Gjenstandstermer i applikasjon for steinalder forslag. Bruken av terminologilister i gjenstandsbasen bør ivareta 3, likestilte hensyn a) Effektivitet i registreringsfasen b) En akseptabel grad av systematikk c) Søkbarhet på tvers av samlingene Innenfor steinalder er det gjort et omfattende arbeid på normering av gjenstandstermer (eks.: Helskog, Indrelid og Mikkelsen 1976). Dette systemet er senere videreutviklet av Svein Indrelid til en funksjonell katalogiseringsnøkkel med tallkoder (se Bjerck & Ringstad 1985, s. 16ff). Klassifikasjonsystemet sorterer gjenstandsmaterialet i hoved- og underkategorier etter morfologiske kriterier. Systemet er anvendt på en rekke forvaltningsundersøkelser i Bergen, Trondheim og Tromsø (bl.a. Ormen Lange, Melkøya, Kotedalen m.fl.). For Sørlandet ble det også utgitt en lignende katalogiseringsnøkkel i tilknytning til Farsund-prosjektet (Ballin 1996). Systemet må derfor kunne anses å være tilfredsstillende uttestet. I MUSITS gjenstandsdatabase er det opprettet en liste med gjenstandstermer for alle perioder. Termene er her sortert alfabetisk, snarere enn i henhold til overgripende gjenstandskategorier. I tillegg foreligger en tilknyttet liste over gjenstandsformer, sortert i henhold til hver gjenstandsterm. Pr. i dag er Indrelids morfologiske klassifikasjon og MUSITS system ikke kompatible: - Tallkodesystemet legger opp til en morfologisk klassifikasjon og underklassifikasjon, mens KHM s system baseres på en mer generell formmessig og typologisk beskrivelse (fig. 1-2). Organiseringen av materialet er derfor forskjellig: o Avslag : deles inn i mikro, medio- og makroavslag i Indrelids system, men i KHMs system deles avslagene inn etter ulike kategorier av retusj (fig. 1) o Retusjerte avslag er egen kategori i Indrelids system, men inngår i KHM s system under avslag (fig. 1). o Flekker: deles i KHMs system inn i termene mikroflekke og flekke, med underkategorier av retusjeringstyper. I Indrelids nøkkel sorteres flekker som (a) flekker med underkategorier mikro-, smal- og vanlig, og (b) retusjerte flekker med samme underkategorier (fig. 2-3). o Mikrolitter: egen kategori i Indrelids system, underkategori av pilspisser i KHMs system o Bor: egen kategori hos KHM, underkategori av spisser i Indrelid o Skrapere brukes ikke av KHM o Andre steinartefakter / varia: brukes ikke av KHM o Fragment - brukes av KHM, ikke brukt i Indrelids system 1
- I tillegg er det ulikhet i måten en rent praktisk anvender terminologien; hos Vitenskapsmuseet benyttes et system hvor inntasting av en tallkode genererer riktig term og underkategori, mens det i MUSITs base baseres på å velge fra to separate nedtrekksmenyer. KHM og VM har dermed store mengder materiale som er strukturert forskjellig en endring i systemene for gjenstandsterminologi vil potensielt kunne medføre et større arbeid med reorganisering av eksisterende databaser. Det er derfor utarbeidet et forslag til hvordan dette kan løses mht. de tre punktene nevnt innledningsvis, samt ift. en minimal bearbeidning av eksisterende data (jfr. fig. 3): 1) VM får et eget felt for tallkode i steinalderapplikasjonen, som genererer gjenstandsterm og underkategorier i henholds til Indrelids system 2) Overgripende kategorier i Indrelids morfologiske klassifikasjon samkjøres med KHMs generelle gjenstandsliste, og legges inn i feltet gjenstandsterm. 3) Underkategorier angis i feltene form og variant, i henhold til hvert museums systematikk; KHM kan her anvende listen over gjenstandsformer, mens det for VMs del genereres underkategorier i disse felt i henhold til tallkodene. 4) Feltet gjenstandsterm benyttes til søk på tvers av samlingene; søk i underkategorier må gjøres i henhold til hvert musems klassifikasjonssystem (evt. tallkoder). 5) Eksisterende data må oppdateres mht. hovedkategorier og navngivning av disse 6) Katalogiseringsnøkler må gjøres enkelt tilgjengelige i basene. NB! - Poenget her er ikke å etablere til felles tallkoder eller felles underinndelinger for alle museene dette må anses som verktøy tilpasset hvert enkelt museum. - Hovedmomentet må være å komme frem til et system som i. er søkbart på tvers av samlingene ii. som ivaretar de normerte, morfologiske kategorier som er nedfelt i Indrelids system iii. ivaretar hvert museums lokale systematikk på en tilfredsstillende måte 17.06.2008, Torkel Johansen Referanser: Ballin, T.B. 1996: "Klassifikationssystem for stenartefakter." Varia 36, Universitetets Oldsakssamling. Bjerck, H. B. & Ringstad, B. 1985: Helskog, K., Indrelid, S. og Mikkelsen, E. 1976: Kristoffersen, K. og Warren, Elisabeth J. 2001: De kulturhistoriske undersøkelsene på Tjernagel, Sveio. Arkeologiske rapporter 9, Historisk museum, Universitetet i Bergen. "Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter. UOÅ 1972-1974:9-40. Oslo. Kulturminner i Trekant-traseen. De arkeologiske undersøkelsene i forbindelse med utbygging av Trekantsambandet i kommunene Bømlo, Sveio og Stord i Sunnhordland. Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen 2001. Nærøy, A.J. 1994: Trollprosjektet. Arkeologiske undersøkelser på Kollsnes, Øygarden k. 2
Hordaland, 1989-1992. Arkeologiske rapporter 19, Arkeologisk institutt, Unioversitetet i Bergen. Olsen, A. B. 1992: Kotedalen en boplass gjennom 5000 år, bind 1: fangstbosetning og tidlig jordbruk i vestnorsk steinalder: nye perspektiver. Historisk museum, Universitetet i Bergen 1992. Simpson, D.N. 1992: Archaeological investigations at Krossnes, Flatøy 1988 1991. Arkeologiske rapporter 18, Arkeologisk institutt, Unioversitetet i Bergen. 3
Fig. 1: KHM / MUSIT: VM / Indrelid: avslag av retusjert stykke med annen retusj med bølget retusj med fin retusj med hakk med invers retusj med kantretusj med konkav enderetusj med konkav kantretusj med konveks kantretusj med konveks retusj og skarp sidekant med overflateretusj med plattformkant med rett enderetusj med rett og konkav retusj med rett og konveks retusj med retusj med retusjert sidekant med skrå enderetusj med skråbuet enderetusj med steil retusj med tanning med totalretusjerte kanter uten retusj 015 0151 0152 0153 0154 121 1211 1212 1213 1214 1215 1216 Avslag Makroavslag Medioavslag Mikroavslag Bit Retusjerte avslag Retusjert makroavslag Retusjert medioavslag Retusjert mikroavslag Makroavslag med bruksspor Medioavslag med bruksspor Mikroavslag med bruksspor
Fig. 2: KHM: VM / Indrelid: flekke mikroflekke 011 0111 0112 0113 Flekker Vanlig flekke Smalflekke Mikroflekke
Fig. 3: KHM: VM / Indrelid: flekke med annen retusj med bølget retusj med fin retusj mikroflekke med annen retusj med bølget retusj med fin retusj ryggflekke 122 1221 1222 1223 Retusjerte flekker Retusjert vanlig flekke Retusjert smalflekke Retusjert mikroflekke
Fig. 4 KHM: VM Tallkode [søkbare kategorier] Gjenstandsterm Form (KHM) Underkategori I (VM) Variant (KHM) Underkategori II (VM)