ctc TRIO OLJE / GASS - El - VED / PELLETS Installasjon og driftsinstruks www.ctc.no Sept.- 09

ctc TRIO OLJE / GASS - El - VED / PELLETS Installasjon og driftsinstruks www.ctc.no Sept.- 09

STIKKORDSLISTE ctc TRIO Akkumulering Side 5-30 - 31-32 Blandeventil 4 Brennverdier 19 Direktespjellet 23 El.skjema 11 Feiing 25 26 27 28-29 Forbrenning 20 Fyrrom og skorstein 7 Første start 13 Generelt 3-12 - 24-25 Instrumentpanel 9 Kjelens røkgassveier 25 Kombinasjonsdrift 15 Laddomat 4030 30-31 - 32 Leveranseomfang 3 Lufttilførsel 7 Lukestenger for trekkregulator 18 Mål og anslutninger 2 Målskisser 8 Når kjelen skal tennes opp 21 Oljebrenneren 12 Primærluftskanaler 25-28 Røkrør 25 Shuntventil 13 Sikkerhetsventil 4-14 Sirkulasjonspumpe 10 Skorstein 4-7 - 24 Smussfilter 5 Tappediagram 16 Tekniske data 1 Transport av kjele 3 Trekkregulatoren 17-22 Turbulatorer 7-12 Varmeveksler 10-16 Ved som brensel 19 Vedfyring Sidene 17 til 32

ctc Trio er en trekombinasjonskjele for kombinert vekseldrift mellom energislagene olje/gass, ved/pellets og el. og er konstruert for dagens høye krav på driftsøkonomi og komfort. ctc Trio har oppadrettete anslutninger og er utstyrt med manuell shuntventil. ( Shuntautomatikk er tilleggsutstyr ). ctc Trio har adskilte brennkamre for olje og ved. Vekseldrift mellom olje og ved kan derfor skje uten omstilling. Oljen kan altså automatisk kobles inn når vedfyringen slokner. Kjelen leveres med automatisk trekkregulator. Trekkluken stenges da automatisk når veden er slutt forbrent. Derved minskes gjennomstrømningstapet. Vedkammeret har et keramisk terforbrenningskammer, hvilket gjør at innholdet i røkgassene av miljøfarlige stoffer reduseres. Kjelen arbeider etter prinsippet med omvent forbrenning, - dvs. at luft tilføres ovenfor keramikkristene. ctc Trio lett å feie. Røkgassveiene er tilgjengelige både forfra og ovenifra. ctc Trio leveres med varmeveksler for produksjon av varmt forbruksvann. Fyres det jevnlig med ved, anbefales det å montere en akkumulatortank og en termisk ladeventil. TEKNISKE DATA Vedmagasin 55 L Maks. driftstrykk kjele 1,5 bar Dybde fastbrendselskammer 42 cm Testtrykk kjele 2,0 bar Merkeeffekt olje 35 Kw Sikkerhetstermostat 98-6 C Nominell effekt ved * 18 Kw Vannvolum kjele 230 ltr. Merkeeffekt ved ** 20 Kw Vannvolum varmeveksler 1 ltr. Maks driftstemperatur ved 100 C Effekt varmeveksler 25 Kw Maks driftstemperatur olje 85 C Vekt, ekskl. emballasje 355 Kg Ansl. El. Kolber 2 Maks. effekt el.kolber 2 x 6 KW * Middel effekt under 2 timer ** Maks. effekt Med 2 mmvp trekk i skorsteinen og 18% fuktighetsinnhold i veden. 1

Mål og anslutninger 12 Utsnitt kjøleslynge 1. Turledning G 1 2. Returledning G 1 3. Ekspansjon Rp 1 ¼ 4. Kaldtvann f 22 mm 5. Varmtvann f 22 mm 6. Hetvannsuttak Rp 1 7. Hetvann, retur Rp 1 8. Avtapping Rp 1/2 9. Anslutning trekkregulator Rp 3/4 10. Anslutning kjøleslynge f 22mm 11. Anslutning kjøleslynge f 22 mm 12. Anslutning termisk giver Rp 1/2 13. Anslutning el.kolber 2 x Rp 2 2

Generelt Installasjonen skal utføres i.h.t. gjeldende normer og generelle forskrifter, samt lokale forskrifter. Kjelen skal til alltid tilknyttes ekspansjon, - åpen eller lukket. Ved åpent system, bør avstanden mellom ekspansjonskaret og høyest beliggende radiator, ikke understige 2,5 mtr. for å unngå dannelse av oksygen i systemet. Går ikke dette ( f.eks. i 1-etasjeshus ) skal lukket ekspansjon brukes. Med lukket ekspansjon og VEDFYRING MÅ termisk sikkerhetsventil monteres! Transport For å unngå transportskader, fjern ikke emballasjen før kjelen er satt på plass i fyrhuset. Kjelen kan løftes og håndteres på følgende måte: Gaffeltruck Løfteøgle som monteres i ekspansjonsledningens uttak. ( OBS! uttaket sitter ikke i tyngdepunktsentrummet for kjelen, så den vil vippe ). Løftestropper rundt pallen ( bare når kjelen er emballert ). Sekketralle. Avemballering For å unngå håndterings skader, så fjern ikke emballasjen fra kjelen før den er på plass i fyrrommet. Kontroller følgende etter at emballasjen er fjernet: At kjelen ikke er blitt skadet under transporten. Anmeld transportskader til speditøren. At leveringen er komplett ( se leveranseomfattning ). Tips: La plastposen bli sittende som beskyttelse på kjelen under montasjen. Leveranseomfang: Kjele, ctc Trio Feieredskap Avtappingsventil Trekkregulator ESBE Shuntventil 7 stk. Turbulatorer Røkrør 3

Anslutning til skorstein ctc Trio ansluttes til skorsteinen ved hjelp av røkrøret som leveres med kjelen. For anslutning gjelder: Kortest mulig anslutning mellom kjele og skorstein. Tett alle røkrørsanslutninger. Sikkerhetsventil tappevann Dette anbefales, men er ikke noe krav, da varmeveksleren ikke inneholder mer enn 1 ltr. Tilbakeslagsventil innkommende kaldt vann. Dette anbefales, men er ikke noe krav, da varmeveksleren ikke inneholder mer enn 1 ltr. Sikkerhetsventil kjele. Ved lukket ekspansjon, skal det innmonteres 2 stk. sikkerhetsventiler, med åpningstrykk på maksimalt 1,5 bar. Sikkerhetsventilene skal monteres i forbindelse med ekspansjonsledningen, uten avstengningskraner i mellom. Overløpsledning legges til gulvsluk, - enten direkte eller med spilltrakt om avstanden er mer enn 2 mtr. Overløpsledningen skal ha fall mot sluket. Sirkulasjonspumpe radiatorsystem Sirkulasjonspumpen monteres på turledningen fra kjelen. Pumpen kobles til kjelen koblingsplint.( Se koblingsskjema ) Blandeventil Blandeventil skal monteres på tappevannet, for å unngå risiko for skolding. Hetvanns tilkobling En lavt plassert anslutning på kjelens side, gjør det mulig å tilkoble en annen oppvarming kilde. Muligheten finnes også for å koble kjelen til et akumulatorsystem eller anvende anslutningen til ren kjellerradiator retur. Retur temperaturen til kjelen må ikke understige 50 C. Manometer Ved lukket system, følger det som oftest manometer med ekspansjonskaret, og da behøves det ikke noe ytterligere manometer. I motsatt fall monteres det medleverte manometeret på kjelens ekspansjonsledning. 4

Påfylling Når radiatorsystemet skal fylles opp, må shuntventilen stå fullt i åpen stilling. Fast montert påfyllingskran, monteres med fordel på kjelens ekspansjonsledning. Husk at vannet må komme inn i systemet så langsomt som mulig og i en mengde som er proposjonal med luftekapasiteten hos komponentene i systemet. Avtapping Avtappingskran monteres på kjelens avtappingsstuss i front. Smussfilter Filteret skal monteres på tappevannets kaldtvannsanslutning mot kjelen for å holde varmeveksleren ren for grovere partikler og smuss. OBS! Pilen for strømningsretningen. Akkumulering En eller flere akkumulatortanker kan kobles til kjelen. For å oppnå optimal funksjon, skal akkumuleringstanken(e) kobles i.h.t. beskrivelse lengre frem i beskrivelsen. Prinsippskisse røranslutninger Åpent alternativt OBS! Husk at ekspansjonskaret må dimensjoneres etter 10% av anleggets totale vannvolum. U-shuntet Ekstra 5

Ekspansjonskaret Sentralvarmeanlegget er et lukket system som kan sammenliknes med en tett boks med vann. Når vannet varmes opp, vil det utvide seg. Vannet trenger større plass enn det som er i den lukkede boksen. Finner ikke vannet mulighet for utvidelse, vil trykket øke og boksen revne. Det samme vil skje i et sentralvarmeanlegg dersom vi ikke sørger for en måte å ta opp det større vannnvolumet på. Varmer man opp vannet fra 4 C til 100 C, vil det utvide seg med ca. 4%. Hvis man har et anlegg på 400 liter, så vil dette bli et nytt volum på 416 liter. Lukket ekspansjonskar. I karet er det montert en membran som skiller karets vannside fra karets luftside.karets luftside kan forkomprimeres ( dvs. at luften sammentrykkes ), slik at lufttrykket i karet blir lik driftstrykket. Dette gjøres ved å pumpe luft inn i karet via fylleventilen. Karet leveres med en viss forkompresjon fra fabrikk. Vann Vann Vann Luft Luft Luft 1 2 3 1 Kaldt anlegg med forladet luft. 2. Anlegget har normalt driftstrykk. 3. Anlegget har maksimum driftstrykk Når vi fyller opp anlegget, vil membranen i karet begynne å bevege seg mot luftsiden etter at anlegget er helt oppfylt. Trykket vil øke i anlegget. Trykket leses av på hydrometeret. Når brenneren startes, vil vannet i kjelen bli varmet opp og vil utvide seg, slik at trykket stiger ennå mer. Blir trykket for stort, vil sikkerhetsventilene åpne seg og slippet ut vann, fordi trykket overstiger maksimum tillatt arbeidstrykk på anlegget. Den andre oppgaven ekspansjonskaret har, er å holde anlegget under trykk. Overtrykk i anlegget hidrer luft i å trenge inn. Luft i vannet er den vanligste driftsforstyrrelsen i et sentralvarmeanlegg. Er det luft i rørsystemet, vil vannet bli hindret i å sirkulere. Det vil lett oppstå støy i anlegget og sirkulasjonspumpen kan gå i stykker. Det er også fare for økt korrosjon i anlegget fordi oksygenet fører til bakterievekst og slam som virker korroderende på stål. Når et nytt anlegg fylles opp, vil det dannes luftlommer i rør og radiatorer fordi det vannet som fylles på inneholder luft. Alt vann inneholder luft. Mengden varierer, men vann med en temperatur på + 4 C inneholder opptil 2,7% luft ved atmosfæretrykk. Har man et anlegg på 400 liter, så vil det inneholde ca. 11 liter luft. Ved montering av ekspansjonskaret, skal fabrikkantens veiledning følges. 6

Fyrrom og skorstein Ved oppsetting av kjelen, - tenk på at kjelens vekt, inkl. vann er ca. 470 kg. Kjelen skal stå helt plant. Lufttilførsel Kanalen / ventilen for lufttilførselen til fyrrommet må minst ha samme dimensjon som kjelens røkrørsanslutning. Skorsteinsbestemmelser, - konferer bygningslovens-/stedlige bestemmelser. En riktig dimensjonert og godt isolert skorstein gir forutsetningen for en funksjonssikker og økonomisk fyring. Samtidig som man etterstrever lave røkgasstemperaturer fra kjelen ( gir høyere virkningsgrad ) må ikke temperaturen være så lav at kondens felles ut i skorsteinen. Kondens kan gi opphavet til skorsteinsskader og dyre reparasjoner. Laveste røkgasstemperatur bør ikke være under 170 C Røkgasstemperaturen målt i røkkanalen ut fra kjelen, skal være anpasset til skorsteinens beskaffenhet og utførelse. Ved behov må skorsteinen utbedres,- f.eks. ved å montere innsatsrør. Turbulatorer Ved levering er kjelen utrustet med 9 stk. turbulatorer. Røkgasstemperaturen tilpasses med å regulere antall turbulatorer i kjelen. Jo flere turbulatorer, desto lavere røkgasstemperatur. Husk at: røkgasstemperaturen målt 1 mtr. ned i skorsteinen fra toppen, skal være minst 70 C for å unngå kondensutfelling med påfølgende skader på skorsteinen. Temperaturen varierer dessuten med installert effekt i kjelen. VIKTIGE PUNKTER Isoler skorsteinsanslutningen godt Bruk myke overganger og runde hjørner mellom kjelen og skorstein. Anvendt så kort anslutning som mulig mellom kjelen og skorsteinen Kontroller at kondens ikke felles ut i skorsteinen Tett alle røkrørsanlutninger godt 7

1325 mm Målskisser Røkrørsmontering Pilene viser røkgassenes vei igjennom kjelen når spjeldet er stengt. Målangivelsen er kun et ca. mål, - den virkelige høyden for hulltagning bør måles på stedet når røkrøret sitter på kjelen. Min. 50 mm Min. 1000 mm 8

INSTRUMENTPANEL Lampe sikkerhetstermostat Lampe brenner Kjeletermometer Utsparring til shuntregulering Sikkerhetstermostat Bryter brenner Driftstermostat brenner Testbryter sikkerhetstermostat Funksjoner på de inngående komponenter Kjeletemperatur olje Med denne termostaten innstilles kjelens temperatur ved oljedrift. Kjeletemperaturen må ikke stilles lavere enn 60 C. For lave temperaturer øker risikoen for korrosjonskader i kjelen og gjør at Varmtvannsproduksjonen ( forbruksvann ) reduseres. Kjeletemperaturen bør alltid ligge på 80-85 C. Oljebrenner Bryter for Oljebrenneren 0 = Avstengt brenner 1 = Brenneren er påslått Lampe sikkerhetstermostat Indikerer at sikkerhetstermostaten har løst seg ut ved for høy kjeletemperatur. Lampe oljebrenner Indikerer at Oljebrenneren har løst ut. Brenneren resettes ved å trykke på releet ( Etter at mulig feil er funnet og utbedret ) 9

Testbryter sikkerhetstermostat ( STB ) Når bryteren er trykket inn, kortsluttes driftstermostaten( olje ) og kjelen går opp i temperatur til sikkerhetstermostaten løser ut. ( Dette gjøres for å kontrollere sikkerhetstermostaten ). Kjeletermometer Viser kjelens vanntemperatur i C Sikkerhetstermostat Bryter spenningen til kjelen om kjelevannstemperaturen skulle bli for høy. Resettes ved å trykke på knappen under beskyttelseshetten, - når kjeletemperaturen er sunket til under 70 C. Ved gjentatte forstyrrelser, tilkall installatør for kontroll og feilsøking. Ved ekstremt kald lagring av kjelen, kan sikkerhetstermostaten ha løst ut. Reset denne ved trykke på knappen under beskyttelseshetten. Generelt Installasjon og eller omkobling av kjelen skal bare utføres av autorisert installatør. Alle ledningsføringer skal utføres i.h.t. gjeldende bestemmelser. Automatsikring En automatsikring på 8A er plassert i kjelens instrumentpanel og avsikrer brenner, sirkulasjonspumpe og øvrig styring av kjelen. Kontroller at brennerens og sirkulasjonspumpens samlete strøm ikke overstiger 8A. Sirkulasjonspumpe Sirkulasjonspumpen for radiator anlegget tilsluttes kjelens koblingsplint. Bryter for pumpen finnes i kjelens instrumentpanel.( 1 - polig ). Pumpeutgangen er internt sikret med 8A. Varmeveksler Varmeveksleren for tappevannet er tilkoblet kjelens koblingsplint. Tappevannskapasitet Konferer varmevekslerens tappediagram, side 15 Vær oppmersom på at under langvarig tapping av varmtvann, vil kjeletermometeret falle forholdsvis raskt i temperatur. Dette på grunn av at returrøret fra varmeveksleren inne i kjelen, sender en del av det avkjølte ( forbrukte kjelevannet ) som en stråle mot termostatlommen for raskt å kunne aktivisere termostaten som styrer brenneren. Etter avsluttet tapping, vil kjeletermometeret snart vise kjelens normaltemperatur igjen. 10

Elektroskjema 11

OLJEBRENNEREN, - Installasjon og Innjustering Generelle regler Installasjon av kjele / oljebrenner skal alltid gjøres i.h.t. gjeldende forskrifter. Installatøren må derfor være kjent med de reglene som gjelder vedrørende olje og forbrenning. Erstatter produktet en tidligere installert kjele, påse at oljefilteret byttes eller gjøres rent. Installering av og service på oljebrenneren skal alltid utføres i.h.t. brennerens manual. Oljebrenneren Noen ganger kan brenneren flyttes over fra den gamle kjelen til den nye, men utviklingen har gått så fort at oljebrennere av dagens konstruksjon gir ofte et bedre resultat. Konferer med installatøren. Montering Oljebrennerens flens skrues fast på oljebrennerdøren. Monter så brenneren i.h.t. manualen. Oljeslanger Oljebrenneren skal alltid monteres med fleksible slanger. Se til at slangene er tilstrekkelige lange nok. På se at det er montert tilbakeslag - og avstengningsventil. Vedlikehold Innstilling og service av oljebrenneren skal alltid utføres i.h.t. brennerens manual. For at anlegget skal fungere riktig, ha en økonomisk drift og lave utslipp, bør den regelmessig ( 1 gang pr. år )få service og en kontroll av innstillingsverdiene. Plassering av turbulatorene. Turbulatorene sitter under feieluken på toppen av kjelen og plasseres som følger, beroende på hvor mange man har plassert i kjelen. Med 7 stk. turbulatorer Med 8 stk. turbulatorer Med 9 stk. turbulatorer Standard 12

Før første start 1. Kontroller at kjelen og radiatorsystemet er fylt opp. 2. Kontroller at alle anslutninger er tette og at skorsteins anslutningen er riktig utført. 3. Sjekk at bryteren for oljebrenneren står i posisjon 1. 4. Sett bryteren for sirkulasjonspumpen posisjon 1. 5. Sett driftstermostaten for olje på anbefalt temperatur. Første start Slå på hovedbryteren. Kontroller at oljebrenneren starter. Kontroller og juster oljebrenneren, slik at opptimale forbrenningsverdier oppnås ( når kjelen er varm ). OBS! Om kjelen har vært lagret ekstremt kaldt, kan sikkerhetstermostaten ha løst ut. Sikkerhetstermostaten løser ut dels ved 92-98 C og dels ved ca. - 20 C Etter første start Utfør følgende kontroller: At alle røranslutninger er tette, - etterdra ved behov At skorsteinsanslutningen er tett At kjeletemperaturen stiger ved igangkjøring At varme går ut i radiatorsystemet når kjelen er kommet opp i temperatur og shuntventilen åpnes At sirkulasjonspumpen går og kan reguleres med bryteren At det kommer varmtvann i kranene når kjelen er blitt varm At påfyllingsventilen til kjelen er ordentlig stengt At sikkerhetsventilene fungerer ( det skal komme ut vann når ventilene aktiveres ) At radiatorsystemet og kjelen er ordentlig utluftet Ettertrekk kuplingene på varmeveksleren Kontroller etter noen dager Røkgasstemperatur Når en ny kjele monteres til en eksisterende eldre skorstein, er ofte ikke skorsteinen dimensjonert for den nye kjelens høye virkningsgrad, hvilket gjør at kondens lett kan oppstå i skorsteinen. 13

Generelt Kontroller anlegget sammen med installatøren når han er ferdig, slik at det er i god stand.la installatøren også vise brytere, sikringer, kraner regulering m.m. slik at du har full forståelse av hvordan kjeleanlegget virker og skal vedlikeholdes. Luft radiatorene etter ca. 3 dagers drift og fyll etter vann hvis det er behov for det. Sikkerhetsventilen Ved lukket ekspansjonssystem, skal sikkerhetsventiler for radiatorsystemet være montert. Kontroller ca hver 3dje måned at ventilene fungerer. Kontroller at det kommer vann ut av overflomsrøret. Shuntventilen Kjelen leveres med en manuell vridende shuntventil som blander kjelevannet med radiatorsystemets returvann. Shuntventilen kan automatiseres med de fleste typer av shuntautomatikk som er på markedet. Vridningsvinkel er 90. Posisjon 0= kaldt vann til radiatorene. Posisjon 10= Varmt vann til radiatorene. Alt etter behov, stilles rattet inn i den posisjonen som man ønsker mellom 0-10. Avtapping Kjelen skal være strømløs ved avtapping. Avtappingsventilen er montert nede i høyre hjørne i front på kjelen. Ved avtapping av hele systemet, skal shuntventilen stå helt åpen stilling ( posisjon 10 ). Luft må tilføres ved lukket system. Oljedrift Innstilling og service av oljebrenneren skal alltid utføres i.h.t. brennerens driftsinstruksjon. Denne kjelen er konstruert for at på et økonomiskt sett minisere mengden av miljøfarlige utslipp. 14

Kombinert drift Elkolbene kan brukes samtidig som ved- eller oljefyring pågår. F.eks. om det er nødvendig med rask oppvarming av kjelevannet eller at effekten ikke er tilstrekkelig. Ved samtidig olje- og el.drift kan kolbene ( eller oljen ) fungere som reservevarme. Still da temperaturen på sekundær kilden ( f.eks. olje ) ca. 10 C lavere enn primær kilden ( el. ). Kjelevannstemperaturen bør alltid være 80-85 C uansett oppvarmningsalternativ. Sett aldri termostaten for oljedrift lavere enn 60 C ( risiko for kondens ) OBS! Fyr aldri med olje og ved samtidig Oljebrenneren generer falsk trekk Driftsoppehold Om kjelen skal være avstengt, skal brannbryteren være avslått. Er det risiko for frostsprengning, gjør som følger: Tapp ut alt vannet fra kjelen og radiatorsystemet Steng av vannet ( forbruksvann ) til kjelen, åpne opp en varmtvannskran og tapp ut alt vannet i tappevannsystemet. Tapp ut alt vannet i varmeveksleren ved å løsne på nedre anslutning og la vannet renne ut på spillplaten under veksleren. 15

16

VEDFYRING Trekkregulatoren Før fyring med fastbrendsel kan foretas, må trekkregulatoren monteres. Trekkregulator ESBE type C 20/25. Trekkregulatoren kan monteres horisontalt eller vertikalt i.h.t. figur nede på siden. 1. Trekkregulatoren skrues inn i muffen oppe i venstre hjørnet på kjelen ( Stoppmerke opp ). Bruk hamp, rørkitt eller gjengetape. 2. Bytt ut splinten med regulatorens løftearm. Lås fast løftearmen med skruen på en slik måte at løftearmen peker ut fra kjelen og litt oppover. 3. Kjeden monteres til trekkluken, og lengden avpasses slik at luken stenger ved ønsket temperatur. Ønskes f.eks. 70 C, fyres kjelen opp til denne temperaturen, hvor etter kjeden avpasses, slik at trekkluken er stengt når regulatorens ratt er innstilt på 4. Ønskes høyere eller lavere kjeletemperatur, vris rattet til en høyere eller lavere posisjon. Mellom hver innstilling på rattet, oppnås ca. 10 temperatur forandring. 4. Trekkregulatoren trenger normalt ikke noe ettersyn eller vedlikehold. Følerkroppen er ved behov lett utskiftbar, uten at regulatoren behøves å tas ut av kjelen. Regulatoren skues bare ut av følerlommen hvor etter følerkroppen byttes 17

Bruk av trekkluke stenger På trekkregulatorens arm monteres lukestengeren. Når man starter fyringen, løfter en armen opp slik at magneten får tak. Når veden har brendt ut, synker kjelevannstemperaturen, trekkluken åpnes, men stoppes av haken på lukestengeren. Dermed frigjøres armen fra magneten, trekkluken faller ned og forhindrer at kald luft passerer gjennom kjelen. Haken er justerbar for å kunne utløse magneten ved ulike trekkluke åpninger ( ulike kjeletemperaturer ). Innjuster trekkregulatoren i h.t. følgende: 1. Ønskes 85 C, fyres kjelen opp til denne temperaturen. 2. Still trekkregulatoren i possisjon 4. 3. Avpass wiren slik at trekkluken akkurat er stengt. Ønskes høyere eller lavere temperatur, vris rattet til høyere eller lavere innstilling. Mellom hver markering på rattet, oppnås ca. 10 C temperaturendring Arm og hake skal kunne gå lett i dette punktet 18

Ved som brensel Når man snakker om ved som brensel, har vedens fuktighetsinnhold en avgjørende betydning for fyringen og for hvor mye ved som går med. Betegnelsen tørr ved, tilsvarer et fuktighetsinnhold på ca. 15-20 %. Om fuktighetsinnholdet øker til f.eks. 25-30 %, øker brenselsforbruket med ca 10 % og kjelens merkeeffekt oppnås ikke. Lagring og tørking av veden er derfor viktig. Det bør helst skje inne og i hvert fall under tak eller annen form for beskyttelse mot regn. Jo tørrere omgivelsesluften er, desto tørrere blir veden. ctc Trio arbeider etter prinsippet med omvent forbrenning, og dens konstruksjon gjør det vanskelig å fyre med ved som har et fuktighetsinnhold som overstiger 30%. I forbindelse med fyring med fastbrendsel, kan det være greit å vite de grunnleggende forhold rundt dette. Spesielt hva gjelder favn / kubikkmeter og brennverdier på forskjellige treslag. Favn er et gammelt mål, basert på ved kappet i 60cm lengde. Dette stables vanligvis i 2 x 2 mtr. eller 1 x 4 mtr. som er en favn, og tilsvarer 2,4 løskubikkmeter trevirke. Norsk Institutt for skogforskning, har foretatt en større undersøkelse, for å se på brennverdiene på forskjellige treslag. Brennverdier Følgende tabell viser effektive brennverdier i løskubikkmeter, av de forskjellige treslagene : Rogn 3190 Kwh Bøk 3000 «Ask 2900 «Lønn 2800 «Bjerk 2650 «Furu 2350 «Svartor 2350 «Selje 2290 «Osp 2000 «Gran 2000 «Gråor 1900 «Til sammenligning inneholder lett fyringsolje( nr. 1 ) ca. 10.000 kwh/m 3. 19

Forbrenning ctc Trio arbeider i.h.t. prinsippet omvendt forbrenning, dvs. at luft tilføres ovenfor keramikkristene. De hete gassene ledes siden bakover til konveksjonsdelen, der varmen tas opp av kjelevannet. Ved består av en rekke ulike stoffer og inneholder bl.a. vann Tørking av veden er det første steget i forbrenningsprosessen. Vær gang det fylles på ny ved, synker kjelens temperatur, fordi det går med en hel del varme til å tørke den. Når veden er tørket, begynner den å brenne. Det innebærer bl.a. att veden deles opp og at det dannes brennbare gasser. Avgassingen skjer suksessivt under forbrenningen. Når avgassingen er sluttført, gjenstår ca. 1/4 trekull av ved mengden. Gassene forbrennes ( v / ca. 1000 C ) med den luften som tilføres, - så til slutt forbrennes også trekullet. OBS! I brennkammeret utvikles det fet brennbar gass, som inneholder bl.a. tjæreemner og en del av disse avsettes på vedkammerets vegger. Dette er helt normalt og har ingen betydning for kjelens forbrenning og funksjon. HUSK AT : vedens størrelse tilpasses størrelsen på brennkammeret, at minst 3 vedkubber får plass ved siden av hverandre, lengden bør være 33-36 cm ( dybde brennkammer: 42 cm ), for kort ved kan gi et dårligere resultat, for kort ved kan gi opphav til opphengning i brennkammeret. ved påfylling skal veden stables så tett som mulig, Jo tettere stablet, desto bedre, dårlig stablet ved kan gi et meget dårlig resultat. raskt å få opp kjeletemperaturen, gjennom riktig lufttilførsel å fyre med så tørr ved som mulig. å være oppmerksom på at lufttilførselen ikke er for lite, for da kan ikke alle brennbare gasser forbrenne og tapene blir store. keramikkristene ikke fylles igjen med aske og trekull, slik at lufttilførselen hindres. å tilpasse fyringen varmebehovet for å forhindre koking og øket tjære dannelse. kjelen skal fyres mot akkumulatortank. 20

Fyll ikke for mye ved i brennkammeret når varmebehovet er lite. La heller kjeletemperaturen synke og fyr heller kraftig opp igjen. Når kjelen skal tennes opp. 1. Legg 2-3 fin kløyvde vedskier i bunn. 2. Legg flis og pappir over. 3. Dra direktespjellet helt ut og steng trekkluken. 4. Ten på og vent noen minutter til ilden har tatt seg opp. 5. Fyll på ved. 6. Åpne opp trekkluken, skyv inn direktespjellet og lukk igjen påfyllingsluken. 7. OBS! Kjelen må under ingen omstendigheter fyres kontinuerlig med direktespjellet åpent. Dårlig trekk i skorsteinen ( kjelen er vanskelig å fyre opp ) Ved visse værforandringer og om skorsteinen er kald, kan draget i skorsteinen være dårlig. Da kan det være nødvendig å fyre med direktespjellet oppe i en kort stund, til skorsteins temperaturen har øket ( og dermed draget i skorsteinen ). OBS! Glem ikke å stenge direktespjellet igjen ( 5-10 min ). Når ny ved skal fylles på. Vedpåfylling bør skje når det bare er glør tilbake. Om det er for mye ved igjen i brennkammeret, er gassutviklingen stor, og det er risiko for at det vil komme ut røyk til fyrrommet når påfyllingsluken åpnes. 1. Åpne opp direktespjellet. 2. Steng trekkluken med trekkregulatoren. 3. Åpne opp påfyllingsluken på gløtt, - vent ca. 10 sekunder for så å åpne den helt. 4. Fyll på ved. 5. Steng påfyllingsluken og åpne opp trekkluken med trekkregulatoren. 6. Steng direktespjellet. 21

Trekkregulatoren. Trekkregulatoren øker respektive senker trekklukens åpning og dermed kjelens effekt i forhold til kjelevannets temperatur. Om kjelevannets temperatur synker, åpner trekkluken, øker kjelevannstemperaturen, stenger trekkluken. Ønskes høyere eller lavere temperatur i kjelen, vris rattet til høyere, respektive lavere innstilling. Mellom hver markering på rattet er det ca. 10 C. Sikkerhetstermostaten Om kjelens vanntemperatur av en eller annen grunn skulle bli for høy ( 92-98 C ), løser sikkerhetstermostaten ut og bryter strømmen til oljebrenneren. Dette kan skje om kjelen fyres med for høy temperatur eller om en annen feil har oppstått. Re-setting av termostaten gjøres ved å trykke inn knappen under beskyttelseshetten, når kjelevannet er sunket til under 70 C. Direktespjellet På feieluken ( over påfyllingsluken ) finnes en spak som kan føres ut eller skyves inn og påvirker dels en baffel og dels et direktespjeld. Spaken fungerer på følgende måte: Helt inne: Normal driftsposisjon, hele etterforbrenningsflaten utnyttes for å kjøle ned røkgassene. Trukket ut til stopp ( ca 40 mm ): Røkgassene tillates å gå en kortere vei ut av kjelen, og dermed øker røkgasstemperaturen. Brukes når trekket i skorsteinen er dårlig eller om røkgasstemperaturen ønskes høyere. Spjeldet trukket helt ut: I denne posisjonen åpner direktespjeldet seg mellom brennkammeret og feiekanalen, dermed evakueres røkgassene direkte fra brennkammeret. Denne posisjonen benyttes ved opptenning og påfylling for å unngå at røyk kommer ut i fyrrommet. Sekundærluft ( Rosettventil ) Denne må ikke glemmes! Åpnes til maks. 5 mm Rosettventil øvre luke ( påfylling ) Skal normalt være stengt. Benyttes bare der det er vedvarende dårlig trekk i skorsteinen eller om det fyres med ved som har et litt stort fuktighetsinnhold. 22

Helt inne Normal driftsposisjon Trukket til stopp ( 40 mm ) Spjeldet trukket helt ut Sekundærluft ( Rosettventil ) Nedre dør Denne må ikke glemmes. Åpnes til maksimalt 5 mm. Rosettventil øvre dør ( påfyllingsdør ). Rosettventilen i øvre dør skal normalt være stengt.den skal normalt bare brukes hvis det er vedvarende dålig trekk i skorsteinen eller om det fyres med ved som har et litt stort fuktighetsinnhold. 23

75 SKORSTEINEN Generelt ctc Trio leveres med vinkelrøkrør for standard anslutning til skorsteinen. Skorsteinens beskaffenhet skal alltid kontrolleres før installasjon av ny kjele. Ved behov må den rehabiliteres, f.eks. innsetting av skorsteinsforing. Kontakt gjerne din lokale feiemester om råd og vink. Skorsteins anslutning Vinkelrøkrøret er beregnet for å ansluttes til eksisterende skorstein. Ta hensyn til følgende: Kortest mulig avstand mellom kjelen og skorsteinen. Tett alle røkrørsanslutninger. Isoler det hele ( ikke pipeventilatoren ). Vinkerøkrøret montert på kjelen 400 Vinkelrøkrøret kan kompletteres med: Ekstra forlengning ( rektangulært ) Ekstra forhøyning ( rund dia 150 mm) Bredde 166 124 Ekstra forhøyning Anslutning til vertikalt røkrør 400 ø166 Bredde 166 124 ø150 innv. Maks. 950 189 Mellomdel med feieluke 75 24

FEIING Generelt Brannloven angir hvor ofte en skal feie en kjele. Tidsrommet mellom feiingene er bestemt med hensyn til risikoen for sotbrann. Den feiingen som utføres av feiemesteren, omfatter alle røkgassveier fra forbrenningskammeret til skorsteinstoppen. Primærluftskanalene For å oppnå en fullgod vedforbrenning, er det av stor viktighet at kjelens primærluftskanaler er rene for sot og aske. Derfor bør man regelmessig rense disse kanalene. Kanalene ( se bilde ) kommer man til fra forsiden på venstre side inne i vedkammeret. Vedfyring Vedfyringen skal opphøre i god tid før feiingen, slik at alle heteflater rekker å kjøle seg ned. I brennkammeret utvikles det fet brennbar gass som inneholder tjæreemner og en del av disse kan feste seg på veggene. Dette er likevell normalt og har ingen betydning for kjelens drift. Kjelens røkgassveier ( med spjeldet i stengt posisjon ) Vinkelrøkrør Feieluke Røkstuss Baffel / direkte spjeld (fjewrnes ved feieing ) Feieluke Primærluftskanaler Vedkammer Påfyllingsluke Røkkanal Keramisk askeplate Trekkluke Askeluke Rosettventil ( sekundærluft ) Sekundærluftrør 25

For at kjelen skal få utført riktig forbrenning, er det meget viktig at den blir rengjort og at alle røkgassveiene er helt åpne! Røkstuss Feieluke med baffelplate og direktespjeld Vedkammer Påfyllingsluke Trekkluke Askeluke Sekundærluftrør Keramisk askeplate Keramisk brennplate ( 2 - delt ) 26

Øvre luke. Øvre luke åpen med baffelplate og spjeldskive. Øvre luke åpen uten baffelplate og spjeldskive. Baffelplate med spjeldskive 27

Sørg alltid for at hullet i den 2 - delte keramikkplaten er åpent. Primærluftskanalene må alltid være åpne. Keramikkplaten i vedkammeret er 2 - delt 28

Askeluke Øvre isolasjonsmatte Beskyttelsesvinkel Keramisk askeplate Sekundærluftrør 29

AKKUMULERING Tank og ladeutrustning er tilleggsutstyr. For å oppfylle utslippskravene av tjæreholdige stoffer i tett bebygde strøk, skal kjelen fyres mot akkumulator. Kombinasjonskjeler av denne typen, der man har små brennkammere for fastbrendsel, samt ganske lave effekter tilgjengelig, gjør at akkumuleringen kan oppleves som treg. På en kald vinterdag, går store deler av kjelens effekt med til å varme huset og det blir lite eller ingen ting til overs å lade akkumulatoren med. En bra akkumulator utrustning skal derfor bare lade akkumulatoren når det finnes et varme overskudd. i kjelen, samt returnere den lagrete energien til kjelen på et effektivt sett etter at kjelen har sloknet og begynner å kjølne. For å få en optimal og tilfredsstillende funksjon med akkumulering sammen med ctc Trio, skal alltid Laddomat 4030 brukes. Laddomat 4030 gjør at sirkulasjonen gjennom akkumulatoren er så liten som mulig. Den for virkningsgraden og bekvemmeligheten så viktige temperaturskjiktningen blir dermed optimal. Laddomat 4030 leveres som komplett monteringssett, - med pumper, ventiler og regulersentral, samt en utførlig monteringsanvisning med koblingseksempler. Koblingseksempel og beskrivelse; se neste side. 30

Slik fungerer LADDOMAT 4030 Ladning Ved oppfyring starter ladepumpe P 1 når føler GT p kjenner at temperaturen i kjelen er over 80 C. Den patent søkte ladnings og utladningsventilen LUV, blander inn varmt vann fra kjeletoppen, slik at vannet i bunn på kjelen alltid holder minst 60 C. Hetvann føres over til toppen av tanken i langsom bevegelse for best mulig skjiktning. Utladning Når veden er utbrent, kjølner kjelen og da temperaturen ved GT p i kjelen understiger innstillingen for start av utladningspumpen P u pumpes det kalde vannet fra kjelen via LUV ventilen over til bunn i tanken og motsvarende mengde hetvann føres over til kjelens topp. Pumpen stopper så snart GT p er varmere enn den innstilte temperaturen på utladningsventilen, Når tanken er tømt, soppes utladningen av føleren GT t og regulersentralen gir signal at det er på tide å fyre opp kjelen igjen. Den kan også starte en el.kolbe som reserve varme til ny oppfyring finner sted. Åpent alternativt lukket ekspansjonskar Stor vannstrøm liten vannstrøm Åpent alternativt lukket ekspansjonskar 80 C 80 C 80 C RC GT t 80 C RC GT t GT P LUV Akkumulatortank GT P LUV Akkumulatortank P 1 P U P 1 P U 60 C 60 C Lading 20-30 C Utlading 40-50 C 31

LADDOMAT 4030 REGULERER AUTOMATISK INN - OG UTLADNING AV AKKUMULATORTANK VED FYRING I KJELER MED INNEBYGGET VARMTVANNSFORSYNING OG SHUNTVENTIL Reduserer kjeletapet Høyner virkningsgraden Forhindrer tjæredannelse Øker tankens kapasitet Forhindrer korrosjon Øker kjelens levetid LADDOMAT 4030 består av: Ventilpakke Laddomat 4000 med: Patentert ladnings - og utladningsventil med 2 stk. innebygde tilbakeslagsventiler, samt termisk 3-veis ventil. Ladepumpe. Utladningspumpe. 3 stk. avstengningsventiler. Elektronisk ladningsregulator Laddomat 3000 med: Reguleringssentral med utgang for igangkjøring tilskuddsvarme (f.eks. el.kolbe). 2 stk. følere. Følerlomme og anleggssats for følere. Festeklemme for tankføler. TEKNISKE DATA: For kjeleeffekt maks. 35 Kw. Pumpe: Wilo RS25/60-130 Avstengninger: 3 stk. R25 Mål: H = 530 mm Følerlomme: Anslutning R10 L = 50-480 Anleggssats for føler, - brukes bare når kjelen ikke har uttak for følerlomme. 2200 har et ekstra ekspansjonsuttak som laddomatens følerlomme kan settes i. Laddomat 4030 gjør at man får: Enkel rør- og el.installasjon Lave installasjonskostnader Enkelt å koble til tilleggsvarme Enkelt vedlikehold 32

Når det gjelder vannbåren varme ctc FERROFIL ctc Ferrofil A/S Hovedkontor: Runnibakken 7 2150 Årnes Tlf: 63 90 40 00 Fax: 63 90 40 01 www.ctc.no