Gyldendal Norsk Forlag AS, utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006"

Transkript

1 Gyldendal Norsk Forlag AS, utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Ernæring og helse. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 ISBN 13: ISBN 10: Redaktør: Ellen Semb og Klaus Anders Karlson Bilderedaktør: Anita R. Seifert og Hege Blom Design: CMYKDESIGN Sats og layout: Brødr. Fossum AS Omslagsdesign: CMYKDESIGN Omslagsbilde: Science Photolibrary, fotograf Andrew Syred Bilder, illustrasjoner: Hovedtegner: Anne Langdalen Anja Ruud: 90 Fotografier: Getty Images: 55; GV-press: s. 7 øverst, 18 og 19 age footstock, 51 Vaughan Fleming/Science Photo Library, 78 Science Photo Library; Peter Marion: 40; Ole Moksnes AS: s. 6, 20, 28, 34, 39 nede, 40 nede, 51 midten, 80; Samfoto: s. 7 nederst Leif Rustand, 31 Mimsy Møller, 32 Bjørn Rørslett/NN, 33 Tore Wuttudal/NN, 39 Øystein Søbye/NN, 41 Stein Johnsen, 45 Jyrki Komulainen/Gorilla, Corbis/Scanpix: 30 MG/epa, 37 RF, 49 Louis K. Meisel Gallery, Inc., 77 og 78 Igor Kharitonov/epa; Scanpix: 53 Linnea Larsson/Bildhuset, 84, 89 Håkon Mosvold Larsen Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: Gyldendal Undervisning Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: undervisning@gyldendal.no

2 Til deg som skal bruke læreverket Dette læreverket dekker kompetansemålene Forskerspiren og Ernæring og helse i læreplanen i naturfag for Vg1. Alt fagstoff, oppgaver og forslag til aktiviteter er samlet i denne boka. Det er utviklet et eget nettsted til læreverket med utfyllende stoff, oversikt over egnede nettsteder, forslag til feltarbeid og andre elevaktiviteter. Nettstedadressen er: I starten av hvert kapittel finner du en kort innledning og en oversikt over hva du skal jobbe med i dette kapitlet. Læreplanen står samlet bak i boka. Kompetansemålene denne boka er skrevet etter, er markert med rød skrift. Det er skrevet tilsvarende bøker for de andre kompetansemålene i læreplanen. Kapitlene veksler mellom to typer tekst. Hovedteksten presenterer og forklarer det naturfaglige lærestoffet. «Blåteksten» tar opp ulike problemstillinger, eksempler og annet aktuelt stoff med tilknytning til innholdet i hovedteksten. De vekker nysgjerrighet og knytter faget til hverdagsopplevelser. Mange av momentene i læreplanen er tatt opp i «blåteksten». For å gjøre arbeidet med stoffet lettere har vi tatt med noe repetisjonsstoff fra grunnskolen der du kan ha bruk for det. Dette stoffet er markert i teksten som repetisjonsstoff og på grønn bakgrunn. Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag. Kontrolloppgavene er plassert der det er naturlig å stoppe opp og oppsummere hva du har fått med deg så langt i kapittelet. Bakerst finner du oppgaver som er tydelig merket med fargekode for vanskelighetsgrad. Oppgaver med rødt nummer er vanskeligere enn de andre. Gruppe- og nettoppgaver stimulerer til både muntlig og skriftlig aktivitet. En oppgave med overskriften Utfordring er en større oppgave som tester naturfaglig tekstforståelse. Til slutt kommer forslag til elevforsøk. Arbeidet med naturfag vil gi deg grunnleggende kunnskaper som skal hjelpe deg til å forstå erfaringer du selv gjør, og informasjon du tar imot om kropp og helse, om teknologi og naturvitenskap og om naturen omkring deg. De grunnleggende kunnskapene skal også sette deg i stand til å erobre ny kunnskap, enten det er i programfagene innenfor utdanningsprogrammet ditt, i arbeidslivet eller i senere studier. Arbeidet med naturfag skal dessuten gi deg et kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere informasjon, være med i diskusjoner og ta stilling til viktige samfunnsspørsmål. Det er vårt ønske at dette naturfagverket vil hjelpe deg i læringsarbeidet, og at det bidrar til å vekke interesse og glede mens du arbeider med faget. Trondheim og Stjørdal, februar 2006 Peter van Marion Hilde Hov Tone Thyrhaug Øyvind Trongmo

3 Innhold 1 Naturvitenskap og naturfag 6 Naturfaglig kunnskap 6 Hvem skal ta valgene? 6 Undersøkelser 7 Hypotese 7 Observasjoner 7 Eksperimenter 8 Sikre observasjoner 8 Feil og usikkerhet 9 Å måle med samme mål 10 Modeller av virkeligheten 11 Oppgaver 12 Nett- og gruppeoppgaver 17 Forslag til korte foredrag 17 2 Stoffer i mat og kosmetikk Næringsstoffer Kjemiske bindinger 22 Ionebindinger 23 Elektronparbindinger, nøytrale molekyler 24 Elektronparbindinger, polare molekyler 25 Hydrogenbindinger Organisk kjemi 27 Hydrokarboner 27 Alkoholer 29 Organiske syrer 32 Estere 33 Karbohydrater 37 Proteiner 42 Vitaminer Mineraler 46 Tilsetningsstoffer i maten Kosmetiske produkter 49 Fuktighet for huden 50 Såpe og sjampo 50 Leppestift Soling og UV-stråling 52 UV-indeks 54 Sammendrag 56 Oppgaver 58 Nett- og gruppeoppgaver 74 Forslag til korte foredrag 74 Utfordring 75

4 3 Fordøyelse og omsetting av næringsstoffer Enzymer Fordøyelsessystemet 80 I munnen og spiserøret 81 I magesekken 81 I tynntarmen 81 I tykktarmen 82 Transport 82 Leveren bearbeider skadelige stoffer 82 Leveren regulerer nivået av næringsstoffer i blodet 83 Insulin og glukagon regulerer glukosemengden i blodet 83 Sukkersyke 84 Overskudd av næringsstoffer lagres Energi i cellene 86 Celleånding Trening Spiseforstyrrelser 90 Sammendrag 92 Oppgaver 93 Nett- og gruppeoppgaver 103 Forslag til korte foredrag 103 Utfordring 104 Forsøk 106 Fasit 123 Stikkord 129 Læreplan 131

5 1 Naturvitenskap og naturfag Naturfaglig kunnskap Vi vet av erfaring at melken holder seg lenger når vi setter den i kjøleskapet. Vi vet at vi kan bli smittet når noen som er forkjølt, hoster eller nyser mot oss. Vi vet også at en flaske brus som står ute i mange kuldegrader, kan fryse i stykker. Dette er eksempler på kunnskap vi har skaffet oss gjennom erfaringer og opplevelser. Men mange vil ikke nøye seg med dette, de vil vite mer. «Hvorfor er det slik? Hvordan kan det forklares?» Mennesker har alltid undret seg over det de kunne observere rundt seg. Undringen er en viktig drivkraft i vår søken etter kunnskap. Uten menneskets undring og nysgjerrighet hadde den naturvitenskapelige kunnskapen vi har i dag, ikke kunnet vokse fram. Men undring og nysgjerrighet er ikke den eneste drivkraften i menneskets søken etter naturvitenskapelig kunnskap. Kunnskap om hva som skjer i melk og andre matvarer som blir bedervet, har satt oss i stand til å velge de beste transport- og oppbevaringsmåtene. Kunnskap om forkjølelsesviruset har gjort det mulig å forstå hvordan vi kan unngå å bli smittet. Jakten på kunnskap om forkjølelsesviruset og andre virus har satt oss i stand til å bekjempe mange sykdommer der virus er årsaken. Naturvitenskapelig kunnskap er med andre ord nyttig for oss. Hvem skal ta valgene? Vi må stadig velge, både i vår egen hverdag og som samfunnsmedlemmer. Hva skal vi spise for å holde oss friske? Skal vi bygge gasskraftverk i Norge? Hvor skal vi legge den nye veien, og hvor skal det være tillatt å bygge hytter? Vi kan la andre velge for oss. Eller vi kan være med og velge selv. Hvis vi vil velge selv, trenger vi mer kunnskap enn den vi kan skaffe oss gjennom erfaringer og opplevelser. Vi må ha kunnskap som setter oss i stand til å vurdere følgene av de valgene vi gjør. Det mangler sjelden gode råd fra mange hold, enten det gjelder hvilken mat som er sunnest, om vi bør satse på gasskraft, eller hvilken veitrasé som skader miljøet minst. For å kunne gjøre de beste valgene trenger vi kunnskap. Uten grunnleggende kunnskap i naturfag må vi overlate mange valg til andre.

6 naturvitenskap og naturfag Undersøkelser Undersøkelser er grunnlaget for all naturvitenskapelig tenkning. Vi kan for eksempel undersøke hvordan temperaturen virker inn på yteevnen til batterier, og vi kan undersøke hvordan kjøttmeisen finner mat om vinteren. Vi kan også undersøke hva som gjør at vannlopper vi har i et akvarium, først formerer seg og blir mange, men så plutselig går ned i antall. Hypotese Vi starter med å tenke ut mulige hypoteser, eller antakelser vi har. Et eksempel på en hypotese kan være at kjøttmeisen gjemmer mat på faste steder, og at den henter maten fra disse gjemmestedene om vinteren. Et annet eksempel på en hypotese er at vannloppene i akvariet blir færre fordi maten tar slutt. Vi tester hypotesene ved hjelp av observasjoner. Dersom observasjonene våre stemmer med antakelsen vår, hypotesen, styrker det hypotesen. Dersom observasjonene ikke stemmer med hypotesen, kan det bety at hypotesen ikke er riktig og må forkastes. Observasjoner I undersøkelsene vi gjør, er det viktig at vi sørger for systematiske observasjoner. Vi kan for eksempel videofilme en kjøttmeis mens den leter etter mat, og registrere nøyaktig hvor den finner mat. Vi kan observere hvordan antallet vannlopper endrer seg ved å ta vannprøver og ved å telle antallet individer i prøvene. Vi kan måle ved hjelp av instrumenter og samle data om næringsinnholdet, oksygeninnholdet og andre fysiske forhold i akvariet. Å samle data er altså det samme som å gjøre observasjoner. Observasjonene eller dataene vi samler, må systematiseres. Framstillinger i tabeller og diagrammer gjør det ofte lettere å se sammenhenger i datamaterialet.

7 kapittel 1 Eksperimenter Ofte må vi gjennomføre eksperimenter for å kunne gjøre de observasjonene vi trenger. Vi utfører eksperimenter for å skaffe oss observasjoner under forhold som vi selv bestemmer og kontrollerer. Vi tenker oss et eksperiment der vi skal undersøke hvilken betydning næringstilgangen har for vannloppene. Vi velger å bruke fire akvarier, med like mange vannlopper i hvert av dem. Næringsmengden i akvariene er forskjellig. Vi samler data (observerer) og finner ut hvordan individantallet utvikler seg i akvarier med ulike næringsmengder. Det er næringsmengden som er parameteren i eksperimentet vårt. Vi må være sikre på at de forskjellene vi observerer, skyldes at vi varierer denne parameteren, og ikke noe annet. Derfor er det viktig at de andre forholdene i akvariet, som temperatur og lysforhold, er helt like. Vi må også sørge for at avfallsstoffene ikke hoper seg opp i akvariene. Vi varierer altså én parameter, næringsmengde, mellom ulike akvarier, mens de andre forholdene holdes likt hele tiden. Vi kan også utføre et eksperiment for å se på effekten av for eksempel oksygeninnholdet på antallet vannlopper i akvariet. Da velger vi oksygeninnholdet som parameter. Nå er det oksygeninnholdet vi varierer mellom akvariene, de andre forholdene holdes helt likt i alle akvarier. Sikre observasjoner Det kan være vanskelig å telle alle vannlopper i akvariet. Det ville ta lang tid, og hvordan måtte det i så fall foregå i praksis? For å finne ut hvor mange vannlopper det er i akvariet, tar vi en vannprøve på for eksempel 100 milliliter. Vi teller antallet individer i prøven. Hvis akvariet er på 100 liter, kan vi gange antallet vi telte i vår prøve, med Da får vi et Vi finner antallet vannlopper i et akvarium ved å telle antallet individer i en vannprøve av en kjent størrelse.

8 naturvitenskap og naturfag omtrentlig tall på mengden av vannlopper i akvariet. Men er vi sikre på at det antallet vi har kommet fram til ved å gange med 1000, ligger nær opp til det virkelige antallet vannlopper i akvariet? Hva om vannloppene i akvariet «klumper seg»? Da fikk vi kanskje med oss for mange eller for få vannlopper i prøven vår. Vi må altså først forsikre oss om at prøven vi tar, er en representativ prøve. For å være sikker på at tilfeldighetene ikke spiller oss et puss, kan vi ta flere vannprøver. Når vi tar gjennomsnittet fra flere prøver, kan vi redusere risikoen for at vi ved en tilfeldighet har fått et for lavt eller for høyt antall. Feil og usikkerhet Når vi gjør observasjoner, kan det oppstå feil. Det kan være en tilfeldig feil, for eksempel fordi vi teller feil eller leser av en feil verdi på et måleinstrument. Ved feil bruk av et måleinstrument kan vi få feil verdier. Når et instrument vi bruker, ikke er riktig innstilt, får vi en feil i alle de målingene vi gjør. Vi snakker da om en systematisk feil. Mange ganger vet vi at vi gjør feil. Når vi vet at det er snakk om små feil som ikke vil få betydning for det endelige resultatet, kan vi se bort fra dem. I enhver undersøkelse bør det være med en vurdering av mulige feilkilder og av den betydningen de kan ha for resultatet. Usikkerhet i målinger er ikke det samme som feil. Det vil alltid være en usikkerhet i alle målinger vi gjør, selv om det ikke er feil. La oss anta at vi vil gjøre nøyaktige målinger av temperaturen i en væske i en kolbe. Vi bruker et digitalt termometer som gir oss måleverdier med to desimaler, altså to siffer etter komma. Fem målinger gir følgende resultat i grader celsius: Måling nr Målt temperatur i o C 11,26 11,20 11,22 11,21 11,25 Vi regner ut gjennomsnittsverdien: (11, , , , ,25): 5 = 11,228 Vi runder av til 11,23. Hvor stor er usikkerheten i denne verdien? Et mål for usikkerheten er hvor stort avvik det er mellom gjennomsnittsverdien og de verdiene som ligger lengst fra gjennomsnittsverdien. Forskjellen mellom den største verdien og den minste verdien vi har målt, er 11,26 11,20 = 0,06. Halvparten er 0,03. Når vi oppgir måleverdien vår, kan vi oppgi dette som et mål for usikkerheten: Den målte verdien er 11,23 ± 0,03

9 10 kapittel 1 Hvor stor usikkerhet vi kan akseptere, er avhengig av hva vi måler, og med hvilken hensikt. Måler vi avstanden fra jorda til månen og finner at usikkerheten dreier seg om noen centimeter, regner vi denne usikkerheten som svært liten. Men får vi en usikkerhet på flere centimeter når vi måler lengden av et bord, er usikkerheten altfor stor til at vi kan akseptere den. Får vi et måleresultat som avviker mye fra de andre, kan det tyde på at vi har gjort en feil. Da bør vi kontrollere ved å gjøre flere målinger. Å måle med samme mål Tidligere var det vanlig å oppgi lengde eller avstand i fot. Det er fortsatt vanlig å bruke denne lengdeenheten for båter og for flyhøyde i luftfarten. Opprinnelig svarte en fot til lengden av foten til en voksen mann. En fot ble delt inn i tolv tommer. Men fotlengden varierer som kjent, og derfor ble målenheten fot satt til 31,375 cm. I Storbritannia og USA ble det imidlertid bestemt at en fot skulle være 30,48 cm. I en verden med stadig økende kontakt var dette uholdbart. Derfor ble meter (m) innført som internasjonal enhet for lengde. Tilsvarende er det innført internasjonale målenheter for tid, masse og temperatur. Størrelse Internasjonal enhet Forkortelse lengde meter m masse kilogram kg tid sekund s temperatur kelvin K

10 naturvitenskap og naturfag 11 Modeller av virkeligheten Når vi studerer naturen, oppdager vi hvor sammensatt ting kan være, og hvor vanskelig det er å forstå alt. Vil vi danne oss et bilde av den sammensatte virkeligheten, kan en modell være til hjelp. Modeller er alltid en forenkling av virkeligheten. Vi utelater detaljer som vi ikke trenger eller ikke er sikre på. Modeller har derfor begrensninger. Mange av figurene og beskrivelsene i denne boka er modeller av virkeligheten. Digitale simuleringer av naturfaglige fenomener bruker også modeller. En skjematisk modell av et atom.

11 12 kapittel 1 Oppgaver 1 Vi tenker oss at klassen har fått i oppdrag å avgjøre hvor lang en alen skal være. Hvordan vil dere gå fram? 2 Hva er den minste temperaturforskjellen du klarer å registrere ved å stikke hånden ned i vann med ulike temperaturer? Har temperaturen på vannet noe å si for temperaturforskjellen du klarer å registrere? Hvordan ville du legge opp en undersøkelse som kan gi svar på disse spørsmålene? 3 Sett strek mellom det som hører sammen. lengde K usikkerhet temperatur en fot forenkling av virkeligheten 30,48 cm tolv tommer modell en fot meter ikke det samme som feil

12 naturvitenskap og naturfag 13 4 Vi tenker oss at fire elevgrupper skal forsøke å finne ut hvor mange vannlopper det er i et akvarium. Akvariet er på 200 liter. Tabellen viser hvordan gruppene gikk fram, og hvilke resultater de fant. Kommenter arbeidet til hver av gruppene. Gruppe Framgangsmåte Antall prøver Prøvestørrelse Antall individer i prøven(e) Beregning av antall individer i akvariet I Prøver fra ulike steder i akvariet ml 40, 72, 47 ( ) : 3 = = II Prøver fra ulike steder i akvariet ml 31, 28, 18, 40, 22 ( ) : 5 =27,8 27, = III Prøver fra overflaten ml 35, 41, 30, 40, 38 ( ) : 5 = 36,8 36, = IV Prøver fra ulike steder i akvariet ml 34, 20, 29, 41, 17 ( ) : 5 = 28,2 28,2 200 = Sett ordene på riktig plass: forstørret protonene kuler modeller kjernen elektronskall Vi tegner ofte av atomer. I en atommodell er ofte markert med plusstegn og plassert i midten av atomet, i. Elektronene er tegnet som små prikker på sirkler rundt kjernen. Sirklene skal illustrere. Modellen er kraftig i forhold til virkeligheten. På modellen ser atomene ut som flate sirkler, mens de i virkeligheten kan sammenlignes med små.

13 14 kapittel 1 6 Gjør ferdig begrepskartet. Figurer Hva er det? Egenskaper Begrepet Eksperimenter Eksempler

14 naturvitenskap og naturfag 15 7 a Er fargen i det midtre feltet lik i begge ender? Dekk ytterfeltene med papir. Hvordan ser det midtre feltet ut nå? b Klarer du å se både ansiktene og vasen? c Når du ser på dette bildet, vil hjernen din fylle ut den manglende informasjonen slik at du ser en firkant selv om sidene mangler. d Hvilken av de vertikale linjene er lengst?

15 16 kapittel 1 8 Svaralternativ Rett svar Hva gjør en A B C A B C Botaniker studerer bier studerer fisker studerer planter Astronom skriver horoskop studerer verdensrommet er en astrolog Geolog studerer jordskorpa kartlegger gener studerer verdensrommet Arkeolog daterer gamle funn jobber på et arkiv tegner hus Zoolog studerer blåveis studerer dyr studerer alger Glasiolog studerer galakser studerer isbreer studerer fjell Fysiolog masserer vonde muskler studerer fysikk studerer hvordan kroppen virker Meteorolog melder været studerer meteorer studerer metropoler Toksikolog jakter på giftstoffer lager medisiner lager E-stoffer Radiograf lager grafer tar røntgenbilder bruker radiobølger Farmasøyt lager turbiner lager fargestoffer lager medisin Astrolog er en astronom skriver horoskop studerer verdensrommet

16 naturvitenskap og naturfag 17 Nett- og gruppeoppgaver Nettressurser til flere av disse oppgavene finner du på 9 Temperaturskalaer Temperatur oppgis vanligvis i grader celsius. I noen land bruker de grader fahrenheit. Etter det internasjonale SI-systemet skal vi bruke målenheten kelvin. Finn ut litt om hver av disse måleenhetene og om sammenhengen mellom dem. 10 Måleenheter a b c d Hvor stort er et mål? Hvor stor er en favn? Hvor mye er en gallon? Finn flere eksempler på gamle måleenheter som fortsatt er i bruk. 11 Reklame I reklamen vises det ofte til såkalte vitenskapelige undersøkelser for å overbevise kjøperen om hvor fortreffelig et produkt er. Finn eksempler på dette blant ulike produkttyper. Forslag til korte foredrag Historien til en av enhetene i SI-systemet Gamle måleenheter Prefikser Naturvitere i arbeidslivet Aristoteles Galileo Galilei Placeboeffekt

17 18 kapittel 2

18 2 Stoffer i mat og kosmetikk stoffer i mat og kosmetikk Næringsstoffer 2.2 Kjemiske bindinger 2.3 Organisk kjemi 2.4 Mineraler 2.5 Kosmetiske produkter 2.6 Soling og UV-stråling Dette kapitlet handler om maten vår og om produkter som brukes til pleie av hår og hud. For å skjønne hvilke roller de ulike stoffene spiller, trenger vi grunnleggende kunnskap om organiske stoffer og kjemiske bindinger. Eksempler på spørsmål vi skal finne svar på i dette kapitlet er: Hvordan dannes kjemiske bindinger mellom stoffer? Hvordan er organiske stoffer bygd opp? Hvilke stoffer består maten vår av? Hvilke hovedbestanddeler finner vi i kosmetiske produkter? Hvordan kan vi beskytte huden mot skadelig stråling fra solen?

19 20 kapittel 2 Hva skal vi tro? Først får vi høre at sjokolade er usunt, for så å høre at i alle fall mørk sjokolade inneholder stoffer som er bra for helsen! Fet mat, trodde vi, var usunt. Nyere undersøkelser viser at noen typer fett faktisk også kan være sunt. Mediene forer oss stadig med resultater fra nye undersøkelser. Hva skal vi tro på? Kan ikke ekspertene bli enige snart? Dessverre er ikke alle som fremstår og uttaler seg som eksperter, virkelige eksperter. Mye av forvirringen oppstår også fordi mediene ofte gir forenklede framstillinger av forskningsresultater. Forskningen gir sjeldent hundre prosent sikre svar, og det som står i overskriftene, stemmer ikke alltid med det forskerne har sagt. Å påstå at noe er sunt, bør etterfølges av spørsmålet sunt for hva? Lakris skal kunne beskytte mot visse typer virus, men lakris kan også føre til høyt blodtrykk. Det kommer dessuten vel også an på mengden? Det viktigste er at vi ikke kan se på enkelte matvarer alene; det er summen av alt vi spiser, og vår livsstil for øvrig, som er med på å bestemme hvor sunt vi lever.

20 stoffer i mat og kosmetikk Næringsstoffer Alle levende organismer må ta opp næringsstoffer, og det er flere grunner til det: 1 Organismer trenger energi. De grønne plantene er i stand til å utnytte energien fra sollyset, men alle andre organismer må ta opp kjemiske forbindelser som kan tjene som drivstoff for forbrenningsprosessene i cellene. 2 Organismer trenger stoffer som kan brukes som byggemateriale. Kjemiske forbindelser i næringen gir de byggematerialene organismene trenger for å vokse og for å erstatte døde celler. 3 Organismer trenger stoffer for å bygge de molekylene som fungerer som verktøy i de prosessene som foregår i organismen. Som næringsstoffer regner vi karbohydrater fettstoffer proteiner vitaminer salter av mineraler Alle organismer er dessuten avhengige av vann. Vann er et løsemiddel og transportmiddel for næringsstoffene og deltar i mange av de kjemiske prosessene i organismene. De aller fleste organismer trenger også oksygen (O 2 ). Oksygenet deltar i forbrenningen i cellene. Vi tar opp oksygenmolekyler fra lufta gjennom lungene. Selv om vi er helt avhengige av både vann og oksygen, regner vi vanligvis ikke vann og oksygen som næringsstoffer. Plantene lager selv de nødvendige proteinene, fettstoffene og karbohydratene. I tillegg til karbondioksid fra lufta, tar de opp vann med enkle kjemiske forbindelser med de mineralene de trenger. Plantenes næringsopptak skjer gjennom røttene. Planter uten røtter, bakterier og en rekke laverestående dyr kan ta opp næringsstoffer som er løst opp i vann gjennom cellenes overflate. De øvrige dyrene og mennesker må spise for å få den næringen de trenger. I fordøyelseskanalen blir de store protein-, fett- og karbohydratmolekylene delt opp i mindre deler ved hjelp av enzymer.

21 22 kapittel 2 Om spinat og en regnefeil Spinat ikke så mye jern likevel. For deg som ikke er glad i spinat, må det følgende være en god nyhet! Ingen har vel noen gang trodd at en blir så sterk av spinat som Skipper n, men generasjoner har fått høre at spinat er sunt fordi det inneholder mye jern. Den sveitsiske fysiologen Gustav von Bunge fant på slutten tallet at 100 gram spinat inneholdt 35 milligram jern. Dette tallet ble brukt i mange ernæringstabeller. Det en hadde oversett, var at von Bunge hadde regnet med 100 gram spinatpulver som var framstilt av ett kilo fersk spinat. Det riktige var altså at 100 gram spinat inneholdt 3,5 milligram jern. Det er faktisk mer jern i hvite bønner og persille enn det er i spinat. Feilen ble nok oppdaget og rettet opp etter hvert, men myten om jernet i spinat har overlevd lenge. Saken blir ikke bedre av at det er mye oksalsyre i spinat. Oksalsyre hemmer opptaket av jern i tarmen, og en regner med at bare en liten del av jernet i spinat blir tatt opp av tarmen. I dag regner vi kjøtt og lever som våre viktigste jernkilder. kontrolloppgaver Avsnitt 2.1: 1 Hva trenger alle organismer næringsstoffer til? 2 Hva regner vi som næringsstoffer? 3 Hvorfor regner en med at bare en liten del av jernet i spinat tas opp i tarmen? 4 Hva regner vi i dag som våre viktigste jernkilder? 2.2 Kjemiske bindinger Næringsstoffene består av ulike grunnstoffer. De grunnstoffene det er mest av i de næringsstoffene vi tar opp, er karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen. Dessuten inneholder næringsstoffene en rekke andre grunnstoffer i mindre mengder. Selv om mange av næringsstoffene er kjemiske forbindelser som inneholder de samme grunnstoffene, har de helt forskjellige egenskaper. De egenskapene en kjemisk forbindelse har, bestemmes av hvilke grunnstoffer den består av, og av hvordan de er bundet sammen.

22 stoffer i mat og kosmetikk 23 Elektronskall Elektronene kretser rundt atomkjernen. De er fordelt på elektronskall. Hydrogen (H) har bare ett elektronskall med ett eneste elektron. De andre grunnstoffene har flere elektronskall. Det er plass til 2 elektroner i det innerste skallet. I det neste skallet er det plass til maksimalt 8 elektroner. Grunnstoffet karbon (C) har 6 elektroner, 2 i det innerste skallet og 4 i det ytterste skallet. Karbonatomet har 4 elektroner i det ytterste skallet. (r) repetisjon Når atomer danner forbindelser med hverandre, skjer det nesten alltid på en slik måte at de får et fullt ytre elektronskall. Dermed går de over i en mer stabil tilstand. For de fleste stoffene betyr fullt ytre skall at det er 8 elektroner i skallet. Hydrogen har fullt skall med 2 elektroner. Oppfylling av det ytre elektronskallet kan skje på to måter: Det ene atomet kan gi fra seg ett eller flere elektroner til det andre atomet, eller atomene som binder seg sammen, deler på elektronene de har i sine ytterste skall. Ionebindinger Et atom som har ett elektron i det ytterste skallet, kan gi det til et annet atom. Atomet som gir fra seg elektronet, får da ett skall mindre, men det som nå blir det ytterste skallet, vil være fullt. Et atom som gir fra seg et elektron, vil miste en negativ ladning. Med en negativ ladning mindre er det flere positive enn negative ladninger. Atomet har nå positiv ladning. Et ladd atom kaller vi et ion. Et natriumatom (Na) som gir fra seg et elektron, blir til et natriumion (Na + ). Et atom som har 7 elektroner i det ytterste skallet, mangler bare ett elektron for å få fylt opp skallet. Dersom det tar opp ett elektron, vil det få en ekstra negativ ladning. Atomet blir altså negativt ladd. Et kloratom (Cl) som tar opp ett elektron fra for eksempel natrium, vil bli til et kloridion (Cl ). Natrium og klor danner en ionebinding. Et natriumatom gir et elektron til et kloratom. Det er en tiltrekningskraft mellom negative ioner og positive ioner. Na + -ioner og Cl -ioner vil tiltrekke hverandre. Bindingene mellom ionene kaller vi ionebindinger. Kjemiske forbindelser som dannes på denne måten, er salter eller ioneforbindelser.

23 24 kapittel 2 I eksemplet med klor og natrium var det ett elektron som ble overført. Ionebindinger kan også dannes ved at atomer overfører flere elektroner. Ionebindinger er bindinger mellom ioner med motsatte ladninger. Ionene dannes ved elektronoverføring mellom atomene. I et salt er hvert ion omgitt av andre ioner i alle retninger. Ionene med motsatt ladning tiltrekker hverandre, og de med samme ladning frastøter hverandre. I krystaller av saltet natriumklorid (koksalt) er hvert natriumion omkranset av seks kloridioner. På samme måte er hvert kloridion omkranset av seks natriumioner. Modell av en koksaltkrystall. Modell av hydrogenmolekyl. Atomene deler et elektronpar. Elektronparet kan markeres med to prikker eller en enkel strek. Elektronparbindinger, nøytrale molekyler Hvert hydrogenatom har bare ett skall med ett elektron og mangler ett elektron for å få fullt skall. To hydrogenatomer kan «slå seg sammen» og dele på de 2 elektronene de har sammen. De to elektronene danner et elektronpar. Vi kan tenke oss at de 2 elektronene beveger seg i et åttetall rundt begge kjernene. De positive kjernene trekker på de negative elektronene og sørger for at de holder seg i sin bane. I området mellom kjernene er den positive tiltrekningen størst, og elektronene vil derfor bruke mer tid mellom kjernene enn utenfor dette området. Kjernene trekkes mot det negative området mellom dem, men samtidig frastøter de positive kjernene hverandre. Det nye molekylet holdes altså «i balanse» av en tiltrekningskraft og en frastøtingskraft. Karbonatomet har 4 elektroner i det ytterste skallet. Det kan danne bindinger med andre atomer ved at det «deler» sine 4 elektroner med de andre atomene. For eksempel kan et karbonatom binde seg til fire hydrogenatomer. Hvert hydrogenatom bidrar med ett elektron. Fire

24 stoffer i mat og kosmetikk 25 hydrogenatomer og ett karbonatom danner altså fire elektronpar. Ved å dele elektroner med hydrogen får karbonatomet 8 elektroner i det ytterste skallet.. Bindinger der atomene deler elektroner, kaller vi elektronparbindinger. Det er vanlig å angi et elektronpar med en strek, se figuren. Hvert karbonatom har plass til fire elektronparbindinger. Det kan altså bare være fire streker fra hvert karbonatom. Hydrogenatomet har bare ett elektron og kan bare ha én binding. Når det er én elektronparbinding mellom to atomer, snakker vi om en enkeltbinding. Det kan også være dobbeltbindinger og trippelbindinger mellom atomer. Elektronparbindinger er bindinger der atomer deler elektronpar mellom seg og danner molekyler. Karbonatomet kan danne elektronparbindinger med fire hydrogenatomer. Elektronparbindingene er markert med enkle streker. Elektronparbindinger, polare molekyler Vann har formelen H 2 O. Hydrogen og oksygen er bundet sammen ved hjelp av elektronparbindinger. Bindingene danner en vinkel med hverandre, se figuren. Oksygenatomet deler et elektronpar med hvert av hydrogenatomene. Elektronene vil normalt være nærmere oksygenatomets kjerne enn hydrogenatomenes kjerner fordi oksygenatomet trekker sterkest på de felles elektronene. Dermed blir oksygensiden av molekylet litt mer negativ enn hydrogensiden. Molekylet har en svak negativ og svak positiv pol. Vi kaller vannmolekylet en dipol (di- betyr to). Vi kan også si at vannmolekyler er polare. De polare vannmolekylene kan trekke til seg andre polare partikler Vannmolekylet er en dipol: Oksygenenden er svakt negativ og hydrogenendene svakt positive. De polare vannmolekylene trekker ioner ut av saltkrystallene og holder dem i oppløsning.

25 26 kapittel 2 eller ioner. Flere vannmolekyler legger seg rundt partiklene og trekker dem fra hverandre. Vi sier at partiklene blir oppløst i vannet. Vann er et løsemiddel for mange stoffer. En rekke ioner er viktige næringsstoffer. De tas opp i organismene som salter. Vannet løser opp saltene og sørger for at de livsviktige ionene kan inngå i de kjemiske prosessene i cellene. Molekyler med en positiv og en negativ pol kaller vi polare molekyler. Hydrogenbindinger Mellom vannmolekyler er det svake bindinger som binder vannmolekylene sammen. De svakt positive hydrogenpolene trekker til seg de svakt negative oksygenpolene av andre vannmolekyler. Vannmolekylene dannet et løst nettverk, se figuren. Bindingene mellom vannmolekyler er hydrogenbindinger. Også mellom andre polare molekyler kan det være hydrogenbindinger. Hydrogenbindinger er svake bindinger, men de spiller en viktig rolle i levende organismer. Mange av de store molekylene i cellene er polare. De bindes til hverandre ved hjelp av hydrogenbindinger. Hydrogenbindingene kan også danne «bruer» som binder sammen ulike deler av store molekyler. Hydrogenbindinger kan danne bindinger mellom ulike deler av store organiske molekyler. Hydrogenbindinger mellom vannmolekyler.

26 stoffer i mat og kosmetikk 27 Avsnitt 2.2: 1 Hvilke grunnstoffer er det mest av i de næringsstoffene vi tar opp? 2 Hva er det som bestemmer egenskapene til kjemiske forbindelser? 3 Hvordan kan elektronene få fylt sitt ytterste elektronskall? 4 Hva er et ion? 5 Hvordan dannes ioner? 6 Hva er en ionebinding? 7 Hva kaller vi forbindelser som er bygd opp av ioner? 8 I noen tilfeller kan atomer dele elektronene mellom seg. Hva kaller vi en slik binding? 9 Hva er en dipol? kontrolloppgaver 2.3 Organisk kjemi Det er vanlig å dele inn kjemiske forbindelser i organiske stoffer og uorganiske stoffer. Alle organiske stoffer inneholder karbon. Stoffene blir kalt organiske fordi naturforskerne tidligere trodde at slike stoffer bare ble dannet i levende organismer. I dag kjenner vi flere millioner naturlige og kunstig framstilte organiske stoffer. Organiske stoffer inneholder karbon og blir også kalt karbonforbindelser. De organiske stoffene kan deles inn i stoffgrupper eller klasser. Viktige organiske stoffgrupper er hydrokarboner alkoholer organiske syrer estere med blant annet fettstoffer karbohydrater proteiner Karbohydrater, fettstoffer og proteiner utgjør hoveddelen av maten vår. Vitaminer er også organiske stoffer. Hydrokarboner Naturgass består av blant annet metan, etan, propan og butan. Disse stoffene består av bare hydrogen og karbon, derfor navnet hydrokarboner. Molekylformel, strukturformel og modell for metan. Molekylformelen forteller hvilke grunnstoffer eller grupper av stoffer molekylet er bygd opp av. Strukturformelen viser hvordan atomene er plassert i forhold til hverandre. I modellen er det kuler som forestiller atomene. Modellen viser molekylets tredimensjonale form.

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 2 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og

Detaljer

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam

O R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Bioteknologi.

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Energi

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet

Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 3. opplag 2006 ISBN: Omslagsdesign: Designlaboratoriet Gyldendal Norsk Forlag AS 2005 1. utgave, 3. opplag 2006 ISBN: 978-82-05-47954-8 Omslagsdesign: Designlaboratoriet Sats: Designlaboratoriet Brødtekst: Minion 10,5/14,5 pkt Alle henvendelser om boken kan

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Naturfag 7. trinn

Naturfag 7. trinn Overordnet plan for fagene Fag: Naturfag Trinn: 7. trinn Skole: Årnes Lærer: Ane Tesaker Belland År: 2019-2020 Lærestoff: Yggdrasil, diverse nettsteder, flora, fauna Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN Oktober - November August - September ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Yggdrasil Lærer: Asbjørn Tuft-Olsen MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING "Beskrive de viktigste Kroppens

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass 1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:

Detaljer

1.1 Jakten på en sammenheng

1.1 Jakten på en sammenheng 1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN FOR NATURFAG I 9.KL. justert 27.09.2011 Periode Kap /Tema/Tid Kompetansemål Aktiviteter/ innh Kilder Vurdering 1 Kap.1 Å løse mysterier Repetisjon fra 8.kl Forskerspiren

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer:? Fagbøker/lærestoff: Gaia 6 Naturfag, www.naturfag.no. 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr unnleggende

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

PERIODE 1: UKE ØKOLOGI

PERIODE 1: UKE ØKOLOGI Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 PERIODE 1: UKE 34-39 ØKOLOGI Undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare

Detaljer

KROPPSØVING ARBEIDSBOK

KROPPSØVING ARBEIDSBOK KROPPSØVING ARBEIDSBOK VIDEREGÅENDE SKOLE Svein-Håvard Sletten Eystein Enoksen Ina Garthe Per Egil Refsnes Morten Bråten Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1993 2. utgave 1997 3. utgave 2000 4. utgave

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Læreplanmål 10. klasse og Vg1

Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Læreplanmål 10. klasse og Vg1 Overordnede læremål - impuls: Utdrag fra læreplanverket i naturfag: Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer,

Detaljer

Nåtidens jeg og fremtidens mat

Nåtidens jeg og fremtidens mat Lærerveiledning Nåtidens jeg og fremtidens mat Passer for: Varighet: Vg1 80 minutter Nåtidens jeg og fremtidens mat er et skoleprogram hvor elevene får «servert» nyeste forskning på fremtidens mat. De

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Årsplan i naturfag 2015/16

Årsplan i naturfag 2015/16 Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet

Detaljer

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Veiledning TOR MAGNUS HANSEN Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare

Detaljer

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006

Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag. Printed in Norway by PDC Tangen, 2006 Gyldendal Norsk Forlag AS, 2006 1. utgave, 1. opplag Læreboken er skrevet etter gjeldende læreplan for faget naturfag for yrkesfaglige utdanningsprogram. Boken dekker læreplanmålene Forskerspiren og Bærekraftig

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Naturfag Trinn: 7 Lærer: Sigmund Tveiten Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..) Arbeidsmåter

Detaljer

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Solceller og solfangere Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann A-plan Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann 3 Undersøkelse av frø planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer