FOLKE OG BOLIGTELLING

Like dokumenter
FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOUGIELLING

I FOLKE- OG BOLIGTERING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGIELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. 1 1 f. i 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. # ri i i 70. i i. i i. r r 1. NOVEMBER 1970 I NÆRØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG ÇBOLIGTELLING TO 60. i i 1. NOVEMBER FLORA IP STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ROAN STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BO LIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

# FOLKE- OG HOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER nn 9 I I i 9 0 I 50 0 i I Ii I I 30 i 0 0 FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 820 ALSTAHAUG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 820 ALSTAHAUG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 974

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 97Q, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 97Q for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 972 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 2. mai 972 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper o g definisjoner 7. Omfanget av Folke og boligtelling 970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker 5. Inndelingen i tellingskretser 3 6. Merknader til tabell 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80970 6 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6 3. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 7 5. Personer 669 ar etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår. 20. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen 20 2. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 2 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 2 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen 2 5. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 22 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 23 7. Hovedtall for hus oc,!, bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 24 Vedlegg a. Kretsfortegnelse 27 b. Inndelingen i sogn pr.. november 970 28 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 28 2. Kartskisse over kretsinndelingen 29 3. Oversiktskart over tettbygde kretser 3 Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 820

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst 6n person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor gille eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt hosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henf(tres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 02 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III (2 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969 3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 2 månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikke inntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste 2 måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969 3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 2 måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 2månedersperioden, Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 2 månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som hushold ningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m,v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten, 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

2 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldel en brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m 2 eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2 etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde bolier pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder ned minst 200 bosatte på fellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt: I. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 et oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. I 862 ble Alstahoug delt i to herreder Alstahoug (senere Alstahaug) og Tjøttø (senere Tjøtta). I 899 ble Stamnes (senere Sandnessjøen) skilt ut som eget herred fra Alstahoug. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 er en del av Alstahaug overført til Herøy herred, mens Sandnessjøen og en del av tidligere Tjøtta er slått sammen med Alstahaug. Resten av Tjøtta er overført til Vega herred og til Leirfjord herred. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene i 970tellingen tilhørte i 960 og hvilke tellingskretser som er overført fra Alstahaug til Herøy. 820

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 AR FOLKE ÅR FOLKE AR FOLKE ÅR FOLKE AR FOLKE ÅR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 835 865.. 900.. 930.. 960.. 5 906 85.. 845.. 875.. 90.. 946.. 970.. 6 487 825.. 855.. 890.. 920.. 950.. 5 23 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 624 6 AR AR I ALT 6 487 3 249 3 238 3 297 3 90 900 2 290 954 277 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 5 06 2 637 2 379 2 228 2 788.784 2 004 755 220 JORCBRUK OG SKOGBRUK M.V. 622 330 292 249 373 5 258 26 32 FISKE M.V. OG HVALFANGST 289 70 9 20 69 55 4 04 0 INDUSTRI M.V 868 478 390 320 548 49 399 356 43 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 54 35 226 89 352 00 252 229 2 VAREHANDEL 526 257 269 274 252 7 8 55 2 SAMFERDSEL 54 674 480 492 662 96 466 406 55 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 03 40 603 58 432 98 334 289 38 UOPPGITT NÆRING 3 3 3 PENSJCN, TRYGD 268 505 763 998 270 07 63 28 27 FORMUE, LÅN M.V 54 34 20 43 3 8 7 STIPEND M.V 28 20 8 28 UOPPGITT 2 53 68 2 6 5 64 30 TABELL 3. PERSONER 6 ÅR CG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES KJØNN OG ALDER I ALT AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 500 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 4 533 865 2 668 27 63 392 2 086 675 69 393 209 84 8 37 29 0 79 2024 506 29 377 2 30 44 30 99 2559 2 523 695 828 3 73 240 502 267 6066 384 208 76 3 9 4 23 93 6769 63 52 5 3 34 25 70 CG OVER 564 53 5 9 25 6 2 MENN I ALT 2 275 524 75 2 64 3 544 258 69 98 97 0 5 9 22 55 36 2024 269 33 236 4 28 93 4 2559 34 00 24 3 7 40 54 00 6066 79 58 2 2 3 6 00 77 6769 7 35 36 3 5 28 20 70 OG OVER 244 20 43 8 20 4 0 KVINNER I ALT 2 258 34 97 5 99 26 542 47 69 I ALT 95 2 83 3 8 7 55 43 AV DISSE: GIFTE 2 7 5 3 3 2024 I ALT 237 96 4 6 6 08 85 AV DISSE: GIFTE 29 70 59 8 39 30 2559 I ALT 209 595 64 0 56 200 348 266 AV DISSE: GIFTE 035 528 507 0 50 86 26 90 6066 205 50 55 6 25 23 6 6769 92 76 6 2 8 6 5 70 CG OVER 320 32 8 5 2 2 820

