FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE
|
|
- Ingvild Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I HAMARØY KOMMUNE August 2007/april 2008
2 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med forvaltningsrevisjon er å utføre systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning, herunder se etter muligheter til forbedringer, eventuelt påpeke svakheter og mangler. Kontrollutvalget i Hamarøy kommune vedtok i sak 01/06 at Salten kommunerevisjon skulle gjennomføre en undersøkelse av kommunen har et internkontrollsystem som bidrar til å sikre at tjenesten drives i tråd med helse- og sosiallovgivningen. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt. Bodø, den Arne Willy Hillestad oppdragsansvarlig revisor (sign) Svein Erik Moholt forvaltningsrevisor 2
3 INNHOLD: 0. SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER Formål Problemstillinger Definisjoner og avgrensninger METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER System for internkontroll og kvalitetssystem i helse og sos. tj Internkontrollforskriften Kontrollmomenter på et sykehjem FAKTA OG VURDERINGER Hvordan dokumenterer og gjennomfører kommunen sitt internkontrollsystem? Sammendrag - vurdering Totalvurdering av dokumentasjonen Fungerer internkontrollen i praksis? KONKLUSJONER ANBEFALINGER RÅDMANNENSKOMMENTARER VEDLEGG NR. 1 Sjekkliste internkontrollsystem hjemmetjenesten VEDLEGG NR. 2 Sjekkliste internkontrollsystem Hamarøy bygdeheim 3
4 0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen forsøkt å kartlegge og vurdere Hamarøy kommune sitt internkontrollsystem for omsorgstjenesten. I hvilken grad kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll i omsorgstjenesten. Av dette har vi utledet to problemstillinger: 1. Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? (Vurdere selve systemet, skriftlige prosedyrer, dokumentasjon av kvalitetssikringsrutiner, se dette opp mot hva et slikt system bør og skal inneholde, jf. forskrift og veiledning til denne) 2. Fungerer internkontrollen i praksis? Teste kommunens praksis (to utvalgte tjenesteenheter) i forhold til de enkelte delelementer i internkontrollforskriften. Undersøkelsene baserer seg på intervju med leder for hjemmetjenestene og enhetsleder for Hamarøy bygdeheim, innsamling av rutiner og materiale og dokumentstudier. Av omfangsmessige årsaker er undersøkelsen avgrenset til å se på oppfølging i forhold til internkontrollforskriften. Undersøkelsen er derfor en systemrevisjon og fokuserer derfor ikke på kvalitet på ytelser direkte til brukere. Rapporten konkluderer med at kommunens internkontrollperm ikke i tilstrekkelig grad fungerer som et operativt internkontrollsystem. Man praktiserer ikke lengre å kvittere for at den er lest, man gjennomfører ikke opplæring i den, og etter eget utsagn må nesten alt i permen revideres. Tjenesten avventer initiativ fra kommunens ledelse (rammeverk) i forhold til å sette i gang. Det er vårt inntrykk at det er mange svakheter i forhold til hvordan internkontrollen fungerer i praksis. Kommunen har ikke opplæringsplan eller kartlegging av kompetansebehov, og opplæring i forhold til IK-systemet er ikke gjennomført. Det gjennomføres i liten grad møter i forhold til kvalitet/utviklingsarbeid og det gjennomføres ikke medarbeiderundersøkelser eller medarbeidersamtaler. Oppfølging i forhold til sykefravær gjennomføres. Det gjøres heller ikke noe systematisk bruk av innspill fra pasienter/tjenestemottakere. Med unntak av at hjemmetjenesten gjennomfører arbeidsplassvurdering i brukers hjem, gjøres det verken bruk av risiko- eller sårbarhetsanalyser eller HMS-undersøkelser i tjenesten. Tjenesten gjør bruk av avviksregistrering men på en til dels mangelfull måte. På ett av tjenestestedene opplever man å ikke ha tid til avviksregistrering på dag og kveldstid. Det foretas ikke systematisk gjennomgang og overvåkning av internkontrollen i omsorgssektoren, og løpende utvikling og forbedring av prosedyrer foregår i mindre grad. Det er et inntrykk i tjenesten i forhold til kvalitetsarbeidet at alt ligger nede. I et internt notat per 18. desember 2006, fra en sykepleier i hjemmetjenesten til leder i hjemmetjenesten, beskrives situasjonen som kritisk i forhold til bemanning og kvalitetssikring. 4
5 Rapporten ble sendt til rådmannen for høring/kommentarer allerede i fjor høst (ultimo august 2007), og nå i april 2008 har vi mottatt kommentarene. Rapporten er derfor blitt en god del forsinket. Imidlertid er det i denne tiden iverksatt betydelige arbeider med å forbedre internkontrollen i P/O-tjenestene, jf rådmannens notat som er inntatt som vedlegg 3: - gjennom et felles interkommunalt samarbeid om en systematisk HSM-arbeidplan - plan for kompetanseutvikling - og gjennom deltakelse i Effektiviseringsnettverket i regi av KS fra høsten Hun forutsetter at dette arbeidet vil være med på å forbedre og systematisere de mangler revisjonen har pekt på i denne rapporten. 5
6 1. INNLEDNING I følge forskrift skal kommunens virksomhet være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Gjennomføringen av prosjektet er godkjent av- og på oppdrag fra kontrollutvalget i Hamarøy kommune, sak 01/06. Kontrollutvalget ønsker kartlagt og vurdert hvordan kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll og kvalitetssikring i omsorgstjenesten. Helsetjenesten ble i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten fra og med pålagt å etablere system for internkontroll. I Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten ( ) ble det med utgangspunkt i denne bestemmelsen, satt som mål at alle som yter helsetjenester skal ha etablert internkontrollsystem/kvalitetssystem for hele virksomheten innen år Kvalitet i omsorgstjenestene er et område som det fra sentrale myndigheter er høyt prioritert å sikre. Derfor er det laget en rekke dokumenter som skal veilede kommunene i dette arbeidet. Spesielt gjelder dette forskrift og veileder om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene og veileder om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. I tillegg til kommunens egne føringer på området er det disse dokumentene som legges til grunn for de vurderinger som gjøres i denne forvaltningsrevisjonen. Bidragene i boka Kvalitetsstyring i pleie og omsorg 1, har også vært et viktig bidrag i arbeidet med denne rapporten. I denne fremgår det at: Hensikten med internkontroll er å bidra til faglig forsvarlige helsetjenester. Et internkontrollsystem er et verktøy som skal sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til krav som følger av lover og forskrifter. 1 Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget. 6
7 2. FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 2.1 Formål Formålet med dette prosjektet er å kartlegge og vurdere hvordan kommunen følger opp de formelle krav til internkontroll og kvalitetssikring i omsorgstjenesten. 2.2 Problemstillinger Av formålet har vi utledet følgende problemstillinger: 1. Hvordan dokumenterer kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? Vurdere selve systemet, skriftlige prosedyrer, dokumentasjon av kvalitetssikringsrutiner, se dette opp mot hva et slikt system bør og skal inneholde, jf forskrift og veiledning til denne. 2. Fungerer internkontrollen i praksis? Teste kommunens praksis (to utvalgte tjenesteenheter) i forhold til de enkelte delelementer i internkontrollforskriften. 2.3 Definisjoner og avgrensninger Definisjoner I boka Kvalitetsstyring i pleie og omsorg 2, gis følgende definisjon på internkontroll for helsesektoren: Hensikten med internkontroll er å bidra til faglig forsvarlige helsetjenester. Et internkontrollsystem er et verktøy som skal sikre at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til krav som følger av lover og forskrifter. Kvalitet er også et vesentlig element/begrep i denne undersøkelsen. Kvalitet kan defineres som 3 : Kvalitet er helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov Avgrensninger Denne forvaltningsrevisjonen gjennomgår kommunens internkontrollsystem på et overordnet nivå, og vurderer det opp mot internkontrollforskriften. Av omfangsmessige årsaker vurderes ikke kommunens praksis i forhold til kvalitetsforskriften. Prosjektet er derfor en systemrevisjon, og ikke en revisjon i forhold til konkret tjenestetilbud til brukere. 2 Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget. 3 Kvalitetsledelse og kvalitetssikring, terminologi (1994) Norsk Standard 7
8 3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Undersøkelsene baserer seg på intervju med leder for hjemmetjenestene og enhetsleder for Hamarøy bygdeheim, innsamling av rutiner og materiale og dokumentstudier. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriteriene er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som kan stilles til den funksjon, aktivitet eller prosedyre som er gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes i en forvaltningsrevisjon. Aktuelle kilder for utledning av revisjonskriterier er lover, forskrifter, retningslinjer, vedtak, avtaler og anerkjent teori. I denne undersøkelsen har vi lagt til grunn: - Kommunehelsetjenesteloven - Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten - Veileder til forskrift - Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten - St meld nr 45 ( ) om bedre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene - Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget 4.1 System for internkontroll og kvalitetssystem i helse- og sosialtjenesten For å bidra til kvalitetsforbedring innen sektoren er det foruten lovverket, tre elementer som skal bidra til å ivareta og utvikle denne: det er kvalitetsforskriften, internkontrollforskriften og forslag til nasjonal strategi for kvalitetsforbedring (se figur). Kvalitetsforskriften er i stor grad rettet mot brukerne og den enkelte ansatte, mens internkontrollforskriften først og fremst er rettet mot ledelse og organisering. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring har som mål både å styrke brukeren, styrke utøveren og forbedre ledelsen og organisasjonen. Forbedringskunnskap er også noe som vektlegges både i utdanningen og evalueringen av tjenestene. 8
9 De tre dokumentene, sammen med det aktuelle lovverket på området, griper inn i hverandre som denne figuren illustrerer: (kilde: Veileder kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene) Lovverket bl.a.: kommunehelsetjenesteloven sosialtjenesteloven pasientrettighetsloven helsepersonelloven lov om psykisk helsevern spesialisthelsetjenesteloven Kvalitetsforskriften: sikre respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel sikrer hjelp til rett tid, i henhold til individuell plan, helhetlige tjenester med medbestemmelse for brukere og pårørende utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer for å ivareta grunnleggende behov Forslag til Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring: styrke brukeren styrke utøveren forbedre ledelsen og organisasjonen styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningen følge med i og evaluerer tjenestene Internkontrollforskriften: krav om dokumentasjon som sikrer at lover og forskrifter overholdes systemer for å utnytte ansattes kunnskap og erfaringer systemer for medvirkning nødvendige prosedyrer, instrukser og rutiner systemer for avviksbehandling og revisjon Som vist til under pkt 2.3 Definisjoner og avgrensninger, vil vi i denne rapporten avgrense oss til å undersøke kommunens praksis i forhold til internkontrollforskriften. 4.2 Internkontrollforskriften Formål I forhold til internkontroll spesifikt er det internkontrollforskriften 4 som regulerer aktiviteten. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosialog helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. 4 Forskriften trådte i kraft 1. januar
10 I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen. I tillegg skal internkontrollen dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Og dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig. For kommunale helsetjenester skal internkontrollen omfatte kommuneadministrasjonens styring og ledelse av helsetjenesten, herunder kommuneadministrasjonens og kommunelegens arbeid med blant annet miljørettet helsevern og smittevern. I tillegg skal det være internkontroll på de områdene der kommunen yter helsetjenester. Som regel vil det gjelde ved helsestasjon, i skolehelsetjenesten, i jordmortjenesten, i hjemmesykepleien, ved kommunale sykehjem og boformer for heldøgns omsorg og pleie og i kommunalt drevne legepraksiser og fysioterapipraksiser Innholdet i internkontrollen Forskriften fastsetter ikke en detaljert standardmal for hvordan internkontrollen i den enkelte virksomhet skal se ut, men beskriver hvilke funksjoner internkontrollen skal ivareta. Virksomhetene stilles langt på vei fritt til å bestemme hvilke prosedyrer og andre administrative tiltak internkontrollen skal omfatte. Det er likevel noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll: (fra forskriften) a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten 10
11 4.3 Kontrollmomenter på et sykehjem Kontroll av produksjonssystemet Kontrollen kan blant annet bestå av følgende: Når det gjelder produksjonssystemet, er det fordelaktig å starte med å undersøke om det er bygd opp et internkontroll- eller kvalitetssystem som sikrer at de daglige arbeidsoppgavene blir planlagt, gjennomført og forbedret med utgangspunkt i gjeldende regelverk. En kan sjekke om virksomheten har bygd opp en passende dokumentasjon med overordnede hovedområder som oppgaver og mål for virksomheten, organisasjonskart, fullmakter, regelverk, ansattes kompetanse, medvirkning, planer, prosedyrebeskrivelser, sjekklister osv. En kan videre undersøke hvordan tiltak, hendelser, effekter og avvik registreres og rapporteres. 5 5 Kvalitetsstyring i pleie og omsorg, Oslo kommune, Kommunerevisjonen, Kommuneforlaget. 11
12 5. FAKTA OG VURDERINGER 5.1 Hvordan dokumenterer og gjennomfører kommunen sitt internkontrollsystem i omsorgstjenesten? Det er noen grunnleggende elementer som må være på plass for at virksomheten skal ha tilstrekkelig internkontroll: (fra forskriften) A Beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. I forskriften fremgår det at: Virksomhetens hovedoppgaver innen sosial- og/eller helsetjenesten skal avklares. Dersom virksomheten er oppdelt i flere deltjenester, avdelinger eller lignende, bør hovedoppgavene til hver av disse være spesifisert. Målet for tjenestene, eventuelt også for deltjenestene, mv bør fastsettes. Det samme gjelder målene for planlagte forbedringstiltak. Det skal foreligge en oversikt over hvordan tjenestene og eventuelt deltjenestene er organisert. Denne oversikten bør vise lederstrukturen, og hvordan oppgaver, ansvar og myndighet er fordelt. Eksempler på aktuelle dokumenter: Organisasjonskart Delegasjonsreglement Funksjonsbeskrivelser Oversikt over ansatte Planer Budsjett A - FAKTA BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETENS MÅL OG HOVEDOPPGAVER OG ORGANISERING Kommunens internkontrollperm (IK-perm) inneholder en beskrivelse/presentasjon av virksomhetens målsettinger, organisering og hovedoppgaver. Denne er sist revidert i 2005 og er ikke helt oppdatert pga pågående omorganisering. Det foreligger også en egen brosjyre om Solkroken (skjermet enhet) ved Hamarøy bygdeheim. I IK-permen framgår målsetting, verdigrunnlag og serviceerklæring mm for omsorgstjenesten i kommunen. MÅL FOR FORBEDRINGSARBEIDET Det foreligger ikke et eget mål for forbedringsarbeidet. 12
13 LEDERSTRUKTUR Organisasjonskartet viser oversikt over lederstruktur, men dette er ikke oppdatert pga omorganisering. Det er også skjematisk oversikt over tillitsvalgte og kontaktpersoner i omsorgsavdelingen per Vakanser i systemet har i følge kontaktpersoner skapt en situasjon med usikkerhet i forhold til lederstruktur/lederfunksjon. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Hjemmetjenesten/ Hamarøy bygdeheim Tjenestene har ikke egne utarbeidede målsetninger eller organisasjonskart. A - VURDERING IK-permen har en god del relevant materiale i forhold til kravene på dette punktet, men en god del av det er gammelt og trenger oppdatering. Det foreligger ikke en egen målsetning i forhold til forbedringsarbeidet. Her er det behov for en gjennomgående revisjon. Tjenesteenhetenes rolle i forhold til dette punktet oppleves som litt passiv. På grunn av omorganiseringer og vakanser i ledelsen i sektoren, fremgår det av innspill vi har mottatt, at det oppleves usikkerhet i systemet i forhold til ledelsesstruktur/lederfunksjon. Slik vi oppfatter det, har det skapt frustrasjoner blant ansatte i tjenesten. Dette bør det ordnes opp i. Fungerende leder (fungerende avdelingssykepleier) ved Hamarøy bygdeheim gir uttrykk for en opplevelse av at enhetsleder er et nivå man mangler. Det fremstår som at vedkommende ikke er komfortabel med hvordan tjenesten er organisert og at hun kanskje heller ikke i tilstrekkelig grad føler seg kompetent til oppgaven. Hun oppgir å ikke kjenne til Internkontrollforskriften. Etter vårt syn er dette neppe en tilfredsstillende situasjon som ikke bør vedvare. B Sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. I forskriften fremgår det at: Ledere og øvrige medarbeidere skal ha tilgang til de deler av sosial- og helselovgivningen som gjelder for virksomheten eller virksomhetens ansatte. Regelverket kan være tilgjengelig elektronisk eller i papirformat. I tillegg til selve lov- og forskriftstekstene, bør aktuelle rundskriv, veiledninger og lignende finnes tilgjengelig. Under dette punktet bør det gjøres en vurdering av hvilke myndighetskrav som er relevante for virksomheten. Eksempler på tiltak: Gi medarbeidere tilgang til elektroniske regelverkssamlinger Opplæring av medarbeiderne i å bruke tilgjengelige regelverkssamlinger Eksempler på dokumenter: Lov- og forskriftssamlinger Rundskriv Veiledere Faglige retningslinjer Når det gjelder hvilke dokumenter som skal inngå i systemet, står virksomhetene fritt utover minstekravet som er lover og forskrifter. Forarbeider til loven og ulike lærebøker i aktuelle rettsområder kan være eksempler på hva som kan føyes til. 13
14 B - FAKTA Tilgang Det er tilgang til kommunens IK-perm på alle tjenestesteder/baser. Regelverkssamlingen er ikke elektronisk. Alle har også tilgang til pc hvor lovverk kan slås opp. Opplæring I kvalitetspermen fremgår det ikke rutiner i forhold til at det skal legges vekt på opplæring i bruk av kommunens regelverkssamlinger. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Hjemmetjenesten De ansatte i hjemmetjenesten har ikke fått opplæring i bruk av omsorgsavdelingens internkontrollperm. Årsaken til at det ikke har vært lagt vekt på dette oppgis å være at permen er gammel og ikke oppdatert, samt at profil-prosjektet har tatt mye ressurser. Det har derfor vært valgt bort. Alle verneombudene har gjennomført obligatorisk 40 timers HMS-grunnkurs. Det har ikke vært gjennomført opplæring i bruk av lovverk/veiledere på internett. Det er tilgang til pc på alle tjenestesteder slik at lovverk kan slås opp på internett. Hamarøy bygdeheim De ansatte på sykehjemmet har ikke fått opplæring i bruk av omsorgsavdelingens internkontrollperm. Årsaken til dette oppgis å være: - Ledersituasjonen har vært haltende og ustabil. Kommunen har manglet HS-sjef fra mai/juni 06 til kommunalrådgiver kom på plass 1. mai Oversykepleierstillingene har også vært ubesatt. - Presset arbeidssituasjon hvor pasientrelaterte oppgaver har vært prioritert. Sykehjemmet har 9-10 datamaskiner hvor betjeningen kan slå opp lovverk på internett. Dette er det ikke gitt opplæring i. Kunnskapsnivå og interesse i forhold til bruk av internett til dette sies å være varierende. Fungerende enhetsleder gir uttrykk for at: Opplæring har vært prioritert de som er ledere og merkantilt personell. I daglig arbeid på et sykehjem er det veldig lite befatning fotfolket har med lovverket. Det har vært gitt opplæring, men ikke siste år. De som har vært ansatt i mer enn 4 år har fått god opplæring, men oppfølgingen har vært noe haltende. Disse deler sin kunnskap med nye arbeidstakere, så helt svart er det ikke. B - VURDERING Som det fremgår har det ikke vært gjennomført opplæring i kommunen IK-system over noe tid, noe som delvis skyldes at denne ikke har vært oppdatert, samt at det av kapasitetsmessige årsaker ikke har vært prioritert. Etter revisjonens oppfatning må det sies å være nokså kritikkverdig at kommunens internkontrollsystem har forfalt og at det bla derfor ikke praktiseres opplæring i særlig grad. 14
15 Det er positivt at det er tilgang til pc er for alle ansatte men det kan stilles spørsmålstegn i forhold til de ansattes forutsetninger til å gjøre bruk av denne muligheten. C Sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. I forskriften fremgår det at: Virksomheten skal sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å utføre sine oppgaver. Dette forutsetter at virksomheten kartlegger kompetansebehov og rekrutterer personell med nødvendig kompetanse samt sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. Ressursbehovet kan tydeliggjøres gjennom opplæringsplaner og opplæringsbudsjett. Kommunehelseloven 6-2 inneholder bestemmelser om videre- og etterutdanning. Sosialtjenesteloven har i 2-3 bestemmelser om opplæring av sosialtjenestens personell. Dette gjelder alle personellgrupper, også de som er «ufaglærte» for eksempel støttekontakter, avlastere, assistenter og vikarer. Disse bestemmelsene kan med fordel ses i sammenheng med dette punktet i forskriften. Eksempler på tiltak Kurs Veiledning Etter- og videreutdanning Mentorordninger Eksempler på dokumenter Funksjonsbeskrivelser Ansettelsesavtaler Kompetanseoversikter (CV) Kartleggingsskjema for kompetansebehov Opplæringsplaner Oversikter over gjennomførte opplæringstiltak og deltakere C - FAKTA I permen ligger det et skjema som heter Mandat for opplæringsgruppe fra 2001 som viser hvordan man hadde tenkt opplæringen gjennomført. I permen ligger også opplæringsplanen fra 2004, som viser hvilket opplegg/plan man hadde da. I dag har tjenesten ikke en aktiv opplæringsplan, men det foreligger uferdig utkast til ny plan. Det var på gang ei opplæringsgruppe, men det stoppet opp. Den er ikke aktiv. Det foreligger en del funksjons/stillingsbeskrivelser, og disse er i varierende grad oppdatert. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Hjemmetjenesten I 2006 ble det gjennomført opplæring i demens for alle. Det er dokumentert. Bortsett fra Profil-prosjektet er det ingen plan for opplæring i år. Man ser behovet for å lage plan. Det oppleves av lederen som at man har dyktige folk i tjenesten, men at de er for få. Kravene øker og det blir mer komplekse problemstillinger. Derfor trenger man sykepleiere. Hjelpepleiere gjør nå delvis oppgaver til sykepleiere. 15
16 Hamarøy bygdeheim I 2006 ble det gjennomført opplæring i demens for alle, og det har vært fokus på opplæring i profil. Utover dette har det ikke vært gjennomført opplæring. Det gis uttrykk for at den nye kommunalrådgiveren vil øke satsingen på opplæring fremover. Fungerende enhetsleder gir uttrykk for at: Vi har faste rutiner med brannøvelser og medisinkurs hvert år som også er opplæring. Vi har også fast opplegg fra Kløveråsen med 2 fagdager pr år. Ellers reiser flere ansatte på eget initiativ på kurs og konferanser som har god nytte for arbeidsplassen her. C - VURDERING Slik vi oppfatter det har det i flere år vært en sviktende struktur på opplæring innenfor pleieog omsorg i Hamarøy kommune. Det har ikke vært ressurser nok i organisasjonen til å håndtere opplæring og derfor er det et spørsmål om personalet har god nok kompetanse i forhold til oppgavene. Signalene tyder på økt fokus på dette fremover. D Sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. I forskriften fremgår det at: Medarbeidernes engasjement og deltakelse i prosesser bør motiveres og belønnes, tilbakemeldinger bør tas på alvor, påpekt svikt bør korrigeres og forslag til forbedringer bør følges opp gjennom konkrete tiltak. Eksempler på tiltak Arbeidsgrupper Kvalitetssirkler Medarbeidersamtaler Forslagskasser Avviksbehandling Forbedringsarbeid Eksempler på dokumenter Skriftlig arbeidsgiverpolitikk med angivelse av hva som forventes av arbeidstakere og ledere Rutiner for problemanalyser og problemløsning Handlingsplaner D - FAKTA I IK-permen er det lite direkte fokus på medvirkning fra arbeidstakere og utnytting av deres kunnskap og erfaringer. Men i kapittel C4: Kommunikasjon og informasjonslinjer, er det satt opp en oversikt over alle typer møter man hadde tenkt å gjennomføre (vedtatt juni 2005). Ut fra tilbakemeldingene fra enhetene, er det et godt stykke mellom intensjoner og realiteter. Prosedyre og mal for medarbeiderundersøkelser er satt inn i permen. Av den fremgår det at medarbeiderundersøkelser skal gjennomføres en gang per år. Dette gjennomføres ikke. 16
17 UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Hjemmetjenesten Hver onsdag skulle man ha veiledningsmøter, men det ble ikke noe av. Det har vist seg vanskelig å få til pga tidspress. Nå har man bestemt seg for å prøve noe nytt: arbeidslunsj på en time i uka med fagstoff. Det gjennomføres et månedlig personalmøte hvor tema i hovedsak er personalrelaterte/organisatoriske. Referat lager lederen selv (dokumentert). Referatene blir hengt opp på vaktrommet. Det har vært gjort et forsøk på å få til signering i forhold til om referatene er lest, men det fungerte ikke. Referatet gås igjennom på neste møte. Det gjennomføres ikke hjelpepleiermøter, og sykepleiermøter har omentrent heller ikke vært gjennomført. Personalmøter for hjemmehjelpene avholdes mindre enn en gang i måneden, referat skrives (dokumentert). Det er ellers foretatt en omorganisering, slik at hjemmehjelpene møter på kontoret hver morgen de er på jobb. Hensikten er bedre fordeling av uløste oppgaver/veiledning/info. Når det gjelder medarbeidersamtaler er det bevisst valgt bort av hensyn til tidspresset. Istedenfor tar man samtaler, bla i forhold til sykefraværsoppfølging og ved behov. Hamarøy bygdeheim Det gjøres ikke bruk av kvalitetssirkler. Man har personalmøter hver 6. uke (hovedsakelig med fokus på personalsaker). Referat henges opp tre plasser i institusjonen. Det kvitteres ikke for at referatene er lest. Stort sett 100% er til stede på møtene. Det er brukermøter hver 6. uke (fagmøte) hvor man ser på pleieplaner og lignende. Det gjennomføres også sykepleiermøter med fokus på faglig utvikling (hvor ofte?). Det var satt av tid til at man skulle ha internundervisning kl hver tirsdag, men det ble det ikke tid til. Ledermøte i Omsorgsavdelingen gjennomføres onsdager, men møtene oppleves haltende i forhold til at det er mye forfall. Medarbeidersamtaler gjennomføres ikke grunnet manglende kapasitet, og det har vært etterlyst på personalmøtet. Men man tar samtaler bla i forhold til sykefraværsoppfølging og ved forespørsmål. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres ikke, og det mener hun trengs. Det gjennomføres nå en undersøkelse som går på sykehjemmets fysiske tilstand i forhold til arbeidsforhold. D - VURDERING Etter revisjonens oppfatning er hensynet til ivaretakelse av medbestemmelse og medvirkning, delvis ivaretatt i IK-permen, ved at det er oversikt over planlagte møter samt mal/prosedyre for medarbeidersamtaler. Revisjonen har inntrykk av at kvalitetsarbeid i forhold til fagmøter av ulik art ikke ivaretas på en god nok måte i de to undersøkte tjenesteenhetene. Det er for lite tid til faglig utvikling. Det gjennomføres sykefraværsoppfølging, men medarbeidersamtaler er prioritert bort. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres ikke, noe som av enkelte oppleves som et savn. Det er derfor revisjonens inntrykk at medbestemmelse og medvirkning ikke ivaretas godt nok gjennom den praktiske utøvelsen av internkontrollsystemet. 17
18 E Gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. I forskriften fremgår det at: Virksomheten skal skaffe seg innsikt i hva tjenestemottakere, pasienter og pårørende mener om de tilbud og tjenester som ytes. Dette kan gjøres på flere måter. Eksempler på tiltak: Brukerundersøkelser i egen regi ved enkle spørreskjema og «postkasse» Brukerundersøkelser i andres regi Pårørende og brukerpanel Ombudsordninger Systematisering av innholdet i klager Eksempler på aktuelle dokumenter: Rutiner for innhenting og bruk av brukererfaringer Rapporter fra kartlegginger eller undersøkelser om brukererfaringer Erfaringene fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende bør brukes aktivt til forbedring av de deler av virksomheten som ikke fungerer godt nok. Brukererfaringene bør ses i sammenheng med annen kunnskap virksomheten har om de aktuelle områdene. E - FAKTA I omsorgsseksjonens mål (fremgår i IK-permen), er medbestemmelse og selvbestemmelse understreket. Dette utdypes på følgende måte: I begrepene medbestemmelse og selvbestemmelse legger vi at brukere, pasienter, pårørende og ansatte skal være med på å utforme og ta avgjørelser som er naturlig i forhold til den enkelte. IK-permen inneholder ikke rutiner i forhold til å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i kommunen de siste årene, og det er heller ikke gjennomført i noen form i de undersøkte enhetene. IK-permen inneholder skjema med informasjon om klagerett og klagebehandling. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Hjemmetjenesten Det lages ikke klageoversikter, og det er lite klager. Man opplever selv å ikke være god nok på klageregistrering. Skriftlige klager registreres i Profil. En klage om for lite hjemmehjelp ble sendt til fylkesmannen i Og det har vært gjennomført møte med personer som har klagd muntlig. Det klages ikke på tjenesteutøvelsen, men man tar det på alvor hvis noen er misfornøyd. Tiltak i forhold til forbedringer søkes løst der og da. Hamarøy bygdeheim Det lages ikke klageoversikter, og det kommer ikke inn skriftlige klager, bare muntlig. 18
19 E - VURDERING Det er en svakhet og ikke i tråd med forskriften at det ikke fremgår av dokumentasjonen at det skal gjøres bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere i forbedringsarbeidet. I praksis skjer dette heller ikke på noen systematisk og dokumenterbar måte. Intensjonen slik den er uttrykt i Internkontrollforskriften kan ikke sies å være oppfylt. F Skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav. I forskriften fremgår det at: Virksomheten må foreta en systematisk gjennomgang av sine tjenester og resultater for å finne fram til de aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk. Målet for kartleggingen er å: finne fram til områder der svikt kan inntre oftere enn akseptabelt finne fram til områder der svikt kan få alvorlige eller uheldige følger for klienter, pasienter eller andre hindre at svikt skjer. Eksempler på tiltak: Risiko- og sårbarhetsanalyser. Etablere ordninger for registrering av feil og uønskede hendelser Bruk av avviksmeldinger i forbedringsarbeidet Systemer for håndtering av tilbakemeldinger fra brukere Eksempler på aktuelle dokumenter: Rutine for avdekking av områder i virksomheten hvor det er fare for svikt Rutine for risiko- og sårbarhetsanalyse Rapporter fra risiko- og sårbarhetsanalyser Sjekklister F - FAKTA IK-permen har et eget kapittel C8: Avviksbehandling. I dette er det flere skjema i forhold til å systematisere internkontrollarbeid og behandling av avvik Men det fremgår ikke at det skal gjennomføres risiko- eller sårbarhetsanalyser. I innholdsoversikten står det Årlig oppfølging verneområder men egen mal for vernerunder fremgår under kapittel C12: Under arbeide. Det er ikke dokumentert skjema for vernerunde. Når det gjelder ordninger for registrering av feil og uønskede hendelser har IK-permen følgende skjema: - Prosedyre for avviksbehandling og anmerkning, - Avviksrapport/anmerkningsskjema, - Avviksprotokoll - Avviksskjema medisiner - Feil og svikt på medisinsk og elektronisk utstyr - Skjema fra Rikstrygdeverket, Melding om yrkesskade 19
20 Flere av disse skjemaene mangler datostempling, altså at det ikke fremgår når (om) de er vedtatt i kvalitetsutvalget. Det er derfor ikke mulig å vurdere hvor fersk/oppdatert de er. Følgende sjekklister finnes i IK-permen: - saksgang ved ny bruker av Hjemmetjenesten (aug. 2000), registreringsskjema for ny bruker av Hjemmetjenesten (aug. 2000), Arbeidsplassforbedring i brukers hjem (udatert), Utskriving av pasient fra sykehus til hjemmet (aug. 2000), Beskjed om pasient fra sykehus, Diagnostisering av demente. UNDERSØKTE TJENESTEENHETER Hjemmetjenesten Årlige vernerunder gjennomføres ikke, men man har intensjoner om å gjøre det. Det er i 2006 gjort en grundig vurdering i forhold til om man har nok bemanning, og konklusjonen i den er at det er en brist i forhold til bemanning og lovpålagte oppgaver. I et internt notat per 18. desember 2006, fra en sykepleier i hjemmetjenesten til leder i hjemmetjenesten, beskrives situasjonen som kritisk i forhold til bemanning og kvalitetssikring. I hjemmetjenesten brukes en egen skjemapakke ved førstegangsbesøk hos ny søker. Her inngår et skjema for arbeidsplassvurdering. I dette gjennomgås en rekke forhold med sikte på å forebygge uheldige hendelser. Utover dette er det ikke særskilt risiko- eller sårbarhetsanalyse. Det er gjennomført brannvernrunder i hjemmene og eldreboligene. Man har skjema for registrering av avvik og anmerkning. Tidligere ble hvert avvik nummerert i avviksprotokollen, men nå settes de bare inn i kronologisk rekkefølge. Mange avvik er videresendt administrasjon og hovedverneombud (bl.a. som samlerapporter over mange likelydende avvik.) Avvik som er mulig å gjøre noe med søkes lukket så snart som mulig etter at det er meldt. Opplæring i forhold til bruk av disse skjemaene har ikke vært god nok. Det blandes sammen i forhold til bruk av hhv avvik og anmerkning. Avviksmeldinger tas opp i personalmøtet med sikte på forbedringer. Sjekklister brukes blant annet i forhold til diagnostisering av demente, i forhold til medisinering og i forhold til oppfølging av sykemeldte. Det brukes sjekkliste ved hjemmebesøk for ny bruker (skjemapakke). Hamarøy bygdeheim Det gjennomføres ikke risiko- eller sårbarhetsanalyser. Det er en arbeidsgruppe for verneombud som er aktiv, men de har ikke levert skriftlige bidrag enda. Det er ikke gjennomført HMS-runde de siste årene. Ledersituasjonen oppleves av fungerende enhetsleder som så haltende at alt ligger litt nede. Hun føler usikkerhet om ledersituasjonen og ansvarsforhold. Det er rutiner for opplæring av verneombud, og det gjennomføres 2 vernerunder pr år på hver avdeling (ikke dokumentert). 20
FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE
FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I MELØY KOMMUNE Januar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med
DetaljerKvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten
Kvalitet og orden i eget hus IK-forskriften for SH-tjenesten 18. februar 2014 SIK SAK KVALITET I HELSEVESENET 1 Kvalitet i helsetjenesten Tjenester av god kvalitet: er virkningsfulle er trygge og sikre
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE
FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTET INTERNKONTROLL PLEIE- OG OMSORG I BODØ KOMMUNE Februar 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 60 nr. 7. Formålet med
DetaljerINTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT
INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG FAUSKE KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Vår 2008 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for kommuner og fylkeskommuner jf. kommuneloven med forskrift. Formålet
DetaljerINTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT
INTERNKONTROLL I PLEIE- OG OMSORG GILDESKÅL KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Mars 2009 FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave for revisor i henhold til kommunelovens 77 nr. 4. Formålet med
DetaljerUTFORDRINGER INTERNKONTROLL INTERNKONTROLL SOM SVAR KONTROLLKOMPONENTER KONTROLLMÅLSETTING. INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial)
UTFORDRINGER INTERNKONTROLL- FORSKRIFTEN (Helse og sosial) Stavanger april 2012 Olav Molven Virksomheten mangler en felles fremgangsmåte for å vurdere risiko og tilhørende (intern)kontroll. Virksomheten
DetaljerINTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE
KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I VENNESLA KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604
DetaljerHVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS
IS-1183 HVORDAN HOLDE ORDEN I EGET HUS Internkontroll i sosialog helsetjenesten INNHOLD 1 Innledning................................................... 6 1.1 Bakgrunn.....................................................
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerFORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
FORSKRIFT OM LEDELSE OG KVALITETSFORBEDRING I HELSE OG OMSORGSTJENESTEN 15.09.2017 1 Formål og virkeområde 1 Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring
DetaljerPostboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008
SAL TEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 20/08 20/08
DetaljerINTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE
KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SONGDALEN KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604
DetaljerINTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE
KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I SØGNE KOMMUNE Forvaltningsrevisjon september 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604 Kristiansand
DetaljerKvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun
Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er
DetaljerHvordan Holde orden i eget Hus
Veileder IS-1183 Hvordan Holde orden i eget Hus internkontroll i sosialog helsetjenesten innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Hva er internkontroll... 7 1.3 Internkontroll som en del av et kvalitetssystem...
DetaljerINTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE
INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TJENESTEYTING TIL BARN I AVLASTNINGSBOLIG I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx Kapittel 1: Definisjoner og avklaringer Avlastningsbolig: Dette er en bolig/ boeenhet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg helse og omsorg Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280. Utvalg:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jakob Bråtå Arkiv: 034 F47 Arkivsaksnr.: 17/1280 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 04.04. PLAN FOR INTERNKONTROLL I BARNEVERNET Helse- og omsorgssjefens forslag
DetaljerHeretter heter vi Fylkesmannen
Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-
DetaljerGOD VIRKSOMHETSSTYRING. Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014
GOD VIRKSOMHETSSTYRING Helhetlig plan for virksomhetsstyring 2014 Hovedoppgavene som Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for, er å planlegge, organisere og fremme: Kjerneprosesser Pasientbehandling
DetaljerForskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584
Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 Vedtatt 2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten
DetaljerINTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE
KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla INTERNKONTROLL I SOSIAL- OG HELSETJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE Forvaltningsrevisjon oktober 2007 Postadr.: Serviceboks 417, 4604
DetaljerFosen Kommunerevisjon
Fosen Kommunerevisjon Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Mosvik kommune Forvaltningsrevisjon 2008 INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 2 2 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 3 AVGRENSINGER... 3 4 PROBLEMSTILLINGER...
Detaljer«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016
«Internkontroll Fosen barneverntjeneste» Forslag til rådmannsgruppa xx.xx.2016 1 Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenesten av 14. desember 2005 nr. 1584 1. Formål
DetaljerNy forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Ny forskrift om krav til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Møte med ledende helsesøstre i 10. Mars 2017 Vibeke Larvoll Seniorrådgiver 1 Internkontroll (DFØ) https://www.youtube.com/watch?v=woifccsqogs
DetaljerSykehjemmet i Snillfjord kommune
i kommune I medhold av Plan for forvaltningsrevisjon bestilte Kontrollutvalget i kommune (KU), i sak 02/17, en forvaltningsrevisjon med fokus på sykehjemmet i kommune. I bestillingen ble følgende nevnt
DetaljerTILSYNSERFARINGER. Åshild Vistnes van der Veen
TILSYNSERFARINGER Åshild Vistnes van der Veen 16.10.14 1 Fylkesmannen som Helsetilsynsloven 2: tilsynsmyndighet Fylkesmannen skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerInternkontroll Pleie og omsorg
Forvaltningsrevisjon Internkontroll Pleie og omsorg Rapport mai 2012 Internkontroll Pleie og Omsorg FORORD Forvaltningsrevisjon er en pålagt oppgave i henhold til kommunelovens 77 nr 4. Formålet med forvaltningsrevisjon
DetaljerForskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta
Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta Nettverkssamling for leiarar i kommunanes helse- og omsorgstenester, Førde 17. oktober 2017 Linn Marie Sætre Nymoen - Fylkesmannen
DetaljerLIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)
LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)
DetaljerLedelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren Hvorfor ny forskrift? Uklarhet knyttet til ansvar, ledelse og organisering For lite systematikk for
DetaljerKvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Kvalitetsnettverk bidrag til kontinuerlig forbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten KvIP: Kvalitet i institusjonsbehandling - barn og unge «Sammen blir vi bedre»
DetaljerTilsyn med rusomsorgen
Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerINNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET
Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,
DetaljerDelseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven. Rune Andersen IMDi Indre Øst
Delseminar 5: Kommunal internkontroll med introduksjonsloven Rune Andersen IMDi Indre Øst 1 Delseminarets opplegg 14.45 15.10 Innledning som beskriver rammen for kommunal internkontroll med introduksjonsordningen
DetaljerPasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)
Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med Lesja kommunes ivaretakelse av rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning ved Lesja kommune Virksomhetens adresse:
DetaljerForvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV
Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring
DetaljerNr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013
Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Barnevern PROSJEKTPLAN. Skaun kommune. Juni 2019 FR1097
FORVALTNINGSREVISJON Barnevern PROSJEKTPLAN Skaun kommune Juni 2019 FR1097 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling 1. Melder ansatte i Skaun kommune saker til barnevernet? 2. Hvordan erfarer Skaun
DetaljerPasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
Pasientsikkerhet og Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Lasse Johnsen Juridisk rådgiver Kvalitetsavdelingen stab HOV Oversikt Rettslige rammer for kvalitet og pasientsikkerhet i kommunens helse-
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med tilsyn med rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede i Ringebu kommune Virksomhetens adresse: 2630 Ringebu Tidsrom for tilsynet:
DetaljerForsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,
DetaljerTilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd.
Tilsyn Offentleg myndigheit si utadretta aktivitet for åsjåtil at lov og forskrift blir etterlevd. Tilsyn kan deles i: 1) Planlagde tilsyn og systemrevisjonar 2) Hendelsesbaserte tilsyn 3) Individtilsyn
DetaljerVeileder. Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder
Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Veileder Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene en veileder Innhold Forord.............................................................
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Helseavdelingen Rapport fra tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A ved Enebakk kommune, Enebakk sykehjem avd. Kopås Virksomhetens adresse: Kopåsveien 5,
DetaljerVEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
DetaljerKVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER
KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep
DetaljerRisiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014
Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 1 Tema Hva er god ledelse av det kommunale barnevernet og av sosiale tjenester i
DetaljerKravet til skoleeiers «forsvarlige system»
Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Aleris Ungplan og BOI AS, Bjørklundtunet Virksomhetens adresse: Fredrik Stangs
DetaljerØstre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter
Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland
DetaljerAkupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet
INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal
DetaljerFosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon
/ Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN Kvalitet i pleie og omsorg Rissa kommune Forvaltningsrevisjon 2015 1 INNLEDNING - BAKGRUNN Kontrollutvalget i Rissa har satt forvaltningsrevisjon av kvalitet i
DetaljerBystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør
Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11 mai 2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerFylkesmannen i. Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2
Fylkesmannen i Endeling rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Eidsvoll kommune, Fagerhøy avlastning og Helge Neumannsvei avlastning Virksomhetens adresse:
DetaljerPasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus)
Pasientsikkerhet og kvalitet i lovverk (Holde orden i eget hus) Lasse Johnsen Høgskolelektor (jurist) Høgskolen i Østfold Seniorrådgiver Fylkesmannen i Østfold Oversikt! * Litt fra nasjonale føringer *
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift 1. januar 2017
DetaljerKvalitetsforbedring. Elisabeth Arntzen 24.september 2013
Kvalitetsforbedring Elisabeth Arntzen 24.september 2013 Brukerens behov skal være førende Gode, verdige og rettferdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det. mandag, 30. september 2013
DetaljerHøringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten
Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse Nord RHF viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev og -notat av 30.10.2015, om forslag til forskrift om styringssystem
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og internkontroll i PRO. Kåfjord kommune
FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og internkontroll i PRO Kåfjord kommune Rapport 2015 Forord På grunnlag av bestilling fra kontrollutvalget i Kåfjord kommune har KomRev NORD gjennomført forvaltningsrevisjon
DetaljerForvaltningsrevisjon BKR. Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015
Forvaltningsrevisjon BKR Oppfølging av forvaltningsprosjektet «Internkontroll innen pleie- og omsorgstjenesten» fra januar 2015 15.11.2017 Innhold Bestillingen fra kontrollutvalget Formål og problemstilling
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Rapport fra landsomfattende tilsyn 2009 kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger Ved Agdenes kommune Virksomhetens adresse: 7316 Lensvik
DetaljerInternkontroll pleie- og omsorg
Oppfølgingsrapport Internkontroll pleie- og omsorg Rapport November 2012 Salten kommunerevisjon IKS FORORD Salten Kommunerevisjon IKS avla i januar 2008 forvaltningsrevisjonsprosjektet Internkontroll Pleie-
DetaljerHøring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert
DetaljerOrganisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg
Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerFyikesmannen i Troms
Fyikesmannen i Troms fra tilsyn med helsepersonells opplysningsplikt til barneverntjenesten Balsfjord kommune Virksonihetens adresse: 9050 Storsteinnes Tidsrom for tilsynet: 04.02.2013 13.05.2013 Kontaktperson
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.
1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens
DetaljerTilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013
Tilsyn med kommunale tjenester til personer med ROP-lidelser 2013 Erfaringssamling 13. februar 2014 Lasse Johnsen, Eli Ådnøy og Håkon Steigum Løes Program 9.00-11.30 Tilsynsteamets funn og vurderinger
DetaljerRehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak
DetaljerOmorganiseringsprosesser i Ringerike kommune
Omorganiseringsprosesser i Ringerike kommune I perioden 2015 til første halvår 2017 FORVALTNINGSREVISJON BEHANDLING I KONTROLLUTVALGET 15. JUNI 2018 Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks 4197, 3005 Drammen
DetaljerPasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar
Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning
DetaljerRevidert plan for forvaltningsrevisjon
Revidert plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Årsmelding 2017 Midtre Kontrollutvalget Gauldal kommune i Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret 13.12.2018 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven
DetaljerFylkesmannen i Østfold
Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche
DetaljerRapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS
Rapport Revisjon forskning Revmatismesykehuset AS Internrevisjonen Helse Øst 10.01.2007 Rapport nr. 21-2006 Revisjonsperiode August-oktober 2006 Virksomhet Rapportmottaker Kopi Rapportavsender Oppdragsgiver
DetaljerÅrsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring
UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...
DetaljerSaksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568
Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige
DetaljerMøteinnkalling Kontrollutvalget Aremark
Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresal Tidspunkt: 18.06.2019 kl. 09.00 Eventuelle forfall meldes til kontrollutvalgssekretariatet ved Anita Rovedal,
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastningsboligen Ski kommune Virksomhetens adresse: Postboks 3010, 1402
DetaljerI N N S T I L L I N G
Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 1/2016 11. mai 2016 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2016/14047-3 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 16 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
DetaljerRutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager
Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal
DetaljerMelding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg
Byrådssak 106/17 Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg GHAL ESARK-41-201706451-4 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem
DetaljerFylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Oppland Rapport fra tilsyn med ivaretakelse av rettssikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming i Jevnaker kommune Virksomhetens adresse: p.b. 70,
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten
Foto Morten Wanvik Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Tredje samling - 9.3.2017 Kjersti Valde Kvalitetsrådgiver EFAS Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Det
DetaljerSystematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet
Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,
DetaljerVeileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Innlegg på Omsorgskonferansen 2017 Marit Hovde Syltebø
Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Innlegg på Omsorgskonferansen 2017 Marit Hovde Syltebø Lodve Solholm Embetsleiing Fylkesmann og ass. fylkesmann Rigmor
DetaljerHvordan holde orden i eget hus
Internkontrollforskriften Eugenie Winger Husebye 16. mars 2011 Overskriften ingen vil ha Hittil er 650 pasienter hasteinnkalt til Bærum sykehus etter manglende oppfølging i forbindelse med journalbråket.
DetaljerArbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret
Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN. Meldal kommune. Juni 2018 FR1044
FORVALTNINGSREVISJON Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN Meldal kommune Juni 2018 FR1044 1 SAMMENDRAG PROSJEKTPLAN Problemstilling Er ansatte gitt opplæring i og informasjon om melding av avvik? Kilder til kriterier
DetaljerRagnar Nyman (Ap), Erik Ødegård (), Marit Aasthorp Figved (H), Stein Bruno Langeland (Sp), Inger Marie Hvithammer (Ap)
MØTEPROTOKOLL Grue kontrollutvalg Dato: 17.06.2019 kl. 18:00 Sted: Grue sykehjem. møterom Peisestua Arkivsak: 18/00086 Tilstede: Ragnar Nyman (Ap), Erik Ødegård (), Marit Aasthorp Figved (H), Stein Bruno
Detaljer1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.
Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...
DetaljerForvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017
Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Fremdrift i arbeidet med anbefalinger og tiltak April 2018 Sak 17/01908 og melding om vedtak i kommunestyret 12/3-2018, arkivsak-dok 17/010908-8 INNHOLD
DetaljerMalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF
MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF
DetaljerForvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring NAV
Politisk sekretariat Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.03.2015 19594/2015 2015/456 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/25 Bystyret 26.03.2015 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll og kvalitetssikring
Detaljer