MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 17.00

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for miljø og teknikk MØTEINNKALLING /TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag kl tlf Orienteringer: Hotellplaner på Brennemoen Spredt avløp Kommunedelplan Slitu - Momarken SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 1/12 12/111 1 GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKK /12 12/38 2 NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJONS- OG DELINGSSAKER FRA /12 11/866 7 SMÅBRUVEIEN /5 - DISPENSASJON OM OPPFØRING AV BOLIG KLAGE PÅ VEDTAK AV /12 11/ TORGGATEN /52 - OPPFØRING AV LEILIGHETSBLOKK I ETASJER 5/12 11/ REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - 23/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 6/12 11/ REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - 5/5 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 7/12 11/

2 HEENSVEIEN /1 - FRADELING AV 2 DEKAR SKOGSAREAL DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 8/12 11/ JONSRUDVEIEN /19 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLANEN 9/12 12/72 64 LOKAL TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV SMIL- OG NMSK-MIDLER I PERIODEN /12 09/ OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE I EIDSBERG KOMMUNE 11/12 07/ KOMMUNEDELPLAN SLITU - MOMARKEN - VIDERE PLANPROSESS 12/12 11/ NORTURA - FREMTIDIG BEHOV FOR VANN OG AVLØPSTJENESTER 13/12 09/ HEGGIN 1 - REHABILITERING, BRANNSIKRING OG HEIS 14/12 09/ FELLES OVERORDNET BRANNVAKT I EIDSBERG OG RAKKESTAD 15/12 11/ KJØP AV FJERNVARME I KOMMUNALE BYGG Anne Borger Mysen Leder

3 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 1/ GODKJENNING AV PROTOKOLL - HOVEDUTVALG FOR MILJØ OG TEKNIKK Saknr. Politisk behandling Møtedato 1/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:033 L Arkivsaknr.:12/111 L.nr.: 745/12 Saksb.: Tone Åsrud Reime Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra hovedutvalg for miljø og teknikks møte godkjennes. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Protokoll. Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner utvalgsleder protokollen på vegne av hovedutvalg for miljø og teknikk når denne er ferdigskrevet.

4 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 2/ NY GEBYRFORSKRIFT FOR KONSESJON- OG DELINGSSAKER FRA Saknr. Politisk behandling Møtedato 2/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Arkivkode:V61 Arkivsaknr.:12/38 L.nr.: 264/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Endringene av gebyr for konsesjons og delingssaker fastsatt i forskrift av tas til etterretning. De nye maksimumssatsene kr for konsesjonsbehandling og kr for fradeling etter Jordloven tas inn i Eidsberg kommunes gebyrhefte for 2012 og gjøres gjeldende med øyeblikkelig virkning. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Brev fra Statens Landbruksforvaltning, datert Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons og delingssaker, vedtatt Statens Landsbruksforvaltning (SLF) vedtok den nye gebyrsatser for konsesjonsbehandling etter konsesjonsloven og delingsgebyr etter Jordloven

5 Den gamle beregningsmetoden for fastsettelse av behandlingsgebyret for konsesjonssøknader var basert på promiller av kjøpesummen; 3 promille av den første millionen, deretter 2 promille av det overskytende, maksimum kr Gammelt gebyr for deling etter jordloven var fast kr Sak 2/12 Disse satsene har ligget fast i mange år og i febr sendte SLF ut på høring et forslag til ny gebyrforskrift. Beregningsmåten for gebyr er endret slik at forskriften nå kun angir maksimumssatser og at disse er gjeldende dersom kommunen ikke lokalt fastsetter lavere satser. Kommunen kan fastsette lavere gebyr både for konsesjonsbehandling etter Konsesjonsloven og delingssaker etter Jordloven 12 dersom det er ønskelig. De nye gebyrsatsene trer i kraft fra RÅDMANNENS MERKNADER: Endringer i forskriften om fastsetting av konsesjonsgebyr og delingsgebyr innebærer at det er feil i gebyrheftet for Eidsberg kommune gjeldende for De nye satsene er gjort gjeldende fra Forskriften har åpnet for å sette lavere satser enn maksimumssatsen, dersom lokale forhold tilsier dette. Erfaringene fra Eidsberg kommune er at den gamle satsen for jordlovsbehandling var for lav i forhold til det arbeid som ligger til grunn for en delingssak. En sats på kr er mer i tråd med de reelle kostnadene ved å behandle saken. Tidligere ble konsesjonsgebyret fastsatt ut fra kjøpesummen på eiendom. En eiendom i høy prisklasse måtte da ut med mer i gebyr enn en i lavere prisklasse, selv om det kanskje var like mye eller mer vurderingsarbeid med eiendommen i lavere prisklasse Sånn sett er en endring av prinsippet for fastsettelse positivt. Landbruksforvaltningen i Indre Østfoldkommunene sendte inn felles administrativt høringsuttalelse hvor vi påpekte at høringsforslaget på maksimum kr. 3000,- for konsesjonsbehandling var alt for lavt. Også ett maksimumsbeløp på kr er lavt i en del saker, men er greit i andre mer kurante tilfeller, så totalt sett er dette akseptabelt. Men administrasjonen vil advare mot å innføre lavere maksimumssatser enn det forskriften tillater, fordi vi stadig får saker til behandling som viser seg å være svært arbeidskrevende. Selv om administrasjonen etter hvert opparbeider seg en viss rutine ved behandling av konsesjonssaker skal hver enkelt søknad behandles individuelt og vederheftig. KONKLUSJON: Ut fra en helhetlig vurdering anbefales det at gjeldende maksimalpriser benyttes som gebyrsatser for konsesjons og delingssaker i De nye satsene gjøres gjeldende umiddelbart.

6 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 3/ SMÅBRUVEIEN /5 - DISPENSASJON OM OPPFØRING AV BOLIG - KLAGE PÅ VEDTAK AV Saknr. Politisk behandling Møtedato 24/11 Det faste utvalg for plansaker /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 65/5 Arkivsaknr.:11/866 L.nr.: 139/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk kan ikke se at det er tilkommet nye momenter som tilsier omgjøring av vedtaket i sak 24/11, behandlet av det faste utvalg for plansaker på deres møte Vedtaket i nevnte sak opprettholdes og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel avslås i medhold at bestemmelsene i plan og bygningslovens 19. Saken oversendes Fylkesmannen i Østfold for videre behandling og avgjørelse. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: Det faste utvalg for plansakers behandling: Othar Peter Hansen (Uavh) fremmet følgende forslag til nytt avsnitt 3: Det faste utvalg for plansaker vil vurdere arealene i nærheten av Mysen sentrum i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Votering: Det ble først votert over rådmannens forslag som ble vedtatt med 8 mot 1 stemme (V). Det ble deretter votert over Hansens forslag til nytt avsnitt 3 som ble vedtatt med 8 mot 1 stemme (V). Det faste utvalg for plansakers vedtak med 8 mot 1 stemme i møte , sak 24/11: Rådmannens forslag vedtas. Hansens forslag til nytt avsnitt 3 vedtas.

7 Sak 3/12 SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Klage fra Knut Løken, datert Særutskrift sak 24/11 Det faste utvalg for plansaker I møte i det faste utvalg for plansaker ble det med 8 mot 1 stemme vedtatt å ikke gi dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel i forbindelse med søknad om dispensasjon for fradeling av boligtomt på gnr 65, bnr 1, beliggende i Eidsberg kommune. Søker har påklaget vedtaket i brev datert Klagen er journalført hos kommunen Klagen anses å ha innkommet i rett tid ut fra forvaltningslovens bestemmelser. Som bakgrunn for klagesaken henvises det til særutskrift 24/11 fra møtet i det faste utvalg for plansaker Søker påpeker i sin klage at det også er tilført arealer til eiendommen gjennom reduksjon av hageareal, brønn er blitt gjenfylt, det arealet som nå søkes omdisponert ble dyrket opp etter riving av gammel bebyggelse, tomta til et redskapshus som er fjernet er blitt dyrket mark og det er gjennomført oppdyrking av vei til nedlagt gård. I sum utgjør dette omkring 1,5 dekar, som langt på vei oppveier de 2 dekarene som er søkt omdisponert. Klager hevder at så lenge det angjeldende areal har vært bebygd tidligere vil ikke en dispensasjon i dette tilfellet kunne skape presedens. Klager kan heller ikke se at en omdisponering vil kunne ha negativ innvirkning på natur og friluftsliv i området. Klager ber om at hovedutvalg for miljø og teknikk kommer på befaring i forbindelse med behandling av klagesaken. RÅDMANNENS MERKNADER: Knut Løkens klage av er gjennomgått og vurdert. Administrasjonen kan ikke se at det er tilkommet nye argumenter som tilsier en omgjøring av vedtaket fra i sak 24/11. Endringer i plan og bygningsloven fra med hensyn til å gi dispensasjon fra arealbestemmelsene i kommuneplanen tilsier en svært streng praksis. Nedbygging av dyrket mark har et sterkt fokus i statlige og regionale føringer. Også i Fylkesplanen for Østfold er det gitt strenge signaler for spredt boligbygging i sentrumsnære områder, og hensynet til dyrket mark veier tungt. Argumentet med at det har vært bebyggelse tidligere på det omsøkte sted vil kunne gjelde svært mange plasser i kommunen. Dersom dette godtas som argument for dispensasjon vil dette kunne få betydning for omfanget av søknader om spredt boligbygging i LNF-områdene. Det er svært mange steder i Eidsberg hvor det har stått bebyggelse i eldre tider. Ofte er dette flotte tomter med fin beliggenhet.

8 Sak 3/12 KONKLUSJON: Med bakgrunn i en helhetlig vurdering av de momenter som er fremmet i klagen, kan vi ikke se at det er kommet til argumenter som tilsier at kommunen bør endre sitt vedtak av , sak 24/11.

9 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 4/ TORGGATEN /52 - OPPFØRING AV LEILIGHETSBLOKK I ETASJER Saknr. Politisk behandling Møtedato 4/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 230/52 Arkivsaknr.:11/1238 L.nr.: 487/12 Saksb.: Inger Lise L. Løken Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk godkjenner oppføring av leilighetsblokk i 3 etasjer med tilbaketrukket fjerde etasje og parkeringskjeller i Torggaten 17, gnr. 230, bnr. 52. Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsene i kommunedelplanen om krav til antall parkeringsplasser for tiltaket. Innkommet merknad på nabovarsel fra nabo Hanne og Asbjørn Løken, gnr. 230, bnr. 330, imøtekommes ikke. Bygningssjefen godkjenner i medhold av plan- og bygningslovens 20-1 oppføring av leilighetsblokk med 11 leiligheter i Torggaten 17, gnr. 230, bnr. 52, på følgende betingelser: 1. Arbeidene må utføres i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. 2. Tiltaket må ikke oppføres i strid med avstandsbestemmelsene til elektriske kabler eller luftstrekk. 3. Tiltaket må ikke plasseres over eller i umiddelbar nærhet av offentlig/privat vann- og avløpsledning. 4. Det forutsettes at standard abonnementsvilkår for vann og avløp, både tekniske bestemmelser og administrative bestemmelser, blir fulgt. Disse ble vedtatt av Kommunestyret i Overvann føres til terreng/håndteres på egen eiendom. 6. Energikrav i henhold til TEK 10 må tilfredsstilles. 7. Gjeldende brannkrav må tilfredsstilles. 8. Kommunen må kontaktes i forbindelse med prosjektering av vann og avløp. 9. Det må innsendes og godkjennes søknad om igangsettingstillatelse med søknad om ansvarsretter før byggearbeider kan igangsettes. 10. Det må innsendes og godkjennes rørleggermelding med søknad om ansvarsrett før slike arbeider kan igangsettes. 11. Det må innsendes situasjonskart som viser tilstrekkelig antall biloppstillingsplasser.

10 Sak 4/ V/A-tegninger over utvendig anlegg slik det er utført må innsendes før brukstillatelse kan gis. 13. Det forutsettes at byggesaksgebyr pålydende kr ,- blir betalt. Regning ettersendes. For ansvarsretter som tilkommer senere, sendes regning separat. 14. Ferdigattest, eventuell midlertidig brukstillatelse må foreligge før tiltaket tas i bruk. Dette vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens 28. Klagefristen settes i medhold av samme lovs 29 til 3 uker fra mottatt varsel. Hovedutvalg for miljø- og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Plan- og fasadetegninger Situasjonskart Søknad om dispensasjon fra krav til antall p-plasser Nabomerknad, gnr.230 bnr.330, Hanne og Asbjørn Løken Svar på nabomerknad, Meinich arkitekter AS Nabomerknad, gnr.230 bnr.330, Hanne og Asbjørn Løken Svar på nabomerknad, Meinich arkitekter AS I søknad om rammetillatelse mottatt i kommunen søkes det om oppføring av leilighetsblokk med parkeringskjeller i Torggaten 17 i Mysen. Leilighetsblokken skal oppføres i tre etasjer med inntrukket fjerde etasje, samt parkeringskjeller. Tiltaket får saltak og lyse, naturlige materialer og farger. Balkonger og svalganger vil få rekkverk i stål og glass. Blokken får 11 leiligheter fordelt på 3,5 etasjer. Heis og trapperom er plassert i en egen del av bygningen mot nord. Alle leilighetene får egen balkong/terrasse og skal romme stue/kjøkken, 2-3 soverom, 1-2 bad/wc, bod og gang. Hver leilighet får et bruksareal på m 2. Parkeringskjelleren får et bruksareal på 487 m 2. Tomtearealet for eiendommen er 1751 m 2. Tiltaket får et bebygd areal på 530 m 2. Inkludert parkeringsareal 40 m 2 får eiendommen en grad av utnytting på 32,5 %. Reguleringsbestemmelsene tillater 35 %. Tilgjengelig uteareal beregnet for lek og opphold utgjør ca. 750 m 2. Da er ikke beplantningsfelt i skrånende terreng mot nord iberegnet. Krav til uteareal i reguleringsplanen er 550 m 2 for 11 leiligheter. Det søkes om dispensasjon fra kommunedelplanens krav til antall parkeringsplasser for romsleiligheter. Kravet for 11 leiligheter er 22 p-plasser. To pr. leilighet. Det søkes om dispensasjon til å oppføre 16 p-plasser, dvs. 1,45 pr. leilighet.

11 Sak 4/12 Det er innkommet en nabomerknad til tiltaket, datert og , fra Hanne og Asbjørn Løken, gnr. 230, bnr De har merknader til plassering av bygget med hensyn til solforhold på deres og andres eiendommer i Smedgaten. Tiltaket ligger i regulert område benevnt Mysen sentrum, stadfestet Eiendommen omfattes også av kommunedelplan for Mysen RÅDMANNENS MERKNADER: Leilighetsblokken er søkt oppført i et område som består av både blokkbebyggelse og lavere bebyggelse. Den glir estetisk inn i arkitekturen i området med naturlige materialvalg og lyse farger. Det planlagte uteområdet vil gi denne delen av Mysen en grønn oase. Oppføring av en leilighetsblokk her vil være med på å gi Mysen sentrum mer liv. Dette er leiligheter som med flere soverom og stort leke- og uteområde kan trekke flere barnefamilier inn i sentrum. Nabo mot nord, Hanne og Asbjørn Løken, gnr. 230, bnr. 330, har merknader til plassering av bygget med hensyn til solforhold på deres eiendom. De mener at bygget bør legges langs Korterudbakken slik det opprinnelig var foreslått. På denne måten får de beholde solen på eiendommen litt lenger på vinteren. Bygget er i dag tenkt å legges parallelt med Torggaten. Merknaden er besvart av ansvarlig søker, Meinich arkitekter , som imøtekommer merknaden ved å flytte bygget 1,5 meter nærmere Torggaten slik at Smedgaten skal ha sol litt lenger på vinteren. Det ble sendt ut nytt nabovarsel med den endrede plasseringen datert Som tilsvar, datert , på nytt nabovarsel fastholder Hanne og Asbjørn Løken på sin merknad til plassering og ber om at politikere, utbygger og arkitekt tar en befaring i området for å se på forholdene. De mener at en dreining av bygget vil gi en bedre løsning for alle parter. Administrasjonens holdning er at bygget nå har fått en god estetisk plassering på eiendommen. Blokken er plassert på linje med øvrig bebyggelse og uteområdet foran bygget er åpen og helhetlig. Uteområdet har en harmonisk og forskjønnende effekt i området med den omsøkte plasseringen av leilighetsblokken. Enhver utbygging av omsøkte eiendom vil skygge for solen på eiendommene i Smedgaten nedenfor i vinterhalvåret. Parkeringsdekningen skal i medhold av bestemmelsen for kommunedelplan for Mysen, 2.14, være 1 parkeringsplass for hver leilighet på kjellerplan, samt 1 gjesteplass pr. leilighet som kan være dagparkering. Krav til p-plasser må enten dekkes på egen eiendom eller ved frikjøp av p-plasser i området. Kommunen har ikke tilstrekkelig med p-plasser til frikjøp i dette området av Mysen sentrum. Av erfaring er ikke 1,5 p-plass pr. leilighet nok til å dekke opp parkeringen i leilighetsblokken, og dette vil gi konflikter på andre private

12 Sak 4/12 parkeringsplasser i området. Det er god plass på omsøkte eiendom til å opparbeide ytterligere seks p-plasser. Det forutsettes at det er tilstrekkelig kapasitet i vannledning tilknyttet eiendommen. Det må beregnes tilstrekkelig brannvann og brannkummer slik at alle fasader er dekket. Kommunen må kontaktes i forbindelse med prosjektering av VA. KONKLUSJON: Rammesøknad om oppføring av leilighetsblokk i Torggaten 17 i Mysen godkjennes. Innkommet merknad på nabovarsel fra nabo Hanne og Asbjørn Løken, gnr. 230, bnr. 330, imøtekommes ikke. Det forutsettes at krav satt i vedtaket tilfredsstilles. Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsene i kommunedelplanen om krav til antall parkeringsplasser for tiltaket.

13 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 5/ REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - 123/1 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 5/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 123/1 Arkivsaknr.:11/1006 L.nr.: 94/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for ca 0,2 dekar kantsone på gnr. 123, bnr.1. Arealet er planlagt brukt til nødvendig utvidelse av tomtearealet på gnr 124, bnr 9. Søknaden er behandlet i medhold av Naturmangfoldlovens 7. Etter en samlet vurdering kan en ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet kommer i konflikt med noen av de hensyn som skal tas i hat. Naturmangfoldlovens kap. II 8-12 Det forutsettes at behandlingsgebyret for dispensasjonssøknaden pålydende kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Rekvisisjon av oppmålingsforretning Situasjonskart 1:1000 Gårdskart gnr 123, bnr 1 Skog og landskap 1:5000 Oversiktskart - Kilden Eidsberg kommune har mottatt søknad fra Ole Martin Glomsrud om dispensasjon for fradeling av 0,2 dekar kantsone fra gnr 123, bnr 1 i Eidsberg kommune. Det omsøkte areal skal benyttes som tilleggsareal til gnr 124, bnr 9. Landbrukseiendommen gnr 123, bnr 1 består i følge opplysninger fra Skog og Landskap av 230 dekar fulldyrket mark, 71 dekar produktiv skog på høy bonitet, og

14 15 dekar annet areal, totalt 316 dekar. Det omsøkte areal fungerer som kantsone mellom dyrket mark på gnr 123, bnr 1 og tomtegrense på gnr 124, bnr 9. Sak 5/12 Søker har i telefonsamtale oppgitt som begrunnelse for søknaden at han ønsker å få ryddet opp og bedret arrondering på egen eiendom. Det omsøkte areal er ikke dyrket mark og derfor egnet til å legge inntil boligeiendom som tilleggsareal når det er behov for dette. Det er også søkt om å få fradele ca. 2 dekar fra gnr 125, bnr 1. Begrunnelsen er også der at det er behov for mer plass. Naboer er varslet og det er ikke innkommet noen kommentarer. Søknaden er oversendt Østfold fylke ved fylkeskonservator og plan og miljøseksjonen, samt Fylkesmannen i Østfold ved landbruksavdelingen og miljøavdelingen. Fylkeskonservator har ingen merknader, men minner om den generelle meldeplikten i henhold til Kulturminnelovens 8. Plan- og miljøseksjonen i Østfold Fylkeskommune påpeker at arealet som ønskes fradelt er kantsone til dyrket mark i vest. Plan- og miljøavdelingen ber om at arealets verdi for landbruksvirksomheten tillegges vekt ved vurdering av søknaden, og at man også vurdere arealets størrelse i forhold til tiltenkt bruk. Planseksjonen motsetter seg ikke at et mindre areal tilpasset formålet fradeles, men at dette må gjøres slik at det ikke skaper problemer for landbruksdrifta på tilstøtende eiendommer. Fylkesmannen i Østfold peker på at en omdisponering ikke vil være i tråd med nasjonale føringer. Det påpekes videre at boligeiendommen allerede har spist seg inn på landbrukeeiendommene 124/1 og 123/1. Fylkesmannen peker også på at boligtomter i LNF områder ikke bør være større enn at de tilfredsstiller bostedsbehovene. En tomt på ca 3,1 dekar overstiger det som kan defineres som bostedsbehov. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger noen fordeler ved å tillate omdisponeringen. Denne søknaden må ses i sammenheng med sak 11/1004 som omhandler fradeling av ca. 2 dekar skogsareal tiltenkt samme boligeiendom. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtak i saken. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjonen ligger i et område som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Omsøkt arealligger i LNF-kvalitetsklasse 2. I følge arealdelens bestemmelser i kommuneplanen for Eidsberg defineres kvalitetsklasse 2 i LNF-områder slik: LNF-områder i kvalitetsklasse 2 er LNF-områder hvor det er tillatt med spredt boligbygging. Ved arealinngrep skal det fokuseres på langsiktighet og gode helhetsløsninger, slik at en unngår tap av produksjonsjord og fragmentering av viktige landskapsområder. Bebyggelse skal ikke:

15 Sak 5/12 Plasseres på dyrket eller dyrkbar mark Plasseres minst 50 meter fra dyrket mark Plasseres maksimalt 50 meter fra eksisterende vei Det skal tas hensyn til eksisterende godkjente avkjørsler Plan og bygningslovens 19-2 sier at dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap II Disse er som følger: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var-prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmåter I denne søknaden er det snakk om en mindre utvidelse av tomteareal for å få plass til rør for varmepumpe og taknedløp. Søknaden må ses i sammenheng med dispensasjonssøknaden vedrørende 2 dekar skogsmark fra gnr 125, bnr 1. I søknaden om fradeling av 2 dekar skogsmark fra 125/1 gis det anbefaling om dispensasjon for inntil 1 dekar. Dersom dette innvilges vil samlet tomtestørrelsen på 124/9 inkludert 0,2 dekar fra 123/1 være ca. 2,1 dekar. Det er forståelig at boligeier ønsker å ha egne installasjoner på egen tomt. Likevel bør en bestrebe seg på at tomtestørrelsen ikke blir unødvendig stor. I dette tilfellet vurderes det som akseptabelt å dispensere for ca. 0,2 dekar kantsone, dersom arealet som det søkes om dispensasjon for på gnr 125, bnr 1 reduseres fra 2 dekar til 1 dekar. I medhold av Naturmangfoldlovens 7 er prinsippene i Naturmangfoldlovens kap II 8-12 benyttet. Ut fra det kunnskapsgrunnlaget kommunen sitter med kan en ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet har noen betydelig negativ innvirkning på naturmangfoldet i området, KONKLUSJON: Ut fra en helhetlig vurdering kan administrasjonen anbefale at det gis dispensasjon for 0,2 dekar kantsone under forutsetning av at omsøkt areal på gnr.125, bnr 1 reduseres fra 2 dekar til 1 dekar

16 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 6/ REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING - 5/5 - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 6/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 5/5 Arkivsaknr.:11/750 L.nr.: 109/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk gir med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for 0,5 dekar jorddekt fastmark og krattskog på 5/5 i Eidsberg. Dispensasjonssøknaden er behandlet etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap De negative konsekvenser av en dispensasjon synes i dette tilfellet å være svært begrenset. Dersom det under arbeid med tiltaket gjøres funn som indikerer kulturminner av noe slag, skal arbeidet stanses øyeblikkelig og fylkeskonservator varsles, jf. kulturminnelovens 8 Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden pålydende kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad om fradeling fra Paul R Andersen, Ultvedtveien 308, 1859 Slitu Situasjonskart 1:1000 Gårdskart 1:1500 Oversiktskart fra Kilden (Skog og Landskap) Eidsberg kommune har mottatt søknad fra Paul R. Andersen, hjemmelshaver til gnr 5, bnr 5 beliggende i Eidsberg, vedrørende fradeling av 0,5 dekar jorddekt fastmark

17 Sak 6/12 og krattskog. Det omsøkte areal skal benyttes som parkeringsplass for Slitu Karosseriverksted AS, gnr. 5, bnr 4. Karosseriverkstedet er grenser inntil Andersens eiendom. Eiendommen til Andersen er i dag på totalt 4 dekar, og er å betrakte som en rein boligeiendom. Søknaden er sendt på høring til Østfold fylkeskommune ved fylkeskonservator og planseksjonen, samt til Fylkesmannen i Østfold. Fylkeskonservator uttaler i sitt svar at de har ingen merknader, men minner om den generelle varslingsplikten i kulturminnelovens 8. Planseksjonen uttaler at planseksjonen ikke vil motsette seg dispensasjon, men ber kommunen om å sette som vilkår at det legges til rette for vegetasjonsbelter som bidrar til å hindre eksponering av næringsområdet i det åpne jordbrukslandskapet. Planseksjonen ber også kommunen vurdere hva som er akseptabelt omfang og utbredelse for virksomheten, før det er hensiktsmessig å kreve at virksomheten flyttes til et næringsområde. Fylkesmannen i Østfold sier i sitt svarbrev at de ikke ha innvendinger mot at dispensasjon blir gitt, da det omsøkte areal ikke berører noen regionale eller nasjonale miljøinteresser. Fylkemannen ber likevel kommunen vurdere hvor mye en skal tillate av utvidelser av ulike typer virksomheter i LNF-områdene før virksomheten må flytte til et næringsområde. Naboer er varslet. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjonen ligger i et område som har status som LNF-område kvalitetsklasse 2 i gjeldende kommuneplan. Dette betyr at det kan tillates dispensasjoner dersom dette gir gode helhetlige løsninger. Plan og bygningslovens 19-2 sier om dispensasjoner at: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I plan og bygningslovens 1 står det at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Slik administrasjonen vurderer søknaden vil ikke en fradeling av 0,5 dekar jorddekt fastmark og krattskog komme i konflikt med verken kommeplanens bestemmelser eller dispensasjonsreglene i plan og bygningsloven. Arealet skal benyttes til parkeringsplass og ikke bebygges. Det omsøkte areal er en utvidelse av allerede eksisterende parkeringsplass.

18 Sak 6/12 Når det gjelder kravet fra Planseksjonen hos fylkeskommune om å etablere vegetasjonssoner for å hindre innsyn, mener vi ivaretas ved at det gjenstår en del vegetasjon i skråningen mot nordøst. Dette vil i tilstrekkelig grad hindre innsyn. Både Fylkesmannen i Østfold og Planseksjonen i Østfold Fylkeskommune ber kommunen vurdere omfanget av virksomheten. Administrasjonen finner ikke at det er naturlig på dette tidspunkt, men dersom det kommer ytterligere søknader om dispensasjoner vil dette måtte vurderes. Ellers er denne type spørsmål naturlig å ta med i rullering av kommuneplanen og da på mer generelt grunnlag. Den omsøkte dispensasjonen skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap , som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 - Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er ikke spesifikt kjente miljøkomponenter i området som tilsier at dispensasjon etter Naturmangfoldlovens kap. 2 ikke kan gis i dette tilfellet. Likevel gjøres det oppmerksom på at virksomheten på stedet er av en slik karakter at den kan utgjøre en miljørisiko og brukere/eiere av det omsøkte areal må utvise nødvendig aktsomhet. KONKLUSJON: Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å gi dispensasjon vedrørende det omsøkte areal på 5/5. En dispensasjon vil i dette tilfellet ikke berøre dyrka eller dyrkbar mark eller ha vesentlige negative konsekvenser for omkringliggende landskap og miljø.

19 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 7/ HEENSVEIEN /1 - FRADELING AV 2 DEKAR SKOGSAREAL DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saknr. Politisk behandling Møtedato 7/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 125/1 Arkivsaknr.:11/1004 L.nr.: 11764/11 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Med henvisning til plan og bygningslovens 19-2 innvilges søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, dersom det omsøkte areal reduseres til ca 1 dekar og at det omsøkte areal ved fradeling gis en hensiktsmessig utforming som også ivaretar hensynet til dyrkbar mark og jordvern. Søknaden er også behandlet i medhold av Naturmangfoldlovens 7. Etter en samlet vurdering kan en ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet kommer i konflikt med de hensyn som skal tas i hht. Naturmangfoldlovens kap. II Det forutsettes at behandlingsgebyret for dispensasjonssøknaden pålydende kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad om dispensasjon fra Anne Hilma og Steinar Aandstad Situasjonskart 1:1000 Gårdskart Skog og Landskap 1:7000 Oversiktskart 1:25000 Eidsberg kommune har mottatt søknad fra Anne Hilma og Steinar Aandstad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende ca. 2 dekar skogmark fra eiendommen Stompeslett, gnr 125, bnr 1. Det omsøkte areal skal benyttes som tilleggstomt til boligeiendom gnr 124, bnr 9. Eiendommen Stompeslett består i følge opplysninger fra Skog og Landskap av 149 dekar fulldyrket mark, 63 dekar produktiv

20 Sak 7/12 skog på høy bonitet og 28 dekar annet areal, totalt 243 dekar. Det omsøkte areal er av Skog og Landskap karakterisert som lett dyrkbart. Søker oppgir som begrunnelse for søknaden at eier av gnr 124, bnr 9 har behov for tilleggsareal til sin boligtomt for å få garasjebygg på egen tomt, og for å utvidet hagen. Videre sier søker at det vil være praktisk både for boligeier og skogeier at boligeier får det omsøkte areal. Naboer er varslet og det er ikke innkommet noen kommentarer. Søknaden er oversendt Østfold fylkeskommune ved fylkeskonservator og plan og miljøseksjonen, samt Fylkesmannen i Østfold ved landbruksavdelingen og miljøavdelingen. Fylkeskonservator har ingen merknader, men minner om den generelle meldeplikten i hht. Kulturminnelovens 8. Plan- og miljøseksjonen i Østfold Fylkeskommune påpeker at arealet som ønskes fradelt grenser til dyrke mark både i sør og vest. Plan- og miljøavdelingen ber om at arealets verdi for landbruksvirksomhet tillegges vekt ved vurdering av søknaden, og at man også vurdere størrelsen på arealet. Fylkesmannen i Østfold peker på at hoveddelen av det omsøkte areal er lett dyrkbart og at en omdisponering ikke vil være i tråd med nasjonale føringer. Fylkesmannen peker også på at boligtomter i LNF områder ikke bør være større enn at de tilfredsstiller bostedsbehovene. Ca. 2,9 dekar overstiger dette. Fylkesmannen kan ikke se at det foreligger noen fordeler ved å tillate omdisponeringen. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtak i saken. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjonen ligger i et område som er avsatt til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. Omsøkt arealligger i LNF-kvalitetsklasse 2. I følge arealdelens bestemmelser i kommuneplanen for Eidsberg defineres kvalitetsklasse 2 i LNF-områder slik: LNF-områder i kvalitetsklasse 2 er LNF-områder hvor det er tillatt med spredt boligbygging. Ved arealinngrep skal det fokuseres på langsiktighet og gode helhetsløsninger, slik at en unngår tap av produksjonsjord og fragmentering av viktige landskapsområder. Bebyggelse skal ikke: Plasseres på dyrket eller dyrkbar mark Plasseres minst 50 meter fra dyrket mark Plasseres maksimalt 50 meter fra eksisterende vei Det skal tas hensyn til eksisterende godkjente avkjørsler Plan- og bygningslovens 19-2 sier at dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større

21 Sak 7/12 enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Den omsøkte dispensasjon skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap II Disse er som følger: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre var-prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmåter I denne søknaden er det snakk om utvidelse av tomteareal, samt bebyggelse i form av garasje. Kommuneplanen setter vilkår om at det ikke skal bygges på dyrket eller dyrkbar mark. Det omsøkte areal er av Skog og landskap definert som dyrkbar mark. Videre stiller plan og bygningslovens 19-2 krav om at hensynene bak bestemmelsene eller hensynene i lovens formålsparagraf ikke i vesentlig grad skal tilsidesettes. Jordvernet står sentralt i dette, og det er en nasjonal målsetting at også dyrkbar mark skal tas vare på. Store deler av den skogen hvor det søkes fradelt 2 dekar er klassifisert som lett dyrkbar. Det er forståelig at både eier av gnr125, bnr 1 og eier av gnr 124, bnr 9 ønsker at bebyggelse skal stå på egen tomt. Samtidig er det ut fra et videre perspektiv ikke ønskelig at boligtomter i spredtbygde områder er veldig mye større enn det som er normal tomtestørrelse. Det er heller ikke i samsvar med kommuneplanens bestemmelser at dyrkbar mark skal tas i bruk til tomteformål. For å i forsøke å imøtekomme kryssende interesser, kan det være en løsning at omsøkt areal reduseres fra ca. 2 dekar til ca 1 dekar, og at tomten ved oppmåling gis en hensiktsmessig utforming. I medhold av Naturmangfoldlovens 7 er prinsippene i Naturmangfoldlovens kap II 8-12 benyttet. Ut fra det kunnskapsgrunnlaget kommunen sitter med kan en ikke se at en dispensasjon i dette tilfellet har noen betydelig negativ innvirkning på naturmangfoldet i området. KONKLUSJON: Ut fra en helhetlig vurdering vil administrasjonen fraråde at det gis dispensasjon for ca 2 dekar skogsmark, men at det kan gis dispensasjon for ca 1 dekar, for å imøtekomme til dels kryssende interesser. Det forutsettes ved en slik løsning at det omdisponerte areal ikke blir større enn nødvendig, men så stort at det dekker behovene eier gnr 124, bnr 9 har for å få plassert etablerte installasjoner på egen tomt.

22 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 8/ JONSRUDVEIEN /19 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLANEN Saknr. Politisk behandling Møtedato 8/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 96/19 Arkivsaknr.:11/1113 L.nr.: 372/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for miljø og teknikk avslår med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for gnr 96, bnr 19 i Eidsberg for å bygge bolig nr 2 på eiendommen. Avslaget begrunnes med at søknaden ikke er i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, 3 som angir kriterier for når spredt boligbygging kan tillates. Søknaden er heller ikke i samsvar med nasjonale og regionale føringer for spredt boligbygging. Dispensasjonssøknaden er også behandlet etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap Det vurderes dithen at bygging av bolig nr. 2 på gnr 96, bnr 19 ikke vil ha betydelige negative miljøkonsekvenser. Det forutsettes at gebyr for behandling av dispensasjonssøknaden pålydende kr betales. Regning ettersendes. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens 28 og samme lovs 29. Fristen for å klage er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet søker i hende. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Søknad fra Frøydis Joløf, Jonsrudveien 109,1880 Eidsberg Situasjonskart Gårdskart 1:5000 Oversiktskart - Kilden Eidsberg kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende oppføring av bolighus nr 2 på gnr 96, bnr 19. Det omsøkte areal ligger i LNF-området kvalitetsklasse 2. Søker er Frøydis Joløf, som er

23 Sak 8/12 hjemmelsinnehaver til gnr 96, bnr 19. Det står i dag ett bolighus på tomta. Dette benyttes i dag av hjemmelsinnehaver. Ved bygging av ny bolig skal nåværende bolig benyttes som utleiebolig. Tomta er på ca 1 dekar jorddekt fastmark iflg. registreringer gjort av Skog og Landskap. Joløf begrunner sin søknad med helsemessige og privatøkonomiske årsaker. Bl.a. vil det bli like dyrt å restaurere eksisterende bolig som å bygge ny.. Søknaden mangler nabovarsel. Søker er bedt om å sende inn dette. Søknaden er sendt Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune ved fylkeskonservator og planseksjonen. Fylkesmannen sier i sin uttalelse at kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset og at det må foreligge en klar overvekt av faktorer som taler for å gi dispensasjon. Fylkesmannen minner om antallsbegrensningene for spredt boligbygging i kommunen og at kommuneplanen for Eidsberg har som målsetting å fremme et utbyggingsmønster som reduserer bilbruk og arealforbruk. Fylkesmannens miljøavdeling fraråder således at dispensasjon gis i dette tilfellet. Østfold Fylkeskommune ved fylkeskonservator har ingen merknader til søknaden, men minner om varslingsplikten i Kulturminnelovens 8 2 ledd. Østfold Fylkeskommune ved planseksjonen har med henvisning til den rådende ressurssituasjonen ved avdelingen ikke svart på henvendelsen. RÅDMANNENS MERKNADER: Den omsøkte dispensasjonen ligger i et område som har status som LNF-område kvalitetsklasse 2 i gjeldende kommuneplan. Dette betyr at det kan tillates spredt boligbygging, dersom det ikke bygges på dyrket mark, bebyggelsen blir plassert mer enn 50 meter fra dyrket mark, plassert maksimum 50 meter fra eksisterende vei og at det skal tas hensyn til eksisterende avkjørsler. Kommuneplanen har satt kvoter for hvor mange spredte boliger som kan bygges i de ulike grender i løpet av planperioden. Kvotene er som følger: Hærland 7 stk Kirkefjerdingen 7 stk Slitu 7 stk Trømborg 7 stk For Kirkefjerdingen er kvoten oppbrukt for planperioden. Det må derfor søkes dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Plan og bygningslovens 19-2 sier om dispensasjoner at

24 Sak 8/12 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. I plan og bygningslovens 1 står det at: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Slik administrasjonen vurderer søknaden vil det ikke være i samsvar med kommuneplanens føringer å tillate oppføring av bolig nr 2 på denne tomta. Kirkefjerdingen krets har brukt opp sin kvote for spredt boligbygging allerede. Planog bygningsloven sier at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. En begrunnelse knyttet til personlig helse og økonomi er ikke å betrakte som tungtveiende argumenter i denne sammenheng. Å gi dispensasjon for bolig nr 2 på denne type tomt vil kunne skape presedens for fremtidig praksis på området. En dispensasjon er heller ikke i samsvar med regionale og nasjonale føringer for spredt boligbygging, hensynet til landbruksinteresser osv. Det omsøkte tiltak ligger i LNF-området, dvs at området er avsatt til landsbruk natur og friluftsformål. Erfaringsmessig kan det lett oppstå konflikter mellom bo-interesser og landbruksinteresser i et område som er avsatt til et formål og benyttes til noe annet. Den omsøkte dispensasjonen skal også behandles etter prinsippene i Naturmangfoldlovens kap , som angir hvilke forhold som skal vurderes ved en søknad. Disse prinsippene er: 8 Kunnskapsgrunnlaget 9 - Føre var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er ikke spesifikt kjente miljøkomponenter i området som tilsier at dispensasjon etter Naturmangfoldlovens kap. 2 ikke kan gis. KONKLUSJON: Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å avslå søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel vedrørende bygging av bolig nr 2 på gnr 96, bnr 19. Avslaget begrunnes med at dispensasjon ikke er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser og heller ikke i tråd med regionale og nasjonale føringer for LNFområdene.

25 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 9/ LOKAL TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV SMIL- OG NMSK-MIDLER I PERIODEN Saknr. Politisk behandling Møtedato 9/12 Hovedutvalg for miljø og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Arkivkode:243 V18 Arkivsaknr.:12/72 L.nr.: 433/12 Saksb.: Ragnhild Saakvitne Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Arbeidet med rullering av lokal tiltaksstrategi for bruk av SMIL og NMSK-midler igangsettes. 2. Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 2 politikere, representanter fra næringsorganisasjonene og 2 fra administrasjonen. 3. Som politisk representant fra hovedutvalg for miljø og teknikk velges: 4. Administrasjonen leder arbeidet med rullering av planen. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstiling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Prosjektbeskrivelse, datert Fra har den kommunale landbruksforvaltning hatt ansvaret for forvaltning av tilskuddsmidler til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) og nærings - og miljøtiltak i skogbruket (NMSK midler). Eidsberg kommune har de siste årene fått tildelt ca kr i årlig ramme fra Fylkesmannen i Østfold. Disse midlene forvaltes slik at det tildeles prosentvis tilskudd etter søknad innen gitte rammer og kriterier til landbrukets utøvere. Prioriteringen av midler fremkommer av den lokale

26 tiltaksstrategien. Kommunene plikter å forholde seg til vedtatt strategi. Gjeldende tiltaksplan løper ut 2012, og Eidsberg kommune må rullere planen for å få tildelt midler fra og med Følgende dokumenter legger føringer for hvilke prioriteringer som skal gjøres i tiltakkstrategien: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Regionalt miljøprogram for Østfold De tiltak kommunen kan gi tilskudd til er: Planlegging og tilrettelegging innenfor forurensings og kulturlandskapstiltak Kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak, inkl. kulturminner, kulturmiljøer, biologisk mangfold osv. Diverse miljø og kulturtiltak i skogbruket Sak 9/12 I forskriften står det at kommunene skal utarbeide lokale overordnede strategier for prioritering av søknader. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Fylkesmannen og de lokale næringsorganisasjoner i landbruket. Det foreslås at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av 2 representanter fra næringsorganisasjonene (Bondelaget og Skogeierlaget), 1 politisk representant fra h.h.v. hovedutvalg for miljø og teknikk og 1 fra formannskapet, samt 2 fra administrasjonen: Disse utarbeider forslag til strategi for perioden Administrasjonen leder arbeidet og innehar sekretariatsfunksjonen. RÅDMANNENS MERKNADER: En lokalt utarbeidet strategi for tildeling av tilskuddsmidler er en forutsetning for tildeling av tilskuddsmidler fra Fylkesmannen. Det er viktig at kommunen og næringa selv har utarbeidet strategien slik at en kan fokuserer på tiltak innenfor de områder hvor utfordringene lokalt er størst. KONKLUSJON: Arbeidet med rullering av lokal tiltaksstrategi igangsettes og det nedsettes en arbeidsgruppe for utarbeidelse av forslag til revidert strategi.

27 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Hovedutvalg for miljø og teknikk 10/ OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE I EIDSBERG KOMMUNE Saknr. Politisk behandling Møtedato 33/09 Hovedutvalg for miljø og teknikk /09 Kommunestyret /11 Hovedutvalg for miljø og teknikk /12 Hovedutvalg for miljø og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Arkivkode:M30 Arkivsaknr.:09/543 L.nr.: 36/12 Saksb.: Wenche Myhrvold Olsen Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: 1. Soneinndeling med tidsplan for opprydding i spredt avløp i Eidsberg kommune. Foreslått soneinndeling og tidsplan vedtas, men administrasjonen gis fullmakt til å gjøre endringer ved behov. 2. Endring i temaplan vannmiljø Alle avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller kravene i lokal forskrift til utslipp av fosfor og organisk stoff bør oppgraderes. Alle utilfredsstillende avløpsanlegg i Eidsberg kommune skal oppgraderes i henhold til Soneinndeling med tidsplan for opprydding i spredt avløp i Eidsberg kommune. 3. Krav til hygienisering i sone 1 I sone 1 stilles det i tillegg krav til at utslippskonsentrasjonen av bakterier (TKB) skal være < 1.000/100 ml, regnet som årlig middelverdi. 4. Kostnadsgrense for tilknytning til offentlig avløpsnett Pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis der tilknytning kan skje for en kostnad for huseier på inntil 2G (der G er folketrygdens grunnbeløp). 5. Kommunal eller privat løsning Kommunen kan ikke ta på seg et ansvar for anskaffelse og drift av minirenseanlegg for kommunens innbyggere.

28 Sak 10/12 Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalg for miljø og teknikks innstilling: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Soneinndeling med tidsplan for opprydding i spredt avløp i Eidsberg kommune Sonekart med tidsplan for opprydding i spredt avløp i Eidsberg kommune Kommunestyret vedtok i sak 50/09 den å starte et omfattende arbeid med opprydding i spredt bebyggelse. Høsten 2010 ble det ansatt en prosjektleder til å følge opp arbeidet i Eidsberg kommune. Det er gjort et stort arbeid i registrering og dokumentasjon av dagens situasjon. Denne oversikten er et nødvendig verktøy og danner grunnlaget for forslag til Soneinndeling med tidsplan for opprydding i spredt avløp i Eidsberg kommune. Vannforskriften og Vannområde Glomma sør Gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) ble EUs vanndirektiv implementert i norsk forvaltning. Norge er delt inn i 11 vannregioner og hver vannregion har en ansvarlig fylkeskommune som er oppnevnt som vannregionmyndighet. Hver vannregion er delt inn i vannområder. Vannregion Glomma er delt inn i 14 vannområder. Eidsberg kommune er en del av Vannområde Glomma sør for Øyeren (eller Glomma sør) sammen med Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Rakkestad, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Halden og Råde. Vannforskriften legger opp til en helhetlig forvaltning av ferskvann og kystvann, fra fjell til fjord. Målsettingen er at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand i henhold til definerte tilstandsklasser for klassifisering av vannforekomster. Det skilles mellom meget god, god, mindre god, dårlig og meget dårlig vannkvalitet. Det er iverksatt en karakterisering av alle vannforekomster i hele Norge. Det skal iverksettes tiltak for å nå målene for kjemisk og økologisk kvalitet i alle vannforekomster som ikke tilfredsstiller kravene i vannforskriften. Vannforekomster som klassifiseres som god eller svært god skal ikke forringes. Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for vannregionen, basert på handlingsplaner fra alle vannområdene. I tillegg skal det utarbeides et tiltaksprogram for alle vannforekomster som ikke tilfredsstiller vannforskriftens mål. Eidsberg kommune har i mange år gjennomført årlige resipientundersøkelser. De viser varierende vannkvalitet, men vi har flere resipienter med dårlig og meget dårlig vannkvalitet.

29 Sak 10/12 Arbeidet med oppfølging av vannforskriften er delt opp i to planperioder. Første planperiode gjelder frem til 2015, og omhandler 8 vannområder i vannregion Glomma, blant annet Haldenvassdraget og Morsa. Forvaltningsplan for disse vannområdene ble vedtatt i 2010 og planen skal følges opp i årene frem til Arbeidet med andre planperiode startet opp i og innebefatter alle de øvrige vannområdene i vannregion Glomma. Denne forvaltningsplanen skal vedtas i 2015 og følges opp i årene frem til Vannområde Glomma sør, og dermed også Eidsberg kommune, er en del av andre planperiode. RÅDMANNENS MERKNADER: Behov for endringer i Temaplan vannmiljø for Eidsberg kommune Kommunestyret vedtok i sak 64/05 den at Temaplan vannmiljø godkjennes og brukes som grunnlag for gjennomføring av tiltak mot forurensning av vannmiljøet i kommunen. Temaplan vannmiljø for Eidsberg kommune beskriver tilstanden til vannforekomstene i kommunen og setter miljømål for dem. Det er satt miljømål for Lundebyvassdraget, Hæra med tilløpsbekker, tilløpsbekker til Rakkestadelva og tre tilløpsbekker til Glomma. Det er ikke satt miljømål for Glomma i planen, i og med at vannkvaliteten i svært liten grad kan påvirkes av Eidsberg kommune. Temaplan vannmiljø har følgende mål for oppgradering av mindre avløpsanlegg: Alle avløpsanlegg som enten har direkte utslipp, bare slamavskiller, eller sandfilter for svartvann bør oppgraderes. Alle utilfredsstillende anlegg i Lundebyvannets nedbørfelt skal oppgraderes innen Alle utilfredsstillende anlegg i Hæras nedbørfelt skal oppgraderes innen Alle utilfredsstillende anlegg i Rakkestadelvas nedbørfelt skal oppgraderes innen Denne tidsplanen er ikke lenger aktuell. I tillegg planlegger ikke Temaplan vannmiljø opprydding i anlegg med tett tank for svartvann eller anlegg som ligger i Glommas nedbørfelt. Hovedutvalg for miljø og teknikk vedtok i sak 37/11 den å legge revidert forslag til Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Eidsberg kommune ut til offentlig ettersyn. Denne forskriften har krav til utslippskonsentrasjoner for fosfor og organisk stoff tilsvarende 90 % rensegrad. Forskriften sier også at som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Det antas at mange av anleggene med tett tank for svartvann har utilfredsstillende gråvannsanlegg. Det antas også at ikke alle tette tanker i Eidsberg kommune er i tilfredsstillende stand. I tillegg har den lokale forskriften svært strenge vilkår for bruk av tett tank. Det er derfor ønskelig at også disse anleggene oppgraderes.