FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Pilotering av Felles nasjonalt tilsyn

Transkript

1 Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT Pilotering av Felles nasjonalt tilsyn ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN Ski kommune Ski ungdomsskole Postadresse: Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gt 12 Inngang sjøsiden Telefon: Telefaks: Internett: Saksbehandler: Jan Petter Nielsen Direkte telefon: E-post: Org.nummer: NO

2 Innhold 1. Innledning side 3 2. Gjennomføring av tilsynet side 4 3. Kontrollområde for tilsynet side Skolens arbeid med opplæringen i fag side Rektors ansvar side Individuell underveisvurdering i fag side Krav til organisering og innhold i underveisvurderingen side Halvårlig samtale side Halvårsvurdering i fag side Vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen side Rektors ansvar side Særskilt språkopplæring side Vurdering av retten til særskilt språkopplæring side Plikten til å fatte vedtak side Plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk underveis i opplæringsløpet side Pålegg om retting side Klage side Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet side 29 Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon side 30 Vedlegg 2: Oversikt over de som er intervjuet side 32 Vedlegg 3: Spørreskjema for elever og foresatte side 33 2

3 1. Innledning Det skal i gjennomføres et nytt felles nasjonalt tilsyn. Hovedtemaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen, med hovedfokus på skolens kjerneaktiviteter; organisering av opplæringen og underveisvurdering. Tilsynet skal omfatte alle elever, herunder elever med rett til spesialundervisning, punktskriftopplæring, tegnspråkopplæring og særskilt språkopplæring. Våren 2013 gjennomføres det en pilotering av det kommende tilsynet i fylkene Oslo og Akershus, Rogaland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Hensikten med piloteringen er blant annet å teste ut innretningen av tilsynet og kontrollområdet. Tilsynets ulike temaer er fordelt mellom fylkene, bortsett fra temaet underveisvurdering som piloteres i alle de fire fylkene. Formål med tilsynet Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever i grunnskoler og videregående skoler får et tilfredsstillende utbytte av den opplæringen som gis. For å kontrollere rettssikkerheten til de svakeste elevgruppene, er det også sentralt å gjennomføre kontroll med skolenes forvaltningskompetanse. Tilsynet skal gjøre kommunen og skolene bedre rustet til å etterleve det styringsgrunnlag som foreligger. Innen opplæringssektoren vil det si å bidra til at skoleeier og skolene etterlever opplæringsloven med forskrifter. Kommunens ansvar Tilsynet er innrettet for å kontrollere både skoleeier- og skolenivå. Skoleeier har etter opplæringsloven første ledd ansvar for at kravene i loven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. I denne piloteringen har skoleeier fått relativt lite fokus. Når det nye nasjonale tilsynet settes i gang fra 2014, skal skoleeier involveres i større grad. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra de områdene som er kontrollert i tilsynet. 3

4 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med at kommuner og fylkeskommuner oppfyller de pliktene de er pålagt i eller i medhold av opplæringsloven kapittel 1-16 (kommunepliktene). Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon fra Ski kommune og Ski ungdomsskole, samt muntlige opplysninger gjennom intervjuer. Egenvurderingsskjemaer Denne piloten introduserer en ny metode for å innhente informasjon. Ski ungdomsskole er bedt om å fylle ut egenvurderingsskjemaer. Det bærende hensynet i denne selvevalueringen er kompetanseheving og igangsetting av prosesser på så vel skolen som hos skoleeier, Ski kommune. Når det nye nasjonale tilsynet settes i gang fra 2014, skal egenvurderingsskjemaene fylles ut i etterkant av en veiledningsrunde gjennomført av Fylkesmannen. Innholdet i egenvurderingene er knyttet opp til hele kontrollområdet for tilsynet. Svarene skal gis som JA eller NEI, og ha begrunnelse og kildehenvisninger. Kildene det vises til i disse henvisningene, er en del av dokumentasjonen som Fylkesmannen vurderer i tilsynet (se vedlegg 1). Egenvurderingsskjemaene er utarbeidet med utvalgte spørsmål for tre forskjellige målgrupper: For skoleledelsen, utfylt av rektor. For lærere, utfylt av fem lærergrupper; tre teoretiske fag og to praktisk-estetiske fag som Fylkesmannen valgte: Matematikk kunst og håndverk samfunnsfag kroppsøving religion, livssyn og etikk (RLE). For lærere som gir særskilt språkopplæring. Når egenvurderingsskjemaene heretter omtales i denne tilsynsrapporten, har Fylkesmannen benyttet forkortelsen EVS. Spørreundersøkelse I et tilsyn med stor vekt på underveisvurdering er det viktig å få med erfaringene fra både elever og foresatte. Fylkesmannen i Oslo og Akershus valgte derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse. På denne måten blir stemmene fra langt flere elever og foresatte hørt enn det som er normalt gjennom de intervjuer som vanligvis avholdes i et tilsyn. Fylkesmannen utarbeidet et spørreskjema (se vedlegg 3) med 8 spørsmål hvor elever/foresatte skulle krysse av for JA eller NEI. Det ble lagt opp til at elevene skulle svare på spørsmål 1-5 alene, og spørsmål 6-8 sammen med (en av) de foresatte. For å sikre best mulig representativitet ba Fylkesmannen om at Ski ungdomsskole delte ut spørreskjemaet til hele klasser, og slik at alle fag ble representert og fordelt på klassene. Fylkesmannen fordelte klassene og fagene vilkårlig mellom klassene 9 ACE og 10 BDF. Vi inkluderte ikke 8. trinn fordi de er nye på ungdomstrinnet. 4

5 Fylkesmannen presiserte at å svare på spørreundersøkelsen var frivillig. Det kunne dermed blitt lav svarprosent. Det ble delt ut til sammen 316 spørreskjemaer til elever/foresatte. Vi fikk tilbake 213 utfylte skjemaer. Dette tilsvarer en svarprosent på hele 67,3 som er svært høyt i en frivillig undersøkelse. Fylkesmannen vil derfor benytte anledningen til å takke elever og foresatte for deltakelse i undersøkelsen. Vi vil også takke ledelse og lærere ved Ski ungdomsskole for bistand i gjennomføringen. Fylkesmannen har brukt svarene som et viktig grunnlag i vår vurdering av om skolen følger de aktuelle bestemmelsene som spørreundersøkelsen omhandlet. I tabellen nedenfor følger en oversikt over spørsmålene som ble stilt, samt resultatene av spørreundersøkelsen: Spørsmål Ja Nei Blank Totalt 1. Får du vite av læreren hva du skal lære i faget? Får du vite hva læreren ser etter (legger vekt på) når han gir deg en vurdering? Får du vite hva du må gjøre for å lære mer og bli bedre? Spør læreren deg om hva du synes om ditt eget arbeid? Spør læreren deg om du synes at du har blitt flinkere? Får du vurdering i faget minst to ganger i året? Får du vite om du har lært det du skal? Får du vite hva du må gjøre for å lære mer og bli bedre? Totalt Lesehjelp til tilsynsrapporten Når begrepet rutiner står i den enkelte overskrift/det enkelte spørsmål i rapportens kapittel 3, menes skriftlig dokumentert prosedyre eller fremgangsmåte. Rutiner skal være skriftliggjort for å være personuavhengig. Med implementert menes systematisk anvendt over tid i skolens daglige virke. Ved krav om implementert rutine har Fylkesmannen gjennom både EVS, spørreundersøkelse og intervjuer kontrollert om praksis er i samsvar med skriftlig rutine. For de spørsmålene hvor det ikke er krav til skriftlighet, har Fylkesmannen basert sin konklusjon på en sannsynlighetsvurdering. Grunnlaget for sannsynlighetsvurderingen er både EVS, spørreundersøkelse og intervjuer. Hvert av kapitlene 3.1, 3.2 og 3.3 har følgende inndeling: Rettslige krav Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Fylkesmannens konklusjon Under Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger er det satt opp overskrifter formulert som spørsmål. Spørsmålene avspeiler de rettslige kravene, og Fylkesmannen konkluderer i hvert av spørsmålene med hvorvidt skolen oppfyller de rettslige kravene eller ikke. Dersom svaret er nei, fremkommer dette som korreksjonspunkt under Fylkesmannens konklusjon. I tilsynsrapportens kapittel 4 Pålegg om retting er det en oppsummering av alle pålegg og tilhørende korreksjonspunkt. 5

