FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 9 MÅLSELV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 9 MÅLSELV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 97

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status,. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 97 til siste halvdel av 97. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i e) hefter som ventes å bli utgitt i 97. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk, På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler, Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Prinsipper og definisjoner 7. Omfanget av Folke og boligtelling 970 7. Definisjon av personkjennemerker 7. Definisjon av familie og husholdningstype 0. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser 6. Merknader til tabell Tabel er. Folkemengden ved folketellingene 80970 6. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde. 7. Personer 669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970 øøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøø... 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 0. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg a. Kretsfortegnelse 7 b. Inndelingen i sogn pr.. november 970 8 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 8. Kartskisse over kretsinndelingen 9. Oversiktskart over tettbygde kretser Side Standardtegn.. Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null 9

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst én person var registrert bosatt den I. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år). Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år). Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt ). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge. Mannlig ektefelle/far i. Kvinnelig ektefelle/mor. Eldste sønn, nest eldste sønn osv.. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt 'e'n måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester, Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 96) som i prinsippet følger 98utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp. Selvstendig med leid hjelp. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel under avsnittet "Eier/leierforhold".. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e,., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdr ningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel.. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst &I person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for én person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger.. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken.. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til én og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m eller mer inkludert. Entrê., hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. boliginnehavere. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som

Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde bolier yr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rompr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser.. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. 970tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene.. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merkander til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. Målselv ble skilt ut som eget herred fra Lenvik herred i 88. I 9 ble daværende Målselv delt i to herreder Målselv og Øverbygd. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 er Øverbygd, en del av Balsfjord herred og en del av Malangen herred slått sammen med Målselv. Resten av Malangen er slått sammen med Balsfjord. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene tilhørte i 960. 9

TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 ÅR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE AR FOLKE ÅR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.... 8.... 86.... 900.... 90.... 960.. 6 9 8... 8.... 87.... 90.... 96.... 970.. 7 97 8.... 8.... 890.... 90.. 90.. 887 SE MERKNADER TIL TABELL PÅ SIDE TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISS UNDER 6 6 ÅR ÅR I ALT *********** ***** 7 97 90 77 89 0 6 88 08 7 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT.. 6 66 667 998 90 7 078 67 8 8 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V.... 878 0 68 77 0 90 6 FISKE M.V. OG HVALFANGST... 7 8 9 8 INDUSTRI M.V.... øøøøø... 60 6 67 09 8 8 0 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 79 68 90 0 9 0 0 VAREHANDEL øøøøø......... 9 86 87 7 00 il SAMFERDSEL... 608 9 79 70 8 06 0 7 TJENESTEYTENDE NÆRINGER... C6 89 87 9 7 08 70 0 UOPPGITT NÆRING....... 7 6 PENSJON, TRYGD......... 08 66 88 00 6 0 0 FORMUE, LÅN M.V.... 6 8 7' 7 7 0 0 STIPEND M.V.......... 7 6 " JOPPGITT 86 86 7 TABELL. PERSONER 6 ÅR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG ALGER MEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN ARBEIDSTID I TIMER YRKES AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 00 UOPP 00 99 999 AV DISSE GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 9 068 6 9 8 69... ti7 0 7 0 6 7 7 0 77 69 60 6 0 9 98 87 8 8 8 97 7 6066 8 E7 6 0 7 6 6769 6 0 70 OG OVER 80 8 7 0 0 9 MENN I ALT 9C 88 6 7 8 9 86 69...... 9 7 8 0... 89 6 7 7 0 9... 6 7 67 97 8 6066........ 90 8 67 0 6769........ 7 6 8 9 7 9 70 OG OVER....... 90 7 7 7 7 KVINNER I ALT....... 8C 9 9 8 69 I ALT......... 8 60 79 AV DISSE GIFTE... 8 0 I ALT... 6 8 6 6 8 AV DISSE GIFTE... 7 0 6 8 9 7 9 I ALT... C 88 60 69 6 0 AV DISSE GIFTE... C 8 98 6 6 6 6066... C 7 8 9 6769... E 66 6 6 7 70 OG OVER... 8 6 9

7 TABELL. PERSONER 6 ÅR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRÅDE AV DISSE ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRÅDE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER I ALT 00999 MENN KVIN NER I 000 OG MER ALT MENN KVIN NER I ALT...... 6 7 69 0 9 0 0 8 9 60 NÆRING JORDBRUK SKOGBRUK M.V. FISKE M.V., HVALFANGST BERGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL...... FINANSINSTITUSJONER EIENDOMSDRIFT SJØTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR 6C 6 6 8 7 8 80 7 6 6 00 99. 80 9 9 7 8 9 8 8 8 9 6 69 69 6 7 60 69 8 67 6 0 9 6 C 0 96 9 0 9 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 99 9 7 0 69 78 6 6 LØNT HUSARBEID ANNEN TJENESTEYTING UOPPGITT C 9 0 0 0 99 8 8 6 8 89 7 7 7 08 0 7 7 7 6 9 00 6 6 C7 7 YRKESOMRÅDE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT TEKNISK ARBEID MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEOR. OG ORGAN I SASJONSLEDELSE I ALT OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANDEL FRA KONT OG DETALJbANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID...... GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT VEGTRAFIKKARBEID POST OG TELEKOM.ARB INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NÆRINGSMIDDELARBEID LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID SERVICEARBEID I ALT SIVILT OVERVÅKNINGS OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG RENGJØRINGSARBEID MILITÆRT ARBEID UOPPGITT 7 6 7 7 6 C7 66 6 0 6 9 9 8 7 0 C 6 8 6E 8 00 6 6 7 8 8 C 7 6 7 7 8 8 8 6 0 9 69 9 7 07 6 0 6 6 7 8 8 7 0 8 67 07 9 8 8 9 7. 0 6 66 7 6 80 0 9 9 8 9 7 77 0 9 7 9 8 9 09 6 90 8 6 98 0 7 0 09 66 9. 8 68 C 89 0 9 9 80. 8 6 00 00 6 7 7 0 0 6 7 8 8 0 9 6 7 7 68 9 79 SC 7 E 9 9. 9 9 e 68 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRÅDER ER SPESIFISERT 9

8 TABELL. PERSONER 669 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG I ALT HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKT I MEI) 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 0099 TIMER 00999 TIMER ELLER UOPPGITT AV DISSE AV DISSE CCC AV DISSE I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU DENTER DENTER DENTER I ALT.... 99. 60 7 99 8 68 7 80 MENN I ALT 68 9 7 6 0 7 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT 8 8 9 90 9 7 7ÅRIG FOLKESKOLE... 97 6 80 _ 6 7E ALLMENT FAGFELT ELLERS..... C0 76 6 7 7 9C ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 6 60 6 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 8 7 6 8 SAMFERDSEL.... C 0 C JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE _ TJENESTEYTING OG FORSVAR..... 0 _ C GYMNASNIVA I, 0 ÅR, I ALT C 6 7 9 8 9 ALLMENT FAGFELT 8 7 6 6 SI ADMINISTRASJON OG ØKONOMI _ INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 7 6 67 6 SAMFERDSEL.......... JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 67 6 6C TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 0 0 GYMNASNIVA II,III, ÅR, I ALT 0 7 9 0 66 ALLMENT FAGFELT...... 6 6 6 8 7 0 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 I 7 SAMFERDSEL IC 0 IC HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR 0 I 06 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, ÅR, I ALT 96 9 86 UNDERVISNING....... 7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 9 6 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER ÅR, I ALT UNDERVISNING NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 7 7 7 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 0 8 KVINNER I ALT 67 9 98 9 8 8 67 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT 770 086 68 78 9 8 8 E 7ÅRIG FOLKESKOLE 0 6 7 88 89 7 ALLMENT FAGFELT ELLERS 76 8 6 0 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI C 77 6 7 8 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 6 C HELSEVERN 9 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 96 6 0 8 8 GYMNASNIVA I, 0 ÅR, I ALT 6 7 0 96 ALLMENT FAGFELT 6 09 0 8 6S ADMINISTRASJON OG ØKONOMI _ INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 SAMFERDSEL......... C 7 6 HELSEVERN 9 I GYMNASNIVÅ II,III, ÅR, I ALT 8 7 7 6 7 6 ALLMENT FAGFELT 8 9 6 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI HELSEVERN 9 7 TJENESTEYTING OG FORSVAR 8 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, ÅR, I ALT 7 6 7 6 0 UNDERVISNING........ 0 7 C ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 7 6 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER ÅR, I ALT 0 9 UNDERVISNING........... ADMINISTRASJON, ØKONOMIt SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 9 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 9

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 ÅR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT ******* *****... 09 86 8 I KOMMUNEN... 9 76 9 89 7 0 6 TROMSØ.. *****... 76 9 7 6 LENVIK,..0.,,8øø øø øø,6, 6 0 7 OSLO... 8 6 BARDU... TRONDHEIM... 9 HARSTAD... 7 ANDRE KOMMUNER I FYLKET... 0 7 0 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET... 88 9 7 9 0 9 ANNET STED............ 78 69 7 9 8 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHCLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED FAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SCNER EARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT **.... 9 7 97 0 90 6 9 09 PRIVATHUSHOLDNING I ALT. 8 7 8 90 90 6 09 MED EN FAMILIE....... 6 8 80 906 9 8 ME() TO FAMILIER... 8 68 76 880 7 MED FLERE FAMILIER 9 0 9 FELLESHUSHOLDNING... 6 6 6 7 ANNEN HUSHOLDNING 6 6 6 67 67 007 70 70 79 79 9 70 66 6 TABELL 8. PERSONER 6 ÅR OG OVER MED EGEN BCLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS OG I ALT KJØNN 69 0 9 ALDER 09 09 09 6069 7079 80 OG OVER PERSONER 6 ÅR OG OVER I ALT... 9 7 77 68 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 0 0 08 MENN I ALT... 90 89 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 8 9 KVINNER I ALT... 9 8 96 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 99 78 9 UGIFTE I ALT...... 600 6 AV GISSE MED EGEN BOLIG... 0 MENN I ALT 06 0 06 AV DISSE MED EGEN BOLIG 7 90 KVINNER I ALT...... 9 8 0 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 9 8 0 8 GIFTE OG SEPARERTE I ALT... 8 87 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 8 7 0 MENN I ALT...i 767 78 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 68 6 KVINNER I ALT......... 77 7 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 676 6 8 0 FØR GIFTE I ALT... AV DISSE MED EGEN BOLIG... MENN I ALT 76 AV DISSE MED EGEN BOLIG... 7 KVINNER I ALT AV DISSE MED EGEN BOLIG.... 968 79 7 60 868 78 68 6 0 06 7 7 7 6 97 6 88 87 6 6 9 8 08 00 6 0 80 6 7 6 0 6 6 86 69 76 9 87 68 6 8 7 89 6 08 0 8 0 7 87 8 09 80 78 9 6 6 7 8 0 6 0 0 6 8 8 9 7 0 86 7 9 8 7 8 7 9 6 9 9 7 7 7 0 9 77 66 8 89 60 68 8 8 9 66 0 9

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE I ALT PERMANENT BCLIGBYGG PRO BYGG VA ENE MORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SCN SOR RET FEL GITT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL ENE KJEDE, BOLIG TO LIG M.V. HOLD GÅRDS BOLIG ATRIUM MANNS BYGG NING DRIFT M.V. BOLIG HUS... 97 86 6 8 8 7 8 BOLIGER I ALT... 69 66 8 8 0 0 8 7 AV DISSE BEBODDE 66 6 8 78 80 7 8 6 ROM... 0 C C 0 087 060 00 6 0 80 BOSATTE... 7 8 7 6C6 8 97 998 0 88 6 0 9 BOLIGER PR. HUS,,,,0,0,0,0, 0,6,0,6,6 ROM PR. BOLIG...,,,,8,6,8,,7,,,,7 BOSATTE PR. BOLIG,,,,,,8,,,,,0,8 BOSATTE PR. ROM 0,7 0,7 0,7 0,7 0,9 0,6 0,7 0,8,0,0 0,7, TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG BYGGEÅR, CG HUS, ROP OG BESATTE ETTER HUSETS BYGGEÅR BEBODDE BOLIGER BOSATTE HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VÅNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HIS I ENE CG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I ANCRE ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLCKK BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTL. CG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 900 OG FOR 9090 990 990 990 99 9690 9960 96970 UOPPGITT 97 76 9 7 7 89 6 8 609 8 6 0 86 77 6 66 7 7 9 7 779 78 97 7 7 0 6 7 8 97 69 7 7 7 0 9 80 7 _ 0 7 86 6 8 7 0 9 68 6 787 09 06 6 0 7 8 7 6 68 0 7 809 9 796 9,,,,,0,0,,,, 6,,,,9,9,,9,,8,9,,,,9,8,0,7,6,,,6, 0,7 0,6 C,? 0,6 0,6 0,6 0,8 0,7 Ote 0,8,0 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM, CG BCSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PÅ ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE CC I ANDRE I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER CG SMÅHUS I ALT PR. ROM I ALT...... 66 97 69 7 86 7 8 0,7 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT... 8 0 76 90 7 0 0 MED KJØKKEN I ALT... 8 0 7 9 8,0' UNDER 6 KVM.... 7 9,0 6 KVM. OG MER... 9 8 6 0 0 6 0,9 UTEN KJØKKEN.... C 00 6 7 0 lipc ROM I ALT... 70 9 9 7 709 0,9 MED KJØKKEN... 8 9 86 7 6 687 0,9 UTEN KJØKKEN... 7 0,9 ROM... 6 6 7 6 8 0 80 0,8 ROM...... 687 67 6 69 0,8 ROM 7 6 8 0 9 0,6 6 ROM 6 669 0,6 7 ROM 66 6 6 7 0, 8 ROM OG MER ****** 7 7 8 0, 9

