Reiserapport. Istanbul 25.april 2. mai 2009. Arrangert av Temareiser Fredrikstad

Dag 1 lørdag 25. april. Reiserapport. Istanbul 25.april 2. mai 2009. Arrangert av Temareiser Fredrikstad På Gardermoen ble vi møtt av reiseleder, Grete Gulliksen Moe. Det var 27 forventningsfulle pensjonister som landet på Atatürk Airport hvor vi ble møtt av vår tyrkiske guide Reidar, for deretter å bli transportert til vårt hotell Lady Diana. På vei inn fra flyplassen ga Reidar en kort generell innføring om landet og byen Istanbul. Tyrkias flateinnhold er på ca 800 000 km 2, og landet har et innbyggertall på ca 75 000mill.. Av disse bor over 15 000 mill. i Istanbul. I mange tusen år har Tyrkia vært et av verdens viktigste knyttepunkter. Kamelkaravane kom østfra til byen som kalles Istanbul, og levert krydderier og silke til markedene i vest. Likevel var dette veldige landet, som strekker seg inn i både Europa og Asia, praktisk talt ukjent som feriemål helt frem til ganske nylig. De 8000 km med herlig kyststripe, de maleriske fiskelandsbyene, den krystallklare sjøen og det praktfulle landskapet har vært oversett av feriefolket flest. Dagen ble avsluttet med felles middag i toppetasjen på hotellet hvor vi hadde en fantastisk utsikt over mesteparten av gamlebyen med moskeer og opplyste tårn. Dag 2 søndag 26. april. Etter frokost satte vi kursen mot Hippodromen (bane for kappkjøring med hest og vogn) som lå i gangavstand fra hotellet vårt. Her utfoldet Reidar seg med store historiske kunnskaper. Det eneste problem var at vi ikke var alene her, slik at det til tider var noe vanskelig å høre hva som ble fortalt. Hippodromen ble bygd av Septimus Severus (romersk keiser) i år 200, og senere utvidet av Konstantin den store til å romme opp til 100.000 tilskuere. Tribunen hadde noen gigantiske mål, ca. 480 meter lang og 117 meter bred. Plassen ligger i sentrum av Sultanahmet-bydelen, mellom Den blå Moské og museet for tyrkisk og islamsk kunst. I det osmanske riket fikk plassen navnet At Meydani, og arenaen ble benyttet til polokamper, samt til arrangementene rundt kronprisenes omskjæringer. Hippodromplassen ble i år 532 skueplassen for et av de blodigste hendelser i byens historie, da to rivaliserende hestelag startet en slåsskamp, kjent som "Nika oppstanden", store deler av byen ble ødelagt. Oppstanden ble brutalt slått ned av hæren under ledelse av Justinians general Belisarius, og 30.000 mennesker ble massakrert inne på plassen. 1

Det er fire interessante monumenter på plassen: Den egyptiske obelisken (Dikilitas) Obelisken i midten av Hippodromen er original. Den ble bygget i Egypt i år 1500 f.kr. I år 390 f.kr. ble de øverste 25 meterne av denne obelisken flyttet fra Luxor i Egypt til Konstantinopel av keiser Theodosius, og plassert på en sokkel. På sokkelen er det meislet inn relieffer med hendelser fra hans "regjeringstid". De egyptiske hieroglyfene på obelisken forteller om faraoen Tutmosis ofringer til guden Amon-Ra. Serpentin-søylen (Burmali sutun) regnes å stamme fra Apollo-tempelet i Delphi, og brakt hit i år 479 f.kr. Historien forteller at de 3 slangene opprinnelig hadde gull-boller plassert over hodene, men at disse skal ha blitt fjernet og smeltet om til mynter. Videre skal en full polsk adelsmann ha brukket/slått av slangehodet på 1700- tallet. Konstantin Porphyrogenitus-søylen (Örmetas) står lengst borte på plassen. Den skriver seg fra år 1000 f.kr.,og var opprinnelig dekket av bronse som ifølge fortellinger skal ha blitt fjernet og smeltet om til mynter. Ujevnhetene i søylen sies å være forårsaket av ungdommelig klatring under den osmanske perioden. Dette skulle være en del av manndomsprøven. Keiser Wilhelm fontenen (Alman Cesmesi) står i motsatt ende av plassen. Den kuppelformde fontenen ble reist til minne om keiser Wilhelm II s besøk i 1898. Fontenen var en gave fra keiseren til sultanen. Turen gikk videre til Ceisternene. (The Basilica Cistern) I nærheten av Hagia Sofia og Den blå Moské ligger inngangen til et av Istanbuls merkeligste minnesmerker. Det er en underjordisk vannsisterne, over 1500 år gammel, som opprinnelig ble bygget for å tilfredsstille det stadig økende behov for vann til keiserpalasset. Ettersom byggherren, keiser Justinian var en mann med smak, lot han ikke sisterneanlegget bli bygget som en enkel vanntank, men utformet som en stor søylehall, der 336 elegante søyler, en blanding av joniske og korintiske søyler, 8 m høye med utskjæringer som bærer taket. Resultatet minner unektelig mere om et sunket palass, enn et vannreservoar som rommer 80 000 liter. Vannet ble hentet fra Belgrade til sisternen via akvedukter, i dag et av de mest populære utfluktsmålene for Istanbuls innbyggere, bare ca. 20 km vekk fra byen. Den beskjedne inngangen fra gaten røper ikke hva som venter en under jorden når vi føres ned trappen til vannsisternen. Det renner fukt ned langs søylene, og gjennom det gulgrønne lyset kan man skimte karper som svømmer omkring i det mørke vannet. Klassisk musikk blandet med lyden fra tunge dråper bidrar ytterligere til å forsterke den uvirkelige følelse. Etter den osmanske erobring blev bygget glemt, og ble først gjenoppdaget et stykke inn på 1500-tallet. I 1980 årene begynte restaureringen av The Basilica Cistern, og syv år senere kunne portene slås opp til denne merkelige vannsisternen. Den har 2

nå kommet med på Unescos verdensarvliste. Legg merke til de fantastiske medusahodene i cisternens sydvestlige hjørne. Visse kvelder blir det arrangert underjordiske klassiske konserter her for strykere. Vi avsluttet dagen med en historisk vandring i Hagia Sofia (den hellige visdoms kirke), som ble grunnlagt av keiser Konstantin i år 325. To hundre år senere brant kirken ned, og Jusitinian (532-537) som da var keiser, bestemte at den nye Hagia Sofia skulle bli verdens største og vakreste kirke. Rikets beste arkitekter og håndverkere ble satt i arbeid, og da den nye Hagia Sofia sto ferdig i 537, skal Justinian ha takket Gud for at han ble funnet verdig til å bygge en kirke større og prektigere enn Salomos tempel i Jerusalem. Kuppelen er 56 meter høy og har en diameter på 31 meter. En rekke vinduer under kuppelen slipper dagslyset inn, slik at det praktfullt dekorerte taket kommer tydelig frem. Kuppelen støttes opp av store buer som igjen hviler på 4 store hjørnepillarer. Denne konstruksjonen, pendentivkuppelen, er en konstruksjon som er utformet som et sfærisk triangel, og konstruksjonen muliggjør oppføringen av store kupler, og var en arkitektonisk oppfinnelse som revlusjonerte den bysantiske byggeskikk. I 1453, da Istanbul ble erobret av tyrkerne, ble bygningen overtatt, restaurert og omgjort til Moské. På innsiden, over døren på sydsiden av bygget er det en iøynefallende mosaikk som fremstiller jomfru Maria sittende på en trone med Jesusbarnet på fanget og med en skikkelse på hver side. Personen til venstre er Konstantin den store, som overrekker Maria byen han har grunnlagt, og på den høyre siden står Justinian som gir henne en modell av St. Sofia. Over hovedinngangen, Keiserens Port, kan man se en mosaikk som fremstiller Jesus, Maria og engelen Gabriel. Dag 3 mandag 27. april. Dagen startet med en oppsummering om steder vi hadde besøkt dagen før, ved Hjallis?. Deretter gikk turen til Den blå moské. Den enorme størrelsen og beliggenheten midt på hovedplassen i Sultanahmet gjør at moskeen er en av Istanbuls mest besøkte attraksjoner. Den heter egentlig Sultan Ahmets moské og ble bygd rundt 1612. Den har fått tilnavnet, Den blå moské, på grunn av de tjue tusen blå flisene som preger interiøret. Utenfra er de seks store minaretene det mest iøynefallende trekket, og det som har gjort bygningen til et av Istanbuls landemerker. Dette er den eneste moské i verden som har 6 minareter. Legenden forteller: Før Sultan Ahmet I forlot Mekka, ba han sin arkitekt om å bygge gull minareter til Moskèn, men av økonomiske grunner var ikke det mulig. Han trodde derfor at han hadde misoppfattet, ettersom gull heter "altin" og seks heter"alti". Besøker du moskeen må du, som i alle andre moskeer, ta av deg skoene ved inngangen og ha klær som i hvert fall dekker skuldre og knær. Kvinner må dekke til håret. 3

Moskeen er åpen daglig fra soloppgang til sent på kvelden. Det er gratis adgang, men en symbolsk donasjon er forventet. Deretter gikk turen til Topkapipalasset. Det ligger nord for Hagia Sofia, ytterst på pynten som stikker ut i Bosporos-stredet. Her residerte de mektige tyrkiske sultanene, og palasset var sentrum i det osmanske riket. Deres rike strakte seg fra Marokko i Nord-Afrika, over det indre av Middelhavet opp til Wiens murer i Europa. Topkapipalasset består av en rekke bygninger rundt en serie av gårdsplasser, og Topkapi var en by i byen, et boligkvarter for sultanen og hans livvakter, harem, evnukker, hofftjenere, kjøkkenpersonale og håndverkere av alle slag, om lag tre tusen mennesker i alt. Bygningene er omgjort til museer i dag, hvor man kan se en rekke av Tyrkias fineste kunstskatter. blant annet en uvurderlig samling av kinesisk porselen, en utstilling av berømte juveler fra det keiserlige skattkammer, og en utstilling av kaftanene og draktene som ble båret av sultanene og deres familier. Særlig blir man imponert over juvelene fra skattkammeret. Det har en rik samling av smykker og gjenstander i gull og sølv. Her finnes en av verdens største diamanter, den såkalte Spoonmaker's Diamond. Den veier 86 karat, og det fortelles om diamanten at den ble funnet på 1600-tallet på en av byens søppelfyllinger, hvoretter den ble kjøpt av en skraphandler for tre skjeer. Skattkammerets fineste gjenstand er en trone av gull innsatt med tusener av edelsteiner. Tronen ble i 1574 gitt som gave fra guvernøren i Egypt til sultan Murat 3., som ble far til mer enn hundre barn. Deretter utstillingen med alle turban-kronene, de juvelbesatte rustningene, hjelmene, og alle slags redskaper og våpen innsatt med diamanter og perler. Den berømte smaragd-dolken, stjerne i filmen Topkapi, overstråles likevel av den 86 karats Spoonmaker's Diamond diamanten - Kasrkqr Elmasi. Vi ble helt matte av all rikdommen. Dag 4 tirsdag 28. April. Grand Bazaar (Kapali Carsi) er fra slutten av 1400-tallet og et av verdens eldste «shoppingsentre». Basarene (Grand Bazar eller Kapali Carsi, "den lukkede basaren") med sine 4000 små butikker under eldgamle rosemalte bueganger er et fantastisk skue og en stor opplevelse. Den ble bygget allerede i 1461 og er både verdens eldste og verdens største lukkede basar. I dag er den mest myntet på turister, og daglig strømmer det til mellom 400-500000 besøkende som er innom de 58 gatene i basarområdet. Hvis man bare skulle stoppe tre minutter ved hver bod/butikk, ville man måtte bruke to hele uker på besøket i basaren. Her kan man finne alt mulig, men utvalget domineres av skinn og lær, gull og sølv, klær og sko, tepper, lamper og vesker. Deretter dro vi til Chora kirken som lå i bydelen Edirnekapi på nordsiden av det historiske sentrum. Chora betyr ut fra sentrum, dvs, utenfor Konstantinopels bymurer fra 300-tallet. Riktignok har det stått bygg her tidligere på denne tomten, et kloster fra 300-tallet, men det vet vi lite om. 4

Man regner med at Chorakirken ble bygget av Maria Doukaina, svigermoren til Alexius Comnenos mellom 1077-1081. Kirken ble ombygget i årene 1315 og 1321. Under omvisningen var det ganske kaotisk her, både utenfor kirken med alle bussene, og ikke minst innefor hvor det var mange grupper som ble guidet samtidig på flere språk. Da var det vanskelig å få med seg alle detaljer, men kirken har noen av de fineste og vakreste mosaikkarbeidene som er bevart fra den bysantinske kunst. Mosaikkarbeidet startet i indre forhall med Jesu stamtavle. Her var 66 av Jesu forfedre fremstilt, fra Adam til Jakob og hans 12 sønner i den søndre, og konger fra Davids hus i den nordre. I sentralrommet, over døren, var det en meget godt bevart mosaikk av Jomfru Marias død. Foredrag av Torvald Steen. Dette var en overraskelse. Vi fikk et meget interessant fordrag av Thorvald Steen før middag denne kvelden. Han begynte med å fortelle om et meget interessant funn som en norsk kvinnelig arkeolog hadde gjort for ca. et par år siden. Hun fant en liten glassperle ved Kaupang utenfor Larvik, og den viste keiser Konstantin og hans mor Helena. Ved hjelp av DNA viste det seg at den var mistet eller gjenglemt i år 411. Vi har hatt regelmessig kontakt med Istanbul under den bysantinske i perioden 800-1204. Kirkemøtet i Nikea i 325 ble viet stor oppmerksomhet. Da ble mange teologiske spørsmål drøftet og vedtatt. Harald Hardåde reiste fra Gardarike til Konstantinopel i 1034, og ble høvding i væringgarden. Det var en avdeling av nordeuropiske leiesoldater i den bysantinske hær. Han ble 10 år i keiserens tjeneste. Sigurd Jorsalfar seilte ut fra Bergen 18 år gammel med ca 5000 veltrente menn. Som den kristne fundamentalist han var, drepte han alle annerledes troende på sin ferd til Jerusalem. Her traff han likesinnede korsfarere som hadde fart frem på samme måte. Hans ferd gikk videre til Konstantinopel hvor han traff keiser Alexios I som var kristenhetens øverste leder. Sigurd ankom Konstantinopel i mars 1111, og til sin store overraskelse erfarte han at keiseren omga seg med både jøder og muslimer, sogar i viktige posisjoner. Alexios I så at tyrkerne som tidligere hadde vært nomader, begynte å anlegge byer og han begynte derfor å frykte at det kunne bety slutten på det kristne bysantinske verdensrike. Det var han startet korstogene. Sigurd døde i 1130. Dag 5 onsdag 29. april. I dag var det båttur til Prinseøyene. Vi skulle besøke den 4 øya Büyükada, og underveis gjorde båten korte stopp, først på den asiatiske siden, i Kadikøy, deretter på øyene Kinaliada-Burgazada-Heibeliada. 5

Da vi kom frem til Büyükada og båten hadde fortøyd, var det bare å stige om bord i en av hestedrosjene som sto klar og ventet på oss. Det ble en hyggelig tur rundt øya, og ferden gikk gjennom flotte boligområder med blomstrende hager. Mange av villaene var nok fritidseiendommer for velsituerte familier fra Istanbul. Ikke rart, for her ute virket alt mye mer avslappet enn inne i storbyen. Ingen biltrafikk, utenom noen få lastebil til varetransport. Før hjemturen spiste vi felles lunsj på en av de koselige fiskerestaurantene. Hjemturen ble regnfull og sur, slik at vi måtte sitte inne. Da ble vi underholdt av to grupper, iranere som danset og sang med stor iver. Dag 6 torsdag 30. april Vi besøkte først kryddermarkedet. Det ble etablert allerede på 1600-tallet. Krydder var en viktig og kostbar del av matlagingen for de fleste. Istanbul, med sin strategiske beliggenhet mellom Østen og Europa hvor hovedtransportruten gikk, var et naturlig sted for etableringen av disse basarene. Deretter hadde vi en 2 timers båttur på Bosphoros-stredet i egen båt. Det var fint å se byen fra sjøsiden, og når været viste seg fra sin beste side ble det en stor opplevelse. Vi ble satt i land noen km. der Svartehavet begynner. Der spiste vi en deilig fiskelunsj. Hjemturen gikk med buss, noe jeg tror de fleste syntes var greit. På den måten fikk vi også se en del av bebyggelsen i den nye bydelen. Dag 7 fredag 1. mai Til egen disposisjon. Ettersom vi hadde vært en meget lydhør forsamling under Torvald Steen første foredrag, tilbød han oss nok et før middag i dag. Det ble en ny opplevelse. Kurderen Saladin beseiret korsfarerne i Jerusalem 1187, og ønsket at byen skulle være åpen for ulike religioner. Det provoserte de kristne i Vest Europa. Derfor ønsket pave Innocenc III å starte det 4. korstoget. Det manglet penger, men etter heftige forhandlinger i Venezia, ble det 4. korstoget utrustet. Denne gang kom de sjøveien, og korsfarenes leder var Boniface. Ca 1301 definerte den først sultan Osman I det osmanske rike med Bursa som hovedstad. I dette rike var det plass for annerledes troende. Det skulle være et rike for bøkenes religioner, jødedom, kristendom og sunni/shia muslimer. Med andre ord en stor etnisk og religiøs toleranse. De kristne var med i både i det militære og i haremet. Haremet betyr det indre huset og hadde stor betydning. Mens sultanen var på krigstog, var kvinnene hjemme og styrte. De tok mange viktige beslutninger og drev utstrakt skolering. 6

Jernteppet senket seg ned over europeisk historie 9. april år 1204. Fredag 9. april kom angriperne over murene i Konstantinopel, og det ble et forferdelig blodbad. Byen ble tømt for så mye gull og andre verdisaker som de var i stand til å frakte med seg tilbake til Venezia. Konstantinopel klarte aldri å reise seg etter dette slaget. Det Osmanske rike var et pluralistisk samfunn. Etter hvert ble regimet overmodent og gikk til grunne etter den 1. verdenskrig. Tyrkerne var på tapernes side under krigen. Kemal Atatürk ledet det eneste slaget de vant ved Gallipoli ved Dardanellene. Etter fredsslutningen ble det Osmanske rike krympet, men Kemal Atatürk nektet å gi fra seg våpnene og kastet bl.a. engelskmennene og grekerne ut av Tyrkia. Sultanatet ble avskaffet i 1922 og religion og stat ble formelt skilt fra hverandre. Landet ble kunngjort som verdslig republikk i 1923. Først i 1930 skiftet Konstantinopel navnet til Istanbul. Vi fikk også høre hvordan Kemael Atatürk omskapte Tyrkia til en moderne stat. Hovedstaden ble flyttet til Ankara, og han skiftet ut arabisk med det latinske alfabetet. Han forbød både turban og skaut og ga kvinnene en mye friere stilling. Steen mente at Istanbul er verdens viktigste by, viktig for forståelse av vår identitet. Dag 8 lørdag 2. mai. Tidlig avgang fra hotellet for hjemreise. Vi hadde hatt en flott opplevelsesrik uke i Istabul, takket være dyktig reiseleder og guider. Alle var meget fornøyd med både opplegg, innhold og gjennomføring av turen. Nå bar det hjemover fors å sortere alle inntrykkene. 7