PP-tjenesten i Nord-Norge

Transkript

1 NF-notat nr. 1001/2014 PP-tjenesten i Nord-Norge Kompetansekartlegging i Nordland, Troms og Finnmark Tommy Strøm Bent-Cato Hustad 30 år

2 2

3 FORORD Det foreliggende arbeidsnotatet er utviklet på oppdrag fra Statped nord, Fylkesmannen i Finnmark, Troms og Nordland. Statped nord har hatt ansvar for koordinering av oppdragsgivernes bestilling. Forskningsrapporten er skrevet av Tommy Strøm og Bent-Cato Hustad. Tommy Strøm har vært prosjektleder for oppdraget. Forskerne er ansatt ved Nordlandsforsknings forskningsavdeling for velferd, arbeid og oppvekst. Vi benytter anledningen til å takke de mange PP-lederne, fagansatte og skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge som har tatt seg til å svare på Nordlandsforsknings nasjonale kartlegging av kompetansen i PP-tjenesten. Uten deres bidrag har det ikke vært mulig å presentere data som kan bidra inn mot Strategien for etter- og videreutdanning for tilsatte i PP-tjenesten. Vi vil takke for et konstruktivt samarbeid med Håvar Grøttland i forhold til utforming og prioritering av arbeidsnotatets innhold. Vi vil også takke Utdanningsdirektoratet for det fine samarbeidet vi har hatt i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale kompetansekartleggingen av PP-tjenesten. Bodø, 27. januar

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 TABELLER... 5 FIGURER... 6 OPPSUMMERING FORMÅL PROBLEMSTILLINGER INNSAMLING OG BEHANDLING AV DATA VURDERINGER AV DATAENES REPRESENTATIVITET ORGANISERING AV PP-TJENESTEN I NORD-NORGE HVEM JOBBER I PP-TJENESTEN? PP-lederen: Alder, kjønn og erfaring Fagansattes alder, kjønn og erfaring Fagansattes utdanningsbakgrunn i PP-tjenesten FAGANSATTES ETTERUTDANNING FAGANSATTES VIDEREUTDANNING FAGANSATTES EGENVURDERING AV KOMPETANSE I PP-TJENESTEN Fagansattes vurdering av kunnskap om lover og forskrifter Fagansattes vurdering av kunnskap om skolens- og barnehagens planverk Fagansattes vurdering av kunnskap om rettigheter Fagansattes vurdering av kunnskap om rettigheter til videregående opplæring VURDERING AV EGEN KUNNSKAP PÅ RELEVANTE FAGOMRÅDER FAGANSATTE OM SAMARBEID OG KUNNSKAPSDELING KLARER PP-TJENESTEN Å IVARETA DE STATLIGE FORVENTNINGENE? VURDERING AV TID TIL DELTAKELSE, OG EGNEDE KOMPETANSEMILJØER I EN STRATEGI FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING: KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITET Hvordan bør en strategi for etter- og videreutdanning organiseres? Hvilken oppfatning har skoleeierne i Nord-Norge av PP-tjenesten og PP-tjenestens rolle? 34 REFERANSER

5 TABELLER Tabell 1 Geografisk representativitet fagansatte i PP-tjenesten Tabell 2 Fagansattes alderssammensetning Tabell 3 De fagansattes erfaring i PP-tjenesten (i prosent) Tabell 4 De fagansattes høyeste fullførte utdanning per i dag (i prosent) Tabell 5 Antallet studiepoeng ut over høyeste fullførte utdanningsnivå per i dag Tabell 6 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Opplæringsloven (i prosent) Tabell 7 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Barnehageloven (i prosent) Tabell 8 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Forvaltningsloven (i prosent) Tabell 9 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Andre etaters lovverk (i prosent) Tabell 10 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Skolens læreplanverk (i prosent). 23 Tabell 11 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte (i prosent) Tabell 12 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet - samisk (i prosent) Tabell 13 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Vurdering for læring (i prosent) Tabell 14 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rammeplan for barnehagen (i prosent) Tabell 15 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Voksnes rett til spesialundervisning 4A-2 (i prosent) Tabell 16 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter til ASK (i prosent) Tabell 17 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, 5-7 (i prosent) Tabell 18 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til spesialundervisning, 5-1 (i prosent) Tabell 19 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak på prioritert utdanningsprogram i vg.opplæring, forskr (i prosent) Tabell 20 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak etter individuell vurdering, forskr. 6,15c (i prosent) Tabell 21 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til 4. og 5. år i videregående opplæring, 3-1, femte ledd (i prosent) Tabell 22 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter i lærlingeløp og lærekandidatordningen (i prosent) Tabell 23 Fagansatte: Tid/kapasitet til å delta i etter- og videreutdanning (i prosent, n = 114)

6 FIGURER Figur 1 Fagansattes utdanningsbakgrunn (n = 114) Figur 2 Fagansattes utdanningsnivå (n = 114) Figur 3 Fagansattes deltakelse i etterutdanning om følgende tema (n = 114) Figur 4 Fagansattes vurdering av kunnskap om ulike fagområder (n = 114) Figur 5 Fagansatte: I hvilken grad svarer din PP-tjeneste til de fire forventningene i Meld. St i prosent (n=114) Figur 6 Fagansatte: Hvor egnet er kompetanseprofilen til følgende miljøer for PP-tjenestens fagområder? (n =114) Figur 7 Fagansatte: Hvor stort er behovet for Statpeds fagområder? (n = 114) Figur 8 Fagansatte: Hvor stort er behovet for nasjonale sentres fagområder for din PPtjeneste? (n = 114) Figur 9 Fagansatte: En strategi for etter- og videreutdanning for PP-tjeneste bør organiseres som: (n = 114) Figur 10 Skolefaglig ansvarlig: Rollen til PP-tjenesten innebærer at de skal:

7 OPPSUMMERING Formalkompetanse i PP-tjenestene i Nord-Norge: 86 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har pedagogisk/spesialpedagogisk utdanningsbakgrunn. Det er seks prosent som har psykologifaglig bakgrunn, og fire prosent har sosialfaglig bakgrunn. 64 prosent av de fagansatte i Nord-Norge har utdannelse på mastergradsnivå, eller høyere. Dette ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet, som er på rundt 70 prosent. 50 prosent av PP-lederne i Nord-Norge har formell lederutdanning. Dette er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, hvor cirka 33 prosent av lederne rapporterer at de har formell lederutdanning. 79 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har studiepoeng over deres høyeste utdanningsgrad. En av fire fagansatte har mer enn 2 års videreutdanning ut over høyeste utdanningsgrad. Dette er noe over det nasjonale gjennomsnittet. De fagansatte har videreutdanning på et vidt spekter av fagområder. Vanligst er det likevel med videreutdanning i spesialpedagogikk/tilpasset opplæring hvor nesten 60 prosent har tatt studiepoeng. Nesten en av tre fagansatte har også videreutdanning i veiledningspedagogikk/rådgivning. PP-tjenestenes kompetansebehov på fagområder: De største utfordringene i Nord-Norge, som nasjonalt, omhandler tospråklighet og flerkulturalitet. Her vurderer henholdsvis 67 og 64 prosent av de fagansatte egen kunnskap som. Sansemotorikk avdekkes også som et område med kunnskap, og totalt 63 prosent havner i denne kategorien. Noe mer oppsiktsvekkende er at et sentralt område som matematikk kommer dårlig ut. Blant fagansatte i Nord-Norge er det 52 prosent som vurderer at de har kunnskap om matematikkvansker. PP-tjenestens kompetansebehov knyttet til de fire nye forventningene i Meld. St. 18 Læring og fellesskap: 77 prosent av de fagansatte i Nord-Norge vurderer at de er tilgjengelige, og 67 prosent mener at PP-tjenesten bidrar til helhet og sammenheng. 59 prosent mener at PP-tjenesten i liten grad, eller ikke i det hele tatt, makter å arbeide forebyggende. 37 prosent vurderer derimot at tjenesten i høy- eller svært høy grad arbeider forebyggende. 50 prosent av de fagansatte vurderer at PP-tjenesten bidrar til dette, mens 45 prosent mener de i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til tidlig innsats. Forventningene til at PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste, oppnår best oppslutning blant de fagansatte. 86 prosent av de fagansatte mener at man i 7

8 høy- eller svært høy grad er faglig kompetent. 11 prosent mener at PPtjenesten i liten grad er faglig kompetent. Ønsket for organiseringsform for kommende Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten: I spørreundersøkelsen blant fagansatte stilte de seg veldig positivt til de fleste forslag om organisering for en etter- og videreutdanningsstrategi. Omtrent samtlige fagansatte i Nord-Norge var delvis- eller helt enig i at man måtte få tilbud om kurs som sertifiserte for ulike utredningstester som er relevante for PP-tjenesten. 95 prosent av de fagansatte var helt- eller delvis enig i at PP-tjenesten kunne heve sin kompetanse gjennom seminarrekker, kurs eller konferanser på viktige kunnskapsområder. Lavest oppslutning var det for FoU-prosjekter for praksisforbedring. 7 prosent var uenig i at dette bør være en sentral del av strategien, mens 33 prosent var usikre, og valgte kategorien "vet ikke". Kompetansebehovet på Statpeds fagområder i PP-tjenesten i Nord-Norge: Fagansatte i PP-tjenesten vurderer jevnt over et godt behov for Statped sine tjenester. Resultatene fra kartleggingen i Nord-Norge viser at 45 prosent vurderer behovet for bistand i forhold til døvblindhet som lite. Støtte i forhold til fagområder som ervervet hjerneskade og samisk pedagogisk støtte (SEAD) er det 34 prosent av de fagansatte som mener de har lite behov for. Med tanke på at Statped nettopp har til oppgave å støtte kommuner og PP-tjenester omkring barn og elever med lavfrekvente vansker, vil innmelding av behov variere med den aktuelle forekomsten av slike vansker ved den enkelte PPtjenesten/kommunen. Et lavt gjennomsnittlig behov på fylkesnivå kan derfor kunne stå i sterk kontrast til et stort lokalt behov ved enkelte tjenester. Oversikt over rapportert behov for Statpeds tjenester i forhold til følgende fagområder: Hørsel: 34 prosent av de fagansatte melder om et stort behov for bistand fra Statped. 51 prosent vurderer behovet som middels. Lærevansker: 39 prosent vurderer et stort behov for Statpeds tjenester i forhold til lærevansker, og den samme andelen vurderer behovet til å være middels. Sosiale og emosjonelle vansker: 43 prosent vurderer et stort behov for bistand fra Statpeds vedrørende sosiale- og emosjonelle vansker. 34 prosent vurderer behovet som middels. Syn: 25 prosent vurderer et stort behov for Statpeds tjenester i forhold til synsvansker, mens 48 prosent melder om et middels behov. 8

9 Språk-/talevansker: Nesten halvparten (48 prosent) av de fagansatte i Nord- Norge melder at de har stort behov fra Statped angående språk-/talevansker, mens 42 prosent vurderer de har et middels behov Hvilke institusjoner har en egnet kompetanseprofil for PP-tjenestens fagområder? Statped, universiteter- og høyskoler og de nasjonale sentrene for best oppslutning i forhold som relevante kompetansetilbydere for PP-tjenesten på de fleste fagområder i Nord-Norge. R-BUP og Fylkesmennene vurderes sammen med private kurstilbydere som relevante kompetansetilbyder på noen av PP-tjenestens fagområder. Skoleeiernes forståelse av PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver: Skoleeierne om forebygging: Alle skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge sier seg enig eller helt enig i at PPtjenestens rolle innebærer at de skal gi skolene/barnehagene kunnskap om lærevansker. 96,4 prosent mener at PPT skal være oppdatert på den nyeste spesialpedagogiske forskningen. Cirka 84 prosent mener at PP-tjenesten er et redskap for skoleeiers skole- og barnehageutvikling, mens 16 prosent sier seg uenig i samme påstand. 78,6 prosent sier seg enig eller helt enig i at PP-tjenesten skal bidra til å øke kvaliteten på de ordinære opplæringstilbudene. For Nord-Norge sier hele 98,2 prosent av de skolefaglig ansvarlige seg enig eller helt enig i at PP-tjenesten skal jobbe forebyggende. På landsbasis er det 88,3 prosent som mener det samme. Bare en skoleeier sier seg helt uenig i dette. Skoleeierne om veiledning: Over 90 prosent av de skolefaglig ansvarlige i kommunene/fylkeskommunene sier seg enige om at PP-tjenesten forventes å være i tett dialog med lærere/barnehagelærere om tiltak (92,8 prosent) og veilede lærere om inkluderende undervisning (92,9 prosent). Tallene er nær identiske med nasjonale tall, både for skolefaglig ansvarlige og PP-tjenesten. Når det gjelder påstand om at PP-rollen innebærer å gi råd om lærings- og klasseledelse er det 64,3 prosent som sier seg enige eller helt enig i påstanden. På landsbasis er det imidlertid over 80 prosent som har positive forventinger til at PP-tjenestens oppgave er å gi råd om lærings- og klasseledelse. Flertallet av skoleeierne stiller seg positive til PP-tjenestens funksjon som en råd- og veiledningsinstans "tett på" lærerne slik det forventes fra Midtlyngutvalget (Kunnskapsdepartementet 2009) og i Meld. St. 18 Læring og fellesskap (Kunnskapsdepartementet 2011: 93). 9

10 58,9 prosent av de skolefaglig ansvarlige sier seg enig i at PP-tjenestens rolle innebærer å veilede lærere/barnehagelærer i valg av undervisningsstoff. Bare 16,1 prosent av de skolefaglig ansvarlige anser veiledning av nyutdannede lærere/barnehagelærere som en del av PPT-rollen. Skoleeierne om PP-tjenestens rolle som sakkyndig instans: 98,2 prosent av de skolefaglig ansvarlige seg enig i at PP-tjenestens arbeid innebærer skriving av sakkyndige vurderinger. 92,9 prosent sier seg enig i at PP-tjenesten sin rolle innebærer å anbefale tiltak som er realistiske å gjennomføre. 91,1 prosent som er enig i at PP-tjenesten skal være en faglig og selvstendig uavhengig instans og 92,8 prosent som er enig i at PP-tjenesten skal bidra til at andelen av spesialundervisning går ned. 75 prosent av skoleeierne sier seg enige i påstanden om at PP-tjenestens rolle innebærer å tilrå lærertimer for å muliggjøre spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak og 80,4 prosent som sier seg enig i påstanden om at rollen til PP-tjenesten innebærer å avgjøre rett til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. 16,1 prosent sier seg enig i at PP-tjenesten skal ha oversikt over skolenes/barnehagenes personal- og ressurssituasjon. Det er sammenfallende med PP-tjenestens rolleoppfatning på dette området. Skoleeiere om PP-tjenestens rolle i skole-hjem-samarbeid: 94,3 prosent er enig i at PP-tjenestens rolle innebærer veiledning av foresatte. I overkant av halvparten (58,9 prosent) av de skolefaglig ansvarlige sier at PPtjenestens rolle innebærer å støtte foresatte dersom deres barn og foreldre mottar e tiltak i opplæringa. Påstanden om at rollen til PP-tjenestens innebærer å være bindeledd mellom barnehage/skole og foresatte er det 53,6 prosent som sier seg enig i. Skoleeierne om tverretatlig samarbeid: Halvparten (50 prosent) av skoleeierne i Nord-Norge er enige i påstanden om at PP-tjenesten har ansvar for overganger i opplæringsløpet for barn med særlige behov, mot 40 prosent på landsbasis. I likhet med PP-lederne og fagansatte, er også de skolefaglig ansvarlige noe delt i sitt syn om PP-tjenesten skal koordinere tverretatlig samarbeid. 60,7 prosent sier seg enig i dette, mens 37,5 prosent sier seg uenig. Delte meninger om dette, kan også bero på ulike ordninger i de ulike kommunene/fylkeskommunene. 26,8 prosent av de skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge anser det som en del av PP-tjenestens rolle å skrive og koordinere arbeid med individuelle planer (IP). En lav andel på denne påstanden, indikerer 10

11 at skoleeierne i hovedsak anser arbeid med IP å ligge til noen andre enn PPtjenesten. 46,4 prosent sier seg enig i at PP-tjenesten skal sikre helhet mellom opplæringstilbud og hjemme-/fritidstilbud. Skoleeierne om rolle i skjæringspunktet med spesialisthelsetjenestene: Andelen skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge som sier seg enig i at rollen til PPtjenesten innebærer oppfølging av barn med psykiske vansker gjennom terapisamtaler er 26,8 prosent. 60,7 prosent av sier seg uenig i den samme påstanden. Andelen skolefaglig ansvarlige som sier seg enig i påstanden om at PPtjenestens rolle innebærer diagnostisering av lærevansker hos barn og unge er 94,6 prosent. Til sammenligning er det på landsbasis 79,3 prosent av PPlederne og 75,4 prosent av de fagansatte i PP-tjenesten som sier det samme. 44,6 prosent sier seg enig i påstanden om at helsesektoren bør håndtere diagnostiseringsoppgaver. En større andel av skoleeierne har forventninger til at PPT-rollen innebærer diagnostisering av barn og unges lærevansker enn de som jobber i PP-tjenesten. 11

12 1. FORMÅL Dette arbeidsnotatet er utviklet på oppdrag fra Statped nord og Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland. Prosjektet har til formål å utvikle en oversikt over kompetansen i PPtjenesten i Nord-Norge. Fremstillingene vil primært bli presentert som fylkesoversikter, eller at fylkesresultatene blir sammenslått til felles tall for Nord-Norge. Hensikten er å skaffe til veie data for å målrette innsatsen i kommende etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten i de tre nordligste fylkene. Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte er et av tre hovedstrategier for Meld. St. 18 Læring og Fellesskap. Arbeidsnotatet benytter seg av empirisk materialet samlet inn i forbindelse med Nordlandsforsknings nasjonale kartlegging av PPtjenestens kompetanse (Hustad, Strøm & Strømsvik 2013). Den nasjonale undersøkelsen var et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og skulle danne et av grunnlagsdokumentene for etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten. I samarbeid med oppdragsgiver er det avtalt at dette arbeidsnotatet begrenser seg til å utvikle tallmateriale for noen utvalgte problemstillinger, og at hovedhensikten med arbeidsnotatet er å utvikle enkle tabeller og figurer fra det nordnorske tallmaterialet. Tabellene vil derfor kun unntaksvis være kommentert i tekstlig form. Leseren av dette arbeidsnotatet vil måtte avlese tabellinformasjon selv i noe større grad selv sammenlignet med forskningsrapporter i Nordlandsforsknings vanlige rapportformat. Utdanningsdirektoratet har utviklet en Strategi for etter- og videreutdanning for tilsatte i PPtjenesten med fire hovedmål. Målet er å stimulere PP-tjenesten til å arbeide mer systemrettet gjennom å øke kompetansen på veiledning, endringsledelse, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling (Utdanningsdirektoratet 2013: 1). Strategien sier også at PP-tjenestens kompetanseutvikling skal legges opp ut i fra de regionale behovene (Utdanningsdirektoratet 2013: 6). I strategien heter det blant annet at de nasjonale myndighetene skal: "Samarbeide med fylkesmannsembeta og Statped for å informere og motivere for deltakinga i ordninga ( ) Samarbeide med universitets- og høgskolesektoren, Statped og nasjonale sentre om utvikling, gjennomføring og oppfølging av etter- og videreutdanningstilboda ( ) Gjennom oppdrag syte for at Statped og nasjonale senter bruker sin spisskompetanse for å støtte satsinga" (Utdanningsdirektoratet 2013: 8). Statped og fylkesmennene har med andre ord til oppgave å støtte opp om skoleeiers ansvar for PP-tjenesten. Statped nord skisseres også å inngå som kompetansetilbyder til PPtjenestene. Dette arbeidsnotatet er i så henseende et bidrag til å belyse det regionale kompetansebehovet i Nord-Norge. Strategien for etter- og videreutdanning for tilsatte i PPtjenesten er statens bidrag til å heve kompetansen til PP-tjenestens tilsatte i kommunenes og fylkeskommunenes. Som skoleeiere er det kommunene/fylkeskommunene som har ansvar for 12

13 å legge til rette for fleksible løsninger for å gjennomføre etter- og videreutdanning for sine PPT-ansatte. PP-tjenesten er en lovpålagt kommunal virksomhet hjemlet i opplæringslovens 5-6. Hver kommune og fylkeskommune skal ha en PP-tjeneste, men er gitt stor lokal frihet til å bestemme tjenestens kapasitet, bemanningens kompetansenivå, faglige sammensetning, samt organisering av tjenesten. Den enkelte kommune kan blant annet velge å samarbeide med andre kommuner/fylkeskommuner, men kan ikke basere seg utelukkende på kjøp av slike tjenester. Som skoleeiere er kommunene ansvarlige for at de juridiske kravene i opplæringsloven blir fulgt, jfr. opplæringslovens Et kompetanseutviklingssystem må derfor rettes mot de forventninger som er gitt i lover og forskrifter fra nasjonale myndigheter, samtidig som skoleeier står fritt i forhold til også å gi PP-tjenesten tilleggsoppgaver. I 10-8 i opplæringslova heter det at: "Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver høve til nødvendig kompetanseutvikling". Ved siden av at kommunene/fylkeskommunene som skoleeiere må ha en PP-tjeneste, har de også en plikt til å sørge for nødvendig kompetanseutvikling for personalet i PP-tjenesten. Kommunene er også lokal barnehagemyndighet. I barnehageloven 8 heter det: "Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen". De nasjonale myndighetene krever at kommunene og fylkeskommunene som deltar i satsinga skal: "Forankre strategien for etter- og viareutdanning i eigen organisasjon. Kartlegge lokale behov for kompetanseutvikling i PP-tenesta. Utarbeide plan for kompetanseutvikling for tilsatte i PP-tenesta der statleg finansierte tiltak inngår. Planen skal forankrast politisk. Delta i satsinga gjennom å leggje til rette for deltaking, dekkje ein del. Bidra med å frigjere tid til at deltakarane kan delta på vidareutdanning. Samarbeide med statlege utdanningsmyndigheiter og arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane for å kartleggje kvalitet, relevans, tilrettelegging og tilpassing av tilboda. Gjere nødvendige evalueringar av gjennomføring av lokale planar i samarbeid med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane" (Utdanningsdirektoratet 2013: 8). Det ligger med andre ord et betydelig ansvar på skoleeierne for å forankre strategien på det lokale nivået. Denne vektleggingen på god forankring hos skoleeier er begrunnet med erfaringer fra tidligere satsinger på kompetanseutvikling i PP-tjenesten. Evaluering av Samtak- 13

14 programmet mellom 2000 og 2003 fastslo at man ikke klarte å trekke målgruppen godt nok med i kompetansesatsinga og at satsinga framsto som topptung (Lie et al. 2003: vi). Prosjektet Faglig løft for PPT i Midt-Norge har utviklet en modell for kompetanseutvikling for PPtjenesten i regionen. Modellprosjektet bottom-up forankring anses som et av prosjektets suksesskriterium for å lykkes med en praksisrelevant kompetanseutvikling i PP-tjenesten (Hustad & Fylling, 2012: 153). 2. PROBLEMSTILLINGER Nordlandsforskning har i samarbeid med Statped nord utviklet noen problemstillinger som arbeidsnotatets datamateriale skal ta for seg. Arbeidsnotatet ønsker å belyse følgende: Hvilken formalkompetanse er det i PP-tjenestene i Nord-Norge? Hvilket kompetansebehov har PP-tjenestene på fagområder i Nord-Norge? Har PP-tjenesten kompetansebehov knyttet til de fire nye forventningene i Meld. St. 18 Læring og fellesskap? Hvilke institusjoner har bidratt i etterutdanning av PP-tjenesten i Nord-Norge tidligere? Hvilke organiseringsformer ønskes for kommende Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten? Hvor stort er kompetansebehovet på Statpeds fagområder i PP-tjenesten I Nord- Norge? Hvor godt egnet er kompetanseprofilen til ulike institusjoner for PP-tjenestens fagområder? Hvilken forståelse har skoleeierne av PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver? 3. INNSAMLING OG BEHANDLING AV DATA Arbeidsnotatets tabeller og figurer er utviklet på grunnlag av Nordlandsforsknings nasjonale kartlegging av kompetanse i PP-tjenesten (Hustad, Strøm & Strømsvik 2013). Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2012 og vinteren I tillegg ble det, vinteren 2013, gjennomført gruppeintervju blant både skolefaglig ansvarlige og PP-ledere. Vi har valgt å presentere tabeller og figurer som belyser de ovennevnte problemstillingene. I tabellen fremstilles dataene fylkesvis eller samlet for Nord-Norge. 14

15 4. VURDERINGER AV DATAENES REPRESENTATIVITET For å se om det er systematiske skjevheter i datamaterialet til denne undersøkelsen, har vi gjort undersøkelser av representativiteten av vårt materiale. Ved å se på ulike kjennetegn ved populasjonen, som har besvart spørreskjemaene, og sammenligne dem med kjente størrelser eller tidligere undersøkelser, gir det oss mulighet til å vurdere om datamaterialet er representativt. For å sjekke den geografiske representativiteten for fagansatte i PP-tjenesten, har vi tatt utgangspunkt i registerdata fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). GSI-tallene gir oversikt over antall fagårsverk for hvert fylke og på landsbasis, og er basert på skoler og kommuners egen innrapportering. Fylkesmannen er ansvarlig for oppfølging av at kommunene rapporterer inn dataene. Vår utregning av svarprosent forutsetter at kommunene har gjennomført dette, og eventuelle upresise tall vil derfor skyldes innrapportering. I tabell 1 presenterer vi den geografiske representativiteten etter fylkesvis fordeling. Tabell 1 Geografisk representativitet fagansatte i PP-tjenesten. Fylkesvis representativitet - Frekvens Fagårsverk Prosent fagansatte (GSI-tall) Finnmark ,4 Troms 33 63,5 51,9 Nordland 50 63,5 78,7 Nord-Trøndelag ,6 Sør-Trøndelag ,0 Møre og Romsdal ,2 Sogn og Fjordane ,0 Hordaland ,2 Rogaland ,5 29,4 Aust-Agder ,2 Vest-Agder ,4 Telemark ,9 Vestfold ,5 Buskerud 51 94,5 54,0 Oppland 41 71,5 57,3 Hedmark 34 56,5 60,2 Akershus ,1 Østfold ,5 Oslo ,2 Totalt ,9 Svarprosenten blant fagansatte i PP-tjenesten i Nord-Norge er på 56,4 prosent for Finnmark, 51,9 prosent for Troms og 78,7 prosent for Nordland. 15

16 5. ORGANISERING AV PP-TJENESTEN I NORD-NORGE Spørreskjemaundersøkelsen blant PP-ledere i Nord-Norge viser at 80 prosent rapporterer at de jobber i egen kommunal/fylkeskommunal tjeneste, mens ca. 30 prosent av PP-ledere i Nordland og Troms melder om den samme organiseringen. Organiseringsformen som forekommer hyppigst er tjenester som er organisert som eget PPTkontor, eller samlokalisert med andre kommunale tjenester. Blant de som har interkommunal tjeneste, viser resultatene at i Finnmark er det kommunesamarbeid uten fylkeskommune. I Nordland er det flest gjennomgående tjeneste, og i Troms er det primært kommunesamarbeid uten fylkeskommune. 6. HVEM JOBBER I PP-TJENESTEN? 6.1. PP-LEDEREN: ALDER, KJØNN OG ERFARING Vårt datamateriale for Nord-Norge viser at to av tre PP-ledere kvinner. I forhold til aldersspredning viser undersøkelsen at 9 prosent av lederne under 40 år, 41 prosent mellom 40 og 49, 27 prosent mellom 50 og 59 år, mens nesten 23 prosent er over 60 år. Halvparten av PP-lederne har hatt stillingen mellom 4 og 10 år, 36 prosent har vært leder under 3 år, mens de resterende 14 har sittet som leder i 11 år eller mer. Stillingsprosenten som leder avspeiler også variasjonen i kontorstørrelsen blant PP-tjenestene i nord. Halvparten av lederne har mellom 80 til 100 prosent stilling som leder. 27 prosent har mellom 41 og 60 prosent stilling som leder, 4 prosent har mellom 21 og 40 prosent stilling, mens 18 prosent har mellom 1-20 prosent stilling som PP-leder. Noe av det samme mønsteret ser vi på de nasjonale tallene for PP-lederne. 50 prosent av PP-lederne i Nord-Norge har formell lederutdanning. Dette tallet er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, hvor cirka 33 prosent av lederne rapporterer at de har formell lederutdanning. 16

17 6.2. FAGANSATTES ALDER, KJØNN OG ERFARING Tabell 2 Fagansattes alderssammensetning Alderssammensetning Nordland Troms Finnmark Norge < 30 år 0,0 0,0 6,5 8, år 6,0 21,2 6,5 19, år 30,0 30,3 32,2 35, år 56,0 24,2 32,2 27,4 > 60 år 8,0 24,2 22,6 9,9 Sum 100,0 99,9 100,0 100,0 N Tabell 2 viser at nesten to av tre fagansatte i PP-tjenesten i Nordland er over 50 år. 30 prosent er mellom 40 og 49 år, mens kun seks prosent er under 40 år. I Troms er 21 prosent av de fagansatte under 40 år, 30 prosent er mellom 40 og 49 år, og den resterende halvparten er over 50 år. Verdt å merke seg er at 24 prosent av de fagansatte i Troms er over 60 år. I Finnmark er nesten 23 prosent av de fagansatte over 60 år. 13 prosent er under 40 år, 32 prosent er mellom 40 og 49 år, og den samme andelen er mellom 50 og 59 år. Undersøkelsen viser videre at kjønnsfordelingen blant de fagansatte på landsbasis er ca. 17 prosent menn og 83 prosent kvinner. Denne skjeve kjønnsfordelingen ser man også i Nordland, Troms og Finnmark, med henholdsvis 14, 24 og 16 prosent menn. Tabell 3 De fagansattes erfaring i PP-tjenesten (i prosent) Erfaring Nordland Troms Finnmark Norge < 1 år 4,0 9,1 16,1 8,6 1 3 år 7,0 6,1 16,1 19, år 40,0 39,4 35,5 35, år 34,0 30,3 29,0 27,4 > 20 år 8,0 15,0 3,2 9,9 Sum 100,0 100,0 99,9 100,0 N Fagansattes erfaring er også i samsvar med nasjonale tall. Dette viser at man har meget rutinerte fagansatte, men indikerer også et behov for jevnlig nyrekruttering de neste årene. Spørreundersøkelsen har ikke tatt stilling til hvor attraktivt PP-ledere eller fagansatte vurderer det er å jobbe i PP-tjenesten. 17

18 6.3. FAGANSATTES UTDANNINGSBAKGRUNN I PP-TJENESTEN Tabell 4 De fagansattes høyeste fullførte utdanning per i dag (i prosent) Utdanning Nordland Troms Finnmark Norge Cand.Psychol. 0,0 9,1 0,0 9,1 Cand.Polit. i psykologi 2,0 3,0 0,0 2,1 Mastergrad i psykologi 4,0 0,0 0,0 1,8 Cand.Paed./Cand.Ed. 6,0 6,1 6,5 10,4 Cand.Paed.Spec. 8,0 0,0 9,7 5,6 Cand.Polit. i pedagogikk/spesialpedagogikk 14,0 24,2 0,0 9,8 Mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk 38,0 27,3 22,6 29,3 Cand.Polit./Mastergrad i andre samfunnsvitenskapelige fag 0,0 0,0 0,0 1,7 Erfaringsbasert mastergrad 0,0 3,0 3,2 0,6 Sosionomutdanning 0,0 3,0 3,2 1,5 Barnevernspedagogutdanning 0,0 0,0 9,7 1,1 Vernepleierutdanning 0,0 0,0 0,0 0,5 Lærer/førskolelærer m/spesialpedagogikk 1. avdeling 0,0 0,0 6,5 1,3 Lærer/førskolelærer m/spesialpedagogikk 2. avdeling 14,0 0,0 32,2 14,2 Lærer/førskolelærer m/annen tilleggsutdanning 8,0 12,1 3,2 6,8 Lærer/førskolelærerutdanning (grunnutdanning) 0,0 9,1 0,0 0,6 Annet 6,0 3,0 3,2 3,6 Totalt 100,0 99,9 100,0 100,0 N Den vanligste utdanningsbakgrunnen hos de fagansatte i Nord-Norge er mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk. Nesten 30 prosent har denne utdanningsbakgrunnen. Figur 1 Fagansattes utdanningsbakgrunn (n = 114) Fagansatte: Utdanningsbakgrunn (n=114) Psykologfaglig 6 % Sosialfaglig 4 % Annet 4 % Spesialpedagogisk/p edagogisk 86 % 86 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har pedagogisk/spesialpedagogisk utdanningsbakgrunn. Det er seks prosent som har psykologifaglig bakgrunn, fire prosent har 18

19 sosialfaglig bakgrunn, mens fire prosent har valgt kategorien "annen". Opprinnelig var det flere som valgte denne kategorien, men i de aller fleste tilfellene var det mulig å omkode svarene inn i eksisterende kategorier. Et eksempel på respondenter som har valgt kategorien "annen", er at de har beskrevet at de har to mastergrader innenfor pedagogikk. I tilfeller hvor det for eksempel er svart klinisk videreutdanning uten videre definering av grunnutdanning, har vi valgt å plassere respondentene under "annen"-kategorien. Til sammenlikning viser de nasjonale tallene noe av det samme bildet. Nasjonalt er det 78 prosent av de fagansatte som har spesialpedagogisk/pedagogisk utdanningsbakgrunn, 13 prosent psykologifaglig, tre prosent sosialfaglig bakgrunn, og 6 prosent med annen fagbakgrunn. I Nord-Norge er prosentandelen av ansatte med psykologifaglig utdanningsbakgrunn 7 prosentpoeng lavere enn på landsbasis. Figur 2 Fagansattes utdanningsnivå (n = 114) Fagansattes utdanningsnivå (N=114) Lavere univ.- eller høgskole-grad 36 % Mastergrad eller tilsvarende 64 % Oppsummert er det 64 prosent av de fagansatte i Nord-Norge som har utdannelse på mastergradsnivå eller høyere. Dette ligger litt under det nasjonale gjennomsnittet, som er på rundt 70 prosent. 19

20 7. FAGANSATTES ETTERUTDANNING Figur 3 Fagansattes deltakelse i etterutdanning om følgende tema (n = 114) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Klasseledelse/læringsledelse Skoleledelse/ledelse Barnesamtaler Tospråklighet Flerkultur forståelse Testing og testkompetanse Anti-mobbetiltak Sjeldne diagnoser/ervervet hjerneskade Digitale hjelpemidler/ikt Utviklingshemming/multifunksjonshemming Spesifikke matematikkvansker Spesifikke språkvansker/dysleksi Psykisk helse Atferds-/samspills-/psykososiale vansker Utviklingsforstyrrelser Sansemotoriske vansker Kognitiv terapi Relasjonskompetanse Vurdering for læring Barnehagens rammeplan Skolens læreplanverk Lovverk om videregående opplæring Barnehageloven Opplæringsloven 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke deltatt I liten grad I høy grad I figur 3 over fremstilles hvilke områder PP-tjenesten i høy grad har deltatt på med de grønne søylene til høyre, mens de røde søylene til venstre viser andelen fagansatte i PPT som sier de ikke har deltatt i etterutdanning på de aktuelle områdene. 20

21 8. FAGANSATTES VIDEREUTDANNING Videreutdanning ble i den gjennomførte spørreundersøkelsen presisert til å være studiepoenggivende formalutdanning ut over høyeste utdanningsgrad. 79 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har studiepoeng over høyeste utdanningsgrad. En av fire fagansatte har mer enn 2 års videreutdanning ut over høyeste utdanningsgrad. Det er litt over det nasjonale gjennomsnittet. De fagansatte har videreutdanning på et vidt spekter av fagområder. Vanligst er det likevel med videreutdanning i spesialpedagogikk/tilpasset opplæring hvor nesten 60 prosent har tatt studiepoeng. Nesten en av tre fagansatte har også videreutdanning i veiledningspedagogikk/rådgivning. Tabell 5 Antallet studiepoeng ut over høyeste fullførte utdanningsnivå per i dag Antall studiepoeng Nordland Troms Finnmark Norge 0 studiepoeng (har ikke videreutdanning) 18,0 30,3 16,1 32, studiepoeng (inntil ½ års studietid) 24,0 9,1 19,2 16, studiepoeng (inntil 1 års studietid) 22,0 12,1 9,7 14, studiepoeng (inntil 2 års studietid) 18,0 27,3 16,1 15,5 > 120 studiepoeng (over 2 års studietid) 18,0 21,2 38,7 20,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N FAGANSATTES EGENVURDERING AV KOMPETANSE I PP-TJENESTEN Forskning viser at det er store variasjoner mellom PP-tjenestene når det gjelder organisering, kontorstørrelse (Hustad, Strøm & Strømsnes 2013, Hustad & Fylling 2010, Fylling & Handegård 2009), og det påvises også variasjoner i PP-tjenestens kompetanse (Hustad, Strøm & Strømsnes 2013b). Videre vil trolig også den fagansattes vurdering av egenkompetanse bli påvirket av det generelle kompetansenivået i skolene/barnehagene, og de som skal benytte seg av PP-tjenesten. Avhengig av hvilken organisering man har valgt i den enkelte PP-tjeneste har også de ansatte ulike arbeidsoppgaver. I noen små tjenester må de fagansatte i større grad være generalister som jobber med ulike aldersgrupper, og et bredt spekter av fagområder. I større tjenester kan eksempelvis arbeidsoppgavene være inndelt etter alder på brukerne eller fagområder. En slik organiseringsform gjør at den enkelte fagansatte ikke nødvendigvis må ha spisskompetanse på alt. Dette er et viktig moment å ha med seg med tanke på en strategi for etter- og videreutdanning. Man skal på den ene siden sikre en basiskompetanse for alle ansatte i PP-tjenesten innenfor en rekke relevante fagområder for PP-tjenesten, og samtidig ivareta den enkeltes behov for å gå i dybden innenfor sitt eller sine ansvarsområde(r). 21

22 Noen fagområder må derimot anses som viktigere enn andre, og et av disse omhandler juridiske områder. Først i dette kapittelet kommer derfor nettopp en gjennomgang av ulike juridiske områder, og etter dette presenteres resultatene fra de 11 ulike fagområder med relevans for tjenesten. Fremstillingen i dette kapittelet er i prosent FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM LOVER OG FORSKRIFTER Tabell 6 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Opplæringsloven (i prosent) Opplæringsloven Total Noe God god Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 7 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Barnehageloven (i prosent) Barnehageloven Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 8 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Forvaltningsloven (i prosent) Forvaltningsloven Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Totalt er N=114. Finnmark: N=31, Troms: N=33, Nordland: N=50, Nasjonalt gjennomsnitt: N=

23 Tabell 9 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Andre etaters lovverk (i prosent) Andre etaters lovverk Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM SKOLENS- OG BARNEHAGENS PLANVERK Tabell 10 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Skolens læreplanverk (i prosent) Skolens læreplanverk Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 11 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte (i prosent) Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt

24 Tabell 12 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet - samisk (i prosent) Kunnskapsløftet - samisk Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 13 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Vurdering for læring (i prosent) Vurdering for læring Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 14 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rammeplan for barnehagen (i prosent) Rammeplan for barnehagen Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt

25 9.3. FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM RETTIGHETER Tabell 15 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Voksnes rett til spesialundervisning 4A-2 (i prosent) Voksnes rett til spesialundervisning 4A-2 Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 16 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter til ASK (i prosent) Rettigheter til ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) Total Noe God god Ikke aktuelt for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 17 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, 5-7 (i prosent) Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, 5-7 Total Noe God god Ikke aktuelt for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt

26 Tabell 18 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til spesialundervisning, 5-1 (i prosent) Rett til spesialundervisning, 5-1 Total Noe God god Ikke aktuelt for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM RETTIGHETER TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tabell 19 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak på prioritert utdanningsprogram i vg.opplæring, forskr (i prosent) Rett til inntak på prioritert utdanningsprogram i vg.opplæring, forskr Total Noe God god Ikke aktuelt for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 20 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak etter individuell vurdering, forskr. 6,15c (i prosent) Rett til inntak etter individuell vurdering, forskr. 6,15c Total Noe God god Ikke aktuelt for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt

27 Tabell 21 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til 4. og 5. år i videregående opplæring, 3-1, femte ledd (i prosent) Rett til 4. og 5. år i videregående opplæring, 3-1, femte ledd Total Noe God god Ikke aktuelt for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt Tabell 22 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter i lærlingeløp og lærekandidatordningen (i prosent) Rettigheter i lærlingeløp og lærekandidatordningen Total Noe God Ikke aktuelt god for min stilling Finnmark Nordland Troms Nasjonalt gjennomsnitt

28 10. VURDERING AV EGEN KUNNSKAP PÅ RELEVANTE FAGOMRÅDER Figur 4 Fagansattes vurdering av kunnskap om ulike fagområder (n = 114) Tospråklighet Flerkulturalitet Utviklingsforstyrrelser Læringsmiljø og læringsledelse Sansemotorikk Språkvansker/språksvikt Lese- og skrivevansker Samspills-/atferdsvansker Psykisk helse Utviklings-/mulitifunksjonshemming/ Matematikkvansker 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mangelfull kunnskap God kunnskap I undersøkelsen ble fagansatte bedt om å gjøre en vurdering av egen kunnskap om aktuelle fagområder innenfor kategoriene "svært-" eller "noe ", "god" eller "svært god". De kunne også velge at fagområdet "ikke var aktuelt for mitt arbeidsområde". I den visuelle fremstillingen i figur 4 er kategoriene slått sammen for å si noe om kunnskapen er vurdert som eller god. Besvarelser i kategorien "god" eller "svært god" er markert med grønt og kan tolkes som at de fagansatte mener at de har tilfredsstillende kompetanse på fagområdet. Kategorien "ikke aktuelt" er utelatt fra fremstillingen da denne i liten grad ble benyttet. Fagansattes egenvurdering gir et tilnærmet likt bilde som det nasjonale resultatet, men jevnt over vurderer de egen kunnskap å ligge noe under det nasjonale gjennomsnittet. 11. FAGANSATTE OM SAMARBEID OG KUNNSKAPSDELING I spørreundersøkelsen gjorde vi en kartlegging av i hvilken grad de fagansatte brukte ulike møtearenaer til kunnskaps- og erfaringsdeling. Resultatene fra de tre nordligste fylkene gav resultater som ligger tett opp mot det nasjonale gjennomsnittet. Den vanligste formen for kunnskaps og erfaringsdeling er gjennom kontormøter. Tallene fra Nord-Norge er for øvrig noe lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og dette skyldes at kategorien "ikke aktuelt for vår tjeneste" er hyppigere brukt blant fagansatte i landsdelen. En nærliggende forklaring kan være at det i Nord-Norge er en betydelig andel tjenester som består av enkeltpersoner eller få ansatte. Disse vil da naturlig nok ikke ha muligheter til å organisere seg etter eksempelvis team basert på inndeling etter fagområder, utredningsteam, osv. 28

29 12. KLARER PP-TJENESTEN Å IVARETA DE STATLIGE FORVENTNINGENE? Fagansatte ble bedt om å vurdere i hvilken grad deres PP-tjeneste ivaretar de statlige forventningene som ligger til PP-tjenesten. Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap, introduserer 4 forventninger til PPT. Disse er: 1) å være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng, 2) å arbeide forebyggende, 3) å bidra til tidlig innsats i barnehage og skole, og 4) å være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. I våre spørsmål til fagansatte ble forventning nr. 1 delt opp i to kategorier fordi det ligger to ulike innholdselementer i den første forventningen. Dermed vil de fire forventningene fremstå gjennom fem kategorier, og undersøkelsen ga følgende resultat: Figur 5 Fagansatte: I hvilken grad svarer din PP-tjeneste til de fire forventningene i Meld. St i prosent (n=114) Være tilgjengelig Bidra til helhet og sammenheng Arbeide forebyggende Bidra til tidlig innsats Være faglig kompetent Ikke i det hele tatt I liten grad I høy grad I svært høy grad vet ikke 77 prosent av de fagansatte i Nord-Norge vurderer at de er tilgjengelige, og 67 prosent mener at PP-tjenesten bidrar til helhet og sammenheng. Den største utfordringen i å realisere forventningene handler om å arbeide forebyggende. 59 prosent mener at PP-tjenesten i liten grad, eller ikke i det hele tatt, makter å arbeide forebyggende. 37 prosent mener derimot at tjenesten i høy- eller svært høy grad arbeider forebyggende. Noe av det samme bildet tegner seg i forhold til å bidra til tidlig innsats i barnehage og skole. 50 prosent av de fagansatte vurderer at PP-tjenesten bidrar til dette, mens 45 prosent mener de i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til tidlig innsats. 29

30 Forventningene til at PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste, er forventningen som oppnår best oppslutning blant de fagansatte. 86 prosent av de fagansatte mener at man i høyeller svært høy grad er faglig kompetent. 11 prosent mener at PP-tjenesten i liten grad er faglig kompetent. Dette resultatet samsvarer forholdsvis godt med PP-ledernes vurdering, og er også rimelig i samsvar med det nasjonale gjennomsnittet Resultatet peker på at PP-tjenesten har utfordringer med å arbeide forebyggende, og til dels å bidra til tidlig innsats, mens man mener at det er en meget faglig kompetent tjeneste. 13. VURDERING AV TID TIL DELTAKELSE, OG EGNEDE KOMPETANSEMILJØER I EN STRATEGI FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING: Tabell 23 Fagansatte: Tid/kapasitet til å delta i etter- og videreutdanning (i prosent, n = 114). Fagansattes har tid og kapasitet til å delta på etter- og videreutdanning: I høy grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt uten at det går ut over løpende arbeidsoppgaver... som nødvendig for å følge utviklingen i skolen/barnehage som utvikler og fornyer PP-tjenestens faglige kompetanse

31 Figur 6 Fagansatte: Hvor egnet er kompetanseprofilen til følgende miljøer for PP-tjenestens fagområder? (n =114). Statped Universiteter og høgskoler De nasjonale sentrene R-BUP Bufetat Lærings- og mestringssentre Fylkesmannen Private kursbydere Interesseforeninger (F.eks. NFU) Fagforeninger KS 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Alle fagområder De fleste fagområder Noen fagområder Ingen fagområder Vet ikke Statped, universiteter- og høyskoler og de nasjonale sentrene for best oppslutning i forhold som relevante kompetansetilbydere for PP-tjenesten på de fleste fagområder i Nord-Norge. R-BUP og Fylkesmennene vurderes sammen med private kurstilbydere som relevante kompetansetilbyder på noen av PP-tjenestens fagområder. Figur 7 Fagansatte: Hvor stort er behovet for Statpeds fagområder? (n = 114) Døvblindhet Erhvervet hjerneskade Hørsel Syn Språk-/talevansker Lærevansker Sosiale og emosj. Vansker Samisk spes.ped.støtte (SEAD) Andre vansker 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Lite behov Middels behov Stort behov Ikke aktuelt/vet ikke 31

32 Figur 8 Fagansatte: Hvor stort er behovet for nasjonale sentres fagområder for din PP-tjeneste? (n = 114) Lesesenteret Matematikksenteret Skrivesenteret 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Lite behov Middels behov Stort behov Ikke aktuelt/vet ikke 32

33 14. KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITET HVORDAN BØR EN STRATEGI FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING ORGANISERES? Figur 9 Fagansatte: En strategi for etter- og videreutdanning for PP-tjeneste bør organiseres som: (n = 114) Sertifiseringskurs Seminarrekker på viktige kunnskapsområder Egen videreutdanning for PPT Temabaserte kurs, konferanser, o.l. Videreutdanninger ved Høgskoler/Universitet Nasjonalt kompetansehevingsprogram Tverretatelig kompetansesatsinger i kommunen Hospiteringer i andre PP-tjenester Hospitering i Statped FoU-prosjekter for praksisforbedring 0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 % Helt enig Delvis enig Uenig Vet ikke En del av den nasjonale kartleggingen til Nordlandsforskning omhandlet fokusgruppeintervju av PP-ledere. Under disse ytret PP-lederne ønske om en videreutdanning for ledere av tjenesten, og denne måtte være skreddersydd oppgaver som ligger til å lede en PP-tjeneste. I Faglig løft for PPT ble det også fremmet ønske om en egen videreutdanning for ledere, men prosjektet la opp til et regionalt lederforum for ledere (Hustad og Fylling 2012). I spørreundersøkelsen blant fagansatte ble de utfordret til å ta stilling til hvilken form en etterog videreutdanningsstrategi bør ha. I spørreskjemaet fikk de presentert en rekke ulike måter å løse dette på. De fagansatte svarer veldig positivt i forhold til de fleste forslagene. Omtrent samtlige fagansatte i Nord-Norge var delvis- eller helt enig i at man måtte få tilbud om kurs som sertifiserte for ulike utredningstester som er relevante for PP-tjenesten. Dette var ikke en uventet respons. En helt sentral del av PP-tjenestens arbeid er å gjøre kartlegginger og tester, og det er derfor viktig at de ansatte læres grundig opp i både gjennomføring av testene, det teoretiske grunnlaget, og forståelsen av resultatene. Sistnevnte må spesielt ses på i forhold til 33

34 tjenestens vurdering av mangel på kunnskap om barn og unge med utfordringer knyttet til tospråklighet, og minoritetsspråklige elever. Pihl (2010) er en av bidragsyterne som har påpekt viktigheten av dette. Man skal som sakkyndig være svært bevisst på elevens kulturelle og språklig bakgrunn før man setter i verk standardiserte tester fra den vestlige verden, og hvordan kan man forstå resultatene, og ikke minst hvilke konklusjoner kan man gjøre av disse. Videre var 95 prosent av de fagansatte helt eller delvis enig i at PP-tjenesten kunne heve sin kompetanse gjennom seminarrekker, kurs eller konferanser på viktige kunnskapsområder. Lavest oppslutning var det for FoU-prosjekter for praksisforbedring. 7 prosent var uenig i at dette bør være en sentral del av strategien, mens 33 prosent var usikre, og valgte kategorien "vet ikke". Vi ser med andre ord at kurs, seminarer og konferanser gis oppslutning i hvordan PP-tjenestene forventer organiseringen av kompetanseutvikling, mens de fagansatte i PPtjenesten i langt mindre grad ser for seg FoU-prosjekter for å forbedre praksis HVILKEN OPPFATNING HAR SKOLEEIERNE I NORD-NORGE AV PP- TJENESTEN OG PP-TJENESTENS ROLLE? Med hensyn til å sikre og ivareta riktig kompetanse i PP-tjenesten, har skoleeier ansvaret for dette. I opplæringslovas 10-8 heter det: "Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse for verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver høve til nødvendig kompetanseutvikling". PPtjenesten inngår her som personale med særoppgaver. Hvilken oppfatning skoleeier har av PP-tjenesten og PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver er av interessant siden det viser hvilke forventninger skoleeier har til PP-tjenesten. I spørreskjemaet ble skoleeierne presentert en rekke påstander om PP-tjenestens rolle. De skolefaglig ansvarlige ble bedt om å ta stilling til i hvilken grad de var uenig eller enig i de nevnte påstandene. I de Nordnorske fylkene er det 56 skoleeiere som har svart på spørsmålet. Svarprosenten er henholdsvis 50 prosent for Finnmark, 58 prosent for Troms og 69 prosent for Nordland. I det kvalitative datamaterialet 34