Tillitsvalgte en viktig ressurs i IA-arbeidet

Transkript

1 // Nyhetsbrev fra NAV Arbeidslivssenter Oppland // Nr. 2 Juni 2013 IA-NYTT Oppland Informasjon om Inkluderende Arbeidsliv Anne Karin Haarstad (t.v.) og Nina Bøe Tajet er begge tillitsvalgte i Fagforbundet i Vestre Toten kommune. Tillitsvalgte en viktig ressurs i IA-arbeidet I IA-avtalen er arbeidsgiver og tillitsvalgte likeverdige avtaleparter. Som tillitsvalgte har vi store muligheter til å påvirke arbeidsmiljøet og IA-arbeidet på vår arbeidsplass, sier Anne Karin Haarstad og Nina Bøe Tajet i Vestre Toten kommune, tjenesteområde Omsorg. - I jevnlige møter med ledelse og verneombud tar vi del i viktige diskusjoner og beslutninger som får konsekvenser for arbeidshverdagen på vår arbeidsplass. Gjennom vårt daglige virke i våre avdelinger, får vi nyttige innspill og praktiske erfaringer med hva som fungerer mer eller mindre bra i en hektisk arbeidshverdag. Les mer om de tillitsvalgtes viktige rolle på neste side. I dette nummeret kan du også lese mer om: Arbeid som medisin mot psykiske helseplager Øker innsatsen for å få ned sykefraværet Jørgen Skavlan til arbeidslivskonferansen

2 // Nyhetsbrev fra NAV Arbeidslivssenter Oppland // Nr. 2 Juni 2013 Side 2 Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet hva sier samarbeidsavtalen? Arbeidsgiver og tillitsvalgte er likeverdige avtaleparter i virksomheten Tillitsvalgte skal tilegne seg nødvendig kunnskap om HMS- og IA-arbeid sammen med arbeidsgiver og verneombud. Tillitsvalgte skal gjennom medvirkning og samarbeid med ledelsen bidra aktivt i utformingen av virksomhetens planer, målsettinger og rutiner i IA-arbeidet. Tillitsvalgte skal delta i dialogmøter hvis den ansatte ønsker det. Tillitsvalgte en viktig ressurs (forts.) Anne Karin Haarstad og Nina Bøe Tajet innrømmer også at rollen som tillitsvalgt kan være krevende, da de skal ivareta det enkelte medlem uten at det går for mye ut over fellesskapet. Dette er en viktig balansegang, som blant annet kommer til uttrykk ved tilrettelegging av arbeidsoppgaver. IA-arbeid satt i system Vestre Toten kommune har organisert IA-arbeidet i HEIAgrupper (HElsefremmende Inkluderende Arbeidsplasser) som består av tillitsvalgte, verneombud og ledere. Totalt har kommunen 21 HEIA-grupper fordelt på ulike arbeidsområder. Tjenesteområde Omsorg har to grupper, og både Anne Karin og Nina sitter i den ene av disse. Deres gruppe dekker seks arbeidssteder/enheter, og jobber med helsefremmende tiltak i disse enhetene med utgangspunkt i kommunens overordnede IAhandlingsplan. Tema og tiltak velges utifra lokale behov. Avhengig av innspill fra kolleger - For at vi skal gjøre en best mulig jobb som tillitsvalgte, er det viktig at medlemmene engasjerer seg med konkrete og konstruktive innspill på hva som er bra og hva som bør endres på. På den måten mener Nina det blir lettere å ta innspillene på alvor, slik at det faktisk fører til endringer. Generell «surving» kommer det sjelden noe konkret ut av, bortsett fra dårlig arbeidsmiljø. Anne Karin sier hun er avhengig av at medlemmene står for egne meninger dersom hun skal ta opp saker på deres vegne. Generelt mener hun det er best for avdelingens arbeidsmiljø om man praktiserer størst mulig grad av åpenhet, også i «vanskelige» saker. Dette har hun god erfaring med gjennom deltakelse i dialogmøter der hun har bistått etter ønske fra medlemmer. -Åpenhet gir større muligheter for å finne gode og riktige løsninger ved tilrettelegging. Utfordrende balansegang - En viktig oppgave som tillitsvalgt er å bistå med å finne løsninger for medlemmer som trenger tilrettelagte arbeidsoppgaver. Nina mener dette krever forståelse både for den enkeltes og avdelingens behov. Hun mener større grad av tydelighet og dokumentasjon rundt tilrettelegging vil gi mer realistiske forventninger både for den enkelte og kollegaene som kanskje må «trå til litt ekstra» i en periode. Noen ganger kan det også være behov for å motivere en kollega til å tenke helt nytt, dersom tiltak på arbeidsplassen ikke fører fram. Muligheter med ny organisering - Samhandlingsreformen har ført til ny organisering av tjenester i Vestre Toten kommune. Dette fordrer større grad av samarbeid mellom ulike avdelinger. Nina mener dette samarbeidet også bør gjelde tilrettelegging og utprøving av arbeidsoppgaver. - En slik form for «rullering» vil også være bra for arbeidsmiljøet og gi økt forståelse for hverandre. - Her kan HEIA-gruppa være en viktig pådriver, ettersom gruppa vår består av representanter fra seks ulike avdelinger. Anne Karin og Nina forteller om planlagt fellessamling i august, der ansatte fra alle seks avdelinger inviteres til sosialt samvær for et enda bedre arbeidsfellesskap.

3 // Nyhetsbrev fra NAV Arbeidslivssenter Oppland // Nr. 2 Juni 2013 Side 3 Kurslederne Bente Bratberg (t.v.), Svein Trondsen og Elisabeth S. Korssjøen Arbeid som medisin mot psykiske helseplager For mennesker som sliter med psyken kan det være bedre å jobbe litt enn ikke å jobbe i det hele tatt. Arbeidet kan bidra til fellesskap, mening i tilværelsen og gi struktur i en hverdag som lett kan preges av negative tanker og sosial isolasjon. Psykiske - helseplager er fortsatt noe man ikke snakker så mye om, heller ikke på arbeidsplassene. Men omfanget er større enn vi ønsker å tro. De fleste av oss må før eller siden forholde oss til medarbeidere som sliter psykisk. Kanskje vil vi selv oppleve motbakke eller situasjoner som oppleves som følelsesmessig vanskelige. Det forteller rådgiverne Bente Bratberg, Elisabeth Korssjøen og Svein Trondsen ved NAV Arbeidslivssenter Oppland. De er kursansvarlige for tematikken «Arbeid og psykisk helse» rettet mot arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud. - Når ser man at en medarbeider sliter psykisk? - De vanligste signalene er endringer i livsførsel, endring i utførelsen av arbeidet, forandring i personligheten eller isolasjon. - Noen kan bli «nei til alt», mens andre kan bli «ja til alt». Medarbeidere som sliter psykisk har gjerne problemer med å planlegge, strukturere og organisere. De kan vise dårlig selvinnsikt, ha søvnproblemer eller ser bekymringer i alt. Da vil det være riktig å ta noen grep for å forhindre langvarig fravær, sier de tre rådgiverne på NAV Arbeidslivssenter. De vanligste psykiske diagnosene er angst, depresjon og rusrelaterte lidelser. Selv om mange har psykiske plager, er det langt fra alle som får diagnosen «psykiske lidelser». Psykiske plager forsterker ofte andre «vondter» av somatisk karakter. Den viktige samtalen - Det aller viktigste er å ikke ignorere det du ser, men være modig nok til å fortelle vedkommende hva du ser. Men det må sies på en god måte. Unngå å bli psykolog og unngå stakkarsliggjøring. Skill mellom «privat» prat og det som er innenfor kjernen for arbeidsplassen. De tre kursansvarlige sier at man i en slik bekymringssamtale må bygge tillit, være ydmyk og unngå å gå i forsvar. Si rett ut at du er bekymret på bakgrunn av det du ser, og vær konkret. En viktig del av kursingen innen tema «Arbeid og psykisk helse» er nettopp samtalemetodikk. Aksept på arbeidsplassen En åpen bedriftskultur skaper ofte større aksept for at noen trenger ekstra tilrettelegging i en periode. Dette kan handle om enkle løsninger. På de nylig gjennomførte kursene kom det fram mange eksempler på praktisk tilrettelegging som bygger på en aksept på arbeidsplassen. Reduser eller fjern situasjoner som vedkommende opplever som spesielt belastende i forhold til nå-situasjonen. La arbeidstakeren få mer innflytelse på organisering av arbeidshverdagen i en periode. Ha en åpen dialog i virksomheten, og poengter at neste gang kan det gjelde deg. Vil du vite mer? NAV og Helsedirektoratet har gitt ut heftet «Ses i morgen gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer». Denne får du via din kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter.

4 // Nyhetsbrev fra NAV Arbeidslivssenter Oppland // Nr. 2 Juni 2013 Side 4 Økt innsats for å få ned sykefraværet Oppland er et av fylkene der folk går lengst sykmeldt med et snitt på 48 dager. NAV i Oppland vil heve kvaliteten i sykefraværsarbeidet og forsterke innsatsen for å få sykmeldte raskere tilbake i jobb. Vi har spurt fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen i NAV Oppland om hva dette betyr for arbeidsgiverne. Hvorfor vil NAV i Oppland heve kvaliteten på sykefraværsarbeidet? - I Oppland er det lange sykefraværsløp og følgene er at mange faller ut av yrkeslivet og havner på passive ytelser gjennom NAV. Vi ser en klar sammenheng mellom lengden på sykefraværene og den høye andelen som ikke kommer tilbake etter 52 uker. Dette må vi sammen med partene i arbeidslivet og sykmeldere gjøre noe med. Alle parter har et potensiale for å jobbe bedre med oppfølgingen av sykmeldte. NAV i Oppland skjerper nå aktivitetsplikten (se faktaboks) og forventer at partene leter etter arbeidsmuligheter tidlig i oppfølgingsarbeidet. Hvordan vil NAV gå fram for å få til dette? - Det aller viktigste er at samarbeidet mellom den sykmeldte, arbeidsgiver, lege og NAV fungerer godt. NAVs rolle er å være pådriver og veileder. Vi vil videreutvikle partenes samarbeidsarenaer og bidra til at det lages gode oppfølgingsplaner for den sykmeldte. Oppfølgingsplanen er primært arbeidstakers og arbeidsgivers verktøy, men planen gir også Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen i NAV Oppland sykmelder et bedre grunnlag for å vurdere arbeidstakers muligheter for aktivitet, blant annet med tanke på bruk av gradert sykmelding og vurdering av aktivitetskravet etter åtte uker. Gode oppfølgingsplaner kan være nøkkelen til suksess i arbeidet med å få sykmeldte i aktivitet og raskere tilbake i full jobb. En god oppfølgingsplan fokuserer på muligheter. - Jeg opplever at mange bedrifter i Oppland jobber godt og målrettet med sykefraværsoppfølgingen. Tine Norske Meierier i Oppland har laget oversikter med ulike alternative arbeidsoppgaver som sykmeldte arbeidstakere kan utføre. De har tett dialog med sykmeldte tidlig i sykefraværet for å tilrettelegge best mulig. Fakta om aktivitetsplikten For å få rett til sykepenger skal medlemmet (arbeidstaker) så tidlig som mulig og senest innen 8 uker prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, unntatt når medisinske grunner klart er til hinder for slik aktivitet. Det kan unntaksvis likevel ytes sykepenger utover 8 uker dersom arbeidsrelaterte aktiviteter ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. (Folketrygdloven 8-4)

5 // Nyhetsbrev fra NAV Arbeidslivssenter Oppland // Nr. 2 Juni 2013 Side 5 Økt innsats for å få ned sykefraværet (forts. intervju med Haavard Ingvaldsen) - Flere bedrifter har fått bistand fra NAV Arbeidslivssenter for å jobbe mer målrettet med sykefraværet. Arbeidslivssenteret har høy kompetanse og holder ulike kurs for arbeidsgivere i oppfølging av sykmeldte. Mitt inntrykk er at det er stort behov for mer kunnskap hos arbeidsgivere. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne som har deltatt på slike temadager og kurs er veldig gode og nye kurs kommer. Det finnes også gode erfaringer og råd for arbeidsgivere på Idebanken ( - IA-rådet i Oppland er også en viktig samarbeidsarena for partene, der erfaringene og mulighetene i sykefraværsarbeidet drøftes. NAV har i tillegg hevet kompetansen hos egne ansatte innen dialog og veiledning av sykmeldte. Hva om arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilrettelegge selv om arbeidstakeren kunne utføre noen oppgaver? - Arbeidsgiver har en tilretteleggingsplikt og en plikt til å se på mulige arbeidsoppgaver innenfor hele virksomheten. En arbeidstaker som får brev om at sykepenger er stanset på grunn av manglende aktivitet, må derfor ta kontakt med arbeidsgiver for å se hvilke muligheter som finnes. Kanskje koster det litt ekstra i en periode hvor en må ha inn en ekstra vikar i tillegg, men på lang sikt vil bedriften tjene på et redusert langtidsfravær. Sykefravær koster bedriften langt mer enn de sykepengene som NAV refunderer. Hva vil den forsterkede innsatsen bety for arbeidsgiverne? - Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Som arbeidsgiver har du hovedansvar for dialogen med sykmeldte arbeidstakere. Målet er å finne løsninger som kan hindre unødvendige lange fravær ved å tilrettelegge, avholde møter med sykmeldte så tidlig som mulig, delta på dialogmøter med NAV og sende inn rapporteringsskjema og oppfølgingsplan til NAV. IA-rådet med fokus på tilretteleggingsog medvirkningsplikt IA-uka 2013 går av stabelen i uke 42, oktober. Arrangør er partene i arbeidslivet sammen med Arbeidstilsynet og NAV Arbeidslivssenter. Møtene vil finne sted: Mandag 14.oktober Norlandia Otta Hotell Tirsdag 15.oktober Rica Victoria hotell, Lillehammer Onsdag 16.oktober Bergslia Gjestestuer, Brandbu Torsdag 17.oktober Quality hotell Fagernes Fredag 18.oktober Quality hotell Strand, Gjøvik Invitasjon med påmeldingsinformasjon blir sendt ut etter sommerferien. Jørgen Skavlan til arbeidslivskonferansen 29/10 Jørgen Skavlan er lege, foredragsholder og debattant. Hans foredrag «Frisk nok for livet» er i skjæringspunktet mellom standup og vitenskapelig forelesning, en uvanlig kombinasjon som kombinerer latter og refleksjon. Han er en av innlederne på dagskonferanse i regi av IA-rådene i Hedmark og Oppland i oktober. Invitasjon og påmeldingsinformasjon blir sendt ut etter ferien. IA-NYTT Oppland Nyhetsbrev fra NAV Arbeidslivssenter Oppland Ansvarlig utgiver: Eirik Mangrud Redaktør: Rita Thomassen I redaksjonen: Morten Kjelsrud og Svein Trondsen Send gjerne tips og kommentarer til rita.thomassen@nav.no