7 TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT SELV MENN KVIN 00999 000 OG MER AN STEN NER SATTE DIGE I ALT MENN KVIN I ALT MENN KVIN NER NER I ALT 2 64 98 444 739 902 555 95 360 2 086 544 542 NÆRING JORDBRUK 409 37 86 245 64 86 47 39 223 98 25 SKOGBRUK M.V 9 8 5 4 4 2 2 5 3 2 FISKE M.V., HVALFANGST 34 4 92 33 24 : 09 BERGVERKSDRIFT M.V. 2 2 2 :. : : INDUSTRI, 333 33 9 267 66 47 27 20 286 240 46 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS. 20 64 35 98 3 25 24 76 74 2 KRAFT, VANNFORS. M.V. 4 3 3 : 3 VAREHANDEL 333 24 70 75 58 75 22 53 258 53 05 FINANSINSTITUSJONER 36 36 20 6 3 3 33 20 3 EIENDOMSDRIFT SJØTRANSPORT 330 323 7 35 5 22 7 5 308 298 0 ANNEN SAMFERDSEL 87 73 3 23 64 22 7 5 65 6 49 OFF. ADM. OG FORSVAR 23 23 99 24 6 8 8 07 9 6 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 384 375 9 23 26 74 2 62 30 99 LØNT HUSARBEID 47 47 2 45 6. 3 ANNEN TJENESTEYTING 86 72 2 6 70 30 3 27 56 3 43 UOPPGITT 3 3 3 3 3 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST, NERISK ARBEID I ALT 37 307 0 24 93 55 44 262 3 49 TEKNISK ARBEID 7 7 7 2 2 5 5 MEDISINSK ARBEID 8 4 4 7 7 SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID 8 8 3 5 24 24 94 3 9 PEDAGOGISK ARBEID 03 02 53 50 2 7 4 82 46 36 ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT 70 52 8 63 7 62 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID 3 3 2 : : : 2 : BEDR. OG ORG.LEDELSE 57 39 8 5 6 2 55 50 5 KONTORARBEID 34 3 55 79 22 4 8 2 5 6 HANDELSARBEID I ALT 238 53 66 0 28 52 3 39 86 97 89 GROSSISTER OG DETALJISTER. 64 64 46 8 3 2 6 45 6 HANCELSREISENDE OG AGENTURARBEID 3 2 3 2 2 HANCELSARB. FRA KONT. OG DETALJHANDELSARB. 69 49 59 0 48 37 2 48 73 JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID 543 79 276 365 78 222 7 5 32 294 27 GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT 44 42 9 389 52 28 36 VEGTRAFIKKARBEID 84 69 4 82 2 : 0 : 72 : POST OG TELEKOM.ARB. 70 70 2 49 5 3 2 55 8 37 INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 563 54 47 56 47 65 5 4 498 465 33 JERN OG MET.VAREARB 57 52 5 56 2 : 45 ELEKTROARBEID 42 4 4 4 : : 38 TREARBEID 90 80 9 90 8 8 82 82 NÆRINGSMIDDELARBEID. 66 63 3 3 35 5 4 5 27 24 LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID 45 44 43 2 5 : 40 : SERVICEARBEID I ALT 276 265 8 58 28 89 8 8 87 50 37 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 0 0 HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID 08 08 27 8 30 4 26 78 23 55 VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID 03 02 4 89 40 39 63 3 50 MILITÆRT ARBEID 58 58 58 8 8 50 50 UOPPGITT BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 820

8 TABELL 5. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 00499 TIMER 500999 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU STU DENTER DENTER DENTER 000 TIMER OG MER I ALT 3 969 I 378 24 2 59 54 55 367 49 2 070 MENN I ALT 2 03 334 3 697 56 33 37 530 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT 427 250 78 77 33 4 77 6 067 7ÅRIG FOLKESKOLE 935 74 27 76 22 9 45 4 694 ALLMENT FAGFELT ELLERS 87 46 36 4 3 7 6 2 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 88 0 4 78 2 75 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 2 4 0 07 5 4 7 4 95 SAMFERDSEL 43 2 4 4 36 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 34 3 3 2 29 TJENESTEYTING OG FORSVAR 8 7 i 6 GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT 35 46 3 269 4 7 2 238 ALLMENT FAGFELT 34 3 27 03 0 9 7 5 86 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 38 7 4 3 3 2 27 SAMFERDSEL 80 3 77 i 3 3 73 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 34 33 2 2 29 TJENESTEYTING OG FORSVAR 29 4 25 2 23 GYMNASNIVÅ,, 2 ÅR, I ALT 76 24 7 52 4 4 2 6 36 ALLMENT FAGFELT 66 7 7 49 4 4 7 6 38 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 9 8 8 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 34 34 3 3 SAMFERDSEL 60 5 55 2 53 TJENESTEYTING OG FORSVAR 4 4 4 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 ÅR, I ALT 50 50 4 3 2 2 44 UNDERVISNING 9 9 4 3 5 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 4 4 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 24 24 2 2 22 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT 5 3 47 3 43 UNDERVISNING 0 9 2 i 7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 5 5 5 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 3 3 3 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 2 0 2 2 2 KVINNER I ALT 938 044 0 894 98 22 256 2 540 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT 506 890 64 66 66 9 2 7 339 7ÅRIG FOLKESKOLE 97 603 3 368 37 6 52 79 ALLMENT FAGFELT ELLERS 299 8 28 8 4 3 30 3 74 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 54 3 57 3 5 3 39 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 2 7 2 4 SAMFERDSEL HELSEVERN 9 3 6 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR 93 45 2 48 0 0 28 GYMNASNIVÅ, 0 ÅR, I ALT 245 0 34 44 6 8 28 3 00 ALLMENT FAGFELT 20 9 33 0 3 8 23 3 74 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN 6 22 6 3 6 5 9 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ,, 2 ÅR, I ALT 03 22 4 8 8 62 ALLMENT FAGFELT 34 5 4 29 5 2 3 2 HELSEVERN 58 3 45 3 7 35 TJENESTEYTING OG FORSVAR 7 6 5 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 ÅR, I ALT 5 5 2 46 8 3 5 33 UNDERVISNING 38 3 35 6 2 5 24 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 3 3 2 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ, OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 0 3 7 i ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 23 23 5 2 2 2 3 5 8 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVAER 820

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS /SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER 2 OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 2 740 2 469 60 868 27 62 09 I KOMMUNEN 2 53 999 56 843 54 79 75 VEFSN 42 2 20 2 5 6 OSLO 27 4 3 23 4 9 LEIRFJORD 2 2 7 5 BRØNNØY 9 2 TRONDHEIM 9 8 8 RANA 9 4 4 5 5 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 35 2 23 2 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 3 2 0 2 9 6 3 ANNET STED...... 4 404 389 5 7 4 3 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKCLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 2 453 6 487 832 62 5 655 427 06 4 348 78 453 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 2 388 6 420 769 69 5 65 425 06 4 348 78 453 MED EN FAMILIE 680 4 946 394 286 4 552 355 83 3 578 00 264 MED TO FAMILIER 606 296 304 302 992 68 65 688 69 68 MED FLERE FAMILIER 02 78 7 3 07 2 20 82 9 2 FELLESHUSHOLDNING 42 44 40 2 4 2 ANNEN HUSHOLDNING 23 23 23 TABELL 8. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJØNN 69 2024 2529 3039 4049 5059 6069 7079 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT... 4 533 393 506 437 696 682 708 547 427 37 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 46 3 209 325 62 626 665 56 352 80 MENN I ALT 2 275 98 269 232 360 356 366 250 94 50 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 623 3 69 54 292 39 337 240 74 35 KVINNER I ALT 2 258 95 237 205 336 326 342 297 233 87 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 793 28 40 7 320 307 328 276 78 45 UGIFTE I ALT 24 38 35 02 88 70 62 46 47 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 247 25 59 26 9 27 34 27 22 8 MENN I ALT 684 98 207 77 74 47 42 8 5 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 26 3 27 6 5 7 23 2 9 4 KVINNER I ALT 440 83 08 25 4 23 20 28 32 7 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 22 32 0 4 0 5 3 4 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 2 944 2 9 328 590 58 578 40 225 38 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 2 826 6 50 298 580 573 570 397 220 32 MENN I ALT 47 62 52 280 299 303 2 4 23 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 4 42 37 275 293 298 20 37 9 KVINNER I ALT 473 2 29 76 30 282 275 90 84 5 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 45 6 08 6 305 280 272 87 83 3 FØR GIFTE I ALT 465 7 8 3 68 00 55 86 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 343 3 26 6 92 0 40 MENN I ALT 20 3 6 0 2 2 38 2 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 86 2 9 6 8 28 2 KVINNER I ALT 345 4 2 2 47 79 7 65 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 257 7 45 74 82 28 820

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VA ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL GÅRDS ENE BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO MANNS LIG BYGG M.V. HOLD NING DRIFT M.V. BCLIG HUS 60 540 295 886 5 5 02 99 2 6 5 4 BOLIGER I ALT... 2 080 985 333 886 5 5 204 482 24 79 5 AV DISSE: BEBODDE 2 04 924 325 886 5 5 200 435 22 74 5 ROM 9 280 8 957 807 4 572 233 28 83 447 39 2 295 7 BOSATTE 6 420 6 2 7 3 40 78 65 080 : 22 82 5 BOLIGER PR. HUS.,3,3,,0,0,0 2,0 2,4 2,0,8 ROM PR. BOLIG 4,6 4,7 5,6 5,2 4,6 5,6 4,2 3,3,8 99 BOSATTE PR. BOLIG 3,2 3,2 3,4 3,5 3,5 3,3 2,5 2,0 +2 :: 2,5,0 BOSATTE PR. ROM. 0,7 0,7 0,6 0,7 0,8.' 0,8 0,7 :,0 0,6 0,7 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEAR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR, PR. I VANINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HUS I ENE OG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANDRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT 60 2 04 924 2 69 22 90 9 280 6 420,3 4,6 3,2 0,7 900 CG FØR... 95 247 238 83 55 9 90 667,3 4,8 2,7 0,6 9090 70 94 89 43 46 5 48 240,3 4,4 2,6 0,6 9920 96 32 0 72 38 22 596 329,4 4,5 2,5 0,6 92930 06 30 79 29 3 9 586 348,2 4,5 2,7 0,6 93940 00 25 22 93 0 9 3 553 352,3 4,4 2,8 0,6 94945 3 39 30 26 4 9 79 05,3 4,6 2,7 0,6 946950 35 63 6 0 60 2 742 489,2 4,6 3,0 0,7 95960 437 538 522 302 220 6 2 59 86,2 4,7 3,5 0,7 96970 429 544 539 30 229 5 2 490 2 025,3 4,6 3,7 0,8 UOPPGITT 2 2 2 2 7 4,0 3,5 2,0 0,6 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I PR. I TILKN. TIL ENE OG I ANDRE I ALT ROM I ALT GARDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMAHUS I ALT 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT MED KJØKKEN ALT UNDER 6 KVM. 6 KVM. OG MER UTEN KJØKKEN. 2 ROM I ALT MED KJØKKEN UTEN KJØKKEN 3 ROM 4 ROM 5 ROM 6 ROM 7 ROM 8 ROM OG MER 2 04 204 06 27 79 98 298 284 4 333 60 307 62 57 43 924 80 96 22 74 84 279 267 2 37 597 297 56 56 42 2 38 35 7 28 3 83 82, 68 454 253 34 45 36 69 28 6 5 46 67 9 84 7 47 43 43 22 6 22 4 4 5 4 2 90 24 0 5 5 4 9 7 2 6 3 0 6 6 420 32 29 5 68 02 690 660 30 895 2 220 26 688 230 60 0,7,,2,9,,0 0,8 0,8, 0,7 0,7 0,7 0,6 0,5 0,4 820

2 TABELL 2. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,25 0,50 0,75,00,25,50,75 2,00 UOPP 0,25 0,49 0,74 0,99,24,49,74,99 OG MER GITT BEBODCE BOLIGER 2 04 95 389 598 29 442 89 57 3 50 ROM 9 280 589 2 03 2 842 538 622 363 84 4 97 BOSATTE 6 420 04 708 658 24 689 480 287 25 228 ROM PR. BOLIG 4,6 6,2 5,2 4,8 5,3 3,7 4, 3,2 4,7,9 BOSATTE PR. BOLIG 3,2,,8 2,8 4,3 3,8 5,4 5,0 8,3 4,6 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER 2 04 96 4 76 4 4 53 7 30 98 ROM 9 280 8 849 5 636 242 57 33 48 623 479 43 BOSATTE 6 420 6 63 3 994 89 32 28 350 404 93 257 ROM PR. BOLIG 4,6 4,6 5, 3,2 4, 2,3 3, 5,3 4,9 4,4 BOSATTE PR. BOLIG 3,2 3,2 3,6 2,5 2,3 2,0 2,3 3,5 3,0 2,6 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0,8 0,6 0,8 0,7 0,6 0,6 0,6 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM LEIEBOER I ALT MED AKSJE/ANDEL EIER I ALT MED UTEN I ALT INN INN SKOTT SKCTT TJEN ESTE UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP FOR GITT MED UTEN PAK I ALT INN INN TER SKCTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER 2 04 40 520 520 20 500 84 ROM 9 280 7 298 643 643 63 580 339 BOSATTE 6 420 4 984 22 22 6 5 224 ROM PR. BOLIG 4,6 5,2 3,2 3,2 3,2 3,2 4,0 BOSATTE PR. BOLIG 3,2 3,5 2,3 2,3 3, 2,3 2,7 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0,7,0 0,7 0,7 820

22 TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 75 69 2024 2529 3039 4049 5059 6069 70 OG 7 OVER KOMMUNEN I ALT 6 487 887 067 393 506 437 696 682 708 547 564 MENN I ALT 3 249 457 57 98 269 232 360 356 366 250 244 UGIFTE 658 457 57 98 207 77 74 47 42 8 2 GIFTE OG SEPARERTE 47 62 52 280 299 303 2 64 FØR GIFTE 20 3 6 0 2 2 59 KVINNER I ALT... 3 238 430 550 95 237 2C5 336 326 342 297 320 UGIFTE 420 430 550 83 08 25 4 23 20 28 39 GIFTE OG SEPARERTE 473 2 29 76 30 282 275 90 99 FØR GIFTE 345 4 2 2 47 79 82 TETTBYGDE KRETSER I ALT 4 306 666 726 257 35 328 50 466 398 298 306 MENN 2 27 347 353 23 72 66 262 237 22 30 25 KVINNER 2 79 39 373 34 79 62 248 229 86 68 8 06 SANDNESSJØEN 4 042 632 670 243 340 35 487 440 374 273 268 MENN 990 329 323 3 66 59 250 228 98 9 05 KVINNER 2 052 303 347 30 74 56 237 22 76 54 63 5 TJØTTA 264 34 56 4 3 23 26 24 25 38 MENN 37 8 30 0 6 7 2 9 4 20 KVINNER 27 6 26 4 5 6 7 0 4 8 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 2 58 22 34 3 53 06 83 24 306 247 256 PENN 07 0 64 73 95 63 95 7 52 9 9 KVINNER 05 77 58 58 43 88 97 54 28 37 0 BLOMSØY 88 4 3 4 4 5 3 8 3 9 5 PENN 45 3 7 4 3 2 4 5 9 7 KVINNER 43 6 3 2 4 8 0 8 02 AUSTBØ 272 29 4 9 25 7 24 2 3 27 38 MENN 54 5 23 3 8 6 9 5 5 9 KVINNER 8 4 8 6 7 6 8 2 6 2 9 03 HERTEN 2 2 39 3 7 9 0 26 36 2? 8 PENN 0 2 7 9 2 4 5 4 7 9 KVINNER 0 9 22 4 5 5 5 2 9 9 04 SØVIK 207 3 28 7 4 6 20 7 8 7 39 MENN 88 8 8 4 0 8 7 8 3 KVINNER 9 3 20 6 0 6 9 9 9 26 05 HAMNES 9 5 9 9 8 2 5 7 2 9 6 MENN 48 4 4 4 6 2 2 4 9 7 6 KVINNER 43 5 5 2 3 3 2 2 0 07 HORVNES/ANDEVAG 49 3 6 3 2 2 6 6 8 0 3 PENN 27 3 2 i 4 3 5 6 KVINNER 22 4 2 2 3 3 4 2 08 (..,TA i....., 08 5 5 0 8 6 8 4 2 7 3 MENN 57 3 7 6 7 3 4 9 7 3 8 KVINNER 5 2 8 4 3 4 5 5 4 5 09 tiul, VA TI 79 27 29 3 7 2 7 9 22 5 8 NENN 82 2 6 8 7 7 0 7 3 KVINNER 97 5 8 7 9 5 0 8 2 8 5 0 VESTVAGAN/SØRNES 08 5 22 6 5 6 7 2 7 6 2 PENN 55 9 5 4 3 4 7 8 8 6 KVINNER 53 4 3 3 3 5 9 8 6 BÆRØYVÅGEN 96 7 6 7 5 5 2 2 3 8 MENN 52 5 9 3 2 4 4 9 4 7 5 KVINNER 44 2 7 4 3 8 3 7 6 3 2 HALSFJORD 3 7 8 3 3 4 7 23 22 5 MENN 59 2 3 2 2 4 4 4 2 5 KVINNER 54 5 7 2 7 3 9 0 0 3 LAUVØYLAND 85 4 9 8 5 7 5 5 8 4 MENN 45 2 7 4 2 4 4 6 7 9 KVINNER 40 2 2 4 3 3 9 5 4 MINDLAND 22 22 42 2 3 6 27 8 30 8 24 MENN 06 22 7 9 3 4 9 6 6 9 KVINNER 06 20 5 4 3 3 9 4 2 5 6 TJØTTA 5 2 9 3 3 2 6 4 8 7 7 MENN 28 4 2 2 2 5 2 4 2 5 KVINNER 23 2 5 2 4 5 2 7 SØROFFERSØY 20 0 9 5 0 6 9 2 23 4 2 PENN 63 6 7 3 6 4 4 6 3 7 7 KVINNER. 57 4 2 2 4 2 5 6 0 7 5 820

23 TABELL 5, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 75 69 2024 25 29 3039 4049 50..59 6069 70 OG 7 OVER 8 NESTØY 68 29 26 9 4 8 26 8 3 4 MENN 88 3 6 5 8 4 5 4 2 4 7 KVINNER 80 6 0 4 6 4 6 2 6 9 7 UTEN FAST BOPEL I ALT 23 5 2 3 2 4 2 MENN 5 2 2 3 2 2 KVINNER 8 3 2 2 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD' INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR, MUE, BEID JORD, INDU PEN. LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE'. DOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD'. YTENDE GITT FORSØR, M.V., OG ANL. SEL NÆR'. GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET T T,, T KOMMUNEN I ALT 4 533 2 228 369 509 274 492 58 998 7 236 MENN 2 275 632 330 456 64 430 249 436 5 56 KVINNER, 2 258 596 39 53 0 62 332 562 20 080 TETTBYGDE KRETSER I ALT 2 94 528 63 399 237 355 474 554 46 786 MENN 427 054 60 353 42 305 94 233 33 07 KVINNER 487 474 3 46 95 50 280 32 3 679 06 SANDNESSJØEN 2 740 466 42 393 23 344 456 49 4 742 MENN 338 005 40 347 37 296 85 203 29 0 KVINNER 402 46 2 46 94 48 27 288 2 64 5 TJØTTA 74 62 2 6 6 8 63 5 44 MENN 89 49 20 6 5 9 9 30 4 6 KVINNER 85 3, 2 9 33 38 SPREOTBYGDE KRETSER I ALT. 596 690 306 0 37 32 05 434 25 447 MENN 833 570 270 03 22 20 55 98 8 47 KVINNER 763 20 36 7 5 2 50 236 7 400 0 BLOMSØY 7 22 0 7 3 28 20 MENN 35 20 9 2 7 2 3 KVINNER 36 2 5 9 02 AUSTBØ 202 86 26 8 4 34 4 65 3 48 MENN 6 77 25 8 3 33 8 32 2 5 KVINNER 86 9 6 33 43 03 HERTEN 5 74 34 5 3 2 3, 46 VENN 8 60 30 4 2 4.. 4 7 KVINNER 70 4 4 8.. 7 39. 04 SØVIK 48 59 5 3 2 8 49 4 36 MENN 62 4 2 0 7 7 2 2 KVINNER 86 8 3 2 2 32 2 34 05 HAMNES 77 39 24 2 4 9 8 2 8 MENN 40 29 6 2 4 7 6 2 3 KVINNER 37 0 8 2 2, 5 07 HORVNES/ANDEVAG 40 24 3 3 7 9 MENN 22 6 7 3 3 3 5 KVINNER 8 8 4 4 2 8 08 KLEIVA I 78 38 3 9 5 6 5 6 23 MENN 47 3 2 7 4 5 3 9 6 KVINNER 3 7 2 2 7 7 820

24 TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN CG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BE ID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 09 )(LEIVA II 23 58 7 8 6 6 23 4 MENN 59 47 5 7 3 9 3 6 5 KVINNER 64 2 3 2 3 7 36 0 VESTVAGAN/SØRNES 8 35 7 0 5 2 24 22 MENN... 45 3 7 9 3 3 KVINNER 36 4 2 2 BÆRØYVÅGEN 73 29 5 6 4 3 7 26 MENN 38 27 5 6 3 2 0 KVINNER 35 2 7 25 2 HALSFJORD. 88 35 6 9 5 4 28 25 MENN 46 32 5 9 5 2 3 KVINNER 42 3 2 7 22 3 LAUVØYLAND 72 20 3 2 3 27 3 22 MENN 36 8 2 2 2 4 2 2 KVINNER 36 2 3 20 4 MINDLAND 48 58 36 5 4 5 8 3 6 53 MENN 73 50 36 4 5 4 4 5 4 KVINNER 75 8 3 4 7 49 6 TJØTTA 40 5 2 3 MENN ' 24 3 0 2 8 2 KVINNER 6 2 5 9 7 SØROFFERSØY 9 46 9 7 3 0 7 2 23 MENN 50 35 2 6 0 6 3 KVINNER 4 7 2 0 20 8 HESTØY 3 52 29 4 5 9 5 36 24 MENN 59 43 27 4 2 8 2 5 KVINNER 54 9 2 3 3 2 23 UTEN FAST BOPEL I ALT 23 0 2 3 0 3 MENN 5 8 3 5 2 KVINNER 8 2 2 5 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER TELLINGSKRETS HUS BEBODDE BOLIGER AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 946 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 97C HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 60 8 572 429 2 04 96 4 23 53 7 0,7 TETTBYGDE KRETSER I ALT 06 SANDNESSJØEN 5 TJØTTA 009 937 72 64 579 62 420 385 35 352 339 3 362 289 73 354 287 67 962 95 47 22 22 43 36 7 4 3 0,7 0,7 0,7 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT 0 BLOMSØY 02 AUSTBØ 03 HERTEN 04 SØVIK 05 HAMNES 07 HORVNES/ANDEVAG 08 KLEIVA I... 09 KLEIVA II. 0 VESTVAGAN/SØRNES 592 28 68 59 54 25 3 30 49 29 540 28 66 57 39 20 9 29 43 27 52 6 3 3 8 4 2 5 9 6 77 3 6 2 2 6 2 652 30 73 62 68 29 7 3 54 32 562 2 50 54 6 29 7 26 46 3 52 7 7 24 4 8 7 2 4 9 4 2 2 2 0 3 8 0 23 3 6 3 0 5 0,6 0,6 0,8 0,7 0,6 0,6 0,7 0,6 0,7 0,6 820

25 TABELL 7, FORTS., HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER AV DISSE: AV DISSE MED; BO, SAT TELLINGSKRETS VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 946 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. ' BAD WC BÆRØYVÅGEN 33 3 4 7 33 28 3 2 0,5 2 HALSFJORD.., 35 3 8 3 39 38 0 3 0,6 3 LAUVØYLAND 28 28 2 6 29 27, 7 0,5 4 MINDLAND...... 60 56 7 5 69 64 4 3 2 2 0,6 6 TJØTTA 4 3 5 2 6 6 6 0,6 7 SØROFFERSØY 32 30 6 4 33 26 6 3 3 0,7 8 HESTØY 35 33 4 7 37 28 8 7 0,8 820

a. KRETSFORTEGNELSE Krets Navnet på kretsen nr. 27 Krets Omfang type') (Eiendommer med bebodde hus) Vedlegg 0 Uten fast bopel 0.. Blomsøy S Gnr. 9, gnr. 23 bnr. 2 og 4. 2 Austbø S Gnr. 2022, gnr. 23 bnr., gnr. 25. 3 Herten S Gnr. 98. 4 Søvik S Gnr. 68. 5 Hamnes S Gnr. og 35. 6 Sandnessjøen T Alexander Kiellandsgt., Alleen, Alstenv., Bakkelygt., Bjørnsonsgt., Botnv., Camilla Collettsv., Elias Blixgt., Festningsgt., Fjellv., Foged Falchsv., Gerh. Folgerøsgt., Harald Hårfagresgt., Helgelandsgt., Holbergsgt., Horvnesv., Huldrev., Høgåsv., Håreksgt., Ibsensgt., Jektskarv., Johan Falkbergetsgt., Jonas Liesgt., Jørgen B. Jacobsensgt., Kariolhaugen, Kirkev., Kirkåsv., Kittelsensgt., Kong Ingesgt Lavollgt., Liv. Matstiv., Nessgt., Nordahl Griegsgt., Novikv., Odinsv., Ole Rølvågsgt., Pansv., Feer Gyntsgt., Petter Dassgt., Prestmarkv., Prost Feghtsgt., Sagalundv., Sigridsgt., Sigurd Hersesgt., Sjøbergsgt., Snorresgt., Strandgt., Syv Søstresgt., Torolv Kveldulvsonsgt., Trollskarv., Tyrihansv., Vikingv., Oysteinsgt., Åsgt. og Åsmarkv. 7 Horvnes/Andevåg S Gnr. 38 bnr. 24, 44 og 50, gnr. 39. 8 Åleiva Gnr. 293, gnr. 32 bnr. 4, 8, 9 og 7, gnr. 38 bnr. 538. 9 /{leiva II Gnr. 32 bnr., 2, 5, 0, 5, 6, 9, 20 og 25, gnr. 3337, gnr. 38 bnr. 88, 27,230, 356, 4, 533 og 55. Unntatt bnr. under krets 6. 0 Vestvågan/Sørnes S Gnr. 5863. Bærøyvågen S Gnr. 5557, 67 og 68. 2 Halsfjord S Gnr. 4348 og 5052. 3 Lauvøyland S Gnr. 6979. 4 Mindland S Gnr. 8083. 5 Tjøtta T Se vedlegg 3. 6 Tjøtta S Gnr. 84 bnr., 59, 8, 20, 2, 27 og 29. 7 Søroffersøy S Gnr. 85. 8 Hestøy S Gnr. 84 bnr. og 3, gnr. 86 og 8890. ) T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 820

28 b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 970 Omfang Navnet på sognet (tellin skretsnr.) Alstahaug 5 Sandnessjøen 69 Navnet på sognet Omfang (tellingskretsnr. Tjøtta 08 c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 970tellingen 960tellingen 970tellingen 960tellingen 5 i Alstahaug 820 Alstahaug 08 falstaåug 87 Tjøtta 69 i Alstahaug 82 Sandnessjøen 2 og 3 i Herøy 820 Alstahaug 820

29 820 ALSTAHAUG Vedlegg 2 MÅLESTOKK 0 5 Fli 0 5 KM. KOMMUNEGRENSE 9 70 KOMMUNEGRENSE I 96 0, MEN IKKE I 970 KRETSGRENSE 970 MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. 2 NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS