningane på bak-etikett. Vidare skriv Lerum AS at «Vi meiner at det er akseptabelt å måtte dreie glaset ei halv omdreiing for å sjå opplysningane om tilsett søtstoff». Hovudkontoret i Mattilsynet finn ikkje at ei halvomdreiing (180 ) av ein rund emballasje for å sjå nemninga på ei matvare og «ledsagende» obligatoriske opplysningar, oppfyller krav i regelverket. 2. Inneber omgrepet «ledsage» at opplysningane om «inneholder søtstoff»/«inneholder sukker og søtstoff» må stå alle stader der næringsmidlet si nemning står? Artikkel 10 omfattar supplerande opplysningar for visse typar eller kategoriar av næringsmiddel, som er nærare ført opp i vedlegg III. Dei obligatoriske opplysningane som skal ledsage nemning på ei matvare, er blant anna merking med «inneholder sukker og søtstoff» og «inneholder søtstoff» jf. vedlegg III punkt 2. Lovgivar i EU/EØS har regulert merking av opplysningar om innhald av søtstoff særs detaljert og strengt i forordninga. At lovgivar for noen få ingrediensar krev denne supplerande opplysninga, viser at det er ein særleg viktig informasjon. Denne type krav er gitt for å gjere forbrukar i stand til å gjere eit informert val. Forutan teksten i forordninga, har vi også sett på tidlegare uttale frå Mattilsynet til bransjen ved NHO Mat og Drikke samt den dansk rettleiinga for merking av matvarer. Mattilsynet deltok i 2008 i ein nordisk tilsynskampanje om villeiande merking av sukkerinnhald. I dette tilsynet var eit av sjekkpunkta om informasjonen som skal stå i tilknyting til nemninga var oppgitt. I etterkant av kampanjen blei Mattilsynet bedt av NHO Mat og Drikke om å gjere greie for blant anna reglar om tilleggsnemning til varenemninga ved særlege behandlingsmåtar, merkeforskriftea 10 (forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler ble oppheva da matinformasjonsforskriften tredde i kraft). Svaret 2. mars 2009 frå Mattilsynet var at: «Det er viktig at forbrukernes interesser blir ivaretatt og at de ikke blir villedet. Formålet med opplysningene om innhold av søtstoffer og sukker i produktet er å opplyse forbrukerne slik at de er i stand til å ta informerte valg. Opplysningene skal komme tydelig frem til forbrukerne, og skal stå i tilknytning til varebetegnelsen der varebetegnelsen er plassert, evt. både på fram og baksiden». Kopi av dette svaret er lagt ved brev 11. mai 2009 frå Mattilsynet ved Distriktskontoret for Indre Sogn (Mattilsynet, referanse 2008/105364) til Lerum Fabrikker AS. Matinformasjonsforordninga er ei EU-rettsakt som er felles for alle EU/EØS-land. I vårt arbeid ser vi derfor hen til andre lands rettleiingar, og særleg den danske rettleiinga for merking (Vejledning om mærkning af fødevarer av 8. juli 2015 frå Fødevarestyrelsen). I denne står det: «Punkt 7.6 Obligatoriske oplysninger, der skal ledsage fødevarenes varebetegnelse. Der findes en række Side 7 av 8

obligatoriske oplysninger, som skal ledsage varebetegnelsen for fødevarer. Hvis varebetegnelsen er angivet flere steder på fødevaren, skal eventuelle obligatoriske ledsagende oplysninger følgje varebetegnelsen hver gang, f.eks. tilsat lage på kyllingebryst.» Den danske rettleiinga om merking frå 2015 er den same fortolkinga som blei gjort av Mattilsynet, jf. brev av 2. mars 2009. Hovudkontoret legg til grunn at dei obligatoriske tilleggsopplysningane om innhald av søtstoff, som hovudregel skal stå alle stader i merkinga der nemninga står, jf. krav i artikkel 10 og vedlegg III punkt 2. Konklusjon Hovudkontoret stadfester vedtak 30. april 2015 frå Avdeling Sogn og Sunnfjord i Region Sør og Vest. Hovudkontoret er einig med avdelinga i at «ledsagende» opplysningar som hovudregel skal stå alle steder i merkinga der nemninga på næringsmidlet er brukt. Hovudkontoret er einig med avdelinga i at ei halvomdreiing (180 ) ikkje oppfyller kravet til nærleik for obligatoriske opplysningar som skal ledsage nemninga på næringsmidlet. Vi understreker at Hovudkontoret i denne klagesaka berre har vurdert tilknyting mellom nemninga og obligatoriske tilleggsopplysningar, og ikkje den andre merkinga av produkta. Det er verksemda sitt ansvar å etterleve reglane i næringsmiddelregelverket. Det går fram blant anna av matloven 5 første ledd første punktum. I samsvar med dette grunnleggande utgangspunktet i næringsmiddelregelverket, meiner vi at det må bli opp til klager sjølv å ta stilling korleis dei må endre merkinga av næringsmidla for å kunne oppfylle krava i dette vedtaket. Vidare er det derfor også opp til klagaren sjølv å ta stilling til om vurderingane i denne saka også vil kunne ha verknad for dei andre elementa i merkinga av, eller reklamen for det aktuelle næringsmidlet, og for andre næringsmiddel i klagaren sitt sortiment. Vedtaket er fatta med heimel i matinformasjonsforskriften 1 Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 10. Frist for gjennomføring: 01.01.2017 Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast på, sjå forvaltningslova 28 tredje ledd. Med helsing Merethe Steen seksjonssjef Side 8 av 8