PRO SJEKTRAPPORT 4:^7 ALT& O p. 04iLc - 5 N\Y^, ATTRAKTIVT MIDT-TELEMARK! <P 4) <> Nr

Transkript

1 PRO SJEKTRAPPORT O p 4:^7 ALT& <P 4) <> Nr 4iLc - 5 N\Y^, ATTRAKTIVT MIDT-TELEMARK! Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Midt-Telemarkrådet Midt-Telemark næringsutvikling Erling Rønnekleiv Wenche Hvattum

2 MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn ATTRAKTIVT MIDT-TELEMARK! Etter felles kommunestyre for Bø, Nome og Sauherad i april 28 har Midt-Telemarkrådet gjort følgende prioritering av satsingsområder for utviklingsarbeidet for kommuneregionen fremover: Vedtak MTRsak 18/8 -Midt-Telemark rådet ber administrasjonen arbeide vidare med planlegging og organisering av,folgjande satsingsområder i vårt utviklingsarbeid for Profilering og marknadsføring av dei bu og arbeidstilbod vi har i regionen. 2. Bustadpolitikken i våre kommunar. 3. Kollektivtilbod og tilrettelegging for pendling inn og ut av Midt-Telemark Politisk mål: 1. Kommunene skal utvikle bedre kunnskap om hva som virker innenfor boligpolitikk og planlegge og gjennomføre tiltak i tråd med ny kunnskap. Herunder skal kommunenes arbeid med gjennomføring av boligsosial handlingsplan innarbeides. 2. Kommunene i Midt-Telemark skal arbeide for å styrke og utvikle kollektivtilbudene i regionen med vekt på ungdom og arbeidspendling. Samt legge vekt på å binde sammen våre tettsteder og knytte disse nærmere til byområdene i Grenland og Kongsbergregionen. 3. Midt-Telemark skal blir mer synlig for omverdenen gjennom informasjonstiltak og valg av profil. 1.3 Prosjektmål For å innhente kunnskap og planlegge tiltakene innen de tre hovedområdene ble det etablert en forstudie. Forstudiet skal gjennomføre læringsprosesser og medvirkningsprosesser både faglige og politiske og legge grunnlaget for å videreutvikle Midt-Telemarks attraktivitet, gjennom å utvikle og spille på bærekraftig og mangfoldig bomiljø og botilbod, ulik stedskarakter og identitet, styrking av stedsstrukturen og kobling til kollektivtilgjengelighet. Hensyn til universell utforming og framtidsretta målgrupper som barn og unge/unge vaksne vil være viktige utviklingsprinsipp. 2.OMFANG OG AVGRENSING Prosjektperioden for forstudiet ble opprinnelig definer i tid fra 1. september 28 til Prosessen har vært et omfattende samarbeidsprosjekt mellom de tre kommunene i Midt- Telemark med stort behov for politisk og administrativ forankring. Dette innebar at prosjektet har dratt noe ut i tid og først avsluttet i november 29. Det har vært rapportert fra delprosjektene jevnlig til Midt-Telemarkrådet, og det ble også holdt en presentasjon fra framtidsverksted og profileringsarbeidet i april for et felles kommunestyremøte 23. april 29 på Ulefoss Samfunnshus. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjekteier og styringsgruppe har vært Midt-Telemarkrådet, med prosjektansvar tillagt regionrådssekretæren Erling Rønnekleiv.

3 Prosjektledelse har vært gjennomført av Midt-Telemark næringsutvikling as ved Wenche Hvattum. Synne Rogn har vært engasjert til å lede første del av forprosjektet for profilering. Det har vært etablert arbeidsgrupper for tema profilering, for tema boligpolitikk og for tema kollektivtrafikk. I disse arbeidsgruppene har alle tre kommunene deltatt samt berørte næringsorganisasjoner og regionale samarbeidspartnere. Arbeidsgrupper: Boligpolitikk: Kommuneplanleggere representert ved Oddmund Gåskjenn, Per Kristian Bjønnes og Joar Sættem, Husbanken v.michael Fullergee, Telemarksforsking. Profilering: Eva Rismo, Hilde Pedersen, Svein Lerum, Joar Sættem, Fredrik Hilsen og Erik Aarnes (HiT) Kollektivtrafikk: TT kontakter i kommunene, ungdomskonsulentene, Næringslivsorganisasjoner, politikere, skoleansvarlige, regionale ansvarlige fra Telemark fylkeskommune og VKT. Arbeidsgruppa ledes av regionrådssekretær Erling Rønnekleiv. Det har i løpet av forstudiet også vært kontakt med flere andre aktuelle prosjekter og initiativ i regionen og prosjektlederne har deltatt i arbeidsmøter og samlinger i prosjektet. Felles planprosess for energi og klimaplan for Midt-Telemark. Sluttført vår 9. Økoløft Sauherad - pilotprosjekt for utvikling av en økologisk stedsutviklingsstrategi, med bla prosjektering av Økolandsby. Mulighetsstudie gjennomført og interessegruppe etablert. Aktiv i Midt-Telemark - reiselivsprosjekt som også har folkehelseperspektiv og bokvalitetsperspektiv på gangstier/turstier, sykkelruter og padleruter. Gjennomført,. Prosjektet Dei Raude Låvane har påvist et boligpotensiale som kan inngå i en ny strategi for boligpolitikk i våre kommuner. Gjennomført VRI prosjekt - i regi av Telemarksforskning Bø og Høgskulen i Telemark. Attraksjonskraft - Midt-Telemark som forskningsregion GJENNOMFØRING Forstudiet ble delt i tre fagområder Boligpolitikk, profilering og kollektivtrafikk. Forstudiet har hatt et svært bredt fokus og arbeidet har tatt vesentlig lengre tid en forventet. Til gjengjeld sitter vi nå med en grundig gjennomgang av svært mange sider som angår utviklingen i vår region, og prosessen har gitt en bred basis for etableringen av ny strategisk næringsplan og startet en diskusjon om behovet for en regional utviklingsplan. Som en oppstart av arbeidet ble det gjennomført et framtidsverksted. Framtidsverkstedet identifiserte viktige drivkrefter som vil ha konsekvenser for Midt-Telemark i åra framover, og meislet ut et ønsket framtidsbilde av en bærekraftig og attraktiv region. Dette er framtidsverkstedets ønskede bilde av Midt-Telemark i 25:

4 Regionens tettsteder er styrket gjennom en målbevisst stedsutviklingsstrategi som baserer seg på et prinsipp om "grønn fortetting". Det betyr at utbygging fortrinnsvis skjer i regionens sentra, og på en måte som ivaretar miljø og bokvaliteter. Fortettingsprinsippet har bidratt til å sikre grunnlaget for næringsutvikling, fellesskap, jordvern og kollektive kommunikasjonsløsninger. Det er utviklet og bygget attraktive boliger for ulike behov og livssituasjoner. Bygging skjer etter økologiske prinsipper (energibruk, materialbruk, vann og avløp, byggeskikk). Nærings-, bolig- og fritidsfunksjoner blandes, og det støttes opp om etablering av sosiale og kulturelle møteplasser. Offentlige publikumsrettede funksjoner flyttes til sentra. Det er liv i og mellom husa. Tettstedene er styrket som knutepunkter for kollektivtrafikk, og det er etablert ladestasjoner for framtidsrettet og miljøvennlig kommunikasjon. De ulike sentra er godt knyttet sammen med gang- og sykkelveier, og det er etablert bysykkelordning. Kollektivtrafikktilbudet internt i regionen er styrket, og det samme er tilbudene til arbeidspendlere. Det er gjort grep for å styrke kulturbasert næringsutvikling og lokal foredling av mat. Midt-Telemarks særpreg er mer synlig enn før, og har styrket sin posisjon som kultur-, kompetanse- og næringsregion. Midt-Telemarks sentrale geografiske plassering, våre gode forutsetninger for en effektiv infrastruktur og de sterke kompetansemiljøene som finnes her, er blant de styrkene som gir regionen et godt utgangspunkt for en fruktbar utvikling. Regionen har også en rekke fortrinn som gjør den attraktiv som bosted, men det må legges ned en innsats for å få synliggjort dette utenfor Midt-Telemark. Regionens utfordringer handler om å stabilisere og øke innbyggertall, utvikle gode kommunikasjoner og legge til rette for et blomstrende næringsliv. Det handler om å skape sunn vekst. En tydeligere satsing på kollektivtransport, framtidsrettet boligbygging, møteplasser og kultur vil styrke attraktiviteten og dermed også grunnlaget for næringsutvikling. Sagt med andre ord: Midt-Telemarks næringsliv og befolkning skal vokse, men ikke for enhver pris. Evnen til fornyelse er like viktig som evnen til vekst. Vi vil ha fokus på å gjøre regionen mer robust og et godt sted å bo også i framtida.

5 Her følger en kort rapport fra alle tre delprosjektene. I tillegg vises det til grundig dokumentasjon og detaljerte rapporter i vedleggene : Kollektivtrafikk: Kommunene i Midt-Telemark skal arbeide for å styrke og utvikle kollektivtilbudene i regionen med vekt på ungdom og arbeidspendling (både inn- og utpendling), samt legge vekt på å binde sammen våre tettsteder og knytte disse nærmere til byområdene i Grenland og Kongsbergregionen. Kongsberg med 15 arbeidsplasser, Grenland med 48 arbeidsplasser og Vestfold er et sammenhengende arbeidsmarked der pendlingen øker og den går i alle retninger. Dette er gjennomført i løpet av forstudien:. Sommar/haust 28 Regionen deltok i samordningsgruppe med fylkeskommunen for kollektivtrafikk i distriktene. Det ble gjennomført en mulighetsstudie for lokaltogtrafikk på Sørlandsbanen om SørVestbanen blir ein realitet. (rapporten er vedlagt). Vinter - vår 29 Det ble utarbeidet en felles søknad for Telemark KID midler fra Samferdselsdept. Delmål for Midt-Telemark: betre tilbud for ungdom. - T MTRådet vedtok politisk de strategiske prioriteringane for MT i det planarbeidet som skal starte i juni. Kollektivplan for Telemark. elemark får tilsagn KID midlar. Midt-Telemark planlegg kveldsruter mellom Bø - Lunde - Ulefoss for å utfylle eksisterende tilbud. VKT deltar faglig i dette prosjektet. Midt-Telemark kollektivtrafikkforum med adm og politikere i hver kommune ble etablert. - vedtar etablering av prosjektet Kveldsbussen for kommende skoleår. Søker også fylkeskommunen om noe penger som innvilges. Haust Kveldsbussen starter opp 17 august med Telemark Taxibusser som operatør. - Telemark Fylkeskommunes planarbeid med TØl starter og MT er representert i prosjektgruppe - Gjennomføres to dialogmøter der kommunene er invitert. - NSB arrangerer møte med interessenter i MT - ønsker å utvikle samarbeidet med både næringsliv og kommuner. - planlegging av nye ruter med NSB til Midt-Telemark - både morgonrute og kveldsrute. - høringsutkast kollektivtrafikkplan for Telemark. (merk arbeid med knutepunkt og holdeplassar må takast tak i og bør koordinerast med tettstadutviklingsarbeidet. Men også mindre tiltak på dette området bør ein starte med utbetring av så raskt som mogeleg, eksempelvis skiltplater som ein kan henge rutetabellar på, sykkelstativ osv.) - infrastrukturutvalget i TFK ber NSB om fleire ruter til MT. Dialogmøte desember eller januar. - starta planlegging av felles marknadsføring av kollektivtilboda i MT --- marknadsplan for evaluering av Kveldsbussen så langt viser at denne dekker eit behov, men det trengs meir informasjon og tillit til at eit slikt tilbod faktisk fins. Vi ønsker derfor å søke om KID midler også i 21.for å drive forsøk over noe lenger tid før tilbudet eventuelt blir faset inn som et permanent tilbud.

6 Profilering Det er tatt et valg om at Midt-Telemark skal profileres under ett som en region. Profilen skal støtte regionens næringsliv og de tre kommunenes behov for et positivt og samlende visuelt uttrykk for regionen som opplevelses-, bo- og arbeidssted. Profilen skal være samlende for hele Midt-Telemark. Den skal være tydelig og bredt anvendelig, og den skal bidra til at Midt- Telemark som region blir mer attraktiv. Høsten 28 ble det satt fortgang i arbeidet med utvikling av en regionprofil. I april 29 ble grafiske designere ved Virtual Garden gitt oppdraget med å utforme profilen i tett samarbeid med en lokal arbeidsgruppe og arbeidet forventes avsluttet før januar 21 Hva har vi gjort på veien mot en regionsprofil for Midt -Telemark? Profilseminar Arbeidsgruppen - representanter fra de tre kommunene, reiselivet og høgskolen Styringsgruppen = Midt-Telemarkrådet Attraktivitetsbarometer og imagedata Dialog med andre regioner Omdømmeanalyse Spørreundersøkelse i Kulturguiden Presseoppslag, nært samarbied med Bø Blad: Midt-Telemarkingen, Bortebuaren... Dialog med ulike miljøer; kommunenes ledergrupper, næringsliv, reiseliv, handel, Placement-prosjektet Framtidsverksted Arbeidsgruppen utarbeidet en brief som ble overlevert Virtual Garden. Sammen med den lokale arbeidsgruppen har de videre arbeidet seg gjennom en prosess som begynte med workshops/arbeidsmøter der fokuset var strategisk forankring og bearbeiding av grunnlagsmateriellet. Det er utviklet en brandframe som avklarer hvilke verdier den visuelle identiteten skal bygge på, hva som er grunnide og visjon, Verdier i Midt-Telemark hvilken "personlighet" som skal uttrykkes og hva vi ønsker skal være det etterlatteuttrykket. Videre ble det satt sammen et moodboard som ved hjelp av bilder viser stemninger, følelser, farger og lyssettinger som den visuelle identiteten skal bygge opp under. Utfra moodboardet ble det utviklet en fargepalett og retningslinjer for bruk av bilder. Det er også utviklet et symbol som kan brukes i tilknytning til navnetrekket "Midt-Telemark", men som også kan stå alene. Nærhet Ekte Frodig Grønn Midt-Telemarks personlighet Spenstig Ujålete Driftig Dugnadsånd Arbeidet med den visuelle identiteten ferdigstilles januar 21 Designhåndbok der alle designelementer og retningslinjer for bruk er presentert er lagt ved rapporten. Neste fase i profileringsarbeidet er å implementere den visuelle identiteten på kommunenes flater og i Midt-Telemark-sammenheng, samt å inspirere næringslivet til å ta i bruk profilen.

7 Satsingsområde : Bolyst og tettstedsutvikling ATTRAKTIVT MIDT-TELEMARK! Midt-Telemark skal arbeide for å utvikle attraktive boligmuligheter, og gjennomføre tiltak i tråd med ny teknologi og ny kunnskap om hvordan folk ønsker å bo. I Midt-Telemark skal det tilrettelegges for framtidsretta, fleksible, universell utformede og miljøvennlige boliger som passer for ulike behov, husstandsstørrelser og livsfaser. Det skal imidlertid satses spesielt på boliger og bomiljø som er attraktive for mennesker mellom 2 og 4 år. Å tilrettelegge for boliger som stimulerer bolyst hos denne gruppa, vil stå sentralt i boligplaner i regionen. Herunder skal kommunenes arbeid med gjennomføring av boligpolitisk handlingsplan innarbeides. Utvikling og utbygging skal fortrinnsvis skje gjennom styrking av eksisterende sentra, eventuelt eksisterende husklynger (jf. grønn fortetting). Det skal stilles krav til bærekraftige løsninger for materialbruk, byggeskikk, energibruk, vann og avløp i bebyggelsesplaner og boligutviklingsprosjekter. Det skal også tilrettelegges for en blanding av boformer som vil kunne bidra til en god miks av generasjoner, livsfaser, familietyper og sosiale grupper innenfor hvert boligområde. Areal- og energieffektive tiltak som utvikling av fellesfunksjoner knyttet til nye boliger (gjesterom, hageutstyr, vaskeri m.m.) skal vektlegges. Boliger, næringsbygg, møteplasser og fritidsfunksjoner skal blandes for å redusere transportbehov og stimulere til liv i og mellom husa. I forkant av framtidsverkstedet var ansvarlige for boligsosial handlingsplan invitert til et møte med Husbanken for å avklare mulige samarbeidsområdet og finansiering av nye prosjekter. Det er i utakst til næringsplanen foreslått tiltak for å videreføre dette, og vi ber om at kommunene spiller inn behov og tiltak de vil jobbe videre med under dette punktet. De tre kommunene har gjennom prosjektet fått tilbud om midler til å gjennomføre en tettstedsanalyse for ett tettsted i hver kommune, der muligheten for fortetting, utnyttelse av grøntareal, møteplasser og samspill med kollektivknutepunkt ete. skal vurderes. Forstudien har innhentet kunnskap og planlagt tiltak innen de tre hovedområdene og lagt grunnlaget for å videreutvikle Midt-Telemarks attraktivitet. Det er ønskelig at forstudien videreføres i et forprosjekt. Ved å legge opp til en samordnet planprosess for tettstedene Gvarv, Bø og Ulefoss og dele erfaringer fra arbeidet med de tre kommunenes tettsteder på tvers av kommunegrensene ønsker vi å utvikle stedenes egenart samtidig som vi vil finne fram til noen fellestrekk som bidrar til regionens identitet og bolyst. Grønn fortetting er et overordna grep som skal styrke attraktivitet og grunnlag for trivsel og næringsutvikling i regionen. For å komme videre i arbeidet med å øke attraktiviteten for regionen er det nødvendig med både kunnskap og operative modeller, som kan uttrykke status og mål og som å utlede virkemidler for å nå målene. I forprosjektet vil vi utvikle et verktøy som kommunene kan bruke for å vurdere ulike utbyggingsområder opp mot hverandre. Sammen med kommunene vil vi definere indikatorer og kriterier som påvirker vurderingen av ulike utbyggingsalternativer.

8 Økonomi: Ko l o nne2 Ko l o nnel Kostnadsoversla Ko l onne3 Utestående Ko lo nne4 Regnskap Prosjektleder Grunnlagsdokumentasjon 15 Forstudier Forprosjekt profilering Studiereiser, møter Sum Finansierings p lan Midt-Telemarkrådet MTNU "` Telemark flylkeskommune Husbanken Sum Tilskudd fra MTNU framkommer som underskudd i prosjektregnskapet Reg nska p Attraktivt MT Profilerin g SNP Mulig hetsstudie Sum Innleide konsulenter Prosjektlønn Møter arrangement Kurs 9 9 Annonser, div Sum