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM CG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. RCM, INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0, 0,7,00...,,7,00 UOPP C, 0,9 0,7 0,99,,9,7,99 OG MER GITT BEBOCDE BOLIGER... ROM... BOSATTE... ROM PR. BOLIG m.m. BOSATTE PR. BOLIG... 0 7 8,, 7 79 6,0, 8 9 667,,9 96 887 678,8,8 66 900,, 86 97 68,, 8 67 6,0, 66 06 0,,8 8 8, 7, 0 96,9, TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD CAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER... 9 86 68 98 99 0 ROM......... 0 C 6 6 8 6 9 6 79 BOSATTE 7 8 7 67 089 8 89 6 8 ROM PR. BOLIG,,,9,9,,,7,,7,7 BOSATTE PR. BOLIG,,,8,,8,,8,,, BOSATTE PR. ROM C,7 0,8 0,8 0,8 0,8,0 0,7 0,7 0,7 0,6 TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFCRICLCET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISFCNERER BOLIGEN SOM LEIEBOER TJEN ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP EIER FOR GITT I ALT MEG UTEN MED UTEN PAK I ALT INN INN I ALT INN INN TER SKCTT SKCTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBOCDE BOLIGER... 6 0 0 6 9 07 9 ROM 0 7 76 97 6 6 9 88 9 BOSATTE 7 8 C 7C 6 6 67 8 69 087 ROM PR. BOLIG,,,7,6,6,7,,7, BOSATTE PR. BOLIG,,,,6,6,,,., BOSATTE PR. ROM... 0,7 C,7 0,9 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 9

TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN CG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 7 69 0 9 09 09 09 6069 7 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT... 7 97 0 0 7 77 68 968 79 7 60 MENN I ALT, 00 MOM. 90 6 67 89 0 06 7 7 UGIFTE... 7 6 67 0 06 80 6 7 6 GIFTE OG SEPARERTE... 766 77 7 89 6 FØR GIFTE.POM..O 77 KVINNER I ALT... 77 9 68 9 8 96 6 88 87 UGIFTE... 76 9 68 8 0 GIFTE OG SEPARERTE... 77 7 7 87 8 FØR GIFTE 0 6 0 0 8C 9 8 9 Si 08 TETT BYGDE KRETSER I ALT... 7 66 607 6 8 0 6 9 MENN,, 0...,øøøø6 807 07 99 78 09 8 6 68 7 KVINNER... SC S 00 6 7 0 68 6 08 MOEN I MÅLSELV... 7 9 0 0 8 7. MENN 7 8 8 6 9 8 KVINNER 9 8 9 9 ANDSELV 6 9 60 9 96 6 7 MENN 97 9C 8 0 0 67 KVINNER 06 07 9 0 9 9 8 SKJOLD 9 8 8 8 99 0 90 9 MENN 6 8 69 8 6 6 KVINNER... 60 7 7 0 8 8 6 6 HEGGELIA.... 9C 77 7 06 MENN,00.....,0., 70 6 9 6 9 KVINNER... 6 8 8 66 78 9 8 66 7 7 C 7. SPREOTBYGDE KRETSER I ALT. 8 C 69 8 8 77 86 C MENN... 77 6 9 7 0 0 79 KVINNER...... ø 9 6 7 0 7 08 7 8 0 MÅLSNES 0 6 6 9 7 7 MENN 7 6 6 KVINNER 9 9 9 0 LUNEBORG 6 9 6 0 7 9 MENN 0 7 0 7 8 8 9 KVINNER...... 7 9 6 8 8 9 0 0 HOLMEN 60 7 9 9 MENN... 0 C 9 0 9 KVINNER C 8 6 7 0 0 FAGERFJELL...... 08 9 6 7 8 9 MENN 70 9 0 6 0 0 KVINNER 8 C 8 8 7 0 ROSSVOLL 6 7 0 0 7 MENN...... 8 0 6 8 KVINNER 6 6 9 0 0 06 LEIRBEKKMO 7 0 7 7 7 6 MENN 7 9 9 9 0 9 KVINNER 0 8 6 6 6 6 07 STORJORD 7 8 0 6 MENN 99 8 0 6 9 6 KVINNER 7 6 9 09 MOEN,,8..., 7 7 6 0 9 7 9 MENN.... 08 7 0 6 0 0 0 KVINNER 09 6 0 8 9 7 0 TAKELVDAL 7 9 6 9 8 MENN 7 7 9 6 KVINNER,.... 8 7 7 7 ROGNMO 78 6 0 7 8 6 MENN 90 0 6 8 6 KVINNER 88 0 6 7 0 0 7 FAGERLIDAL 76 8 6 8 MENN 8 7 9 8 9 0 KVINNER 8 0 8 6 6 ISTINDLI....... 76 7 8 6 7 MENN......... 8 0 KVINNER... 7 7 BAKKEHAUG 7 6 9 8 0 0 0 MENN... 86 8 9 7 KVINNER 6 8 9 9 9 8 9 8 6 e 8 7 7 8 9 6 6 C 6 C 7 6 9 C 7 8 9

TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 7 69 0 9 7 ALDER 09 09 09 6069 70 OG OVER 6 7 9 NORDMO... 6 MENN KVINNER... 0 KIRKESDAL.8,.8 60 MENN... KVINNER... 8 8JØRKENG/NERGÅRD. 8 MENN øøøøø øøøøø 0. ee KVINNER 9 9 6 6 6 9 7 9 7 6 7 8 9 8 6 8 6 6 9 7 6 0 8 8 6 7 0 0 0 0 0 0 8 9 8 0 0 8 9 8 9 6 6 0 7 7 0 8 7 6 6 9 C 0 ØVERGÅRD...... MENN..... KVINNER,6, 8 8 66 9 8 7 0 8 6 0 9 6 0 0 ROSTADAL... MENN... KVINNER... 6 9 6 8 8 6 9 0 8 9 DIVIDAL... MENN elhi.,,.,,8. KVINNER øøøøø... 78 7 6 0 9 6 8 9 7 0 8 0 9 TAKVATN... MENN... KVINNER... SØRELVMO MENN... 60 KVINNER... 7 EIDET/MÅLSNES 08 MENN,...,...6 60 KVINNER...... 8 0 0 7 7 6 0 7 0 7 7 8 7 8 9 7 7 9 0 6 0 7 7 7 7 9 7 7 8 8 7 UTEN FAST BOPEL I ALT... MENN øøøøøøøøøøø KVINNER 6 8 8 0 8 6 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSCPFKLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE. KILDE TIL LIVSOPPHOLD. INNTEKT AV EGET AREEIO TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NkFING FOR HUSAR MUE, BE ID JORD, INDU PEN LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI KJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT... 9 MENN SC KVINNER 90 9 87 70 88 78 6 0 6 0 87 0 07 6 9 60 00 0 9 TETT BYGDE KRETSER I ALT 9 MENN... 68 KVINNER... 6 08 MOEN I MÅLSELV MENN øøøøø 9øøø,.0, 0 KVINNER 0 ANDSELV 68 7 MENN 8 KVINNER... C 99 6 79 9 87 0 8 677 08 7 66 8 7 6 0 8 90 60. 7 0 60 7 6 7 6 7 6 0 7 8 9 0 8 8 7 8 7 0 7 7 9 7 0 7 87 6 66 9C 9

TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET AREEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PENG MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR.M.V., OG ANE. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 8 SKJOLD....... 90 7 7 9 7 7 MENN 8 6 6 98 KVINNER 6 6 HEGGELIA 8C9 99 8 6 9 MENN 6 6 9 7 7 9 8 KVINNER.... 6 8 8 6 C 99 7 7 8 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT. 9 76 9 9 78 0 7 0 MENN 70 8 0 6 6 KVINNER....... 9 7C 8 8 0 8 6 0 0 MÅLSNES....... 06 8 0 7 MENN... 6 8 7 0 KVINNER 6 0 LUNE BORG 6 0 MENN... 6 0 9 9 KVINNER... 0 6 7 0 HOLMEN... 90 76 8 8 8 7 MENN... 97 6 6 6 KVINNER 9 6 7 0 FAGERFJELL C 89 0 9 0 MENN....... 07 8 0 9 6 9 KVINNER S6 8 6 0 ROSSVOLL 60 7 9 8 7 MENN øøøøø 80 6 6 9 KVINNER... øøøøø. 80 06 LEIRBEKKMO 79 8 7 8 MENN 9 6 8 6 7 KVINNER øøøøøø 8 9 0 07 STORJORD 6 0 8 i MENN 77 0 6 KVINNER 7 0 0 09 MOEN 80 8 6 7 MENN 8 0 6 7 7 KVINNER 7 8 0 TAK ELVDAL OG TAKVATN 6 8 7 0 MENN 89 6 6 KVINNER 7 0 9 7 il ROGNMO 0 8 0 7 6 MENN... 7 KVINNER øøøøø 69 0 7 FAGERLIDAL 86 7 9 7 MENN...... 9 80 8 6 0 «6 KVINNER...... 9 7 7 9 ISTINDLI 7 9 8 MENN 6 KVINNER 6 8 8 BAKKEHAUG.... 8 6 9 8 0 MENN 7 96 0 6 6 8 6 KVINNER..... 6 0 6 NORDMO 7 SI 8 0 MENN 9 68 0 0 7 KVINNER....... 77 il 7 KIRKESDAL 07 9 6 9 0 9 7 MENN 67 9 8 6 KVINNER 9 8 0 7 9 BJØRKENG/NERGÅRD 0 60 8 MENN 6 6 8 KVINNER 67 7 0 86 7 6 S e 6 7 8 C 8 7 7 S 66 C 6 8 C C 7 8 le 7 8 9 9

TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM! ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PENG ME T, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR.M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 0 ØVERGARD 7 7 MENN 9 6 KVINNER 0 ROSTADAL 9 MENN 8 0 6 KVINNER DIVIDAL 6 MENN 6 8 KVINNER 8 TAKVATN MENN....... SE KRETS KVINNER 9 9 8 6 0. 0 6 9 6 8 7 7 7 0 SØRELVMO 98 7 0 MENN øøøøø 9 6 KVINNER 8 8 8 E EIDET/MÅLSNES 79 MENN M,.øøøø,, KVINNER..... 9 6 9 0 UTEN FAST BOPEL I ALT... 8 8 MENN øøøøø øøøøø 9 KVINNER 9 7 9 6 7 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS CG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLIAGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELL INGSKRETS AV DISSE AV DISSE MED BO SAT VÅN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET MC WC OG ELLER ELLER PR. GÅRDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 96 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT... 7 8 78 TETTBYGDE KRETSER I ALT... E7 9 87 08 MOEN I MÅLSELV... 76 7 ANDSELV......... 0 6 8 SKJOLD... ø C8 67 6 HEGGELIA... 6 97 609 0 6 6 97 0 9 9 97 6 77 69 6 6 9 6 8 06 68 98 0,7 c,e 0 0,7 0, 0,8 7 0,9 SPREDTBYGDE KRETSER I ALT E 66 97 0 MÅLSNES....... 0 0 LUNEBORG... 6 0 HOLMEN.... 80 76 0 0 FAGERFJELL 7 7 0 ROSSVOLL... 66 6 06 LEIRBEKKMO....... 6 6 07 STORJORD 7 09 MOEN....... 06 8 9 0 TAKELVDAL... 6 6 9 il ROGNMO... 0 FAGERLIDAL... 70 60 8 ISTINDLI... 6 BAKKEHAUG... 87 6 NORDMO... 6 8 6 7 KIRKESOAL......... 77 7 79 9 9 7 6 0 6 0 7 8 7 8 79 7 7 9 9 6 77 96 66 80 0 7 77 7 7 6 7 89 6 66 8 9 8 6 7 6 68 8 6 8 0 9 96 0,7 0,6 0,7 0,7 i 6 0,8. 0,7 0,6,0 8 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 6 0,7 0,6 7 0,? 9

