Forfatterens forord. Jeg fikk i 2010 forsk nings fri fra mitt ar beid som pro fes sor ved

Transkript

1 Forfatterens forord Jeg fikk i 2010 forsk nings fri fra mitt ar beid som pro fes sor ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Jeg fø ler meg pri vi le gert som har en ar beids gi ver som gir meg stor fri het, og gir meg rett til et helt års lønn hvert sjet te år for å dri ve forsk ning og an net aka de misk ar beid ut fra mine egne be hov og øns ker. Jeg har ar bei det med den ne teks ten ved Sen ter for vi tenskapsteori (SVT) ved Universitetet i Bergen. Takk til senterets davæ ren de le der, Ro ger Strand, som in vi ter te meg og ga meg gode arbeidsbetingelser der. Det var Thorvald Sirnes som fungerte som min men tor un der det te opp hol det, og jeg skyl der ham takk for man ge gode sam ta ler og råd om hvor dan jeg kun ne ut vik le teks ten. Jeg har også hatt ver di full hjelp fra man ge and re ved SVT som har kri tisk lest de ler av teks ten og gitt meg råd og dåd på ve gen. Jeg er in gen fag fi lo sof el ler fagetiker. Jeg har in ter es sert meg for «livsfilosofi» slik dette er forstått i en nordisk og grundtvigiansk tra di sjon, for di jeg har sett det som re le vant for mitt en ga sje ment som lege og som en ga sjert sam funns med lem. Mine kol le ger ved SVT skal ha takk også for di de har to le rert en per son med manglen de sko le ring og mang len de «dyb de» i sine teks ter å ar bei de i de res mid te. Jeg har også fått råd og kri tis ke kom men ta rer fra Kari Martinsen, professor i sykepleievitenskap, på viktige deler av denne teks ten. Hun har i man ge år in spi rert meg til å gjø re meg bed re kjent med den dan ske fi lo sof, eti ker og teo log Knud E. Løg strup. Le se ren vil raskt fin ne ut at man ge av de bæ ren de tan ke ne i den ne 7

2 bo ken er in spi rert av Løg strup. John Nes sa, kol le ga ved In sti tutt for samfunnsmedisinske fag og fastlege i Hjelmeland kommune, har tatt seg tid til to grun di ge gjen nom les nin ger og ret tin ger i det te manuskriptet. Han har ryddet og klargjort mange uferdige tanker og luket bort unødige sleivspark. I star ten av ar bei det med bo ken had de jeg sam ta ler med Not to R. Thelle og Espen Dahl ved Det teologiske fakultet ved Universite tet i Oslo. De har beg ge gitt meg ver di ful le råd og in spi rert meg med de skrif ter som de selv har ut gitt om det te te ma et. Jeg har også hatt verdifulle samtaler og fått «bryne meg» med medlemmene i sty ret for Fi lo so fisk po li kli nikk i Ber gen, hvor jeg selv også er medlem. Sammen legger vi vekt på å utvikle arenaer for «livsfilosofisk debatt», der kunnskap, verdier og estetikk blandes og foredles på må ter som har vært til stor hjelp for meg. En de lig har jeg dis ku tert disse temaene innad ved min avdeling, Faggruppe for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin, UiB. Takk til kollegene der, og takk også til and re som har gitt meg råd og kri tis ke kom men tarer på teks te ne i bo ken. 8 Det hellige som kilde til helse

3 Forord Av Per Fugelli Ei vind Me land har vært lege og fors ker i snart 40 år. Og så er han fra Stav an ger. Av en slik gro bunn må det vok se nys gjer rig het. Arne Garborg skriver: Svar dei kjem Svar dei døyr Men spørsmåla Dei brenn i alle dagar Tre spørs mål ten ker Ei vind Me land på i den ne boka, med hjer tet, hjernen og knoklene: Er mo le ky le ne ale ne? El ler er her mer mel lom him mel og jord enn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten drømmer om? Hvem er den ret te hø veds mann på li vets hav? NAV og le ge ne, el ler «ama tø ren», det vil si men nes ket selv? Er det syke men nes ket tjent med å bli møtt av bit-for-bit-le ger og engangsleger? El ler er det fort satt mu lig med personal doctoring hvor pa si en ten blir sett og møtt som hele un der li ge seg? 9

4 Me land skri ver med den des pe ra sjon som føl ger av å se men nes ker bli herjet med. Han opplever på legekontoret at syke mennesker leng ter et ter å bli aner kjent som ånd. Me di si nen be hand ler dem som kjøtt. Han er fa rer at men nes kets evne til å mest re og tåle kan bli svek ket av Selskabet Den Gode Hensigt, også kalt velferdisme. Meland ser også at de to evi ge le ge mid le ne, trygg het og til lit, er i ferd med å bli homeopatisk for tyn net i den mo der ne helsefabrikken. Eivind Meland er glad i den naturvitenskapelige medisinen og i medisinsk teknologi. Men så lenge medisinens gjenstand er mennes ket og sum men av men nes ker, sam fun net, må le gen kun ne og vil le mer. Le gen og me di si nen må grans ke og for ed le seg selv som moralske gjerningsmenn. Legen og medisinen må utvikle antenner for, men også mar ke re gren ser for det hel li ge. Le gen og me di si nen må ar bei de med sitt de mo kra tis ke sin ne lag. De må lære seg å respektere menneskets eiendomsrett til eget liv og egen helse. Ot tar Brox sa en gang: «Le ge ne li ker ikke å ten ke. De ten ker seg om i 21 se kund. Så sier de: Det er ny ren! Og går løs på ny ren med kniv eller medikamenter.» Han kan ha noe rett. Vi er først og fremst hånd ver ke re og prak tikere i helsetjenesten. Vi vil handle for å få folk fris ke el ler bed re. Men handlinger i tanketomme rom og moralsk vakuum kan være farlige. Derfor må medisinen med jevne mellomrom internkontrollere sitt menneskesyn, være sin egen verdikommisjon, lage en ærlig selvangivelse, være nysgjerrig på bivirkninger av sin egen medisin, stille spørs mål som gjør at vi kan skje fal ler i eget og and res om døm me. For å få bæ re kraft inn i fram ti den må et fag pla ge seg selv. Ei vind Me land har den styr ke at tan kens rå stoff er li vet selv. Han har hatt hendene på kanskje hellige enkeltmennesker på legekontoret i Bergen. Medisinens seiere og nederlag, vinninger og tap for disse pasientene gir grunnlag for kritisk selvrefleksjon. I sum tror jeg han har er fart sann he ten i Ivar Aasens pos tu lat: Tanken gjer det mes te og i afo ris men: Når alle ten ker likt, ten ker ingen. Me lands bok er den frie tan kes fest, den frek ke tan kes fest, den lidenskapelige tankes fest, den desperate tankes fest. Av og til er han 10 det hellige som kilde til helse

5 det Ham sun kal te Strind berg: en hjer ne til hest, and re gan ger et trett esel. Av og til er Me lands tan ker i krys tall, and re gan ger i det vi på Jæ ren kal ler troll heim grå. Men det han for tje ner å bli klo net for, er at han ten ker, der for er han en ver di full «me di sin mann» i Norge. I ste det for å spil le ping pong med inn hol det in spi re rer boka til et for ord om sel ve det å ten ke. Hå pet er at fle re klo ke prak ti ke re vil gjø re som Ei vind Me land, hol de dom me dag over seg selv, sitt vir ke og sitt fag. Tre spørs mål skal vi dele nys gjer rig het på: Hvorfor tenke? Hva er det å ten ke? Hvilke tankeoverføringer trenger medisinen? hvor for ten ke? Svar num mer en: av bio kje misk nød og nev ro fy sio lo gisk tvang. Jeg ten ker og pus ter og spi ser og drik ker og ski ter der for er jeg. Det te er tenk nin gens bio lo gi ske slum, tenk ning som drift. Men tenk ningen har også sine slott. Av og til er vi lysttenkere. «Jeg fant, jeg fant», kan vi si gla de og stol te med As ke lad den når vi har fun net en ny tan ke. Gjør det vondt å ten ke? spur te Arne Næss. Av og til, men and re gan ger gjør det godt. Det kan kile, jeg tør ikke si som hva, i hjer nen. I Ei vind Me lands bok fin ner vi både tenk ning i Lys te nes hage og i Dommedag. Hvor for ten ke? For di vi vil være nyt ti ge på jor den. Vi ten ker for di vi vil for me ord og må ter å for bed re liv og hel se tje nes ten og land og ver den på. «Vi må fin ne or det som ska per hand ling», sa Nor dahl Grieg i en tale i Mad rid i borgerkrigsåret i «Vi ten ker», sier Mic hel Fou cault, «for å be ve ge or de ne, så de igjen kan bevege tingene.» Vergil sa det først: «Ånden beveger materien.» Me land hå per at det er sant. for ord 11

6 hva er det å ten ke? Det er man ge som for sø ker å fan ge tan ken som en som mer fugl, fik se re den i for ma lin, set te den med nå ler opp i glass og ram me. Filosofer, psykologer og nevrofysiologer har skrevet sine definisjoner opp på stein tav ler. Det er hjer ner i gips. Det er som Knut Hamsun skriver: «Et regjereri over det levende liv, reglementer uten in tui sjon og hjer ter, en psy ko lo gi i ru ter og ru brik ker, en hel viten skap på trass.» Hva er det å ten ke der inne, i kra ni et? Å ten ke er å være i jun ge len. Det er å være i tan kens slott med Ja mes Joy ce. Det er å tel le og å dik te, å måle og å male. Du kan ten ke med bren nen de hjer te, men ten ke gjør også Rud olf Nilsens folk: «Gi meg de kolde og klo ke som kjen ner min vir ke lig het.» Du kan ten ke vilt, og du kan ten ke tamt. Du kan ane. Du kan si med før s te set nin gen i Ko ra nen: «Det te er skrif ten. Her er in tet rom for tvil.» Du kan ten ke nytt, du kan ten ke ekko. Du kan ten ke i Myrkheim eller i Kirsebærdalen. Du kan tenke med hjernestammen som Fremskrittspartiets Ulf Erik Knutsen som frontet facebookgruppen: «Vi som ikke vil kjø re med mus lim ske dro sje sjå fø rer», el ler med storehjernen som Immanuel Kant når han skriver Kritik der reinen Vernunft. Å ten ke er å flør te med vir ke lig he ten og til nær me seg The real thing. Der for vil jeg bare god ta én de fi ni sjon av tenkning, Wittgensteins som sier at «å ten ke er en kamp mot språ kets forhekselse av forstanden». hvil ke tankeoverføringer tren ger me di si nen? Jeg håper Eivind Melands bok kan skape hjernerystelser som beveger tenk nin gen vår til høy re i den ne ta bel len: Tam tenkning Vill tenkning Vanetenkning Ny tenkning 12 det hellige som kilde til helse

7 Svarende tenkning Spørrende tenkning På jorden tenkning Fantastisk tenkning Bestilt tenkning Fri tenkning Sminkende tenkning Kritisk tenkning Stykkevis og delt tenkning Hel tenkning Flokktenkning Ensom tenkning Forstyrret tenkning Dyp tenkning Verdiløs tenkning Politisk tenkning Den ne ta bel len er in spi rert av Arne Gar borg og hans es say «Um å tenkja» i Fedraheimen (1880). Her gjør han seg til tals mann for den lærde tenkningen, for å følge logikkens grunnregler. Han advarer mot å «tenkja vilt»: «Den som vil tenkja fullt ut lo gisk, må ha tanken sin så vel inntamd at han ald ri nokon gong gløymer å fylgja grunnreglane.» Ikke hør på ham. Jeg tror vi er for ly di ge mot tenknin gens re gel verk. Nå blir Gar borg klok igjen: «Men finn ein at ein tenkjar reint ulikt dei and re, so vert ein redd ein hev tekje i miss, so lempar ein på tankane sine, til ein finn at dei høvar.» Det gjør heldigvis ikke Eivind Meland. Vi må også spør re: Sva rer vi for mye i tenk nin gen vår? Bør vi ten ke mer med spørs måls tegn enn med to stre ker un der? Bør å egge til und ring få like man ge po eng som å pro du se re flyk ti ge fasiter? Fjernsynsprogrammet «Hjernevask» tydet på at det er mange stengte sinn i forskningsmiljøene. Vi trenger med en variasjon av Sput nik å luk ke opp vår hjer ne dør. Bøker som den ne åp ner hjernedører. Bare ved å leke og her je med sann he ten, bare ved å ten ke fantas tisk kan vi åpne for ra di kal ny er kjen nel se. Er det for mye be stilt tenk ning på be kost ning av fri tenk ning i samfunnet vårt? Hvis bestillingstenkeren vinner over fritenkeren, kan vi mis te mye, det kan gå med oss som i Peer Gynt: «Vi er tan- for ord 13

8 ker, du skul le tenkt oss.» Den ne frust ra sjo nen slip per de tan ke ne Me land har tenkt. I slekt med den be stil te tan ke er den sminkende tan ke, den tanke som smin ker mak tens an sikt. Den tenk ning som er eager to please rådende sannheter. Kingo skriver i en salme: Hva er det vel alt som ver den så lis tig har smin ket og malt? Det er bare skyg ger og dri ven de sky. Det er bare bob ler som bris ter på ny. Det er bare gyn ge-is, svik og for tred forfengelighet, forfengelighet. Den kritiske tenkningen ser bak sminken og lytter bak forfengelighetens fyrverkeri. Den forfølger kalde spor bak forførelsen, speider et ter nak ne kei se re i li vet og sam fun net. Uten den kan det gå med oss som med brød re ne Lø ve hjer te. Dere hus ker Karl og Jo na than som i Nan gi ja la le der kam pen mot den onde Tengil og dra gen Katlas ild. De kom mer i stor fare. Mo tet er i ferd med å svik te. Jona than ild ner til vi de re kamp for det gode: «For el lers er jeg ikke noe men nes ke, men bare en li ten lort, sa Jo na than.» Ei vind Me land er in gen lort. «In der Beschränkung zeigt sich erst der Mei ster», sier Goe the. Det lig ger i tenk nin gens ve sen at vi må klip pe vir ke lig he ten opp i bi ter og set te tankelys på en del. Dyb de syn på de len kan ska pe en blind ho ri sont 359 gra der rundt. De len har sjel den sjel, der for kan over tro på de len gjø re oss hen syns lø se. De len har ikke mo ral, derfor kan bit-for-bit-tenk nin gen lede til gru som het. «Den som ikke kan ten ke med hele men nes ket, skul le ikke gi seg av med å ten ke», sier lyrikeren Alf Larsen. Eivind Meland tenker med hele mennesket. Vi må hol de oss med ten ke re som pus ler bi te ne sam men til helhetsbilder. Vi må følge vitenskapshistorikeren Donna Haraways 14 det hellige som kilde til helse

9 oppfordring: «Være på knærne, etter forbindelser.» Vi må bevege vårt grans ken de blikk mel lom del og hel het. Mye av tenk nin gen her i lan det skjer nå i flokk. To, fire, fem, ti hjer ner slår seg sam men til et tenkelag. Det er mye godt ved flerhjerneforskningen. Det er mor somt å spil le ping pong med and re hjer ner. Det sik rer kor rek tiv. Det er pro duk tivt å ska pe og dele nys gjer rig het. Men tenk ning i flokk kan også ska pe stundesløshet og overfladiskhet. Teamets hyperaktivitet kan hindre at den enkelte går inn i et freds rom. Slik kan Pascals ad var sel i bo ken Tanker gå i opp fyl lel se: «Og jeg har fun net at men nes ke nes ulyk ke be ror på en enes te ting: Det te at de ikke kan hol de seg i ro i et væ rel se.» Jeg har møtt kloke og gåtefulle tenkere i skikkelse av en reindriftssame ale ne i sin lav vo på Finn marks vid da, en sjark fis ker ale ne i sin båt på Røsthavet. For å ten ke dypt og ve sent lig og ny ska pen de må mennesket ha hjernefred. I P.C. Jersilds bok En levende sjel er hovedpersonen en naken hjer ne fly ten de i et ak va ri um. Det må ikke vi være. Hjer ne ne våre må være for bun det med hjer te ne våre. Hjer nen dri ves av et hjer te. Uten hjer tet stop per hjer nen. Vi ten ker for di vi har en tro, et håp vi vil gjøre virkelig. Vi er alle misjonærer. Ei vind Me land er rett og slett en snill og klok mi sjo nær fra Stavanger. for ord 15