Årsrapport Fra Fra Fondsstyret. Fondsstyret

Transkript

1 Årsrapport 2013 Fra Fra Fondsstyret Fondsstyret februar Februar

2 Innhold Forord 3 Forord 4 Styrets årsberetning 5 Fondsstyrets medlemmer og sekretariatet 6 Resultatregnskap 7 Balanse pr Noter til regnskapet for Revisors beretning 10 Formålet med regionale verneombud 12 Avgiftspliktige virksomheter etter statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering 15 Årsrapport fra regionale verneombud i overnatting og servering 18 Årsrapport fra regionale verneombud i renhold 20 Oversikt over regionale verneombud Renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjene er bransjer med store forskjeller i arbeidsmiljøstandard. Bransjene er preget av lav organisasjonsgrad og altfor mange virksomheter mangler verneombud eller har vernetjenester som ikke fungerer. Godt fungerende verneombud er helt avgjørende for å få til et godt systematisk og forebyggende HMS-arbeid. Det er etablert flere virkemidler for å bedre forholdene i bransjene. Et av virkemidlene er ordningen med regionale verneombud (RVO) i renholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjene. Dette er en ny ordning, forankret i forskrift med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Ordningen er etablert som en stiftelse som bl.a. skal sikre finansieringen av ordningen. De regionale verneombudene har Arbeidstilsynet som arbeidsgiver, men det er stiftelsens styre som gir retningslinjer for de regionale verneombudenes arbeid. Ordningen har et sekretariat som utfører det daglige arbeidet med å administrere ordningen. De regionale verneombudene skal bidra til at det velges verneombud og arbeidsmiljøutvalg, og at verneombudene kan fungere iht. reglene i arbeidsmiljøloven. I 2013 var ordningen i full drift ble brukt til å etablere sekretariatet og nødvendige administrative systemer og å starte tilsettingsprosessen med de regionale verneombudene. I mars 2013 begynte 12 regionale verneombud i sin nye stilling. Det var mange søkere og de 12 som nå er i jobb, har bred bransjeerfaring og erfaring som verneombud. I den første tiden har det vært viktig å utvikle god rolleforståelse og trygghet i en krevende rolle. Det har derfor vært fokus på dette i samlinger og møter gjennom hele året. Utveksling av erfaringer fra RVO enes bedriftsbesøk har vært en vesentlig del av denne utviklingen. De regionale verneombudene har hatt høy aktivitet fra dag en. De ønsker å være aktive medspillere for å få til godt fungerende vernetjenester i bedriftene, og har et stort engasjement. Det gleder meg når de forteller at de blir godt mottatt i de fleste bedriftene de besøker. Mange bedrifter ønsker å få den veiledningen som RVO ene kan gi. Det er allikevel for mange bedrifter som ikke har verneombudsordning på plass og som ikke ønsker bistand fra RVO ene til tross for tilbud om veiledning og bistand. Disse blir meldt til Arbeidstilsynet. I oppstartsåret har RVO ene besøkt totalt 937 bedrifter hvorav 531 innen servering, 64 innen overnatting og 332 i renholdsbransjen. Mange av disse virksomhetene er nå, etter å ha fått god hjelp og veiledning fra de regionale verneombudene, i ferd med å etablere verneombudsordninger. Avslutningsvis vil jeg takke alle som i 2013 har bidratt til et konstruktivt samarbeid for å få til en godt fungerende ordning med regionale verne ombud. En spesiell takk til alle 12 regionale verneombudene som hver dag står på for å bidra til bedre arbeidsmiljø i de bedriftene de besøker. Takk også til kollegaer i styret og til medarbeiderne i sekretariatet. Ørnulf Halmrast Leder av fondsstyret RVO HRR ÅRSRAPPORT

3 Styrets årsberetning Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen, har som formål å bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsforholdene i overnattings-, serverings- og rengjøringsvirksomheter er i samsvar med kravene i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Stiftelsens grunnkapital er på kr ( ett hundre tusen kroner ) Fondet er organisert som privat stiftelse. Fondets virksomhet er regulert i to forskrifter, Forskrift 6. desember 2011 nr om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (kapittel 4 og 14-3) og Forskrift 6. desember 2011 nr om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 6). Stiftelsen, som drives i Oslo har ingen ansatte forurenser ikke det ytre miljøet og har heller ikke utslipp som skader dette er ikke skattepliktig tilstreber å følge likestillingsprinsippet ved oppnevning av nytt styre Fondet ledes av et styre med fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, to av arbeidsgivernes organisasjoner og ett av Arbeidstilsynet. Arbeids tilsynets representant er styrets leder. Fondsstyret har i 2013 bestått av: Ørnulf Halmrast (styreleder), Clas Delp (Fellesforbundet), Lise Myrvold (Norsk Arbeidsmandsforbund), Jostein Hansen (NHO Reiseliv) og Anne Jensen (NHO Service). for ordningen, stillingsinstruks for de regionale verneombudene, besøksstrategi, virkeområde og avgiftsinnkrevingen stått sentralt. Det er ansatt 12 regionale verneombud som tiltrådte stillingen 1. mars Etter Forskrift for administrative ordninger for arbeidsmiljølovens område 4-1 ansettes og oppnevnes regionale verne ombud i Arbeidstilsynet, men Arbeidstilsynet har ikke instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombudene hva angår utførelsen av vervet som regionalt verneombud. Det tillegger Fondsstyret å fastsette, hvert år, refusjon til Arbeidstilsynet av lønns- og sosiale utgifter for de regionale verneombudene, jmf. forskriftens 4-5. Det er for 2013 utbetalt kr til lønn, sosiale utgifter og reiseutgifter for regionale verneombud. Regnskapet viser at Fondsstyret pr forvaltet en egenkapital på kr Arbeids - departementet har gitt et lån på kr til oppstart av ordningen med regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholds bransjen. Lånet skal tilbakebetales i løpet av Som det fremgår av regnskapet, fikk Fondet inn 17,3 millioner i avgift i 2013, mot 16,1 millioner i Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonen for Fondsstyret og Fondet refunderer kostnadene ved dette. Årsregnskapet for 2013 gir et rettvisende bilde av utviklingen av Fondet. Etter Fondsstyrets oppfatning er forutsetningen for fortsatt drift til stede. Årsregnskapet for 2013 er satt opp under denne forutsetningen. Fondsstyrets medlemmer Leder Ørnulf Halmrast Arbeidstilsynet Oslo Vara: Postboks 8174 Dep., 0034 Oslo Haakon Lehmann Tlf.: Medlemmer Clas Delp Fellesforbundet Vara: Postboks 9199 Grønland, 0134 Oslo Heine Nilsen Tlf.: Lise Myrvold Norsk Arbeidsmandsforbund Vara: Postboks 8704 Youngstorget, 0028 Oslo Erna C. Hagensen Tlf.: Jostein Hansen NHO Reiseliv Vara: Postboks 5465 Majorstuen, 0305 Oslo Magne Braadland Tlf.: Anne Jensen NHO Service Vara: Postboks 5473 Majorstuen, 0305 Oslo Petter Furulund Tlf.: Sekretariat Lene Moum (leder) Kari Jorde Bø Sekretariatet for regionale verneombud i Heidi K Andresen hotell, restaurant og renhold Siri Holgersen Postboks 22 Sentrum, 0101 Oslo Bente Svendsen Tlf.: Monica Wibecan Fax: Monja Lunde E-post: HRRfondet@arbeidstilsynet.no Fondsstyret har det overordnede ansvaret for fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer etter intensjonen. Det er i 2013 gjennomført 6 styremøter med behandling av totalt 52 saker. De fleste sakene har vært knyttet til spørsmål om drift av ordningen og oppstart for 12 nyansatte regionale verneombud. Av saker knyttet til drift har fokusområde Oslo, 27. februar 2014 Ørnulf Halmrast Clas Delp Lise Myrvold styrets leder styremedlem styremedlem Jostein Hansen Anne Jensen Lene Moum styremedlem styremedlem daglig leder 4 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

4 Resultatregnskap Balanse pr Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 Driftsinntekter Avgifter Sum driftsinntekter Driftskostnader Refusjon lønn, sosiale utgifter og reiseutgifter RVO Administrasjonskostnader IT-Prosjektet Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Note Regnskap 2013 Regnskap 2012 Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare Sum immaterielle eiendeler Omløpsmidler Påløpte inntekter Fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler Finansinntekter og kostnader Renteinntekter Rentekostnader - - Resultat av finansposter Årsover/-underskudd Egenkapital og gjeld Grunnkapital Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld, Arbeidsdepartementet Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 27. februar 2014 Ørnulf Halmrast Anne Jensen Jostein Hansen styrets leder styremedlem styremedlem Lise Myrvold Clas H. Delp Lene Moum styremedlem styremedlem daglig leder 6 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

5 Noter til regnskapet for 2013 Regnskapsprinsippet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fondet inntektsfører den årlige avgiften fra virksomhetene i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen for det år avgiften kreves inn for. Utestående avgifter inntektsføres basert på beste estimat. Klassifisering og vurdering av balanseposter Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Note 1 Ansatte/godtgjørelse Fondet har ingen ansatte, og har ikke plikt til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidstilsynet utfører sekretariatsfunksjonen og Fondet refunderer kostnadene ved dette, det er bl.a. lønn og sosiale utgifter, husleie m.m. Styret har samlet mottatt godtgjørelse med kr Godtgjørelse til revisor for revisjon er kr ekskl. merverdiavgift. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til ledende personer. Note 2 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Programvare Programvare avskrives fra det tidspunktet det tas i bruk. Kostpris kr Akkumulert avskrivinger kr Bokført verdi kr Årets ordinære avskriving kr Avskrivningstid 3 år Revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet for 2013 Vi har revidert årsregnskapet for Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen som viser et overskudd på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, resultatregnskap, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards om Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for stiftelsens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av stiftelsens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen per 31. desember 2013 og av fondets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet til Stiftelsen fondet for regionale verneombud i hotell-, restaurantog renholdsbransjen som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av stiftelsens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Konklusjon om utdelinger og forvaltning Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendige i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000, mener vi stiftelsen er forvaltet og utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens formål og vedtektene for øvrig. Stabekk, 4. mars 2014 Nitschke AS Rune Bergseng statsautorisert revisor 8 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

6 Formålet med regionale verneombud Ordningen med regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen ble vedtatt ved Forskrift 16. november 2010 og ordningen ble opprettet i Etter en forskriftsendring med virkning fra 1. januar 2013, er ordningens virksomhet nå regulert i to nye forskrifter, henholdsvis Forskrift 6. desember 2011 nr om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (kapittel 4 og 14-3) og Forskrift 6. desember 2011 nr om organisering, ledelse og medvirkning (kapittel 6). Formålet med ordningen er at de regionale verneombudene skal bidra til å styrke arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, særlig i småog mellomstore virksomheter, og på denne måten forebygge sosial dumping i utsatte bransjer. På et overordnet nivå, vil det være å bidra til å bedre bransjens rennommé og til å bedre konkurranseevnen til de virksomhetene som driver seriøst og følger gjeldende regelverk. Ordningen med regionale verneombud er organisert som en stiftelse med et trepartssammensatt Fondsstyre som ansvarlig organ. Fondsstyret er satt sammen av to representanter på bransjenivå fra arbeidsgiversiden (NHO Service og NHO Reiseliv), to fra arbeidstakersiden (Norsk Arbeidsmandsforbund og Fellesforbundet) og en fra myndighetene (Arbeidstilsynet). Det partssammensatte fondsstyre har det overordnede ansvaret for Fondets økonomi og for at ordningen med regionale verneombud fungerer innenfor rammen av forskriftene. De regionale verneombudene skal besøke arbeidsplasser innen overnatting, servering og renhold. Der det ikke er verneombud eller vernetjeneste, skal de regionale verneombudene bidra til at det opprettes vernetjeneste, gi råd, veiledning og støtte til arbeidsgivere i arbeidsmiljørelaterte spørsmål i hht arbeidsmiljølovens regelverk. Ved behov skal de regionale verneombudene fungere som verneombud på arbeidsplasser som ikke har valgt egne verneombud, eller opprettet arbeidsmiljøutvalg (AMU), i samsvar med arbeidsmiljølovens regelverk. De regionale verneombudene har myndighet som ordinære verneombud, inntil bedriftens eget verneombud er på plass. Der det er verneombud eller vernetjeneste skal de regionale verneombudene gjøre seg kjent med om bedriftens vernetjeneste fungerer etter gjeldende regelverk for vernetjenesten. Videre skal de gi råd og veiledning til verneombudet og bedriften om verne- og miljøarbeid. Virksomheter som omfattes av ordningen Ordningen omfatter virksomheter innen overnatting, servering og renhold, med næringskode som er basert på Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering (NACE-koder), jmf. Forskrift om organisasjon, ledelse og medvirkning 6-1 bokstav a) h). Oversikt over næringskodene finnes på side Ordningen gjelder også for enkeltmannsforetak/virksomheter uten ansatte. Oppnevning av regionale verneombud De regionale verneombud for hotell, restaurant og renhold ansettes i og oppnevnes av Arbeidstilsynet. Før ansettelse skal Arbeidstilsynet inn hente tilrådning fra fondsstyret. Det er Fondsstyret som har instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombudene hva angår utførelsen av vervet som regionalt verneombud. Det er ansatt 12 regionale verneombud. De regionale verneombudene har kontorsted i Oslo (4), Kristiansand (2), Bergen (2), Trondheim (2) og Tromsø (2). En oversikt over de regionale verneombudene med kontaktinformasjon, finnes på siste side. Avgift til finansieringsfondet Ordningen finansieres gjennom en årlig innbetaling av avgift fra alle virksomhetene som omfattes av ordningen. Avgift for regionale verneombud i overnattings- serverings- og rengjøringsvirksomheter er hjemlet i Forskrift om Administrative ordninger Avgiftens størrelse er fastsatt i forskriften. For virksomheter med flere ansatte er avgiften satt til 0,065 % av virksomhetens brutto lønnsutgifter for foregående år. Avgiften skal minst være kr 250. For enkeltmannsforetak/virksomheter uten ansatte er avgiften kr 250. Register over virksomhetene Fondet hadde høsten 2013 registrert ca virksomheter som omfattes av ordningen. Fondets register er elektronisk oppdatert fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og på grunnlag av opplysninger fra de regionale verneombudene. Etter fakturautsendelse/innkreving er det reelle antall virksomheter i Fondets register ca Årsak til utmeldelse i vårt register er bl.a. at virksomheten har vært registrert med feil næringskode i Enhetsregisteret, virksomheten har opphørt eller har ikke vært drift i Hvordan avgiften beregnes For virksomheter med flere ansatte beregnes 0,065 % av virksomhetens brutto lønnsutgifter fra foregående år. Virksomheter med oppstart i inneværende avgifts år skal innbetale minimumsbeløpet kr 250. For enkeltmannsforetak/virksomheter uten ansatte er avgiften kr 250. Innkreving av avgiften Fondets sekretariat krever inn avgiften en gang i året. Dette skjer ved fakturautsendelse i september måned. Virksomheter som ikke beregner og betaler avgiften innen fristens utløp, vil få purring/ varsel om inkasso. Betales ikke avgiften innen varselets frist, går saken til videre innkreving hos Kreditorforeningen Sør. Innbetalinger til Fondet Det ble i september 2013 sendt faktura til ca virksomheter, med krav om innbetaling av avgift for Regionale verneombud i hotell-, restaurant- og renholdsbransjen. Pr. februar 2014 er det virksomheter som har betalt avgift 2013, totalt innbetalt beløp kr Innbetaling fordelt på: Enkeltpersonforetak (virksomheter uten ansatte): Antall virksomheter som har betalt: 5 458, totalt innbetalt beløp kr Virksomheter med flere ansatte enn 1: Antall virksomheter som har betalt: 7 118, totalt innbetalt beløp kr Innbetaling fordelt på bransje: Bransje Antall Innbetalt innbetalinger beløp Overnattingsvirksomhet (55.) Serveringsvirksomhet (56.) Rengjøringsvirksomhet (81.2) Totalt: RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

7 Avgiftspliktige virksomheter etter statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering 56 Serveringsvirksomhet Næringen omfatter virksomhet hvor det tilbys komplette måltider eller drikkevarer til umiddelbart konsum i tradisjonelle restauranter, selvbetjente og take-away restauranter enten med fast eller midlertidig plassering og med eller uten sitteplasser. Det som er avgjørende er om det tilbys måltider og ikke hvilken type fasiliteter som tilbys. enkeltbegivenheter eller i en nærmere angitt periode samt drift av matboder o.l. på konsesjon, f.eks. i sportshaller o.l Cateringvirksomhet Omfatter levering av mat på grunnlag av bestilling av kunden og for levering på et bestemt sted til angitt tidspunkt. Næringshovedområde i overnattingsog serveringsvirksomhet Omfatter tilbud om korttidsovernatting til gjester og turister samt servering av måltider og drikkevarer. Typen av service og graden av service innenfor dette næringshovedområde kan være sterkt varierende. Næringshovedområdet omfatter ikke utleie av boliger på langtidsbasis, som er gruppert under L: Omsetning og drift av fast eiendom. Det omfatter heller ikke produksjon av mat- og drikkevarer som ikke er beregnet på umiddelbart forbruk eller som selges gjennom uavhengige distribusjonskanaler, dvs. via engroshandel eller butikkhandel. Produksjon av slike næringsmidler er gruppert under hovednæringsområde C Industri. 55 Overnattingsvirksomhet Omfatter tilbud som korttidsovernatting for gjester og turister. Langtidsovernatting for studenter, arbeidstakere og lignende enkeltpersoner er også inkludert. Noen enheter tilbyr kun overnatting, mens andre tilbyr både overnatting, måltider og/eller fritidsaktiviteter. Utleie av boliger på langtidsbasis, f.eks. leiligheter som leies ut på måneds- eller årsbasis grupperes under næringshovedområde L Omsetning og drift av fast eiendom Hotellvirksomhet Hotellvirksomhet Omfatter hoteller, feriehoteller, hoteller med suiter/leilighetshoteller, spahoteller, konferansehoteller og moteller. Tilbud om hus og møblerte eller umøblerte leiligheter til mer permanent bruk (månedlig eller årlig basis) grupperes under næring 68 Omsetning og drift av fast eiendom Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant 55.2 Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter Omfatter vandrerhjem, ferieleiligheter og møblerte hytter og sommerhus beregnet på selvhushold og korttidsopphold. Virksomheter som tilbyr kost og losji på korttidsbasis grupperes under Hotellvirksomhet Virksomheter som tilbyr hus og møblerte eller umøblerte leiligheter til mer permanent bruk (på månedlig eller årlig basis) grupperes under næring 68 Omsetning og drift av fast eiendom Drift av vandrerhjem Drift av ferieleiligheter Omfatter utleie av rorbuer, apartementsleiligheter, leiligheter i mindre frittstående fleretasjes bygninger eller i grupper av bygninger. Beregnet på selvhushold og korttidsopphold Drift av campingplasser og turisthytter Drift av campingplasser og turisthytter Omfatter drift av campingplasser, plasser for stasjonære campingvogner, fiske- og jaktcamping for korttidsopphold og plass for fritidskjøretøyer og bobiler Omfatter også drift av teltplasser. Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter grupperes under 55.2 Drift av vandrerhjem og ferieleiligheter Drift av campingplasser Drift av turisthytter 55.9 Annen overnatting Annen overnatting Omfatter studenthybler, internat ved skoler, ungdomsherberger og brakker for arbeidstakere. Produksjon av måltider som ikke er beregnet til umiddelbart konsum, eller ferdigretter som ikke anses å være måltider grupperes under hhv. 10 Produksjon av nærings- og nytelsesmidler og 11 Produksjon av drikkevarer. Salg av ikke-egenproduserte næringsmidler som ikke anses å være måltider, eller av måltider og som ikke er egnet for umiddelbart konsum grupperes under G Varehandel, reparasjon av motorvogner Restaurantvirksomhet Restaurantvirksomhet Omfatter restauranter, kafeterier, fastfoodrestauranter, bringing av pizza, spisesteder som leverer mat ut av huset, isbiler, mobile matboder og tilberedning av mat i markedsboder. Omfatter også restaurant og barvirksomhet i forbindelse med transport når dette drives som selvstendig virksomhet. Detaljhandel med næringsmidler via salgsautomater grupperes under Detaljhandel utenom utsalgssted. Ellers Drift av serveringssteder på konsesjon grupperes under Kantiner drevet som selvstendig virksomhet Drift av restauranter og kafeer Omfatter også togservering. Drift av restauranter i forbindelse med hotellvirksomhet grupperes under Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Drift av gatekjøkken Omfatter også isbarer Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig virksomhet Omfatter cateringvirksomhet i forbindelse med Produksjon av lett bedervelige næringsmidler med henblikk på videresalg grupperes under Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted. Butikkhandel med lett bedervelige næringsmidler grupperes under næring 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner Kantiner drevet som selvstendig virksomhet Omfatter underleverandører av mat til transportvirksomheter, drift av matboder o.l. drevet på konsesjon i sportshaller o.l., drift av kantiner eller kafeterier (f.eks. i fabrikker, kontorbygninger, sykehus og skoler) på konsesjon. Produksjon av lett bedervelige næringsmidler med henblikk på videresalg grupperes under Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted. Butikkhandel med lett bedervelige næringsmidl grupperes under næring 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner Drift av barer Drift av barer Omfatter barer, kroer, cocktailbarer, diskoteker (med hovedvekt på servering av drikkevarer), vertshus, kafeer, juicebarer og mobile drikkevare boder Videresalg av emballerte/produserte drikkevarer grupperes under 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner. Detaljhandel med drikkevarer via salgsautomater grupperes under Detaljhandel utenom utsalgssted ellers. Drift av diskoteker og dansehaller uten servering grupperes under Andre fritidsaktiviteter 12 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

8 Drift av puber Omfatter drift av nattklubber, puber mv. Omfatter også ølhaller. Drift av barer i forbindelse med hotellvirksomhet grupperes under Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant. Drift av kaffe- og tebarer grupperes under Drift av barer ellers. Salg fra automater grupperes under Detaljhandel utenom utsalgssted ellers Drift av barer ellers Omfatter kaffe-, te- og juicebarer og mobile drikkevareboder mv Rengjøringsvirksomhet Omfatter alminnelig innvendig rengjøring av alle slags bygninger, utvendig rengjøring av bygninger, spesialrengjøring av bygninger og annen spesialrengjøring, rengjøring av industrimaskiner, innvendig rengjøring av tanker på tankvogner og tankskip, desinfisering og skadedyrbekjempelse i bygninger og industrimaskiner, rengjøring av flasker, feiing av gater, rydding av snø og is. Skadedyrbekjempelse innen jordbruk grupperes under Tjenester tilknyttet planteproduksjon Damprensing, sandblåsing og lignende virksomhet i forbindelse med utvendig rengjøring av bygninger grupperes under F Bygge- og anleggsvirksomhet. Rengjøring av nybygg umiddelbart etter oppføring grupperes under F Bygge- og anleggsvirksomhet Rensing av tepper og gardiner grupperes under 96 Annen personlig tjenesteyting Rengjøring av bygninger Omfatter alminnelig rengjøring (ikke-spesialisert rengjøring) av bygninger av enhver art som f.eks.: kontorer, hus eller leiligheter, fabrikker, butikker, institusjoner og andre bygninger til næringsformål og beboelseshus, hovedsakelig innvendig rengjøring selv om det kan omfatte rengjøring av tilknyttede utvendige områder som f.eks. vinduer og ganger. Innvendig spesialrengjøring som f.eks. skorsteinsfeiing, rengjøring av peiser, ovner, fyringsanlegg, kjeler, ventilasjonskanaler og utluftingsanlegg grupperes under Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring Omfatter utvendig rengjøring av bygninger av enhver art herunder kontorer, fabrikker, butikker, institusjoner og andre bygninger til næringsformål samt beboelseshus, spesialrengjøring av bygninger som f.eks. vinduspussing, skorsteinsfeiing, rengjøring av peiser, ovner, fyringsanlegg, kjeler, ventilasjonskanaler og utluftingsanlegg, rengjøring av industrimaskiner, annen rengjøring av bygninger og rengjøring av næringslokaler ikke nevnt annet sted. Damprensing, sandblåsing o.l. av fasader grupperes under Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Annen rengjøringsvirksomhet Omfatter rengjøring og vedlikehold av svømmebassenger, rengjøring av tog, busser, fly mv., innvendig rengjøring av tanker på tankvogner og tankskip, desinfisering og skadedyrbekjempelse, rengjøring av flasker, feiing av gater og rydding av snø og is og annen rengjøring ikke nevnt annet sted. Skadedyrbekjempelse innen jordbruk grupperes under Tjenester tilknyttet planteproduksjon Rengjøring av biler og bilvask grupperes under Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler Skadedyrkontroll Annen rengjøringsvirksomhet ikke nevnt annet sted Omfatter rengjøring og vedlikehold av svømmebassenger, rengjøring av tog, busser, fly mv., innvendig rengjøring av tanker og tankvogner og tankskip, rengjøring av flasker, feiing av gater og rydding av snø og is. Desinfisering og skadedyrbekjempelse grupperes under Skadedyrkontroll. Årsrapport fra regionale verneombud i overnatting og servering Situasjonsbeskrivelse av bransjen Overnatting De fleste hoteller er organisert i kjeder og de største hotellkjedene står for halvparten av alle overnattinger. Overnattingsbransjen består også av blant annet campingplasser, turist hytter og vandrerhjem. Serveringsbransjen favner et bredt spekter av ulik type virksomheter, de viktigste kategoriene er restauranter, kafeer, barer, catering, gatekjøkken. Serveringsbransjen kjennetegnes ved at den både består av mange små selvstendige virksomheter, samtidig som en del virksomheter er tilknyttet ulike kjeder, spesielt innen fast-food. Servering Det er ca aktive serverings virksomheter som er registrert i vårt register. Hovedvekt av serverings og virksomheter er i storbyene med hovedvekt på Oslo, Akershus og Østfold. Det er færrest virksomheter i region Sør og Nord. Innen overnatting er det registrert ca virksomheter i vårt register, ca. 30 % av virksomhetene er i region Øst, færrest i Sør og resten fordeles jevnt på de øvrige regionene. Overnattings- og serveringsbransjen er preget av ung arbeidskraft med innvandrerbakgrunn samt høyt bruk av deltidsarbeid og stor utskifting av ansatte. Også på eiersiden er innvandrere sterkt representert, spesielt innen drift av restauranter, kafeer og gatekjøkken. Bransjen har i lang tid vært preget av hyppige eierskifter og konkurser, særlig innenfor serveringsbransjen i større byer, og spesielt i Oslo. Serveringsbransjen er fremdeles blant bransjene hvor det åpnes flest konkurser, selv om bransjen ikke har hatt den samme økningen som andre bransjer. Personalsituasjonen De 12 regionale verneombudene (RVO) er inndelt i 5 regioner med kontorsted i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er ansatt 2 regionale verneombud på hvert kontorsted, med unntak av Oslo hvor det er ansatt 4 regionale verneombud. Hovedfokus dette oppstartsåret har vært å besøke små og mellomstore serveringsvirksomheter i de større byene og tettstedene. I oppstartsåret, har de fleste bedriftsbesøk skjedd ved at 2 regionale verneombud går sammen på bedriftsbesøk. De regionale verneombud har store regioner/områder å dekke og det krever utstrakt reisevirksomhet. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Ved oppstart 1. mars ble det gjennomført en felles 2-ukers opplæring i Oslo. Videre har det vært 3 fellessamlinger à 3 dager med fokus på videre opplæring og en felles forståelse av rollen som regionalt verneombud. Alle regionale verneombud har også deltatt på en 2-dagers felles etatssamling i Arbeidstilsynet. De regionale verneombudene har i opplæringsfasen, vært med de regionale verneombudene i Bygg og Anlegg på bedriftsbesøk og deltatt med Arbeidstilsynets inspektører som observatør på tilsyn. Flere av de regionale verneombudene har deltatt på bransjerettede eksterne kurs og konferanser innen HMSarbeid, sosial dumping og Arbeidsmiljøloven. 14 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

9 Gjennomførte bedriftsbesøk og tiltak Servering Region Øst Sør Vest Midt Nord Total sum Antall besøk Antall bedrifter med VO Antall bedrifter med VO, som ikke fungerer Antall bedrifter uten VO Antall VO opprettet med bistand fra RVO Antall bedriften uten skriftlig avtale, med krav om det Antall skrftlige avtaler etablert el valg VO med bistand fra RVO Antall bedrifter uten AMU, med krav om AMU Antall AMU etablert med bistand fra RVO Antall ganger trådt inn som verneombud 1 1 Hovedfokus for besøksstrategi har vært å besøke de små og mellomstore serveringsvirksomhetene, da det antas å være de virksomhetene som har de største utfordringer med HMS-arbeidet. I ovennevnte tall, fremkommer det ikke at de regionale verneombudene ved bedriftsbesøk har bistått mange bedrifter med råd og veiledning om verneombud/vernetjenesten og HMS. Videre er det også gitt informasjon om bedriftshelse tjenesten virksomhetene er pålagt å være tilknyttet. Ett visst antall saker er også meldt videre til Arbeidstilsynet. Gjennomførte bedriftsbesøk og tiltak Overnatting Region Øst Sør Vest Midt Nord Total sum Antall besøk Antall bedrifter med VO Antall bedrifter med VO, som ikke fungerer Antall bedrifter uten VO Antall VO opprettet med bistand fra RVO Antall bedriften uten skriftlig avtale, med krav om det Antall skrftlige avtaler etablert el valg VO med bistand fra RVO Antall bedrifter uten AMU, med krav om AMU Antall AMU etablert med bistand fra RVO Antall ganger trådt inn som verneombud I besøksstrategien til de regionale verneombudene fremkommer det at de i mindre grad skal besøke overnattingssteder og da unngå å besøke de store hotellene, med mindre de regionale verneombudene blir kontaktet/tipset. Innen overnatting har det vært fokusert på de virksomheter som ikke har verneombud, og da først og fremst små overnattingsvirksomheter som campingplass, vandrerhjem, turisthjem og mindre hotell/motell. I ovennevnte tall, fremkommer det ikke at de regionale verneombudene ved bedriftsbesøk har bistått bedriftene med råd og veiledning om verneombud/vernetjenesten og HMS. Registrerte HMS-utfordringer for bransjen Gjennomførte bedriftsbesøk har avdekket store mangler og lite systematisk HMS-arbeid hos mange av virksomhetene i bransjen, spesielt innen servering. Det er store mangler og manglende kunnskap knyttet til vernearbeidet og bedriftshelsetjenesten (BHT), både blant ledelse/eier og ansatt. En stor andel av virksomhetene har ikke valgt verneombud, eller har et verneombud som ikke fungerer etter intensjonen da verneombudet fremstår som «sovende» og kun som en dokumentasjon på at virksomheten har verneombud. Hos virksomheter med under 10 ansatte, er det sjeldent laget skriftlig avtale med de ansatte, eller avklart ansvarsfordeling innenfor HMS-arbeidet. En høy andel virksomheter er ikke tilknyttet bedriftshelsetjenesten eller det er lite kjennskap, blant ansatte, til virksomhetens avtale med bedriftshelsetjeneste. Videre er det utfordringer knyttet til arbeidstid og vaktlister. Utadrettet informasjon De regionale verneombudene har blitt benyttet som foredragsholdere på konferanser og kurs og deltatt på flere messer med egen stand. Videre har de presentert ordningen på møter hos flere av Fellesforbundets avdelinger, NHO Reiseliv og Arbeidstilsynet og på skoler rettet mot bransjen. Ordningen har vært omtalt i flere fagblad hvor det også har vært intervju med noen av de regionale verneombudene. Det har utad mot virksomhetene vært noen utfordringer i forhold til rolleblanding med Arbeidstilsynet. Det jobbes aktivt med å prøve og forhindre rolleblanding, blant annet gjennom informasjon, brosjyre og nettsiden. Det har i oppstartsåret blitt utarbeidet og trykket en brosjyre med informasjon om ordningen og rollen til de regionale verneombudene og deres myndighet. Samarbeid med andre De regionale verneombudene samarbeider med mange av partene innen arbeidslivet og næringen, blant annet Fellesforbundet, NHO Reiseliv, Næringsetaten og Mattilsynet. De regionale verne ombudene har kontorsted hos Arbeidstilsynet i sin region, dette bidrar til et godt samarbeid i forhold til blant annet utveksling av informasjon/tips. I de tilfellene hvor de regionale verneombudene ikke får løst saken ved veiledning, blir saken rapportert til Arbeidstilsynet, erfaring er at disse sakene prioriteres av Arbeidstilsynet. I forbindelse med Fellesforbundets og NHO Reiselivs utarbeidelse av en felles bransjerettet HMS-opplæring for verneombud innen overnatting og servering, har de regionale verneombudene vært viktige bidragsytere. Videre har de deltatt på felles aksjon, sammen med Arbeidstilsynet, Politi og Skatt, mot serveringsvirksomheter i Kongsberg. 16 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

10 Årsrapport fra regionale verneombud i renhold Situasjonsbeskrivelse av bransjen Renholdsbransjen kommer inn under privat tjenesteyting, bransjen kjennetegnes ved at to av tre ansatte befinner seg i store virksomheter med mer enn 50 ansatte. Samtidig finnes det mange enkeltpersonforetak, med og uten ansatte. De store virksomhetene er organisert med hovedkontor, mens de små virksomhetene ofte er organisert fra hjemmekontor, egen nettside, postboks og mobiltelefon. Det er ca aktive renholdsvirksomheter som er registrert i vårt register. Over halvparten av virksomhetene er registrert i region Øst, med færrest virksomheter i region Nord og Midt-Norge. Personalsituasjonen De 12 regionale verneombudene (RVO) er inndelt i 5 regioner med kontorsted i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er ansatt 2 regionale verneombud på hvert kontorsted, med unntak av Oslo hvor det er ansatt 4 regionale verneombud. Hovedfokus dette oppstartsåret har vært å besøke små og mellomstore renholdsvirksomheter som ikke er registrert eller ikke har søkt «Godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter». De regionale verneombudene har store regioner/områder å dekke og det krever utstrakt reisevirksomhet. Gjennomførte bedriftsbesøk og tiltak Region Øst Sør Vest Midt Nord Total sum Antall besøk Antall bedrifter med VO Antall bedrifter med VO, som ikke fungerer Antall bedrifter uten VO Antall VO opprettet med bistand fra RVO Antall bedriften uten skriftlig avtale, med krav om det Antall skrftlige avtaler etablert el valg VO med bistand fra RVO Antall bedrifter uten AMU, med krav om AMU Antall AMU etablert med bistand fra RVO Antall ganger trådt inn som verneombud I ovennevnte tall, fremkommer det ikke at de regionale verneombudene ved bedriftsbesøk har bistått mange bedrifter med råd og veiled ning om verneombud/vernetjenesten og HMS. Videre er det også gitt informasjon om kravet om å søke godkjenningsordningen for renhold samt bedriftshelsetjenesten (BHT) virksomhetene er pålagt å være tilknyttet. Ett visst antall saker er også meldt videre til Arbeidstilsynet. Det har vært tidkrevende og utfordrende for de regionale verneombudene å komme i kontakt med mange av de små virksomhetene. Ordningen med regionale verneombud er fortsatt ukjent for de fleste, og i mange tilfeller må de regionale verneombudene bruke mye tid på å forklare hvorfor de ønsker å komme på bedriftsbesøk. Renholdsbransjen har tradisjonelt vært et kvinneyrke, men andelen kvinner er synkende. Bransjen har en av de høyeste andelene arbeidstakere med innvandrer bakgrunn, særlig i Oslo og de store byene. Deltidsandelen er høy, og mange er registrert med mer enn ett arbeidsforhold. I motsetning til, servering- og overnattingsbransjen, er renholdsbransjen ikke på samme måte preget av ung arbeids kraft. Det er høy turnover av ansatte i bransjen. Blant de små virksomhetene er det en stor gjennomstrømming og mange er «hvilende» virksomheter som ikke har aktivitet, men som fortsatt er registrert i Enhetsregisteret. Blant nyetablerte virksomheter, er om lag halvparten av disse borte etter to år. Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak Ved oppstart 1. mars ble det gjennomført en felles 2-ukers opplæring i Oslo. Videre har det vært 3 fellessamlinger à 3 dager med fokus på videre opplæring og en felles forståelse av rollen som regionalt verneombud. Alle regionale verneombud har også deltatt på en 2-dagers felles etatssamling i Arbeidstilsynet. De regionale verneombudene har i opplæringsfasen, vært med de regionale verneombudene i Bygg og Anlegg på bedriftsbesøk og deltatt med Arbeidstilsynets inspektører som observatør på tilsyn. Flere av de regionale verneombudene har deltatt på bransjerettede eksterne kurs og konferanser innen HMSarbeid, sosial dumping og Arbeidsmiljøloven. Registrerte HMS-utfordringer for bransjen De fleste bedriftsbesøk som har vært gjennomført har vært hos små og mellomstore virksomheter. Bedriftsbesøkene har avdekket store mangler på HMS-arbeidet, virksomhetene nedprioriterer ofte det systematiske HMS-arbeidet og vernetjenesten til fordel for den daglige driften. Grunnet Godkjenningsordningens krav om dokumentasjon av verneombud, er det mange virksomheter som har verneombud, men ofte er verneombud utpekt av ledelsen og fungerer i realiteten kun som en dokumentasjon til Godkjenningsordningen. Det er en utfordring å påtreffe renholderne da de jobber spredt på ulike arbeidsplasser. Bransjen syssel setter mange arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, mange har dårlige norsk kunnskaper og det er en utfordring i forhold til kommunikasjon med eiere/ansatte i virksomhetene. Mange av virksom hetene er tilknyttet bedriftshelsetjeneste, men det er liten kunnskap om hva bedriftshelsetjenesten kan bistå virksomhetene med. Utadrettet informasjon De regionale verneombudene har blitt benyttet som foredragsholdere på kurs og konferanser samt deltatt med egen stand på bl.a. NFSR (FUN) konferanse og messe. Videre har de presentert ordningen på møter hos flere av avdelingene til Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO-Service, Arbeidstilsynet og på flere yrkesskoler. Ordningen har vært omtalt i flere fagblad hvor det også har vært intervju med noen av de regionale verneombudene. Det har utad mot virksomhetene vært noen utfordringer i forhold til rolleblanding med Arbeidstilsynet. Det jobbes aktivt med å prøve og forhindre rolleblanding, blant annet gjennom informasjon, brosjyre og nettsiden. Det har i oppstartsåret blitt utarbeidet og trykket en brosjyre med informasjon om ordningen og rollen til de regionale verneombudene og deres myndighet. Samarbeid med andre De regionale verneombudene samarbeider med mange av partene i arbeidslivet og næringen, blant annet Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO Service og de regionale verneombud i Bygg og Anlegg. De regionale verneombudene har kontorsted hos Arbeidstilsynet i sin region, dette bidrar til et godt samarbeid i forhold til blant annet utveksling av informasjon/tips. I de tilfellene hvor de regionale verneombudene ikke får løst saken ved veiledning, blir saken rapportert til Arbeidstilsynet, erfaring er at disse sakene prioriteres av Arbeidstilsynet. Det har også vært samarbeid og flere møter med Godkjenningsordningen for renhold. 18 RVO HRR ÅRSRAPPORT 2013 RVO HRR ÅRSRAPPORT

11 Oversikt over regionale verneombud Overnatting og Servering Renhold Nina Paulsen Ibrahim Yener Kontorsted Oslo Kontorsted Oslo Region: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Region: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud Oppland, Buskerud Mobil: Mobil: Boryana Hyldetoft Steve Mutch Kontorsted Oslo Kontorsted Oslo Region: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Region: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud Oppland, Buskerud Mobil: Mobil: Tore Johnsen Jostein Solheim Kontorsted Kristiansand Kontorsted Kristiansand Region: Telemark, Vestfold, Aust- og Vest-Agder Region: Telemark, Vestfold, Aust- og Vest-Agder Mobil: Mobil: Ludvig Daae Lampe Tone Hauan Kontorsted Bergen Kontorsted Bergen Region: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Region: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Mobil: Mobil: Fondet for regionale verneombud i hotell, restaurant og renhold Postboks 22 Sentrum 0101 Oslo Telefon: E-post: HRRfondet@arbeidstilsynet.no Nettside: Enrique Mora Eva Jenssen Kontorsted Trondheim Kontorsted Trondheim Region: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Region: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag enrique.mora@rvohrr.no eva.jenssen@rvohrr.no Mobil: Mobil: Roar Andreas Nymo Bjørn Storås Kontorsted Tromsø Kontorsted Tromsø Region: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard Region: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard roar.nymo@rvohrr.no bjorn.storaas@rvohrr.no Mobil: Mobil: