Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Rapport 2014 fra Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest

Transkript

1 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Rapport 2014 fra Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Sør-Øst og Helse Vest

2 Lerfald S, Jacobsen G, Tørbakken K, Kjelsaas MB og Åsvang GS e tjenester i spesialisthelsetjenesten Rapport 2014 fra Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst Rapporten tar utgangspunkt i årsrapportene 2014 fra de nasjonale tjenestene, og gir en oversikt over noen av de sentrale aktivitetene som inngår i tjenestenes nasjonale oppdrag. RHF enes rapport er et supplement til Helsedirektoratets årlige gjennomgang og vurdering av de nasjonale tjenestene. KKF Rapport , ISBN Trykk: Bergen Grafisk AS 1. opplag: 250 eksemplarer Illustrasjon: Rapport 2014 fra Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst ISSN ISBN

3 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Forord Regjeringens ambisjoner om å bygge pasientens helsetjeneste vil si å arbeide for en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. Det er økt oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten, og kvalitet måles på mange ulike måter. e kompetansetjenester skal heve kvaliteten gjennom oppbygging og spredning av kompetanse i hele landet, og finansiering skjer delvis gjennom et øremerket tilskudd. e behandlingstjenester skal heve kvaliteten gjennom samling av faglig spisskompetanse og dermed gi et bedre pasienttilbud. De fire regionale helseforetakene har i fellesskap utarbeidet denne rapporten som viser eksempler på hvordan de nasjonale tjenestene bidrar til et bedre tjenestetilbud som kommer pasientene til gode. Rapporten er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Gjertrud Jacobsen, Helse Vest, Kirsti Tørbakken, Helse Sør Øst, May Britt Kjelsaas, Helse Midt Norge og Grete Steinry Åsvang, Helse Nord. Oslo, dato 28. september 2015 Geir Tollåli Kjell Å. Salvesen Baard Christian Schem Alice Beathe Andersgaard Fagdirektør, Helse Nord Fagdirektør Helse Midt Norge Fagdirektør, Helse Vest Fagdirektør, Helse Sør Øst 1

4 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 4 Definisjoner... 4 Årlig faglig rapportering gjennom erapport... 5 Faglig rapportering for Forskning og forskningsnettverk... 8 Avlagte doktorgrader... 8 Vitenskapelige publikasjoner... 9 Forskningsnettverk Undervisning og formidling Undervisning Formidling Kvalitetsverktøy e retningslinjer Pasientbehandling behandlingstjenester Fokusområder Referansegrupper Resultatmål Flerregionale behandlingstjenester Formidling og kompetansespredning Henvisningsrutiner Planer Oversikt over tjenestene Vedlegg Innholdsfortegnelse 2

5 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Figur 1 Årlig rapporterings og vurderingssyklus... 5 Figur 2 Faglig og administrativt ansvar for de nasjonale tjenestene fordeling på RHF... 6 Figur 3 Stipendiatenes faglige bakgrunn 2014 (N=65)... 8 Figur 4 Forskningssamarbeid andel av prosjekter (N=996) Figur 5 Ansvarlig RHF andel alle prosjekter (N=996) og andel internasjonalt samarbeid (N=198) Figur 6 Utdanning av helsepersonell Figur 7 Undervisning og geografisk nedslagsfelt Figur 8 Nedslagsfelt for formidling Figur 9 Formidlingsaktivitet og geografisk nedslagsfelt Figur 10 Formidling og målgrupper Figur 11 Kvalitetsverktøy fordelt på type Figur 12 Pasientbehandling (N=10136) og folketall Tabell 1 Kompetanse og behandlingstjenester antall og andel (N=96)... 6 Tabell 2 Antall tjenester fordelt på vertskapsinstitusjoner... 7 Tabell 3 Antall avlagte doktorgrader 5 på topp... 9 Tabell 4 Tjenester med flest publiserte artikler i 2014 (PubMed)... 9 Tabell 5 e tjenester med flest nasjonale prosjekter i Tabell 6 Prosjekter med internasjonal deltakelse i Tabell 7 Tjenester med minst 10 pågående prosjekter med internasjonal deltakelse i Tabell 8 Tjenester som har rapportert flest kvalitetsverktøy i Tabell 9 Verts RHF for behandlingstjenester Tabell 10 e tjenester med flest brukerrepresentanter i referansegruppen Innholdsfortegnelse 3

6 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Innledning Forskrift nr av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten0f0f1 trådte i kraft 1. januar Kapittel 4 i forskriften omhandler krav til godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forskriften beskriver hvordan godkjenning og avvikling av de nasjonale tjenestene skal foregå, vilkår for godkjenning, og hvilke oppgaver tjenestene skal ivareta. Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) har i tillegg utarbeidet en veileder for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, som revideres av Helsedirektoratet, og som heretter omtales som HODs veileder1f1f2. Alle nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og alle nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten skal ha godkjenning fra HOD. Det er etablert et styringssystem for de nasjonale tjenestene som bl.a. skal sikre nasjonale prioriteringshensyn, god ressursutnyttelse og likeverdig tilgang til kompetanse og høyspesialisert behandling. Sentralisering av pasientbehandling skal bidra til helsemessig tilleggsgevinst, bedre kvalitet på pasientbehandling, mer likeverdig tilgang til behandlingstilbud av høy kvalitet og bedre kostnadseffektivitet. Formålet med kompetansetjenestene er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings og behandlingsforløpet. Dette innebærer at tjenester skal leveres trygt og kostnadseffektivt gjennom oppbygging og spredning av kompetanse nasjonalt. Kompetanse skal desentraliseres og spres, også til andre tjenesteytere som primærhelsetjenesten, til brukerne og til befolkningen. Det er de regionale helseforetakene (RHF ene) som har ansvaret for tjenestene og som skal søke departementet om godkjenning, oppretting, endring eller avvikling av de nasjonale tjenestene. Brukerorganisasjoner, fagmiljøer og Helsedirektoratet m.fl. kan anmode regionale helseforetak om å søke opprettelse eller endring av nasjonale tjenester. De regionale helseforetakene anmodes videre om å samordne og prioritere søknadene ut fra nasjonale behov til forskrift nr 1706 av 17 des/id667363/ Definisjoner e og flerregionale behandlingstjenester sentraliserer behandlingen til ett eller to steder i landet. Dette skal bidra til: i) helsemessig tilleggsgevinst i form av bedre prognose eller livskvalitet for pasienten ii) bedre kvalitet på pasienttilbudet og pasientbehandlingen gjennom samling og nasjonal oppbygging av faglig spisskompetanse og kompetanse iii) mer likeverdig tilgang til tjenestetilbud av høy kvalitet iv) bedre kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng Veilederens 4 4 gir en oversikt over behandlingstjenestenes oppgaver. Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings og behandlingsforløpet. Dette betyr blant annet å levere tjenestene så trygt og kostnadseffektivt som mulig gjennom oppbygging og spredning av kompetanse nasjonalt, i egen helseregion og til andre helseregioner innenfor en rimelig tidshorisont. Det er et mål å sikre at kompetansen desentraliseres og spres i hele helsetjenesten, herunder til primærhelsetjenesten og andre tjenesteytere, brukerne og befolkningen. Veilederens 4 6 gir en oversikt over kompetansetjenestenes oppgaver. Kilde: Helse og omsorgsdepartementets veileder for nasjonale tjenester. Innledning 4

7 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Årlig faglig rapportering gjennom erapport De nasjonale tjenestene har plikt til å levere årsrapporter for å synliggjøre hvordan det nasjonale oppdraget ivaretas. Denne rapporteringen skjer gjennom erapport, som er et felles elektronisk rapporteringssystem for RHF ene. HODs veileder fastslår at de regionale helseforetakene er ansvarlig for at det foreligger fullstendig årlig rapportering fra alle nasjonale tjenester innen egen region. Dette inkluderer vurdering og godkjenning fra tjenestens faglige referansegruppe. Det skal dessuten etableres et forankringspunkt for de flerregionale behandlingstjenestene, som er ansvarlig for at det sendes en felles rapport fra de to behandlingsstedene. I veilederen står det mer om hvordan dette skal foregå: Årsrapporten fra de nasjonale tjenester skal være vurdert og godkjent av tjenestens faglige referansegruppe. De regionale helseforetak har ansvar for at årsrapportering er tilgjengelig i god tid elektronisk gjennom portalen Den årlige rapporteringen skal foreligge i denne elektroniske portalen innen 1. mars påfølgende år. ( ) Rapporteringen inngår i årlig melding til departementet fra de regionale helseforetakene. De regionale helseforetak har ansvar for å følge opp sine nasjonale tjenester som ikke rapporterer i henhold til kravene i veileder og forskrift. Ved mangelfull rapportering kan Helsedirektoratet be de regionale helseforetak om tilleggsrapportering innen to uker etter mottatt rapportering med påfølgende frist innen 1. mai til Helse og omsorgsdepartementet. ( ) Departementet forutsetter at de regionale helseforetak i fellesskap, og i samarbeid med Helsedirektoratet, reviderer og oppdaterer alle elektroniske verktøy brukt i styringssystemet for nasjonale tjenester. Rapporteringen inngår i en rapporterings og vurderingssyklus som også involverer søknader om nye nasjonale tjenester. Helsedirektoratet foretar en årlig evaluering av de enkelte årsrapportene på oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet. Hvert femte år skal det foretas en større gjennomgang av alle nasjonale tjenester. Figuren gir et bilde av denne syklusen. Figur 1 Årlig rapporterings og vurderingssyklus Rapportering fra tjenesten regionale frister Helsedirektoratets samlede vurdering, årsrapporter og søknader Innen 1. november Referansegruppens behandling av årsrapport RHF enes oppfølging Helsedirektoratets faglige vurdering til HOD innen 1. juni RHF enes rapport til HOD innen 1. mars Tilbakemelding fra Helsedirektoratet om mangler i rapporteringen Etter 1. april Årlig faglig rapportering gjennom erapport 5

8 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Faglig rapportering for 2014 Pr er det 96 nasjonale tjenester der det faglige og administrative ansvaret er fordelt til institusjoner i de fire helseregionene. De påfølgende tabeller og figurer gir en oversikt over fordelingen på behandlings og kompetansetjenester, og hvor tjenestene er plassert. Tabell 1 Kompetanse og behandlingstjenester antall og andel (N=96) Type tjeneste Antall Andel e kompetansetjenester % e behandlingstjenester % Flerregionale behandlingstjenester 7 7 % To av de nasjonale kompetansetjenestene er overbygning for en rekke fagområder. kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser omfatter 9 sentre i 3 regionale helseforetak, mens kompetansetjeneste for døvblinde omfatter 6 sentre, 4 med regionale oppgaver og 2 med landsdekkende oppgaver som er geografisk fordelt til de 4 regionale helseforetakene. De 7 flerregionale behandlingstjenestene er et samarbeid mellom Helse Sør Øst og Helse Vest (5 tjenester) og Helse Sør Øst og Helse Midt Norge (2 tjenester). HODs veileder om flerregionale behandlingstjenester sier følgende om de ekstra utfordringene som tilligger disse tjenestene: En flerregional behandlingstjeneste er en tjeneste som drives fra to helseforetak i to forskjellige regioner. Helseforetak i en flerregional behandlingstjeneste må samarbeide innenfor tjenestens ansvarsområde. Dette betyr at tjenestestedene for eksempel skal ha felles henvisningskriterier og anvende like behandlingsmetoder. Det skal etableres en felles referansegruppe og avgis en felles samlet rapportering av virksomheten for å sikre likeverdig innhold og tilgjengelighet. Figur 2 viser hvor det faglige og administrative ansvaret for de nasjonale tjenestene er plassert. Figur 2 Faglig og administrativt ansvar for de nasjonale tjenestene fordeling på RHF I alt 13 institusjoner er vertskap for en eller flere av de 96 nasjonale tjenestene. Tabellen under viser hvor mange tjenester som er knyttet til institusjonene. For noen av tjenestene er det to institusjoner som deler på det nasjonale oppdraget. Faglig rapportering for

9 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Tabell 2 Antall tjenester fordelt på vertskapsinstitusjoner Vertsinstitusjon Antall Oslo universitetssykehus HF 49 Helse Bergen HF 16 St. Olavs Hospital HF 9 Universitetssykehuset Nord Norge HF 5 Oslo universitetssykehus HF og Helse Bergen HF 5 Oslo universitetssykehus HF og St. Olavs Hospital HF 2 Diakonhjemmet sykehus 2 Finnmarkssykehuset HF 1 Helse Stavanger HF 1 Rehabiliteringssenteret AiR 1 Sunnaas sykehus 1 Sykehuset Innlandet 1 Sørlandet sykehus HF 1 Valnesfjord Helsesportssenter 1 Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset i Vestfold HF 1 Kartet viser hvor i Norge tjenestene er plassert, og hvor mange som er plassert på hver institusjon (antall tjenester i parentes). Bilde 1 Vertskap for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Faglig rapportering for

10 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Forskning og forskningsnettverk HODs veileder definerer deltakelse i forskning og etablering av forskernettverk som en av oppgavene som skal ivaretas av de nasjonale tjenestene. Disse oppgavene er noe ulikt beskrevet for de to typene av tjenester. For kompetansetjenestene står det at tjenesten må ha et særskilt ansvar for å videreutvikle fagfeltet innenfor det definerte fagområdet de har ansvar for. En av oppgavene for å ivareta dette er forskning gjennom etablering / oppbygging og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk. For nasjonale og flerregionale behandlingstjenester er sentrale oppgaver overvåkning, oppfølging og videreutvikling av behandlingstilbudet. Vedlikehold av kompetanse gjennom spredning av forskningsresultater og etablering/oppbygging og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk er av oppgavene som skal sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. Selv om ansvaret for forskning og forskningsnettverk er formulert ulikt for nasjonale kompetansetjenester og nasjonale og flerregionale behandlingstjenester, ligger det implisitt at tjenestene skal videreutvikle fagområdet og sørge for god kvalitet i pasientbehandlingen, og at forskning er en viktig oppgave for alle nasjonale tjenester. I rapporteringssystemet erapport blir tjenestene derfor bedt om å registrere vitenskapelige artikler, avlagte doktorgrader og pågående forskningsprosjekter knyttet til det nasjonale oppdraget. Avlagte doktorgrader Tjenestene har meldt inn 68 doktorgrader med tilknytning til det nasjonale oppdraget i 2014, hvorav 65 unike. Ingen doktorgrader er meldt inn fra flere regioner, men det er flere tilfeller der en tjeneste har meldt inn en kandidat som har disputert i en annen del av landet. 29 av de nasjonale tjenestene (30 %) har meldt inn avlagte doktorgrader. Av de 68 innmeldte kandidatene (der noen er meldt inn fra flere tjenester), er over 80 % meldt inn fra en kompetansetjeneste. 60 % av de som har avlagt doktorgradene er kvinner, og de 65 doktorgradskandidatene har følgende faglige bakgrunn: Figur 3 Stipendiatenes faglige bakgrunn 2014 (N=65) 60% 50% 40% 54% 30% 20% 10% 0% 15% 12% 8% 8% 3% Faglig rapportering for

11 e tjenester i spesialisthelsetjenesten 19 av tjenestene har meldt inn 2 eller flere avlagte doktorgrader. Følgende tjenester har meldt inn flest doktorgrader med tilknytning til det nasjonale oppdraget: Tabell 3 Antall avlagte doktorgrader 5 på topp Navn på tjeneste Ansvarlig RHF Antall doktorgrader kompetansetjeneste for funksjonell MRI Helse Midt Norge 8 kompetansetjeneste for telemedisin Helse Nord 5 kompetansetjeneste for kvinnehelse Helse Sør Øst 4 kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Helse Vest 4 kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Helse Sør Øst 4 Vitenskapelige publikasjoner Vitenskapelige publikasjoner er den viktigste målbare resultatformen for forskningsaktivitet. Det kan være vanskelig å avgrense vitenskapelig publisering mot andre publikasjonsformer som benyttes i forskningsarbeid, men det finnes gode definisjoner i det nasjonale målesystemet2f2f3. Det er kun vitenskapelige originalartikler og oversiktsartikler (review artikler) som telles med i det nasjonale målesystemet. I årsrapportene registrerer de nasjonale tjenestene sine vitenskapelige publikasjoner på to måter: 1) De fleste publikasjoner registreres ved automatisk innhenting av informasjonen fra PubMed3F3F4, og 2) Manuell registrering av vitenskapelige artikler som ikke er tilgjengelige i PubMed. De nasjonale tjenestene har meldt inn til sammen 820 vitenskapelige publikasjoner med PubMednummer, hvorav 75 % er meldt inn av en kompetansetjeneste. 70 av de 96 tjenestene (73 %) har meldt inn minst 1 publisert artikkel med tilknytning til det nasjonale oppdraget. 24 av tjenestene har meldt inn 10 eller flere artikler, mens 13 tjenester har publisert mer enn 20 artikler i 2014: Tabell 4 Tjenester med flest publiserte artikler i 2014 (PubMed) Navn på tjeneste Ansvarlig RHF Antall PubMedregistrert artikler kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi Helse Sør Øst 50 behandlingstjeneste for organtransplantasjon Helse Sør Øst 49 kompetansetjeneste for Multippel sklerose Helse Vest 41 kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Helse Sør Øst 39 kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Helse Sør Øst 33 kompetansetjeneste for aldring og helse Helse Sør Øst 32 kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Helse Vest 31 kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Helse Vest 31 kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling Helse Midt Norge 29 kompetansetjeneste for kvinnehelse Helse Sør Øst og omsorg/sykehus/nasjonalt system for maling av forskning/id446980/ 4 PubMed er det amerikanske nasjonalbiblioteket for medisin (NLM) sin gratisversjon av Medline som regnes som en av de viktigste bibliografiske databasene innen medisin. Den registrerer og indekserer artikler fra flere tusen medisinske tidsskifter fra ulike land. Faglig rapportering for

12 e tjenester i spesialisthelsetjenesten behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin Helse Midt Norge 26 kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Helse Sør Øst 25 kompetansetjeneste for funksjonell MRI Helse Midt Norge 24 Av de 820 publikasjonene er det 758 unike artikler, og 60 artikler er meldt inn fra to eller flere tjenester, hovedsakelig fra tjenester i samme region. Som nevnt ovenfor, er det mulig å registrere vitenskapelige publikasjoner som ikke er tilgjengelige i PubMed. Det er meldt inn 264 slike publikasjoner, som bl.a. inkluderer abstrakter og presentasjoner på konferanser. Forskningsnettverk e tjenester skal etablere forskningsnettverk knyttet til det nasjonale oppdraget. Samarbeid om forskningsprosjekter kan være et utgangspunkt for å etablere nettverk. I erapport har man derfor valgt å be tjenestene registrere pågående forskningsprosjekter, der det skal angis om det er aktivt samarbeid fra andre RHF. Ved årsrapporteringen 2014 er det meldt inn totalt 996 forskningsprosjekter. 36 av 96 nasjonale tjenester (37,5 %) oppgir at de har nasjonale prosjekter, dvs. med aktive deltakere fra en eller flere institusjoner i alle regionale helseforetak til sammen 112 prosjekter. 24 av disse prosjektene har også internasjonal deltakelse. Figur 4 Forskningssamarbeid andel av prosjekter (N=996) Tjenestene har i tillegg til å registrere samarbeid med andre RHF, også registrert om prosjektet har internasjonale samarbeidspartnere. Figuren gir en oversikt over hvor stor andel av prosjektene som har deltakelse fra eget (regionale), flere (flerregionale) eller alle regionale helseforetak (nasjonale). Tabell 5 e tjenester med flest nasjonale prosjekter i % av prosjektene er meldt inn av kompetansetjenester. Hver kompetansetjeneste har i snitt 16 prosjekter mens behandlingstjenestene har i snitt 4 prosjekter hver. Tabellen under viser hvilke tjenester som har flest nasjonale forskningsprosjekter. Navn på tjeneste Ansvarlig RHF e prosjekt kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Helse Sør Øst 11 kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Helse Sør Øst 9 kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Helse Sør Øst 8 Flerregional behandlingstjeneste for allogen stamcelletransplantasjon Helse Sør Øst og Helse Vest 7 Faglig rapportering for

13 e tjenester i spesialisthelsetjenesten kompetansetjeneste for sarkomer Helse Sør Øst 7 kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi Helse Sør Øst 6 kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Helse Sør Øst 6 kompetansetjeneste for aldring og helse Helse Sør Øst 5 kompetansetjeneste for kvinnehelse Helse Sør Øst 4 kompetansetjeneste for Multippel sklerose Helse Vest 4 kompetansetjeneste i gastroenterologisk ultralyd Helse Vest prosjekter (20 %) har internasjonale deltakere. Tabellen under viser fordelingen av internasjonal deltakelse på regionale, flerregionale og nasjonale forskningsprosjekter, og viser at det er de regionale prosjektene, dvs. med deltakelse kun fra ett RHF, som har størst andel internasjonale samarbeidspartnere. Tabell 6 Prosjekter med internasjonal deltakelse i 2014 Prosjekter med internasjonal deltakelse Andel av prosjekter med internasjonal deltakelse (N=198) Andel av alle prosjekter (N=996) Regionalt med internasjonalt samarbeid 60 % 12 % Flerregionalt med internasjonalt samarbeid 28 % 6 % t med internasjonalt samarbeid 12 % 2 % Figuren under tar utgangspunkt i hvem som er ansvarlig RHF for tjenestene. Den blå søylen viser andelen av alle prosjekter fordelt på ansvarlig RHF, mens den røde søylen viser tilsvarende fordeling for de prosjektene som har internasjonal deltakelse. Figuren viser blant annet at Helse Midt Norge og Helse Sør Øst skiller seg ut med størst andel prosjekter med internasjonalt samarbeid. Figur 5 Ansvarlig RHF andel alle prosjekter (N=996) og andel internasjonalt samarbeid (N=198) 60% 50% 44% 53% 40% 30% 29% 24% 20% 10% 11% 17% 16% 7% 0% Helse Midt Norge Helse Nord Helse Sør Øst Helse Vest Andel av alle prosjekter Andel av prosjekter med internasjonalt samarbeid Faglig rapportering for

14 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Følgende nasjonale tjenester har 10 eller flere prosjekter med internasjonal deltakelse: Tabell 7 Tjenester med minst 10 pågående prosjekter med internasjonal deltakelse i 2014 Navn på tjeneste Ansvarlig RHF Antall prosjekter med internasjonalt samarbeid kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi Helse Sør Øst 17 kompetansetjeneste for sarkomer Helse Sør Øst 16 kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Helse Vest 13 behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Helse Sør Øst 11 kompetansetjeneste for ultralyd og bildeveiledet behandling Helse Midt Norge 10 kompetansetjeneste i gastroenterologisk ultralyd Helse Vest 10 Undervisning og formidling Helse og omsorgsdepartementets veileder sier blant annet at: e kompetansetjenester skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde, og bidra aktivt til kompetanseoppbygging og veiledning innenfor dette fagområdet i hele helsetjenesten, andre tjenesteytere, samt til brukere og befolkningen for øvrig. Med brukere menes også pårørende. e behandlingstjenester skal drive veiledning og kompetansespredning når det gjelder oppfølging av pasienter innenfor tjenestens ansvarsområde. For å få et bilde av hvordan tjenestene har valgt å løse disse oppgavene, har RHF ene i erapport lagt inn spørsmål knyttet til undervisning og annen formidling av kompetanse. I veiledningen til rapportskjemaet påpekes det at det er spesielt viktig å synliggjøre aktiviteten utenfor eget RHF, fordi dette utgjør et viktig grunnlag for regionale og nasjonale myndigheter i vurderingen av hvor godt det nasjonale oppdraget blir ivaretatt. Undervisning De nasjonale tjenestene skal gi en oversikt over bidrag til grunn, etter og videreutdanning for helsepersonell og utdanning av annet personell i egen, flere eller alle regioner. I 2014 bidro 94 tjenester med nesten undervisningstimer, der 54 % av Figur 6 Utdanning av helsepersonell undervisningstimene var utført av kompetansetjenester og 46 % av behandlingstjenester. 96 % av undervisningen er rettet mot helsepersonell og figuren til venstre viser fordelingen av timene på grunn, etter og videreutdanning (N=15396). Faglig rapportering for

15 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Oppdraget til nasjonale tjenester omfatter hele landet, også når det gjelder utdanning av helsepersonell og andre faggrupper. Figur 7 viser at 63 % av undervisningen er rettet mot helsepersonell og andre faggrupper i flere eller alle regioner. Figur 7 Undervisning og geografisk nedslagsfelt 85 tjenester har bidratt til undervisning der målgruppen har vært helsepersonell og andre faggrupper fra alle regioner, totalt nærmere 8200 timer. To nasjonale tjenester skiller seg ut med flest antall undervisningstimer rettet mot grupper i alle regioner: behandlingstjeneste for avansert brannskadebehandling (1600 timer) kompetansetjeneste for traumatologi (1123 timer) Formidling De nasjonale tjenestene skal gi en oversikt over formidling definert som kurs, konferanser, seminar, nettmøter, veiledning og oppslag i media, og hvilke målgrupper disse aktivitetene er rettet mot, inkludert informasjon om målgruppene er i egen, flere eller alle regioner. Figur 8 Nedslagsfelt for formidling Det er registrert i alt 2428 aktiviteter knyttet til formidling, og 93 av 96 nasjonale tjenester har hatt en eller flere aktiviteter knyttet til formidling. Over 80 % av aktivitetene utgår fra nasjonale kompetansetjenester. Figur 8 viser at 80 % av aktivitetene er rettet mot målgrupper i flere eller alle regioner. Figur 9 viser at type formidlingsaktivitet endres når målgruppen er i alle regioner. Blant annet skjer en større andel av aktivitetene for hele landet gjennom konferanser og oppslag i media enn hva som er tilfelle med flerregionale og regionale aktiviteter. Faglig rapportering for

16 Figur 9 Formidlingsaktivitet og geografisk nedslagsfelt e tjenester i spesialisthelsetjenesten 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Intervjuer/ oppslag i media Konferanse Kurs Nettmøte Seminar Veiledning 21% 29% 17% 3% 16% 14% Flerregional 11% 12% 19% 3% 37% 17% Regional 5% 5% 23% 3% 36% 28% I tillegg til å oppgi målgrupper i geografisk utstrekning, skal de nasjonale tjenestene også oppgi hvilken type målgrupper formidlingen er rettet mot, enten det er pasienter og pårørende, helsepersonell og andre faggrupper, eller allmennheten. Formålet for de nasjonale tjenestene peker mot at tjenestenes målgrupper i hovedsak vil være helsepersonell og andre faggrupper som er inne i utrednings og behandlingsforløp. Figuren under viser at formidlingsaktivitetene nettopp er rettet mot denne målgruppen: 75 % av aktivitetene er rettet mot helsepersonell og andre faggrupper, mens 25 % er rettet mot pasienter, pårørende og allmennheten. Figur 10 Formidling og målgrupper Faglig rapportering for

17 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Kvalitetsverktøy Formålet med nasjonale tjenester er å heve kvaliteten på helsetjenestene og pasientbehandlingen. Dette kan måles på flere måter, og i HODs veileder er denne oppgaven gitt til både kompetanse og behandlingstjenester: Overvåkning og oppfølging av behandlingsresultater gjennom for eksempel bruk av dokumentasjonssystemer, f.eks. medisinske kvalitetsregistre, biobanker med mer. Gjennom rapporteringen blir tjenestene årlig bedt om å liste opp hvilke kvalitetsverktøy som er utviklet (type, navn og etableringsår). Kvalitetsverktøyene er delt inn i følgende kategorier: registre, biobanker, nasjonale retningslinjer og regionale retningslinjer. Spesielt om nasjonale retningslinjer og kunnskapsbaserte faglige retningslinjer: Det er kun Helsedirektoratet som kan godkjenne nasjonale faglige retningslinjer. En nasjonal tjeneste kan likevel utarbeide kunnskapsbaserte faglige retningslinjer. Slike retningslinjer kan ikke være normerende, men de vil være råd som er kunnskapsbasert og et tilbud til andre relevante fagmiljøer. «Helsedirektoratet er ikke, og skal ikke være, heldekkende med sine nasjonale faglige retningslinjer. Direktoratet oppfordrer relevante fagmiljøer, som for eksempel nasjonale kompetansetjenester, til å vurdere å utarbeide kunnskapsbaserte retningslinjer på områder der det ikke utarbeides nasjonale faglige retningslinjer. Til slike formål har Helsedirektoratet utarbeidet «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer» (IS 1870, publisert i 2012).»4F4F5 e retningslinjer e faglige retningslinjene inneholder systematisk utviklede faglige anbefalinger som etablerer en nasjonal standard for utredning, behandling og oppfølging av pasientgrupper, brukergrupper eller diagnosegrupper. Helse og omsorgstjenesteloven 12 5 og spesialisthelsetjenesteloven 7 3, fastslår at Helsedirektoratet er eneste aktør med mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Oppdrag om å sette i gang arbeidet med en nasjonal faglig retningslinje kommer oftest fra Helse og omsorgsdepartementet (HOD), men det kan også ha utgangspunkt i et initiativ fra Helsedirektoratet eller en forespørsel fra et eksternt fagmiljø. Arbeidet må uansett behandles og besluttes i Helsedirektoratets ledelse før oppstart. Kilde: Tjenestene skal selv skrive inn navnet på kvalitetsverktøyet de fører opp i årsrapporten. En rask gjennomgang av m nasjonale faglige retningslinjer navnene viser at disse ikke alltid er enkelt gjenkjennbare. De ulike kategoriene er ikke klart definert i rapportskjemaet, og kanskje er det usikkerhet i hva som inngår i kategoriene. Det anbefales derfor at tjenestene ved senere årsrapporteringer tar en gjennomgang og opprydding i navnsettingen, spesielt av nasjonale retningslinjer som i utgangspunktet skal være godkjent av 5 Jf brev fra Helsedirektoratet 13. mars 2015 til Helse Nord RHF Faglig rapportering for

18 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet og som skal være mulig å finne igjen i oversikten over nasjonale retningslinjer5f5f6. RHF ene vil tilsvarende sørge for at definisjoner og avklaringer av begrepene blir tilgjengelig i rapportskjemaet. Ved rapporteringen for 2014 er det totalt registrert 335 kvalitetsverktøy, og 73 % av disse er etablert Figur 11 Kvalitetsverktøy fordelt på type de siste 10 årene. 81 av 96 tjenester har ført opp minst ett kvalitetsverktøy. Bruk av kvalitetsverktøy skal sikre overvåking og oppfølging av behandlingsresultater. Figur 10 viser at over halvparten av kvalitetsverktøyene som er registrert ved årsrapporteringen for 2014 er nasjonale retningslinjer. Som nummer 2 følger medisinske kvalitetsregistre. Følgende tjenester har rapportert flest kvalitetsverktøy i 2014: Tabell 8 Tjenester som har rapportert flest kvalitetsverktøy i 2014 Navn på tjeneste Ansvarlig RHF Antall verktøy behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte stoffskiftesykdommer Helse Sør Øst 34 kompetansetjeneste for barne og ungdomsrevmatologi Helse Sør Øst 25 kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens Helse Nord 15 behandlingstjeneste for organtransplantasjon Helse Sør Øst 13 kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Helse Vest 12 kompetansetjeneste for amming Helse Sør Øst 11 Pasientbehandling - behandlingstjenester e og flerregionale behandlingstjenester opprettes når det er behov for å sentralisere behandlingen til ett eller to steder i landet. Oppretting av behandlingstjenester vurderes ut fra helsemessig gevinst i form av bedre prognose og livskvalitet, økt kvalitet og kompetanse og bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Behandlingstjenester skal bare dekke den delen av diagnostikk og/eller behandling som fremgår i beskrivelsen av tjenesten. Annen oppfølging av pasienten skal foregå i de øvrige delene av helsetjenesten. I 2014 er det 39 nasjonale behandlingstjenester og 7 flerregionale behandlingstjenester fordelt på følgende verts RHF: 6 Faglig rapportering for

19 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Tabell 9 Verts RHF for behandlingstjenester Verts RHF Antall Helse Sør Øst RHF 29 Helse Vest RHF 7 Helse Midt Norge RHF 2 Helse Nord RHF 1 Helse Sør Øst RHF og Helse Vest RHF 5 Helse Sør Øst RHF og Helse Midt Norge RHF 2 I RHF enes gjennomgang av nasjonale tjenester i 20096F6F7 var ett av punktene i utfordringsbildet at det er en geografisk skjev rekruttering av pasienter til mange tjenester, og det er sannsynlig at deler av dette skyldes geografisk ulik tilgjengelighet. Dette er også et punkt som har gått igjen i Helsedirektoratets vurderinger av årsrapportene fra behandlingstjenestene. For å få sammenlignbare tall har RHF ene blitt enige om å be tjenestene registrere nyhenviste pasienter som har fått behandling. For 2014 er det rapportert pasienter, hvorav er hjemmehørende i en av helseregionene7f7f8. Figuren under gir en oversikt over fordelingen av disse pasientene ut fra hvilket regionalt helseforetak de er tilknyttet, og dette sammenlignes med folketallet i de samme regionene. Figur 12 Pasientbehandling (N=10136) og folketall 80% 70% 67% 60% 56% 50% 40% 30% Andel av pasienter Andel av befolkning 21% 20% 14% 14% 10% 10% 9% 9% 0% Helse Midt Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør Øst RHF Helse Vest RHF 7 enes_rapport nasjonale_tjenester.pdf 8 De øvrige kommer fra utlandet Faglig rapportering for

20 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Dersom man forutsetter at fordelingen av nyhenviste pasienter hvert år alltid skal følge folketallet, stadfester tabellen skjevheten det tidligere er pekt på. Figur 11 kan leses som at det er en overbehandling i Helse Sør Øst og en underbehandling i Helse Vest og Helse Midt Norge. En nærmere gjennomgang av de 46 nasjonale og flerregionale behandlingstjenestene viser at det gjennomgående er en høyere andel pasienter fra egen region (se også vedlegg 1). Vedlegget viser også at det er 3 tjenester som utpeker seg med et høyt antall nyhenviste pasienter. Det kan være nyttig at behandlingstjenestene gjennomgår hva som blir registrert av pasientbehandling med henblikk på: Registreres det pasienter som ikke inngår i det nasjonale oppdraget? Er kodeverket godt nok til å skille ut de pasientene som inngår i oppdraget? Det skal rapporteres på nyhenviste pasienter som har fått behandling, er andre pasienter inkludert i tallene (eksempelvis kontroller)? Kan bakgrunnen for skjevfordelingen ha sin årsak i manglende henvisning fra andre regioner? Er dette en tjeneste der en kan anta at fordelingen av nyhenviste pasienter fra hver region skal være tilsvarende andelen av befolkningen hvert år, evt. som et 5 årig gjennomsnitt? Eller er dette en tjeneste der en slik fordeling ikke vil være en riktig forutsetning? De nasjonale behandlingstjenestene har gjennom rapportering mulighet til å legge inn kommentarer til tallene for pasientbehandling, og mange behandlingstjenester har benyttet anledningen til å gjøre det. Flere tjenester er inne på momentene som er nevnt i punktlisten. Relevante kommentarer er lagt inn i vedlegg 1 sammen med oversikten over fordelingen av pasienters tilhørighet. Faglig rapportering for

21 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Fokusområder Stadig flere nasjonale tjenester blir drevet i tråd med hensikten i forskrift og veileder, og rapporterer i tråd med dette. Det er med andre ord lettere å få oversikt over hvor godt de ivaretar den nasjonale funksjonen. Den årlige rapporteringen og de faglige referansegruppenes tilbakemeldinger er viktige verktøy for de regionale helseforetakene for å ivareta «sørge for» ansvaret for pasienter i egen helseregion. Følgende områder er spesielt omtalt i denne rapporten: Referansegrupper, resultatmål, flerregionale behandlingstjenester, formidling og kompetansespredning, samt henvisningsrutiner. Referansegrupper En viktig oppgave for de nasjonale tjenestene er å etablere faglige referansegrupper. Alle referansegrupper skal ha representasjon fra alle regionale helseforetak og fra brukerorganisasjoner. Deltakelse fra andre aktører kan også vurderes. Leder av referansegruppen skal som hovedregel komme fra en annen helseregion enn den helseregionen som har ansvar for den nasjonale tjenesten. Representanter i en referansegruppe blir godkjent av og representerer sitt regionale helseforetak. For flerregionale tjenester skal det etablere en felles referansegruppe som vurderer tjenestens innhold for begge lokasjoner. Referansegruppenes oppgaver: Sikre forankring og lik tilgang til tjenesten i alle helseregioner Sikre at det etableres behandlingskjeder som dekker hele sykdomsforløpet Bidra til at tjenesten drives i tråd med vedtatte målsettinger, resultatmål og krav stilt i forskrift Vurdere og godkjenne årlig rapportering Referansegruppene består av sentrale fagpersoner fra hele landet og utgjør derfor en faglig ressurs for de nasjonale tjenestene med tanke på både fagutvikling og forskning. Videre kan gruppen gi innspill til innhold i den nasjonale tjenesten og avklare forventninger både til tjenesten og til de lokale helseforetakene. Referansegruppene er samtidig et sentralt verktøy for de regionale helseforetakene som ikke selv har ansvar for tjenesten, da de skal bidra til at alle regionene har lik tilgang til tjenesten. For behandlingstjenestene har referansegruppene et særskilt ansvar for å sikre gode pasientforløp og gjøre avklaringer om hva som kan gjøres lokalt både før og etter behandling nasjonalt. Ansvaret for drift av de nasjonale tjenestene er med noen få unntak lagt til ett RHF/HF. Referansegruppenes tilbakemeldinger og årlige rapportering er derfor nødvendig for å følge med på at både pasienter og fagpersoner får tilgang til, og nytte av de tjenestene som er lagt til den nasjonale tjenesten. Dette kan gi en mulighet til å gjøre eventuelle korrigeringer om det skulle være behov for det. Referansegruppene i 2014 har til sammen 679 medlemmer, og består av 568 ulike personer. 88 personer er med i 2 eller flere referansegrupper. Fokusområder 19

22 e tjenester i spesialisthelsetjenesten 70 av de 96 nasjonale tjenestene (73 %) har brukerrepresentanter i referansegruppen, til sammen 95 representanter (86 forskjellige). Omtrent like stor andel av kompetansetjenestene (74 %) og behandlingstjenestene (72 %) har brukerrepresentasjon. 7 brukerrepresentanter er med i 2 eller flere referansegrupper. 15 nasjonale tjenester har 2 eller flere brukere i referansegruppen: Tabell 10 e tjenester med flest brukerrepresentanter i referansegruppen Navn på tjeneste Ansvarlig RHF Antall brukerrepresentanter behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Helse Sør Øst 6 kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Helse Sør Øst 4 kompetansetjeneste for døvblinde Helse Nord 3 kompetansetjeneste for kombinerte ruslidelser og psykiske lidelser (dobbeltdiagnoser) Helse Sør Øst 3 kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse Helse Sør Øst 3 kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Helse Sør Øst 3 behandlingstjeneste for barnerevmakirurgi Helse Sør Øst 2 behandlingstjeneste for transseksualisme Helse Sør Øst 2 kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser Helse Nord 2 kompetansetjeneste for barne og ungdomsrevmatologi Helse Sør Øst 2 kompetansetjeneste for CFS/ME Helse Sør Øst 2 kompetansetjeneste for funksjonelle mage tarmsykdommer Helse Vest 2 kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Vest 2 kompetansetjeneste for sykdomsrettet underernæring Helse Sør Øst 2 Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS) Helse Nord 2 Av de 26 nasjonale tjenestene som ikke har brukerrepresentanter i referansegruppen, oppgir nærmere 60 % at brukerrepresentasjon er vurdert. Noen av disse oppgir at brukerrepresentasjon ikke er relevant for tjenesten. Andre har gitt utfyllende kommentarer: Brukerrepresentant, i betydning representant for pasienter og pårørende, er ikke aktuelt for denne kompetansetjenesten. Brukere av kompetansetjenesten er primært helsepersonell tilknyttet de medisinske mikrobiologiske laboratorier. Alle medlemmene i referansegruppen har tilknytning til slikt laboratorium. ( kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens) Brukerrepresentasjon er vurdert, men det finnes ikke brukerorganisasjon fra denne gruppen. Som alternativ er fysioterapeut fra kommunehelsetjenesten foreslått tidligere. ( behandlingstjeneste for kirurgisk behandling av skader på plexus brachialis) Målgruppen er hovedsakelig leger og annet helsepersonell. Brukerrepresentasjon ivaretas gjennom referansegruppen. ( kompetansetjeneste for tropiske infeksjonssykdommer) Resultatmål Resultatmål beskriver hva en nasjonal tjeneste skal oppnå og er knyttet til tjenestens resultater. Resultatmål skal være så konkrete og spesifikke at det er mulig å etterprøve om de er nådd eller ikke. Veilederen fra HOD forutsetter et dynamisk styringssystem og god dokumentasjon som grunnlag for styring av nasjonale tjenester. Av den grunn skal det etableres resultatmål og et system for dokumentasjon av hvilke resultater som er oppnådd av de oppgavene som de ulike nasjonale Fokusområder 20

23 e tjenester i spesialisthelsetjenesten tjenestene er tillagt. Etablering av interne dokumentasjonssystemer for monitorering av aktivitet, resultatmål og måloppnåelse vil kunne vise effekt og bruk av nasjonale tjenester, eventuelt forskjeller i tilgjengelighet og effekt av sentralisering. Resultatmål skal ta utgangspunkt i tjenestens innhold, formål og avgrensning. Det er foreslått følgende områder for resultatmål til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester: Likeverdig tilgjengelighet kan være geografisk fordeling av pasient grunnlag, indikasjoner med mer. Kompetanseoppbygging kan være forebygging og oppfølgingstiltak. Kunnskaps og kompetansespredning til hele helsetjenesten kan være formål om helhetlige pasientforløp. Kvalitet på og resultater av behandlingen kan være bedre overlevelse, lenger tid for tilbakefall av sykdom, varig/tidsbegrenset bedring av livskvalitet, færre komplikasjoner eller bivirkninger. Bedre kostnadseffektivitet kan være kost nytte vurdering av behandlingstilbudet over tid. Pasientperspektiv gjennom utarbeidelse av pasientrapporterte resultatmål. Følgende områder for resultatmål til nasjonale kompetansetjenester: Likeverdig tilgjengelighet til kompetanse kan være IKT tiltak. Kompetanseoppbygging kan være deltakelse i forskning. Kunnskaps og kompetansespredning til hele helsetjenesten kan være gjennom opplæringstiltak i andre helseregioner eller til andre tjenesteytere. Kvalitet og merverdi i forhold til behandling og hele behandlingskjeden gjennom å måle pasientopplevelse av behandlingsforløpet. Bedre kostnadseffektivitet kan være kost nytte vurdering av tjenesten i forhold til oppnådde resultatmål over tid. Pasientperspektiv For eksempel gjennom utarbeidelse av pasientrapporterte resultatmål. Flerregionale behandlingstjenester En flerregional behandlingstjeneste er i veilederen definert som én tjeneste som drives fra to helseforetak i to ulike regioner. Det at samme tjeneste drives på to ulike steder medfører noen ekstra utfordringer. Fokusområder 21

24 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Det forventes for eksempel at de flerregionale behandlingstjenestene skal ha like behandlingsmetoder og lik informasjon til pasientene. Det forutsettes videre at disse tjenestene har utarbeidet et felles sett inklusjons og henvisningskriterier, og at ventetidene er samordnet. Disse tjenestene skal avgi en felles samlet rapportering av sin virksomhet og har også felles forankringspunkt, i form av en felles referansegruppe. Det er behov for utstrakt samarbeid HF ene i mellom for å få dette til og derigjennom sørge for likeverdig innhold og tilgjengelighet til den aktuelle tjenesten. Erfaringene er at de flerregionale behandlingstjenestene i stor grad klarer å få til det nødvendige samarbeidet. Samtidig er det enkelte tjenester som ikke drives etter intensjonen. Det er derfor viktig med fortsatt oppmerksomhet på driften av de flerregionale tjenestene slik at det aktuelle behandlingstilbudet blir likeverdig tilgjengelig for pasientene. Formidling og kompetansespredning Formidling og kompetansespredning er en viktig oppgave for alle nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, men kanskje spesielt for kompetansetjenestene. Som vist i rapportens omtale av formidlingsaktiviteter i 2014 (side 13 ovenfor) er målgruppen i stor grad helsepersonell, og i noen grad pasienter og pårørende. Hvordan tjenestene velger å innrette formidlingsaktivitetene kan variere, og nedenfor gis det noen eksempler på hvordan dette kan gjøres. SPRER KUNNSKAP OM INKONTINENS OG BEKKENBUNN VIA E-LÆRINGSPORTAL Kompetansespredning er en av de store utfordringene til nasjonale kompetansetjenester. kompetansetjeneste for inkontinens og bekkenbunnsykdommer (KIB) på UNN har funnet en løsning på dette. De satser sterkt på en e læringsportal. KIB ligger åpent tilgjengelig på internett for alle, både pasienter, helsepersonell, studenter og andre interesserte i hele landet og andre land om ønskelig. KIB valgte en kompetanseportal fordi de mente at de ville nå flere på en enkel måte. Fra før hadde de utviklet både egen webside og Facebook side, i tillegg til å gjennomføre kurs og konferanser. KIB begynte å jobbe med kompetanseportalen straks de hadde fått godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste, og kunne åpne portalen samme året. Den er laget i samarbeid med kompetansetjeneste for telemedisin. KIB jobber kontinuerlig med videreutvikling av kompetanseportalen. Fokusområder 22

25 e tjenester i spesialisthelsetjenesten Verdt innsatsen Det er en krevende prosess å utvikle materiale til et kurs. Flere fagpersoner samarbeider om utvikling av innholdet, og det er ute til høring hos ulike spesialister. Det kan være ei utfordring å få alle til å prioritere det i en travel hverdag. Det er da fantastisk at kurset kan legges i en e læringsportal der det er tilgjengelig for uendelig mange. Alle våre web baserte kurs søkes godkjenning som tellende trening. Det tar lang tid å utvikle noe som er godt nok å publisere. Det har tatt tid å utvikle det som er der, og det er kostbart, men vi når flere og synes absolutt det er verd det, sier Marianne Nicolaisen, leder for KIB. Kompetanseportalen er enkel å bygge ut med ny informasjon og nye e læringskurs. Når et kurs eller informasjon er utviklet kan det enkelt redigeres av kompetansetjenesten selv. En kan også supplere med annet enn bare kurs og faglig informasjon; eksempelvis lenker til oversikter over behandlingssteder og behandlingstilbud andre steder i landet. Statistikk Besøksstatistikk fra Google Analytics på bruken av kompetanseportalen viser: Mars 2015: 1245 sidevisninger, 379 økter (1 bruker kan ha flere økter) og 260 brukere. Mars hadde flest besøkende fra Oslo, Elverum, Bergen, Stavanger, Tromsø og Narvik, men også noen fra Virum og Hillerød i Danmark. April 2015: 1548 sidevisninger, 418 økter (1 bruker kan ha flere økter) og 282 brukere. April hadde flest besøkende fra Elverum, Tromsø, Oslo og Trondheim, men også noen fra København i Danmark. Alle søker på nett Selv om det har vært krevende med hensyn til økonomiske og personellressurser skal KIB fortsette satsningen på e læring. Pasienten googler uansett og her kan de finne kvalitetssikret informasjon om sin diagnose. Det er umulig ikke å skulle være på denne arena for pasientens del. Fagfolk kan tilegne seg informasjon om opplæring uten å være borte fra daglig drift. Vi anbefaler sterkt andre å gjøre det samme når vi tenker på hvor mange vi når, sier Nicolaisen. Fokusområder 23

26 e tjenester i spesialisthelsetjenesten BRED TILNÆRMING FOR Å BEDRE KVALITETEN PÅ TILBUDET TIL PERSONER MED LANGVARIGE SMERTER Målet er å skape en felles forståelse og behandling av personer med sammensatte smertelidelser, som ofte i tillegg lider av utmattelse, søvnproblemer samt psykiske og sosiale problemer. Det krever økt samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten og bedre samarbeid med NAV om tilbakeføring til arbeid. Petter Borchgrevink og Kari Hanne Gjeilo fra NKSL har sammen med blant andre Anne Kari Knudsen fra det palliative fagmiljøet ved Kreftklinikken og NTNU startet opp masterutdanning i smerte og palliasjon Avdelingsoverlege og professor Petter C. Borchgrevink, St. Olavs Hospital HF og NTNU, leder kompetansetjeneste for pasienter med sammensatte symptomlidelser (NKSL). Denne tjenesten retter seg mot lidelser der man har betydelig somatiske symptomer, men hvor anerkjente sykdomsdiagnoser ikke kan forklare symptomene. I første omgang har NKSL konsentrert seg om den klart største gruppen: pasienter med langvarige smertetilstander av ukjent årsak. Arbeidet pågår i nært samarbeid med smertesentrene i Oslo, Bergen og Tromsø. Virksomheten er omfattende og inkluderer blant annet overvåkning av bruk av ulike smertestillende midler til personer med langvarige smerter som ikke skyldes kreft. Det er etablert en multisenterstudie som skal kartlegge pasienter og drift ved smertesentrene i Norge, og et betydelig antall andre forskningsprosjekter pågår. En forskningsstudie som ble publisert i 2014 bidro til å avkrefte at lengevirkende opioidbehandling har fortrinn framfor korttidsvirkende. Dette er ny kunnskap som har bidratt direkte til utarbeidelse av en ny veileder i regi av Helsedirektoratet. NKSL sørger for veiledning og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere, og det arbeides for å få til et mer aktivt nettsted. NKSL har medarbeidere som underviser om smertebehandling og sammensatte lidelser ved ulike helseutdanninger som sykepleie, fysioterapi, psykologi og medisin, og det arbeides for nasjonal samkjøring innen høyere utdanning for all undervisning om slike smertelidelser. NKSL har satt mange mål for arbeidet, og ett mål er å bidra til kompetanseheving i alle de fire helseregionene. Andre mål er satt for utdanning og det er planlagt tiltak for å sikre likeverdig tilgang til kompetansetjenesten. Det er også et mål å bli mer tydelig som selvstendig enhet. Om vi har lyktes med dette er vanskelig å måle, men indisier på at vi har kommet et stykke på vei er at både helseministeren og en statssekretær har besøkt NKSL, og vi har fått nye oppgaver både fra HOD og fra Helsedirektoratet, sier Petter Borchgrevink. Borchgrevink viser ellers til at konkrete mål er nådd gjennom å bidra med å ferdigstille to nasjonale veiledere og gjennom etableringen av et nasjonalt kvalitetsregister, som ledes fra Helse Vest. Et tidligere mål om å etablere en tverrfaglig masterutdanning om smerte og palliasjon er også realisert. Fokusområder 24