Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Sam Eyde Videregående skole Dato: Tid: 11:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Sam Eyde Videregående skole Dato: Tid: 11:30 Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Atle Svendal Leder Terje Stalleland Nestleder Linda Jenssen Medlem Irene Henriksen Aune Medlem Signe Sollien Haugå Medlem Marianne Landaas Medlem Arne Thomassen Medlem Kopi: Vararepresentantene Forfall meldes snarest mulig til Vi har mottatt forfall fra Arne Thomassen og vara kan ikke stille. Vi har mottatt forfall fra Linda Jenssen og vara Arvid Johannessen stiller. NB! Merk nye møtelokaler på Sam Eyde videregående skole. Før styremøte i AAUKF vil det være felles styremøte med VRI-Agder. Kl Kl Kl Lunsj Felles styremøte med VRI-Agder Ordinært styremøte for AAUKF. Arendal, Atle Svendal Styrets leder Side1

2 Saksnr Innhold ST 14/23 Protokoll fra rådsforsamlingen ST 14/24 Godkjenning av protokoll fra 23. mai 2014 ST 14/25 Oppfølging av tildelte tilskudd september 2014 ST 14/26 Avkastning på fondets kapital pr ST 14/27 Innkjøp kapitalforvaltning 2015 ST 14/28 Status Agderprosjektet ST 14/29 Sluttrapport for prosjekt SMO ST 14/30 Eventuelt til 5. september 2014 Side2

3 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Tine Mette Falck Saksnr. Utvalg Møtedato 14/23 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond PROTOKOLL FRA RÅDSFORSAMLINGEN FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra rådsforsamling 20.juni 2014 tas til orientering. Vedlegg: Protokoll fra rådsforsamlingen Side3 1

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 14/24 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA 23. MAI FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 23. mai 2014 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra 23. mai 2014 Side8 1

9 Møteprotokoll Utvalg: Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møtested: Gablers lokaler i Bergen Dato: Tid: 12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Atle Svendal Leder Terje Stalleland Nestleder Signe Sollien Haugå Medlem Marianne Landaas Medlem Arne Thomassen Medlem Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Irene Henriksen Aune Medlem Linda Jenssen Medlem Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Ingrid Dorthea Skårmo Irene Henriksen Aune Arvid Johannessen Linda Jenssen Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling John G. Bergh Daglig leder Bent Sørensen Rådgiver Tine Mette Falck Rådgiver Lisbeth Ramsdal Konsulent Dessuten møtte følgende varamedlemmer: Åshild Martinussen Reidar Grøsle Anne Midtlien 1 Side9

10 Bergen, Atle Svendal Terje Stalleland Marianne Landaas Styrets leder Arne Thomassen Ingrid Skårmo Arvid Johannessen Signe S. Haugå 2 Side10

11 Saksnr Innhold ST 14/16 Godkjenning av protokoll fra 14. mars 2014 ST 14/17 Oppfølging av tildelte tilskudd mai 2014 ST 14/18 Avkastning på fondets kapital per ST 14/19 Regnskap 2013 ST 14/20 Årsberetning 2013 ST 14/21 Høringsuttalelse - Fellesprosjekt mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) ST 14/22 Eventuelt til 23. mai Side11

12 ST 14/16 Godkjenning av protokoll fra 14. mars 2014 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 14. mars 2014 godkjennes. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 14/17 Oppfølging av tildelte tilskudd mai 2014 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 14/18 Avkastning på fondets kapital per Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 14/19 Regnskap 2013 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 4 Side12

13 1. Årsregnskap 2013 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond godkjennes. 2. Årets overskudd på kroner anvendes som følger: kroner avsettes til utdeling av midler i 2015 i samsvar med fondets vedtekter kroner tillegges tilleggskapitalen kroner avsettes til bufferkapital. 3. Indratte tilsagn Flumill kroner tilsagn 2011 Flumill kroner tilsagn 2012 Høst verdien i avfall kroner tilsagn 2011 Lillesand vekst kroner tilsagn 2011 Sum Indratte tilsagn anvendes som følger: tillegges bufferkapitalen brukes til å dekke del av årets tildeling Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag ble enstemmig vedtatt. ST 14/20 Årsberetning 2013 Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Årsberetning 2013 for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond godkjennes og oversendes rådsforsamlingen. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sekretariatets forslag, med de endringer som kom frem under møtet, ble enstemmig vedtatt. I forbindelse med utbedring av årsberetning for 2014 skal styret tidlig i 2015 se nærmere på oppbygging og innhold av årsberetningen. ST 14/21 Høringsuttalelse - Fellesprosjekt mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: 5 Side13

14 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan ikke se at sluttrapporten gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at en fusjon mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) er et bedre alternativ enn videre samarbeid mellom institusjonene. 2. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond anbefaler at HiT og UiA videreutvikler samarbeidet mellom institusjonene, gjerne med sikte på en fusjon på et senere tidspunkt. Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Styret vedtok at Atle Svendal er inhabil i saken. Arne Thommassen fremmet følgende forslag til nytt vedtak: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan ikke se at sluttrapporten gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at en fusjon mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) er et bedre alternativ enn videre samarbeid mellom institusjonene. 2. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond anbefaler at HiT og UiA videreutvikler samarbeidet mellom institusjonene. Signe Sollien Haugå fremmet følgende forslag til nytt vedtak: Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan ikke se at sluttrapporten gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå eller avslå at en fusjon mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) er et bedre alternativ enn videre samarbeid mellom institusjonene. Ved avstemmingen fikk Arne Thomassens forslag 4 stemmer og Signe Sollien Haugås forslag 2 stemmer. 6 Side14

15 Dermed var følgende vedtatt: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond kan ikke se at sluttrapporten gir tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at en fusjon mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Universitetet i Agder (UiA) er et bedre alternativ enn videre samarbeid mellom institusjonene. 2. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond anbefaler at HiT og UiA videreutvikler samarbeidet mellom institusjonene. ST 14/22 Eventuelt til 23. mai 2014 Behandling i Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Møteplan for styret 2014/15 er som følger: 5. september fellesmøte med VRI styret 31. oktober 28. november 06. februar februar 2015 tildeling av midler 7 Side15

16 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 14/25 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond OPPFØLGING AV TILDELTE TILSKUDD SEPTEMBER FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sak om oppfølging av tildelte tilskudd til etterretning. Side16 1

17 2. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til rutine for håndtering av tildelte tilskudd, skal det ved hvert styremøte informeres om status angående delutbetalinger og sluttutbetalinger i de ulike prosjektene. 3. TILSAGN GITT I 2011 Ingen utbetalinger siden forrige styremøte på tilsagn gitt i TILSAGN GITT I 2012 Sluttutbetaling til prosjektet SMO Samhandlende måloppnåelseskompetanse med overføringsverdi og mottaker ØIF Arendal med kr Tilsagn nr. 2012/ TILSAGN GITT I 2013 Sluttutbetaling til prosjektet Forskningsaktiviteter ved SSHF og mottaker Sørlandets Sykehus HF med kr Tilsagn nr. 2013/55. Delutbetaling til prosjektet Ung i Aust-Agder og mottaker Agderforskning AS med kr Tilsagn nr. 2013/64. Vedlegg: Tilskudd og utbetalinger 2011,2012 og 2013 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 14/26 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond AVKASTNING PÅ FONDETS KAPITAL PR FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Side21 1

22 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Ved inngangen til 2014 hadde kompetansefondet en markedsverdi på 374,3 mill. kroner. Denne var fordelt med 70,5 mill. kroner i utenlandske aksjer, 32,5 mill. kroner i norske aksjer, 164,5 mill. kroner i norske obligasjoner, 74,6 mill. kroner i utenlandske obligasjoner, 31,9 mill. kroner i eiendom og 0,3 mill. kroner i bank. Ved utgangen av juli 2014 hadde kompetansefondet en markedsverdi på 392,6 mill. kroner. Denne var fordelt med 90,6 mill. kroner i utenlandske aksjer, 32,9 mill. kroner i norske aksjer, 155,3 mill. kroner i norske obligasjoner, 79,1 mill. kroner i utenlandske obligasjoner, 31,5 mill. kroner i eiendom og 3,3 mill. kroner i bank. Kapitalforvaltningsstrategien for Aust-Agder utviklings og kompetansefond er endret fra Utenlandske aksjer/aksjefond er økt med 5 %, norske omløpsobligasjoner er redusert med 3 % og eiendom er redusert med 2 %. Denne endringen ble gjennomført i januar. Strategien inneholder regler for sammensetning av porteføljen og eventuelt rebalansering av porteføljen. Porteføljen skal etter AAUKs strategi for 2014 ha følgende sammensetning: Norske aksjer/aksjefond 8 % Utenlandske aksjer/aksjefond 22 % Sum aksjer 30 % Norske omløpsobligasjoner 41 % Utenlandske omløpsobligasjoner 20 % Sum obligasjoner 61 % Eiendomsfond 8 % Bankinnskudd 1 % Investeringsporteføljens fordeling på ovennevnte aktivaklasser ved utgangen av januar, april, juli og oktober skal legges til grunn for beslutning om det skal foretas rebalansering eller ikke. Grensen for rebalansering ble endret fra 2 % til 3 % Hvis faktisk allokering i en aktivaklasse avviker mer enn 3 prosentpoeng fra strategivektene, skal man rebalansere porteføljene tilbake til strategivektene. Det skal også foretas rebalansering dersom den Side22

23 samlede allokeringen til aksjer avviker med mer enn 3 prosentpoeng fra samlet strategisk vekt. Det skal ikke foretas rebalansering i eiendomsfond. Når det gjelder fordeling på aktivaklasser ved utgangen av juli 2014 har utenlandske aksjer en andel på 23,1 %, norske aksjer en andel på 8,4 % norske obligasjoner en andel på 39,5 %, utenlandske obligasjoner en andel på 20,1 %, eiendom en andel på 8,0 % og driftskontoen en andel på 0,8 %. Per er det ingen avvik i fordelingen på aktivaklassene eller den samlede aksjeandel som avviker mer en 3 prosentpoeng. Det skal derfor ikke foretas rebalansering per Vedlagt følger et tabellsett fra rapporteringssystemet til Gabler AS som danner grunnlag for drøftingen i saken. 3. NÆRMERE OM AVKASTNINGEN PR Den første tabellen porteføljeoversikt siste måned, viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for juli måned. Videre vises aktivasammensetningen og avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Som det går frem av tabellen har verdien økt med 2,1 mill. kroner i juli måned. Den fordeler seg med en reduksjon på norske aksjer på 0,2 mill. kroner, en økning på 1,3 mill. kroner i utenlandske aksjer, en økning på norske obligasjoner på 0,7 mill. kroner og en økning på 0,2 mill. kroner for utenlandske obligasjoner. For eiendomsfondet er det en økning på 0,1 mill. kroner. Samlet er det en avkastning i juli på 0,5 %. Referanseindeksen viser en avkastning på 0,0 %. Dette gir en meravkastning på 0,6 %. (avrunding) For utenlandske aksjer er det en økning på 1,4 %. Referanseindeksen viser en reduksjon på 0,5 % som som gir en meravkastning på 2,2% (avrunding). For norske aksjer er det en reduksjon på 0,7 %. Referanseindeksen har en reduksjon på 0,9 %. Dette gir en meravkastning på 0,2 %. Norske obligasjoner har en avkastning på 0,4 %. Referanseindeksen har en økning på 0,3 %. Det gir en meravkastning på 0,2 %. (avrunding) Utenlandske obligasjoner har en økning på 0,3 %. Referanseindeksen er på 0,3 %. Dette gir en mindreavkastning på 0,1 %. (avrunding) For eiendom er det en avkastning på 0,4 %. Det samme er tilfelle for referanseindeksen. Den andre tabellen porteføljeoversikt hittil i år viser markedsverdien på totalporteføljen fordelt på aktivaklasser for perioden fra januar til og med juli Videre vises aktivasammensetningen og avkastningen og utviklingen i referanseindeksene, også det fordelt på aktivaklasser. Som det går frem av tabellen er avkastningen 22,7 mill. kroner de 7 første månedene i Avkastningen på 22,7 mill. kroner fordeler seg med en økning på 8,2 mill. kroner i utenlandske aksjer og en økning på 3,1 mill. kroner i norske aksjer. Norske obligasjoner har en vekst på 6,0 mill kroner og utenlandske obligasjoner har en vekst på 4,5 mill. kroner. Eiendom viser en avkastning på 0,9 mill. kroner. Side23

24 Samlet er det en avkastning de syv første månedene på 6,1 %. Referanseindeksen viser en vekst på 4,4 %. Dette gir en meravkastning på 1,8 %. (avrunding) For utenlandske aksjer er det en vekst på 10,0 %. Referanseindeksen viser en økning på 5,2 %. Det gir en meravkastning på 4,8 %. For norske aksjer er det en økning på 10,0 %. Referanseindeksen har en vekst på 11,6 %. Dette gir en mindreavkastning på 1,6 %. Norske obligasjoner har en avkastning på 4,0 %. Referanseindeksen viser en avkastning på 2,5 %. Dette gir en meravkastning på 1,5 %. Utenlandske obligasjoner har en avkastning på 6,0 %. Referanseindeksen har en vekst på 5,2 %. Det gir en meravkastning på 0,8 %. For eiendom er det en avkastning på 3,0 %. Det er samme vekst i referanseindeksen. Tabellarket for oversikt hittil i år viser også totalporteføljens utvikling siden oppstart av forvaltningen i mai 2004 og frem til og med juli Her vises bl.a. gjennomsnittlig årlig avkastning på porteføljen og for referanseindeksene. Som en ser har fondet når vi ser hele perioden under ett en årlig avkastning på 6,4 % og en årlig meravkastning på 1,1 %. Videre viser arket for relativ avkastning II avkastningstall for hvert av de siste 4 kalenderårene og de siste 3, 6 måneder, samt grafisk framstilling av tre andre parametre. 4. KONKLUSJON Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til den finansielle utviklingen og det er vanskelig å si noe om avkastningen i 2014 på bakgrunn av utviklingen i årets syv første måneder. Perioden har isolert sett en avkasting som er betydelig bedre enn plassering i bank, med en samlet avkastning på 22,7 mill. kroner eller 6,1 %. Porteføljen har totalt en meravkastning på 1,8 % i i årets syv første måneder. Norske aksjer har i perioden en mindreavkastning. Eiendom har en avkastning som indeksen. Resten av aktivaklassene har en meravkastning i første tertial. Vedlegg: Avkastning pr Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 14/27 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond INNKJØP AV RÅDGIVNINGSTJENESTER OG DEPOTTJENESTER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Det utlyses et offentlig anbud for rådgivningstjenester med opsjon for depottjenester gjeldende fra Side28 1

29 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Avtalene med kapitalforvalterne utløper ved årsskiftet 2014/2015. Avtalen som ble inngått med Gabler Wassum AS primo 2010 kan forlenges med ennå et år hvis en skulle ønske dette. Sekretariatet har innhentet en juridisk vurdering av om stiftelsen Aust-Agder og utviklings- og kompetansefond er omfattet av lov om offentlige anskaffelser. Kluge Advokatfirma DA konkluderer med at stiftelsen sannsynligvis er forpliktet til at følge lov om offentlige anskaffelser. Sekretariatet har videre innhentet en vurdering av om stiftelsens anskaffelser av verdipapirer faller inn under regelverket. Her konkluderes det med at anskaffelser av verdipapirer faller utenfor forskriftens bestemmelser, men at lovens bestemmelser gjelder. Det betyr at de grunnleggende kravene om konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet må ivaretas Dette betyr at en ikke kan forlenge gjeldende avtaler med forvaltere uten konkurranse. 3. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Når en skal ut med nye forespørsler om verdipapirer er det sannsynlig at det kan bli flere utenlandske forvaltere enn i dag, noe som medfører omfattende formaliakrav og betydelige pengestrømmer på tvers av grenser. En har i dag kun en utenlandsk forvalter og det har vært krevende å kjøpe å selge andeler spesielt har pengestrømmene med utenlandske forvaltere vært utfordrende. I dag finnes det en rekke aktører som har deponitjenester hvor en kan deponere sine verdipapirer og hvor deponi leverandøren ivaretar kjøp og salg etter ordre slik at en unngår å forholde seg direkte til utenlandske forvaltere ved kjøp og salg. Gabler AS har blant annet en slik deponitjeneste. Sekretariatet vurderer at kjøp av deponitjenester også er omfattet av de grunnleggende kravene om konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet og at en derfor må konkurranseutsette dette. Sekretariatet vurderer ut fra ovenstående at det vil være fornuftig å utlyse et offentlig anbud om rådgivertjenester fra og at en i anbudet i tillegg ber om en opsjon for en deponiløsning. Når det gjelder selve kapitalforvaltningsstrategien vil et forslag til denne komme på et senere styremøte. 4. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at det utlyses et offentlig anbud for kjøp av rådgivertjenester og at en samtidig ber om opsjon for en deponiløsning Side29

30 Side30

31 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Tine Mette Falck Saksnr. Utvalg Møtedato 14/28 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond ORIENTERING OM AGDERPROSJEKTET 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Side31 1

32 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok 7.februar 2014 følgende: 1. Aust-Agder utviklings- og kompetanse gir sin tilslutning til Agderprosjektet en god start for alle og ønsker å være en aktiv deltaker i prosjektorganisasjonen. Aust- Agder utviklings- og kompetansefond har til hensikt å bevilge inntil 6,8 mill. kroner til prosjektet. 2. Bevilgningen forutsetter at prosjektet godkjennes av Norges Forskningsråd, samt en samfinansiering med Sørlandet kompetansefond, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. 3. Daglig leder i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond får fullmakt til å signere vedlagte støtteerklæring som sendes sammen med søknaden til Forskningsrådet. Styret i Sørlandets kompetansefond har behandlet sin deltakelse og støtte til Agderprosjektet og fattet et lignende vedtak, med en intensjon om å bevilge 10,2 mill. kroner til Agerprosjektet. Fylkesutvalget i Aust-Agder fylkeskommune he behandlet sin deltakelse og støtte til Agderprosjektet og vedtatt å bevilge inntil 6 mill. kroner til Agderprosjektet forutsatt finansiering fra Norges Forskningsråd, Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond. Fylkesutvalget i Vest-Agder fylkeskommune skal behandle sin deltakelse i Agderprosjektet på sitt møte i september. Norges Forskningsråd (NFR) bevilget i mai mill. kroner til Agderprosjektet gjennom FINNUT-programmet. Støtte fra forskningsrådet innbærer at kvaliteten på forskningsprosjektet er godkjent av uanhengige internasjonale fageksperter. Prosjektet fikk en meget god faglig evaluering og oppnådde høyeste karakter 7, som en overordnet vurdering av prosjektet. Prosjektlederne Mari Rege og Ingunn Størkersen har presentert prosjektet for Faggruppen for utdanning i Regionplan Agder 2020, og prosjektet har vært behandlet i fylkesstyret i KS Agder. I en utsending til kommuner på Agder har KS Agder på vegne av sine medlemmer gitt en tilsutning til prosjektet. 3. OM AGDERPROSJKETET Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna i barnehagen. Utgangspunktet for Agderprosjektet er: Gitt den kunnskap vi har i dag, hva kan vi gjøre for å motvirke at fattigdom og levekårsproblemer går i arv? Målsettingen er å sikre at barn i større grad har det samme utgangspunktet ved skolestart, og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Slik kan prosjektet bidra til å hindre at levekårsproblemer går i arv. I tillegg til å være et forskningsprosjekt på levekårsproblematikk er Agderprosjektet et utviklingsprosjekt for barnehagene på Agder. Utviklingsprosjektet baserer seg på et kompetanseløft for barnehagene på Agder gjennom tilførsel av ekstra resurser i form av økt bemanning, videre- og etterutdanning av barnehagepersonell samt pedagogisk materiell. Side32

33 3.1 Forskningsdesign Målsetningen med Agderprosjektet er å gi barn et godt læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed bedre muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Derfor skal Agderprosjektet teste ut førskoleopplegget i en studie, hvor barnehager på Agder som har samtykket til deltakelse helt vilkårlig blir delt mellom en fokusgruppe og en sammenligningsgruppe. Deltakelse i Agderprosjektet er et tilbud til barnehager i Aust-Agder og Vest-Agder, og det er selvsagt helt frivillig for barnehager å delta. Både private og kommunale barnehager på Agder kan være med. Det er kun ressurser i prosjektet til at 100 barnehager på Aust-Agder og Vest-Agder kan delta. Dersom flere barnehager ønsker å delta i prosjektet, vil det helt vilkårlig bli trukket ut 100 barnehager blant de som har meldt seg. Disse 100 barnehagene vil bli delt vilkårlig i to grupper en fokusgruppe med (50 barnehager) og en sammenligningsgruppe (50 barnehager). Fokusgruppen får videreutdanning og førskoleopplegget for alle femåringene, mens sammenligningsgruppen fortsetter som før. Ved å sammenligne resultater på ferdighetstester hos barn i sammenligningsgruppen og fokusgruppen på slutten av barnehageåret og i første klasse, er det mulig å undersøke hvordan førskoleopplegget påvirker forskjellige barns muligheter til å lykkes i skolen. Slik vil Agderprosjektet frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna i barnehagen. 3.2 Organisering Agderprosjektet ledes av Mari Rege og Ingunn Størksen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Mari Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Rege har doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. Ingunn Størksen er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Størksen har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Oslo. Prosjektgruppe: Professor Mari Rege, UiS (leder) Professor Ingunn Størksen, UiS (leder) Universitetslektor Svanaug Lunde, UiS Prosjektadministrator Åse Lea, UiS Førsteamanuensis Ingeborg Foldøy Solli, UiS Førsteamanuensis Per Sigurd Hundeland, UiA Førsteamanuensis Ingvald Erfjord, UiA Førsteamanuensis Martin Carlsen, UiA To stipendiater, Universitet i Stavanger En stipendiat, Universitetet i Agder Professor Ariel Kalil, University of Chicago Professor Megan McClelland, Oregon State University Styringsgruppe: Representanter fra: Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sørlandets kompetansefond Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune (forutsatt at Vest-Agder fylkeskommune deltar i prosjektet) Side33

34 Referansegruppe: Prosjektet skal etablere en faglig referansegruppe. Dette gjøres i samråd med prosjektets styringsgruppe. 4. FREMDRIFTSPLAN OG GJENNOMFØRING Prosjektet hadde oppstart 1. august 2014 og er planlagt fredigstilt 1. august Prosjektet har en varighet på fem år. Tabell 1: Foreløpig fremdriftsplan* Utvikle læringsopplegget X X Rekruttere barnehager på Agder X X Rekruttere doktorgradsstipendiater X X Videreutdanning bhg lærere i fokusbarnehager X X Implementere opplegget i fokusbarnehager X X Kartlegging i slutten av bhg X Analysere data fra første kartlegging X X Kartlegging i slutten av 1. klasse X Analysere data fra andre kartlegging og publisering X X Gjennomføring av tre doktorgradsdisputaser X X *Med forbehold om endringer 4.1 Gjennomføring i barnehagene Det første barnehageåret (2014/15) vil gå med til å utvikle førskoleopplegget i samarbeid med internasjonale eksperter på dette området samt rekruttere barnehager som ønsker å være med i Agderprosjektet. Førskoleopplegget vil hele tiden bli justert ut i fra innspill fra barnehagesektoren på Agder og andre sentrale aktører i Norge. Det er viktig at førskoleopplegget er i tråd med norske tradisjoner, rammer og lovverk. Side34

35 Det andre barnehageåret (2015/16) vil pedagoger i fokusgruppen få videreutdanning. De vil få teoretisk og forskningsbasert kunnskap om de sentrale utviklingsområdene i prosjektet. Videre vil de få medvirke til å utvikle lekeaktivitetene i førskoleopplegget. Hver barnehage får gratis videreutdanning for en barnehagelærer, samt ressurser til å sette inn vikar i tiden som barnehagelæreren bruker på utdanningen. I barnehageåret 2016/17 vil barnehagene i fokusgruppen sette i gang med sine aktiviteter. Hver barnehage får ressurser til å sette inn vikar mens barnehagelæreren er sammen med femåringene minst to timer fire dager i uken for å veilede barnas lek med utgangspunkt i førskoleopplegget. Førskoleopplegget vil inneholde materiell til pedagogene og dessuten materiell til femåringene. Førskoleopplegget vil særlig stimulere tallforståelse, språk, selvregulering og sosiale ferdigheter. I tillegg vil også andre fagområder som er beskrevet i den norske rammeplanen for barnehager bli inkludert. I barnehageåret 2017/18 vil barnehagene i sammenligningsgruppen motta videreutdanning og materiell til førskoleopplegg. 5. FINASNISERINGSPLAN Tabell 2: Finansieringsplan , i kroner Sum Aust-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune* Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Sørlandets kompetansefond Norges forskningsråd Totalt *Finansieringsplanen forutsetter deltakelse fra Vest-Agder fylkekommune Utover prosjektets hovedfinansiører vil Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Stavanger (UiS) bidra med tilleggsaktiviteter til prosjektet. UiA bidrar med 3 mill. kroner til Agderprosjektet gjennom finansiering av en PhD-stilling. UiS bidrar med 2 mill. kroner gjennom finansiering av frikjøp til forskningsaktiviteter. Medfinansieringen fra UiA og UiS er viktige bidrag til prosjektet men innarbeides ikke i finansieringsplanen da dette er midler til aktiviteter på de to universitetene og har dermed ikke samme rapporterings grunnlag. 6. KRITIKK OG ENDRINGER Agderprosjektet har fått en del omtale i media den siste tiden, både lokalt og nasjonalt. Den sterkeste kritikken har vært rettet mot at Agderprosjektet går utenfor rammeplanen til barnehagene og har en skolsk tilnærming til skolen. Utdanningsforbundet har blant annet uttalt at de er skeptiske til prosjektet på bakgrunn av dette. For å imøtekomme denne kritikken har prosjektlederne og representanter fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond blant hatt dialogmøter med Utdanningsforbundet sentralt og lokalt. Det er i sommer gjennomført to slike møter hos Utdanningsforbundet i Oslo, hvor representanter fra Utdanningsforbundet sentralt og fra Vest- Agder har vært representert. Utdanningsforbundet i Aust-Agder har vært invitert til begge møtene, men har vært forhindret i å stille. I møtene med Utdanningsforbundet har prosjektledelsen i Agderprosjektet redegjort for det de mener er en feil oppfattelse av prosjektet basert på kritikken om at Agderprosjektet har Side35

36 en skolsk tilnærming til barnehagen. Det er blitt informert om at det ikke vil benyttes konkrete læringsmål for hvert enkelt barn samt at læringen skal skje gjennom fri og veiledet lek. Dialogmøtene har vært viktige for både Utdanningsforbundet og Agderprosjektet og det er et gjensidig ønske om å opprettholde kontakten. Det er foretatt noen endringer i Agderprosjektet sammenlignet med den første prosjektbeskrivelsen. Følgende endringer er foretatt: - Prosjektets varighet er endret fra fire til fem år. - Fremfor å tilføre barnehagene en barnehagelærer for å gjennomføre førskoleopplegget, videreutdanner prosjektet barnehagelærere som er i barnehagen. - Det settes inn barnehageassistenter tilsvarende den stillingsprosenten som barnehagelæreren anvender i Agderprosjektet - Barnehagene som er i sammenligningsgruppen vil få tilbud om den samme kompetansehevingen og pedagogisk materiell som fokusbarnehagen etter at studien er ferdig. 7. VURDERINGER Endringene som er gjort i prosjektet er etter sekretariatets vurdering en forbedring og positiv utvikling av prosjektet. Det er særlig positivt at Agderprosjektet nå videreutdanner barnehagelærere som allerede er ansatt i barnehagen slik at kompetansen blir værende i barnehagen etter prosjektets slutt. Det er også positivt at de barnehagene som deltar i Agderprosjektet, men som ikke er med i fokusgruppen får tilbud om tilsvarende videreutdanning etter at studien er ferdig. Slik sett vil alle barnehagene som deltar i Agderprosjektet få et kompetanseløft, samtidig som det metodiske designet i forskningsprosjektet beholdes slik at man kan få valide forskningsresultater. Det at prosjektet er gått fra å ha en varighet på fire år til fem år påvirker ikke Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, eller andre finansiører, sitt totale økonomiske bidrag til prosjektet. Kristiansand kommune har uttalt at de grunnet andre prosjekterer ikke har anledning til å delta i Agderprosjektet. Det er også meldt om usikkerhet om deltakelse fra andre kommuner i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Det viktig at prosjektet forankres, og at kommuner og barnehager får nødvendig informasjon, nå som prosjektet er startet. Det planlegges blant annet et informasjonsmøte hvor alle barnehager på Agder blir invitert til å delta Agderprosjektet er i tråd med Regionplan Agder sitt fokus på tidlig innsats og arbeidet med å bedre levekårene i regionen. I Regionplan Agder 2020 heter det blant annet at «utviklingsarbeid i barnehage, grunnskole og videregående skole skal være forskningsbasert, og regionen skal trekke til seg en høy andel av FoU midler og prosjektmidler til skolerelaterte forsknings og utviklingsprosjekter». Agderprosjektet vil kunne bidra til å nå denne målsettingen. Prosjektet faller innenfor kompetansefondets vedtekter om å bidra til å utvikle ny kompetanse som kan anvendes til nyttige formål. Dersom prosjektet lykkes vil det ha bidratt til at kompetansefondet når hovedmålsettingene om økt kompetanse og gode levekår for befolkningen på Agder. 7. KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond tar saken til etterretning. Vedlegg: Side36

37 Bakgrunnsdokument for Agderprosjektet Side37

38 Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August Side38

39 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna i barnehagen. Det å utvikle konkret kunnskap om barnehagens innhold spesielt i overgangen mellom barnehage og skole - er viktig for Agder, men også for barnehagefeltet generelt i Norge. Agderprosjektet skal gi femåringer mer tid med voksne i barnehagen. Internasjonal forskning viser at samspill mellom barn og kompetente voksne er avgjørende for å stimulere viktige kompetanseområder før skolestart. Dette gjelder særlig tallforståelse, språk, selvregulering og sosiale ferdigheter. Videre viser forskning at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt skårer lavere på disse viktige kompetanseområdene. Målsetningen med prosjektet er å forske på hvorvidt økt stimulering innen disse områdene i barnehagen kan sikre at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Initiativet til Agderprosjektet kommer fra de to kompetansefondene på Agder og Universitetet i Stavanger. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Sørlandets kompetansefond, i tillegg til Fylkeskommunen i Aust Agder er allerede viktige bidragsytere og finansiører i prosjektet. Andre sentrale aktører på Agder vurderer også å støtte prosjektet. Agderprosjektet har dessuten fått støtte fra Norges forskningsråd sitt FINNUTprogram noe som innebærer at kvaliteten på forskningsprosjektet er godkjent av uavhengige anerkjente internasjonale fageksperter. Det er forskere ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder som vil drive forskningsprosjektet. Den praktiske gjennomføringen av tiltaket vil bli gjort i samarbeid med praksisfeltet på Agder. Pedagogiske prinsipper i Agderprosjektet Utgangspunktet for Agderprosjektet er «leken læring» (playfull learning) - som inkluderer både fri lek og veiledet lek (guided play). I veiledet lek har barnehagelæreren en plan for hvilke temaer han eller hun ønsker å jobbe med. Barnehagelæreren legger til rette for stimulerende lekeaktiviteter, som for eksempel butikklek. Denne typen hverdagslig rollelek sammen med voksne gir rike muligheter til å stimulere språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og selvregulering, som alle er sentrale kompetanseområder i Agderprosjektet. I veiledet lek er barna i tett samspill med barnehagelæreren. Tett samspill med voksne er i tillegg til den frie leken - viktig for barnets sosiale utvikling. Barn som tidlig i livet omgis av trygge sensitive voksne får positive forventninger til senere relasjoner, og kan lettere inngå i positivt samspill med andre barn og voksne. Noen familier kan av og til oppleve så mye stress, at det trygge samspillet mellom voksne og barn trues. Da er det viktig å tenke på 2 Side39

40 barnehagens kompenserende rolle. I tillegg til foreldrene som er aller viktigst kan barnehagelærere også bidra til at barna utvikler sosial trygghet og glede gjennom stadig å sette av tid til å være sammen omkring kjekke aktiviteter. Tett samspill med voksne og barn vil også stimulere barnas evne til selvregulering, som er viktig for senere faglig og sosial tilpasning i skolen. Barn som har god selvregulering klarer å kontrollere egne tanker, følelser og atferd i samsvar med situasjonen de er i. Disse barna klarer å avpasse sine handlinger til leke-situasjoner de er engasjert i, slik at leken ikke går i stå og skaper konflikter. De er også i stand til å lytte til og huske beskjeder som blir gitt. I Agderprosjektet vil vi stimulere evnen til selvregulering gjennom leker, sang og spill som krever at barna må konsentrere seg om å følge med på spillets premisser. «Kongen befaler» er eksempel på en lek hvor barna må anvende selvregulering og ikke handle impulsivt for at de skal klare å henge med. «Hermegåsa» er også en lek hvor barna må tilpasse sin atferd til de premissene som andre barn setter. Tett kontakt med voksne er også avgjørende for å stimulere barns tidlige tallforståelse og språk, som er viktig for senere faglig tilpasning på skolen. Foreldre og barnehagelærere kan stimulere disse ferdighetene hos barn gjennom hele dagen ved å samtale om hendelser og opplevelser, lese bøker sammen, og ved å la telling og matematiske begreper bli en del av barnas hverdag. Åpne spørsmål fra den voksne gir barna rom for refleksjon og mulighet til øvelse i å uttrykke seg i sine svar. Agderprosjektets forskningsdesign Målsetningen med Agderprosjektet er å gi barn et godt læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed bedre muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. For å få til dette vil Agderprosjektet øke voksentettheten i omtrent 50 Agderbarnehager, slik at barna kan få mer tid i samspill med voksne og det kan bli mer tid til å planlegge og tilrettelegge for gode lekeaktiviteter. I tillegg vil Agderprosjektet utvikle et førskoleopplegg med en rekke forslag til stimulerende lekeaktiviterer som barnehagelærerne kan støtte seg til. Lekeaktivitetene skal stimulere barnas sosiale utvikling, selvregulering, matematikk og språk. Agderprosjektet vil også gi barnehagelærerne videreutdanning og muligheten til å medvirke i utviklingen av førskoleopplegget. Vil førskoleopplegget i Agderprosjektet virke? Det vet vi ikke. Gitt den internasjonale fagkunnskapen vi har i dag, har vi gode grunner til å tro at det vil virke men samtidig vet vi ikke dette før førskoleopplegget har blitt testet ut i den norske barnehagehverdagen. Derfor skal Agderprosjektet teste ut førskoleopplegget i en studie, hvor barnehager på Agder som har samtykket til deltakelse helt vilkårlig blir delt mellom en fokusgruppe og en sammenligningsgruppe. Fokusgruppen får videreutdanning og førskoleopplegget for alle 3 Side40

41 femåringene, mens sammenligningsgruppen fortsetter som før. Disse barnehagene får tilbud om videreutdanning og materiell til førskoleopplegg etter studien er avsluttet. Ved å sammenligne resultater på ferdighetstester hos barn i sammenligningsgruppen og fokusgruppen på slutten av barnehageåret og i første klasse, er det mulig å undersøke hvordan førskoleopplegget påvirker forskjellige barns muligheter til å lykkes i skolen. Slik vil Agderprosjektet frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna i barnehagen. Gratis kompetanseheving Hver barnehage i fokusgruppen vil få gratis videreutdanning for en barnehagelærer, samt ressurser til å sette inn vikar i tiden som barnehagelæreren bruker på utdanningen. I tillegg vil barnehagene få ressurser til å sette inn vikar slik at femåringene kan få mer tid med barnehagelæreren sin. Til sammen vil hver barnehage i fokusgruppen få tilført ressurser i form av en 50 prosent ekstra stilling i 1,5 år. Et viktig mål i Agderprosjektet er å få til et fagfellesskap mellom pedagogene som deltar i prosjektet. Det legges opp til faglige diskusjoner som kan koble gode erfaringer fra norske barnehager med internasjonal forskning om hva som er spesielt viktig å lære før skolestart. Pedagogene skal medvirke i utviklingen av lekeaktivitetene i førskoleopplegget. Etter studien er avsluttet vil barnehagene i sammenligningsgruppen også få tilbud om gratis videreutdanning for en barnehagelærer, samt ressurser til å sette inn vikar i tiden som barnehagelæreren bruker på utdanningen. Dette betyr at Agderprosjektet tilsammen vil gi 100 barnehagelærere på Agder gratis videreutdanning i arbeidstiden.. Tidsplan for barnehagenes deltakelse Agderprosjektet startet 1. august Det første barnehageåret (2014/15) vil gå med til å utvikle selve førskoleopplegget i samarbeid med internasjonale eksperter på dette området. Førskoleopplegget vil hele tiden bli justert ut i fra innspill fra barnehagesektoren på Agder og andre sentrale aktører i Norge. Det er viktig at førskoleopplegget er i tråd med norske tradisjoner, rammer og lovverk. En annen viktig aktivitet det første året er å rekruttere barnehager som ønsker å være med i Agderprosjektet. Det er kun ressurser i prosjektet til at 100 barnehager på Aust- og Vest- Agder kan delta. Dersom flere barnehager ønsker å delta i prosjektet, vil det helt vilkårlig bli trukket ut 100 barnehager blant de som har meldt seg. Disse 100 barnehagene vil bli delt vilkårlig i to grupper en fokusgruppe med (50 barnehager) og en sammenligningsgruppe (50 barnehager). Selv om det er barnehagelærerne i fokusgruppen (en barnehagelærer fra 4 Side41

42 hver barnehage) som får størst mulighet til å delta aktivt i prosjektet, er det viktig å huske at barnehagelærere i sammenligningsgruppen (en barnehagelærer fra hver barnehage) også får videreutdanning og tilgang på materiell etter at studien er ferdig. Deltakelse i Agderprosjektet er et tilbud til barnehager i Aust- og Vest-Agder, og det er selvsagt helt frivillig for barnehager å delta. Både private og kommunale barnehager på Agder kan være med. Det andre barnehageåret (2015/16) vil pedagoger i fokusgruppen få videreutdanning. De vil få teoretisk og forskningsbasert kunnskap om de sentrale utviklingsområdene i prosjektet. Videre vil de få medvirke til å utvikle lekeaktivitetene i førskoleopplegget. Hver barnehage får gratis videreutdanning for en barnehagelærer, samt ressurser til å sette inn vikar i tiden som barnehagelæreren bruker på utdanningen. Først i 2016/17 vil barnehagene i fokusgruppen sette i gang med sine aktiviteter. Hver barnehage får ressurser til å sette inn vikar mens barnehagelæreren er sammen med femåringene minst to timer fire dager i uken for å veilede barnas lek med utgangspunkt i førskoleopplegget. Førskoleopplegget vil inneholde materiell til pedagogene og dessuten materiell til femåringene. Førskoleopplegget vil særlig stimulere tallforståelse, språk, selvregulering og sosiale ferdigheter. I tillegg vil også andre fagområder som er beskrevet i den norske rammeplanen for barnehager bli inkludert. I barnehageåret (2017/18) vil barnehagene i sammenligningsgruppen motta videreutdanning og materiell til førskoleopplegg. Agder viser veg For barnehager på Agder utgjør Agderprosjektet en unik mulighet til å delta i viktig forsknings- og utviklingsarbeid for barnehagefeltet. Barnehagene i Agder oppfordres til å komme med innspill på førskoleopplegget i utviklingsperioden. Forskerne i Agderprosjektet håper og tror at barnehagene som blir med vil oppleve glede og ny inspirasjon ved at de er med på å frembringe viktig norsk forskningsbasert kunnskap på barnehagefeltet. Agderprosjektet er til nå det forskningsprosjektet i Norge som har fått den største enkelttildelingen av midler innenfor barnehageforskning, og det blir spennende å følge med på hva barnehagefeltet og forskere sammen kan klare å få til i dette viktige prosjektet. 5 Side42

43 Kontaktinformasjon Agderprosjektet har hjemmeside Ønsker du mer informasjon eller har spørsmål om Agderprosjektet, kontakt en av prosjektlederne. Professor Ingunn Størksen E-post: Tlf: / Professor Mari Rege E-post: mari.rege@uis.no Tlf: / Side43

44 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Tine Mette Falck Saksnr. Utvalg Møtedato 14/29 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT SMO 1. FORSLAG TIL VEDTAK Sekretariatet fremmer slikt forslag til vedtak: Styret tar sluttrapport for prosjekt SMO (Samhandlende måloppnåelseskompetanse med overføringsverdi) til etterretning. Side44 1

45 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Styret i Aust-Agder utviklings- og kompetansefond vedtok i 2011 å bevilge ØIF Arendal håndball Elite et tilskudd på kroner til prosjektet SMO (Samhandlende måloppnåelseskompetanse med overføringsverdi). I 2012 vedtok styret å bevilge ØIF Arendal håndball Elite et tilskudd på kroner for resten av prosjektperioden til prosjektet "SMO". Prosjektet SMO ble avsluttet våren 2014 og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond har mottatt sluttrapport for prosjektet. 3. PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT SMO er et kompetansedelingsprosjekt som er gjennomført i perioden Hovedaktiviteten har bestått i at spillere for ØIF Arendal har vært instruktører på aldersbestemte lag en gang per måned gjennom hele sesongen hvert av årene. Til sammen har syv lokale håndballklubber deltatt i prosjektet Risør, Froland, Lillesand, Sørfjell, Strømmen Glimt, Øyestad og Hisøy. Prosjektet har hatt en varighet på 3 år. Hvert av årene har man hatt en styregodkjent plan for gjennomføring av besøk i de lokale håndballklubbene. Planene har vært gjennomført etter hensikten, men med noen avvik grunnet uforutsette forhold. Prosjektets hovedmål var: 1. Overføre kompetanse fra elitespillere i ØIF Arendal til spillere og trenere på aldersbestemte lag i lokale klubber 2. Gi spillerne i ØIF Arendal trening i å ta ansvar for arbeidsoppgaver og gi dem erfaring i å overføre kompetanse til yngre spillere. Prosjektet vurderer egen måloppnåelse som tilfredsstillende. Erfaringene fra prosjektet har vært at ØIF Arendal som eliteklubb i håndball har en betydelig kompetanse som kan overføres til klubbene i lokalmiljøet dersom forholdene legges til rette. En annen erfaring er at denne type arbeid er svært ressurskrevende for elitespillere som allerede har en travel hverdag. Likevel har mange av de deltakende spillerne fra ØIF Arendal hatt en positiv utvikling i forhold til det å formidle/overføre sin håndball-kompetanse. 3.1 Tilskudd fra Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Tilskudd Sum Aust-Agder utviklings- og kompetansefond Totalt prosjektbudsjett KONKLUSJON Sekretariatet tilrår at styret tar sluttrapport for prosjekt SMO (Samhandlende måloppnåelseskompetanse med overføringsverdi) til etterretning. Vedlegg: Side45

46 Sluttrapport for prosjekt SMO Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 Side51

52 Side52

53 Dato: Arkivref: / /2014 / 242 Saksframlegg Saksbehandler: Lisbeth Ramsdal Saksnr. Utvalg Møtedato 14/30 Styret for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond EVENTUELT TIL 5. SEPTEMBER 2014 Side53 1