Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang Bygg 01 Hovedbygg 1939 6682626 28/2 Eksteriør/Interiør Grinimonumentet 28/2 Utomhus Minnesmerke over Lauritz Sand 1952 28/2 Utomhus Fredning kompleks Fredningen omfatter hovedbygningen og to utomhusområder med krigsminnesmerker som nevnt ovenfor. Formålet med fredningen er å sikre hovedbygningen ved Ila fengsel som en kulturhistorisk og arkitektonisk viktig bygning. Videre er formålet å sikre anlegget som forteller krigshistorien fra Grini fangeleir under 2.verdenskrig. Begrunnelse: Ila fengsel ble oppført i 1939 etter tegninger av riksarkitekten. Det var planlaget som det første egne landsfengsel for kvinner, men ble aldri ble tatt i bruk som det. Den tyske okkupasjonsmakten brukte Ila under hele 2. verdenskrig; først som interneringsleir for norske offiserer og fra juni 1941 som krigsfangeleiren Grini. Anlegget har stor krigshistorisk betydning. Etter krigen ble det fengsel for menn.
Side 2 BYGG 01 HOVEDBYGG Bygningsnr: 6682626 Gnr/bnr: 28/2 Oppført: 1939 Referanse i landsverneplanen: Bygning 8309
Side 3 Fredning bygning Fredningen omfatter bygningens eksteriør og deler av interiør. Fredningen av interiør omfatter hovedinngangen og midtpartiet i 1. etasje, kapellet, rommet "Fallskjermen" samt opprinnelig planløsning og interiørelementer i sydfløyen i 4. etasje og avdeling E i 2. etasje i sydfløyen. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, ovner m.v. er fredet som del av interiøret. Omfanget av interiørfredningen er markert på plantegninger. Formålet med fredningen er å sikre hovedbygget som har arkitekturhistorisk og kulturhistorisk verdi opprinnelig planlagt som landsfengsel for kvinner, og som krigsminnet Grini fangeleir fra 2. verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Ila fengsel ble oppført i 1939 etter tegninger av riksarkitekten, planlagt som det første egne landsfengsel for kvinner, men ble aldri tatt i bruk som det. Ila representerte en ny løsning for fengsler med egne rom for arbeid og aktivitet i felleskap (gymsal). Den tyske okkupasjonsmakten brukte Ila under hele 2. verdenskrig; først som interneringsleir for norske offiserer og fra juni 1941 som krigsfangeleiren Grini. Bygningen har arkitektonisk verdi og er godt bevart. Av særlig verdi i interiøret er kapellet som er dekorert med utskjæringer i betong utført i perioden 1947-48 av den russiske fangen Zaitzow. Den opprinnelige gymsalen, i dag kontorer, i midtfløyens 4. etasje var fra november 1942 til september 1944 i bruk som ventecelle for dødsdømte fanger og gikk under navnet "Fallskjermen". Den store takhøyden førte til at rommet ble utstyrt med køyer i 4 til 5 etasjer, og kunne til sammen romme 76 mann.
Side 4 Plan 1. etasje. Omfang interiørfredning er markert med blå skravur. Plan 4. etasje. Omfang interiørfredning er markert med blå skravur.
Side 5 Plan 2. etasje, avd. E. Omfang interiørfredning er markert med blå skravur.
Side 6 GRINIMONUMENTET Bygningsnr: Gnr/bnr: 28/2 Oppført: Referanse i landsverneplanen: Bygning 9903533 Fredning bygning Fredningen omfatter minnesmerket over Grini fangeleir og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og detaljer. Omfanget av monumentet er markert i kart. Formålet med fredningen er å sikre minnesmerket fra 2. verdenskrig. Begrunnelse: Minnesmerket ble oppført til minne om krigshistorien som utspant seg på Grini i krigsårene 1940-1945. Minnesmerket er i stein; på en lav sokkel en grovhugget stein med "Frihet og liv er ett" hugget inn, og foran denne en slipt stein med en minneplate festet til hvor historie om Grini står å lese: Den tyske okkupasjonsmakten brukte Ila fengsel under hele 2. verdenskrig. På det meste var det 5 400 fanger i leiren, og fra 1941 til 1945 ble 19 788 fanger registrert på Grini. Her satt også dødsdømte fanger, og sommeren 1944 ble 8 av dem, 3 kvinner og 5 menn, henrettet. Et lite sirkelrundt parkanlegg av brostein og gress omkranser selve minnesmerket. Fra veien inn til minnesmerket er det satt opp en allé av gjerdestolper fra krigen.
Side 7 MINNESMERKE OVER LAURITZ SAND Bygningsnr: Gnr/bnr: 28/2 Oppført: 1952 Referanse i landsverneplanen: Bygning 9903557 Fredning bygning Fredningen omfatter bysten av motstandsmannen Lauritz Sand og inkluderer bysten og sokkelen den står på med materialbruk, overflatebehandling og detaljer. Omfanget av minnesmerket er markert i kart. Begrunnelse: Formålet med fredningen er å sikre minnesmerket fra 2. verdenskrig. Minnesmerket ble oppført til minne om Lauritz Andreas Sand og hans innsats som motstandsmann under 2. verdenskrig. Bysten er utført av billedhugger Ib Schmedes og står på en steinsokkel med ordet "NEI" hugget inn. Minnesmerket ble avduket 7. juni 1952. Lauritz Andreas Sand (1879-1956) var en norsk offiser, forretningsmann og motstandsmann under 2. verdenskrig. Han drev etterretningsarbeid, ble arrestert av tyskerne og utsatt for tortur av Gestapo i fangeleiren Grini hvor han satt som fange mesteparten av krigen. Allerede i november 1945 ble han fra sykesengen tildelt ridderkorset av St. Olavs Orden for "opofrende virke under krigen" av kong Haakon.