STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 8/11 Sak 9/11 Sak 10/11 REFERATSAKER AMU TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL SAMT BUDSJETT 2012 Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Anne Kristin Lien leder Frode Frydenlund Personalkonsulent

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 440 Arkivsaksnr.: 11/1636 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/11 Arbeidsmiljøutvalget Saksbehandler: Frode Frydenlund REFERATSAKER AMU Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Statusrapport BHT pr BHT tilbakemelding etter arbeidshelseundersøkelse for kjøkkenansatte SAKSOPPLYSNINGER: 1. Statusrapport fra BHT, timer utført i Gausdal kommune pr henholdsvis på etter grunnpakka og på timeramma. 2. BHT-tilbakemelding etter arbeidshelseundersøkelse for kjøkkenansatte ved Forset og Follebu omsorgssenter i Gausdal kommune. 3. BHT sine 5 minutter. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterrettning. Side 2 av 13

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/1591 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 9/11 Arbeidsmiljøutvalget /11 Kommunestyret Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne tilstandsrapporten kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling. SAKSOPPLYSNINGER Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er det kommunestyret som eier de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettet og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Opplæringsloven pålegger Gausdal kommune som skoleeier å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. I tillegg til at systemet også skal sikre oppfølging av disse vurderingene, skal det også sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene. Overordnet mål for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Det stilles krav om at det skal utarbeides en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Denne kommer i tillegg til de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at den skal danne grunnlag for refleksjon, basert på fakta, over forhold knyttet til skole- og kvalitetsutvikling. Faktagrunnlaget og den relevant styringsinformasjon skal kunne sette folkevalgte, rådmannen/ enhetsledere i stand til å evaluere tilstanden, og på det grunnlaget vedta nye resultatmål og utvikling av tjenestene. Vi legger kvalitetssirkelen til grunn for forbedringsarbeidet i kommunen: Side 3 av 13

4 Sak 9/11 Kvalitetssirkelen Planlegge Korrigere Utføre Sjekke, måle vurdere Dette er andre gang det lages en tilsynsrapport for grunnskolen i Gausdal kommune. Tidligere har deler av det faktagrunnlaget som finnes om skolene blitt lagt fram for kommunestyret i forbindelse med behandling av styringskort i forbindelse med kommuneplanens handlingsdel og budsjett. Målsettinger i styringskortet for planområdet skole har dreid seg om noen utvalgte parametere fra nasjonale undersøkelser og prøver. Kommunestyret har fått og får derfor informasjon gjennom tertialrapporter og årsmeldinger fått informasjon om resultater på de valgte målsettingene. Tilstandsrapporten har til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater og hva det jobbes med i Gausdalsskolen. Det er særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. I tilstandsrapporten sammenstilles resultatene for Gausdalsskolen med gjennomsnittsresultatene for Oppland fylke og landet. Tilstandsrapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementer som har betydning for elevenes læringsutbytte. Videre er det en relativt bred presentasjon av resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Eksamensresultater og grunnskolepoeng for 10.trinn blir også presentert i denne rapporten. Det er viktig at denne tilstandsrapporten sees i sammenheng med de andre styringsdokumentene i Gausdal kommune. Når det gjelder nasjonale fakta om læringsmiljøet og læringsresultatene velger vi særlig å trekke fram følgende forhold fra tilstandsrapporten: Læringsmiljøet blir årlig kartlagt gjennom den nasjonale elevundersøkelsen som besvares av elever på 7. og 10.trinn. I 2011 ble det ved en glipp ikke gjennomført elevundersøkelse i 10.trinn på ungdomsskolen, og det beklager vi sterkt. Elevundersøkelsen på 7. trinn, som ble Side 4 av 13

5 Sak 9/11 gjennomført våren 2011, viser at elevene i Gausdalsskolen scorer høyt på trivsel, motivasjon, trivsel med lærerne, mestring, og elevdemokrati, - der ligger scorene på 4,0-4,5, og høyeste oppnåelig scoreverdi er 5. Det er noe lavere score på i hvilken grad elevene opplever at læreren kommer med faglig veiledning og utfordringer knyttet til motivasjon og mulighet for økt læringsutbytte. Elevene gir også det fysiske læringsmiljøet et noe lavere score. Når det gjelder mobbing, så viser undersøkelsen at det er lite mobbing i Gausdalsskolen, og at Gausdal har et bedre resultat enn snittet for landet og fylket. Nasjonale prøver, undersøkelser og eksamener. Det er resultatene fra de nasjonale prøver i lesing, engelsk og regning, samt eksamensresultat, grunnskolepoeng og elevstatus fra videregående opplæring som blir presentert i rapporten. Resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, engelsk og regning for elever på 5. trinn viser at elevene i Gausdalsskolen i 2011 ligger noe under gjennomsnittet for fylket og landet. Når det gjelder nasjonale prøver for elever på 8. trinn viser resultatet i 2011 at de ligger noe under snittet for fylket og landet i engelsk, mens de ligger tilnærmet likt med fylkes- og landssnittet i lesing og regning. For elever som avsluttet ungdomsskolen i Gausdal (GUS) i perioden er det en positiv utvikling når det gjelder andel elever som har bestått hele utdanningsprogrammet.. I 2010 var andelen elever som ikke fullførte hele utdanningsprogrammet (VG 1) svært lav. I forhold til 2009 har denne andelen blitt redusert fra 7% til 3%. Dette er et bedre resultat enn fylkessnittet. Andel elever fra GUS som slutter i videregående er på 3%, og er likt med fylkessnittet. Spesialundervisning. Gausdal ligger svært høyt når det gjelder andel elever med vedtak om spesialundervisning, og utviklingen over en fireårsperiode viser en økning fra 7,4% til 10,3. I 2010 er det et særlig høyt tall for andel elever med vedtak om spesialundervisning på ungdomstrinnet (17%). På barnetrinnet har det i løpet av en fireårsperiode skjedd en gradvis økning av andel elever som får vedtak om spesialundervisning, særlig på trinn. VURDERINGER Sentrale myndigheter har ingen føringer på hvilken tid på året den årlige tilstandsrapporten skal framlegges til politisk behandling. Det er derfor fritt opp til den enkelte kommune å ta stilling når på året den skal presenteres for kommunestyret. Både i 2010 og 2011 har vi valgt å legge fram tilstandsrapporten sent på høsten. Vi har kommet fram til at oktober/november er et høvelig tidspunkt å legge fram tilstandsrapporten fordi det gir oss mulighet til å få med årets resultater fra elevundersøkelsen, eksamen og grunnskolepoeng. Når det gjelder resultatene fra de nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk 2011 så blir de først tilgjengelig på nyåret, og kommer derfor ikke med i tilstandsrapporten som legges fram på høsten. Derfor er det resultatene fra de nasjonale prøvene som presenteres i årets tilstandsrapport, mens resultatene for 2011 vil bli presentert i neste års tilstandsrapport. Men siden flere av parameterne fra de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing er tatt inn i styringskortet for planområdet skole, vil også kommunestyret bli kjent med noen av resultatene i forbindelse med kommunens årsmelding. Utdanningsdirektoratet har laget en veileder og en mal for utarbeidelse av en tilstandsrapport. I tilstandsrapporten både i 2010 og 2011 er det valgt å beskrive flere sider ved Side 5 av 13

6 Sak 9/11 Gausdalsskolen. Dette er gjort for at kommunestyret som skoleeier skal få god informasjon om et område de er satt til å styre, og et bedre grunnlag for å kunne stille krav og si noe om hva Gausdalsskolen skal ha et særlig fokus på, og hvilke satsinger som skal prioriteres. Det blir derfor viktig at kommunestyret tar stilling til hvilket omfang tilstandsrapporten skal ha, og hva for resultater og informasjon de folkevalgte finner interessant å få presentert og belyst nærmere. Når det gjelder resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamenene har Gausdalsskolen store utfordringer når det gjelder å bedre elevenes resultater i engelsk, regning og lesing. De siste årene har styringskortet for skoleområdet hatt målsettinger om forbedringer på de nasjonale prøvene, og resultatene har gradvis blitt bedre for hvert år. Selv om det kan synes å være langt fram til at Gausdalsskolen når målsettingen om å være blant de 25 % beste i Norge, så er det viktig å feire de små skritt. Det blir derfor svært viktig å holde fast ved og ha tro på at de metoder og satsinger som er valgt for Gausdalsskolen vil gi gode resultater om noen år. Det festes stor tiltro til at prosjektet Motorikk, læring og helse på sikt vil gi positive elevresultater når det gjelder grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Gjennom tidligregistrering av motoriske ferdigheter og særlig tilrettelegging for utvikling av barns ferdigheter allerede i barnehagen, vil det gi barna et bedre grunnlag for å mestre begynneropplæringen på barneskolen. På sikt er det grunn til å tro at denne tidlige innsatsen vil bidra til redusert behov for spesialundervisning i grunnskolen. Det regionale prosjektet Idrett i skole har fokus på betydning av at fysisk aktivitet i skoledagen må økes gjennom tilrettelegging og organisering av daglig fysisk aktivitet. Dette med tanke på å øke elevenes læringsutbytte og bidra til bedre helse, trivsel og mestring. Elevundersøkelsen viser en positiv utvikling når det gjelder barneskoleelevenes vurdering av sosial trivsel, trivsel med lærerne, mestring og elevdemokrati. Det er også gledelig at elevene opplever lav grad av mobbing, og at mobbing gradvis har blitt redusert de siste år. Når det gjelder lærernes oppfølging og veiledning av elevene så viser undersøkelsen at dette må bli bedre, og det samme gjelder å gi elevene større faglige utfordringer. Det er både stort fokus og stor innsats på skolene i Gausdal i forhold til elevenes læringsmiljø og resultater. Implementeringen av et nytt system for vurdering og metode, der elevene selv reflekterer og deltar i vurdering av egne mål og prestasjoner, vil trolig gi positive resultater på sikt. Framover vil det være viktig at kommunestyret som skoleeier bruker sine ulike arenaer for å forme utviklingen av Gausdalsskolen. Dialogmøtene i april/mai og dialogseminaret i juni blir sentrale arenaer hvor skolepolitiske spørsmål kan reises og drøftes, - i tillegg til behandling av budsjett- og kommuneplanens handlingsdel, tertialrapporter og årsmelding. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 6 av 13

7 Sak 9/11 1. Tilstandsrapport for Gausdalsskolen 2011 tas til etterretning. 2. Den årlige tilstandsrapporten skal legges fram for kommunestyret i oktober/november hvert år. 3. Gausdal kommune skal ha et særlig fokus på tiltak som kan bidra til økt læringsresultat for elevene. Målsettingen om at Gausdalsskolen skal bli blant de 25 % beste i landet skal opprettholdes. 4. Gausdalsskolen skal ha et særlig fokus på organisering og tiltak som kan redusere andelen elever med vedtak om spesialundervisning. 5. Motorikkens betydning for læring skal vies stor oppmerksomhet gjennom videreføring av motorikk- og idrettsprosjektene gjennom økt satsing på og organisering av fysisk aktivitet i skoledagen. Side 7 av 13

8 Gausdal kommune 8 Ark.: 151 Arkivsaksnr.: 11/776 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/11 Formannskapet /11 Arbeidsmiljøutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMIPLAN OG KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL SAMT BUDSJETT 2012 Vedlegg: 1. Brev fra Demensforeningen i Gausdal og Eldrerådet i Gausdal. 2. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a). 3. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 a) delvis. 4. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b). 5. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven 7 b) delvis. 6. Budsjettforslag fra Gausdal kirkelige fellesråd. 7. Budsjettforslag fra kontrollutvalget. 8. Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel og budsjett for Gebyroversikt for 2012 inkl veiledende sosialhjelpssatser. 10. Grunnlag for beregning av foreløpige tilskuddssatser for 2012 for de ikke-kommunale barnehagene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager, rundskriv F-05/2011. SAMMENDRAG: Det foreslås av økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel for samt budsjett for 2012 vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Rådmannens salderte forslag til økonomiplan for og budsjett for 2012 er lagt fram. Det har de senere år vært gjennomført betydelige nedskjæringer på driftsrammene, og rådmannen er bekymret for driftssituasjonen dersom ytterligere nedtak blir vedtatt gjennomført i Kommunene opplever et økende press på tjenestene, blant annet på grunn av innbyggernes økte behov og rettigheter og forventninger om kvalitet. Samtidig stiller statlige myndigheter stadig flere krav uten at dette medfører vekst i kommunene inntekter. De siste årene har Gausdal kommune omstilt seg for å tilpasse seg endrede økonomiske rammebetingelser. Vi ser at det har nådd en grense, i og med at flere enheter ikke klarer å løse oppgavene sine innenfor stadig reduserte rammene. Utviklingen med flere brukere med store og sammensatte behov utfordrer tjenestene ytterligere. For 2012 er rammen til for eksempel skole økt for å møte dette. Side 8 av 13

9 Sak 10/11 For å saldere budsjettet for 2012 har rådmannen foreslått å bruke 3 mill. kr av kommunens disposisjonsfond og øke eiendomsskatten. I tillegg ber rådmannen om at det vedtas utredning med sikte på å legge ned Engjom skule. Resultatmål og styringskort Gausdal kommune har siden 2002 brukt balansert resultatmåling som styringsverktøy. Det betyr at vi har fokus på og styrer på mer enn økonomi. Styringsverktøyet omhandler mål og resultatoppnåelse innen fire perspektiv: Samfunnet Tjenestene Medarbeiderne Økonomien Det overordnede styringskortet skal sammen med planområdenes styringskort sette ambisjonsnivået for 2012 og fram mot I styringskort er målene formulert slik at det skal gå fram hva vi ønsker å oppnå, heller enn å fokusere på hva vi skal gjøre (tiltakene). Det er i planområdenes styringskort at mål for tjenesteproduksjonen blir satt. Og rådmannen har fått sitt oppdrag. Medarbeiderperspektivet gjennomgående. I samråd med ledere og tillitsvalgte ble medarbeiderundersøkelsen i 2011 lagt om. Det er kommet flere nye spørsmål, og andre er tatt ut. Det har ikke blitt satt resultatmål for de nye spørsmålene før, og derfor har vi ikke noe å måle resultatene opp i mot. Dette er bakgrunnen for at alle spørsmålene satt opp i styringskortene for 2012, slik at det blir satt resultatmål. Ved neste rullering kan det være mer naturlig å ta et utvalg av spørsmålene inn i styringskortene. Resultatoppnåelsen i styringskortene rapporteres til kommunestyret i henholdsvis tertialrapporter og årsmeldingen. Eiendomsskatt. Rådmannens sitt forslag til økonomiplan og budsjett innebærer at eiendomsskatten økes fra 3 til 5 i 2012 og fra 5 til 7 i Øvrige endringer knyttet til eiendomsskatten er ikke foreslått. Det er lagt ved saken oversikter som viser hvilke eiendommer som omfattes av fritak i henhold til eiendomsskattelovens 7 for Kommunestyret må selv angi hvilke eiendommer som får fritak i henhold til 7 a) og 7 b). Når det gjelder fritak etter 7c) kan kommunestyret velge å delegere dette til formannskapet for 2012 ettersom dette er et fritak kommunen selv har bestemt. 7 a gjelder eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne fylket, kommunen og staten. 7 b gjelder eiendommer med historisk verdi. Oversikten som viser eiendommer som har fritak etter 7 c) vil ikke være klar før årsskiftet. Det er ønskelig at all klagebehandling er ferdigstilt før fakturaer sendes ut il 2012, og det foreslås derfor at kommunestyret delegerer til formannskapet å vedta eiendommer med fritak i henhold til 7 c) nybygde boliger i 5 år. Da vil skattetakstene kunne sendes ut umiddelbart etter formannskapets vedtak i januar 2012 og klagebehandling vil være ferdigstilt til fakturaene sendes ut. Side 9 av 13

10 Sak 10/11 Utredning Engjom skule. Skolestrukturen ble utredet og behandlet i kommunestyret i desember Utredningen ble satt i gang etter et politisk vedtak, som et mulig tiltak for å møte reduserte driftsrammer innenfor planområde skole. I utredningen er det pekt på at Gausdal kommune har utfordringer knyttet til skolebyggene sine, der for eksempel kravene om universell utforming ikke er innfridd. Ellers er det et stadig synkende elevtall. Gausdal kommune har mange skolebygg/skoleplasser sammenlignet med antall elever. Kostratallene viser at vi bruker mye penger på drift av skolene våre. En reduksjon i driftsrammene de siste årene har skjedd etter ostehøvelprinsippet og ikke gjennom en endret skolestruktur. Engjom skole har et synkende elevtall, og er nå firedelt. Det vil si at flere årstrinn går sammen. For å samle ressursene og få større fokus på det faglige og sosiale læringsmiljø og gode og robuste fagmiljø, bør Engjom skole legges ned, og elevene få sitt tilbud ved Fjerdum. Det vil være en vinn-vinn situasjon: - Trinnene ved Fjerdum skole vil da bli så store at de må deles for at skolen skal kunne drive pedagogisk forsvarlig. Det vil da bli færre elever pr.lærer for elevene på tidligere Fjerdum, mens elevene fra Engjom vil få flere elever å være i klasse med. Elevene går da sammen med elever fra sitt eget trinn, ikke på tvers av trinnene. - Elevene vil få flere å samarbeide med, flere å knytte samhold til, og et større faglig og sosialt miljø å være en del av, flere å strekke seg opp mot. - Det vil bli flere enn en lærer på trinnet, og det gir muligheter til samarbeid, diskusjoner og bedre tilrettelegging på undervisningsplan. - Ved storskoledrift er også organiseringa av spesialeundervisninga lettere å tilrettelegge større faglig miljø, og lettere å legge til rette for undervisning innenfor samme fagvansker etc. - Nødvendige oppgraderinger av bygget ved Fjerdum skole kan iverksettes, framfor å dele ressursene på 2 skolebygg Å flytte fokus fra skolebygg til innholdet i Gausdalskolen, vil være et viktig strategisk veivalg å ta som skoleeier. Rådmannen mener at det derfor må tas aktive grep nå. Tilskudd Gausdal kirkelige fellesråd. Som vedlegg til saken følger brev fra Gausdal kirkelig fellesråd med innspill til budsjettet. Kommunestyret skal i denne saken vedta driftstilskudd for fellesrådet for Rådmannens forslag innebærer at tilskuddet for 2011 prisjusteres med 3,25 %. Dette er lavere enn det som fellesrådet ber om i sitt forslag. Som følge av den svært anstrengte budsjettsituasjonen er det heller ikke fremmet forslag om investeringstilskudd fra rådmannens side. Fellesrådet har fremmet ønske om tåkeanlegg i trekirkene, men dette er ikke tatt med. Når det gjelder Follebu kirkegård er reguleringsplanen nå godkjent, og det er igangsatt et arbeid med å kartlegge hva arbeidet vil koste. Ettersom dette ikke er klart, er det per nå ikke lagt inn noe mer investeringsmidler enn det som tidligere er bevilget. Side 10 av 13

11 Sak 10/11 Budsjettramme for tilsyn og kontroll. I forbindelse med at planområde 1 Administrative fellestjenester ble pålagt omfattende kutt i 2011 ble også budsjettet for tilsyn og kontroll redusert med 0,1 mill. kr. Denne reduksjonen er ikke reversert i rådmannens budsjettforslag, men rammen er økt som følge av flere medlemmer i kontrollutvalget (økt fra 3 til 5) og prisjustering. Skissert behov for tilsyn og kontroll framgår av kontrollutvalgets budsjettforslag i sak 11/025 og utgjør kr. Rådmannens forslag innebærer en ramme på kr. Dersom budsjettet til tilsyn og kontroll skal økes ytterligere innebærer dette at planområde 1 Administrative fellestjenester økes tilsvarende. Mottatt brev fra eldrerådet og demensforeningen. Gausdal kommunen har mottatt et brev fra demensforeningen og eldrerådet i Gausdal vedrørende videreføring av prosjektet Fysisk aktivitet Alder ingen hindring. Aktivitetstilbud er vesentlig for alle aldersgrupper, og det utvikles i samarbeid med brukere og innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Priser, gebyrer og satser for økonomisk sosialhjelp. Alle kommunale priser og gebyrer er i utgangspunktet foreslått prisjustert tilsvarende den kommunale deflatoren med 3,25 %. Enkelte gebyrer / priser avviker fra dette; - Oppholdsbetaling barnehage. Ingen endring, jmf forslag til statsbudsjett. - Gebyrer/priser som fremmes som egne saker for kommunestyret eller der det er avtalt særskilt justering, f.eks husleiepriser. De veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp foreslås økte med 3,25 %. Foreløpige satser tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehagene 4 og 5 skal foreløpig driftstilskuddssats og tilskudd til kapitalkostnader kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Før 1. februar skal de endelige satsene være vedtatt. Som følge av dette er det gjort en foreløpig beregning av hva tilskuddssatsene blir for 2012 på bakgrunn av rådmannens budsjettforslag. Satsene er som følger: Ordinær barnehage Satser driftstilskudd. Per hel plass 2012 Satser driftstilskudd. Per hel plass 2011 Kapitaltilskudd Nasjonale 2012 satser for 2012 driftstilskudd Kapitaltilskudd 2011 Nasjonal sats 2012 kapitaltilskudd 0-2 år år Familiebarnehagene får tilskudd ut fra nasjonale satser ettersom Gausdal kommune ikke driver familiebarnehage. Følgende tilskudd vil være gjeldende for 2012: Familiebarnehage Satser driftstilskudd. Per hel plass 2012 Kapitaltilskudd 2012 Side 11 av 13

12 Sak 10/ år år Beregningsgrunnlaget er lagt ved saken som vedlegg 10. Godtgjøring ordfører. Ordfører sin nåværende godtgjøring er kr/år. Det er kommunestyret selv som vedtar godtgjøringene til folkevalgte. Det foreslås at det innføres følgende prinsipp: Ordførerens godtgjøring reguleres årlig per 1. januar. Ordførerens godtgjøring blir regulert i takt med lønnsutviklingen i samfunnet ellers (statsbudsjettets lønnsvekst). Post uteglemt. Etter at rådmannens budsjettforslag var lagt fram ble det oppdaget at en post ikke hadde kommet med. Det er vedtatt at kommunen i 2012 skal gi tilskudd til Q-meieriet med kr, finansieres av disposisjonsfondet. ( kr er utbetalt i 2011, vedtak om tilskudd fra disposisjonsfondet på til sammen 2,5 mill. kr.) Denne posten har ikke kommet med i budsjettet for Det foreslås derfor at denne posten inntas i forbindelse med formannskapets behandling av budsjettet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten i hele kommunen i I medhold av eiendomsskatteloven 13 fastsettes eiendomsskattesatsen til 5 for alle eiendommer for året I medhold av eiendomsskatteloven 11 og 13 innføres ikke bunnfradrag for selvstendige boligdeler for året I medhold av eiendomsskattelovens 7 a) fritas eiendommer til stiftelser og institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten. Videre fritas bygninger med historisk verdi etter 7 b). Eiendommene med fritak etter 7 a) og 7 b) framgår av vedlegg til saken. I henhold til 7 c) er det fritak for nybygde boliger i 5 år. Formannskapet delegeres myndighet til å fastsette de eiendommene som omfattes av 7 c) i 2012 i samsvar med dette vedtaket. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer; 20/3, 20/6, 20/9, 20/ For inntektsåret 2012 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 8. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egne investeringer på inntil kr. Rådmannen gis fullmakt til å velge låneinstitusjon og de nærmere lånevilkår, samt foreta eventuell refinansiering av eksisterende lån. 9. Kommunestyret godkjenner låneopptak til startlån på inntil 10 mill. kr. Lån avdras over inntil 23 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak samt foreta eventuell refinansiering av eksisterende lån. Side 12 av 13

13 Sak 10/ Rådmannen får i oppdrag å utrede skolestruktur med sikte på å legge ned Engjom skule med virkning Saken legges til politisk behandling i komite 1, som legger den fram for kommunestyret. 11. Gausdal kirkelige fellesråd gis et driftstilskudd på kr for Dette er en økning i forhold til tilskudd gitt i 2011 med kr og tilsvarer den kommunale deflatoren på 3,25 %. 12. De kommunale gebyrer og priser justeres med 3,25 %. Unntaket er der det fremmes egne saker og kommunestyret eller det er medtatt som eget punkt i kommunestyret sitt budsjettvedtak. 13. Det fastsettes en ramme for kontroll og tilsyn for 2012 på kr. 14. De veiledende sosialhjelpssatsene oppjusteres med 3,25 %. 15. Rådmannen gis fullmakt til å foreta avskrivning av krav som anses å være uerholdelige. 16. Rådmannen gis fullmakt til å foreta korreksjoner mellom planområdene der det foreligger opplagte feil mellom budsjett og faktisk bruk, samt avskrivninger og momskompensasjon. 17. Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel for og budsjett for 2012 vedtas. 18. Det innføres følgende prinsipp: Ordførerens godtgjøring reguleres årlig per 1. januar. Ordførerens godtgjøring blir regulert i takt med lønnsutviklingen i samfunnet ellers (statsbudsjettets lønnsvekst). 19. Retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager med virkning fra og med godkjennes. 20.Egen sak kommer om interkommunalt legevaktsamarbeid, med sikte på en styrking av legevakten fra Dette medfører en økt kostnad på ca kr ,- i Helårsvirkning er ca kr Summen innarbeides i budsjett 2012 og økonomiplanen, og finansieres ved bruk av reservefond. Side 13 av 13