Arbeidsinnvandring 1

Transkript

1 Arbeidsinnvandring 1

2 Arbeidsinnvandring Utgiver: Unio Stortingsgata Oslo 2 Utgitt: Juni 2014

3 FØREORD Det er brei politisk semje på Stortinget om at Noreg treng utanlandsk arbeidskraft, og at arbeidsinnvandring stort sett er positivt for norsk økonomi. I mange tilfelle kan arbeidskraftmigrasjon vere positivt både for avgjevarlandet og for mottakarlandet. Det gjeld ikkje minst for arbeidsinnvandraren som skaffar seg betre grunnlag for betre inntekt ved å ta arbeid i eit anna land. Arbeidsinnvandring er ei gjengangarsak i den offentlege debatten. Ofte handlar det om at dårlege arbeidsvilkår og sosial dumping, om svart økonomi, om at arbeidsinnvandrarar utkonkurrerer nordmenn. Men debatten handlar også om press på velferdsordningar «trygdeeksport» og det blir reist spørsmål om det er mogeleg å ha ein liberal innvandringspolitikk og samstundes sikre og styre velferdsstaten. Noreg har i lang tid vore ein del av ein felles nordisk arbeidsmarknad, og gjennom EØS-avtalen er Noreg med i ein felles europeisk arbeidsmarknad. Det er god grunn til å tru at arbeidsinnvandring også framover vil stå sterkt, både som verkemiddel i arbeidsmarknadspolitikken og som sak i den offentlege debatten. Dette heftet er laga på grunnlag av behandling i Unios styre, og er ein ståstad for organisasjonens politikk og vidare arbeid på området. Eg håper det kan vere av nytte og interesse for tillitsvalde og medlemmer i Unio-forbunda. Oslo, juni 2014 Anders Folkestad Unio-leiar 3

4 INNHOLD Føreord 3 Bakgrunn 5 Konsekvenser av arbeidsinnvandring 6 Utfordringer 7 Trepartssamarbeid og spilleregler 8 Unios posisjoner 8 Kvalitet og standardkrav 9 Kjøreregler 10 Unio oppfølging og tiltak 11 4

5 ARBEIDSINNVANDRING Arbeidsinnvandring er et tema som stadig er på dagsordenen i den offentlige debatten. I stor grad er det nødvendigheten av arbeidsinnvandring, og de positive virkningene for økonomien og arbeidsmarkedet, som trekkes fram og vektlegges. Men søkelyset er også blitt rettet mot uheldige konsekvenser. Det vises blant annet til fare for utnytting av mennesker, arbeidsmarkedskriminalitet og sosial dumping. Vi ser at arbeidsinnvandring påvirker lønnsutviklingen på noen områder, og at bruk av ufaglærte fortrenger faglærte. Også utfordringer for velferdsstaten, og anklager om misbruk av velferdsordninger, trekkes fram som utfordringer. Debatten kompliseres til tider av at arbeidsinnvandring, innvandringsspørsmål generelt, integreringspolitikk, samt utfordringer knyttet til asylinstituttet blandes sammen. Norge har en åpen økonomi, og er på mange måter et attraktivt mål for mange typer innvandring. Derfor er det grunn til å anta at innvandringstakten heller vil øke enn avta. Unio mener at arbeidsinnvandring i hovedsak gir positive effekter for Norge. Men vi mener det er nødvendig med en helhetlig arbeidsinnvandringspolitikk for å motvirke mulige negative konsekvenser arbeidsinnvandringen kan ha for den enkelte arbeidsinnvandreren, for det norske arbeidslivet og for den norske velferdsmodellen. Bakgrunn Siden EU-utvidelsen i 2004 er Norge blant de landene i Europa som i forhold til folketallet har hatt størst arbeidsinnvandring fra nye EU-land. I hovedsak skyldes dette at Norge har hatt en sterk etterspørsel etter arbeidskraft, høy levestandard kombinert med gode universelle velferdsordninger og høye lønninger for ufaglært arbeid. En annen viktig faktor er at norsk økonomi ble lite berørt av finanskrisen som rammet Europa. 5

6 Det felleseuropeiske arbeidsmarkedet gir EØS-borgere rett til å kunne komme, arbeide og bo i Norge. Etter utvidelsen av EØS i 2004 ble det etablert et indre marked med nærmere en halv milliard mennesker, og med en arbeidsstyrke på 250 millioner. Nettoinnvandringen fra EØS-området ble hundredoblet, fra rundt 300 i 2003 til rundt i I 2012 var det personer som registrerte seg for å jobbe i Norge, hvorav to tredeler kom fra de nye EU-landene (UDI, 2013). Ved inngangen til 2012 var det innvandrere fra nye EU-land registrert bosatt i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at 60 prosent av veksten i sysselsettingen siden 2004 har kommet fra arbeidsinnvandring. Blant dem som kom for å arbeide i 2005, er fortsatt 65 prosent registrert bosatt. Blant dem som innvandret i 2010 og 2011, stiger andelen til henholdsvis 92 og 98 prosent (SSB, 2013). Konsekvenser av arbeidsinnvandring Den omfattende Europautredningen «Utenfor og innenfor» (NOU 2012:2) fra 2012 konkluderte med at EØS-innvandringen samlet sett har hatt positive konsekvenser for vekst, sysselsetting, fleksibilitet og regional utvikling i det norske arbeidsmarkedet. Utvalget mente at arbeidsinnvandringen har bidratt til en vesentlig del av sysselsettingsveksten og skaffet næringslivet etterspurt arbeidskraft, løst opp flaskehalser i arbeidsmarkedet og holdt inflasjonen nede. Holden-utvalget (NOU 2013:13) trakk fram at arbeidsinnvandringen har gitt Norge tilgang på arbeidskraft i næringer der knappheten har vært stor, som blant annet i bygg og anlegg og helse og omsorg. Utvalget viste også til at arbeidsinnvandringen har gitt muligheter for virksomheter til å hente spesielt kvalifiserte arbeidstakere fra andre land. Brochman-utvalget (NOU 2011:7) fra 2011 trakk også fram det positive ved at vandringer mellom land også er av betydning for den enkelte, som kan flytte til de områdene hvor de kan realisere sine evner på en best mulig måte, og for arbeidsgivere, som får tilgang til å rekruttere arbeidskraft internasjonalt. 6

7 I en undersøkelse utført av SSB i 2010 var over 70 prosent av de spurte enige i at «Arbeidsinnvandrere fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi». Utfordringer Europautredningen viste også til at en stor arbeidsinnvandring har skapt og kan skape nye utfordringer for Norge. Utredningen viser til at det er en fare for en uheldig lagdeling eller segmentering i deler av arbeidsmarkedet, med økt innslag av lavlønnskonkurranse og omgåelser av regelverk. Brochman-utvalget viser til at EØSinnvandringen kan bidra til press på lønninger og rettigheter. Sårbar arbeidskraft, som blant annet lavt kvalifiserte, inkludert de med innvandrerbakgrunn, kan risikere redusert arbeidsinntekt, høyere ledighet, raskere overgang til uførepensjon, eller alternativt større problemer med å komme seg i arbeid. Holden-utvalget trakk fram at arbeidsinnvandringen har ulike virkninger på stabiliteten i økonomien. I høykonjunkturer vil innvandringen isolert sett avhjelpe flaskehalser, og dermed dempe lønns- og prisveksten. Men høy innvandring i en høykonjunktur kan også bidra til økt investeringsbehov, særlig i boligmarkedet, noe som kan forsterke høykonjunkturer. Dette kan gi betydelig sårbarhet hvis konjunkturene snur, der en kan risikere overkapasitet og økt arbeidsledighet. Dette innebærer at kraftige konjunkturoppganger kan være problematisk, selv om det ikke slår ut i høy lønns- og prisvekst. Fra flere økonomer er det også brukt som argument at det er BNP per innbygger som i det lange løp avgjør velstanden til et land, og at det ikke er grunn til å tro at den generelle produktiviteten øker som en konsekvens av arbeidsinnvandringen. Bruken av utenlandsk arbeidskraft har siden 2004 særlig økt innen enkelte næringer, som hotell og restaurant og forretningsmessig tjenesteyting. Lønnsutviklingen i disse næringene har vært lavere enn i økonomien for øvrig siden EU-utvidelsen i

8 Brochman-utvalget viste også til at arbeidsinnvandring kan bidra til å sette press på det norske velferdssystemet. Utvalget viser til at den norske velferdsmodellen ble bygget opp i en tid med liten innvandring til Norge. Så lenge befolkningen i all hovedsak ble boende innenfor statsgrensene livet ut, kunne man gå langt i å gjøre ordningene universelle. Man kunne regne med at investeringer i folks utdanning, helse og levekår ville komme samfunnet til gode, i form av senere innsats i arbeidslivet og gjennom innbetaling av skatt. Utvalget mener at migrasjonen innad i EØS reiser nye problemstillinger rundt velferdsytelser og eksportabilitet. EØSinnvandrere opparbeider seg raskt tilgang til norske velferdsgoder, og opparbeidede rettigheter kan eksporteres til andre EØS-land. Det er også en fare for at landene i Europa som mister mye av sin produktive arbeidskraft vil kunne oppleve økonomisk stagnasjon. Denne faren er større hvis ikke velstandsgapet mellom landene i EU utjevnes. Dette må også ses i lys av at det er forventet at Europa innen 2020 vil oppleve en generell mangel på arbeidskraft grunnet demografiske forandringer. TREPARTSSAMARBEID OG SPILLEREGLER Unios posisjoner Unio mener at det viktigste virkemiddelet for en velfungerende arbeidsinnvandringspolitikk er at partene i arbeidslivet og myndighetene gjennom trepartssamarbeidet sikrer at arbeidslivets normer og spilleregler overholdes. Partene i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å medvirke til at den nye arbeidskraften kjenner til hvilke rettigheter de har når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Det er også viktig at arbeidsinnvandrerne styrker sin forhandlingsevne, særlig gjennom fagorganisering. 8

9 Unio arbeider for et seriøst og velfungerende arbeidsmarked uten sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår. Det skal være lik lønn og like vilkår for likt arbeid, uavhengig av arbeidstakerens nasjonalitet. Unio ønsker ikke at en økt arbeidsinnvandring skal føre til et arbeidsmarked der det skapes A- og B-lag av arbeidstakere. Økningen i arbeidsinnvandringen av personer med opphold på EØS-grunnlag kan på sikt føre til et todelt arbeidsmarked, og sette press på opparbeidede arbeidstakerrettigheter og på den norske velferdsmodellen. Unio vil advare mot en utvikling der mange arbeidsinnvandrere går inn i en fleksibel reserve i periferien av arbeidslivet, med løse tilknytningsforhold og irregulære ansettelsesforhold. Det er også en fare for at midlertidig arbeidskraft kan bidra til å støte ut arbeidskraft av mer permanent karakter. Det er sannsynlig at Norge innenfor flere sektorer av arbeidslivet kommer til å være avhengig av arbeidskraft fra andre land, men arbeidsinnvandringen kommer ikke alene til å løse de langsiktige sysselsettingsproblemene i Norge. Det norske arbeidslivet er preget av høy sysselsetting, men det er også svært mange som står utenfor og i randsonen av arbeidslivet på grunn av helseproblemer, nedsatt funksjonsevne eller sosiale problemer av ulik art. Økt arbeidsinnvandring kan skape problemer for den norske arbeidslinjen. Kvalitet og standardkrav Unio mener det er viktig å holde oppe kvalitet og standard på yrkesutøvelsen innenfor sektorer som kan vente seg et sterkt økende antall arbeidstakere med utenlandsk kompetanse. Vi må hindre en utvikling der et stort behov for arbeidstakere, innenfor for eksempel helsesektoren og maritim sektor, kan medføre at kravene som stilles til arbeidstakerne senkes for å tilfredsstille store og akutte behov på arbeidsmarkedet. Dette vil kunne medføre en form for kompetansedumping, og vil dermed forringe kvaliteten på offentlige velferdstjenester. 9

10 Økt tilgang på arbeidskraft kan også vanskeliggjøre arbeidet med å redusere uønsket deltid i Norge. Ufrivillig deltid er et betydelig problem, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren. Gjennom en utbredt arbeidsinnvandring kan det fort bli enklere for en arbeidsgiver å tilsette en ny person framfor å legge til rette for at en som allerede er ansatt skal kunne utvide sin stillingsbrøk. Kjøreregler Unio ønsker etiske retningslinjer for aktiv rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Det er avgjørende at rekrutteringen skjer ut fra likebehandlingsprinsipper og innenfor et etisk rammeverk. Norge har eksempelvis et ansvar for at rekrutteringsarbeidet også ivaretar konsekvenser for avsenderlandet. Det kan oppstå negative effekter for opprinnelseslandet dersom det gjennomgående er den mest produktive arbeidskraften som emigrerer. Rekruttering av etterspurte utdanningsgrupper må veies opp mot avsenderlandets egne behov. Tapping av andre lands ressurspersoner kan være en alvorlig barriere for disse landenes utviklingsmuligheter. Dette er spesielt sårbart innenfor helse- og utdanningssektoren. Unio mener det må være et mål at Norge som et utgangspunkt sørger for å utdanne tilstrekkelig arbeidskraft nasjonalt til å utføre viktige velferdstjenester. Unio vil advare mot en utvikling der man i enkelte bransjer kan gjøre seg helt avhengig av arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandring er avhengig av konjunkturer. Det var for eksempel innvandringsunderskudd til Norge fra det vestlige EØS-området i og i , som trolig skyldtes et svakere arbeidsmarked i Norge enn i andre land i disse årene. En avhengighet av arbeidsinnvandrere kan gjøre den norske økonomien ekstra sårbar i en periode med nedgangskonjunktur. Forskning har vist at norsk ungdom vegrer seg for å utdanne seg innen bransjer der det er høy arbeidsinnvandring. De siste fire årene er det blitt færre nordmenn som jobber innenfor næringer som bygg og anlegg, varehandel, transport og hotell og restaurant. Også innenfor universitetssektoren kan man se en økende avhengighet av utenlandsk kompetanse, spesielt innen realfag og teknologifag. 10

11 Unio mener det er viktig å drøfte hvordan Brochman-utvalgets forslag til omlegging av ulike typer velferdsytelser skal følges opp. Unio ønsker en bred debatt om velferdsstatens bærekraft, der effekten av innvandring er en av mange viktige elementer. Unio mener man må holde fast på det viktige prinsippet om at arbeidstakere i Norge, uavhengig av nasjonalitet, har de samme rettighetene til arbeidsrelaterte ytelser. Dette må likevel ikke hindre en debatt om effekten av arbeidsinnvandring på velferdsstatens bærekraft over tid. Unio oppfølging og tiltak Unio forventer at regjeringen viderefører og videreutvikler tidligere handlingsplaner mot sosial dumping. Unio mener det må utarbeides en mer robust og velfungerende allmenngjøringsordning. Allmenngjøring er et av de viktigste virkemidlene i kampen mot sosial dumping, og er en forutsetning for at andre supplerende tiltak skal virke. Allmenngjøringsloven må gis anvendelse for maritim næring innenfor norsk sokkelgrense. Unio mener at offentlig sektor må innta en lederrolle i kampen mot sosial dumping. Offentlig sektor må utarbeide gode rutiner for kontroll med underleverandører i store prosjekter og etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Offentlig sektor må også ha gode rutiner for kontroll av bemanningsforetak. Unio mener det må være et mål at Norge som et utgangspunkt sørger for å utdanne tilstrekkelig arbeidskraft nasjonalt til å utføre viktige velferdstjenester. Unio går inn for å mobilisere ubenyttede arbeidskraftsressurser som finnes blant ledige, sykmeldte, personer med redusert arbeidsevne og andre som står utenfor arbeidslivet. Disse må i større grad inkluderes i arbeidslivet, jf. IA-avtalen. Arbeidsinnvandring er et positiv supplement til nasjonal arbeidskraft, men må innrettes slik at den ikke vanskeliggjør inkludering av utsatte grupper. 11

12 Unio vil ha en styrking av Arbeidstilsynet for å trappe opp tilsyn, særlig i utsatte bransjer med stor andel utenlandsk arbeidskraft. Arbeidstilsynet bør i større grad samarbeide med partene i arbeidslivet om en bransjevis innsats. Arbeidstilsynet bør i større grad jobbe tverrfaglig med politiet, skatteetaten og Nav for å bekjempe svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet Unio støtter regjeringens forslag om å etablere flere servicekontor for politi, UDI, Nav og Skatteetaten. En viktig effekt av dette tiltaket vil være å få mer av arbeidskraften inn i ordnede former, og det kan føre til mindre svart arbeid. Unio mener det må utarbeides enklere regler for arbeidsinnvandring av høykvalifisert arbeidskraft. Unio mener det er viktig at denne rekrutteringen skjer ut fra likebehandlingsprinsipper og innenfor et etisk rammeverk som tar hensyn til avsenderlandets interesser. Unio vil at NOKUT styrkes med tanke på en mer effektiv godkjenning og kartlegging av utenlandsk utdanning og yrkeskompetanse. Det er viktig at samarbeidet mellom NOKUT og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell styrkes. Unio mener det er nødvendig at regjeringen utreder og tar stilling til Brochmanutvalgets forslag til tiltak for omlegging av ulike typer velferdsytelser. Unio ønsker at det utarbeides bedre statistikk om arbeidsinnvandreres arbeidsmarkedstilknytning og lønnsforhold. Dette vil gjøre det enklere å tallfeste og evaluere hvordan innvandrere tilpasser seg, og hvilke forhold de lever og arbeider under. Unio ønsker en utredning fra regjeringen om hvilke mulige konsekvenser dagens arbeidsinnvandring vil få i en nedgangskonjunktur, hvor Norge kan risikere at mange av arbeidsinnvandrerne emigrerer. Unio ønsker en særskilt vurdering av sårbarheten innenfor sektorer av økonomien hvor det er mange arbeidsinnvandrere. 12

13 NOTATER 13

14 14

15 15

16 Unio 2014 Stortingsgata Oslo sentralbord: telefaks: post@unio.no Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Det norske maskinistforbund Akademikerforbundet Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Radiografforbund Presteforeningen Skatterevisorenes Forening Det Norske Diakonforbund 16