Rapport fra akustikkma ling Linda s bibliotek, Formidlingsomra det, Linda s i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 27.02.2017 Sentralt plassert på Knarvik, administrasjonssenteret i Lindås kommune, finner du Knarvik senter med blant annet Lindås bibliotek. HORDALAND MUSIKKRÅD Georgernes Verft 12 5011 Bergen - Tlf 55 55 76 80 - hordaland@musikk.no - www.musikk.no/hordaland
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Sentrale kriterier... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnsstøynivå... 9 Konklusjon... 10 Sammenfatning av måledata... 10 Konklusjon... 10 VEDLEGG... 11 Bilder... 11 Andre målte akustiske parametre... 14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 14 Om målingene... 14 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 14 Temperatur og fuktighet... 14 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 15 Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
SAMMENDRAG Hordaland musikkråd måler på oppdrag fra Fylkesbiblioteket i Hordaland de akustiske egenskapene i 10 av fylkets folkebibliotek. Blant annet Lindås bibliotek. Rommets volum er på 320 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,37 sekunder. Bakgrunnsstøyen i rommet er 46 dba. Hovedkonklusjon Lindås bibliotek er et rom med fleksible reoler og et etablert formidlingsområde. Rommet har akustiske utfordringer grunnet lav takhøyde, mye bakgrunnsstøy og kort etterklangstid. På grunn av dette er ikke Lindås bibliotek egnet til musikkformål. All tale i rommet bør forsterkes da bakgrunnsstøy og lav etterklangstid gjør at tale ikke bærer. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR1263_01 Side 3 av 16
BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Fylkesbiblioteket i Hordaland og er en del av en rekke målinger av folkebibliotek i fylket. Alle målinger i Hordaland er tilgjengelig på musikk.no/hordaland. Bruksområde for rommet Bibliotek med utvidede litteraturhusfunksjoner som litteraturformidling, konserter, forestillinger, debatt og foredrag. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden setter opp generelle kriterier ut fra tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier (jfr kap 4.1.-4.3): Forsterket musikk (all musikk som formidles gjennom forsterkeranlegg, dvs band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk ol) Akustisk lydsterk musikk (instrumenter med kraftig lyd, som korps, blåsergrupper, akustisk storband, slagverkensembler, symfoniorkester ol) Akustisk lydsvak musikk (lydsvake instrumenter eller sang, som kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Standarden skiller mellom 2 hovedtyper rom, øvingsrom og konsertrom. For øvingsrom skilles det mellom 4 størrelser (jfr kap og kap 5.1-5.5). Rommene deles inn i: Øvingsrom Øvecelle (1-2 utøvere) Lite ensemblerom (3-12 utøvere, 3-6 for forsterket musikk) Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere, 6-12 for forsterket musikk) Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
Sentrale kriterier Volum og romstørrelse (jfr kap 5.6 tabell 1-4) Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maksimalt antall utøvere som kan bruke rommet. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Etterklangstid (jfr kap 5.7) I et rom på 320 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden for øving være mellom 0,5 og 0,6 sek for forsterket musikk, mellom 0,7 og 1,0 sek for akustisk lydsterk musikk og mellom 1,0 og 1,2 sek for akustisk lydsvak musikk. For konsert/framføring skal etterklangstiden være mellom 0,5 og 0,6 sek for forsterket musikk. Rommet er for lite for framføring for akustisk musikk. Forholdet mellom etterklangstidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. Bakgrunnsstøy (jfr kap 5.6 og 6.2) Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving, for konsertrom er grenseverdien 30 dba for forsterket musikk og 25 dba for akustisk musikk. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Akustikkrapport NMR1263_01 Side 5 av 16
Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Lindås bibliotek 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling forsterket musikk, konsert akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Frekvens [Hz] 63 125 250 500 1000 2000 4000 Relativ etterklangstid [%] 135 132 116 108 92 83 78 Tabell 1: Relativ etterklangstid (T30) pr oktavbånd i forhold til gjennomsnittlig etterklangstid (Tmid) Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 1263_01 Måledato 27.02.2017 Oppdragsgiver Fylkesbiblioteket i Hordaland, Helge Skurtveit Utarbeidet av Marius Dale Romslo Sign Kontrollert av Jonas Høgseth Sign Godkjent av Tore Kloster Sign Kommune, fylke Lindås, Hordaland Hus, rom Lindås bibliotek, Formidlingsområdet Type bruk Konsert Publikumskapasitet 50 Konserter sist år 24 Sjanger Primært litteraturformidling Hovedbruksformål Bibliotek med utvidede litteraturhusfunksjoner som konserter, forestillinger, debatt og foredrag. Volum 320 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 11,40 x 15,50 x 2,70 m Scene Ingen Beskrivelse av lokalet Usymetrisk rom med mange hjørner. Ingen avgrenset scene, men det er et etablert formidlingsområde med lerret/høyttalere. Søyler i lokalet begrenser sikten. Diverse tilstøtende rom/kontorer. Beskrivelse scene: Ingen avgrenset scene, men det er et etablert formidlingsområde med lerret/høyttalere. Overflate / konstruksjon Systemhimling med perforert overflate. Ca. 2 cm. tykke plater. Ca. 60 cm. fra himling til tak. Antatt gips på innervegger. Yttervegg (/vegg 2) er glassvegg. Gulvbelegg på antatt betong. Etterklangstid, tom sal 0,37 sek Bassfaktor 1 1,43 Bassfaktor 2 1,40 Bakgrunnsstøy 46 dba Romforsterking (G) Ikke aktuelt Kommentar til lydisolasjon Øvrige kommentarer, fra målepersonen Kommentarer vedr målingen Noe trafikkstøy. Lokalet oppfattes som tørt, men med god taletydelighet. Noe hørbar trafikkstøy. 17 flyttbare bokhyller. 4 polstrede stoler og 17 polstrede sitteputer. Akustikkrapport NMR1263_01 Side 7 av 16
Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnittlig etterklangsmåling (T30) pr frekvensbånd Figur 3.2: Etterklangsmåling, alle målekurver, spredning pr frekvensbånd Tabell 2: Etterklangstid (T30) Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 0,49 0,45 0,49 0,48 0,47 0,44 0,42 0,42 0,43 0,39 0,36 0,35 0,34 0,33 0,31 0,30 0,30 0,29 0,28 0,49 0,45 Etterklang [s], oktavbåndverdi 0,49 0,48 0,43 0,39 0,34 0,30 0,29 Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
Bakgrunnsstøynivå Figur 4.1: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøynivå pr frekvensbånd Figur 4.2: Bakgrunnsstøynivå, alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 3: Bakgrunnsstøynivå Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 dba dbc Bakgrunnsstøynivå [db] 35 31 30 28 47 36 26 26 25 21 20 20 28 45 36 21 26 18 18 35 31 30 28 Bakgrunnsstøynivå [db] oktavbånd 35 35 29 22 31 28 18 Akustikkrapport NMR1263_01 Side 9 av 16
Konklusjon Sammenfatning av måledata Kurven for gjennomsnittlig etterklangstid viser en relativt flat kurve som falle fra ca. 0,5 s. i bassen til 0,3 s. i diskanten. Rommets etterklangstid er 0,37 s. Kurvene for etterklangstid spesifisert på ulike målepunkter viser noe spredning i resultatene avhengig av plassering i rommet i bassregisteret, men samles opp gjennom mellomog diskantregisteret. Rommet har bassfaktor på 1,43 og 1,40 og bakgrunnsstøy på 46 dba. Måling av bakgrunnsstøy viser noen klare frekvenser i støyen uten at dette ble lagt merke til av måler under målingen. Konklusjon Lindås bibliotek er et rom med fleksible reoler og et etablert formidlingsområde. Rommet har akustiske utfordringer grunnet lav takhøyde, mye bakgrunnsstøy og kort etterklangstid. Romvolum/-geometri: Rommets volum er på 320 m3 og har en takhøyde på 2,7 meter. Takhøyden gjør rommet uegnet til akustisk musikk og tale. Takhøyden er også lavere enn kravene til framføringslokaler for forsterket musikk på 4 m. Merk at det er om lag 60 cm. fra himling til tak. Etterklangstid: Rommet har etterklangstid på 0,37 s. Sett i forhold til romvolumet er etterklangstiden kortere enn anbefalt for forsterket musikk. Lokalet har for kort etterklangstid for akustisk tale og musikk og er dermed uegnet til formålet om en større gruppe skal høre greit. Rommet har noe høy bassfaktor. Dvs. at etterklangstiden i bassregisteret er forholdsmessig lang i forhold til resten av registeret. Dette gir et basstungt lydbilde. Bakgrunsstøy: Rommets bakgrunnsstøy på 46 dba er betydelig over det anbefalte nivået på 25/30 dba. Tiltak: Lindås bibliotek har et fleksibelt formidlingsområde som kan tilpasses med flyttbare reoler. Målingene viser særlige utfordringer knyttet til bakgrunnsstøy. Dette er forstyrrende under kulturarrangementer og ved ordinær bruk av biblioteket. Det bør undersøkes om det er støy fra tekniske installasjoner i rommet. Målingene viser også kort etterklangstid og lav takhøyden som er begrensende faktorer. På grunn av dette er ikke Lindås bibliotek egnet til musikkformål. All tale i rommet bør forsterkes da bakgrunnsstøy og lav etterklangstid gjør at tale ikke bærer. Det kan, om mulig, vurderes om systemhimlingen i taket rundt formidlingsområdet kan fjernes eller endres. Dette kan gi høyere takhøyde og lengre etterklangstid, gjøre rommet åpnere og gjøre at tale og musikk bærer bedre i formidlingsområdet. Bjelkene i rommet gjør muligens dette vanskelig. Eventuelle tiltak bør kvalitetssikres av fagakustiker for å sikre at de er i tråd med Norsk musikkråds normer og anbefalinger samt NS 8178 "Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse". Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
VEDLEGG Bilder Akustikkrapport NMR1263_01 Side 11 av 16
Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
Akustikkrapport NMR1263_01 Side 13 av 16
Andre målte akustiske parametre Tidlig etterklangstid (EDT), klarhet (C80) og romforsterkning (G) er ikke målt. Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen 17 flyttbare bokhyller. 4 polstrede stoler og 17 polstrede sitteputer. Temperatur og fuktighet Målt luftfuktighet ved målingene: 37 %. Målt temperatur ved målingene: 21 Celsius. Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR1263_01
Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR1263_01 Side 15 av 16
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Etterklangstid Bassfaktor 1 og 2 Bakgrunnsstøy Romforsterkning Romvolum Forsterket musikk Lydsvak musikk Lydsterk musikk Titteskapscene Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom beregnes ut fra gjennomsnittet i frekvensene mellom 400 og 1250 Hz. Forholdet mellom etterklangstid i bassområdet (faktor 1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (400 Hz-1250 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3, for faktur 2 helst under 1,0. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Romforsterkning gir uttrykk for hvor mye sterkere lyden er inne i et gitt rom i forhold til lydnivå ute. I øverom for lydsterke grupper som korps ol bør ikke verdien være for høy, men for lydsvake grupper som kor bør verdien være høyere for at lyden skal bære og utøverne høre hverandre tilfredsstillende. I konsertrom bør romforsterkningen være tilstrekkelig for at også tilhørerne på bakerste rad hører lyden sterkt nok. Det er i første rekke volumet i et rom som avgjør hvor mange utøvere som rommet kan tåle (for konsert rom sum av publikum og utøvere). Mange øvingsrom er altfor små og uansett type vegg/tak vil rommet aldri kunne bli tilfredsstillende. I tillegg til romvolum er det viktig med tilstrekkelig takhøyde for at utøverne skal høre hverandre og kunne spille/synge sammen. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller PA-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske forhold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapsscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Siste versjon kan lastes ned fra www.musikklokaler.no/nmrnorm Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler mai 2009 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no