Seniorkonferansen 2014

Transkript

1 Seniorkonferansen 2014 Velkommen Skru vennligst lyd og vibrasjon av mobilen din

2 Program 9.30 Velkommen v/sven Hove, leder av fylkeseldrerådet Musikk v/elever fra Stavanger Katedralskole Foredrag v/audun Myskja Pause Samhandling Christer Bakke Frantzen om status og overblikk/erfaringer hittil Lunsj Samhandlingserfaringer Karmøy Kommune v/ingrid Sofie Rundhaug og Helse Fonna v/kari Ugland Helse Stavanger v/sissel Hauge og Stavanger Kommune, Samhandlingsutvalget v/anne Helene Frostestad Tak for i dag og vel hjem

3 Velkommen v/sven Hove, leder av fylkeseldrerådet

4 Foredrag v/audun Myskja "Hjertet mitt har ikke demens "

5 Pause

6 Samhandling v/christer Bakke Frantzen

7 Samhandlingsreforma kva no? Christer Bakke Frantzen, Fylkesmennene på Vestlandet

8 Grunnprinsipp i reforma Førebygging i staden for reparasjon Flytte tenestene nærare der folk bur og gi eit meir heilskapeleg tilbod Koordinerte og samanhengande tenester Betre utnytting av spesialisert kompetanse Sterkare brukermedverknad

9 Ny regjering om Samhandlingsreforma Kommunereforma Melding om primærhelsetenesta Folkehelsemelding Nasjonal helse- og sjukehusplan

10 Erfaringar (1) Om reforma Samarbeidsavtalar Økonomiske verkemiddel Utskrivingsklare pasientar (Medfinansiering) Kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnplassar

11

12

13 Erfaringar (2) (Medfinansiering) Kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnplassar Avlaster sjukehus? Fragmentering? Likeverdige tilbod?

14 Andre erfaringar Rehabiliteringsfeltet Velferdsteknologi Folkehelsefeltet Stor skilnad mellom kommunar for sjukeheimsdekning og legetid

15

16

17 Oppsummering Leiarskap Kommunesamarbeid og -samanslåing Sentralisering Økonomi og prioriteringar

18 Lunsj

19 Samhandlingserfaringer Karmøy kommune, Ingrid Sofie Rundhaug

20 Samhandlingsreformen i Karmøy kommune

21 Samhandlingsreformen - en ny kurs. «Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges vekt på økt helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles». (St.mld 16, s 7)

22 Utfordringene Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i Sykdomsbilde gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevn St.melding 47 Samhandlingsreformen, s.13

23 Reformen trår i kraft Gir kommunen nye lovpålagte oppgaver, bl.a Mottak av pasienter når de meldes utskrivningsklare Opprettelse av ØH døgnplasser (innen ) Inngå samarbeidsavtaler med helseforetaket Medfinansiering av pasienter i sykehus innenfor somatikk Peker ut en klar retning for kommunen på hvilke forventede oppgaver kommunen må løse. Forebygging Helsefremming Læring og mestring Rehabilitering Habilitering

24 Fra 7 til 1 kommune i innbyggere 40 min i kjøretid fra sør til nord Inndelt i 5 soner 6 sykehjem 6 hjemmetjenester Pr.2014

25 Et tilbakeblikk på. våre utfordringer August 2010 Økende antall eldre 80 % fra 2010 til 2030 i gruppen 70+ Spredte syke- og aldershjemtilbud 9 institusjoner Flere små driftsenheter Forventet stor økning i antall eldre med demens mot Desentralisert bo- og tjenestetilbud til innbyggere utviklingshemming og/eller psykiske lidelser.

26 Institusjonsorientert tjenestetilbud 90 % av heldøgnstjenestene drives som institusjoner Økende antall kronikkere Stor andel brukere med samtidig rusavhengighet og ruslidelse. Manglende satsing på forebygging, folkehelse og helsefremmende arbeid. Basert på -RO Notat fra 2010 «Pleie og omsorg i Karmøy, struktur og kostander». -Kommunal plan for psykisk helse- og rusarbeid Politisk sak 2011 «Fremtidens helse- og omsorgstjenester 2020»

27 2012 Samhandlingsreformen trer i kraft Utarbeider samarbeidsavtaler med helseforetaket sammen med alle kommunene i Helse Fonna regionen. Vedtas politisk Årlig revisjon Avklart ansvar og oppgavefordeling Etablerer en egen mottaksavdeling ved Norheim BBH Forsterket avdeling for pasienter som skrives ut fra sykehuset. 12 senger Målsetting om maks opphold på 14 dager før overføring til annen institusjon eller til brukes hjem.

28 Ansetter folkehelsekoordinator og prosjektleder for samhandlingsreformen. Starter prosjekter med mål om å kartlegger eksisterende tjenester og et fremtidig tjenestebehov. Går inn i Helsetorgmodellen; et forsknings- og utviklingssamarbeid med øvrige kommuner i regionen, helseforetaket og Høgskolen (Fousam fra 2014). Øker med 2 årsverk i fysio- og ergoterapitjenesten. innsatsteam Etablerer rehabiliteringskontakter i hver virksomhet Deltar i kommunalt nettverk.

29 De første utfordringene Overforbruk i forhold til budsjett. Vi bruker mer på hjemmetjenester samt i enkelte institusjoner. Lav pasientflyt fra mottaksavdelingen. Brukere med korttidsopphold blir værende i institusjonene. Medfinansieringen er høyere enn beregnet.

30 2013 Funksjonsdeling av institusjoner Bedre utnyttelse av ressursene Styrke tjenestetilbudet til brukere Planlegger prosjekt i hverdagsrehabilitering Samarbeid med Holstebro kommune i Danmark Samarbeid med Åkrehamn videregåande skole. Prosjekt «Samorganisering av rus- og psykisk helsetjeneste» Fra to til en virksomhet. Helhetlige pasientforløp

31 Nye utfordringer Forventningsgapet Nærhet til tjenestene eller bedre tjenestetilbud for brukerne? Helhetsbilde Ting henger sammen, endringer må ses i en sammenheng. Administrasjon vs politikk Hva styrer driften fag eller økonomi?

32 2014 Utredning av interkommunal legevakt «Organisering av helse- og omsorgsetaten» Læring og mestringstilbud for KOLS pasienter Oppretter avdeling for Øyeblikkelig hjelp døgnopphold ved Norheim BBH Etablerer senger for lindrende behandling ved Norheim BBH Inngår samarbeid med forskningsinstitusjoner i prosjekter Hverdagsrehabilitering Frivillige organisasjoner

33 Fordeler eller ulemper? Ulempene Større andel til medfinansiering enn beregnet medfører at kommunens. handlingsrom blir «spist opp». Samarbeidsavtalene en kilde til økt stressnivå i kommunen. Ønsket om å opprette nye tjenestetilbud kommer nederst på prioriteringslisten.

34 Fordelene Kommunen må igangsette endrings- og omstillingsarbeid for å kunne oppfylle både de lovpålagte og de forventede oppgaver. Forvaltningen av ressursene Organiseringen av tjenestene Dreining av oppgavefordelingen Fordeling av oppgaver og ansvar Avklare forventninger

35 Reform «å forme på ny» Endring er krevende prosesser tar tid møter motstand men fører oftest til noe bedre.

36 Samhandlingserfaringer Helse Fonna, Kari Ugland

37 «Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremgang. Å arbeide sammen er suksess.» Sit. Henry Ford

38 God tradisjon for samhandling i Helse Fonna 1998 etablering av FHK-prosjektet To kommuner og et sjukehus 2003: Helse Fonna Fra ett til flere sykehus Fra to til 19 kommuner Stadig mer sammensatte pasientforløp Sykdomsbilde i befolkningen endrer seg Samhandlingsreformen nytt lovverk Helsetorgmodellen

39 Struktur for samhandling i Helse Fonna Topplederforum Samhandlingsutvalg Områdemøte Arena for samhandling: Felles FOU-enhet, faglige nettverk, samhandlingsnettverk, ambulerende team, hospitering. Det er behov for en tettere oppfølging av og dialog om avtalene mellom foretaket og kommunene!

40 Spesialisthelsetjenesten og veiledningsplikten Plikten er regulert i Spesialisthelsetjenesteloven, 2-2, Helsepersonellloven 6-3 og rundskriv fra HOD av 1. juli 2013 Plikten gjelder råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold Plikten er begrenset til påkrevet veiledning m.m. Plikten omfatter fortrinnsvis veiledning knyttet til oppfølging av enkeltpasienter og brukere, men kan også omfatte generell veiledning Plikten omfatter ikkje veiledning knyttet til organisatoriske endringer i kommunen Lovpålagte avtaler er et viktig instrument for å avklare behov for hvordan veiledningsplikten bør gjennomføres Det kan ikkje kreves vederlag for den veiledning som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven 6-3

41 FoU-eining for samhandling Felles eierskap nøytral arena skape felles forståelse og kultur Oppgaver: Følge opp prosjekt og faglige nettverk Sekretariat for Samhandlingsutvalget Utvikle kompetansehevende tiltak Arrangere fagdager og konferanser Utvikle felles rutiner for brukermedvirkning i samhandlingsfeltet

42 FOUSAM og brukermedvirkning FOUsam har fått i oppdrag fra samhandlingsutvalget å lage system for brukemedvirkning og har nedsatt arbeidsgruppe: - «Utdanning» av brukerrepresentanter som skal medvirke i samhandligsfeltet - Ivareta brukere som er involverte (samlinger/nettverk o.s.v.) - Rutiner for deltagelse/honorering - FOUSAM har oversikt på brukere som kan delta i arbeidsgrupper/prosjekt og kan gi råd til prosjektkandidater og andre på hvordan brukere kan involveres

43 Hvor har fokus vært siste 3 år? Avtaleinngåelse/revisjoner Utskrivingsklare pasienter Kommunale ØH døgnsenger Medfinansiering

44 Avtalestruktur og revisjon Overordna samarbeidsavtale 11 tjenesteavtaler + særavtaler Revidert juli 2013 Psykisk helsevern og RUS er inkludert Ny gjennomgang mars/april

45 Liggedager utskrivningsklare pasienter 2012/2013 i Helse Fonna

46 Etablering av kommunale ø-hjelp senger

47 Suksessfaktorer Samarbeidskultur og klima VI er likeverdige parter Samarbeidsavtaler må følges opp må videreutvikles Felles infrastruktur, særlig IKT-system Ikke miste fokus på intensjonen om god pasientbehandling på rett nivå til beste for pasienten

48 Samarbeid til pasienten sitt beste? Samhandling må prege det daglige arbeidet

49 Elektroniske pleie og omsorgsmeldinger (PLO) Verktøy for å oppfylle krav til samarbeid spesielt i Tjenesteavtale 3: Innlegging i sjukehus Tjenesteavtale 5: Utskriving fra sjukehus NB! Krav til at pasient får epikrise og oppdatert medisinliste med seg ved utskriving! Status: Gode resultater så langt Utrulling i hele foretaket til alle kommuner i løpet av 2014 PLO Psykiatri oppstart oktober november?

50 Utfordringer i samhandlingen Utfordre egen virksomhet på kultur og organisering Behov for å synliggjøre og dokumentere gevinster ved endret oppgaveløsning for pasienten (og for samfunnet) Behov for å styrke omfanget av- og kvaliteten på felles tjeneste- og organisasjonsutvikling i grensesnittet mellom nivåene

51 Nasjonalt tilsyn med samhandling i 2015

52

53 Samhandlingserfaringer Helse Stavanger, Sissel Hauge Stavanger kommune, Anne Helene Frostestad

54 Utgangspunkt for samhandlingsreformen To stikkord: «bærekraft» og «fragmentering» Redusere presset på helsetjenestene «venstreforskyvning» og forebygging Tjenestene må bli mer helhetlige og koordinert både innen - og mellom nivåene

