ÅRSRAPPORT 2017 SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

ÅRSRAPPORT 2017 SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

SHETLAN VESTERÅL NORDKAP TRÆNA S JELMSØY

SKOLPEN D FRØYA TOREGGA Surofi EN RØST ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi P VIKING Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi ) ble stiftet den 24. juli 1945 og driver førstehåndsomsetning av hvitfi sk og skalldyr med hjemmel i lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til driver også en betydelig informasjonsvirksomhet.

Innholds- fortegnelse 06 Leder ved adm. direktør Sveinung Flem 08 Styret, årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte 11 Årsmøteprotokoll 2017 18 Møre of Norway 27 Styrets beretning 30 Nøkkeltall grafisk 31 Årsregnskap resultatregnskap og balanse 34 Noter 38 Kontantstrømsoppstilling 39 Revisjonsberetning 42 Kvalitetens hvite ridder 46 Omsetningsstatistikk 47 Driftsrapport 59 Organisasjonskart I denne rapporten er det fokus på hvordan vi sikrer høy kvalitet på fisken helt fram til kjøkkenet, og sluttkunden sikres en optimal matopplevelse. Det skaper også bedre omdømme og pris i alle ledd. Verdiene fra havet kommer ikke av seg selv! Bildene forteller det meste, illustrert med noen få kommentarer. God blading og lesing!

Hvordan skal fisken selges? Jeg vil bruke denne spalteplassen i år til å snakke om hvordan fiskerne og rederne som hovedregel bør selge fisken sin. Utgangs punktet er akademisk, forankret i økonomisk teori og gjengitt i St. meld nr. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri: «Et knapt gode bør ut fra effektivitetshensyn fordeles til de aktører som har høyest betalingsvillighet, og som dermed verdsetter godet høyest. Dette vil gi en samfunnsøkonomisk effektiv allokering av ressurser og en høyest mulig verdiskaping. En slik ressursfordeling vil for eksempel kunne oppnås ved å omsette fisken ved godt utformede auksjoner på velfungerende markedsplasser.» At fisk generisk sett er et knapt gode, er det ingen tvil om. Den finnes bare i begrensede mengder, med liten mulighet for økning over tid. En stadig større befolkning i verden har behov for helseriktig mat, og der bør fisken stå høyt oppe på ønskelisten. Det vil altså normalt sett være slik at det er flere kjøpere enn tilbydere, og å tilby fisken i en åpen konkurranse vil følgelig være en god idé. Bare ved å tilby fisken på en åpen markedsplass der flest mulige kjøpere kan delta, er det mulig å finne den kjøperen som ser størst verdi i fisken akkurat i dag, akkurat nå. Slik dannes markedsriktige priser. Slik driver konkurransen næringen fremover og øker dens samfunnsøkonomiske verdi. Dette er budskapet i sjømatindustrimeldingen, et budskap som Surofi støtter fullt ut. I tillegg er det god bedriftsøkonomi for våre medlemmer! DETTE ER GRUNNEN TIL AT VI HEGNER OM AUKSJONEN Det er ingen omsetningsform som like presist kan fange opp signaler i markedet. I tillegg likestiller den alle kjøpere, alle får konkurrere på like vilkår, det er bare prisen som avgjør. Og effektivt store verdier kan skifte eiere i løpet av minutter, og noen sekunder senere kan fisken være fristilt fra et lager og klar til å hentes av kjøper. Alt dette takket være ei elektronisk datakjede som er utviklet og kontinuerlig modernisert gjennom snart 20 år. Vi kan slå fast at «alle» er enig med oss. I møter med Sjømat Norge og klippfiskprodusentene i den senere tid har det vært et entydig ønske om å få mer fisk ut på auksjon. At fisk lukkes inne i private «kanaler» gjør det vanskelig for de bedriftene som har basert seg på et åpent marked å ta del i konkurransen. Norges Fiskarlag og Fiskebåt slutter også opp om auksjonen. Hvorfor er det da slik at auksjonen de senere år har tapt terreng i forhold til kontrakter? I Surofi er den andelen av fryst fisk (og det er 90 % av alt vi omsetter) som selges på auksjon redusert fra 60 til 40 % av volumet på 5 år. Hvis auksjonen er så fortreffelig, hvorfor skjer det? Det vi i alle fall vet er at bedre priser ikke er svaret. Kontraktene som skrives, er utelukkende rene spotkontrakter, for fisk som skal selges her og nå eller i alle fall i aller nærmeste fremtid. Og hvilken pris benyttes da i kontrakten, jo, som regel en pris veldig nær sist tilgjengelige auksjonspris. Referanseprisen dannes altså i auksjonen. Den opprinnelige idéen med kontraktene var at de skulle gi fiskere og kjøpere mulighet for å sikre en pris frem i tid. Slike kontrakter ser vi ikke. Det er kanskje slik at denne utviklingen også er et eksempel på «almenningens tragedie». Så lenge noen sørger for å holde liv i almenningen (les: auksjonen) slik at alle vet hva markedet er villig til å betale, så har hver og en også stor frihet til å gjøre hva de vil. Så er spørsmålet hvor lenge vi har «noen»? Og hvor står vi når disse «noen» blir for få eller ingen? I vinter har vi i Surofi hatt møter med svært mange havfiskerederi. Positive og nyttige møter. God dialog skader aldri, så får vi se hvor det bærer oss hen. Jeg har understreket at salgslagene skal høre både flåtesiden og kjøperne når omsetningsformer skal vurderes. Derfor er Surofi også klar for en brei debatt om hvordan omsetningen bør tilrettelegges i årene fremover. AVSLUTNINGSVIS Budskapet i denne lederen er klart, men samtidig unyansert. Det er ikke slik at en måte å selge fisk på alltid er rett, og en annen feil. Det ideelle ville være om helhetens interesse alltid var forenlig med individets. La oss håpe den er det! SVEINUNG FLEM, ADM. DIREKTØR 6

7

Styret 2017 KNUT STØBAKK, STYRELEDER Giske Varamann: Svein Giske Kåre Giske EINAR REMØY, NESTLEDER Ålesund Varamedlem: Dag Arne Gjøsund Pål Roaldsnes FRIDTJOV VORREN Hjørungavåg Varamedlem: Helge Lønes Vidar Hareide ARVE TEIGE Bølandet Varamedlem: Tore Hauge Martin Leinebø REMI TEISTKLUBB Vevang Varamedlem: Nils Adolf Fanghol Hans Ole Inderhaug WEBJØRN BARSTAD Ålesund Varamedlem: Bjørn Giske Olav Remøy LEIF-RICHARD SANDE Gurskøy Varamedlem: Hallgeir Holmset Ola Engeset LEIF STEINAR ALNES Godøya Varamedlem: Leif Egil Grytten Ståle Dyb VEGARD KVALSVIK Ålesund Varamedlem: Terje Blomvik Helge Remøy VIGDIS TORHEIM Ålesund, (Ansatterepresentant) Varamedlem: Anja Hovlid Helene Tomren

Årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte 2017 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Magne Grytten, Vatne v.m. Lidvar Bjørnøy, Ronald Dyb Christer Remø Leinebø, Leinøy v.m. Halvard Leine, Eirik Sævik Monsen Bjørn Giske, Giske v.m. Jarle Valderhaug, Kurt Skjong Frode Kvalsvik, Fosnavåg v.m. Willy Andre Kvalsvik, Frank Robert Notøy Torfinn Ulla, Valderøy v.m Kjell Arne Olsen, Kai Ytterland Kjetil Måløy, Ålesund v.m. Kåre Giske, Ivar Bjørnevik Martin Leinebø, Leinøy v.m. Tore Hauge, Hans Jakob Godø Tormund Grimstad, Valderøy v.m Arild Gjøsund, Mads Rørvik Grimstad Hans Ole Inderhaug, Bud v.m. Roy Gjerstad, Karl Otto Risbakk Ingmund Pedersen, Elnesvågen v.m. Stig Jansen, Kai Even Solheim Runar J. Kvalsund, Nerlandsøy v.m. Svein Tore Sætre, Bjørn Voksø Kjell Ove Solheim, Hustad v.m. Kjell Ragnar Risbakk, Einar Leander Dyb Bernt Åsbø, Hustad v.m. Rune Janbu, Svein Ove Myrbø Ståle Vidar Gjerde, Bud v.m. Svein Tormod Pedersen, Kåre Hoksnes Sindre Johan Dyb, Godøy v.m. Arne Breivik, Malvin Molnes Eivind A. Gaugstad, Ellingsøy v.m. Øivind Stokke, Jim Sørøy FISKEBÅT VEST Tore Roaldsnes, Vigra Janne Grethe Strand Aasnæs, Oslo Leif Steinar Alnes, Godøy Fred Ove Urkedal, Vatne Olav K. Remøy, Leinøy Dag Arne Gjøsund, Valderøy Eivind Volstad, Ålesund Hallgeir Holmeset, Vatne Nummeriske varamedlemmer; Ståle Dyb, Pål Roaldsnes, Arild Holmeset, Rolf Giske, Jan Erik Fiskerstrand, Atle Vartdal, Per Kjell Vågsholm, Bjartmar Finnøy, Stian Urkedal, Kristin Remøy, Øystein Hurlen, Trond Olav Dyb, Lise Strand, Kjetil Holmeset, Arild Alnes, Torfinn Ulla NORSK SJØMANNSFORBUND Bengt Skjong, Valderøy Jon Ole Løvold, Elnesvågen Helge Andre Kvalsvik, Ålesund Erlend Otlo, Ålesund Nummeriske varamedlemmer: Helge Lønes, Otto Stein Eriksson, Vidar Eriksson, Lars Kristian Fylling KONTROLLNEMND Leder: Kjetil Holmeset, Vatne v.m Jørgen Ervik, Knut Vardal Kjell Ove Solheim, Hustad v.m. Vidar Alnes, Karl Johan Giske Øyvind Stokke, Ellingsøy v.m. Reidar Finnøy, Pål Roaldsnes LØNNS- OG VALGNEMND Leder: Tore Roaldsnes, Vigra v.m. Lise Strand, Dag Arne Gjøsund Helge Lønes, Hareid v.m. Fridtjov Vorren, Gjermund Hide Ståle Vidar Gjerde, Bud v.m. Ronny Groven, Bodvar Aasebø Sindre Dyb, Godøy v.m. Leif Steinar Alnes, Ståle Dyb Jarle Valderhaug, Vigra v.m. Bjørn Giske, Tormund Grimstad Fredd Ove Urkedal, Vatne v.m. Magne Grytten, Olav Remøy Kjell-Børre Pettersen, Leinøy v.m. Martin Leinebø, Tore Hauge HJELPEFONDET: Leder: Fredd Nilsen, Skodje v.m. Jermund Hide Vigdis Torheim, Ålesund v.m. Janita Arhaug, Ålesund Oddvar Urkedal, Vatne v.m. Narve Jan Engeset REVISOR: KPMG Ålesund v/statsautorisert revisor Rune Grøvdahl OFFENTLIG KONTROLLØR Bjørn Inge Rørstad, Ålesund Anders Svinø, Ålesund, (fra 04.09.2017) 9

10

Årsmøte i Surofi 3. mai 2017 PROTOKOLL 11

PROTOKOLL Møtet ble avholdt på Scandic Parken Ålesund. Møtet startet kl. 10.00. Styreleder Knut Støbakk hilste alle velkommen Til åpningen ble «Mellom bakkar og berg» sunget Styrelederen bad om ett minutt stillhet til minne om de som har gått bort siden siste møtet. Styreleder nevnte spesielt Charles Remø og Mads Bjørnerem SAK 1: ÅPNING AV ÅRSMØTET TALE VED STYRELEDER SAK 2: KONSTITUERING SAK 2A: GODKJENNING AV INNKALLING Innkallinga godkjent SAK 2B: FORRETNINGSORDEN Styreleder viste til forretningsorden FORRETNINGSORDEN 1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning årsmøtet ikke selv vedtar noe annet. 2. Årsmøtets forhandlinger ledes av møteleder og andre møteleder. Disse ordner selv innbyrdes fordelingen av arbeidet. 3. Møteleder skal, når han finner det påkrevet, foreslå at taletiden blir innskrenket og likeledes foreslå strek satt med de inntegnede talere. 4. Forslag må innleveres skriftlig til møteleder og undertegnes av forslagstilleren. Forslag til vedtak kan ikke fremsettes, eller trekkes tilbake, etter at strek er satt. 5. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets vedtekter bestemmer noe annet. 6. Hvis noen av utsendingene forlanger det, skal valgene foregå skriftlig. 7. Gjester har talerett. 8. Mobiltelefoner skal være avslått i møtesalen. SAK 2C: OPPROP AV UTSENDINGER/GJESTER MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Bjørn Giske Jarle Valderhaug Kjetil Måløy Martin Leinebø Tormund Grimstad Roy Gjerstad Runar J. Kvalsund Rune Janbu Svein Ove Myrbø Ståle Vidar Gjerde Jim Sørøy FISKEBÅT VEST: Tore Roaldsnes Janne Grethe Strand Aasnæs Fred Ove Urkedal Olav Remøy Dag Ame Gjøsund Hallgeir Holmeset Pål Roaldsnes Rolf Giske NORSK SIØMANNSFORBUND: Bengt Skjong Erlend Otlo KONTROLLNEMNDA: Jørgen Ervik Vidar Alnes LØNS- OG VALGNEMNDA Kjell-Børre Pettersen HJELPEFONDET: Fredd Nilsen Oddvar Urkedal REVISOR: Rune Grøvdal STYRET I SUROFI: Knut Støbakk Einar Remøy Fridtjov Vorren Leif-Richard Sande Webjørn Barstad Remi Teistklubb Vigdis Torheim SUROFI Sveinung Flem Vidar Naalsund Anja Hovlid Helene Tomren Eva Søvik Marit Furnes Anita Husevik 12

GJESTER Liv Holmefjord Ole-Jakob Lillestøl Ståle Hansen Karl Anton Lorgen Wenche Flaaen Eva Kristin Godø Line Rønstad Jan-Erik Indrestrand Ole Morthen Sorthe Frode Amundsen JonnyDyb Magnar Aasebø Jakob M. Jakobsen Odd Fredrik Andersen Ulf Brekke Trond A. Dyb Agnes Gundersen Ragnar Nystøl Terje Molnes Ewa Hildre Lisbeth Nervik Beate Nørvåg Paul Gustav Remøy Janita Arhaug Per Ekelund Aud Håvelsrud Klaesson Ståle Hellesø Kristin Alnes Odd Veibust Einar Lindbæk Fiskeridirektoratet Nærings- og Fiskeridepartementet Fiskeridirektoratet, midt Fiskeridirektoratet, midt Fiskeridirektoratet, midt Fiskeridirektoratet, midt Fiskeridirektoratet, midt Norges Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlag Sparebanken Møre Sparebanken Møre Vest-Norges Fiskesalgslag Norges Sildesalslag Norges Sildesalslag Norges Maskinistforbund Norsk Sjøoffiseres forbund Møreforskning Ålesund AS Kontali Analyse Marint Kompetansesenter Marint Kompetansesenter Møre og Romsdal Fylkeskommune Fiskebåt Fiskebåt Vest Sett Sjøbein Apply It Giek Norges Fiskerlag Sjømat Norge Breisundet AS Fiskeribladet SAK 4: PRIS- OG OMSETNINGSFORHOLD. SAK 5: ENDRING AV VEDTEKTENE 10, 2. LEDD SAK 6: VALG: A. Valg av styreleder og nestleder. B. Valg av styremedlemmer. C. Valg av valgnemnd/lønnsnemnd. D. Valg av kontrollnemnd. SAK 7: LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR ÅR 2017 FAGTEMA: 1. GLOBALE MARKEDSUTSIKTER FOR HVITFISK Innleder: Daglig leder Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse 2. SALGSLAGENES ROLLE I KONTROLLVIRKSOMHETEN Innleder: FISKERIDIREKTØR LIV HOLMEFJORD GROV TIDSPLAN FOR MØTET 10:00 Åpning 10:30-11.15 Globale markedsutsikter for hvitfisk v/daglig leder Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse 11.30-12:30 Salgslagenes rolle i kontrollvirksomheten v/fiskeridirektør Liv Holmefjord 12:30-13:30 Lunsj 13.30-15.30 Årsmøtesaker 3-7, avslutning SAK 2E: VALG AV FØRSTE OG ANDRE MØTELEDER: Knut Støbakk og Hallgeir Holmeset SAK 2D: GODKJENNING AV SAKSLISTEN Sakslisten godkjent SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG SA ÅRSMØTE PÅ SCANDIC PARKEN HOTEL I ÅLESUND 3. MAI 2017 SAK 1: ÅPNING AV ÅRSMØTET - TALE VED STYRELEDER. SAK 2: KONSTITUERING. A. Godkjenning av innkallingen. B. Forretningsorden. C. Opprop av utsendinger og gjester. D. Godkjenning av saklisten. E. Valg av møteledere F. Valg av utsending til å medunderskrive protokollen G. Valg av redaksjonsnemnd. SAK 3: ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR ÅR 2016. A. Revisors beretning. B. Melding fra Kontrollnemnda SAK 2F: VALG AV UTSENDING TIL Å MEDSKRIVE PROTOKOLLEN Til å skrive under protokollen: Tormund Grimstad SAK 2G: VALG AV REDAKSJONSNEMND Bjørn Giske, Fred Ove Urkedal, Rune Janbu FAGTEMA: 1. GLOBALE MARKEDSUTSIKTER FOR HVITFISK Innleder: Daglig leder Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse 2. SALGSLAGENES ROLLE I KONTROLLVIRKSOMHETEN Innleder: Fiskeridirektør Liv Holmefjord SAK 3: ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2016 Adm. dir Sveinung Flem gikk gjennom regnskapet for SUROFI for 2016 og utviklingen i første kvartal 2017. Styret tilrår årsmøtet å gjøre følgende vedtak: A. Årsmøtet godkjenner det fremlagte årsregnskapet som Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslags regnskap for året 2016. Refererte styrets forslag til vedtak. Enstemmig vedtatt. 13

B. Årsmøtet tar årsmeldingen for 2016 til orientering. Revisor Rune Grøvdal leste opp revisjonsberetningen. Jørgen Ervik leste opp kontrollnemnda sin rapport. "Til årsmøtet Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Sunnmøre og Romsdal Flskesalslag SAs årsregnskap som viser et overskudd på kr 3 900 507. Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2016, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2018, og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de Internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISAene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av årsberetningen, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styrets og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller ultisiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsesestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved avleggelsen av regnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger vesenlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig 14

usikkerhet, kreves del at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i regnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet ikke fortsetter driften. evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet representerer de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måle som gir et rettvisende bilde. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne kontrollen. UTTALELSE OM ØVRIGE LOVMESSIGE KRAV Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Ålesund, 5. april 2017 KPMG AS Rune I Grøvdal Statsautorisert revisor" "Til Årsmøtet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. MELDING FRA KONTROLLNEMNDA Kontrollnemnda har hatt 2 møter i Surofi sine lokaler. Vi har samtaler med adm.dir. og tillitsvalgte for de ansatte. Leder i nemnda har snakket med styreformann før møtene. Alle spørsmål nemnda har stillt har blitt besvart på en tilfredsstillende måte. Regnskap for 2016 ble gått gjennom med adm. dir. Alle spørsmål nemnda har stillt har blitt besvart på tilfredsstillende måte. Revisor har ingen merknader til drifta. Kontrollnemnda har ingen merknader til drifta og meiner: «Drifta i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag er etter vårt syn i samsvar med gjeldende lover og regler og at vedtak og retningslinjer fra årsmøtet og styret, er gjennomført av administrasjonen. Vi viser til Revisjonsberetningen for 2016 og anbefaler årsmøtet å godkjenne det framlagte årsregnskapet. Ålsund 29.03.2017 Kjetil Holmeset Øyvind Stokke Kjell Ove Solheim» SAK 4 Salgssjef Vidar Naalsund holdt innledning i saken PRIS- OG OMSETNINGSFORHOLD 2016 GJENNOMSNITTSPRISER Den totale gjennomsnittspris for alle arter (unntatt tang og krill) ble kr 14,40 pr kg rund vekt i 2016 mot kr 14,08 pr. kg i 2015. Dette er en prisøkning på 0,32 kr/kg (+ 2,2 %). Til og med uke 13 (1. kvartal) i 2017 er gjennomsnittsprisen kr 12,96 pr kg rund vekt, mot kr 14,15 i samme periode i 2016. Dette er en nedgang på 1,19 kr/kg ( 8 %). OMSETNINGSVERDI OG KVANTUM Total omsetningsverdi på første hånd i lagets distrikt ble i 2016 på kr 2,335 mrd., mot kr 2,384 mrd. i 2015. Det er en nedgang på kr 49 mill. Til og med uke 13 i 2017 har vi hatt en omsetning på kr 714 mill., mot kr 832 mill. i tilsvarende periode i 2016. En nedgang på kr 117 mill. Det var en økning av torskelandinger i 2016 på 5.805 tonn (+ 12%). Det var nedgang i kvantumet av sei med 17.260 tonn ( 26%). For hyse var det en økning i kvantumet på 7.090 tonn (+ 44%). For alle arter (unntatt tang og krill) endte 2016 med 157.000 tonn (rund vekt), en nedgang på 5.000 tonn fra 2015. Til og med uke 13 i 2016 har vi omsatt 54.500 tonn, mot 57.500 tonn i tilsvarende periode i 2016. En nedgang på 3.000 tonn. Havfiskeflåten har så langt i år, levert vesentlig mindre torsk og hyse enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Det har derimot blitt levert mer sei. OMSETNINGSFORHOLD Omsetningsforholdene for kystflåten har vært bra i årets sesong, men dårlig fiske har gitt et lavere landet kvantum. Det er fortsatt relativt få kjøpere av fisk fra den minste flåten i vårt distrikt, og auksjoner er helt fraværende. Interessen for sei var god i 2016. Gjennomsnittsprisen i 2016 var kr 11,41 rund vekt. Det er en nedgang på kr 0,18 ( 1 %) i forhold til 2015. Hittil pr uke 13 i år er gjennomsnittsprisen kr 9,81 pr kg. Det var økning i kvantum på torsk i 2016, og prisene var gode. Gjennomsnittsprisen i 2016 var kr 17,65 rund vekt. Det er en økning på kr 0,98 (+ 5%) i forhold til 2015. Gjennomsnittsprisen for torsk hittil i uke 13 er på kr 18,56 pr kg i rund vekt. 15

Prisene på hyse fortsatte nedover i første halvdel av 2016, men begynte å stige igjen for trålhysa i juli. Senere på høsten fulgte også linehysa etter og begynte å stige. Gjennomsnittsprisen for hyse i 2016 var på 11,83 rund vekt, som var en nedgang på kr 2,73 (- 18%) i forhold til 2015. Gjennomsnittsprisen for hyse hittil i uke 13 i 2017, er kr. 14,33. Markedssituasjonen for brosme var god i 2016. Gjennomsnittsprisen for frossen brosme var i 2016 på kr. 10,96 rund vekt, som er en nedgang på kr 0,40 (-3 %) i forhold til 2015. Hittil nå i 2017 er snittprisen kr 9,46. Lange har hatt en liten økning i pris, men litt nedgang i kvantum. Gjennomsnittprisen i 2016 var på kr. 11,91 rund vekt. Det er en økning på kr 0,36 (+ 3 %) i forhold til tilsvarende periode i 2015. Hittil i 2017 er snittprisen kr 10,46. Se for øvrig statistikker i årsmeldingen. OMSETNINGSSYSTEMET Auksjonssystemet for havfiskeflåten fungerer godt både teknisk og som salgsverktøy. Vi ser en økende bruk av kortsiktige forhåndskontrakter (turkontrakter). Det brukes av enkelte rederi med "faste" kjøpere. Andre rederi har forskjellige kjøpere for hver gang. Det er en liten del av kjøpekorpset som er spesielt ivrige på å skrive kontrakter. Bruken av egenovertakelse er liten. Det er fortsatt et flertall av fisken som selges på web auksjon. Alle auksjoner av frossen fisk har gått på web auksjon i 2016, men vi følger også opp kjøperne på telefon. I 2016 gjennomførte vi totalt 3485 web auksjoner, mot 3562 auksjoner i 2016. En nedgang på 2,2 %. Av disse 3485 auksjonene førte ca. 56% til at fisken ble solgt, mens ca. 44% ikke ble tatt fast på av båt/reder, eller det kom ikke inn bud. Pr. uke 13 har vi i 2017 hatt 991 web auksjoner, mot 1320 i samme tidsrom i 2016. Disse auksjonene har ført til at ca. 68 % til at fisken ble solgt, mens ca. 32 % ikke ble tatt fast på av båt/ reder, eller det kom ikke inn bud. I 2016 var forholdet 61% solgt og 39% ikke tatt fast eller ingen bud. Fra 14/3-16 hadde vi i en prøveordning ut 2016 der vi tok vekk startpris, så det var kun akseptpris på web auksjonen. Dette fungerte ikke tilfredsstillende, så vi gikk tilbake til både start- og akseptpris fra 1/1-2017. Det omsettes ikke fisk for kystflåten ved hjelp av auksjon. Auksjon er fortsatt vårt hovedprinsipp for omsetning. Dette bidrar til riktige markedspriser og til å opprettholde et variert kjøperkorps. Bruk av elektronisk auksjon skal ikke fjerne den menneskelige kontakten mellom kjøperne og salgslaget. Vi har fortsatt utstrakt kontakt med kjøperne gjennom hele salgsprosessen. Salgskorpset består av erfarne medarbeidere med lang fartstid i organisasjonen. Alle har lagt ned en god innsats organisasjonen. I slutten av 2016 ble det foretatt en omstrukturering på salgsavdelingen, som innebærer at hver enkelt av salgskonsulentene har fått eksklusivt ansvar for bestemte båter, og skal da følge opp tettere de båtene. De skal ha all kontakt med båtene, og stå for både forarbeid, selve auksjonene og ha oppfølgingen på «sine» båter. Dette ble gjeldende fra 1/1-2017. MINSTEPRISSYSTEMET I 2014 var det som en prøveordning innført tre prisperioder i året og hvor minsteprisen kun gjelder for ferske leveranser. Prøveordningen ble utvidet til også å gjelde i 2015 og 2016, og i januar 2017 ble prøveordningen gjort permanent. Fra september 2016 ble det innført en prøveordning på dynamisk minstepris på sei, og fra februar 2017 ble det også innført for torsk og lyr. Det jobbes også med å se på muligheten til å ha dynamiske minstepriser på alle arter. I januar 2017 ble det enighet om alle minsteprisene med kjøperorganisasjonen. STYRET VIL TILRÅ ÅRSMØTET Å GJØRE FØLGENDE VEDTAK: HOVEDTREKKENE I DET ETABLERTE OMSETNINGS SYSTEMET I SALGSLAGET OPPRETTHOLDES. MINSTEPRISSYSTEMET I SALSLAGET SKAL EVALUERES ETTER PRØVEORDNINGEN PÅ DYNAMISK MINSTEPRIS FOR SEI, LYR OG LYR PRIS- OG OMSETNINGSFORHOLD: STYRET VIL TILRÅ ÅRSMØTET Å GJØRE FØLGENDE VEDTAK: HOVEDTREKKENE I DET ETABLERTE OMSETNINGS SYSTEMET I SALGSLAGET OPPRETTHOLDES. MINSTEPRISSYSTEMET I SALGSLAGET SKAL EVALUERES ETTER PRØVEORDNINGEN PÅ DYNAMISK MINSTEPRIS FOR SEI, LYR OG TORSK. SAK 5 SAK 5 FORSLAG OM ENDRING AV VEDTEKTER I SUROFI Styret fremmer forslag om å gjøre en endring i paragraf 10, 2. ledd i salgslagets vedtekter. Vedtektene slik de lyder i dag krever at første og andre møteleder av årsmøtet skal velges av og blant utsendingene til årsmøtet. Under årsmøtet i 2016 lyktes det ikke å få noen utsendinger til å stille som første møteleder. Det måtte derfor vedtas et awik fra vedtektene og styreleder ble valgt som første møteleder. Selv om årsmøte bør ta sikte på å følge den praksis som i dag er vedtektsfestet, er det likevel hensiktsmessig å ha en noe mer fleksibel bestemmelse på dette punkt. Styret vil derfor foreslå følgende endring i vedtektenes paragraf 10: GJELDENDE ORDLYD: 10 Møteleiing og protokoll Styreleiaren eller den styret har peika ut åpnar årsmøtet. Årsmøtet vel to møteleiarar, første og andre møteleiar blant utsendingane. Det skal førast protokoll over møta. Første møteleiar og minst ein annan person som årsmøtet skal velja mellom dei som er til stades, skal skrive under protokollen. FORSLAG TIL ENDRING: 10 Møteleiing og protokoll Styreleiaren eller den styret har peikt ut, opnar årsmøtet. 16

Årsmøtet vel to møteleiarar, første og andre møteleiar Det skal førast protokoll over møta. Første møteleiar og minst ein annan person som årsmøtet skal velja mellom dei som er til stades, skal skrive under protokollen STYRET TILRÅR ÅRSMØTET Å GJØRE FØLGENDE VEDTAK: Årsmøtet vedtar det fremlagte forslag til vedtektsendring for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. FORSLAG OM ENDRINGER AV VEDTEKTER I SUROFI Styret tilrår Årsmøtet å gjøre følgende vedtak: Årsmøtet vedtar det fremlagte forslag til vedtektsendring for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA. Enstemmig vedtatt SAK 6 VALG A. Valg av styreleder og nestleder B. Valg av styremedlemmer C. Valg av valgnemnd/lønnsnemd D. Valg av kontrollnemd E. Valg av hjelpefondet MØTE I VAL- OG LØNNSNENNDA Møte 17.04.2017 kl. 12.00 Disse møte: Tore Roaldsnes Helge Lønes Kjell Børre Pettersen Jarle Valderhaug Ståle Vidar Gjerde Valg av styreleder Knut Støbakk Valg av nestleder Einar Remøy A. VALG AV STYREMEDLEMMER Webjørn Barstad v.m. Bjørn Giske, Olav Remøy Arve Teige v.m. Tore Hauge, Martin Leinebø Remi Teistklubb v.m. Nils Adolf Fanghol, Hans Ole Inderhaug Leif Steinar Alnes v.m. Leif Egil Grytten, Ståle Dyb B. VALG AV VAL- OG LØNSNEMND Helge Lønes v.m. Fridtjov Vorren,Gjermund Hide Ståle Vidar Gjerde v.m Ronny Groven, Bodvar Aasbø Sindre Dyb v.m Leif Steinar Alnes, Ståle Dyb Jarle Valderhaug v.m Bjørn Giske, Tormund Grimstad Fred Ove Urkedal v.m Magne Grytten, Olav Remøy Kjell Børre Pettersen v.m Martin Leinebø, Tore Hauge Leder: Tore Roaldsnes v.m Lise Strand, Dag Arne Gjøsund D. VALG AV MEDLEMMER TIL HJELPEFONDET Vigdis Torheim Oddvar Urkedal v.m. Janita Arhaug v.m. Narve Jan Engeset Møteleder refererte alle valg og alle ble enstemmig vedtatt Tore Roaldsnes refererte til de ansatte sitt valg av ansattrepresentant i styret. Vigdis Torheim v.m Anja Hovlid, Helene Tomren SAK 7 LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR 2017 Styreleder Kr. 60.000, Nestleder Kr. 22.000, Styremedlemmer Kr. 17.000, 1. møteleder Kr. 6.000, 2. møteleder Kr. 3.500, Møtegodtgjørelse årsmøteutsendinger kr. 3.500, pr. møtedag Møtegodtgjørelse styremedlemmer og nemnder kr. 3.500, pr. møtedag Sekretær årsmøte kr. 3.500, pr. møtedag Reise og kostgodtgjersle dekkast etter Statens reiseregulativ. Spesielt inviterte gjester uten organisasjon bak seg, dekkes reise og opphold av salgslaget. Tore Roaldnes Kjell Børre Petersen Ståle Vidar Gjerde Enstemmig vedtatt Helge Lønes Jarle Valderhaug Styreleder Knut Støbakk takk for tillitten og for nyvalg. Takket møteledere og sekretærer. Møte hevet kl 15.17. Knut Støbakk Tormund Grimstad C. VALG AV KONTROLLNEMD Kjell Ove Solheim Øyvind Stokke Leder: Kjetil Holmeset v.m. Vidar Alnes, Karl Johan Giske v.m. Reidar Finnøy, Pål Roaldsnes v.m. Jørgen Ervik, Atle Vartdal 17

MØRE OF NORWAY skal bli vår nye regionale merkevare Bak ordningen står Surofi i samarbeid med Møreforskning, Marine Sales og Sandefisk. Men la oss først se litt på hva de ulike merkene representerer. «Seafood from Norway» er artsnøytralt og dekker bade fersk og fryst sjømat, villfanget og oppdrettet. «Skrei» er artsbestemt og sesongavhengig ferskfisk, der historien er knyttet til vandringen og Lofotfisket. Hva skal så «Møre of Norway» være? Vi spør salgskonsulent Eva Uri, som sammen med salgssjef Vidar Naalsund er ansvarlig hos Surofi. Gode merkevarer skaper preferanser og økt betalingsvilje ute og hjemme. «Seafood from Norway» er kjent i store deler av verden. «Skrei» har fått fotfeste i Norge og er på full fart ut i Europa. Nå lanseres «Møre of Norway» som et kvalitetsmerke på ferskfisk fra vår region. håndterer fisken ha den samme forståelsen av hva som er kvalitet. For å sikre dette, er alle sider av fisket og håndteringen nøye beskrevet i det kvalitetsdokumentet som Møreforsk ning har ført i pennen. Hver eneste arbeidsoperasjon skal utføres etter beskrivelsen. Om bord, på land og under transport. Derfor, sier Eva må de som vil levere under merket «Møre of Norway» tilfredsstille strenge krav. Fiskere og medarbeidere på land må kurses og sertifiseres. «Møre of Norway» skal forbindes med fersk kvalitetsfisk hele året, sier Eva. Det sørges det for ved at ordningen representerer hele elleve arter: Torsk, hyse, lyr, sei, breiflabb, lysing, lange, brosme, rødspette, kveite og uer. Tilgangen på den enkelte art vil variere gjennom året, men merket «Møre of Norway» vil være synlig i markedene hele året. Markedene som merket rettes mot, er de betalingsvillige high-end markedene i Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Spania, Holland og Belgia. FISK SOM KONSUMENTENE VIL HA Dagens konsumenter vil vite hva de kjøper og spiser, forklarer Vidar. Dette gjelder ikke minst i de high-end markedene vi retter oss imot. Når vi snakker om fisk, vil de vite hvor den kommer fra, om fangsten har positiv innvirkning på lokalsamfunn, om fisket er regulert med tanke på bærekraft og så videre. Vår fisk innfrir alle disse kravene. Og så er det slik at fisk fra Møre har et godt rykte. Ved å sikre en kvalitet som aldri skuffer, kan vi utnytte dette til vår fordel. Flere av de lokale kystfiskerne som deltar, leverer fersk fisk daglig. Markedene i Oslo, Bergen og Trondheim nås i løpet av et halvt døgn, de europeiske markedene i løpet av 2-3 døgn. Riktig behandlet, er denne fisken ferskere enn det meste. PROSEDYRER OG GODKJENNINGSORDNINGER Eva har vært med i prosjektutviklingen fra dag én for tre år siden: Når man skal bygge et kvalitetsmerke, må alle som leverer og ENDRINGSVILLIGE FISKERE Vidar forteller at fiskerne utgjør en interessert og erfaren nøkkelgruppe som står på: Det er klart de får noen utfordringer når en mengde arbeidsoperasjoner skal gjøres på en annen måte. Å snu på godt innarbeidede vaner er én ting. De båtene vi snakker om, har fra én til tre-fire mann om bord. Da kan det fort knipe både på tid og alburom. Men det kommer til å gå bra, for dette er noe de vil. Og så ligger det en god læring i dette. Fisk som ikke holder mål får ikke «Møre of Norway» merket, men det leddet som har ansvaret for feilen får tilbakemelding. Dermed får de sjansen til å eliminere feilkilden. I disse klyngetider har jeg også lyst til å si at «Møre of Norway» springer ut av et miljø der vi kjenner hverandre og har samhandlet i årevis; fiskerne, mottakene, oppkjøperne og vi som salgslag. Kjennskap og gjensidig tillit er gull verdt. SKAL BLI EN ATTRAKTIV ORDNING I startfasen blir salget håndtert av Marine Sales AS og Finefish AS. Mottakene er Marine Sales i Stokksund og Ålesund, og Sandefisk i Sandshamn. Så langt er 38 båter med i ordningen. Surofi står som administrator for «Møre of Norway». Vi starter for fullt med disse deltakerne etter påske, sier Eva. Da blir det snakket mer om det i miljøet, og så kan flere båter og anlegg komme til etter hvert, om ønskelig. Vi har stor tro på «Møre of Norway». 18

19

Kvalitetskrav ombord > > > > Korrekt kapping rundt nakkeparti Ingen løse øreben Hvit og fin fisk som er godt utblødd Rask og god nedkjøling 20

Sertifisert mottak > Levering til sertifisert anlegg er en del av standarden 21

Møre of Norway fisk > Sunn og frisk > Ikke påvirket av ytre påkjenninger, f.eks. slagskader, klepphull e.l. > Korrekt utblødning, hodekapping og sløyesnitt > Korrekt rensing av bukhulen 22

23

24

Transport > Fisken skal være fremme i Oslo, Bergen og Trondheim innen 12 timer > Fisken skal være fremme i Europa innen 2 til 3 døgn 25

Matopplevelsen > Gode råvarer gir fornøyde kunder > Møre of Norway er kundens garanti for best kvalitet > Høy kvalitet gir bedre omdømme og høyere pris 26

STYRETS BERETNING VIRKSOMHETEN Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har som formål å drive førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser med hjemmel i gjeldende lov og forskrift(er). Surofi er et samvirkeforetak i henhold til bestemmelser i samvirkeloven. Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) er hjemmelslov for virksomheten i Surofi. Virksomheten omfatter omsetning av marine ressurser som landes i Sunnmøre og Romsdal med unntak av navngitte pelagiske arter. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, der spesielt arbeidet med ressurskontroll er særlig viktig og omfattende. Styret besluttet i 2017 å øke innsatsen innenfor ressurskontroll. Innkreving av offentlige avgifter knyttet til førstehåndsomsetningen er også en del av salgslagets forvaltningsoppgaver. Surofi driver i tillegg en betydelig informasjonsvirksomhet. Fisker, fanger eller oppdretter som leverer viltlevende marine ressurser gjennom Surofi og som har bolig eller forretningsadresse i Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av foretaket. Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum. Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning. OMSETNING OG MARKED Omsetningen i Surofi kom på 2.306 mill. kr. i 2017, en liten nedgang på 28 mill. kr. fra året før. Totalt ble det omsatt vel 162.000 tonn, som er en økning på vel 5.000 tonn (3 %) fra året før. Kvantum av sei økte mye, men til gjengjeld gikk kvantum av torsk og andre arter noe ned. Prisene gikk i gjennomsnitt ned med 4 %, men årsaken i all hovedsak et sterkt prisfall på sei. Omsetningen kommer nesten utelukkende fra norske fiskefartøy, 23 mill. kr. (1,0 %) var fra utenlandske fartøy i 2017 mot 17 mill. kr. (0,7 %) i 2016. I tillegg til fisk og skalldyr ble det omsatt 21.000 tonn tare, det samme som året før. Torskekvoten nord for 62 nord var tilnærmet uendret fra året før. Det har vært en stabil og god etterspørsel etter torsk til alle anvendelser. Klippfiskmarkedet i Portugal har vært stabilt selv om eksporttallene viser en mindre nedgang i volum. Brasil har kommet noe sterkere tilbake etter at både den politiske usikkerheten og valutauroen har avtatt. Eksporten av fersk torsk til EU økte også i 2017 mens eksporten av fryst HG-torsk var tilnærmet uendret. Til de fleste anvendelser og markeder har prisene vært stigende, også målt i lokal valuta. Førstehåndsprisen på torsk i Surofi steg i gjennomsnitt med 6 % (1,21 kr/kg regnet i rundvekt), fra året før. Fra bunnen i 2013 er torskeprisen doblet og torskeprisen passerte i 2017 nivået slik den var før finanskrisa i 2008. Med en fortsatt høy torskekvote har denne utviklingen gitt stor positiv uttelling for hele hvitfiskflåten. Det ble omsatt 44.000 tonn torsk i Surofi til en verdi av 835 mill. kr. i 2017. Dette var en nedgang på 15 % i kvantum og 9 % i verdi. Likevel var torsken også i 2017 det klart viktigste fiskeslaget for Surofi målt i verdi. Også vinteren 2017 var det en dårlig seisesong utenfor kysten av Møre. Bedre tilgang på sei i andre områder og økte kvoter ga likevel stor økning i omsetningen av sei i 2017, slik at totalt omsatt kvantum kom opp i 69.000 tonn, dvs 21.000 tonn (45 %) mer enn i 2016. Dessverre har imidlertid etterspørselen etter sei vært dårlig og prisene har falt i gjennomsnitt med 22 % (- 2,54 kr/kg). Det har redusert effekten av kvantumsveksten, slik at omsetningsverdien bare har økt med 90 mill. kr. (9 %) til 613 mill. kr. Nedgangen i 27

pris er særlig stor for den minste seien. Selv om det afrikanske markedet på klippfisksei har bedret seg, kan det på langt nær ta unna volumet av denne sorteringen. For mellomsei og storsei har det også vært prisfall, om enn i mindre omfang. Vi ser at det har vært økning i eksporten av klippfisksei til Karibien og Brasil, viktige markeder for disse sorteringene, men prisene har falt. Sei går i større grad enn torsk til klippfisk, og Norge har en stor oppgave med å utvikle alternative markeder for sei dersom lønnsomheten i dette fiskeriet skal kunne forbedres. Etter at prisene på hyse snudde oppover i 2016 har det vært en god utvikling videre i 2017 med en økning på 18 % (2,22 kr/kg) i førstehåndsprisen i Surofi. Kvotene er relativt lave og de har heller ikke blitt fisket opp de senere år, slik var det også i 2017. Samtidig har det vært økende etterspørsel etter fryst hyse på stigende priser. Omsatt kvantum i Surofi gikk ned i fjor med knapt 2 000 tonn (- 7 %) til vel 21.000 tonn. Omsetningsverdien økte imidlertid med 27 mill. kr. (9 %) til 300 mill. kr. For øvrige arter har det vært en varierende markedssituasjon. Det er positivt at prisen på lange har hatt en god utvikling med økning på 23 %. Når det gjelder kvantum, er det særlig verdt å nevne at det har blitt fisket svært lite brosme (2.000 tonn, en nedgang på nær 60 %). Dette skyldes at lineflåten i stor utstrekning har prioritert fiske etter torsk og hyse i Barentshavet og at prisen på brosme fortsatt er svært lav. OMSETNINGSSYSTEMET Surofi har historisk hatt auksjon som en prioritert omsetningsform, men basert på ønske fra deler av næringen både på sjø og land om større valgfrihet, er ulike omsetningsformer i dag likestilt. Dette har over tid ført til at auksjonsandelen har falt og nå er rundt 40 % av omsetningen. Styret er bekymret for at mer og mer av råstoffet selges i lukkede kanaler og ikke blir tilgjengelig i en åpen konkurranse gjennom auksjon. Dette svekker transparensen i markedet og redusert konkurranse kan også få negative følger for verdiskapingen i næringen. Kjøperorganisasjonene har også tatt dette opp både med salgslagene og med politiske myndigheter og frykter at tilgangen på råstoff, særlig til norsk industri, vil bli redusert. Sjømatindustrimeldingen, som ble behandlet i Stortinget i 2016, fremhever også den åpne konkurransen gjennom auksjon som viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Styret vil følge denne utviklingen tett, i dialog med flåten og kjøperne. Dynamiske minstepriser har nå vært i drift i Surofi i hele 2017 både for sei, torsk og lyr. Styret konstaterer at dynamiske minstepriser har fungert godt også i det fallende marked vi har hatt for sei siden minsteprisene til enhver tid er bedre tilpasset markedsutviklingen. I tillegg bidrar dette systemet til betydelig forenkling i minsteprisfastsettelsen. Styret er grunnleggende positiv til å utvide systemet til andre arter der dette kan passe, men det er foreløpig ingen konkrete planer om å innføre dette nå. ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT I 2017 var provisjonsinntektene 17,7 mill. kr., mot 17,8 mill. kr. året før. Dette utgjør 0,77 % av omsetningen. Andre driftsinntekter utgjorde 3,4 mill. kr., nær uendret fra året før. Hovedposten her er inntektsføring av inndratte midler, som benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten som salgslaget utfører i henhold til bestemmelser i havressursloven og fiskesalgslagsloven. Driftskostnadene utgjorde 17,2 mill. kr, uendret fra året før. Driftsresultatet for 2017 viser 3,8 mill. kr., redusert fra 3,9 mill. kr. i 2016. Også i netto finansinntekter var det ubetydelige endringer fra året før. Inntektene her var 1,6 mill. kr. Resultat før skatt var i 2017 5,5 mill. kr., det samme som året før. Etter skatt viser regnskapet et resultat på 3,8 mill. kr. mot 3,9 mill. kr. i 2016. Styret er tilfreds med resultatet i 2017. Egenkapitalen var 84,9 mill. kr. pr. 31.12.2017, tilsvarende 46 % av totalkapitalen. Kapitalbehovet svinger mye gjennom året på grunn av varierende omsetning. Styret er derfor opptatt av at Surofi skal ha en robust kapital- og likviditetssituasjon. FORSKNING OG UTVIKLING Surofi har også i 2017 brukt betydelige ressurser på å utvikle de IT-baserte kontroll- og salgssystemene. Vi er også vært involvert i forskningsarbeid i næringen knyttet til omsetningssystemer for fisk. FINANSIELL RISIKO Risikoen i utestående kundefordringer er den største finansielle risikoen i Surofi. Ved årsskiftet utgjorde disse 78 mill. kr. og er i perioder av året vesentlig høyere. Risikoen i fordringene er først og fremst knyttet til de kjøpere som stiller sikkerhet i form av kredittforsikring, hvor Surofi har 10 % egenrisiko (+ eventuelle rentekrav) slik vanlig er for denne type forsikringer. I flere år har vi nå ikke hatt noen tap knyttet til disse fordringene. Historien viser at bråe endringer i markeds- eller finansielle forhold som 28

vi med ujevne mellomrom opplever i næringen kan påvirke store deler av kjøperkorpset i større eller mindre grad og dermed skape økonomiske problem for flere i bransjen samtidig. Markedssvingninger slår også direkte ut i provisjonsinntektene og dermed i det økonomiske resultatet. Surofi har 31.12.2017 en arbeidskapital på 75,3 mill. kr., en forbedring på 2,6 mill. kr. fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. Til finansiering av virksomheten har Surofi i tillegg en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr. hos vår bankforbindelse. Driftskreditten benyttes i store deler av året. Trekkbehovet varierer med aktiviteten, med en topp i slutten av vintersesongen (mars/april). ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ Bemanningen ble tidlig i 2017 redusert fra 11 til 10 ansatte, tilsvarende 9,4 årsverk. Dette var også bemanningen per 31.12.2017. Sykefraværet var 2,2 % i 2017, som er en økning fra 2016, da det var 2,1 %. Det ble ikke registrert noen personskader. Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. LIKESTILLING Det var 7 kvinner og 3 menn ansatt i Surofi pr. 31.12.2017. Av styrets 10 medlemmer er én kvinne (representant for de ansatte). Selv med den fortsatt lave kvinneandelen i næringen burde den kjønnsmessige balansen i styret vært bedre. Styret anmoder eierorganisasjonene om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til ulike tillitsverv i Surofi. DISKRIMINERING Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling. FREMTIDSUTSIKTER Kvotene for torsk går ned med ca 60.000 tonn i 2018. Hysekvotene er i praksis på nivå med i fjor (hensyn tatt overføring av kvote), mens seikvotene øker med ca 25.000 tonn. Styret er bekymret for den negative utviklingen i seimarkedet, men vurderer likevel utsiktene for hvitfisk samlet som tilfredsstillende. Styret understreker likevel at politisk uro og risiko for styrking av norske kroner gjør det vanskelig å forutse utviklingen fremover. Som følge av reduserte torskekvoter og et sannsynlig fortsatt svakt marked for sei, forventer styret at omsetningen i Surofi i 2018 vil bli noe lavere enn i 2017. Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2017. Ålesund, 27. februar 2018 Styret for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA Knut Støbakk Einar Jan Remøy Leif Steinar Alnes Bjørn Giske Styreleder Nestleder Styremedlem Varamedlem Vegard Kvalsvik Leif-Richard Sande Arve Teige Remi Teistklub Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Fridtjov Vorren Vigdis Torheim Sveinung Flem Styremedlem Styremedlem/Ansattrepresentant Adm. dir. 29

OMSETNING SISTE 10 ÅR SUROFI TUSEN KRONER 2500000 VERDI KVANTUM PRIS TONN RUND VEKT/PRIS I 0,01 ØRE 250000 2000000 200000 1500000 150000 1000000 100000 500000 50000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 RESULTATUTVIKLING SISTE 10 ÅR TUSEN KRONER ÅRSRESULTAT DRIFTSRESULTAT NETTO FINANSINNTEKTER 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0-1000 -2000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 PRISUTVIKLING SISTE 10 ÅR KVANTUMSUTVIKLING SISTE 10 ÅR KRONER 20 TORSK SEI HYSE TONN 150000 TORSK SEI HYSE 17 120000 14 90000 11 60000 8 30000 5 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 30

RESULTATREGNSKAP NOTE 2017 2016 Omsetning gjennom laget - fakturert 2-2 305 903 998-2 334 927 710 Omsetning gjennom laget - avregnet 2 2 305 903 998 2 334 927 710 Provisjon 3 17 666 575 17 805 579 Andre driftsinntekter 3 378 806 3 293 471 Sum driftsinntekter 21 045 381 21 099 050 Lønnskostnad 4 8 359 166 8 358 448 Avskrivning varige driftsmidler 5 1 372 209 1 130 687 Annen driftskostnad 7 469 537 7 699 841 Sum driftskostnad 17 200 912 17 188 975 Driftsresultat 3 844 468 3 910 075 Annen finansinntekt 6 1 690 798 1 650 652 Annen finanskostnad 7 44 441 87 224 Sum netto finansposter 1 646 357 1 563 428 Ordinært resultat før skattekostnad 5 490 826 5 473 503 Skattekostnad på ordinært resultat 8 1 664 745 1 572 996 Ordinært resultat 3 826 081 3 900 507 Årsresultat 3 826 081 3 900 507 Overført annen egenkapital 10 3 826 081 3 900 507 Sum disponert 3 826 081 3 900 507 31

BALANSE EIENDELER NOTE 2017 2016 ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Konsesjoner,patenter,lisenser o.l. 5 853 919 543 710 Sum immaterielle eiendeler 853 919 543 710 Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l. 5 6 352 287 5 238 522 Sum varige driftsmidler 6 352 287 5 238 522 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 12 1 523 900 1 513 900 Andre langsiktige fordringer 880 104 1 004 356 Sum finansielle anleggsmidler 2 404 004 2 518 256 SUM ANLEGGSMIDLER 9 610 210 8 300 489 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer og egenovertagelse 11 78 288 099 96 510 797 Andre fordringer 928 778 2 286 468 Sum fordringer 79 216 877 98 797 265 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9 94 434 413 76 888 552 SUM OMLØPSMIDLER 173 651 290 175 685 816 SUM EIENDELER 183 261 500 183 986 305 32

EGENKAPITAL OG GJELD NOTE 2017 2016 EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital 10 84 865 939 81 039 859 Sum opptjent egenkapital 84 865 939 81 039 859 SUM EGENKAPITAL 84 865 939 81 039 859 GJELD Kortsiktig gjeld Skyldig fi skere og andre leverandører 71 684 047 78 341 540 Betalbar skatt 8 1 664 776 1 573 027 Skyldige offentlige avgifter 17 579 353 15 040 235 Annen kortsiktig gjeld 7 467 386 7 991 645 Sum kortsiktig gjeld 98 395 561 102 946 446 SUM GJELD 98 395 561 102 946 446 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 183 261 500 183 986 305 Ålesund, 27.02.2018 Styret for Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA Knut Støbakk Einar Jan Remøy Leif Steinar Alnes Bjørn Giske Styrets leder Nestleder Styremedlem Varamedlem Vegard Kvalsvik Leif-Richard Sande Arve Teige Remi Einar Teistklub Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Fridtjov Vorren Vigdis Torheim Sveinung Flem Styremedlem Styremedlem/Ansattrepresentant Adm. dir. 33

NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet, inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid etter degressiv metode. PENSJONER Selskapet har etablert foretakspensjon i samsvar med gjeldende regelverk. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av inntekts- og formueskatt. NOTE 2 OMSETNING 2017 2016 Avgiftspliktig omsetning 2 090 113 022 2 070 802 940 Avgiftsfri omsetning 22 742 910 17 283 848 Eksport 187 411 757 241 441 663 Tare 5 636 309 5 399 259 2 305 903 998 2 334 927 710 Omsetning gjennom laget presenteres for informasjonsformål og utgjør verdien av førstehåndsomsatt hvitfisk og skalldyr landet i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags geografiske virkeområde. NOTE 3 PROVISJONSINNTEKTER 2017 2016 Provisjon av avgiftspliktig omsetning 16 025 405 15 824 373 Provisjon av avgiftsfri omsetning 170 572 105 601 Provisjon av eksport 1 402 964 1 810 815 Provisjon Tare 67 634 64 790 17 666 575 17 805 579 Gjennomsnitt provisjonsats 0,77 0,76 34

NOTE 4 LØNNSKOSTNADER/ANTALL ANSATTE/GODTGJØRELSER/ LÅN TIL ANSATTE/NÆRSTÅENDE PARTER 2017 2016 Lønnskostnader 4 852 656 4 617 285 Antall årsverk i år 2017 var 9,4 Lønnskostnader på 4,85 mill kr er redusert med kr 390 904,- som er belastet kontrollvirksomheten i tråd med brev fra Fiskeri- og kystdepartementet av 18. jan 2008. Samlet lån til ansatte var pr 31.12.17: 780 104,- Som nærstående parter regnes selskapets ledelse og styremedlemmer. Lønn til daglig leder kr 1 328 486,- er inkludert skattepliktig del av forsikringer og elektronisk kommunikasjon. Annen godt gjørelse som bilgodtgjørelse, diett etc utgjør kr 13 364,-. Kostnader til foretakspensjon var kr 157 577,-. Godtgjørelse til styret kr 415 832,- hvorav kr 60 000,- er lønn til styreleder. Revisjonshonorar utgjør kr 124 028,- hvorav kr 11 388,- gjelder bistand og rapportering ved møter og annet arbeid. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en innskuddsbasert ordning som oppfyller kravene til denne lov. Kostnadene til foretakspensjon var i år 2017 kr 477 204,-. Selskapet tar del i den generelle AFP ordningen med de plikter og rettigheter dette medfører. Premie til IPA innskuddspensjonsavtale utgjorde kr 253 551,-. NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER Omb. Kontorlokalet Edb-utstyr/prog/nettside Sum kr kr kr Anskaff.kost 01.01.17 1 009 386 30 555 587 31 564 973 Tilgang 173 992 3 649 321 3 823 313 Avgang 0 0 0 Anskaff.kost 31.12.17 1 183 378 34 204 908 35 388 286 Samlede avskrivinger -741 705-27 440 375-28 182 080 Bokført verdi 31.12.17 441 673 6 764 533 7 206 206 Årets avskrivninger 49 075 2 350 261 2 399 336 Avskrivninger som gjelder kontrollinvesteringer kr 1 027 129 er i regnskapet presentert under andre driftskostnader. Kr 1 199 700,- er bokført på nystartet, ikke ferdigstilt prosjekt. Er tatt med under tilgang men er ikke avskrevet i 2017. NOTE 6 FINANSINNTEKTER 2017 2016 Rente fra kjøpere 1 787 144 Rente til kjøpere -774 218 1 012 926 1 035 799 Rente ved forskudd til fiskere 166 318 131 297 Rente bank m.m 511 554 483 557 Sum 1 690 798 1 650 653 35

NOTE 7 FINANSKOSTNADER 2017 2016 Renter kassekreditt 44 161 85 488 Andre finanskostnader 280 1 736 SUM 44 441 87 224 NOTE 8 BETALBAR SKATT 2017 2016 Resultat før skattekostnad 5 490 826 5 473 503 Permanente forskjeller 619 574 524 402 Endring midlertidig tidsforskjeller 281 178-200 471 Grunnlag betalbar skatt 6 391 578 5 797 434 Inntektsskatt 1 533 979 1 449 359 Formuesskatt 130 797 123 637 Sum skattegjeld pr 31.12. 1 664 776 1 572 996 Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 1 664 776 1 572 996 Feil tidligere år 0 0 Avsatt for mye/lite tidligere år -31 0 Årets totale skattekostnad 1 664 745 1 572 996 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat og formue 1 664 745 1 572 996 Avsatt for mye tidligere 31 31 Sum betalbar skatt 1 664 776 1 573 027 Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Anleggsmidler 236 330 236 714 Fordringer m.m -3 500 020-3 501 959 Regnskapsm avsetning til Markedsfond og Miljømerking -550 000-267 267 Sum -3 813 690-3 532 512 Utsatt skattefordel som ikke balanseføres -877 149-847 803 NOTE 9 BANKINNSKUDD OG KONTANTER Inklusive i regnskapslinjen er det bundne bankinnskudd: 2017 2016 Skattetrekk 394 788 412 569 Selskapet er innvilget en kassakreditt på 150 mill. kr pr 31.12.17 Som sikkerhet er det pantsatt kundefordringer med kr 150 mill. 36

NOTE 10 EGENKAPITAL Egenkapital 31.12.16 Årets resultat Egenkapital 31.12.17 Annen egenkapital 81 039 859 3 826 081 84 865 939 Sum 81 039 859 3 826 081 84 865 939 NOTE 11 KUNDEFORDRINGER 2017 2016 Tilgode kjøpere 80 950 634 99 399 601 Overtakelse av egne fangster 837 465 611 196 Kundefordringer og egenovertagelse 81 788 099 100 010 797 Samlet avsetning tap på krav 3 500 000 3 500 000 Kundefordring pr 31.12 78 288 099 96 510 797 Avsetning tap på krav utgjør ca 4,3 % av samlede kundefordringer pr 31.12.17. NOTE 12 AKSJER OG ANDELER Antall Pålydende 2017 2016 Fiskernes Hus AS 135 aksjer KR 1000.- 981 900 981 900 Sunnmørshallen-Ålesund AS 500 aksjer KR 1000.- 500 000 500 000 Den Norske Matfestival 2 aksjer KR 10.000,- 0 0 Andel CatchCertificate SA 1 andel KR 32.000,- 32 000 32 000 Andel Norsk Villfisk SA 1 andel KR 10 000,- 10 000 SUM 1 523 900 1 513 900 NOTE 13 LEIEKONTRAKTER Leieperiode Årlig leie Selskapet leier kontorlokaler i Ålesund 1/6 1994 ==> 379 193 37

NOTE 14 DRIFTSKOSTNADER Kontrollvirksomhet Selskapet er pålagt kontrolloppgaver i henhold til havressursloven og fiskesalgslagsloven. Verdien av inndratte midler kan benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten. 2017 2016 Inntekter fra kontrollvirksomheten 2 214 177 2 104 558 Kostnader i forbindelse med kontrollvirksomheten 2 214 177 2 104 558 Inndratte midler var i 2017 kr 100 543,- lavere enn kostnadene for kontrollvirksomheten. Kr 100 543 er belastet tidligere års ubenyttede inndregne midler. Transaksjoner med faglag/eierorganisasjoner i 2017 2017 Norges Fiskarlag - Prosjektsamarbeid (herunder miljøsertifisering og miljørådgiver) 159 216 Møre og Romsdal Fiskarlag 30 000 Fiskebåt Vest 25 000 Sum overføringer til eierorganisasjoner 214 216 KONTANTSTRØMSOPPSTILLING Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2017 2016 Resultat før skattekostnad 5 490 825 5 473 503 Periodens betalte skatt -1 572 996-1 790 901 Ordinære avskrivninger 1 372 209 1 130 688 Ordinære avskrivninger kontrollvirksomheten 1 027 129 924 025 Nedskriving anleggsmidler 0 0 Endring i kundefordringer og leverandørgjeld 11 565 205 14 952 997 Endring i andre tidsavgrensningsposter 4 021 060-3 691 875 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 21 903 432 16 998 437 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -3 823 312-1 944 179 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler -10 000 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -3 833 312-1 944 179 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling/nedbetaling kortsiktig gjeld -524 259 2 795 213 Økning langsiktig fordring Tilbakebet. av andelskapital 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -524 259 2 795 213 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 17 545 861 17 849 471 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 01.01 76 888 552 59 039 082 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31.12 94 434 413 76 888 552 38

REVISORS BERETNING 39

40

41

Otto Giskeødegård er daglig leder i Opplæringskonsulent Otto Giskeødegård AS på Valderøy. Han begynte som fisker på 1960-tallet og drev deretter en årrekke i skoleverket. Datteren Julie er skolert, trent og motivert til å overta når Otto etter hvert vil trappe litt ned. Sammen med fire godt kvalifiserte medarbeidere leverer de anerkjente kvalitetskontroller og kursing av fiskebåtmannskap. 42

KVALITETENS HVITE RIDDER Før var det ikke så nøye. Da Otto jobbet på fiskebåter på 60- og 70-tallet, ble fisken håndtert som fangst i store masser. Nå er fisk mat, og det som foregår om bord og på land er næringsmiddelindustri. Kun det beste er godt nok. Hver dag får vi inn paller og kartonger med fisk til kontroll, sier Otto Giskeødegård, daglig leder i Opplæringskonsulent Otto Giske ødegård AS på Valderøy. De fleste fiskeslag er representert gjennom året. Vi er opptatt av å se på hele prosessen fra fisken kommer om bord, til den er pakket, merket og fryst, sier Otto. Rapportene våre bygger på at alle feil på fisken eller merkingen kan spores tilbake til en bestemt arbeidsoperasjon. Dermed får rederen vite hva feilen består i, hvor i prosessen den har oppstått og hva som bør gjøres for å eliminere feilkilden. For rederen handler det om å sikre den samme høye kvaliteten på hver eneste tur. Et kvalitetssikringsprosjekt, med andre ord? Ja, det ligger nær opp til den kvalitetssikringen de har i industrien. Derfor blir alle prosesser beskrevet med trinn og nøkkelpunktsprosedyrer. Nøkkelpunktene er de kritiske punktene der fiskens kvalitet kan hemmes eller fremmes. En typisk prosess består av bløgging, utbløding, skylling og innfrysing. Vi beskriver da maks tid fra haling til bløgging, riktig skjæring, skylling/ rensing og innfrysing. Svikt på ett eneste av disse punktene kan sende markedsverdien ned. KUNNSKAP, FERDIGHETER OG HOLDNINGER Mange års erfaring fra opplæring i og utenfor skoleverket, har gjort Otto bevisst på betydningen av god opplæring. Det er viktig at de som kommer om bord har grunnleggende fagkunnskap. Her er fagbrevet en veldig god ting. Men opptrening av ferdigheter og innlæring av holdninger er like viktig, og dette skjer først og fremst om bord. Skipper, fabrikksjef og den erfarne delen av mannskapet må bruke tid på opplæring og holdningsskaping om bord. De må gjøre nybegynnerne trygge i arbeidet og forklare Otto Giskeødegård har snakket og praktisert kvalitet på fisk så lenge han kan huske. Nå vil stadig flere redere og foredlere ha hans subjektive rapporter på egen håndtering av fisken. Kvaliteten må opp. Dårlig pris og tapt omdømme er ikke til å leve med. dem på en god måte hva som er konsekvensene av feilhåndtering. Da får vi trivsel og et godt arbeidsmiljø på kjøpet, og det virker positivt inn på kvaliteten: «Det er sånn vi gjør det her om bord». Du sier at dette er en kontinuerlig prosess. Det er det. Folk kommer og går. Jeg ringte en gang til en skipper og spurte om han hadde mye nytt mannskap. Ja, svarte han, hvorfor spør du? Da fortalte jeg ham at jeg kunne lese det rett ut av kvalitetskurven hans. Prøvene fra siste tur hadde slagskader og hoderester avvik som ikke var vanlige på denne båten. FEILHÅNDTERING HAR EN HØY PRIS Skipperen som hadde fått nytt mannskap måtte tåle 25% reduksjon i prisen på fisken sin. Han hadde tusen tonn. Det merkes både på bunnlinja og på mannskapslotten. Men for Otto handler det også om hvilket omdømme norsk fisk skal ha. Det brukes masse penger på å fortelle hvor bra norsk fisk er. Jeg mener at norske fiskere er forpliktet til å ta kvalitetsarbeidet på alvor. Tidligere kunne man alltids bli kvitt dårlig fisk i land med liten betalingsevne, men sånn er det ikke lenger. Det skal være dokumentert kvalitet. Ottos datter og kollega Julie legger til: Rapportene fra Valderøya regnes som god dokumentasjon. Får man en reklamasjon på et parti man vet er feilfritt, har man gjerne å gjøre med en som prøver seg for å få et avslag. Selger man et parti med feilhåndtert fisk, vet kjøper hva han får og betaler deretter. Det er viktig at kjøper og selger er enige om hvilken kvalitet handelen gjelder, sier hun, som for øvrig overtar som daglig leder når Otto trapper ned. Kritiske forbrukere med krav til kvalitet og sporbarhet har fått importører og butikkjeder over hele verden til sende kravene videre til fiskerne. Det er bra, sier Otto. Som ikke bare får fisk fra norske båter. For nå har også russiske redere skjønt hvor landet ligger. 43

> Innhold kontrolleres mot etiketten > Temperaturen på fisken måles > Kontroll av renhold på emballasje > Fiskens lengde kontrolleres mot oppgitt størrelse > Fisken sjekkes for slagskader > Fiskens vekt kontrolleres opp mot merking 44

KVALITETSKONTROLL OMBORDFRYST FISK > Sjekker utblødning i naturlig spalting > Gjennomlysning for parasitter og blod > Sjekker renhold, blodårer og nakkekutt > Det skrives rapport > Feil og svakheter blir fulgt opp 45

OMSETNINGSSTATISTIKK 2017 KVANTUM I TONN RUND VEKT VERDI I 1000 KR PRIS KR/KG FISKESLAG 2017 2016 +/- +/- % 2017 2016 +/- +/- % 2017 2016 +/- +/- % Torsk 44 278 52 411-8 133-16 % 835 258 925 066-89 808-10 % 18,86 17,65 1,21 7 % Sei 69 178 47 675 21 503 45 % 613 302 544 100 69 202 13 % 8,87 11,41-2,54-22 % Hyse 21 372 23 135-1 763-8 % 300 358 273 607 26 751 10 % 14,05 11,83 2,22 19 % Blåkveite 5 288 4 844 444 9 % 174 105 175 331-1 226-1 % 32,92 36,19-3,27-9 % Lange 6 188 7 002-814 -12 % 91 309 83 390 7 919 9 % 14,76 11,91 2,85 24 % Snabeluer 6 351 7 795-1 444-19 % 63 815 70 448-6 633-9 % 10,05 9,04 1,01 11 % Leppefisk 79 78 1 1 % 24 988 21 554 3 434 16 % 316,09 274,48 41,61 15 % Lysing 2 131 2 531-400 -16 % 24 303 30 149-5 846-19 % 11,40 11,91-0,51-4 % Brosme 2 073 5 132-3 059-60 % 21 671 56 262-34 591-61 % 10,45 10,96-0,51-5 % Breiflabb 610 532 78 15 % 17 656 14 824 2 832 19 % 28,92 27,86 1,06 4 % Lyr 782 685 97 14 % 11 033 8 981 2 052 23 % 14,10 13,10 1,00 8 % Uer 1 026 1 030-4 0 % 9 124 9 979-855 -9 % 8,88 9,68-0,80-8 % Sjøkreps 70 45 25 56 % 8 594 5 549 3 045 55 % 121,51 122,44-0,93-1 % Kveite 119 202-83 -41 % 5 767 10 510-4 743-45 % 48,37 51,80-3,43-7 % Krabbe 405 369 36 10 % 4 631 4 057 574 14 % 11,42 10,99 0,43 4 % Flekksteinbit 521 855-334 -39 % 4 264 6 953-2 689-39 % 8,18 8,13 0,05 1 % Hummer 12 16-4 -25 % 2 776 3 328-552 -17 % 220,26 207,53 12,73 6 % Vassild 182 789-607 -77 % 479 2 321-1 842-79 % 2,63 2,94-0,31-11 % Blåsteinbit 166 376-210 -56 % 273 899-626 -70 % 1,65 2,39-0,74-31 % Annet 1 242 1 213 29 2 % 13 159 6 625 6 534 99 % 10,59 5,46 5,13 94 % Totalt fisk og skalldyr 162 071 156 724 5 357 3 % 2 226 878 2 253 943-27 065-1 % 13,74 14,38-0,64-4 % Biprodukt 5 724 5 007 717 14 % 73 389 75 584-2 166-3 % 12,82 15,09-2,27-15 % Verdi fisk og skalldyr 2 300 267 2 329 528-29 232-1 % Bruntang 21 558 21 248 310 1 % 5 636 5 399 237 4 % 0,26 0,25 0,01 4 % Totalt 183 640 177 973 5 667 3 % 2 305 903 2 334 927-28 996-1 % 12,56 13,12-0,56-4 % HERAV FILETPRODUKTER Torsk 3 644 4 688-1 044-22 % 71 630 89 117-17 487-20 % 19,66 19,01 0,65 3 % Hyse 2 360 2 425-65 -3 % 32 986 32 190 796 2 % 13,98 13,27 0,70 5 % Sei 1 981 1 387 594 43 % 21 936 18 342 3 594 20 % 11,07 13,22-2,15-16 % Totalt 7 985 8 500-515 -6 % 126 552 139 649-13 097-9 % 15,85 16,43-0,58-4 % 46

Driftsrapport 2017 48 1. Omsetningsstatistikk 54 2. Markedssituasjonen 55 3. Minstepriser 57 4. Omsetningssystemet auksjoner og kontrakter 57 5. Ressurskontroll, kvalitetsarbeid og miljøsertifisering 47

1. OMSETNINGSSTATISTIKK 1.1 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL TIL ULIKE ANVENDELSER Til anvendelse: 2015 2016 2017 Fersk 8 446 4,83 % 9 995 6,38 % 9 792 6,04 % Frysing 98 513 56,37 % 96 303 61,45 % 99 699 61,51 % Salting 54 026 30,92 % 49 209 31,40 % 51 951 32,05 % Mel/Olje 12 979 7,43 % 422 0,27 % 0 0,00 % Annen Anvendelse 787 0,45 % 793 0,51 % 639 0,39 % Totalt 174 751 156 722 162 081 Fordeling mellom ulike anvendelser av fisk som omsettes gjennom Surofi endret seg lite også i 2017. Andelen som går til frysing (det aller meste av dette er fryst ved landing), var i fjor som året før på 61 %. Dette er fisk som i hovedsak ikke bearbeides videre i Norge. Andelen som går til salting (klippfiskindustrien) økte litt også i 2017 til vel 32 % og med nær 3000 tonn i kvantum. Nærmere gjennomgang av statistikken har vist at den andelen som går til klippfiskindustrien er noe høyere enn det statistikken ovenfor viser (andelen som går til frysing skulle vært noe lavere). Vi har gjort en omlegging fra 2018, som trolig vil gi noe mer nøyaktig oversikt. Den andelen som går videre fersk ut i markedet var tilnærmet helt uendret i fjor både i prosent (6 %) og kvantum (knapt 10 000 tonn). 1.2 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL FOR ULIKE FANGSTREDSKAPER Redskap brukt 2015 2016 2017 Not 4 335 2,48 % 2 134 1,36 % 1 894 1,17 % Garn 21 478 12,29 % 16 351 10,43 % 16 765 10,34 % Liner 888 0,51 % 802 0,51 % 1 263 0,78 % Autoliner 27 381 15,67 % 27 668 17,65 % 13 984 8,63 % Teiner 497 0,28 % 515 0,33 % 588 0,36 % Juksa 688 0,39 % 991 0,63 % 643 0,40 % Trål 118 539 67,83 % 106 882 68,20 % 125 257 77,28 % Snurrevad 882 0,50 % 1 187 0,76 % 1 642 1,01 % Annen Redskap 63 0,04 % 192 0,12 % 45 0,03 % Totalt 174 751 156 722 162 081 Heller ikke vinteren 2017 var garnfisket etter sei noe særlig å skryte av. Landingene av garnfanget fisk for året som helhet var tilnærmet helt på linje med 2016 og utgjorde vel 10 % av de totale landingene. Den store endringen i 2017 var at landingene av linefanget fisk ble omtrent halvert. Kombinasjon av lange seilinger (og derav tapt driftstid) ved fiske langt nord og øst i Barentshavet, store kvoter og fartøyer ute av fiske i forbindelse med strukturering/ nybygg er de viktigste årsakene. Til gjengjeld ser vi at trålflåten har landet vesentlig mer med en økning på 18 000 tonn. Andelen av landinger fra trålflåten økte fra 68 til 77 % av totalen. 48

1.3 HISTORISK OVERSIKT For den nære historie oppgir Surofi vanligvis kvantum i rund vekt. Grafen her viser imidlertid kvantum i produktvekt (blå søyler) for å kunne sammenligne med vår eldre statistikk, som ikke inneholder kvantum i rundvekt. Det fremgår at kvantumet på midten av 1990-tallet var vesentlig høyere enn det har vært senere. Kvantum i produktvekt var i 2017 nær 120 000 tonn og dermed ca 4 % (5 000 tonn) høyere enn året før. Økningen skyldes økte landinger av sei. Nedgangen i seifisket fra 2008 og utover er for øvrig hovedårsaken til reduksjonen i kvantum gjennom de foregående 5-6 årene, så det var på høy tid at dette snudde i fjor. Prisen pr. produktkilo, som i grafen er illustrert med en rød strek, gikk ned i 2017. Prisen på seiprodukter gikk ned. Siden sei også utgjorde en større andel av de totale landingene slår dette også ut i nedgang for gjennomsnittsprisen alle arter sett under ett. Dette selv om mange av disse artene hadde prisstigning i fjor. Det gule feltet i grafen viser også tydelig at den høye omsetningsverdien de siste fire årene (de fire beste gjennom historien) er prisdrevet. Selv med en nedgang i fjor, var prisen pr produktkilo 44 % høyere i 2017 enn i 2013 (som var et bunnår i «nyere» tid). HISTORIKK 1946 2017 2400 220 2200 200 2000 180 1800 160 VERDI I MILL KR / GJ.PRIS I ØRE 1600 1400 1200 1000 800 600 140 120 100 80 60 KVANTUM I 1000 TONN SLØYD KAPPET VEKT 400 40 200 20 0 1946 1956 1966 1976 1986 1987 1988 1989 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0 KVANTUM VERDI GJ.PRISER 49

1.4 OMSATT KVANTUM PR FISKESLAG, UTVIKLING 2015-2017 Grafene på denne siden viser omsatt kvantum av alle fiskeslag med omsetningsverdi større enn 10 mill. kr. i 2017. Tilsvarende spesifikasjon er benyttet i pkt 1.5 og 1.6 på de neste sidene. KVANTUMSUTVIKLING 2015-2017 TONN I RUND VEKT 70000 2015 2016 2017 Alle kvantum i de to grafene ovenfor er i rund vekt. Mens kvantum av sei i 2017 økte med over 21 000 tonn (45 %), gikk kvantum av torsk ned med 8 000 tonn (- 16 %). Sei ble dermed igjen større enn torsk i totalkvantum, slik det historisk har vært i Surofi. Også for hyse var det en nedgang på knapt 2 000 tonn etter en betydelig økning året før. Disse tre artene (sei, torsk og hyse) utgjør samlet 83 % av det totale kvantum. Av andre arter er det særlig verdt å legge merke til brosme, som i fjor hadde en nedgang på hele 60 % (3 000 tonn). Dette skyldes at lineflåten i liten grad har prioritert fisket etter brosme. Fisket har en marginal lønnsomhet, og henger ikke med prismessig. Så lenge flåten har andre arter å fiske på som gir vesentlig bedre lønnsomhet, blir fisket etter brosme naturlig nok nedprioritert. 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 TORSK SEI HYSE BLÅ- KVEITE LANGE SNABEL- LEPPE- LYSING BROSME BREI- UER FISK FLABB LYR OMSATT KVANTUM I 2017. 162 081 TONN I RUND VEKT TONN % TORSK 44 278 27,32 % SEI 69 178 42,68 % HYSE 21 372 13,19 % BLÅKVEITE 5 288 3,26 % LANGE 6 188 3,82 % SNABELUER 6 351 3,92 % LEPPEFISK 79 0,05 % LYSING 2 131 1,31 % BROSME 2 073 1,28 % BREIFLABB 610 0,38 % LYR 782 0,48 % DIV.FISK 4 361 2,69 % TONN % 50

1.5 OMSATT VERDI PR FISKESLAG, UTVIKLING 2015-2017 Også i 2017 var omsetningsverdien på torsk vesentlig høyere enn på sei. Omsetningsverdien på torsk ble 835 mill. kr. Den gikk riktignok ned med 10 %, selv med noe prisoppgang. For sei gikk omsetningsverdien opp med 13 % til 613 mill. kr., mye mindre prosentvis økning enn økningen i kvantum. Sterkt prisfall gjorde at vi her ikke fikk den effekten vil skulle ønske i omsetningsverdien. VERDIUTVIKLING 2015-2017 TUSEN KRONER 900000 800000 2015 2016 2017 Prisøkning på hyse ga en fin vekst også på omsetningsverdien, som kom opp i 300 mill. kr. Av andre arter er det verdt å merke seg at blåkveite har vist stabil omsetningsverdi de senere år med ca 175 mill. kr., som utgjorde nær 8 % av total omsetning i fjor. Lyr har i 2017 kommet inn i statistikken av arter med mer enn 10 mill. kr. i omsetning, som følge av både stigende volum og pris. 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 TORSK SEI HYSE BLÅ- KVEITE LANGE SNABEL- LEPPE- LYSING BROSME BREI- UER FISK FLABB LYR OMSETNINGSVERDI I 2017. TOTALT 2 300 MILL. KR 1000. KR % TORSK 835 258 36,3 % SEI 613 302 26,7 % HYSE 300 358 13,1 % BLÅKVEITE 174 105 7,6 % LANGE 91 309 4,0 % SNABELUER 63 815 2,8 % LEPPEFISK 24 988 1,1 % LYSING 24 303 1,1 % BROSME 21 671 0,9 % BREIFLABB 17 656 0,8 % LYR 11 033 0,5 % DIV.FISK 49 080 2,1 % BIPROD. 73 389 3,2 % 51

1.6 PRISUTVIKLING PR FISKESLAG 2015 2017 Grafen viser årlig gjennomsnittspris pr kg (rundvekt) for viktige fiskeslag de tre siste år. Også i 2017 var det et variert bilde. Av de viktigste artene var det prisoppgang med henholdsvis 7 og 19 % for torsk og hyse, mens det var hele 22 % nedgang for sei. Nedgangen på sei rammet alle sorteringer, men særlig den minste seien fikk hard medfart. Prisen på lange gikk opp med hele 24 %, som er svært gledelig. Det var ellers oppgang for uer (mentella), leppefisk, breiflabb og lyr, mens det til gjengjeld var nedgang for blåkveite, lysing og brosme. PRISUTVIKLING 2015 2017 KRONER PR. KG I RUND VEKT 40 350 35 300 30 250 25 200 20 150 15 100 10 5 50 0 0 TORSK SEI HYSE BLÅKVEITE LANGE SNABELUER LYSING BROSME BREIFLABB LYR LEPPEFISK 2015 2016 2017 52

1.7 PROVISJONSSATSER OMSETNINGSFORDELING Går vi noen år tilbake i tid, lå kvantum av ombordtilvirket (i hovedsak filét) på ca 30 000 tonn (regnet i rundvekt). Etter det har det skjedd en nesten total fornyelse av denne flåten, og de fleste har valgt å legge om til ren HG-produksjon. I fjor var kvantum av ombordtilvirket filét ca 8 000 tonn, marginalt lavere enn året før. Også i verdi gikk ombordfryst ned, påvirket av at en større andel av kvantum var seifilét (til lavere pris). Omsetningsverdien av ombordfryst utgjorde i fjor 6 % av totalen (5 % i kvantum), mens denne andelen for noen år siden (før utskifting av flåten) utgjorde rundt 15 %. Fryst HG utgjorde i fjor 84 % av omsetningsverdien og er svært dominerende i vår omsetning. Verdien var så å si helt uendret fra 2016 (økt kvantum, reduksjon i pris). OMSETNINGSKVANTUM PR PROVISJONSGRUPPE RUND VEKT I TONN 150000 120000 90000 2015 2016 2017 Landingene av fersk gikk ned også i 2017 til vel 16 000 tonn rundvekt. Nedgangen var på 7 % i kvantum, mens verdien var tilnærmet helt uendret (høyere pris). Det er få ferskfiskmottak i distriktet, men det er vanskelige driftsforhold for disse med så liten tilgang på råstoff. 60000 Følgende provisjonssatser gjelder ved omsetning gjennom Surofi: 30000 Fersk 1,20 % Fryst 0,75 % Ombordtilvirket, fryst i konsumpakning 0,30 % Satsene har vært uendret siden 01.05.2005. 0 OMBORDTILVIRKET FRYST FERSK OMSETNINGSVERDI PR PROVISJONSGRUPPE VERDI I 1000 KR 2015 2016 2017 2000000 1500000 1000000 500000 0 OMBORDTILVIRKET FRYST FERSK 53

2. MARKEDSSITUASJONEN 2.1 ETTERSPØRSEL OG PRISER Fersksesongen på sei vinteren 2017 ble igjen en skuffelse med nedgang på ca 20 % i kvantum fra et allerede lavt nivå i 2016. Landingene av fryst sei gikk derimot betydelig opp, en utvikling som fortsatte gjennom året. Prisutviklingen på sei var imidlertid en skuffelse. Mye av denne prisnedgangen skjedde gjennom 2016, men fortsatte videre i 2017. For storsei og mellomsei var riktignok fallet moderat og prisene på disse sorteringene bunnet ut så snart vintersesongen var over. For sei under 1,2 kg fortsatte imidlertid nedgangen til langt ut på høsten før vi mot slutten av året så et lite løft i prisene. Særlig ille var dette for den aller minste seien med HG-vekt under 0,9 kg, som falt helt ned mot 7 kr/kg før den snudde. Svake klippfiskmarked i Afrika, konkurranse med notfanget sei og restlager fra 2016 er opplyst å være hovedårsakene til denne svært dårlige utviklingen. Det hører nok også med blant forklaringene at seikvotene økte med ca 30 000 tonn (+ 20 %) fra 2016 til 2017. Dette gjorde at det gjennom hele året ble fisket mer sei enn året før. Nærmere 70 % av sei som landes i Norge, går til klippfisk med Brasil, Den dominikanske republikk og flere afrikanske land som de viktigste marked. Dette er alle prissensitive marked og flere er preget av etterdønninger etter fallet i oljeprisen. Hertil kommer valutauro og politisk ustabilitet. Det er en utfordring for seien at alternative anvendelser og markeder ikke finnes eller er tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Dette gjør markedssituasjonen ustabil og seiprisen henger ikke med i prisutviklingen til de andre større hvitfiskartene våre. Seibestanden utvikler seg positivt og kvotene i 2018 er opp ytterligere 25 000 tonn. Fisket så langt i år har vært som i 2017 både for fersk og fryst. Fersksesongen har heller ikke i 2018 vært særlig god på Mørekysten, men det har i alle fall ikke fortsatt videre nedover slik det har vært noen år. Prisene har heller ikke vært noe å skryte av, hverken på fryst eller fersk Sammenlignet med vinteren 2017 har det riktignok bare vært en moderat nedgang på storsei, mellomsei og 0,9-1,2 kg og bra etterspørsel (priser som ligger 0,50-1 kr/kg lavere enn vintersesongen 2018). For den minste sorteringen 1,2-/0,9- er prisene til dels under 9 kr/kg, som er 2-2,50 kr/kg lavere enn for ett år siden. Det gjenstår å se om kvotene blir fisket på disse lave prisnivåene. Torskekvoten var tilnærmet uendret fra 2016 til 2017 på totalt ca 400 000 tonn (norsk andel), det vil si på et fortsatt relativt høyt nivå. Torskemarkedet har vist styrke gjennom hele 2017 og prisene har vært stigende. Prisene på tråltorsk startet 2017 på vel 28 kr/kg for de tre største sorteringene og ca 24 kr for den minste (1-). I starten av 2018 ligger prisene på ca 33 kr/kg for sorteringer over 2,5 kg, ca 30 kr for 1-2,5 kg og 27 for den minste. For linefanget er det mye samme utvikling, bortsett fra at prisene ligger noe høyere på de største sorteringene. Prisutviklingen viser at det har vært et godt marked for torsk. Eksporttallene viser god spredning på markeder og anvendelser. Klippfiskmarkedene i Brasil og Portugal viser positiv utvikling, eksporten av fersk torsk økte også i 2017 og eksporten av fryst HG var stabil. Det satses betydelig i mottaksleddet i Norge, som i seg selv driver konkurransen om råstoffet i førstehåndsmarkedet. Hysekvotene for 2017 var høyere enn året før, hensyn tatt kvoteoverføringer. Det ble fangstet noe mer i første del av året, og prisene var fallende helt frem til august/september. For trålhyse falt prisene med om lag 3 kr/kg og bunnet ut på 17-18 kr/kg. Tendensen var den samme for linefanget hyse, men med mer variasjon gjennom året, og bunnivået var nesten like lavt som for trålhyse. Utover høsten steg etterspørselen og prisene økte bratt utover. Frem mot årsslutt steg prisene med 5-6 kr/kg (enda noe mer for stor linehyse). Ser vi enda litt lenger tilbake er prisene på trålhyse omtrent doblet siden bunnen sommeren 2016. Starten på 2018 viser stabilt prisnivå. Også for 2018 overføres restkvoter fra i fjor, slik at det i praksis kan fiskes omtrent det samme som i fjor. Kvotereguleringene på hyse preges av refordelinger fra kyst til hav gjennom året. Dette skaper også noe usikkerhet om markedsutviklingen. 2017 var et godt år for hvitfiskflåten, noe som fremgår av redegjørelsen ovenfor. Det er også verdt å nevne at det har vært en god utvikling i prisen på lange. Ellers har det som vanlig vært noe variasjon i prisutviklingen, som omtalt i pkt. 1.6. Det bør også nevnes at etterspørselen etter leppefisk til oppdrettsnæringen har vært god med stigende priser. Skalldyrsesongen har også vært bra, særlig for sjøkreps med betydelig økt kvantum og stabil pris. 2.2 KJØPERKORPSET GARANTIER Det var til sammen 71 kjøpere som handlet for mer enn 1 mill. kr. hos Surofi (egenovertakelser holdt utenfor) i fjor, 5 færre enn foregående år. Andelen av kjøpene som de henholdsvis 3 og 10 største kjøperne stod for endret seg lite også i fjor, og generelt har 54

strukturen i kjøperkorpset endret seg lite, også når vi ser dette over en lenger tidsperiode. Kjøperne kan deles inn i følgende grupper: Klippfiskindustrien Handelsselskap («tradere») Annen hvitfiskindustri Mindre fiskemottak som selger fersk fisk De to første gruppene er dominerende. Vår statistikk for bedrifter som driver bearbeiding (i all hovedsak er dette klippfiskprodusenter) har vist følgende utvikling gjennom de siste 5 år: 2013 2014 2015 2016 2017 Prosentvis andel av omsatt kvantum til selskaper som driver bearbeiding 46 % 46 % 48 % 44 % 47 % Antall kjøpere som driver bearbeiding 27 32 31 31 30 Antall kjøpere som driver bearbeiding av de 10 største kjøperne 6 6 7 5 5 Den øverste statistikken, som viser andeler av kjøpene, overvurderer den andelen som går til bearbeiding fordi de samme bedriftene også kjøper fisk som selges videre uten bearbeiding. Statistikkene her viser imidlertid stor stabilitet over tid, som tyder på at klippfiskindustrien fortsatt er konkurransedyktig i råvaremarkedet. Kjøperne stiller sikkerhet for sine kjøp gjennom kredittforsikring og bankgarantier. Surofi har en kredittforsikringspolise med Giek Kredittforsikring AS. De fleste kjøperne benytter seg av denne ordningen, blant annet fordi den gir kjøperne en bedre likviditetssituasjon. De totale kredittforsikringsrammer og bankgarantier varierte gjennom 2017 fra vel 400 til nær 600 mill. kr., avhengig av sesong. Rammene er høyest i siste del av vintersesongen. Utnyttelsen av rammene lå gjennom året på fra 30 til 60 % for kjøperkorpset samlet, også her varierende fra sesong til sesong. Samarbeidet med Giek Kredittforsikring fungerer godt. De har god kompetanse om sjømatnæringen og behandler søknader om ramme raskt. Det har heller ikke i 2017 oppstått mislighold overfor Gieks polisevilkår på noen kjøpere. Surofi har ikke vært involvert i konkurser, gjeldsforhandlinger eller lignende på kjøpere i 2017. De aller fleste kundefordringene er betalt innen forfall. Dette er positivt og tyder på at sjømatindustrien på land også har en god markeds- og likviditetssituasjon. 3. MINSTEPRISER Høsten 2016 ble det etter avtale med kjøperorganisasjonene innført en prøveordning med dynamiske minstepriser på sei. Hensikten med ordningen var å gjøre minsteprisene mer tilpasset den løpende utviklingen i markedsprisene. Erfaringene viste at det kan være vanskelig å forutse endringer i markedet. Forhandlinger om minstepriser som fortrinnsvis skal stå seg over tid og harmonere med markedsutviklingen, er derfor vanskelige. Dynamiske minstepriser som endres med referansepriser i markedet vil forenkle fastsettelsen av minstepris. På forhånd ble det gjort simuleringer på historiske data som viste at den valgte modellen over tid ville gitt godt samsvar mellom dynamiske og forhandlede minstepriser. Forskjellen er at en dynamisk minstepris på en langt bedre måte vil fange opp svingningene i markedet. Prøveordningen innebar at minsteprisen for fersk sei ble fastsatt på basis av en referansepris beregnet ut i fra: førstehåndsprisen på fryst sei 2,3 kg+ omsatt gjennom Surofi og gjennomsnittlig eksportpris på ulike produkter av sei, der kvantum er regnet tilbake til sløyd, hodekappet vekt. I referanseprisen ble disse to komponentene gitt samme vekt, og minsteprisen på fersk storsei (2,3 kg+) fastsettes til 70 % av denne referanseprisen. For øvrige sorteringer, for sei sløyd med hode og rund sei beregnes minsteprisen på samme måte som tidligere i forhold til minsteprisen på storsei. I første omgang ble minsteprisen justert månedlig. Prøveordningen dannet en god erfaringsbakgrunn da partene møttes til forhandlinger i januar 2017. Under prisforhandlingene den 24.01.2017 foreslo Surofi at prøveordningen som ble innført i 2014 om at minsteprisene bare skal gjelde fersk fisk, blir gjort permanent. Kjøperorganisasjonene sluttet seg til dette. Det ble enighet om å videreføre ordningen med dynamiske minstepriser på sei, som ble innført som en prøveordning høsten 2016. Minsteprisen justeres ukentlig så langt oppdatert beregningsgrunnlag (fryst pris og eksportpris) er tilgjengelig. Det er enighet om at minsteprisen på lyr skal følge minsteprisen på sei. Det ble videre enighet om å innføre dynamisk minstepris på torsk. Det beregnes en dynamisk minstepris for torsk u/h 2,5+ basert på et gjennomsnitt av eksportpris og førstehåndspris for fryst torsk (50/50) med faktor 0,66. Minsteprisen for torsk 1-2,5 kg og 1- fastsettes med faste fradrag fra denne på henholdsvis kr 1,25 og 4,50/kg. For rund torsk 3,75 kg+ fastsettes minsteprisen = minstepris på torsk u/h 2,5+*0,65. Minsteprisen justeres ukentlig så langt oppdatert beregningsgrunnlag (fryst pris og eksportpris) er tilgjengelig. Surofi ga i forhandlingene uttrykk for at vi ønsker å fortsette arbeidet med innføring av dynamiske minstepriser på øvrige arter. Kjøperorganisasjonene støttet dette. I den grad partene kan komme til enighet om slike dynamiske minstepriser er det enighet om at det vil være tilstrekkelig med ett årlig møte eller etter behov. 55

Det ble oppnådd enighet om alle minsteprisene. Følgende minstepriser ble gjort gjeldende fra 25.01.2017 og inntil videre, men ikke utover 24.05.2017: Kr/kg Torsk sløyd uten hode 2,5+ Dynamisk Torsk sløyd uten hode 1-2,5 kg Dynamisk Torsk sløyd uten hode 1 kg - Dynamisk Torsk rund 3,75+ Dynamisk Sei sløyd uten hode o/2,3 kg Dynamisk Hyse sløyd uten hode o/0,8 kg 12,00 Hyse sløyd u/hode - fisket med garn o/0,8 kg 7,00 Lyr sløyd u/hode o/2,3 kg Dynamisk Sei rund u/1,6 kg (notfanget) 5,07 Kvitlange sløyd uten hode o/2,0 kg krokfanget 12,00 Kvitlange sløyd uten hode o/2,0 kg annen redskap 9,50 Brosme sløyd uten hode 0/1,0 kg 9,00 Breiflabb-haler o/1,0 kg 60,00 Breiflabb m/hode o/4,0 kg 27,00 Kveite uten hode 4-40 kg 55,00 Kveite uten hode over 40 kg 35,00 Blåkveite over 2 kg 26,00 1 2 kg 23,00 under 1 kg 19,00 Torskerogn (hel) 5,00 Stigende markedspriser medførte at minsteprisene på hyse, blåkveite og breiflabbhaler ble avtalt økt under forhandlingene med kjøperorganisasjonene den 22.05.2017. Under forhandlingene den 04.10.2017 ble det avtalt videre økning i minsteprisene på hyse og breiflabbhaler samt på lange og breiflabb. Minsteprisen på hummer, som forhandles separat før fisket starter på høsten (1.10), ble avtalt til 230 kr/kg for hummer inntil 1,2 kg, 170 kr for 1,2-2 kg og 110 kr for over 2 kg. Prøveordningen med dynamiske minstepriser på sei har nå vart i ca 1 1/2 år og i en periode hvor vi har hatt fallende markedspriser. Minsteprisen har i denne perioden utviklet seg som vist i diagrammet. Vi hadde et fall i minsteprisen fra prøveordningen startet høsten 2016 og inn i 2017 og et videre fall i løpet av vinteren. Senere tok minsteprisen seg opp og var stabil videre gjennom 2017 og inn i 2018. Utviklingen gjennom vinteren 2018 er nokså parallell med det som skjedde i 2017. Vi ser imidlertid at de faktiske oppnådde prisene på sløyd sei har ligget godt over minsteprisen. Under minsteprisforhandlingene den 23.01.2018 var det enighet om å videreføre dynamiske minstepriser på sei, lyr og torsk i tråd med opplegget for 2017. Det var enighet om å fortsette arbeidet med innføring av dynamiske minstepriser på øvrige arter, dog slik at dette koordineres med arbeid i andre relevante salgslag. Det var enighet om inntil videre å fortsette med nåværende møtefrekvens, det vil si en hovedforhandling samt to forhandlingsmøter utover i året (disse to gjennomføres administrativt). Det ble oppnådd enighet om alle minsteprisene, som medførte at minsteprisene på hyse og lange samt torskerogn ble økt. Ingen minstepriser ble redusert. Følgende minstepriser gjelder fra 23.01.2018 og inntil videre, men ikke utover 25.05.2018: Kr/kg Torsk sløyd uten hode 2,5+ Dynamisk Torsk sløyd uten hode 1-2,5 kg Dynamisk Torsk sløyd uten hode 1 kg - Dynamisk Torsk rund 3,75+ Dynamisk Sei sløyd uten hode o/2,3 kg Dynamisk Hyse sløyd uten hode o/0,8 kg 14,00 Hyse sløyd u/hode fisket med garn o/0,8 kg 8,00 Lyr sløyd u/hode o/2,3 kg Dynamisk Sei rund u/1,6 kg (notfanget) 4,61 Kvitlange sløyd uten hode o/2,0 kg krokfanget 13,50 Kvitlange sløyd uten hode o/2,0 kg annen redskap 11,00 Brosme sløyd uten hode 0/1,0 kg 9,00 Breiflabb-haler o/1,0 kg 64,00 Breiflabb m/hode o/4,0 kg 28,00 Kveite uten hode 4-40 kg 55,0 Kveite uten hode over 40 kg 35,00 Blåkveite over 2 kg 27,00 Blåkveite over 1-2 kg 25,00 Blåkveite under 1 kg 21,00 Torskerogn (hel) 5,50 DYNAMISK MINSTEPRIS OG SNITTPRIS FERSK SEI 2017-2018 PRIS KRONER 15 Snittpris fersk sei 14 13 12 Dynamisk minstepris 11 10 Dato 10.16 11.16 12.16 01.17-1 01.17-2 02.17-1 02.17-2 03.17-1 03.17-2 04.17-1 04.17-2 05.17-1 05.17-2 06.17-1 06.17-2 09.17-1 09.17-2 10.17-1 10.17-2 11.17-1 11.17-2 12.17-1 12.17-2 01.18-2 02.18-1 02.18-2 03.18-1 03.18-2 12,05 11,95 11,75 11,55 11,60 11,60 11,20 10,30 10,40 10,05 10,90 10,90 11,25 11,20 11,20 10,80 10,50 11,00 10,95 11,15 11,35 11,25 11,15 11,35 11,35 10,90 10,85 10,40 14,30 14,26 14,22 14,17 14,00 13,80 13,82 13,48 13,20 13,34 13,14 13,17 13,08 13,09 13,12 13,10 12,66 12,85 12,84 13,42 13,84 13,52 12,93 13,29 13,81 13,64 13,54 13,11 56

4. OMSETNINGSSYSTEMET AUKSJONER OG KONTRAKTER Av Surofis totale omsetning (utenom tang) målt i verdi ble 84 % (86 % av totalt kvantum) i 2017 omsatt gjennom vår egen salgsavdeling, mens 16 % (14 % av totalt kvantum) ble overtatt og solgt videre direkte av rederiene. De siste årene har denne fordelingen endret seg lite. En vesentlig del av det som overtas av rederiene er filét. For egenovertatt fangst ivaretar Surofi rapporterings- og kontrolloppgaver samt innkreving av ulike offentlige avgifter. Salg gjennom Surofi (omsetning utenom egenovertakelse) kan skje ved auksjon (eventuelt med påfølgende forhandlinger dersom auksjonsbud ikke når akseptpris), kortsiktige eller langsiktige kontrakter. Kontraktene inngås gjennom Surofi sin salgsavdeling, men forhandles i all hovedsak direkte mellom rederi og kjøper. Det benyttes så å si utelukkende kortsiktige kontrakter, det vil si enten pr. uke (kystflåten) eller pr. tur (havfiskeflåten). Langtidskontrakter (det vil si kontrakter med mer enn 2 måneders varighet) er nesten ikke i bruk. Det har gjennom de senere år vært økende bruk av kontrakter og omsetningen på auksjon har gått ned. Over de siste 5 år viser vår statistikk følgende utvikling (målt i kvantum): FORDELING SALGSFORM I SUROFI % 60 50 40 30 Auksjon Kontrakt Egenovertaklse Det er derfor uheldig at auksjonsandelen synker, spesielt når vi samtidig registrerer at både flåte- og kjøpersiden er opptatt av å beholde auksjonen. Auksjon er som omsetningsform uovertruffen for å hente ut gevinstene av markedsbasert omsetning, fordi den gitt tilfredsstillende volum og tilslutning gir markedsriktige råstoffpriser som påvirker den totale verdiskapningen positivt (råstoff allokeres til de best betalende markeder/kjøpere). Disse vurderingene er også i tråd med de signaler som Nærings- og fiskeridepartementet har gitt i Sjømatindustrimeldingen til Stortinget. Surofi er derfor opptatt av å opprettholde et høyt volum på auksjonene med størst mulig tilslutning både på reder- og kjøpersiden. Vi har en god dialog både med flåtesiden, kjøperne og deres organisasjoner om omsetningssystemet. Surofi ønsker å videreføre dette, herunder se på muligheter for forbedringer som kan sikre den åpne markedsplassen. Kjøperorganisasjonene uttrykker også bekymring for at råstoff lukkes inne i integrerte eierskap mellom rederier og salgsselskap på land, slik at det blir mindre råstoff å konkurrere om for industrien på land. Surofi sin statistikk viser at andelen av kontrakter mellom eier-integrerte selskaper har økt fra 3 % til 11 % av kontraktsvolumet fra 2013 til 2017. Summen av egenovertatt fangst og kontrakter mellom eier-integrerte selskaper har i disse fem årene økt fra 16 til 19 % av totalt omsatt kvantum. Og økningen som vi ser kommer mellom rederi og selskap som har etablert salgsselskap (altså ikke produksjon). Like fullt er det slik at over 80 % fortsatt omsettes enten ved auksjon eller ved kontrakter mellom parter som må antas å være uavhengig av hverandre (i alle fall ikke under eiermessig styring av hverandre), og denne andelen har endret seg lite i løpet av de siste 5 år. Så langt er derfor dette ikke en utvikling som gir grunn til bekymring. 20 10 0 2013 2016 Samtidig viser statistikken at auksjonen i gjennomsnitt gir noe høyere pris og også normalt benyttes som referansepris ved kontraktsforhandlinger. 2017 Det finnes et nedre nivå på auksjonsvolumet før auksjonen ikke lenger har tilstrekkelig attraktivitet blant aktørene. 5. RESSURSKONTROLL, KVALITETSARBEID OG MILJØSERTIFISERING Surofi ivaretar kontrolloppgaver med hjemmel i fiskesalgslagsloven og havressursloven. Kontrollplikten er særlig knyttet til at fastlagte kvoter blir overholdt, herunder også kontroll av ulovlig bifangst, fangst høstet i fredningstid, fangst i strid med reglene for sports- og rekreasjonsfiske og fangst utover turkvote. Surofi har tilstrekkelige ressurser og god kompetanse i egen organisasjon til å dekke kontrolloppgavene som nevnt ovenfor. Det er et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet både sentralt og regionalt. Det er fortsatt en stor utfordring at den samlede kvoteoversikt for det enkelte fartøy kan være vanskelig å få frem fra Fiskeridirektoratet. Det har i flere år pågått et arbeid med et nytt kvoteregister i Fiskeridirektoratet, som skal gi en løpende bedre oversikt over gjeldende kvoter for fartøyene. Det er usikkert når dette systemet vil være oppe å gå. Surofi har på sin side fortsatt arbeidet med å forbedre datagrunnlaget for gjennomføring av kontrolloppgavene. Dette har bidratt til betydelig forenkling i arbeidet, men uavhengig av dette kreves det mye manuell kontroll for å sikre at fangstdata holdes opp mot korrekte kvoter. 57