Bedre koordinerte tjenester for barn og unge Hvordan gjøre kunnskap mer tilgjengelig

Transkript

1 Bedre koordinerte tjenester for barn og unge Hvordan gjøre kunnskap mer tilgjengelig Solveig Brekke Skard KORUS Øst Kaja Kierulf Asker kommune

2 Disposisjon: Mandatet til kompetanse- og kvalitetsutvalget Sentrenes målgrupper og samfunnsoppdrag Beveggrunnen for arbeidet Kommunens behov og sentrenes muligheter Innspill til mer samordning og effektivt samarbeid nasjonalt og regionalt

3 Mandat for kompetanse- og kvalitetsutvalget Formål Kunnskaps- og kompetansesentrene innenfor psykisk helse, vold og traumer, barnevern og rusfeltet er gjennom samfunnsoppdraget pålagt å samordne sin virksomhet for å understøtte tjenestene i kvalitetsutviklingsarbeidet. Sentrene skal være en tjeneste for tjenestene og framstå samlet. Sentrene skal bidra til kvalitetsutvikling i praksisfeltet. De skal bygge bro mellom forskning og praksis, medvirke til at det tas kunnskapsbaserte beslutninger i tjenestene og i forvaltningen og understøtte helhetstenkning og samhandling mellom de ulike tjenestene, praksisområder og nivåer. Arbeidet skal konsentreres om barn og unge i alderen 0-24 år og deres foreldre, ta utgangspunkt i tjenestenes behov for kunnskapsstøtte- og veiledning og bygge på prinsippene om kunnskapsbasert praksis og brukerinnflytelse. Regional forankring av arbeidet sikres ved at utvalgsmedlemmene fra de regionale kompetansesentrene gis et spesielt ansvar for å ivareta egen regions erfaringer, syn og innspill. Målet med arbeidet er, gjennom økt innsikt og felles forståelse av roller og behov, å beskrive systemer og strukturer som kan sikre at kunnskaps- og kompetansesentrene samlet sett imøtekommer tjenestenes behov. Arbeidet skal bidra til at direktoratene er effektive tilskuddsforvaltere. Kompetanse- og kvalitetsutvalget skal: identifisere og konkretisere målgruppenes behov beskrive hvordan sentrene kan bidra til kompetanse- og kvalitetsutvikling i tjenestene foreslå hvordan sentrene skal samordne seg og fremstå samlet overfor målgruppene 3

4 4

5 Målgrupper for sentrenes virksomhet Primærmålgruppe: > Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene > Andre kommunale og statlige tjenester > Ansvarlige tjenesteutøvere og beslutningstagere i først- og andrelinje og offentlig forvaltning (direktoratene, departementene osv.) Sekundærmålgruppe: > Befolkningen > Bruker/pasientorganisasjoner > Media

6 Senternes felles samfunnsoppdrag > Være en tjeneste for tjenesten > Identifisere og styrke kunnskapen og kompetansen innen eget fag- og arbeidsområde > Bidra aktivt til samhandling og effektiv ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå > Understøtte kvalitetsutvikling og innovasjon i tjenestene > Være en brobygger mellom forskning og praksis bidra til å implementere kunnskapsbaserte beslutninger og tiltak i tjenestene > Ha kontakt med relevante faginstanser, forsknings- og undervisningsmiljø, universiteter og høyskoler og internasjonale samarbeidspartnere

7 Alle forvaltningsnivåer Intensjon: Samordne tjenestene Helhetlig tiltakskjede Nær tjenestemottaker Målsetning: Riktig hjelp og bistand til rett tid og rett sted Visjonen: Sammen på vei

8 Der hvor helheten er mer....enn summen av delene Utsatte barn og unge har behov for tiltak fra mer enn en tjeneste

9 Hva er problemet? Rapport fra brukerne (Sitter 2008): >Fornøyde med enkelttjenester >Misfornøyde med samhandling, informasjonsutvekslingen ansvarsavklaringer Rapport fra tjenesten (Andersson og Steihaug 2008): >For få møtepunkter >Uenighet om tiltak >Ansvarsforskyvning for barn og unge med psykiske problemer Tilsynsrapporten (Helsetilsynet 5/2009/): >Det er stor risiko for at barn og unge med sammensatte behov fanges opp for sent

10 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt > Følelser, angst, depresjon, somatiske sykdommer = helse = helsevesenet (HOD) > Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) > Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID)

11 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 11

12 Kommunale ledere trenger hjelp til: > Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Tiltaks- og tjenesteutvikling > Forsking og evaluering > Som har betydning for barn og unges oppvekstvilkår

13 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Skreddersy helhetlige kompetanseløft med utgangspunkt i eksisterende rammer og tilgjengelige ressurser kommunalt > Dybdelæring på tvers av tjenester > Kunnskapsdeling som sikrer læringsprosesser og endring av praksis > Enkel og gratis tilgang til forskningsbasert, oppdatert kunnskap samt verktøy. Foregå lokalt

14 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Implementeringskunnskap > Forutsetter konkret samarbeid mellom kommunale ledere og kompetansesentrene

15 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Tilby kompetanseprogram som tilpasses behovet i tjenesten og som samtidig inneholder sentral kunnskap på aktuelt område( nasjonale veiledere, retningslinjer mm) > Utvikle/ sette sammen kompetanseprogram tilpasset kommunens/ tjenestens/ regionens behov. > Gjennomføringsform drøftes med og tilpasses kommunene, evt. i et interkommunalt samarbeid/ regionvis > Prioritere kompetanseprogram på tvers av sektorer og tjenestenettverk. > Prioritere kompetanseprogram som har et formål og som inkl. refleksjon og egenaktivitet.

16 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Implementeringskunnskap kompetanseheving i sammenheng med anvendelse av ny kunnskap og/ eller prakssiendring > Evt. enkeltkurs, med utgangspunkt i det fagområdet ulike kompetansesenter har særskilt ansvar for å ivareta. (dypdekunnskap) > Kompetanseheving i forebyggingsperspektiv og tjenesteutviklingsperspektiv

17 Tiltaks- og tjenesteutvikling > Støtte til nødvendige omstillingsprosesser og tjenesteutvikling. Innovasjonsarbeid > Tilpasse tilbudet til det flerkulturelle Norge > Se 1. og 2. linjetjenesten som samhandlingsaktører > Tydeligere anbefalinger på effektive tiltak ved tidlig innsats, et mylder av anbefalinger. (EPDS, ASQ, ASQSE, MI, ICDP, PMTO, Tras, Cos, PFS, DUÅ, PALS, BTI, TIBIR.). Lite sammenheng mellom de ulike satsningene.

18 Tiltaks- og tjenesteutvikling > Kompetansesentre må styrke/ utvikle kunnskapen innen områdene: omstillingsprosesser, innovasjonsarbeid og tjenesteutvikling med fokus på å bidra til bedre tilbud og tjenester > Kjenne utfordringsbilde nasjonalt og regionalt og beskrive/ «tegne» lokale utfordringsbilder sammen med kommuner: f.eks. Ungdata Brukerplan Bruke tilgjengelige data bedre og utfylle bildet med f.eks HKH ( hurtig kartlegging Felles analyse og drøfting Utarbeide regionale rapporter, eks. «Ung i Telemark 2015»

19 Tiltaks- og tjenesteutvikling > Integrere kompetanseutvikling og tjenesteutvikling, på tvers av sektorer og for hele tjenestenettverk. > Ta i bruk adekvate verktøy/ metoder ( struktur, prosess og resultat ) Eks. GAP-analyse, fokusgruppeintervju, handlingsorientert forskning/ aksjonsforkning > Samhandling eget kunnskaps- og kompetansefelt > «Ledelse av mellomrom»

20 Forskning og evaluering > Finne gode måleparametere som sier noe om kvaliteten og effekten på sikt. > Systematisere utfordringsbildet for og kunne jobbe strategisk med utviklingen av egne tjenester og foreta nødvendige prioriteringer på tvers av sektorer og tjenester. > Praksisnær forskning som følges opp og evalueres > Bygge bro mellom kunnskapssentrene og tjenesten - sammen om forskning, utvikling og evaluering av tjenestene. Partnerskapstenkning. > Samarbeid mellom kompetansesentrene og høyskoler- og universiteter om videreutdanning og forskning

21 Forskning og evaluering > Utviklingsarbeid: Bidra til å utvikle gode måleparametre / indikatorer som sier noe om kvalitet og effekten på sikt både struktur, prosess og resultat. > Supplere utarbeidet lokalt utfordringsbilde med erfaringer og kunnskap fra tilsvarende arbeid i andre kommuner, regioner > Bidra til å belyse problemstillinger og dilemmaer som ledere står mht prioriteringer og mulig effekt av ulike tiltak. > Representere et «utenfra-blikk», en «ytre stab» som kjenner utfordrings- bilde og som samtidig kan bidra med kunnskap og erfaringer uten at en berøres av prioriteringene.

22 Forskning og evaluering > Inngå i et partnerskap med kommunene/ tjenestene. > Ikke bestiller/ utfører - modell Lære av hverandre og lære i samarbeid. Inkludere høyskoler og universitet i partnerskapet Inkludere FM og Fylkeskommune og evt. andre > Praksisnær forskning utvikle mer kompetanse > Tjenester/ kommune kompetansesentra høyskoler/ universitet: - tydeliggjøre ulike oppgaver / roller - hente ut gevinst innenfor kunnskaps og kompetanseutvikling, utviklingsarbeid og forskning som har betydning for barn og unge - bygge flere opplæringsprogram inn som moduler i masterstudium ( et eks.)

23 Samordning og samarbeid noen innspill > På nasjonalt nivå > - mellom departement og direktorat > - i helsedirektoratet > - mellom ulike instanser (Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, ulike forskningsinstitutter etc.) > Regionalt nivå: - mellom kompetansesentra - kompetansesentra og andre regionale kunnskapsinstanser (høsykoler, spesialisthelsetjeneste, statped - - -?) > Mellom regionalt og nasjonalt nivå: - nasjonale og regionale kompetansesentra/- tjenester > Bruke hverandres kunnskap og kompetanse bedre

24 Samordning og samarbeid noen innspill > Behov for mer samordnet nasjonal og regional styring og tilrettelegging. > Krever mye arbeid > Konkret etterspurt og foreslått: felles regional nettportal > Tilsvarende aktuelt på nasjonalt nivå.

25 Partnerskap > Fra tiltakskjede til nettverk