55 Utgangspunkt for samhandlingsreformen Pasienter skal få tilbud i kommunene i tråd med BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) Spesialisthelsetjenesten skal bli mer spesialisert og bistå kommunene med råd, veiledning og kompetanseoppbygging

56 Samhandling Er det nytt? SAMHANDLINGSREFORMEN Tre styrende dokumenter Nye avtaler i 2012 Samhandlingsutvalg er etablert bl.a for å ivareta avtalene Årlig strategisk ledermøte

57 Hva forventes av oss? God samhandling mellom nivåene i helsetjenesten Pasientene opplever at tjenestene er koordinerte internt i sykehus og mellom nivåene Akseptable ventetider - tilgjengelighet Brukermedvirkning - pasientene opplever å bli sett og hørt Kunnskap om hverandres tjenestetilbud

58 Hva forventes av oss? (2) God omtale av hverandre Sikre informasjonsflyt (PLO meldinger, eget bilde) BEON-prinsippet (NB! Velferdsteknologi, sykepleieklinikken..) Tar forpliktelsene i samhandlingsavtalen på alvor tydelig ansvarsfordeling

59

60

61 Eksempler på samhandlingsarenaer Partssammensatte samhandlingsfora: Strategisk ledermøte Samhandlingsutvalget Ulike samhandlingsfora/ fagråd knyttet til lovpålagt avtale ( 11 fagråd) Veiledning opplæring i praksis Samhandlingskontakter i avdelingene Sykepleiefaglig rådgivning Veiledning lege til lege Andre tiltak/prosjekter Praksiskonsulentordning Bilateral hospiteringsordning Pasientforløp fra hjem til hjem Oppfølging av kommunale ø- hjelpsenger Kliniske utvalg etc. Trekantsamarbeidet Lassa Helsehuset i Stavanger Ambulante tjenester; Mobilt palliativt team (MPT) Nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste NAST Hjemmesykehus (barn) Ambulant akutt team, Sola og Stavanger DPS BUPA Ambulant enhet Etc.

62 Bilateral hospiteringsordning bedre samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten bli kjent med vertsavdelingens hverdag, arbeidsfelt og kompetanse gjensidig å utveksle erfaringer, kunnskaper og holdninger fokus på hele pasientforløpet knytte kontakter å utvikle faglige nettverk oppdatere tidligere lærte kunnskaper og ferdigheter

63 Sykepleiefaglig rådgivnings-telefon

64 Kommunale ø. hjelp senger i kommunene Tilbudet skal være bedre eller like godt som tilbudet i spesialisthelsetjenesten Målgruppen er i hovedsak pasienter med en kjent sykdom hvor behandling i kommunen er bedre eller like god som en sykehusinnleggelse

65 Finansieres ved overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Sikres gjennom særavtaler mellom HF og kommune(r) Har etablert tilbud i 11 av 18 kommuner Totalt 25 av 40 senger Alle kommuner skal ha etablert KAD i løpet av 2015

66 Erfaringer Kommunikasjon mellom tjenestene blir stadig bedre Rett informasjon til rett tid på rett sted! OBS! endringer i behandlingskjeden Brukere med sammensatte/kompliserte problemstillinger Nettverksmøter Fort inn og fort ut Avtalen må brukes i praksis!

67 Hvordan tar vi temperaturen på samarbeidet? På systemnivå: Meldte avvik i forhold til avtalene: Halvert fra På pasientnivå: Jfr. PasOpp undersøkelse

68 Samarbeidsavtaler undertegnet Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Vi er på vei arbeidet med forbedring av helsetjenestene har fått ny retning Har etablert Helsehus/ Frisklivssentrale Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene Sterkest vekst i kostnader til primærhelsetjenesten

69 You can't build a reputation on what you are going to do. - Henry Ford

70

71 Tak for i dag og vel hjem