6 TABELL 7, FORTS., HOVEDTALL FOR HUS OG BEBCDDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELL INGSKR ETS 9 BJØRKENG/NERGARD... 0 IVERGARD...... ROSTADAL... DIVIDAL... TAKVATN... SØRELVMO... EIDET/MÅLSNES... AV DISSE AV DISSE MED BO SA T VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GÅRDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 96 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC 8 C,7 8 8 98 9 60 C,7 C 9 7 0 9 0, 9 0,6 8 7 7 9 0,8 7 0, 9

7 a. KRETSFORTEGNELSE Krets nr. Navnet på kretsen tre Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedleggl 0 Uten fast bopel 0.. Målsnes S Gnr., gnr. bnr.,, 6, 0 og. Luneborg S Solstuen gnr. bnr., gnr.,, gnr. bnr., 7, 9,, 8,, 8, 8/. 0 og. Holmen Gnr. 66, gnr. 67 bnr.,, 8,,, 7,,,,, 7, 9, 6, 67, 70, 7, 776, 79, 80 og 8, gnr. 776. Fagerfjell Gnr. 67 bnr. 0,, 0, 7,, 69, 78, 8, 870g 89, gnr. 687. Rossvoll Gnr. 860, 66, gnr. 96 bnr. Fredheim. 6 Leirbekkmo S Gnr. bnr.,, /, 6, 7, 9,,, 6, og, gnr. 6, gnr. 7 bnr., 6, 7/, 8,, 6, 7, og 6, gnr. og 6. Storjord Gnr. 7 bnr., 9, 0,, 9, 0/,, 6, 7, 9 og, gnr. 8. 8 Moen i Målselv T Se vedlegg. 9 Moen S Gnr. 7, 8, og 7. Unntatt bnr. under krets 8. Takelvdal S Gnr. 9, gnr. 96 bnr. Nyland, bnr.,,, 80,,, 6 og 8. Rognmo S Gnr. 0. Andselv T Se vedlegg. Fagerlidal S Gnr. 0 bnr.,, 6, 8 0g0, gnr. og. Unntatt bnr. under krets. Istindli S Gnr. 8, 9, gnr. 0 bnr., 7 og 0, gnr. 96 bnr. 9. Bakkehaug Gnr.,, gnr. bnr., gnr. 6 og 7. 6 Nordmo S Gnr. bnr. 9,,, 7,,,, 6, 7, 9,, 80,, 0,, og, gnr. 6,, gnr. og 6. 7 Kirkesdal S Gnr. 7. 8 Skjold T Se vedlegg. 9 Bjørkeng/Nergård S Gnr. 778, gnr. 009. Unntatt bnr. under krets 8. 0 Øvergård S Gnr. 8, 8, 88 0g9, gnr. 9 bnr., gnr. 0, gnr. 0 bnr.,, 6,,, 6, 9, og 9. Rostadal Gnr. 899 og 0. Dividal Gnr. 9 bnr. 8 og 9, gnr. 97, 98, 000, gnr. 0 bnr., 7, 8, 0 og. Takvatn S Gnr. 7. SØrelvmo S Gnr.. Eidet/Målsnes S Gnr. 80. 6 Heggelia T Se vedlegg. 9

8 b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 970 Omfang Omfang Navnet på sognet Navnet på sognet (tellingskretsnr.) (tellingskretsnr.) Målselv 7 og 6 Øverbygd 8 c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 970tellingen 960tellin en 970tellingen 960tellingen 7 og 6 9 Malselv 9 Balsfjord 8 9 Øverbygd og 9 Malangen 9

9 Vedlegg 9 MÅLSELV Lenvik Tidl. del av Malangen TEGNFORKLARING ~..KOMMUNEGRENSE 970 KOMMUNEGRENSE 960, MEN IKKE 970 KRETSGRENSE 970 ( MARKERING AV TETTBYGD KRETS MED NR. NR PÅ SPREDTBYGD KRETS ;/Tidl. del av Balsfjord Balsfjord Sørreisa Storfjord Bardu SVERIGE MÅLESTOKK 0 0 0 0 KM

9 MÅLSELV TETTBYGDE KRETSER Vedlegg TEGNFORKLARING ami.. KRETSGRENSE 970 8 NR. PÅ TETTBYGD KRETS MÅLESTOKK 0 000 0 Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling KM. er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunnlag.