FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 134/08 Fylkesrådet Organisering og drift av regionale karrieresentre i Nordland

Transkript

1 Journalpost.: 08/13819 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 134/08 Fylkesrådet Organisering og drift av regionale karrieresentre i Nordland Sammendrag Fylkestinget behandlet i sak 126/07 Karriereveiledningen i Nordland mål og strategier for det videre arbeid. Denne saken er en oppfølging av fylkestingets vedtak der blant annet er forutsatt at: Regionale karrieresentre etableres som et fylkesdekkende tilbud. Avklaring av organisering, styring, finansiering, ansvar og oppgaver legges fram for fylkesrådet i løpet av Fylkesrådet legger i saken grunnlag for permanent organisering og drift av eksisterende sentre samt gir premisser for videre utbygging i nye regioner. Regionale karrieresentre forutsettes å betjene flere kommuner. Arbeidet er organisert og styrt gjennom partnerskap både på fylkes- og regionalt nivå. Flere problemstillinger er belyst og har vært grunnlag for en høringsrunde. Oppsummering av uttalelser er vedlagt saken. Erfaringene som er gjort i fem regioner, evaluering gjennomført av NIBR i 2006/07, fylkestingets vedtak samt gjennomført høring, har ligget til grunn for tilrådningen som er gjort av partnerskapet på fylkesnivå. Utfordringene er å finne fram til en permanent organisering og drift av regionale karrieresentre. Man har tatt stilling til formål og mål, organisering og styring på fylkes- og regionalt nivå, oppgaver for sentrene, kompetansekrav, felles forutsetninger og krav til kvalitet samt finansieringsmodell. Partnerskapets opprinnelige forslag til prosentvis finansieringsmodell har underveis blitt endret. Fylkeskommunen forutsettes å ha hovedansvar og for å bidra med minimum 50 % av basisfinansieringen. NAV og kommunale/lokale aktører må i tillegg bidra med supplerende finansiering og slik sikre et forsvarlig driftsnivå i den enkelte region. Fylkesrådens vurdering Fylkestingets vedtak i sak 126/07 konkluderer med at karriereveiledningen i Nordland skal dekke behovet for kvalitet og tilgjengelighet og ivaretas av en samordnet og helhetlig tjeneste for voksne og ungdom. Regionale karrieresentre forutsettes å ha en sentral rolle når det gjelder veiledning til voksne og ungdom som ikke er tilknyttet skolesystemet og samtidig være en kompetanseressurs for skolene, NAV, bedrifter og andre. Nordlandssamfunnet som i landet for øvrig kjennetegnes av stor endringstakt og omstillinger i arbeidslivet. Særlig utfordringer på veiledningssiden gjelder voksne i omstilling, sykemeldte med behov for å reorientere seg i arbeidslivet, unge voksne uten fullført videregående opplæring, minoritetsspråklige. På samme tid vil generelt mange voksne og unge i ulike faser av livet ha gjentatte behov for karriereveiledning. En kvalitetsmessig god veiledning er et viktig grunnlag for å nå utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland. Det betinger tidlig innsats og at veiledningen styrkes på ungdomstrinnet. 1

2 Fylkesrådet mener det nå er viktig å få på plass en permanent organisering og drift av de regionale karrieresentrene som de 3-4 siste årene har vært organisert som prosjekt. Sentrene ivaretar behovet for en helhetlig tjeneste som mange har nytte av. Både regionale og fylkesvis partnerskap som har styrt virksomheten, er i stor grad samstemte på hvilke oppgaver som må ligge til sentrene og hvordan tjenesten bør organiseres. Dette ligger også til grunn for fylkesrådens innstilling. Videre drift av dagens fem sentre er beregnet til minimum 8,7 mill kr. Av dette forutsettes 4,5 mill som fast driftsandel fra fylkeskommunen. Her inngår også felles faglig styring av virksomheten på fylkesnivå. Med forbehold om nødvendige budsjettvedtak stilles også kr fra næringsavdelingens utviklingsmidler til rådighet i Utvikling av sentrenes koordineringsrolle når det gjelder samarbeid skole/næringsliv og funksjon knyttet til rekruttering av arbeidskraft ligger til grunn. Fylkesrådet mener ansvar for å sikre en forsvarlig driftsramme til virksomheten i den enkelte region må ligge til det regionale partnerskap bestående av NAV, kommuner, videregående skoler og lokalt næringsliv. Prioritering av oppgaver og målgruppe må gjenspeile partenes medvirkning og gjøres i hht den driftsramme man har til rådighet. Fylkesrådet er kjent med at NAV s bidrag i partnerskapet i første omgang vil være å stille med lokaler og eventuelt å bidra med stillingsressurser i noen regioner. Samordningsløsninger med studiesentre og andre regionale aktører i aktuelle kommuner må ivaretas der dette er hensiktsmessig. Både brukervennlighet, tilgjengelighet og kvalitet på karriereveiledningstjenesten må ivaretas. Videregående skolers rolle som regionale utviklingsaktører må gjenspeile skolenes medvirkning i dette arbeidet. Tilbudet er i dag bare tilgjengelig i fem regioner og dekker således ikke behovet i hele fylket. Dette er en utfordring som må løses. Den økonomiske situasjon fylkeskommunen står overfor på driftssiden, har så langt ført til at det ikke er funnet plass til økte rammer for å etablere tilbudet i alle regioner. Etablering av tjenesten i nye regioner må dermed bygges ut gradvis ved omdisponering av eksisterende midler og ved bruk av ulike utviklingsmidler. Vedtakskompetanse Fylkestingssak 126/07. Vedtakets pkt a, b, c og f Fylkesrådens innstilling til vedtak A. Forslag til permanent organisering og drift av regionale karrieresentre som framkommer i utredningen, vedtas. Dette gjelder formål og mål, organisering og styring på fylkes-/ regionalt nivå, kjerneoppgaver, krav til kompetanse, felles forutsetninger og krav til kvalitet og finansieringsmodell. B. Det omdisponeres 4, 5 mill kr på utdanningsavdelingens budsjett til permanent drift av eksisterende fem regionale sentre fra I dette inngår bruk av 1,5 mill kr fra voksenopplæring og kr av midler avsatt til utviklingsformål. Partnerskapet på fylkesnivå fordeler midler til hver region basert på gitte kriterier. C. Med forbehold om nødvendige budsjettvedtak foreslås bevilget kr fra næringsavdelingen til formålet i 2009 D. NAV bidrar med lokaler og eventuelt stillingsressurser i noen regioner etter avtale med regionale parters tilrådninger. 2

3 E. Regionale partnerskap må sørge for en samlet finansiering som sikrer en forsvarlig driftsramme ut fra oppgaver som skal løses. Det forutsettes at kommuner/andre lokale aktører bidrar. F. Videre permanent utbygging av tilbudet i øvrige regioner i fylket vil bli vurdert med rullering av økonomiplanen for perioden Fylkeskommunale utviklingsmidler kan brukes i for å starte opp tilbudet i regioner det i dag ikke er etablert. Bodø den Trud Berg fylkesråd for utdanning Fylkesrådet FRÅD-134/08 Vedtak: Innstillingen vedtatt Vedlegg DokID Oppsummering høringsuttalelser juni 08.doc

4 UTREDNING Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 126/07, Karriereveiledningen i Nordland - mål og strategier for det videre arbeid følgende: 1. Fylkestinget mener karriereveiledningen i Nordland skal dekke behov for kvalitet og tilgjengelighet og ivaretas av en samordnet og helhetlig tjeneste for ungdom og voksne i et livslangt perspektiv. For å oppnå dette vedtas følgende strategier for det videre arbeid: a) Det inngås avtale mellom fylkeskommunen, NAV og KS om samarbeid for en helhetlig og samordnet tjeneste for karriereveiledningen. Samarbeidet må også inkludere partene i arbeidslivet, høgskolesektoren mfl. b) Regionale karrieresentre etableres som et fylkesdekkende tilbud. Avklaring av organisering, styring, finansiering, ansvar og oppgaver legges fram som egen sak for fylkesrådet i løpet av Et gradvis utbygging av tilbudet i alle regioner vurderes innarbeidet i økonomiplanen fra Det legges til grunn et spleiselag mellom fylkeskommunen, NAV og kommunene. c) Karriereveiledningen i ungdomsskolen styrkes gjennom økt oppfølging fra fylkeskommunen. Karrieresentrene har ansvar der disse er etablert. I øvrige regioner avtales inntil videre andre løsninger i samarbeid med videregående skoler og RKK. d) Rådgivertjenestens oppgaver knyttet til det sosialpedagogiske arbeidet og selve karriereveiledningen klargjøres for elever og foresatte. Fylkestinget forutsetter inntil videre at skolene basert på lokale forhold selv tar stilling til om rådgivertjenesten skal deles. e) Fylkeskommunen gir sammen med fylkesmannen og KS økonomiske retningslinjer når det gjelder gjennomføring av programfag til valg og samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler om faget. f) Det utarbeides kompetansekrav til rådgivertjenesten i skolen og til karrieresentrene. Denne saken er en oppfølging av fylketingets vedtak. Dette gjelder spesielt pkt b men også pkt a, c og f omfattes av vedtaket. Det tas stilling til permanent drift av regionale karrieresentre som et fylkesdekkende tilbud og hvordan disse skal styres og organiseres på fylkes- og regionnivå. Videre fastsettes hvilket ansvar og oppgaver sentrene skal ha, kvalitetskrav som må stilles til tjenesten og mulig finansieringsmodell som skal legges til grunn for et spleiselag mellom partene. Dagens organisering og drift I fylkestingssaken ble det bl.a redegjort for bakgrunn for etablering av regionale sentre, organisering av arbeidet, utprøving av ulike modeller, hvor tilbudet er etablert, oppgaver lagt til sentrene, evaluering av arbeidet samt hvordan prosjektet har vært finansiert. Stikkordmessig kan følgende oppsummeres herfra: Organisering på fylkesnivå: Et partnerskap bestående av NAV Nordland, Nordland Fylkeskommune, fylkesmannen, NHO, LO og KS. I tillegg har Arbeids- og velferdsdirektoratet vært representert i styringsgruppen som har vært ledet av NAV-direktør. Fylkeskommunen har hatt prosjektledelse. Regionalt er det etablert karrieresentre i Sandnessjøen, Mosjøen (inkl. avdelinger i Grane/Hattfjelldal), Mo i Rana, Indre Salten (Fauske/Saltdal), og Narvik. Tilbudet er i dag tilgjengelig for ca 22 kommuner selv om man ikke fysisk har et senter i alle kommunene Regionalt er det etablert partnerskap bestående av representanter fra kommuner, regionråd, NAV (arbeid/trygd), videregående skoler/ressurssenter og næringslivet. Ulike lokaliseringer er valgt; aetat/nav (2 regioner), videregående skole/ ressurssenter (2) eller frittstående senter (1) 4

5 Alle sentrene gir individuell veiledning til voksne og ungdom som ikke befinner seg i utdanningssystemet. I tillegg arbeider man som en kompetanseressurs for skoler, NAV, bedrifter og andre. Fylkeskommunen har overført flere oppgaver til sentrene. I et par regioner har man i samarbeid med NHO inngått avtale med IA-bedrifter og prøvd ut sentrenes rolle i arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Det har vært arbeidet systematisk med kompetanseutvikling i sentrene og for samarbeidspartene. Til grunn ligger at man skal kunne tilby en tilfredsstillende karriereveiledning både til ungdom og voksne. Finansiering av sentrene har vært et spleiselag mellom fylkeskommunen, NAV og kommunene. I tillegg har man hatt nasjonale forsøksmidler både fra Arbeids- og velferdsdirektoratet ( ), Utdanningsdirektoratet ( ) og NHO s arbeidsmiljøfond (2007). Erfaringene, evalueringen (inkludert brukerundersøkelsen) tilsier at regionale karrieresentre etableres som permanent ordning for å få en samordnet og brukervennlig tjeneste som ivaretar et livslangt perspektiv. Samarbeidsavtale AID KS Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund inngikk våren 2007 en avtale om styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i fylkeskommuner og kommuner. Avtalen forutsettes fulgt opp med fylkesvise avtaler. Formålet er å bidra til godt samarbeid mellom aktørene regionalt og på fylkesnivå for å nå arbeidsmarkeds- og utdanningspolitiske mål. I dette ligger å få flere i arbeid og/eller utdanning gjennom en mer effektiv samordning av partenes samlede virkemidler. Det er vist til flere aktuelle samarbeidsområder knyttet til informasjon, veiledning, oppfølging og opplæring. En arbeidsgruppe bestående av NAV, fylkeskommunen, fylkesmannen og KS følger opp arbeidet i Nordland. Det legges til grunn at avtalen forankres i allerede etablerte partnerskap på fylkesnivå (Partnerskap Nordland). Organisering og drift av regionale karrieresentre vil inngå som en sentral del av avtalen i Nordland. Fylkesrådets vedtak i saken vil gi føringer for innhold og konkretisering av avtalen. Fra prosjekt til drift Dagens 5 regionale karrieresentre har fra 2004 og fram til i dag vært organisert som et prosjekt der også nasjonale forsøksmidler har vært en del av finansieringen. Fra involverte kommuner, partnerskapene regionalt og på fylkesnivå er det en forutsetning av prosjektfasen nå avsluttes og at man fra 2009 går over i en permanent driftsfase med avklart finansiering. Til sammen 18 personer har i dag et arbeidsforhold i sentrene (ca 13 stillinger). Videre tilsettingsforhold fra 2009 må avklares. Problemstilling Det er flere problemstillinger knyttet til saken. Dette gjelder primært følgende: Organisering og styring - fylkesnivå/regionalt Partnerskapet på fylkesnivå har bestått av instanser som både har gått inn med økonomiske ressurser (fylkeskommunen og NAV) og instanser som ikke har hatt et direkte finansieringsansvar (NHO, LO, KS, fylkesmannen). NHO Nordland har imidlertid bidratt med finansiering gjennom sentrale midler fra NHO s arbeidsmiljøfond. Det har vært viktig å ha et bredt sammensatt partnerskap. På bakgrunn av partenes kjennskap til behovene har man således iverksatt strategier for en samordnet og livslang veiledning for en bred målgruppe. 5

6 Fylkeskommunene har fra Utdanningsdirektoratet fått føringer når det gjelder partnerskap for karriereveiledning. Det forutsettes at fylkeskommunen har ansvar for etablering og at aktører som fylkesmannen NAV, KS, arbeidslivets organisasjoner, høyere utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle offentlige og private instanser deltar. Ved overgang til permanent drift forutsettes videreføring av nåværende partnerskap med noen mindre justering. Fylkeskommunen vil ha et økonomisk hovedansvar og må ha en særskilt styringsfunksjon i samarbeid med NAV på fylkesnivå. Forpliktelser på vegne av kommunene kan ikke tas av KS. Det kan stilles spørsmål om det er behov for partnerskap både på fylkesnivå og regionnivå. De fleste fylker har kun etablert et styringssystem på fylkesnivå mens det i Nordland også har det vært en organisasjon på regionnivå. Fra fylkesnivå har det vært lagt føringer på at både NAV lokal, kommuner og vgs må delta. Fra NAV har lokal ledelse deltatt mens det fra kommunenivå har variert om det har vært representasjon fra administrativ-/politisk ledelse eller fra andre i kommunene (RKK, skolefaglig ansvarlig). Erfaringer tilsier at det bør være en forankring i kommunens ledelse. Spesielt er dette viktig da det forutsettes at kommunene skal bidra i et økonomisk spleiselag. Sentrene har en funksjon for ulike brukergrupper som kommunen har ansvaret for (grunnskole, kommunens voksenopplæring, minoritetsspråklige, egne ansatte). På samme tid er det viktig at lokal NAV-ledelse deltar for å avklare både økonomisk medvirkning og øvrig praktisk samarbeid. Saken må også ses i sammenheng med pågående prosess når det gjelder arbeid med Vekstkraft gjennom regionale partnerskap. I én region (Vefsn) har også næringslivet deltatt i partnerskapet. Selv om bedrifter i utgangspunktet ikke forutsettes å bidra økonomisk, har det vært hensiktsmessig med tanke på sentrenes rolle mot arbeidslivet. Dette gjelder både samarbeid skole/næringsliv og hvordan bedriftene kan bruke sentrene når det gjelder behov for yrkes- og utdanningsveiledning til egne ansatte. Det må være avklarte roller når det gjelder hvilke beslutninger som kan/bør gjøres regionalt og hva som bør ligge av føringer fra fylkesnivå. Lokalt vet man best hvor skoen trykker og kan ivareta regionale behov ut fra de forutsetninger man har. På samme tid er det viktig å sikre hvilke kjerneoppgaver alle sentrene skal ha og hva som skal være felles krav til kvalitet. Lokalisering, profilering og tilgjengelighet To av sentrene er i dag samlokalisert med NAV (Narvik, Mo i Rana), to er på videregående skole/ OPUS (Fauske og Mosjøen) og ett av sentrene har en mer frittstående lokalisering (Sandnessjøen). Erfaringer fra utprøving av ulike modeller er at det kan være fordeler og ulemper med ulike lokaliseringsvalg. For å ha et tett samarbeid med NAV er det hensiktsmessig å være nært saksbehandlere og brukere her. På den andre siden er det viktig at senteret ikke framstår som en del av NAV s virksomhet. Man må ha sin egen profilering og brukere må oppfatte dette som en selvstendig og nøytral tjeneste. Det samme gjelder om senteret er lagt til en videregående skole/opus. Tilgjengelig er et annet stikkord. Det vil være en fordel å ha senteret lagt til et sentralt sted som er lett å finne fram til. På den andre siden er det en forutsetning at tjenesten også er tilgjengelig for brukere i andre kommuner. Dette tilsier at man i samarbeid med kommunene avtaler tid og sted for å være fysisk tilstede i alle regionens kommuner. Det vil også bety alternative løsninger med etablering av avdelingskontorer og samordning med studiesentre. Når det gjelder arbeid mot grunnskoler og videregående skoler vil man normalt oppsøke den enkelte skole. 6

7 Tilsettingsforhold Tilsettingsforhold til ansatte ved de 5 sentrene er ulike. De fleste har fylkeskommunal tilsetting der noen er ansatt direkte på fylkesnivå mens andre har et arbeidsforhold tilknyttet en videregående skole/opus. Noen få er tilsatt i NAV, i kommunen eller i et regionråd. Gjennom en prosjektorganisering har man erfart at felles personaloppfølging kan være vanskelig. Alle bør i utgangspunktet ha samme tilsettingsforhold. Tre alternativer kan være aktuelle: kommune, NAV, NFK. Fylkeskommunal tilsetting synes mest naturlig. Begrunnelsen er først og fremst at fylkeskommunen bidrar mest med finansiering, har et overordnet ansvar gitt av nasjonale myndigheter for å koordinere partnerskap og er den instans som har overført oppgaver til sentrene. Problemstilling er om man skal være tilsatt på fylkesnivå eller regionalt ved en videregående skole. Fordeler med første alternativ kan være: Felles styring når det gjelder faglig innhold sikring av mest mulig lik kvalitet Felles personalpolitikk Nøytralitet, legitimitet og uavhengighet i forhold til brede brukergrupper Unngår problemer mht til hvilken vgs man ev. skal være tilsatt ved i regionen På den andre siden vil tilsetting ved videregående skole gi fordeler som: Nærhet til ledelse og tilknytning til et større faglig miljø Føring av regnskap bør av praktiske grunner ligge regionalt Sammenslåing av videregående skoler gir mer robuste enheter som kan spille en mer aktiv rolle for regional utvikling. Å ha hovedansvar for koordinering av karrieresenter kan være en slik oppgave. Regionalisering av oppgaver og ansvar fra fylkesnivå Oppgaver og ansvar Det vises til beskrivelse av oppgaver og ansvar i vedlagte fylkestingssak. Sentrenes ivaretar i dag et helhetlig og samordnet veiledningstilbud til både voksne og ungdom som en første- og andrelinjetjeneste. Dette er også i samsvar med forslag lagt fram i en tverrdepartemental rapport om økt gjennomføring i videregående opplæring (GIVO-rapporten, 2006). Når det gjelder fylkeskommunens oppgaver knyttet til veiledning av voksne, vurdering av rett til opplæring og realkompetansevurdering, er erfaringen at dette er hensiktsmessig å få lagt ut til sentrene. Større nærhet til brukerne med mer helhetlig oppfølging av den enkeltes behov gir en mer brukervennlig tjeneste. Problemet i dag er at tilbudet ikke er bygd ut i alle regioner. Det betyr at mange voksne primært er henvist til informasjon på telefon og i liten grad får individuell karriereveiledning ved personlig oppmøte. Forholdet mellom karrieresentrene og rådgivertjenesten i skolen har utviklet seg underveis i prosjektperioden. Rådgivere kan føle en viss usikkerhet mht til karrieresentrene og egen rolle på skolen. Nærhet til elevene er viktig. Veiledningen må primært ivaretas av kontaktlærere, faglærere (jf nytt fag: utdanningsvalg) og rådgivere. Karrieresentrene skal først og fremst supplere og være en kompetanseressurs for en samlet rådgivertjeneste i skolen. I de fleste regioner kan det i dag se ut til at man har funnet fram til gode løsninger og man har fått et systematisk og avklart samarbeid om styrking av den samlede tjeneste. NAV-reformen forutsetter at veiledning skal være en av kjerneoppgavene. Det kan stilles spørsmål om ikke NAV skal ivareta veiledningsbehovet til alle voksne. Fra ledelse og saksbehandlere i NAV påpekes det at NAV ikke vil ha mulighet å dekke behovet. Begrunnelsen er bla. på følgende: Karrieresentrene er en profesjonell og nøytral aktør som kan bidra til en helhetlig veiledning. Det er ikke knyttet økonomiske virkemidler til samtalene NAV kan ikke ha spesialkompetanse om utdanningssystemet (jf. regler, rettigheter, utdanningstilbud og ulike veier for å nå målet) 7

8 Erfaringer tilsier at sentrene bidrar til økt treffsikkerhet ift. framtidige valg for den enkelte. NAV-brukere får raskere behandling gjennom det ansvar sentrene har for avklaring av rett til videregående opplæring og vurdering av realkompetanse. Minoritetsspråklige har behov for en annen type oppfølging enn det NAV kan gi. Et spørsmål kan være hvor slutter veiledningen til NAV og hvor begynner veiledningen til karrieresentrene. En slik grenseoppgang kan imidlertid lett bli rigid. Erfaringer tilsier at gjennom en tett partnerskap på regionnivå løser dette seg naturlig. Saksbehandlere på NAV henviser brukere til sentrene etter behov. På samme tid har sentrene en rolle når det gjelder å oppdatere saksbehandlere i NAV på utdanningssystemet mens NAV bidrar til å heve arbeidsmarkedskompetansen i sentrene. Krav til kompetanse og kvalitet Det er nødvendig å definere hva man legger i begrepet karriereveiledning i et livslangt perspektiv. Basert på dette må man finne ut hvilken kompetanse hvert senter må inneha. I prosjektperioden har Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) hatt ansvar for evaluering av prosjektet. Det er også gjennomført en brukerundersøkelse. Det vises til redegjørelse i fylkestingssaken. Når det gjelder videre permanent drift vil det bli viktig å definere kvalitetsstandarder og hvordan disse følges opp og løpende evalueres mht måloppnåelse. Økonomi og finansiering Det er store utfordringer knyttet til permanent finansiering av karrieresentrene. Dette gjelder både videreføring av dagens 5 sentre samt videre utbygging til et fylkesdekkende tilbud. Både fylkestinget og partnerskapene som er etablert på fylkes- og regionnivå har lagt til grunn av det skal være et spleiselag mellom fylkeskommunen, NAV og kommunene. Erfaringer tilsier at det bør være en bemanning på minimum 2 stillinger. Hvert senter skal dekke flere kommuner. Det kan være behov for ca 9 sentre i fylket. Gode samordningsløsninger må ivaretas. Dette gjelder spesielt koblinger til studiesentervirksomheten i noen kommuner. Kostnader ved drift av hvert senter ligger i gjennomsnitt på 1,3-2 mill kr. I tillegg kommer utgifter på fylkesnivå til administrativ oppfølging/koordinering, nettverk, felles skolering og markedsføring. Det betyr en ramme på ca 15 mill kr ved full etablering. Videreføring av dagens drift er kalkulert til ca 8,7 mill kr. Dagens etablerte sentre må nå sikres en permanent finansiering fra Driften kan ikke baseres på nasjonale forsøksmidler som fram til nå har vært en del av grunnlaget. Ikke minst gjelder dette midler fra NAV, til sammen ca 2,4 mill kr. Det er gjort felles innspill til Arbeids- og Inkluderingsdepartementet fra flere fylker angående NAV s muligheter for å gå inn i et spleiselag om en felles tjeneste. Ønsket har vært endring på regelverket knyttet til NAV s tiltaksbudsjett. I svar fra statsråden går det fram at det ikke er avsatt økte midler til formålet og at det er opp til fylkene å finne midler innen sine rammer til en slik felles tjeneste. Det betyr i praksis driftsmidler og ikke tiltaksmidler. NAV Nordlands driftssituasjon inneværende år er meget anstrengt der et større påløpt underskudd må dekkes opp i Fylkeskommunen har fått økt rammetilskuddet for å styrke rådgivningen på ungdomstrinnet, til sammen for I regioner med karrieresentre legges oppgaver og midler fra rammetilskuddet til sentrene. I regioner uten sentre finner man andre løsninger. Alle fylkeskommuner har videre fått kr fra Utdanningsdirektoratet for å etablere partnerskap for karriereveiledning. Det er likevel behov for økte stimuleringstilskudd fra nasjonale myndigheter til formålet. På bakgrunn av sentrenes ansvar for bl.a veiledning av voksne, vurdering av realkompetanse vil det være forsvarlig å bruke av voksenopplæringens budsjett til formålet. Det er likevel en grense for hvor mye det kan tas herfra uten at det i for stor grad går ut over opplæringstiltak for voksne. 8

9 Videreføring av dagens sentre må dermed skje ved omprioriteringer innen dagens drift. I dette inngår også omdisponering av kr avsatt til UPN-formål på utdanningsavdelingens budsjett. Omdisponeringen begrunnes med at næringsavdelingens budsjett til formålet gjelder oppfølging av alle fylkesplanens kompetanseområder inkludert utdannings- og kompetansetiltak. Oppsummering av høringsuttalelser Et høringsutkast basert på problemstillingene skissert ovenfor samt forslag til en permanent organisering og drift av regionale sentre har vært sendt ut til kommunene, NAV, videregående skoler, arbeidstakerorganisasjonene, elevorganisasjonene samt regionale partnerskap i regioner det er etablert sentre. Saken har videre vært drøftet i partnerskapet på fylkesnivå. Det er mottatt 19 uttalelser. NAV har gitt innspill gjennom representasjon i partnerskapene der styringsgruppene i alle fem regioner har behandlet saken. Her er også videregående skoler og kommunene representert. I tillegg er det kommet innspill fra kommuner/vgs i andre regioner samt også noen separate uttalelser fra kommuner/skoler der det er etablert sentre. En oppsummering av uttalelsene er vedlagt saken. Stikkordmessig kan følgende trekkes fram: - Næringslivet bør være representert i regionale partnerskap - Ansatte bør være tilsatt i fylkeskommunen på fylkesnivå i Opplæringssenteret (enkelte videregående skoler mener tilsetting bør være på en vgs) - Lokalisering avklares av regionale parter. Senteret må framstå som en selvstendig enhet men kan være samlokalisert med NAV, vgs, opplæringskontor eller andre. - Viktig med en tilgjengelig tjeneste for alle kommuner. Det bør ses på samordningsløsninger med bl.a studiesentrene - Noe ulike synspunkter på forslag finansieringsnøkkel når det gjelder kommunenes andel (forslag 20 %) - Finansiering må ikke tas fra skolenes ramme til rådgivertjenesten - Videregående skoler påpeker at karrieresenterets rolle i forhold til skolene må avklares nærmere. Skolene har primæroppgave når det gjelder veiledning i forhold til egne elever. Forslag til permanent organisering og drift av regionale karrieresentre 1. Formål og mål Formålet er å bidra til en helhetlig, samordnet, tilgjengelig og kvalitetsmessig god karriereveiledning for ungdom og voksne sett i et livslangt perspektiv. Gjennom et forpliktende partnerskap på fylkes- og regionalt nivå etableres et fylkesdekkende tilbud av regionale karrieresentre. Etableringen skjer trinnvis og i samsvar med behov, engasjement fra regionale partnerskap og foreliggende finansieringsmuligheter. Sentrene ivaretar felles kjerneoppgaver når det gjelder karriereveiledning for voksne og ungdom både på individ og systemnivå. Dette inkluderer ansvar for oppfølging av fylkeskommunale oppgaver. Innhold og kvalitet sikres gjennom krav til kompetanse og et system for vurdering av kvalitet i tjenesten. Det gis rom til lokale variasjoner basert på regionale forutsetninger når det gjelder organisering og innhold i tjenesten. 9

10 2. Organisering og styring på fylkesnivå Partnerskap fylkesnivå Nordland fylkeskommune, NAV, NHO, LO, fylkesmannen, høgskolene, KS Styringsgruppe Fylkesutdanningssjef og NAV-direktør Fylkeskommunen står som formell eier og har ansvar for å koordinere og følge opp arbeidet i partnerskapet. Dette inkluderer faglig ledelse av arbeidet og personalansvar for ansatte. Det legges til grunn at NFK og NAV har en særskilt styringsrolle i partnerskapet jf. pkt 1-2: 1. Tildele driftsramme med fordeling av midler til regionene 2. Avklare regionsinndeling for etablering av sentre 3. Fastsette krav til kjerneoppgaver, kvalitet og felles forventninger til tjenesten 4. Sørge for rapportering og løpende evaluering av virksomheten 5. Følge opp felles utfordringer som må løses på fylkesnivå/nasjonalt 6. Ivareta løpende utvikling av en helhetlig og samordnet tjeneste inkludert å bidra med nødvendig kompetanseutvikling. 7. Sørge for felles profilering og markedsføring av tjenesten Fylkeskommunens lønns- og personalansvar for ansatte på sentrene ivaretas normalt av en videregående skole, eventuelt opplæringssenteret etter nærmere avtale med den enkelte region. 3. Organisering og styring på regionalt nivå Regionalt partnerskap NAV, kommune, videregående skole, næringsliv Regionale karrieresentre skal dekke en helhetlig og samordnet veiledningstjeneste tilgjenglig for alle kommuner i regionen senteret forutsettes å betjene. Det etableres regionale partnerskap representert ved ledelse i NAV, kommune og videregående skole. Partnerskapet bør også inkludere representant fra næringslivet i regionen og for øvrig suppleres i forhold til lokale/regionale behov. Rolle/oppgave: - Sørge for regional styring av virksomheten - Etter nærmere avtale ivareta personalansvar - Avklare lokal finansiering (kommune, NAV, m.fl) og et samlet driftsnivå. - Ha økonomiansvar utarbeidelse av budsjett og regnskap - Sørge for hensiktsmessig lokalisering av senteret inkludert hvordan tjenesten skal være tilgjengelig for kommunene i regionen karrieresenteret skal dekke. - Drøfte/iverksette lokale strategier og prioriteringer i veiledningsarbeidet, herunder hvilke målgrupper som eventuelt må prioriteres. - Bidra til informasjon om virksomheten i regionen - Årlig evaluering av arbeidet med rapportering til fylkespartnerskapet 4. Kjerneoppgaver for regionale karrieresentre Sentrene forutsettes å fungere som førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket og som har behov for karriereveiledning. Sentrene skal videre være en kompetanseressurs for personalet i skolen, ansatte i NAV, bedrifter og andre virksomheter. I tillegg kan sentrene være en supplerende veiledningstjeneste for elever i skolen etter forespørsel fra den enkelte skole. 10

11 Målgrupper: Individuell veiledning Voksne og ungdom som ikke er i utdanningssystemet: - Ansatte i bedrifter/virksomheter - Utdanningssøkende - Arbeidssøkende - Personer på ulike støtteordninger - Lærlinger, lærekandidater Etter avtale med skolene: - Elever i grunnskole/vgs - Studenter på høgskolene - Grunnskoler - Videregående skoler - Høyskoler Systemrettet arbeid - NAV - Offentlig og privat næringsliv - Andre virksomheter En organisatorisk enhet Innehar en samlet kompetanse basert på kompetansekrav for å dekke en livslang veiledning Innhold og oppgaver: Individuell veiledning voksne/ungdom som ikke er tilknyttet skole/oppfølgingstjenesten Karrieresentrene skal bidra til å motivere voksne og ungdom til å ta mest mulig kunnskapsbaserte og bevisste valg ut fra livssituasjon man står i. Til grunn for karriereveiledningen ligger følgende elementer: Selvforståelse/refleksjon - Sterke/svake sider - Interesser/verdier/evner/ferdigheter - Muligheter og begrensninger - Motivasjon/inspirasjon - Realkompetansevurdering - Realitetsorientering Valgkompetanse - Belyse valgmuligheter - Ta selvstendige valg - Vurdere konsekvenser av handling Informasjon - Utdanningssystemet muligheter/veier - Arbeidsmarkedet, yrker, jobbmuligheter - Realkompetanse - Lover og regler Oppgaver: - Gjennomføre karrieresamtaler - Informasjon om utdanningstilbud og yrkesvalg på alle nivå - Informasjon om rettigheter, regelverk, søknadsfrister, inntakskrav, lånekassen - Informasjon om arbeidsmarkedets kompetansebehov og krav til ulike yrker - Vurdering av rett til opplæring (grunnskole/vgo) - Kartlegging, dokumentasjon og vurdering av realkompetanse - Vurdering av kompetanse og informasjon til minoritetsspråklige - Hjelp til søknader om utdanning, jobbsøknader, utfylling av skjema 11

12 Systemrettet arbeid - skolene - Informasjons- og ressurssenter for brukere og de som gir karriereveiledning i skolen - Regionale planer for karriereveiledning, trinn - Bistå i organisering og koordinering av faget Utdanningsvalg - Pådriver i samarbeid mellom skole/næringsliv - Gjennomføre kurs og tiltak for ungdomsskoleelever (selvforståelse valgkompetanse) - Kompetanseutvikling for kontaktlærerer, rådgivere og faglærere og foresatte - Koordinere samarbeidet innenfor rådgivingstjenesten i regionen Systemrettet arbeid NAV, offentlig og private virksomheter - Kompetanseheving saksbehandlere NAV (eks: utdanningssystemet, regelverk, realkompetansevurdering, veiledningsmetodikk) - Støttespiller bedrifter/offentlige virksomheter inkluderende arbeidsliv: o Veiledning ansatte (omstilling, langtidssykemeldte) finne nye muligheter o Kartlegging og dokumentasjon av ansattes realkompetanse o Kompetanseheving i bedrift (rettigheter, fagbrev, etter- og videreutdanningstilbud ) 5. Krav til kompetanse Det forutsettes at ansatte har yrkeserfaring og relevant høyere utdanning av minimum 3 års varighet. Utdanningen må inneholde formell kompetanse i karriereveiledning eller tilsvarende med minimum 30 studiepoeng. Sentrene må inneha en samlet kompetanse som ivaretar veiledningsbehovet til ulike målgrupper. Dette innbefatter bl.a: - Veiledningsstrategier tilpasset ulike målgrupper. Bruk av ulike metoder/verktøy i veiledningen - Gjennomføre karrieresamtalen (i hht EU s prinsipper om god karriereveiledning) - Utdanninger/utdanningsløp på alle nivå inkludert utdanningstilbud i eget fylke, nasjonalt, internasjonalt. Fag- og yrkesopplæring - Lovverk (utdanningssystemet/arbeidslivet) - Vurdering av realkompetanse - Veiledning minoritetsspråklige (regler/framgangsmåter for godkjenning av utenlandsk utdanning, utdanningskrav andre land, støtteordninger) - Entreprenørskap (etablererordninger/nettverk, entreprenørskap i skolen) - Kompetansekrav yrker: o Autorisasjon, lisens, sertifisering, løyve o Egenskaper og krav til egnethet i ulike yrker o Utdanningskrav og ulike veier å nå fram til yrker o Krav til vandelsattest - Arbeidsmarkedet o Regionens spesielle behov for arbeidskraft og kjennskap til regionalt arbeidsliv o Trender/utvikling o Nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked o Arbeidsmarkedsopplæring - Jobbsøking (CV, kompetanseattest, søknad, intervju) 6. Felles forutsetninger og krav til kvalitet 1. Tjenesten skal gi upartisk og nøytral veiledning og være gratis for brukerne 2. Lokalisering av karrieresenteret må vektlegge at det framstår som en selvstendig enhet og med lik profilering i hele fylket. 3. Et regionalt senter må ha en minimumsbemanning på 1,5-2 stillinger 4. Tjenesten må være tilgjengelig for alle. Regionalt partnerskap avklarer hensiktsmessige lokalisering/organisering. 12

13 5. Partnerskap både på fylkes- og regionnivå må sikre en dørs- politikk når det gjelder informasjon og karriereveiledning med god koordinering mot utdanningssystemet. I dette inngår å finne samordningseffekter med studiesentre og andre regionale aktører. 6. Krav til kvalitet i tjenesten må defineres. Et kvalitetssystem må omfatte både innholdet i tilbudet og organisering av arbeidet på region- og fylkesnivå. 7. Finansieringsmodell Følgende legges til grunn for en permanent finansiering: 1. Tjenesten finansieres i et spleiselag mellom fylkeskommune, NAV og kommunene. Fylkeskommunen forutsettes normalt å dekke minimum 50 % av kostnadene. Regionalt partnerskap må sikre en samlet finansiering der både NAV og kommuner/andre lokale instanser deltar. 2. Grunnfinansieringen fra fylkeskommunen må være forutsigbar og ta utgangspunkt i følgende kriterier: - Et felles grunntilskudd - Antall innbyggere i regionen - Antall kommuner/geografiske avstander/ungdomsskoler 3. Det inngås avtale om tilskudd til regionale sentre som forutsettes å ha ansvar for særskilte fylkeskommunale oppgaver. Sentrene kan i tillegg søke prosjektmidler for å ivareta spesielle regionale utviklingsoppgaver. For etablering av sentre i nye regioner forutsettes en utviklings-/prosjektfase der regionale og fylkesvise prosjektmidler i større grad kan inngå. Konsekvenser Økonomiske konsekvenser videre drift 5 sentre Finansieringsbehov permanent videreføring av dagens fem regionale karrieresentre er 8,7 mill kr. Dette er basert på følgende budsjett: Tiltak regionalt (5 regionale sentre) Beløp Personalkostnader, 13,5 stillinger Kontor/drift/investeringer Husleie Intern skolering, møter mm Tiltak fylkesnivå Stilling koordinering fylkesnivå Drift, felles skolering, møter, info/markedsføring Sum utgifter drift 5 sentre Fylkeskommunen bidrar med en driftsramme på 4,5 mill kr. Denne er finansiert som følger: - Bruk av VO-midler: 1,5 mill - Ordinær ramme YOU + ramme styrking u-trinnet: 1,3 mill - Tilskudd partnerskap karriereveiledning 0,5 mill - Omdisp. driftsmidler brukt UPN-prosjekt 0,95 mill 1 - Omdisp. eksisterende personalressurser utdanning 0,25 mill 1 Det vises til eget fylkesrådsnotat om saken 13

14 Av den samlede ramme fordeles 3,8 mill til regionale sentre. I tillegg planlegges å bruke utviklingsmidler kanalisert gjennom UPN, til sammen kr for Sentrenes utviklingsarbeid knyttet mot samarbeid skole/næringsliv og som støttespiller til arbeidslivet når det gjelder rekruttering og arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv ligger til grunn. Noen sentre vil også ha tillagt særskilte oppgaver når det gjelder realkompetansevurdering i spesielle fag og vil fra VO-budsjett få tilført ytterligere midler. Økonomi videreføring alle regioner Det er nødvendig å tenke utvidelse med etablering av karrieresentre også i andre regioner. I 2009 vil fylkeskommunens muligheter for omdisponeringer innen utdanningssektoren være: - VO-midler: Minimum kr pr senter. Økt ramme basert på bl.a spesielle oppgaver. - Ramme styrking rådgivning u-trinnet (ca pr senter avhengig av størrelse region) Dette betyr at også UPN-midler/tiltaksmidler vil være nødvendig i en oppbyggingsfase. Midler avsatt til regionale partnerskap kan her være en mulighet. Når det gjelder å sikre permanent drift i øvrige regioner, må dette løses gjennom økonomiplanarbeidet. I dette vil arbeid mot nasjonale myndigheter for å legge til rette for økt finansiering også være viktig. Utbygging av tilbudet i 9 regioner anslås til å minimum 15 mill kr der ca 50 % forusettes dekket av fylkeskommunen. NAV s andel av finansieringen Opprinnelig intensjon var en fordelingsnøkkel på 50/30/20 med fylkeskommunen som største bidragsyter og med NAV s andel på 30 %. NAV Nordlands driftsituasjon i 2008/09 tilsier at man ikke kan bevilge ordinære driftsmidler kanalisert som faste tilskudd til formålet. Bidraget i dag vil primært være å stille med lokaler og eventuelle deltidsstillinger i noen sentre. Dette er også i samsvar med løsninger gjort i andre fylker. Kjøp av veiledningstjenester basert på inngåelse av kontrakter med NAV kan videre være en mulighet som bør drøftes. Dette vil være mindre forutsigbart og er ikke i samsvar med løsning om endring av regelverket for tiltaksbudsjettet slik både NAV og politisk ledelse i fylket har ønsket. Erfaringer med ulike kvalifiseringstiltak for NAVbrukere tyder på at en mer individuell og kvalifisert karriereveiledning før oppstart på tiltak, kan gi mer målrettet bruk av virkemidler. Det blir derfor fortsatt viktig at det arbeides videre mot nasjonale myndigheter for endringer i regelverket på dette området. Om regionale partnerskap ikke greier å stille med nødvendig tilleggsfinansiering som sikrer en forsvarlig drift, må dagens tilbud bygges ned. Dette gjelder bruk av stillingsressurser og kan være aktuelt i Rana (50 %). I øvrige regioner vil dette bli ei større utfordring da dagens bemanning ligger på ca på mellom 2 2,5 % stillinger. En avgrensing i målgruppen kan være vanskelig. Om ikke NAV bidrar økonomisk vil det være likevel være naturlig å nedprioritere NAV-brukere. Dette vil samtidig stå i motsetning til sentralt inngått avtale mellom KS og AID om styrket samarbeid for å få flere i arbeid eller utdanning gjennom økt samordning av partenes virkemidler. Når det gjelder systemrettet arbeid rettet mot spesielt ungdomsskolene har fylkeskommunen fått særskilte midler til formålet og har et formelt ansvar når det gjelder å forebygge feilvalg. For voksne brukere har fylkeskommunen allerede et ansvar når det gjelder veiledning og vurdering av realkompetanse. Avstander og tilgjengelighet gjør at det synes urealistisk å tenke seg at ett av dagens senter skal dekke tilbudet i en større region. Om den økonomiske situasjonen tilsier at dette må skje, vil det i første omgang være naturlig å tenke en samordning av partnerskap i en større region for eventuelt å spare noe på administrativt arbeid. Dette kan spesielt gjelde tilbudet på Helgeland knyttet til regionrådet som omfatter Mosjøen og Sandnessjøen. Det operative tilbudet må likevel være fysisk tilstede. 14

15 Om et senter eventuelt må legges må vurderes av det regionale partnerskap ut fra den økonomiske situasjon man står i. Kommunens og NAV s medvirkning vil være en viktig faktor. Regionen vil miste tilbudet og fylkeskommunen må finne andre løsninger for målgruppen man uansett har ansvar for. Verdifull kompetanse som er bygd opp gjennom flere år vil da kunne gå tapt og bli vnaksleig å bygge opp igjen. Andre konsekvenser Etablering av regionale karrieresentre vil bidra til å ivareta målsettinger som ligger i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Den enkelte kan få høyere livskvalitet gjennom å få tilgang på en kvalifisert veiledningstjeneste i ulike faser i livet. Dette kan gjelde behov for veiledning i forbindelse med omstilling i arbeidslivet, egen sykdom eller for videre utvikling/kompetanseheving der det tas hensyn til den enkeltes realkompetanse og forutsetninger. Veiledningen kan videre bidra til å rette opp en skjev kjønnssammensetning på viktige samfunnsområder gjennom å motivere den enkelte til å se hvilke muligheter som finnes koblet opp mot egne interesser, evner og ferdigheter. Minoritetsspråklige har ofte behov for en mer omfattende veiledning og kan gjennom bruk av en slik tjeneste få bedret sine muligheter for utdanning og yrke i Norge. Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse er her sentralt. 15