HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALER

Transkript

1 /1206/NM og MS Tariffnemnda Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALER 1. Oppsummering Vi viser til Tariffnemndas brev 14. mai 2004 vedrørende ovennevnte sak. Høringssvaret er avgitt på vegne av NHO, Norsk Hydro ASA, Statoil ASA, TBL, BNL og TELFO. For enkelthets skyld brukes NHO som fellesbetegnelse for disse i høringssvaret. NHO slutter seg ikke til Tariffnemndas forslag om å allmenngjøre tre landsomfattende tariffavtaler på syv petroleumsanlegg på land. NHO mener at det ikke er dokumentert at allmenngjøringslovens vilkår for allmenngjøring er oppfylt. I 1-1 i loven er det uttalt at Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med hva norske arbeidstakere har. Fokuset er satt på de utenlandske arbeidstakerne og ønsket om å sikre deres rettigheter. NHO mener at det er viktig at utenlandske arbeidstakere ikke utsettes for sosial dumping og at bedriftene opptrer ansvarlig og seriøst i forhold til sine ansatte. Som en av to høringsinstanser har NHO hatt mulighet for å gå gjennom den dokumentasjonen som ligger til grunn for høringsbrevet og nemndas forslag. Dokumentasjonen gir ikke grunnlag for å hevde at utenlandske leverandører tilbyr sine arbeidstakere vesentlig dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det norske arbeidstakere mottar. Det er heller ikke holdepunkter for å slå fast at dette er nært forestående. Vilkåret for å allmenngjøre er ikke oppfylt, og et vedtak vil derfor være lovstridig. I høringsbrevet gis en feil fremstilling av faktum og dermed skapes et bedre grunnlag for allmenngjøring enn det som faktisk er tilfelle. Bærebjelken i EU/EØS er nettopp ønsket om å skape et indre europeisk marked, hvor også de nye medlemslandene skal innlemmes. Det kan derfor ikke være et mål i seg selv å benytte allmenngjøringsloven som et middel til å hindre gjennomføringen av et effektivt felles indre marked. I tillegg til å være kritisk til selve grunnlaget for å allmenngjøre, er NHO også kritisk til

2 2 selve forslaget til forskrift. Etter vår oppfatning er forslaget for detaljert og komplekst, sett i fra et brukerperspektiv. Spesielt gjelder det når målgruppen er utenlandske bedrifter. Det kan bli svært vanskelig for bedriftene å fullt ut forstå hvilke krav som gjelder for dem. NHO er også kritisk til at forskriften er foreslått å tre i kraft umiddelbart, og at den dermed bryter inn i allerede etablerte kontrakter. 2. Vilkår for allmenngjøring 2.1. Rettslig utgangspunkt I høringsnotatets punkt 4 har nemndas flertall redegjort nærmere for de krav den mener må være oppfylt for å kunne allmenngjøre tariffavtaler. Nemndas flertall tar utgangspunkt i allmenngjøringsloven 1-1 hvor det fremgår at Tariffnemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselig dårligere lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med hva norske arbeidstakere har. Bestemmelsen er av nemnda tolket som om det er et vilkår om at det må dokumenteres at det i Norge utføres arbeid av utenlandske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår som ikke er likeverdige med hva norske arbeidstakere har. Nemnda har også uttalt at allmenngjøring ikke bare vil kunne være aktuelt i de tilfellene der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer har oppstått, men også i de tilfellene der det kan antas at problemer er nært forestående. Nemndas flertall uttaler at det i tilfelle er tilstrekkelig at dette er sannsynliggjort. NHO kan ikke slutte seg til flertallets redegjørelse for gjeldende rett. Etter NHOs oppfatning synes nemndas flertall å søke å tone ned lovens krav til allmenngjøring. LOs begjæring om allmenngjøring tar utgangspunkt i en frykt for at utenlandske leverandører som utfører tjenesteoppdrag i Norge med egne ansatte, vil tilby sine utenlandske arbeidstakere vesentlige dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakere mottar for tilsvarende arbeid, sosial dumping. I realiteten synes begjæringen å være begrunnet ut i fra en frykt de virkninger EØS-utvidelsen og et utvidet europeisk marked vil ha for norske arbeidstakere. For så vidt gjelder personell som kommer fra land utenfor EØS-området, vil disse trenge arbeidstillatelse i Norge for å kunne ta arbeid her, og et vilkår for å få arbeidstillatelse i Norge er at Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jf. utlendingsforskriften 2 nr. 2. For denne gruppen er det allerede et vilkår for å innvilge arbeidstillatelse at arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende (norsk) tariffavtale, og LOs bekymring synes ubegrunnet for denne gruppen. Når det gjelder arbeidstakere innenfor EØS-området, vil de i utgangspunktet ikke trenge norsk arbeidstillatelse. Utlendingsforskriften 2 og kravet om norsk tarifflønn gjelder ikke for disse. EØS-borgerne må likevel søke om oppholdstillatelse etter 3 måneders opphold, og utlendingsforskriften stiller da som vilkår at den enkelte må ha tilstrekkelig inntjening til eget underhold. I forbindelse med EU-utvidelsen er det vedtatt overgangsregler i utlendingsloven og

3 utlendingsforskriften. Overgangsreglene gjelder arbeidstakere fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Den tsjekkiske republikk, Slovakia og Ungarn. Disse landene er fra og med 1. mai 2004 medlemmer av EU og parter i EØS-avtalen. Arbeidstakere fra Kypros og Malta har rett til fri bevegelighet fra første dag etter utvidelsen, og omfattes ikke av overgangsreglene. Overgangsreglene tar utgangspunkt i det regelverket som gjelder for andre enn EØS-borgere. I utlendingsforskriften 175 annet ledd er det blant annet bestemt at for å gi oppholdstillatelse må det som hovedregel dreie seg om heltidsarbeide, og lønns- og arbeidsforholdene må ikke være dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Overgangsreglene gjelder bare for personer som faller inn under arbeidstakerbegrepet i utlendingsloven 51 første ledd bokstav a, det vil si arbeidstakere som på ordinær måte søker å ta seg arbeid i norske bedrifter. Det gjelder således ingen overgangsordninger for andre grupper, som for eksempel tjenesteytere, tjenestemottakere og selvstendige næringsdrivende. Disse vil ha fri bevegelighet fra utvidelsesdatoen 1. mai 2004, hvilket innebærer at kravet om norsk tarifflønn ikke gjelder for arbeidstakere som sendes til Norge for å utføre et tjenesteoppdrag for en utenlandsk virksomhet. De stilles dermed likt med det som er utgangspunktet for norske arbeidstakere. Selv om norsk tarifflønn bare gjelder for en mindre gruppe EØS-borgere, er det likevel flere arbeidsvilkår som er regulert av norsk regelverk. Europaparlamentetsog rådsdirektiv 96/71EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, gir regler om anvendelse av en del nærmere angitte arbeidsrettslige regler for arbeidstakere utsendt på midlertidig oppdrag i et annet medlemsland. Utsendingsdirektivet anses implementert i norsk rett gjennom arbeidsmiljøloven kapittel XII B som ble tilføyd arbeidsmiljøloven ved lov 7. januar 2000 nr. 3. Dette kapittelet i arbeidsmiljøloven gir lovvalgsregler med mer for arbeidstakere utsendt fra utenlandsk arbeidsgiver til Norge i forbindelse med tjenesteyting, og skiller for så vidt ikke mellom borgere innenfor og utenfor EØS-området. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bygger i hovedsak på direktivet, og av disse følger at viktige bestemmelser om arbeidstid, overtid, helse-, miljø- og sikkerhet m.m. også omfatter utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge. Uavhengig av spørsmålet om allmenngjøring betyr dette at det i dag gjelder omfattende regelverk for disse arbeidstakeres arbeidsvilkår. I motsetning til en del andre land har Norge ingen lovfestede regler om minstelønn. Bestemmelser om lønn er nedfelt i tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Etter direktivets artikkel 3 skal bestemmelser om minstelønn også gjelde for utsendte arbeidstakere hvis slike bestemmelser er nedfelt i allmenngjorte tariffavtaler. Spørsmål om allmenngjøring av tariffavtaler er regulert av den norske loven om allmenngjøring av 6. april 1993 nr. 58, som ble vedtatt før utsendingsdirektivet og tilføyelsen av kapittel XII B i arbeidsmiljøloven. I 1-1 i allmenngjøringsloven er det uttalt at formålet med loven er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. På tilsvarende måte som for utstasjoneringsdirektivet settes fokuset på hensynet til de utstasjonerte arbeidstakerne. 3

4 I tillegg til å sette fokus på hensynet til de utenlandske arbeidstakerne har Tariffnemnda også vist til forarbeidene til allmenngjøringsloven, hvor det er uttalt at formålet med loven også er å hindre konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere. Dette er ikke et formål som er direkte uttalt i loven, og etter NHOs oppfatning må nemnda være varsomme med å legge avgjørende vekt på dette hensynet. Uttalelsen må leses i lys av utviklingen innenfor EU-retten, og da spesielt i lys av nyere avgjørelser fra EU-domstolen hvor det er uttalt at beskyttelsen av økonomiske mål, herunder nasjonalt næringsliv, ikke er et legitimt allment hensyn for å etablere en restriksjon i forhold til fri bevegelighet av tjenester 1. Det er således grenser for hvor langt en kan gå i å beskytte eget arbeidsmarked. Det kan også være grunn til å minne om selve bærebjelken i EU/EØS, som nettopp er å skape et indre marked. Etter EU/EØS-retten kan det også utledes et nødvendighets/ proporsjonalitetskrav. En konkret anvendelse av et allmenngjøringsvedtak vil kunne være i strid med nødvendighets/proporsjonalitetskravene dersom vedtaket går ut over det som er nødvendig for å beskytte utsendte arbeidstakere Beviskrav Slik NHO ser det, stiller loven opp tre vilkår for å kunne allmenngjøre: Etter allmenngjøringsloven 1-1 kan Tariffnemnda for det første bare treffe vedtak om allmenngjøring hvis utenlandske arbeidstakere samlet sett har påviselige dårligere arbeidsvilkår enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtale for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted eller yrke. I forarbeidene til loven er det redegjort nærmere for forståelsen av dette vilkåret, og her går det klart frem at allmenngjøring av tariffavtaler først er aktuelt dersom det er dokumentert eller påvist at det faktisk utføres arbeid i Norge på lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som følger av norske tariffavtaler, jf. Ot.prp. nr. 26 ( ) side 22 og 36. Som Tariffnemnda viser til kan allmenngjøring også være aktuelt på en mulig fremtidig situasjon. Forutsetningen for dette er likevel at det kan antas at problemer av betydning er nært forestående. I Ot.prp. nr. 26 ( ) side 22 heter det: Videre mener departementet at det ikke bare er i de tilfeller der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer av betydning har oppstått at nemnda kan treffe vedtak om lønns- og arbeidsvilkår. Også i de tilfeller der det kan antas at slike problemer er nært forestående bør tariffnemnda ha adgang til å fatte vedtak om allmenngjøring m.v. Det siterte fra forarbeidene viser at rene spekulasjoner om fremtiden ikke er tilstrekkelig. Det må stilles krav til sannsynlighetsovervekt for at en slik situasjon som loven peker på kommer til å oppstå, innenfor en nært forestående tidsperiode. Det må videre være sannsynlighet for at det faktisk kommer utenlandske arbeidstakere innenfor det tariffområdet det er tale om å allmenngjøre, og videre må det være sannsynlig at disse arbeidstakerne kommer til å arbeide på påviselig dårligere vilkår enn det som er fastsatt i tariffavtalen. NHO finner også grunn til å 4 1 Se for eksempel Portugaia premiss 26 og Finalarte mfl premiss 39

5 5 peke på Inst. O. nr. 98 ( ) side 7, der flertallet i kommunal- og miljøvernkomiteen uttaler at det ikke må treffes allmenngjøringsvedtak hvis siktemålet er å gi norske tariffavtaler generelt et utvidet område. Uttalelsen gir klart uttrykk for at det må være en terskel for å ta i bruk allmenngjøringsinstituttet som virkemiddel Krav til problemer av betydning For det annet oppstilles visse kvalifikasjonskrav, nærmere bestemt krav til hvor stort avviket mellom norske og utenlandske lønnsforhold må være før det er grunnlag for å allmenngjøre. I Ot.prp. 26 ( ) side 22 er det vist til at det bare er i de tilfeller der det kan påvises konkrete eksempler på at problemer av betydning har oppstått, at nemnda kan treffe vedtak om allmenngjøring. Uttalelsen må tolkes slik at ikke et hvert avvik kan begrunne et vedtak om allmenngjøring. Ved vurderingen av om lønns- og arbeidsvilkårene er likeverdige må de samlede vilkårene legges til grunn, jf. Ot. prp. nr. 26 ( ) side 22 hvor det er uttalt at det ikke er nok at ett eller flere enkeltelementer er annerledes enn det som er vanlig i bransjen. Det er også grunn til å vise til Inst. O nr. 98 ( ) side 8 der flertallet i komiteen uttaler at det ikke er noe krav om at lønns- og arbeidsvilkårene er identiske på alle punkter. Det avgjørende er om lønns- og arbeidsvilkårene ut i fra en totalvurdering fører til forskjellsbehandling av den utenlandske arbeidstaker. Ved den totalvurderingen som skal foretas vil ulike momenter måtte trekkes inn. Dette kan eksempelvis være slike elementer som lønn, overtidsgodtgjøring, skifttillegg, oppholdsutgifter og reisegodtgjøring. Ved vurderingen av om vilkårene for allmenngjøring er til stede må det også legges vekt på hvor omfattende arbeidet på avvikende vilkår er, jf. Ot.prp. nr. 28 ( ) side 36. I så henseende må det både være relevant å se hen til det antall arbeidstakere som rent faktisk kommer, og det forholdsmessige antall sett hen til det geografiske område det er tale om å allmenngjøre for Krav om at vedtaket ikke går lenger enn nødvendig I forarbeidene er det i flere sammenhenger uttalt at et vedtak om allmenngjøring ikke skal gå lenger enn nødvendig for å oppnå hensikten med loven, jf. eksempelvis Ot.prp. nr. 26 ( ) side 22. Nødvendighetskravet er også et krav etter EØSretten, jf. omtalen av dette i punkt 1 siste avsnitt. Forarbeidene til den norske loven forutsetter at det skal foretas en samlet skjønnsmessig vurdering, og det må være klart at nødvendighetskravet også må være førende for nemndas valg med hensyn til hva som vedtas allmenngjort. 3. Er lovens krav til allmenngjøring oppfylt? 3.1. Dokumentasjon fra LO Tariffnemnda har foreslått å allmenngjøre deler av tre landsomfattende tariffavtaler, og begrense vedtaket til syv petroleumsanlegg på land. Som begrunnelse for å allmenngjøre på disse syv anleggene har nemnda vist til bilag 7 til begjæringen fra LO, hvor det er lagt frem en lønnsslipp for en enkelt arbeidstaker i en tysk virksomhet som hadde oppdrag på Mongstad i 2002 og Det er pekt på at arbeidstakeren, en elektriker, hadde en timelønn tilsvarende kr. 64, 38 pr time.

6 6 NHO kan vanskelig se at en enkeltstående lønnsslipp, som bare gjelder for ett tariffområde og ett petroleumsanlegg og som ligger tilbake i tid, kan utgjøre noe tungtveiende argument for å slå fast at vilkårene for å allmenngjøre er til stede for tre landsomfattende tariffavtaler og for alle syv petroleumsanleggene. Etter nemndas oversikt over virksomheter pr. 19. april 2004 har bedriften som var elektrikerens arbeidsgiverer, AMS Gmbh & Co, ikke lenger oppdrag på Mongstad. At det finnes et enkeltstående avvik, kan ikke gi grunnlag for å trekke noen konklusjon om at det er problemer av betydning. Dette gjelder både for Mongstad og for de seks øvrige anleggene. I begjæringen om allmenngjøring har LO vist til at EL & IT Forbundet over lang tid har observert at utenlandske leverandører som utfører tjenesteoppdrag i Norge tilbyr sine utenlandske arbeidstakere vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det norske arbeidstakere mottar for tilsvarende arbeid innen de ulike bransjer (sosial dumping). Disse uttalelsene knytter seg ikke til de syv anleggene spesielt, og slike generelle uttalelser er ikke egnet som dokumentasjon for å slå fast at problemene på disse anleggene er så store at vilkårene for allmenngjøring er til stede. At det skulle være problemer andre steder kan på ingen måte tjene som argument for å allmenngjøre på Statoil og Hydros anlegg. Nemndas flertall har vist til LOs begjæring og fremlagt dokumentasjon på at den tyske arbeidstakeren som hadde en timelønn tilsvarende kr. 64, 38 pr. time også skal ha arbeidet langt mer enn tillatt arbeidstid, og at overtidsgodgjøringen var lavere enn 40 %. I sine kommentarer til de svarene som har kommet inn fra bedriftene etter henvendelse fra nemnda, har nemndas flertall uttalt at det finnes en rekke eksempler på at det f. eks. ikke betales ekstra eller betales for lite for overtid. At bedrifter ikke har betalt tilstrekkelig for overtid, er ikke relevant som argument for allmenngjøring. Både LOs og Tariffnemndas argumentasjon synes på dette punktet å bygge på en misforståelse. Arbeidsmiljøloven har allerede bestemmelser om arbeidstid/overtid, og etter arbeidsmiljølovens kapittel XII B gjelder disse bestemmelsene også utstasjonerte arbeidstakere. Brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser kan ikke avhjelpes gjennom et allmenngjøringsvedtak, men må følges opp med de ordinære kontroll- og sanksjonsordninger som gjennomføres av Arbeidstilsynet Dokumentasjon innhentet av Tariffnemnda Tariffnemnda oppgir å ha tilskrevet ca 200 virksomheter og har bedt opplyst hvilke lønns- og arbeidsvilkår de tilbyr sine utenlandske arbeidstakere. Nemndas flertall har vist til at det er mange som har besvart henvendelsen på tilfredsstillende måte, men en rekke virksomheter har ikke svart eller har gitt mangelfulle og dårlig dokumenterte opplysninger. NHO mener at flertallet gir en direkte feilaktig beskrivelse av de faktiske forhold når den fremholder at det er mange bedrifter som ikke har svart. NHOs opptelling viser tvert i mot at svarprosenten er meget høy, over 90 %. Med utgangspunkt i Tariffnemndas eget materiale kan følgende kommentarer gis:

7 Stureterminalen i Øygarden kommune: Nemnda sendte ut 10 forespørsler. Per 19. april 2004 hadde alle bedriftene svart. Alle bedriftene er norske. Ingen av de svarene som innkom ga grunnlag for å konkludere med at det var problemer av betydning. Tariffnemnda har i sin oversikt over forespurte bedrifter, oppgitt at en bedrift ikke har svart. Dette er en veletablert norsk bedrift som er medlem av NHO. Ved kontakt med bedriften har NHO fått opplyst at den har svart nemnda både i brev av 13. februar og 27. april Tjeldbergodden: Nemnda sendte ut 4 forespørsler. Per 19. april 2004 hadde alle bedriftene svart. Ingen av svarene ga grunn til å konkludere med at det var problemer av betydning. Tariffnemnda har oppgitt at en bedrift ikke hadde svart. Dette er en veletablert norsk bedrift, og det er ikke grunn til å tro at denne bedriften lønner sine arbeidstakere vesentlig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. NHO har tatt kontakt med bedriften som har oppfattet det slik at konsernet har svart på vegne av alle datterselskapene. Konsernets selskaper er i hovedsak medlem i NHO og vil vanligvis være tariffbundet Snøhvit, Melkøya: Nemnda sendte ut 49 forespørsler. NHOs kontrollopptelling og undersøkelser viser at det bare er 4 bedrifter som ikke har svart, 3 norske og 1 utenlandsk. Med unntak av ett svar, som gjelder lønn til ufaglærte, er det ikke grunnlag for å konkludere med at det forekommer tilfeller hvor utenlandske arbeidstakere har lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale på området. Av tariffnemndas oversikt gikk det frem at to utenlandske bedrifter ikke har svart. Ved kontakt med bedriftene, har vi fått opplyst at den ene bedriften ikke har oppdrag etter 1. april 2003, og oppfattet Tariffnemndas brev som lite aktuelt. Den andre bedriften oppga at den allerede hadde besvart henvendelsen. På grunn av sammenslåing var imidlertid svaret gitt i et annet navn enn det Tariffnemnda titulerte dem som. Tariffnemnda har med andre ord tilskrevet to bedrifter som i realiteten var slått sammen til en. At de norske bedriftene som ikke har svart skulle lønne sine arbeidstakere vesentlig dårligere enn det som var vanlig for deres bransje, anser NHO som lite sannsynlig. Slik vi forstår LOs begjæring er heller ikke dette fremhevet som noe problem Mongstad: Nemnda sendte ut 41 forespørsler. NHOs kontrollopptelling og undersøkelser viser at det kun er 3 norske bedrifter som ikke har svart. Ingen av svarene som er innkommet gir grunnlag for å konkludere med at det var problemer av betydning. At de norske bedriftene som ikke har svart skulle lønne sine arbeidstakere vesentlig dårligere enn det som var vanlig for deres bransje, anser NHO som lite sannsynlig. Slik vi forstår LOs begjæring er heller ikke dette fremhevet som noe problem. Nemnda oppgir at en utenlandsk bedrift ikke har svart. Ved å kontakte denne bedriften, har vi fått opplyst at denne allerede har svart på henvendelsen. 7

8 8 Bedriften utfører arbeid på flere petroleumsanlegg, og har avgitt ett felles svar for arbeidet på alle anleggene. Svar fra bedriften er registrert under Snøhvit. Bedriften oppgir at den ikke utfører arbeid innenfor virkeområdet for de tre tariffavtalene det er spørsmål om å allmenngjøre Kårstø: 45 forespørsler ble sendt ut. NHOs kontrollopptelling viser at det er 4 norske og 3 utenlandske bedrifter som ikke har svart. Ingen av svarene som er innkommet gir grunnlag for å konkludere med at det var problemer av betydning. Gjennom enkle undersøkelser har vi fått opplyst at en av de utenlandske bedriftene som ikke har svart, har gått konkurs. En annen bedrift oppgir at den ikke har mottatt noe brev fra nemnda. 2 norske og 2 utenlandske bedrifter svarte nemnda etter 19. april Kollsnes: Nemnda sendte ut 42 forespørsler. NHOs kontrollopptelling viser at det er 4 norske bedrifter og 3 utenlandske bedrifter som ikke har svart. En utenlandsk bedrift oppgir å ha vesentlig lavere lønn for ufaglærte enn det som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Det fremgår ikke hvor mange ansatte bedriften sysselsetter innenfor de tre aktuelle tariffområdene eller hva slags arbeid dette gjelder Ormen Lange: Fordi kontrakter ennå ikke er inngått for arbeid som faller inn under de tariffavtalene LOs begjæring omfatter, har nemnda ikke sendt ut forespørsler om lønns- og arbeidsvilkår når det gjelder Ormen Lange Vurdering av dokumentasjonen Tariffnemnda viser selv til at de ikke har kunnet avdekke mange tilfeller der lønnsvilkårene avviker sterkt fra normalt norsk lønnsnivå. Med utgangspunkt i oversikten over bedrifter utarbeidet av nemnda 19. april 2004 og med de tilleggsopplysningene nemnda og NHO har fått etter dette tidspunkt, synes det bare å være to eksempler på bedrifter som har lønnet/lønner under norske vilkår. Fordi opplysningene i nemndas oversikt er svært kortfattede, er det vanskelig å avgjøre de samlede lønnsvilkårene i disse bedriftene. Det er heller ikke oppgitt hvor mange arbeidstakere som var sysselsatt ved disse bedriftene. LOs begjæring inneholder bare ett eksempel på at en utenlandsk arbeidstaker ikke har likeverdig vilkår med bransjen i Norge. Dette baseres på en fremlagt lønnsoppgave og gjelder arbeid som ble avsluttet i Tariffnemndas flertall har trukket frem at svarene fra bedriftene viser at det finnes en rekke eksempler på at det for eksempel ikke betales ekstra eller betales for lite for overtid eller at andre tillegg eller godtgjøringer som norske arbeidstakere vanligvis har, mangler for utenlandske arbeidstakere. Når det gjelder argumentet om manglende etterlevelse av arbeidsmiljølovens overtidsbetaling, er dette ikke relevant i denne sammenheng, jf. punkt 3.1. ovenfor. Opplysningene som fremgår av nemndas oversikt over forespurte bedrifter, er stikkordsmessig og dermed både vanskelige å tolke og overprøve. Den skiller heller ikke mellom arbeid på ulike

9 9 tariffområder. Det er derfor ikke mulig å foreta en fullstendig sammenlikning mellom lønnsvilkårene. Det er likevel lite som tyder på at det er vesentlige forskjeller mellom norske og utenlandske vilkår. Med utgangspunkt i de svarene som er sendt inn fra bedriftene, er det ikke for noen av de syv anleggene grunnlag for å hevde at utenlandske leverandører samlet sett tilbyr sine arbeidstakere vesentlig dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det norske arbeidstakere mottar, slik LO har fremholdt i sin begjæring. Nemnda peker på at det finnes en del bedrifter som ikke har svart. Ca. 200 bedrifter ble tilskrevet og så vidt NHO kan se, har 7 utenlandske og 14 norske bedrifter ikke svart. Vi har fått opplyst at 10 har svart etter at Tariffnemndas oversikt var ferdig 19. april Av disse har vi regnet med 4 ovenfor. Ytterligere 6 svar må telles med og dette gir en svarprosent på over 90 %. Dette må betegnes som svært godt, og bidrar til å gi et godt og representativt bilde av de faktiske forhold. Anleggene atskiller seg vesentlig fra hverandre når det gjelder hvilken fase det befinner seg i. På Ormen Lange er selve anleggsarbeidet så vidt påbegynt, mens byggefasen ennå ikke er startet. Anleggsarbeid er ikke omfattet av LOs begjæring, og inntil videre er det åpenbart ikke behov for å allmenngjøre tariffavtaler her. Anlegget er heller ikke inntatt i nemndas oversikt over bedrifter som er tilskrevet. Andre anlegg, som for eksempel Snøhvit, Kollsnes, Mongstad og Kårstø er under utbygging. En tredje gruppe anlegg, som Sture og Tjeldbergodden, er i ordinær drift. For anlegg i ordinær drift er utenlandske bedrifter bare unntaksvis engasjert, og behovet for allmenngjøring gjør seg derfor ikke gjeldende. Dette vises også av nemndas egen oppstilling over bedrifter. Anleggene, i alle fall de i ordinær drift, avviker ikke fra andre store norske industrianlegg. Forskriften slik den er foreslått, vil kunne virke diskriminerende på den måten at den bare er rettet mot Hydro og Statoils virksomhet. Det er ikke grunnlag for å si at lønns- og arbeidsvilkårene på de syv aktuelle anleggene er annerledes enn forholdene ellers for større industrivirksomhet i en oppbyggingsfase eller i ordinær drift. Så lenge det ikke er avdekket særskilte forhold på de 7 anleggene, vil et vedtak av Tariffnemnda oppfattes som en usaklig forskjellsbehandling. Det må etter NHOs oppfatning være ett eller flere konkrete grunnlag som skiller virksomheten fra annen sammenlignbar virksomhet, for at det skal være grunnlag for å benytte allmenngjøringsinstituttet. Av Ot.prp. nr 26 ( ) side 21, følger det at vedtaket ikke kan begrenses til å gjelde en enkelt bedrift eller begrenses så sterkt geografisk at det i praksis retter seg mot enkeltbedrifter. Selv om allmenngjøringsvedtaket i dette tilfellet rettes mot mange bedrifter, vil den økonomiske belastningen ved vedtaket i praksis måtte bæres av operatørselskapet på det enkelte anlegg. Det kan også på dette grunnlaget reises spørsmål om hvorvidt det er adgang til å allmenngjøre Vurdering av saksbehandlingen Tariffnemndas flertall har argumentert med at flere av svarene er mangelfulle eller svært ufullstendige. I den grad det er gitt utilfredsstillende svar synes Tariffnemnda i liten grad å ha kontaktet bedriftene på nytt. Det er en vesentlig svakhet at det ikke er gjort, spesielt så lenge de ufullstendige svarene er brukt som argument for allmenngjøring.

10 10 Etter forvaltningsloven 37, som også gjelder for tariffnemndas arbeid, skal en sak være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Bestemmelsen gir uttrykk for prinsippet om at det er forvaltningen som har ansvaret for sakens opplysning, og dermed for at de materielle vilkårene for allmenngjøring er til stede. Prinsippet innebærer også et krav om at forvaltningen må oppklare uklarheter så langt dette er mulig. Tariffnemnda kan ikke falle tilbake på bevisbyrdeprinsippene som gjelder ved domstolene i sivile søksmål. NHO er i og for seg enig i at det kan få betydning for vurderingen av om beviskravet er oppfylt, at den part som har mulighet for å fremskaffe dokumentasjon, ikke gjør det. Forutsetningen for dette må likevel være at adressaten har forstått hvilke opplysninger nemnda ønsker, og konsekvensene av at disse ikke blir gitt. Slik Tariffnemndas foreleggelsesbrev er formulert er det ikke gitt at dette fremsto som klart, spesielt ikke for de utenlandske bedriftene. Nemnda kan vanskelig sies å ha hatt et tilstrekkelig grunnlag for å fatte vedtak, når den ikke har undersøkt nærmere om de manglende eller ufullstendige svarene skyldes forhold en ikke kan bebreide bedriftene for. NHO har forståelse for at det kan oppleves tungt å måtte forholde seg til utenlandske bedrifter. Tilsvarende kan det oppleves tungt å skulle avklare eventuelle navneendringer, fusjoner, fisjoner, konkurser m.m.. I den grad nemnda velger å legge manglende svar til grunn i vurderingen, kan den ikke avstå fra å undersøke slike forhold. Stadig internasjonalisering og utvidelsen av EØS er et bevisst valg gjort av myndighetene. Et slikt valg vil innebære at forvaltningen tillegges nye oppgaver, herunder økt ansvar for å forholde seg til utenlandske aktører. Tariffnemndas oversikt over bedrifter som er tilskrevet er stikkordsmessig og muligens ufullstendig. Dette gir i seg selv grunnlag for å reise spørsmål om hvor godt nemnda har vurdert de innkomne opplysninger. Opplysningene fra bedriftene er ikke kategorisert ut i fra hvilke tariffområder de tilhører, og oversikten inneholder ikke opplysninger om hvor mange arbeidstakere som er sysselsatt på anleggene. I og med at det er tre landsomfattende tariffavtaler som er krevd allmenngjort, må nemnda selvsagt vurdere om grunnlaget for å allmenngjøre er til stede for hver enkelt avtale. Det er ikke fastslått hva slags arbeid de to tilfellene der det er avdekket avvik gjelder. Dette tyder på at nemnda ikke har vurdert om vilkårene er til stede for hver av de tre avtalene. Vurderingen må dessuten ta utgangspunkt i hvert enkelt petroleumsanlegg. I den grad det er tale om geografisk å begrense et allmenngjøringsvedtak, må et minstekrav være at det er sannsynliggjort at problemer av betydning gjør seg gjeldende for hvert anlegg spesielt. I høringsnotatet har nemnda ikke drøftet faktum i forhold til hvert enkelt anlegg. At så ikke er gjort, må anses som en saksbehandlingsfeil. Tariffnemndas flertall har vist til at et allmenngjøringsvedtak vil være relativt uproblematisk dersom det skulle vise seg at det i liten grad forekommer at utenlandske arbeidstakere har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. NHO kan vanskelig følge et slikt resonnement. Nemnda må forholde seg lojalt til de rettslige rammer allmenngjøringsloven har satt. I den grad

11 11 det skulle være ønskelig å sette andre krav til allmenngjøring, må spørsmålet vurderes av lovgiver. NHO finner grunn til å minne om uttalelsen i forarbeidene hvor det uttrykkelig er uttalt at det ikke må treffes allmenngjøringsvedtak hvis siktemålet er å gi norske tariffavtaler generelt et utvidet område Konklusjon Etter NHOs oppfatning er det lovmessige grunnlaget for å treffe vedtak om allmenngjøring ikke til stede, og et vedtak om allmenngjøring vil være lovstridig. Det er ikke påvist eller dokumentert at det i dag er problemer av betydning, og det er heller ikke dokumentert at problemer av betydning er nært forestående. De enkeltstående avvikene som er avdekket gir ikke grunnlag for allmenngjøring av noen av de tre tariffavtalene, verken for alle anleggene eller for enkelte av dem. Dette gjelder selv om alle de tre avvikende skulle være innenfor ett anlegg og ett tariffområde. NHO kan selvsagt ikke hevde at problemer ikke vil oppstå. Dersom så skulle skje er det full adgang til å fremme en ny begjæring. NHO mener at det er viktig at de rettslige vurderingene er solide, at saksbehandlingen er grundig og korrekt og at avgjørelsen bygger på riktig faktisk grunnlag. Det er spesielt viktig i denne saken, fordi det er første gang Tariffnemnda vurderer å treffe vedtak. Saksbehandlingen og beviskravene vil lett skape en mal og en presedens for senere vedtak. Det er også viktig fordi myndighetene for første gang bruker lovverket for å gripe inn i forhold som alltid har tilligget partene i arbeidslivet å avtale. Det bør være et solid grunnlag for å gripe inn i dette tradisjonelle forholdet og benytte den adgang man har fått gjennom loven om allmenngjøring. 4. Utkast til forskrift Dersom Tariffnemnda på tross av NHOs oppfatning finner grunnlag for å treffe vedtak om allmenngjøring, har NHO følgende subsidiære kommentarer til forskriftsutkastet: 4.1. Forskriftens kompleksitet Tariffnemnda hevder å ha lagt vekt på at forskriften skal være noenlunde enkel og praktikabel, jf. høringsnotatets punkt 6.1. NHO mener at forskriftsforslaget er blitt svært detaljert og kompleks, sett fra et brukerperspektiv. Det må tas i betraktning at hovedmålgruppen for forskriften er utenlandske bedrifter. Etter vår oppfatning kan det bli svært vanskelig for utenlandske arbeidsgivere å fullt ut forstå hvilke krav som gjelder for dem. Muligheten for etterlevelse vil reduseres parallelt med kompleksiteten i forskriften Kommentarer til de enkelte bestemmelser Overskrift med undertekst Verkstedsoverenskomsten er skrevet feil i forskriftsutkastet. 2 Hvem forskriften gjelder for Det fremgår av merknadene at eller tilsvarende skal dekke andre utenlandske godkjenningsordninger for fagbrev. Da begrepet eller tilsvarende kan gi grunnlag for tvil, mener vi at det bør tilføyes.. eller tilsvarende formell utdannelse, slik at det gjøres klart at erfaringsbasert realkompetanse ikke er omfattet.

12 12 NHO mener videre at forskriften ikke bør gjøres gjeldende for helt kortvarige oppdrag. Verken arbeidsmiljølovens regler i 73 M eller allmenngjøringsloven er til hinder for at Tariffnemnda avgrenser sitt vedtak mot de kortvarige oppdragene. Vi ser det slik at det ikke vil være nødvendig for å nå det formål loven setter, og et unntak for de helt kortvarige forholdene vil kunne lette de administrative byrdene for de bedriftene som bare i liten grad er inne på anleggene. Dette er særlig praktisk for de oppdragstakerne som har et kort reparasjons- eller vedlikeholdsoppdrag etter at anlegget er i ordinær drift, oftest norske bedrifter i anleggets lokalmiljø. Disse kan ha noe annerledes avtale for lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av forskriften, men totalt sett være i samsvar med norske vilkår. Det vil kunne oppfattes som administrativt byrdefullt å skulle forholde seg til andre vilkår de korte periodene de ansatte utfører arbeid på anlegget. Vi foreslår at det tas inn følgende nytt annet ledd i 2: Forskriften gjelder ikke for kortvarige arbeidsoppdrag, hvor virksomheten ikke sysselsetter arbeidstakere på et anlegg nevnt i 1 i mer enn tre dager sammenhengende. 3 Virksomhetens ansvar Det følger av forskriftsutkastets 3, siste setning, at ansvaret etter forskriften gjelder for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. NHO forutsetter at begrepet den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten må forstås på samme måte som i straffebestemmelsen i allmenngjøringslovens 8 og arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljølovens 4. 4 Lønnsbestemmelser for arbeidstakere i verksteds- og teknologiindustrien Til nr. 2, bokstav a.: Riktig beløp for faglærte skal være kr. 22,12. 4, 5 og 6 Lønnsbestemmelser For å tydeliggjøre sammenhengen med 2, foreslås at det i nr 1 i hver av bestemmelsene tas inn en henvisning til 2. For eksempel kan dette gjøres slik i 4 nr 1: Arbeidstakerne i verksteds- og teknologiindustrien, jf. 2, skal minst ha en lønn per time på: osv. 9 Godtgjøring for overtid Overtidsbestemmelsene i verkstedoverenskomsten (VO) gjelder bare for arbeid utover ordinær arbeidstid i 100% stilling, ikke for merarbeid i deltidsstilling. Det fremgår ikke av sammenhengen i forskriften at denne også er å forstå slik. Selv om dette kan være åpenbart for den som kjenner VO og de andre tariffavtalene i Norge bør det presiseres i forskriften. Videre er det nødvendig å presisere at grunnlaget for beregning av overtidstillegget er timelønn i ordinær dagtid, dvs. 37,5 timer pr. uke (ikke forhøyet timesats ved skift). Det vises til VO 6.2. Utgangspunktet er at det er like byrdfullt å arbeide overtid enten man er skiftgående eller ikke. Vi foreslår at bestemmelsen får følgende tilføyelse (i kursiv): Det skal betales et tillegg for arbeid utover de rammer som fremgår av forskriften

13 13 8 med 50 % av overtidsgrunnlaget. Ny siste setning (tredje setning): Som grunnlag for timelønn og beregning av overtidstillegget benyttes timesats for ordinær dagtid, dvs. 37,5 timer pr. uke. 11 Bevegelige helligdager, 1. og 17. mai En forkortet versjon av tapsreglene blir galt uansett, men det viktigste formålet ved tapsreglene er å hindre skoft/misbruk av egenmelding dagen før eller etter en bevegelig helligdag, eksempelvis fredag etter Kristi himmelfartsdag. Det er derfor helt nødvendig å ha med både; og /eller. Første ledd, etter komma, bør derfor lyde:.., med mindre arbeidstaker er fraværende virkedagen før og/eller etter. Kapittel 4: Ikrafttreden m.m. Det følger av merknaden til bestemmelsen at Tariffnemndas flertall mener at forskriften skal få virkning fra en bestemt dato for alt arbeid som faller inn under virkeområdet, både for inngåtte og fremtidige kontrakter. NHO er av den oppfatning at vedtaket ikke bør gis virkning for allerede eksisterende kontrakter. Avtalelovens 36 gir riktignok grunnlag for å sette til side urimelige avtalevilkår, men dette må i tilfelle baseres på en konkret vurdering. Det foreligger ingen opplysninger som gir grunnlag for slike vurderinger. Det forhold at enkelte kontrakter skulle inneholde et lønnsnivå som ligger under en fastsatt minstelønn, vil i seg selv heller ikke uten videre kunne anses som så vidt urimelig at det er grunnlag for avtalerevisjon. I henhold til de aktuelle kontraktsbestemmelser, er det heller ikke noen automatikk i at eventuelle ekstrakostnader for leverandørene på eksisterende oppdrag kan veltes over på oppdragsgiveren. En allmenngjøring med virkning på eksisterende oppdrag vil således kunne medføre risiko for tap hos leverandørene og administrative kostnader for alle parter. 5. Behovet for et eget veilednings- og tvisteløsningsorgan 5.1. Dagens kontroll og håndhevingsmuligheter Arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon som er parter i en allmenngjort tariffavtale og har i innstillingsrett etter Arbeidstvistloven 11 nr 1, har etter allmenngjøringslovens 5 en utvidet adgang til å iverksette boikott dersom et vedtak om allmenngjøring ikke etterleves av virksomhetene. Man omtaler dette i høringsbrevet som en utvidet adgang til boikott. Dette har sammenheng med at allmenngjøringslovens 5 innebærer at det kan iverksettes en håndhevingsboikott uavhengig av utilbørlighetskriteriet og prinsippet om forholdsmessighet mellom mål og midler, jf. boikottloven 2, c, annet og tredje alternativ. Unntak fra prinsippet om forholdsmessighet innebærer at boikott også kan gjennomføres overfor mindre brudd på forskriften om allmenngjøring. Hvordan boikotten tenkes gjennomført, går man ikke nærmere inne på i forarbeidene til loven om allmenngjøring.

14 Boikott vil være rettsstridig hvis det ikke er gitt rimelig varsel til den boikotten retter seg mot. Det kan reises søksmål om lovligheten av boikotten og retten kan ved midlertidig forføyning sette forbud mot boikotten til det er avgjort om den er lovlig. Se boikottloven 2 og 3. I tillegg kan arbeidsgiver eller den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted, straffes med bøter dersom vedtaket ikke overholdes, jf. allmenngjøringslovens 8. Det vil i forbindelse med straffesak kunne foretas inndragning av den vinning som er oppnådd ved at vedtak om f. eks. minstelønn ikke er fulgt. Foretaksstraff vil også kunne benyttes. Det kan også fastsettes utsatt straff med vilkår om oppfyllelse av økonomiske forpliktelser etter vedtaket. Videre kan berørte arbeidstakere eller deres fagforeninger reise privat straffesak. De enkelte arbeidstakere vil også ha et sivilrettslig krav mot arbeidsgiver i denne sammenheng. Det fremgår av høringsbrevet at Stortinget har bedt regjeringen legge frem forslag som skal gi Arbeidstilsynet en rolle i forhold til kontroll med allmenngjøringsvedtak. Det vil i tillegg være nødvendig å avklare hvem som skal ha det formelle veiledningsansvaret i forhold til forskriften og hvem som skal veilede i de bestemmelsene som er en direkte avskrift av tariffavtalene. Dette fremgår ikke av loven eller forskriftsutkastet Behov for et tvisteløsningsorgan Det fremgår ovenfor at det er mange muligheter for å håndheve Tariffnemndas vedtak. I tillegg vil Arbeidstilsynet få en rolle i forhold til å kontrollere bedriftene. Vi antar at Arbeidstilsynet også vil være det myndighetsorgan som vil måtte gi veiledning om forskriften. Imidlertid forutsetter en etterlevelse at bedriften aksepterer at den utfører et arbeid som er omfattet av forskriften. Det kan tenkes tilfeller hvor det er tvil om dette og hvor bedriften mener at den faller utenfor og etterlever derfor ikke forskriften. Et relevant spørsmål i denne sammenheng er hvordan disse tvistene skal løses. Partene i de ulike tariffavtaler har sterke interesser i at forskriftens virkeområde ikke fortolkes videre enn det partene selv har tradisjon for i forhold til tariffavtalens omfangsbestemmelse. En utvidet forståelse av forskriftens virkeområde vil fort virke forstyrrende inn på tariffavtalene og forholdet mellom disse. I dette aktuelle tilfellet vil det gjelde forholdet mellom de tre aktuelle tariffavtalene, avgrensningen mot andre arbeideroverenskomster og ulike funksjonæravtaler. Det vil for eksempel være helt uholdbart for en bedrift hvis den anses både bundet av en allmenngjort tariffavtale og tariffpartene selv anser den bundet av en annen avtale som ikke omfattes av allmenngjøringsvedtaket. Det er derfor viktig også for myndighetene at en søker å oppnå ryddighet og ikke unødvendig griper inn i tariffavtalenes avgrensning og omfang. Mellom LO og NHO følger det av Hovedavtalens 3-10 en egen tvistenemndsbehandling av tvister om hvilke tariffavtaler som gjelder for bestemte arbeider/bedrifter. NHO mener at Den faste tvistenemnd også bør bli tillagt oppgaven med slike uttalelser. Ved tvist om allmenngjøringsvedtakets virkeområde 14

15 og før sanksjoner iverksettes, bør tvistenemnda forelegges tvistespørsmålet til uttalelse. Dette bør skje både før boikott iverksettes, før bøter eller annen straff ilegges og før eventuell erstatning ilegges. Dersom det er allmenngjort tariffavtale hvor NHO eller LO ikke er part, kan nemnda eventuelt i disse tilfellene suppleres med de aktuelle avtaleparter. NHO foreslår på denne bakgrunn følgende lovendring i loven om allmenngjøring av tariffavtaler: Ved tvist om virkeområdet for allmenngjøringsvedtaket og før sanksjoner iverksettes/ilegges skal tvistespørsmålet forelegges til uttalelse for Den faste tvistenemnd. 15 Vennlig hilsen NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Finn Bergesen jr. Adm. direktør Kopi: Statoil Hydro TBL BNL TELFO