Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ULSET SYKEHJEM SALHUSVEGEN 20

Like dokumenter
Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Transkript:

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport ULSET SYKEHJEM SALHUSVEGEN 20 01.12.2014

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og rapporter som har relevans for kartleggingen Energivurderinger av tekniske anlegg, GK 2014 Aktsomhetsrapport Radon måleresultat rapport, Radonlab 2013 5. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt Ferdigattest ENØK-info Tilsynsrapport Brannvurderinger Vernerunderapport og HMS-tiltaksplan Legionellarapport

1. Følgebrev fra rådgiver

2. Plantegninger

NL NL NL NL NL VAREMOTTAK

oppbev. møbler oppbev.

nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. Tørkeskap TV Uttak nl. nl. T nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. TV Uttak nl. nl. Stål vask Låsbare underskap T Tørkeskap nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. nl. Kombidamper komfyrtopp Under benkeplate Innfelt lys i overskap Datapunkt nl. nl. nl. DK T TV Uttak DK Tørkeskap DK Tørkeskap DK TV Uttak

R1 R2

3. Energirapport med energimerking og energiattest

NOTAT OPPDRAG 615410-O Ulset sykehjem DOKUMENTKODE 615410-O-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Olav Aga KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk, Bergen SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Ulset sykehjem i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 365 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet og gass, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Begge tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregater og installasjon av væske/vann-varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 196 kwh/m 2 år. Dette gir energimerke oransje C. 00 8.10.2014 Olav Aga Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget... 3 2 Energimerkeordningen... 3 3 Energimerking av Ulset sykehjem... 4 3.1 Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling.... 7 Ventilasjon... 7 4 Sammenligning med målt energi... 8 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 9 5.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregater 360.001 og 360.002... 9 5.2 Tiltak 2 Installasjon av varmepumpe med borehullsløsning... 9 5.3 Samlet gjennomføring av de to tiltakene... 10 5.4 Øvrige tiltak... 10 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse... 11 7 Konklusjon... 12 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Ulset sykehjem består av ett bygg oppført i 2008. Bygget faller inn under bygningskategorien Sykehjem og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til 5 280 m 2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Ulset sykehjem For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon 5.022 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Ulset sykehjem har det foreligget målsatte plan- og snittegninger, samt noen detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 2. oktober 2014. Figur 1 - Energimerket for Ulset sykehjem Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerke rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 365 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For sykehjem er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Ulset benytter seg av elektrisitet og gass for å dekke energibehovet til romoppvarming (vannbåren oppvarming/varmekabler), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. På Ulset sykehjem benyttes gasskjel og el. kjel som oppvarming med vannbårent distribusjonssystem og radiatorer som varmeavgivere. I tillegg er det elektriske varmekabler som gulvvarme på alle bad. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,88 for radiatorer med el. kjel som energikilde og 0,81 for radiatorer med gasskjel som energikilde. For elektrisk oppvarming med varmekabler foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. Ved arealvekting har en total systemvirkningsgrad på 0,84 blitt beregnet. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Ulset, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Ulset sykehjem U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,25 0,18 Tak 0,15 0,13 Gulv mot grunn 0,13 0,15 Vinduer og ytterdører 1,29 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,70 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 20,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 20,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 3 Gass Systemvirkningsgrad: 0,81 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,95 kr/kwh CO2-utslipp: 211 g/kwh Andel romoppvarming: 80,0% Andel oppv, tappevann: 0,0% Andel varmebatteri: 80,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Verdi 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 1,50 1,50 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdi for vinduer er hentet fra leverandørdokumentasjon, mens U-verdier for dører er hentet fra datablader. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter NBI-blad 471.008, 471.009 og 471.010 eller hentet fra NBI-blad 471.401 og 471.013. Bygget har originale vinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags ruter med ett solbelegg, argonfylling samt 15 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi i rutens senterpunkt lik 1,10 W/m 2 K. U- verdi for karm/ramme med tre innvendig og aluminium utvendig og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,50 W/m 2 K og 0,05 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,18 til 1,61 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For resterende ytterdører er U-verdi estimert til 1,60 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,29 W/m 2 K. Yttervegger består hovedsakelig av 13 mm gipsplater innvendig, dampsperre av folie, 200 mm bindingsverk med mineralull, 9 mm vindsperre av GU-gips og luftet trekledning eller teglforblending som ytterste sjikt. U-verdi er beregnet til 0,25 W/m 2 K. Yttervegger i gavlvegg i hver fløy består av 250 mm betong med 100 mm murplate utvendig og kledning av teglforblending. U-verdi er beregnet til 0,33 W/m 2 K. Kjellervegger mot terreng består av 250 mm betong og 150 mm utvendig EPS-isolasjon. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,24 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,17 W/m 2 K iht. NS- EN ISO 13370. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,25 W/m 2 K. Yttertaket er skråtak bestående av limtrebjelker som sperr, isolert med 300 mm mineralull. Utvendig sjikt er vindsperre, 73 mm ventilert sjikt og båndtekning lagt på kryssfinérplater. Innvendig sjikt er dampsperre, 13 mm gipsplate og varierende typer akustisk himling. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,15 W/m 2 K. Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Alle gulv på grunn er bygget opp med avretting, dampsperre, 150 mm EPS-isolasjon og 100 mm påstøp. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,23 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,14 W/m 2 K for gulv på grunn og 0,11 W/m 2 K for gulv i kjeller iht. NS-EN ISO 13370. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,13 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på byggeår og observasjoner på befaring er det ikke grunnlag for å anta særlig grad av utettheter i konstruksjonen. Det er også en moderat andel vinduer i bygget, hvilket er positivt med tanke på tettheten til konstruksjonen. Byggets tetthet er satt til 1,50 h -1 iht. tabell B3 i NS 3031. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller beregnes etter NS- EN 15242. Basert på detaljtegninger er det benyttet maksimalt 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong/ stål med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt iht. NS 3031. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Ulset sykehjem er 13,1 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gipsplater. Himling består hovedsakelig av lette himlingsplater. Overflater på gulv er gulvbelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 83 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Ulset sykehjem er det utvendige persienner for alle større vinduer mot øst, sør og vest. Persiennene har mulighet for automatisk styring, men i praksis styres samtlige manuelt lokalt. Solfaktor for rutene er oppgitt til 0,37. Total solfaktor for vindu og solskjerming er beregnet til 0,06 i aktivert stilling. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Ulset sykehjem er 0,21. Kjøling. Det er vannbårne kjølebatterier i alle ventilasjonsanleggene. Disse er tilstrekkelig for å holde sonetemperaturen under 26 C ved normalisert klima. Det har derfor ikke vært nødvendig å legge til fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur i henhold til 10 i veiledningen. Ventilasjon Ulset sykehjem har totalt fire ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] 36.001 14 500 14 500 4,74 4,63 2,59 Kryss/plate 50 5096 2008 36.002 18 000 18 000 6,15 6,19 2,75 Kryss/plate 50 5096 2008 36.01 4 500 4 500 1,34 1,39 2,05 Roterende 77 5096 2008 36.02 5 500 5 500 2,03 2,09 2,53 Roterende 77 5096 2008 Ved beregning av energimerket skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. For Ulset sykehjem har det forelagt virkningsgrader for de forskjellige anleggene i FDVdokumentasjon, hhv. 54 % for platevekslere og 80 % for roterende varmegjenvinnere. Dette er justert noe for alder, til hhv. 50 % og 77 %. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Ulset målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten kun som en kontroll på verdiene i FDV-dokumentasjonen. Ved beregning av energimerket er det for alle anleggene benyttet luftmengder i driftstid på 14,0 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 1110735 kwh 210,4 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 814188 kwh 154,2 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 1924923 kwh 364,6 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Multiconsult har fått oppgitt forbruk fra Bergen kommune for 2011 til 2013, men det foreligger ikke gassforbruk for 2013. Forbruket for 2011-2012 legges derfor til grunn. Ulset sykehjem hadde i 2011-2012 et gjennomsnittlig forbruk på ca. 862 000 kwh/år elektrisitet og 791 700 kwh/år gass, totalt 1 653 700 kwh. Samlet oppvarmet BRA for Ulset sykehjem er 5 280 m 2. Forbruket tilsvarer derfor 313 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (365 kwh/m 2 år) og målte verdier (313 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes forskjell mellom lokalt og normalisert klima og at det i energiberegningen er brukt standardverdier for luftmengder som er høyere enn faktisk luftmengder på bygget. Bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier bidrar også til avviket. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 2.oktober 2014. Under befaring ble det avdekket to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,95 kr/kwh for gass er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregater 360.001 og 360.002 Ventilasjonsaggregatene som betjener 2. og 3. etasje har kryss/plate-gjenvinnere med en gjennomsnittlig virkningsgrad på 0,50 og SFP-faktor på 2,70. Tiltaket innebærer å installere to nye anlegg med roterende varmegjenvinnere med virkningsgrad på 0,80 og SFP-faktor på 2,0. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 1 600 000 eks. mva. Det forutsettes da at luftmengdene ikke endres og det eksisterende kanalnettet benyttes. Det forutsettes også at det er praktisk mulig å installere nye aggregater i ventilasjonsrommene. Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 124 kwh/m 2 år, dvs. ca. 653 000 kwh/år, noe som gir energimerke rød D. 5.2 Tiltak 2 Installasjon av varmepumpe med borehullsløsning Bygget benytter seg av gasskjel for å ta grunnlasten for romoppvarming og ventilasjonsoppvarming og el.-kjel for tappevannsoppvarming og spisslast for romoppvarming og ventilasjonsoppvarming. Det benyttes et vannbårent distribusjonssystem med radiatorer. Tiltaket innebærer å installere en varmepumpe som benytter seg av eksisterende varmedistribusjonssystem. Grunnet størrelsen og lokasjonen til bygget velges en bergvarmepumpe med ammoniakk som kjølemedium. Et slikt naturlig kjølemedium er dyrt i innkjøp, men gir lang levetid. Varmepumpen henter varme fra fjellet via borehull på 80-200 m. Det må være tilstrekkelig tilsig av grunnvann i borehullene, og en korrekt brønndimensjonering er nødvendig for å sikre en høyest mulig varmefaktor. Varmepumpen tar grunnlasten av energibehovet til oppvarming, mens eksisterende el-kjel tar spisslasten samt tappevannsoppvarming. Varmepumpen kan også utformes slik at den kan benyttes til frikjøling om sommeren. Dette er imidlertid ikke kostnadsberegnet her. Tiltaket er kun et estimat basert på tilgjengelig informasjon. For å sikre en mest mulig effektiv varmepumpe må systemet detaljprosjekteres. Det forutsettes her at varmepumpen dekker 80 % av energibehovet til romoppvarming og ventilasjonsoppvarming. En varmefaktor for varmepumpen på 2,6 er benyttet iht. til veiledende verdier fra Tab. B.9-3 i NS 3031. Det reelle tallet for en ammoniakk/vann-varmepumpe er trolig høyere. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 2 400 000 eks. mva. Installasjon av varmepumpen vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 107 kwh/m 2 år, dvs. ca. 565 000 kwh/år, noe som gir energimerke gul D. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 5.3 Samlet gjennomføring av de to tiltakene Gjennomføres disse to tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 169 kwh/m 2 år, dvs. ca. 893 000 kwh/år, noe som gir energimerke oransje C. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse to tiltakene er kr. 4 000 000 eks. mva. 5.4 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Behovsstyring av lys Eksisterende lyskilder styres med manuell bryter. Ved å installere bevegelsessensorer på kontorer og fellesarealer, vil man redusere strømforbruket til belysning. Som en del av tiltaket kan det vurderes å installere nye, mer effektive lavenergiarmaturer. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i dette notatet innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet, 0,95 kr/kwh eks. mva. for gass og en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investering s-kostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Nye ventilasjonsaggregater, 2 stk. 653 000 1 600 000 592 000 8 045 000 6 445 000 2,9 0,18 2 Varmepumpe med borehullsløsning 565 000 2 400 000 574 000 7 801 000 5 401 000 4,7 0,38 1+2 Alle 893 000 4 000 000 836 000 11 362 000 7 362 000 5,4 0,33 Begge tiltakene er vurdert som lønnsomme. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 12

615410-O Ulset sykehjem multiconsult.no Energimerking 7 Konklusjon Ulset sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 365 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet og gass for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerke rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor begge kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er 4,00 MNOK. Gjennomføres disse to tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 0,89 GWh, noe som tilsvarer 0,84 MNOK/år. Av de to tiltakene som er avdekket er begge vurdert som lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres bare tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregater, vil dette endre energimerket fra rød F til rød D. Gjennomføres bare tiltak 2 installasjon av varmepumpe, vil dette endre energimerket fra rød F til gul D. Gjennomføres begge tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 196 kwh/m 2 år, noe som gir energimerke oransje C. 615410-O-RIBfy-NOT-001 8. oktober 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 12

Adresse Salhusvegen 20 Postnr 5131 Sted NYBORG Leilighetsnr. Gnr. 189 Bnr. 375 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 23668076 Bolignr. Merkenr. A2014-494625 Dato 16.10.2014 Eier Innmeldt av BERGEN TOMTESELSKAP AS Multiconsult AS v/ Olav Aga Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 1 653 700 kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 862 000 kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 71 247 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 2008 BRA: 5280,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.022 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar 2012. NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Salhusvegen 20 Gnr: 189 Postnr/Sted: 5131 NYBORG Bnr: 375 Dato: 16.10.2014 10:35:22 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-494625 Festenr: Bygnnr: 23668076 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN TOMTESELSKAP AS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 1: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 2: Varmepumpe Generell informasjon For nærmere beskrivelse av tiltakene se Multiconsults notat 615410-O-RIBFy-NOT-001

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Salhusvegen 20 Gnr: 189 Postnr/Sted: 5131 NYBORG Bnr: 375 Dato: 16.10.2014 10:35:22 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-494625 Festenr: Bygnnr: 23668076 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN TOMTESELSKAP AS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Olav Aga Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 2008 Areal yttervegger 1944 m² Areal tak 2085 m² Areal gulv 1980 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 692 m² Oppvarmet BRA 5280 m² Totalt BRA 5280 m² Oppvarmet luftvolum 16760 m³ U-verdi for yttervegger 0,25 W/(m² K) U-verdi for tak 0,15 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,13 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,29 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 13,1 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 82,8 Wh/(m² K) Lekkasjetall 1,50 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 54 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 54 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,62 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,18 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 82 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 131 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 270 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 45 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,53 kw/(l/s)

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,21 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,72 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Gass; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,20 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,88 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,800 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,81 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning 16.10.2014 Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,022 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Olav Aga 1924923 kwh/år 365,0 kwh/(m² år) 1180325 kwh/år 318,7 kwh/(m² år) 1682619 kwh/år 862000 kwh/år 0 liter/år 71247,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 1653700 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 1110735 kwh/år 0 kwh/år 814188 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 1924923 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

4. Andre målinger

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb.4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Salhusvegen 20 189/375 Bergen kommune Rolf Arne Haugsvær Telefon E-post Org.nummer 41220049 maria.korsgren@gk.no 952 392 992 Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: 97546883 E-post: rolf.haugsvaer2@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.01 2008 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: 1 etg. sør Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 14 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5096 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig 16 578 10 586 #DIV/0! 27 164 #DIV/0! 1,6 0,4 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 82,5 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Handkontroll fungerer dårlig, låser seg hele tiden, bør undersøkes videre. Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg 36.01 fungerer som det skal. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på varme- og kjølebatteri. Energimåler for vifter er integrert i anlegg. Driftstider: man-søn kl 07.00-21.00 høy hastighet, kl 21.00-07.00 lav hastighet. Energivurdering utført 15.10.2014 av Maria Korsgren SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 4 226 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 3 505 m³/h Målt Børverdi fra sd-anlegg: 3805 m3/h Børverdi fra sd-anlegg: 3553 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 2 113 m³/h Beregnet Lav hastighet Luftmengde avtrekk utenfor drift 1 753 m³/h Beregnet Lav hastighet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 401 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 307 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1430 til.vifte avtr.vifte 1430 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 1,9 1,7 1,8 cosφ 1,04 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 1,5 1,6 1,4 cosφ 0,87 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,3 0,3 0,1 cosφ 0,13 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,2 0,2 0,2 cosφ 0,11 kw Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Nye filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 41 Pa Målt Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 3 kw Stemplet 3 kw Stemplet kw Stemplet kw 592-592-525 F7 2 stk. Flter avtrekk type/kvalitet Nye filter 592-592-525 F7 2 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 45 Pa Målt Set-punkt tilluft 18 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Gass Nominell Nominell effekt 8,83 kw fra FDV Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Nominell Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Utregning Utregning Temp tilluft Temp avtr. Skriv inn resultat Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr kw Sum kw ved hjelp av temp. etter gjenv. % Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp avtr. avk. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. 20,9 14,4 13,7 83 % Målt Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 83 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt 17,8 kw fra FDV Tillufts temp. 20,3 C. Setp. temp 21 C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV på bygget Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV på bygget Energimåler for vifter integrert i anlegg FDV på Bygget Anleggsbeskrivelse FDV på Bygget Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV på Bygget Områdedekning for hvert system FDV på Bygget Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.01 Type GOLD 20C2111 Fabrikat / serienr. GOLD G202663 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Integrert i anlegg Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT OK Integrert Integrert Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FUNGERER Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag FÅR IKKE KONTROLLERT Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT Swema 3000 10 % Plassert på taket Direkte drevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk FÅR IKKE KONTROLLERT Vet ikke, mangler protokoll SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.02 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Gunnar Solaas Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb.4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Salhusvegen 20 189/375 Bergen kommune Rolf Arne Haugsvær Telefon E-post Org.nummer 41220049 / 92845544 maria.korsgren@gk.no / gunnar.solaas@gk.no 952 392 992 Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: 97546883 E-post: rolf.haugsvaer2@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.02 2008 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: 1 etg. Nord Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 14 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5096 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig 8 997 17 384 #DIV/0! 26 380 #DIV/0! 3,3 0,8 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 88,1 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg 36.02 fungerer som det skal. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på varme- og kjølebatteri. Energimåler for vifter er integrert i anlegg. Driftstider: man-søn kl 07.00-21.00 høy hastighet, 21.00-07.00 lav hastighet Energivurdering utført 30.09.2014 av Maria Korsgren og Gunnar Solaas SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.02 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 3 374 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 3 000 m³/h Målt Børverdi: 4550 m3/h Børverdi: 3695 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 1 687 m³/h Beregnet Lav hastighet Luftmengde avtrekk utenfor drift 1 500 m³/h Beregnet Lav hastighet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 440 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 470 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1430 til.vifte avtr.vifte 1430 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 2,9 3,1 3,1 cosφ 1,76 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 2,3 2,3 2,5 cosφ 1,37 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,4 0,5 0,3 cosφ 0,22 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,3 0,3 0,3 cosφ 0,17 kw Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Nye filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 43 Pa Målt Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 3 kw Stemplet 3 kw Stemplet kw Stemplet kw 592-592-525 F7 2 stk. Flter avtrekk type/kvalitet Nye filter 592-592-525 F7 2 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 45 Pa Målt Set-punkt tilluft 18,5 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Gass Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Nominell Gjenvinner type Roterende gjenvinner Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. 20,2 20,9 15 88 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Utregning Utregning Temp avtr. Temp avk. Skriv inn resultat Temp ute Gjenvinningsgr kw Sum kw ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 88 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt: 11,2 kw fra FDV Nominell effekt: 28 kw fra FDV Avkast temp: 16,9 C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.02 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV på bygget Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV på bygget Energimåler for vifte integrert i anlegg FDV på bygget Anleggsbeskrivelse FDV på bygget Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV på bygget Områdedekning for hvert system FDV på bygget Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.02 Type Gold 20C2111 Fabrikat / serienr. GOLD G202665 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK OK Integrert Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK OK OK Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.02 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT OK Integrert Integrert Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FUNGERER Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag FÅR IKKE KONTROLLERT Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Direkte drevne vifter Frekvensstyrt Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert Swema 300 10 % 4550 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 3174 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 3695 m 3 /h Børverdi på handkontroll Børverdi på handkontroll Total avtrekksluftmengde: Målt 2700 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk FÅR IKKE KONTROLLERT Vet ikke, mangler protokoll SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.001 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Maria Korsgren / Gunnar Solaas GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb.4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Salhusvegen 20 189/375 Bergen kommune Rolf Arne Haugsvær Telefon E-post Org.nummer 41220049 / 92845544 maria.korsgren@gk.no / gunnar.solaas@gk.no 952 392 992 Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: 97546883 E-post: rolf.haugsvaer2@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.001 2008 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: 2 og 3 etg. fløy C og D Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 14 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5096 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 138 189 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 42 429 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt 180 618 Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 2,4 SFP-faktor utenfor driftstiden 0,6 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 47,2 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg 36.001 fungerer som det skal. Det bør vurderes å skifte ut plateveksleren til en roterende gjenvinnere som har høyere gjenvinningsgrad. Filter bør skiftes. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varme/kjølebatterier. Driftstider: man - søn kl 07.00-21.00 høy hastighet, kl 21.00-07.00 lav hastighet. Energivurdering utført 30.09.2014 av Maria Korsgren og Gunnar Solaas SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.001 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 11 650 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 10 731 m³/h Målt 55 Hz. Proj. 14 500m3/h 46 Hz. Proj. 14 500 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 5 825 m³/h Beregnet Halv hastighet Luftmengde avtrekk utenfor drift 5 366 m³/h Beregnet Halv hastighet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 890 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 570 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1450 til.vifte avtr.vifte 1450 O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 6,6 7,0 6,4 cosφ 3,96 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 6,1 6,3 6,2 cosφ 3,68 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,9 0,9 0,8 cosφ 0,50 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,8 0,8 0,8 cosφ 0,46 kw Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Skitne filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 70 Pa Målt Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 7,5 kw Stemplet 7,5 kw Stemplet kw Stemplet kw 592-892-525 F7 3 stk. 287-892-525 F7 1 stk. Flter avtrekk type/kvalitet Skitne filter 592-892-525 F7 3 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 54 Pa Målt 287-892-525 F7 1 stk. Set-punkt tilluft 21 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C Sd-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: Avlest Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Avlest SD-anlegg Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Gass Avlest Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Nominell Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Nominell Gjenvinner type Kryss / plate gjenvinner Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. 19 22,8 15,6 47 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute Gjenvinningsgr Sum kw ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 47 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt 85 kw avlest fra FDV Nominell effekt: 22 kw /38 kw Avkast temp: 20,5 C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.001 Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner 2008 FDV på bygget Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV på bygget FDV på bygget Anleggsbeskrivelse FDV på bygget Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV på bygget Områdedekning for hvert system FDV på bygget Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 FDV på bygget Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.001 Type NOVAGG RVT 180 Fabrikat / serienr. Novema Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Ingenting å bemerke Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.001 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FUNGERER Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT Swema 300 10 % Plassert på tak Direkte drevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 14500 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 11650 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 14500 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 10731 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk FÅR IKKE KONTROLLERT Mangler dato SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.002 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson Maria Korsgren / Gunnar Solaas GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb.4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Salhusvegen 20 189/375 Bergen kommune Rolf Arne Haugsvær Telefon E-post Org.nummer 41220049 / 92845544 maria.korsgren@gk.no / gunnar.solaas@gk.no 952 392 992 Velg Kommune Fylke: GD 1971-2000 Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: 97546883 E-post: rolf.haugsvaer2@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.002 2008 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: 2 og 3 etg. fløy A, B og F Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 14 Døgn/uke 7 Volum (m3): 5096 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 220 791 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 62 025 Spes. vifteenergi #DIV/0! Energibruk vent. totalt 282 816 Spes. vent. energi totalt #DIV/0! SFP-faktor i driftstiden 2,2 SFP-faktor utenfor driftstiden 0,5 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 46,4 varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg 36.002 fungerer som det skal. Det bør vurderes å skifte ut plateveksleren til en roterende gjenvinnere som har høyere gjenvinningsgrad. Filter bør skiftes. I tillegg, for å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varme/kjølebatterier. Driftstider: man - søn kl 07.00-21.00 høy hastighet, kl 21.00-07.00 lav hastighet. Energivurdering utført 30.09.2014 av Maria Korsgren og Gunnar Solaas SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 400 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.002 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 18 338 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 15 225 m³/h Målt 43 Hz. Proj. 18 000 m3/h 40 Hz. Proj. 18 000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift 9 169 m³/h Beregnet Lav hastighet Luftmengde avtrekk utenfor drift 7 613 m³/h Beregnet Lav hastighet Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Frekvensstyrt vifte Totaltrykkheving vifte tilluft 650 Pa Målt Statisk trykk Totaltrykkheving vifte avtrekk 486 Pa Målt Statisk trykk Turtall tilluftsvifte Skive Skive Turtall Turtall motor vifte motor vifte O/min Turtall avtrekksvifte Skive motor Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Direktedrevne vifter Turtall Turtall 1460 til.vifte avtr.vifte 1460 O/min Avlest Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 9,6 9,1 9,0 cosφ 5,61 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 9,5 9,0 9,0 cosφ 5,57 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 1,1 1,2 1,2 cosφ 0,70 kw Beregnet Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 1,1 1,1 1,3 cosφ 0,70 kw Beregnet Filter tilluft type/kvalitet Skitne filter Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 68 Pa Målt Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Stemplet 11 kw Stemplet 11 kw Stemplet kw Stemplet kw 287-892-525 F7 1 stk. 592-892-525 F7 3 stk. Flter avtrekk type/kvalitet Skitne filter 287-892-525 F7 1 stk. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 77 Pa Målt 592-892-525 F7 3 stk. Set-punkt tilluft 19,7 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C Avlest 0 C 0 C 0 C SD-anlegg Utemperaturkorrigering Ja / nei: Avlest Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Avlest SD-anlegg SD-anlegg Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - Gass Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Nominell kw Sum kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp Temp Temp tilluft avtr. ute Gjenvinningsgr ved hjelp av temp. etter gjenv. 19,9 22,9 17,3 46 % Målt Virkningsgrad gjenvinner Utregning Utregning Temp avtr. Temp avk. Skriv inn resultat Temp ute Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 46 % varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nominell effekt: 107 kw avlest fra FDV Nominell effekt: 31 kw / 47 kw avlest fra FDV Avkast temp. 21,6 C Feltmålt momentanverdi Kommentarer SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.002 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV på bygget Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV på bygget FDV på bygget Anleggsbeskrivelse FDV på bygget Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk FDV på bygget Områdedekning for hvert system FDV på bygget Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter 2014 FDV på bygget Oversikt over driftstider SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.002 Type NOVAGG RVT 190 Fabrikat / serienr. Novema Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer OK Ingenting å bemerke Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. OK Ingenting å bemerke Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr OK Ingenting å bemerke Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK Ingenting å bemerke Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.002 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker FUNGERER OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger FUNGERER Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet FÅR IKKE KONTROLLERT Swema 300 10 % Plassert på taket Direkte drevne vifter Frekvensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 18000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 18338 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 18000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 15225 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk FÅR IKKE KONTROLLERT Mangler dato SD-anlegg Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 37.01 Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjøleanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjøleanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjøleanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele kjølesystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no KJØL. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjøleanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Ole Espen Håland Telefonnr.: 41220049 / 47458474 Firma GK Norge AS E-post: maria.korsgren@gk.no/ole.haaland@gk.no Anleggsinformasjon Klikk her og tast inn kommunenummeret Bygg Anleggsadresse Ulset sykehjem Salhusvegen 20 5131 NYBORG Kommune: Kommunenr.: Fylke: Timer over 20 gr Bergen 1201 Hordaland 217 Anleggseier Bergen kommune Telefonnr.: 97546883 Kontaktperson Rolf Arne haugsvær E-post: rolf.haugsvaer2@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. 37.01 Type lokale: Sykehjem Antall pers.: Installasjonsår Systemet betjener Avtale nr.: Anleggets plassering: Driftstider Årlig driftstid 2008 Bårerom, urent personaltøy, urent sengetøy og kjølerom Timer/døgn Timer Byggeår: Areal(m 2 ): Etg.: Takhøyde (m): Avtalt vedlikehold Volum (m3): Anleggsnavn: 24 Døgn/uke 7 8736 Uker/år 52 Oppsummering av kjøleanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Kommentarer Spesifikk innstallert kjøleeffekt Energibruk kjøl Spesifikt kjølebehov El-spesifikt kjølebehov Energibruk isvannspumpe Spesifikk pumpeenergi (isvann) Energibruk kondensatvannpumpe Spesifikk pumpeenergi (kondensa 5 634 #DIV/0! #DIV/0! W/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Frikjøling via ventilasjon Ombygging til mengderegulert kjølesystem Innregulering av kjøleanlegget Gjennomgang av styringsanlegg for kjøleaggragat, slik at dette virker som forutsatt Frikjøling av isvannssystem Utbedring / Utskifting av pumper i kjølesystem Solavskjerming Utekompensering av isvannstemperatur Ingen tiltak identifisert for anlegget Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Anlegget betjener bårerom, urent tøy personal, urent sengetøy og kjølerom. Anlegget fungerer som det skal og holder temperatur i alle rom utenom i rommet for urent sengetøy. Der er fordamperen iset til, denne må undersøkes vidare. Ikke mulig å måle vannmengden så det er ikke mulig å beregne COP. Romtemp. Urent personal tøy: 6,3 C. Urent sengetøy :7,0 C. Kjølerom: 3,1 C. Målte verdier. Bårerom: 5,2 C fra SD-anlegg. Temperaturen justeres ved bruk av rommet. Energivurdering utført 20.10.2014 av Maria Korsgren og Ole Espen Håland. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjøleanlegget System nr. 37.01 Spenning 400 V Kretsnr. A Type kjøleanlegg Verdi / status Isvannsanlegg - luftkjølt Kjølekapasitet 34,2 kw Nominell Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel / kommentar Ikke mulig å måle, se kommentarer. Kjøleelementer Fancoils Kjølemaskin / Varmepumpe Kjølemaskin Motoreffekt, kompressor 1 ~1 ~2 ~3 Stemplet effekt kw Nominell Ampere 9,5 9,6 9,9 cosφ 6,75 kw Målt Motoreffekt, kompressor 2 ~1 ~2 ~3 Stemplet effekt kw Ampere 9,4 9,8 10,0 cosφ FALSE kw Målt Kuldemedie, type / mengde Type: Mengde: 4,4 kg Avlest Mangler info 6,79 KW 407 C, 2x2,2 kg Trykkrørtempratur [D] 80 C Målt Kondenseringstemperatur [E] 44,3 C Målt Væskerørtemperatur [A] 33,9 C Målt Underkjøling væske 10,4 C Beregnet Fordampningstemperatur [F] -16,4 C Målt Sugerørtemperatur [C] -6,6 C Målt Overheting 9,8 C Beregnet Sugetrykk [B] 2,1 kpa Målt Høytrykk [G] 16,2 kpa Målt Fordamper luft/vanntemp Inn [H] 9 Ut [I] -2 C Målt Kondensator luft/vanntemp Inn [J] 10 Ut [K] 29 C Målt Isvannstemperatur Turtemp. -2 Returtemp 4 C Effekt hoved-isvannspumpe ~1 ~2 ~3 Stemplet effekt kw Ampere cosφ kw Driftstid isvannspumpe h/år Effekt kondensatvannpumpe ~1 ~2 ~3 Stemplet effekt kw Ampere cosø kw Driftstid kondensatvannpumpe Driftstid kjølemaskin / VP Antall start/stopp Midlere el.eff. Effekt tørrkjølevifter 0,6 kw Nominell COP-faktor (angi også utetemp.) COP Utetemp. C h/år h/år stk kw Mangler info Ikke mulig å måle Mangler info Mangler info ikke mulig å måle Ikke mulig å måle mangler info mangler info mangler info Ikke muligå måle, maks effekt fra datablad. ikke mulig å beregne korrekt, se kommentar. IPLV-verdi Kommentarer Ikke mulig å måle vannmengde, kjølekapasitet avlest fra datablad, ved vanntemp12 C /7 C og DPT 50 C og input effekt 10,1 kw. Ikke mulig å beregne reell COP. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 37.01 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner FDV mangler Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til kjøleanlegg / kompressorer Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene FDV mangler FDV mangler Anleggsbeskrivelse FDV mangler Kjøleeffekt FDV mangler Områdedekning for hvert system FDV mangler Oversikt over driftstider FDV mangler Temperaturregulering, type og prinsipp FDV mangler Vedlikeholdsprotokoll for alle kjøleanlegg, inklusive protokoll for rensing av varmevekslere, lekkasjekontroll kjølemedium, reparasjonsoversikt og påfyllingsoversikt kjølemedium Måleprotokoll for tetthetsprøving av røropplegg og av aggregatet Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no KJØL.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 37.01 Type / Sørrelse ME 142 Fabrikat / Serienr. Clivet AM44257E0046 2007 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle OK OK ikke relevant Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler og rust både i teknisk rom, utvendig på aggregat og eventuelt innvendig i kabinett. Visuell kontroll av kuldemedium, sjekk i se-glass, se etter tegn til kuldemedielekkasje, fuktighet og sjekk av oljenivå til kompressor. Visuell kontroll av vannventiler, kuldemedieventiler, transmisjon, pakkboks og kapasitetsregulering til kompressor. Avlesning av tur/retur-temperaturer på isvannskursene eller alternativt mål utblåsningstemperatur for DX-anlegg, for å verifisere kjølefunksjon Avlesning, (hvis mulig) av trykkfall, luftmengder, vannmengder, og eventuelt glykolprosent til kondensator og fordamper. KONTROLLERT OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT skruer som mangler Tur: -2 C. Retur: +4 C. Visuell kontroll av synlig røropplegg og isolasjon på maskiner samt ventiler og komponenter. OK Sjekk at kondensatorvifte ikke er blokkert og at vifter roterer rett vei Visuell kontroll (avlesning) av lufttemperaturer og vanntemperaturer inn og ut på kondensatoren. Visuell kontroll av drivremmer og motoroppheng på kompressor, kondensator og fordamper. Visuell kontroll av vifter, kondenspumpe, dryppanne, ekspansjonsventil og kapillarrør på fordamper. Kommentarer/meldinger OK OK OK OK SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no KJØL.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV KJØLEANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av kjøleanlegg System nr. Verdi/status 37.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: (integrert kjøleanlegg i ventilasjonssystem) Aggregat starter, luftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Magnetventil åpner ved behov Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Funksjon - Heve temperatur: (Frittstående) Pådrag kjøleanlegg reduseres og stopper, Pådrag varmegjenvinner øker, Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer OK Funksjon - Senke temperatur: (Frittstående) Varmepådrag reduseres og stopper, Pådrag varmegjenvinnere reduseres og stopper, Pådrag kjøling øker Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: (integrert kjøleanlegg i ventilasjonssystem) Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Er innregulering av kjøleanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er der tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg)? Er det behov for endrede driftstider, styring, regulering og automatikk? Kommentar OK Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant SD-anlegg SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no KJØL.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger kjel og varmeanlegg ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjelanlegget. Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste 2 - Dokumentasjonsliste Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjelanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjelanlegget, inkl. Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr. 1.01 Engangsvurdering av varmeanlegg Funksjons-, dimensjonering- og engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Versjonsnr. 1.01 NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Versjonsnr. 1.01 Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no INNHOLD Side 1

Energivurdering av kjeleanlegg I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjelanlegg i henhold til 19 Energimerkeforskriften, Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, postste Audun Titlestad A. Titlestad AS Dyngelandsveien 102A, 5226 Nesttun Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Telefonnr.: 55 10 06 06 / 91 59 54 70 E-post: post@titlestad.as Org.nummer NO959 643 350mva Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, postste Kontaktperson Ulset Sykehjem, Salhusvegen 20 Bergen Postnummer: Poststed: 5131 Nyborg Gnr.:. Bruksnr.:. Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Kjell Kleppe Org.nummer Telefonnr.: E-post: 94507882 Systeminformasjon Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel System nr.. Type lokale: Sykehjem Ant. personer: 64 Installasjonsår kjel 2008 Instår.brenner 2008 Byggeår bygn.: 2008 Bruksareal (m 2 ). Kjelstørrelse (kw) 500 kw Grunnlast eller spisslast: Grunnlast Brensel: Propan Systemet betjener Volum (m 3 ): Oppsummering av kjelanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Energibruk Spesifikk kjeleffekt: Spesifikk oppvarming: Årsvirkningsgrad: kwh/år W/m 2 kwh/(m 2 *år) % Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Engangsvurdering (15 års) Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekklisten gjennomgått Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslåtte tiltak krysses av i meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Kjelanlegg Fylles ut både ved energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år Utbedring / utskifting av brenner til kjel Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Utbedring / Utskifting av kjel Installere automatisk kjelvelgersentral Ombygging til mengderegulert system Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Varmeanlegg Fylles ut kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Innregulering av varmeanlegg Montere termostatstyrte radiatorventiler Overg. til varmeanlegg basert på biobrensel Overg. til varmeanleggbasert på solenergi Shuntregulering med utetemperaturkompensering og nattsenking Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget.. Overgang til fjernvarme Installere varmepumpe Installere og gjennomføre individuell måleravlesning og avregning i brukerenhetene Kommentarer Audun Titlestad, Nesttun 11. september 2014 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjeleanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjelanlegget Bygnings nr.: Ulset Sykehjem System nr.: Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - eller Nominell Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Mangel/kommentar Kjel benyttes til oppvarming Kjel benyttes til ventilasjon Kjel benyttes til tappevann Ja Ja Ja Kjel type/modell Viessmann / Vitocrosell Avlest Kjelens prod.dato(år) 2008 Avlest Kjelens serienummer. Nominell (produsert) effekt kjel 500 kw Avlest Brenner type/modell Weishaupt / W640F1 Avlest Brenner prod.dato (år) 2008 Avlest Brenner serienummer Brennerregulering (modulerende eller oppgi antall trinn) 575555107 2 Avlest Oljetrykk på dyse. bar. Type dyse / alder dyse. /. år. Navn og nummer på måleinstrument Siste kalibrering instrument / gyldighet på dette MRU DELTA 65 / 26483 Avlest / t.o.m. sept.2015 dato Avlest Produsert effekt (maks) 414 kw Avlest Produsert effekt (min) 90 kw Avlest Kjeltemperatur (maks) 85 C Avlest Kjeltemperatur (min) 60 C Avlest Røykgasstemperatur maks effekt 67,5 C Målt Røykgasstemperatur min effekt 65,8 C Målt O 2 (tørr gass) ved maks effekt 5,2 % Målt O 2 (tørr gass) ved min effekt 5,1 % Målt CO 2 (tørr gass) ved maks effekt 10,3 % Målt CO 2 (tørr gass) ved min effekt 10,4 % Målt CO ved maks effekt 0 ppm Målt CO ved min effekt 0 ppm Målt Sottall ved maks effekt 0-1 Bach. Målt Sottall ved min effekt 0-1 Bach. Målt Brenselforbruk siste driftsår. liter Ingen gassmåler på brenner Varighet varm kjel siste driftsår 0 timer Gangtid brenner siste driftsår 4500 timer Avlest Fyrteknisk virkningsgrad (momentan) Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg 20 kw - 100 kw Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg over 100 kw 96 % - - % Målt % % Kommentarer Versjonnummer 1.01 Audun Titlestad, Nesttun 11. september 2014 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjelanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon Spesifisert liste over tekniske installasjoner Bygnings nr.: Ulset Sykehjem System nr.: Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk Angi fra hvilke tekniske anlegg og målefrekvens Ja 2013 Servicerapport brenner Nei Finnes utstyr for /timetellere over år til kjel Ja Timeteller Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Nei. Nei Anleggsbeskrivelse Ja Varmeeffekt Områdedekning for hvert system Ja Nei 500kW Oversikt over driftstider Ja timeteller Temperaturregulering, type og prinsipp Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoll/loggbok for gangtid, innkjøpt energi, årskontroll og 5-årskontroll Ja Nei SD anlegg Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, Nesttun 11. september 2014 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Ulset Sykehjem System nr.: SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Data fra sist funksjonskontroll kan brukes der det er relevant såfremt det har vært utført service med funksjonskontroll siste 2 år: Dette der det er relevant for å unngå driftsforstyrrelser Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar Type / Modell Vitocrosell Avlest Fabrikat Viessmann Avlest Serienummer. mangler serienr Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle (dampanlegg) Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer Ja Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ja Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader eller mangler i komponenter i teknisk rom. Ja Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i komponenter i teknisk rom. Ja Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner og øvrig roterende utstyr Ja Avlesning av vanntemperaturer og andre målepunkter (tidsserie over aktuell tidsperiode) Nei Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, Nesttun 10. september 2014 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 3 (FULLST.K) Side 5

Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

Utlistet 11.04.2014 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 189/375/0 Kartlagte fyllinger mm. Type fylling Kommentar Beskrivelse Type deponi Innhold Lokalitetsnavn Status 2007 Bksaksnr Kilde Vassdrag - mulig resipient Anleggsomr Byggesak bnr 375 Byggeplass, tils rene masser Tils_rene_masser Aktiv Side 2

Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 189/375/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. %U%U Side 3

5. Andre aktuelle vedlegg

Ulset sykehjem Enøkinfo Etat for bygg og eiendom 20.05.14 Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei (Ukentlig gassforbruk registreres ikke) Årlig gassforbruk oppgitt av leverandør. Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Ja (går på hovedmåler) Elektrisitet inkl. elektrokjel: 1 012 277 kwh Gass: 699 237 kwh Totalt: 1 711 514 kwh 2012: Elektrokjel: Ja (går på hovedmåler) Elektrisitet inkl. elektrokjel: 1 595 974 kwh Gass: 884 116 kwh Totalt: 1 595 974 kwh 2013: Elektrokjel: Ja (går på hovedmåler) Elektrisitet inkl. elektrokjel: 652 108 kwh Gass: Mangler data Totalt: Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 300 kwh/m2 år 2012 (normalår): 280 kwh/m2 år 2013 (normalår): kwh/m2 år Normtall: 200 kwh/m2 år (Enøk Normtall, Enova) Enøktiltak: Energiattest: Nei Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro)

Teck-ho service Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Startdato: 2014.02.23 Sluttdato: 2014.09.30 Spesifiserte transaksjonstype: Ordrenummer: - Spesifiserte kunde: Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0;emu kontrol_v2.0 Inspeksjons Kontroll Element Utstyrsgruppe / Utstyrstype Serienummer Tidsfrist(dato) Home Location Kunde Transaksjonstype Dato - (asc) Resultater 1 2014.02.25 Antidecubitus motor / Opticell 2 7 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Kommentar-mekanisk Funksjonstest Verdi ulyd i motor. Defekt Enhet 2 2014.02.24 Dusjstol / Etac 80209003 Tipp Me 6 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Batteri Kommentar-elektrisk Verdi Defekt mangler batteri. kjeller Enhet 3 2014.02.24 Dusjstol / Etac 80209003 Tipp Me 4 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Kommentar-elektrisk Batteri Verdi mangler batteri. kjeller. Defekt Enhet 4 2014.02.24 Dusjstol / Etac 80209003 Tipp Me 8 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Batteri Kommentar-elektrisk Verdi Defekt mangler batteri. kjeller Enhet Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 1 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location Kunde Transaksjonstype 5 2014.02.24 Dusjstol / Etac 80209003 Tipp Me 9 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Batteri Defekt Kommentar-elektrisk mangler batteri. kjeller 6 2014.02.24 Dusjstol / Etac 80209003 Tipp Me 3 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-elektrisk mangler batteri. kjeller Batteri Defekt 7 2014.02.24 Ladere / Molift 1240100 12 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Deformasjon og andre ytre skader Defekt Kommentar-mekanisk knekket holder til HK. 381. 8 2014.02.25 Ladere / Molift 1240100 1 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Deformasjon og andre ytre skader Defekt Kommentar-mekanisk knekket holder til HK. 344 9 2014.02.25 Ladere / Molift 1240100 7 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk knekket bøyle HK. 322. Deformasjon og andre ytre skader Defekt Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 2 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location Kunde Transaksjonstype 10 2014.02.25 Oksygenkonsentrator / Intensity New 3 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 life Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk 833 timer. 11 2014.02.26 Pasientløfter-aktiv / Sabina II Liko 14 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Hjul (sikkerhet, bremseevne og fri rulling) Defekt Kommentar-mekanisk lo på hjul. 12 2014.02.25 Pasientløfter-aktiv / Sabina II Liko 3 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-elektrisk benytter feil strømkabel. Støpsel Defekt 13 2014.02.24 Pasientløfter-aktiv / Sabina II Liko 4 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Batteri Defekt Kommentar-elektrisk 370. 14 2014.02.25 Pasientløfter-aktiv / Sabina II Liko 1 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-elektrisk beinspreder motor går noe av seg selv. 328. Motorer + kabler Defekt Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 3 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location Kunde Transaksjonstype 15 2014.02.26 Pasientløfter-passiv / Viking M 2040005 13 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk løfter er vakkelvoren. 249. Stabilitet og beinspreder Defekt 16 2014.02.24 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 22 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk løsnet stag i sengenbunn. 364. Visuell kontroll av rammeverk Defekt 17 2014.02.26 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 33 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Hjul, bremser og stag Defekt Kommentar-mekanisk dårlige bremser. 288. 18 2014.02.26 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 63 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk løse hjulbolt. 228. Hjul, bremser og stag Defekt 19 2014.02.26 Senger - Elektriske / 750.32035 53 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Invacare Parameternavn Verdi Enhet Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 4 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) Hjul, bremser og stag Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location Kunde Defekt Transaksjonstype Kommentar-mekanisk dårlige bremser. mangler Madrass holder. 263 20 2014.02.24 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 23 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk mangler sikring motor. 362 Hev/senk-motor + kabler Defekt 21 2014.02.25 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 2 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Hev/senk-motor + kabler Defekt Kommentar-elektrisk mangler sikring til motor. 327. 22 2014.02.26 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 34 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Hjul, bremser og stag Defekt Kommentar-mekanisk løse hjulbolt. 287. 23 2014.02.24 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 15 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Deformasjon og andre ytre skader Defekt Kommentar-mekanisk bøyd løftearm i fotende. 365. Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 5 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) 24 2014.02.26 Senger - Elektriske / 750.32035 54 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Invacare Parameternavn Kommentar-mekanisk Deformasjon og andre ytre skader Verdi Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location Kunde skjev løftearm i fotende. 261. Defekt Enhet Transaksjonstype 25 2014.02.24 Senger - Elektriske / 750.32035 Invacare 25 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk forplante er knekket, SH faller på gulv. 388 Sengehest Defekt Innfestning til sengehest Defekt 26 2014.02.26 Takheis / Molift Nomad 11 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Kommentar-elektrisk Håndkontroll Verdi mangler HK. 247. Defekt Enhet 27 2014.02.24 Takheis / Molift Nomad 17 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Kommentar-mekanisk Håndkontroll Kommentar-elektrisk Verdi liten bretti belte. Defekt skadet kabel. 366. Enhet 28 2014.02.25 Takheis / Molift Nomad 3 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Batteri Verdi Defekt Enhet Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 6 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) Håndkontroll Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location Kunde Defekt Transaksjonstype Kommentar-elektrisk mangler håndkontroll 343. 29 2014.02.25 Takheis / Molift Nomad 1 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk 325. Belte Defekt 30 2014.02.24 Takheis / Molift Nomad 13 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Kommentar-mekanisk 364. Belte Defekt 31 2014.02.24 Takheis / Molift Nomad 8 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Belte Defekt Kommentar-elektrisk 361. Håndkontroll Defekt 32 2014.02.24 Takheis / Molift Nomad 9 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Parameternavn Verdi Enhet Belte Defekt Kommentar-mekanisk 481 Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 7 of 8

Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Inspeksjons Element Utstyrstype Dato - (asc) Serienummer Kontroll Resultater Tidsfrist(dato) Home Location 33 2014.02.26 Takheis / Molift Nomad 15 Ikke Godkjent Ulset Sykehjem EMU kontrol_v1.0 Kunde Transaksjonstype Parameternavn Batteri Kommentar-elektrisk Verdi Defekt dårlig. 249 Enhet Teck-ho service - Inspeksjonsrapport detaljert - per utstyr Side: 8 of 8

Ulset sykehjem 2014 Risikovurdering mht. brann på Ulset Sykehjem 2014 Formål Alle som arbeider på Ulset Sykehjem skal være kjent med hva som er risikoområder for brann på Ulset Sykehjem Røyking: Stor risiko vurderes å være beboere som røyker. I hvert tilfelle vurderes det om beboer selv får ha sin tobakk og fyrstikker eller om personalet må oppbevare dette. Nattevaktene har oversikt over hvem av beboerne som røyker Elektriske maskiner og utstyr Alle grupper har eget vaskerom med vaskemaskin, tørketrommel og tørkeskap. Alle grupper har også eget kjøkken med oppvaskemaskin og kaffetrakter. Med tanke på alt elektrisk utstyr som befinner seg her er dette rom en skal være oppmerksom på. Her følges egne rutiner for nattevaktene som er ansvarlig for at utstyret er avslått når det ikke er i bruk om natten. I tillegg gjelder egen prosedyre for visuell kontroll av elektrisk utstyr som beboer tar med til institusjonen Alt medisinsk/tekninsk utstyr som kjøpes inn skal kontrolleres/testes før det tas i bruk (egen prosedyre). Levende lys Alle bogrupper vurderer bruken av stearinlys opp mot pasientgruppen en har. Flere grupper tenner ikke lys på bordet, og det blir heller ikke spurt etter dette når det ikke står stearinlys fremme. Ved dødsfall tennes det enkelte ganger lys inne hos den døde når pårørende samles der. God lufting på forhånd dersom det har vært brukt surstoff til pasienten. Lys skal ikke brenne uten tilsyn. Sykehjemmet har ikke forbud mot å tenne lys. Bemanningssituasjonen: På dagtid og kveldstid i alle ukedager vurderes brannsikkerheten utfra personalets mulighet til evakuering å være god. Sannsynligheten for at hele huset skal brenne samtidig vurderes som liten. Personalet hjelper til der behovet er. På natt er det minimalt med personell 3 til 4 personer.. Disse er stasjonert i hver sin etasje der beboerne bor. 1 avdeling er ubemannet. Surstoff (O2) Surstoff er lett antennelig. Beboere som har bruk for kontinuerlig surstoff skal bruke konsentrator. Dersom brann må en vurdere om det er tid til å bringe O2-kolber ut av huset. Brannskiller Bygget har brannskiller og er i tillegg fullsprinklet. Ved evakuering skal en i første omgang over i den tryggere delen. Viser til evakueringsplan Opplæring: Den teoretiske brannvernopplæringen har overnevnte områder som tema. Ulset sykehjem 2014

Ulset sykehjem 2014 Brannkonsulent er delegert ansvar for at alle som arbeider ved Ulset Sykehjem får opplæring i overnevnte, samt blir gjort kjent med branninstruks, prosedyrer, rømningsveier og slokkeutstyr. Alle som har ansvarsvakt har opplæring i betjening av brannalarmsentral (ansvar: brannkonsulent) Brannvernleders vurdering: Bygningene er topp moderne med det beste utstyr og brannvarslingsanlegg. I tillegg har hver bo-avdeling utgang direkte til terreng. Personalet blir jevnlig kurset etter egen plan,utarbeidet av brann konsulent på huset. Ulset sykehjem 2014

Lokal beredskapsplan for ULSET SYKEHJEM 1

Dokument: Beredskapsplan Utgave/dato: 1.utgave 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Innholdsfortegnelse Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Kap 1- Innholdsfortegnelse 1.1 hensikt 1.2 ansvar 1.3 planverk/plassering 1.4 revisjon 1.5 referanser 1.6 beredskapsgruppen Ulset sykehjem med tlf nummer. 1.7 risiko og sårbarhetsanalyse Kap 2- Prosedyrer 2.1 brann 2.2 bortfall av el-forsyning 2.3 bortfall av vannforsyning 2.4 utbrudd eller fare for utbrudd av epidemisk sykdom 2.5 bemanningsreduksjon (sykdom/streik) 2.6 forsvunnet beboer 2.7 alvorlig skade på beboer 2.8 alvorlig trussel, seksuelle overgrep eller skade på ansatt 2.9 evakuering av beboere 2.10 telefonliste Kap 3 Krav til personal. Revisjon Kap 4 Vedlegg- overordnet beredskapsplan for Bergen kommune 2

Dokument: Beredskapsplan Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 1.1 Hensikt Kap 1.2 Ansvar Kap 1.3 Planverk plassering Kap 1.4 Revisjon Kap 1.5 Referanser Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Kap 1.1 Hensikt Beredskapsplanen beskriver prosedyrer/tiltak for å takle akutte unormale hendelser ved sykehjemmet. Det er i planen beskrevet hvordan beredskapen organiseres, hvilke rutiner/ instrukser som skal tre i kraft når det uforutsette inntrer (både interne og eksterne hendelser) og hvordan en sikrer minimum av daglig drift i en beredskapssituasjon. Planen skal sikre at det ikke oppstår unødig helseskade/sykdom/eventuelt død på kort og lang sikt når en uforutsett hendelse opptrer. Videre å sikre at tiltak for å forebygge ytterligere skade av hendelser iverksettes øyeblikkelig. Bruksområde: Prosedyren gjelder for Ulset sykehjem og er en del av kvalitetssystemet ved sykehjemmet. Alle ansatte må kjenne til beredskapsplanen. Kap 1.2 Ansvar Institusjonssjef har det overordnete ansvar for at planverket er kjent for alle ansatte og for å vedlikeholde planen. Hver leder har ansvar far at de ansatte kjenner til planverket. Institusjonssjef/stedfortreder har ansvar for å varsle på dagtid i ukedager. Kveld, helg, høytid har ansvarshavende sykepleier ansvar for å varsle og handle/utføre de konkrete tiltakene inntil institusjonssjef/stedfortreder kommer og overtar ansvaret. Kap 1.3 Planverk/plassering Beredskapsplanen inngår som en del av det totale internkontrollsystemet ved Ulset sykehjem. Videre inngår planen som en del av Bergen kommune sin totale beredskapsplan. Den totale kommunale beredskapsplanen er inndelt i 4 nivåer etter alvorlighetsgrad og omfang. Disse er beskrevet i den totale beredskapsplanen for Bergen kommune(se vedlegg) Kap 1.4 Revisjon Beredskapsplanen vil bli fortløpende oppdatert når det gjelder endring i navn og telefonnummer. Videre vil oppdatering skje årlig i tråd med Bergen kommune sine rutiner for oppdatering/revisjon av beredskapsplaner. Kap 1.5 Referanser Lov om helsemessig- og sosial beredskap; LOV-2000-06-23-56 Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig- og sosial beredskap; FOR- 2001-07-23-881 Beredskapsplan for Bergen kommune Del A: Plan for beredskap i fredstid- organisering, ansvar og utfordringer, og Del B: overordnet kriseplan for Bergen. 3

Adresse: Salhusveien 20 5131 Nyborg Tlf: 53031250 Fax: 53031251 Kap 1.6 BEREDSKAPSGRUPPE v/ulset SYKEHJEM pr oktober 2013 NAVN STILLING JOBB TLF MOB.TLF Marit Møller Wolfe Institusjonssjef 53031260 94176671 Irene Mjanger Fagsykepleier/Nestleder 53031254 99005726 Ellen Toft Øk/pers konsulent 53031255 90829468 Evy Grimsbø Avdelingssykepleier 53031265 41645942 (Liv Elisabeth Asche) Avdelingssykepleier 53031263 41858536 PERM Beate Trellevik Avdelingssykepleier 53031266 98859548 Tove Ådland Avdelingssykepleier 53031256 97884969 Kjersti Leirmo Leder natt 40887543 Sangeetha.Manuelpilla Lege 53031262 95016191 tirsd-fred Calvin Sekgopa Lege 53031261 98407648 KUN FREDAG/DAG Kjell Kleppe Vaktmester Torsdag 94507882 Totalt 11 personer Ved krisesituasjoner skal det kalles inn folk etter behov fra denne listen. På dagtid er institusjonssjef/stedfortreder ansvarlig for at dette blir gjort. Kveld/helg har ansvarshavende sykepleier dette ansvaret. Ekstrautstyr v/ulset sykehjem: 2 senger på lager 2 madrasser på lager 1 sofa 4

Dokument: Beredskapsplan Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap.2.1 Brann Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen/ Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel) Godkjent av (m/tittel): Dersom alarmen går: 1: Brannvakten går øyeblikkelig til nærmeste brannalarm panel, leser av hvor det brenner og oppsøker brannstedet. 2: Brannansvarlig på det stedet alarmen er utløst ringer til brannvesenet på telefon 0-110 3: Forsøk først å slukke brannen selv (med brannslange, brannteppe etc.) 4: Evakuer vekk pasienter som er i nærheten 5: Hold dører og vinduer lukket 6: Heis er ikke rømningsvei, og skal derfor ikke brukes 7: Møt brannvesenet når de kommer og orienter om utviklingen. Finn frem det aktuelle orienteringskortet som er i skap for branndokumentasjon. Disse er nummererte. 8: opptre rolig 9: meld fra til: INSTITUSJONSSJEF Tlf: 94176671 NESTLEDER Tlf: 99005726 5

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 2.2 Bortfall av el-forsyning. Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Å sikre beboernes liv og helse hvis strømforsyningen svikter Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef er ansvarlig for oppdatering og revisjon av prosedyren Avdelingssykepleier er ansvarlig for at prosedyren gjøres kjent for de ansatte. På dagtid: Institusjonssjef eller stedfortreder har ansvar for varsling og ledelse På kveld/helg og natt: Ansvarlig sykepleier har ansvar for å følge prosedyren Handling: Ring BKK telefon:55127000 og sjekk ut om strømmen også er borte i nærmiljøet. På dagtid kontaktes vaktmester drift, og på kveld/helg og natt kontaktes VAKTSENTRALEN (varer strømstansen lenger enn 6 timer må de sørge for nødstrøm anlegg) Sørg for sykehusinnleggelse for beboere som er avhengig av respirator/ andre apparater som krever strøm. Ha lommelykter tilgjengelig i skuff på alle vaktrom Husk at heis og ventilasjon vil stoppe Vurder behov for å kalle inn ekstra bemanning Vurder om situasjonen er så kritisk at institusjonssjef/stedfortreder skal kontaktes Brannalarm vil virke uavhengig av strøm Oppladet mobil tlf 94501430 ligger i øverste skuff i resepsjonen. 6

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2012 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap.2.3 Bortfall av vannforsyning Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Sikre beboernes grunnleggende behov når vannet er borte. Begrense skadevirkninger ved bortfall av vannforsyning. Iverksette tiltak for å få i gang vannforsyning Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef er ansvarlig for oppdatering og revidering av prosedyren Avdelingssykepleier er ansvarlig for å gjøre prosedyren kjent for alle ansatte. På dagtid: Institusjonssjef eller stedfortreder har ansvar for varsling og ledelse På kveld /helg /natt: Ansvarlig sykepleier har ansvar for å følge prosedyren. Handling: Ringe VAKTSENTRALEN og få avklart hvor lenge vannforsyningen blir borte. På dagtid ringe og informer vaktmester DRIFT. Informer alle grendene Stoppe alle maskiner som krever vann,oppvaskemaskin, vaskemaskin, kombiovner osv.) Ved kortsiktig bortfall < 6 timer: prioriter drikke, våtservietter, tørrmatservering, engangsutstyr. Kjøp drikke i nærbutikk. Ved bortfall > 6 timer- få tilkjørt vannconteiner som plasseres utendørs. Fordel vannet internt i bøtter og kanner, kjørt på trillebord rundt til grendene Økt brannberedskap: Brannansvarlig på hver boenhet går brannrunde hver halvtime. Nattevakt går brannrunde hver halvtime. Ved mer enn 2 timers bortfall tilkalles ekstravakt som går brannrunde på hele huset hver halvtime. Informere brannvesenet 0-110 om situasjonen Ikke tillat med levende lys når vannet er borte Røyking (beboer ) skal kun skje ved tilsyn 7

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 2.4 Utbrudd eller fare for utbrudd av epidemisk sykdom Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Hindre spredning av smitte mellom beboere, ansatte og pårørende Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef/ fagsykepleier har ansvar for at sykehjemmet har rutiner og prosedyrer i tråd med Forskrift om smittevern i helsetjenesten. Avdelingssykepleier har ansvar for å gjøre prosedyrene rundt smittevern kjent for de ansatte. Handling: Henviser til infeksjonskontrollperm Ulset sykehjem Referanser: Plan for helsemessig og sosial beredskap Bergen kommune Forskrift om smittevern i helsetjenesten Hygieneperm for sykehjem og langtidsinstitusjoner 8

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 2.5 Bemanningsreduksjon Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Sikre minimumsbemanning ved streik, influensa epidemi med stort sykdomsforfall og lignende situasjoner Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef har ansvar for oppdatering og revisjon av prosedyren. Avdelingssykepleier har ansvar for å gjøre prosedyren kjent. Avdelingssykepleier har ansvar for å sørge for minimumsbemanning. Handling: Ivareta nødvendig tilsyn, hygiene, mat, medisiner og medisinsk tilsyn til beboerne Minimumsbemanning: 1.2.og 3. døgn = 6 personer i 3. etg pluss 7 personer i 2.etg = 13 personer på dag. = 5 personer i 3.etg pluss 6 personer i 2.etg = 11personer på kveld = 3 personer på nattevakt Ansvarlig sykepleier må fordele resursene på sykehjemmet etter at rett kompetanse og antall blir plassert. Det må hele tiden vurderes om det i tillegg må leies inn en Hovedvakt Ved streik= helgebemanning 9

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 2.6 Forsvunnet beboer Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Sikre at en beboer som er forsvunnet blir funnet Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: På dagtid hverdager: Avdelingssykepleier har ansvar for å lede letingen På kveld og helg: Ansvarlig sykepleier har ansvar for å lede letingen Handling: Henviser til intern prosedyre 10

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 2.7 Alvorlig skade på beboer Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Redusere psykiske og fysiske følger på beboer på grunn av alvorlige skade som følge av ytre, utforutsatte hendelser (ran, innbrudd, alvorlige fall, overfall, seksuelt misbruk eller lignende) Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef har ansvar for oppdatering og revidering av prosedyren Avdelingssykepleier har ansvar for å gjøre den kjent for alle ansatte Handling: Hvis beboer utsettes for overfall eller seksuelt misbruk Prøve å stoppe overgrepet og ta vare på beboer Kontakt ansvarshavende sykepleier Kontakt legevakt Kontakt Institusjonssjef og pårørende Kontakt politi Følg opp beboer videre etter råd fra lege/politi/eventuelt psykolog eller kriseteam. Hvis beboer er alvorlig skadet som følge av en ytre hendelse Kontakt ansvarlig sykepleier Hvis beboer er alvorlig skadet, ikke flytt beboer, men hold beboer varm med tepper og sørg for frie luftveier Kontakt legevakt 0-110 og eventuelt politi hvis det er misstanke om kriminell handling Kontakt institusjonssjef og pårørende Følg opp beboer videre etter råd fra lege/politi/eventuelt psykolog eller kriseteam 11

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Ulset sykehjem Kap 2.8 Alvorlig trussel eller skade på ansatt Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av: Formål: Stoppe overgrep, psykisk, fysisk eller seksuelt og begrense skadevirkning på den ansatte Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef har ansvar for oppdatering og revisjon av prosedyren Avdelingssykepleier har ansvar for å gjøre prosedyren kjent for de ansatte. Handling: Tilkalle hjelp og prøve å stoppe overgrepet Vurdere om politi og/eller legevakt må kontaktes Skjerme beboerne Eventuelt innkalle ekstrahjelp Vurdere om pårørende til den ansatte skal kontaktes Informere institusjonssjef Lage plan for oppfølging fra ledelsen og eventuelt kriseteam/psykolog 12

Dokument: Beredskapsplan: Utgave/dato: 15.01.2009 Revidert dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 2.9 Evakuering av beboer Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / Institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel): Formål: Sikre at beboerne blir evakuert på en trygg og sikker måte i de tilfeller dette er nødvendig Bruksområde: Ulset sykehjem Ansvar: Institusjonssjef har ansvar for å oppdatere og revidere prosedyren Avdelingssykepleier har ansvar for å gjøre prosedyren kjent for alle ansatt Ansvar for øvrig: ansvarlig sykepleier Handling: Få oversikt over hvor mange beboere som må evakueres Kontakte ansvarlig sykepleier Kontakte VAKTSENTRALEN Informer institusjonssjef Intern evakuering: Inntil 32 (en etg) beboere kan fordeles på andre boenheter på Ulset sykehjem (stenge en etg) Skaff oversikt over hvor mange senger og annet utstyr som må skaffes til veie. Omplasser personalressursene og innkall ekstrabemanning etter behov. Evakuering til annet sted (Ladegården og Løvåsen er kommunens mottakssykehjem) Skaff oversikt over hvor mange som må evakueres ut av sykehjemmet Skaff oversikt over hvor mange av beboerne som trenger sykeseng og hvor mange som kan bruke vanlig seng. Beredskapsgruppe sentralt i kommunen (opprettes etter melding fra vaktsentralen i Grønneviken) har ansvar for å fordele beboere på andre sykehjem/hotell eller lignende, sørge for transport/ambulanse osv. i nært samarbeid med oss. Alle beboerne må merkes med NAVN før avreise. Sørg for at pasientens medisiner og journaler kommer til mottakssted så raskt som mulig. Personalet skal følge med beboer til mottakssykehjem, eventuelt fordele seg slik at noen kommer etter nødvendig opprydding på Ulset sykehjem. 13

Dokument: Beredskapsplan Utgave/dato: 15.01.2009 Revisjon dato: Mars 2014 Identifikasjonskode: Ulset sykehjem Kap 3: Krav til personale Revisjon Utarbeidet av (m/tittel): Liv Erichsen / institusjonssjef Utarbeidet av (m/tittel): Godkjent av (m/tittel) Krav til personell. Personalet ved Ulset sykehjem skal kjenne innholdet i og kunne bruke Lokal beredskapsplan for Ulset sykehjem Personalet skal ha gjennomgått beredskapsplanen for å kunne iverksette aktuelle tiltak ved uforutsette interne og/eller eksterne hendelser for å trygge liv,helse eller materielle verdier. Personalet skal minst en gang årlig eller ved betydelige endringer gjennomgå den lokale beredskapsplanen sammen med avdelingssykepleier. Det skal foreligge liste bak i beredskapsplanen som forteller navn og dato på gjennomgått beredskapsplan. Beredskapsplanen skal revideres årlig, eller ved vesentlige endringer. Revisjonsansvarlig: Institusjonssjef Ansvarlig for opplæring av alle nyansatte: avdelingssykepleier Ansvarlig for årlig gjennomgang: avdelingssykepleier. 14

Beredskapsplan Ulset sykehjem Utarbeidet av : Liv Erichsen Institusjonssjef 1.utgave dato: 15.01.2009 KAP 2.12 TELEFONLISTE Godkjent av: Revidert dato: Mars 2014 Vaktsentralen i Grønneviken: 55291110/55567815 Fax: 55566305 Vaktmester DRIFT, Jorulf : 94500576 Institusjonssjef Marit Møller Wolfe : 94176671 Etatsjef Karl Henrik Nicolaisen: 47755160 Livskrisehjelpen: 55568754 Legevaktsentralen: 55568760/87/53/54 AMK 0-113 Brannvesen 0-110 Politi Åsane 55255500 Bergen politikammer 55556300 BKK 55127000 IKT 9999 Haraldsplass sykehus 55978500 Åsane legevakt 55191010/55567131(hem) Ambulanse 0-113/55323320 15

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet FYSIK MILJØ Bergen kommune Avdeling / enhet: Ulset sykehjem. Dato: HMS-gjennomgang nr.: Deltagere: Avdspl og REVO Verneområde: POST 1 Fysisk gjennomgang av avdelingen Beskrivelse av hva som skal forbedres Beskrivelse av tiltak Prioritering Ansvar Tidsfrist Kostnad Utført ( ) Kjøkken OBS Kvitteringslister Selvik Skillevegg under skap må ordnes Nedvask av kjøkken Ventiler vaskes Myrdal Ventilasjon durer Vaktrom LOMMELYKT Selvik Myrdal Ryddes Dør går ikke ordentlig igjen Lager Selvik Ryddes Myrdal Rent skyllerom OBS Selvik

Kvitteringslister Myrdal Skal bygges om Skyllerom OBS Kvitteringslister Selvik Myrdal Skal bygges om Oppholdsrom, stue Selvik Myrdal Oppholdsrom gang Rekkverk ve dinngangsdør Pas rom Selvik Myrdal Seng Selvik Diverse lyspærer Vegg 248 Dør 245 Lys / Lamper Myrdal Selvik Lys gang 221 Sengelampe 221+224 Myrdal Sengelampe 243+245+246+247 Kontakter Selvik Myrdal Lysbryter 243 Bad Selvik Ventil vaskes 222+223+227+228 Myrdal Speil mangler 244+247 Dusjslange defekt/løs 243+245 Toalettsete 245 Renhold Selvik Ventiler: 222+223+227+228

Myrdal Ventiler : 245 Skap Selvik Myrdal Mangler ved skapdører: 241+244+247+248 Vindu Selvik Myrdal Gardin og stang 245 Varme Selvik Myrdal Kaldt 248 Nattbord Selvik Myrdal Annet Tove Arne Ådland Leder Verneombud

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet FYSIK MILJØ Bergen kommune Avdeling / enhet: Ulset sykehjem. Dato: HMS-gjennomgang nr.: Deltagere: Avdspl og REVO Verneområde: POST 3 Fysisk gjennomgang av avdelingen Beskrivelse av hva som skal forbedres Beskrivelse av tiltak Prioritering Ansvar Tidsfrist Kostnad Utført ( ) Kjøkken Obs alle kvitteringslister Hjortland Lys over komfyr Lysrør under skap Renold ventil Tertnes Obs dampkoker Vaktrom Hjortland Ryddes litt Tertnes Ryddes litt Lager Hjortland Tertnes Ryddes litt Rent skyllerom Obs alle kvitteringslister Hjortland Tertnes