6 Fylkesmannen har benyttet enkelte forkortelser i denne tilsynsrapporten: LK06: Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Oppl. Opplæringsloven EVS: Egenvurderingsskjemaer Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn dokumentasjon fra skolen, datert 12. februar Mottak av dokumentasjon fra Ski ungdomsskole/ski kommune, datert 5. mars Åpningsmøte og intervjuer på Ski ungdomsskole, 20. mars Varsel om pålegg og foreløpig tilsynsrapport, datert 19. april 2013 Sluttmøte 25. april Frist for tilbakemelding på varsel om pålegg og foreløpig rapport, 15. mai Tilbakemelding fra Ski kommune, datert 13. mai Tilsynsrapport og pålegg om retting, datert 7. juni 2013 Frist for Ski kommune til å sende Fylkesmannen erklæring og redegjørelse er 1. oktober

7 3. Kontrollområde for tilsynet Hovedtemaet for tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen, og tilsynet er delt inn på følgende måte: Skolens arbeid med opplæringen i fag: Fylkesmannen skal kontrollere om rektor har implementert rutiner, herunder om skolen gjennomfører tiltak, for å sikre at opplæringen gjennomføres i samsvar med LK06. Individuell underveisvurdering i fag: Fylkesmannen skal se på rutiner for og innholdet i den gjennomførte underveisvurderingen, herunder lærerens ansvar for å vurdere tilfredsstillende utbytte. Særskilt språkopplæring: Fylkesmannen skal se på saksbehandlingen, herunder kartleggingsplikten før vedtak om særskilt språkopplæring og underveis i opplæringen. 3.1 Skolens arbeid med opplæringen i fag Rektors ansvar Rettslige krav Oppll. 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa Fjerde ledd: Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplaner gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Opplæringsloven 2-3 regulerer hva opplæringen skal inneholde. Innholdet i grunnskoleopplæringen er delvis fastsatt i loven og delvis gjennom forskrifter om Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Etter opplæringsloven første ledd er det kommunen som har ansvar for at kravene i lov og forskrift om opplæringens innhold blir oppfylt. Opplæringsloven 2-3 fjerde ledd legger i tillegg ansvar for opplæringen på undervisningspersonalet og rektor. Skoleeier er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrifter, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innholdet mellom årstrinn og innenfor hovedtrinnet. Kunnskapsløftets generelle del, fag- og timefordelingen og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skolen må deretter selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev. Rektor må sikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner. Herunder sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, enten ved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, eller ved at det samordnes mellom undervisningspersonalet på høyere/lavere trinn om fordelingen av kompetansemål. 7

8 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Kvalitetssikrer rektor om hele undervisningspersonalet følger læreplanene for alle elever? Rektor skriver i EVS at maler for årsplaner og periodeplaner er utviklet gjennom prosesser i personalet. Planene utvikles over tid, og jevnlige revisjoner er påkrevet. Neste revisjon er planlagt høsten 2013, og da skal malene oppdateres opp imot lov og forskrift. Lærerne skriver i EVS at det foreligger årsplaner for alle trinn og fag, og Fylkesmannen har mottatt eksempler på slike planer. Lærerne som gir særskilt språkopplæring, skriver i EVS at de tilpasser den årsplanen som klassetrinnet lager, og at justeringene skjer underveis. I Kjøreplan for Ski ungdomsskole høst 2012 er det fastsatt Frist årsplaner 24. august, og i Ukeinfo for både uke 34 og 35 står det under Beskjeder at årsplaner skal være ferdigstilt fredag 31. august. Rektor opplyste i intervju at det ikke foreligger et kontrollregime for kvalitetssikring av malene, og at det er opp til teamene hvilke maler de benytter. Malene kan dermed også endres etter at revisjonene er foretatt, noe som blir oppdaget ved neste revisjon. Når de er oppe til revisjon, blir malene kvalitetssikret av ledelsen, slik at de inneholder mål, delmål, begreper og egenvurdering. Dette ble bekreftet i intervju med lærerne, hvorav enkelte også hadde etterlyst en slik kontroll. Det ble i tillegg bekreftet at enkelte av malene var blitt endret underveis før neste revisjon, uten at rektor/ledelsen hadde sett eller godkjent dette. Fylkesmannen vurderer det slik at rektor til en viss grad kvalitetssikrer at lærerne følger læreplanene for alle elever. Dette vises ved at det er utarbeidet maler, og at ledelsen sørger for at de er i samsvar med LK06 når malene revideres. Når det enkelte team/den enkelte faglærer likevel kan endre malene og bruke den de selv mener er hensiktsmessig, mener Fylkesmannen at kvalitetssikringen ikke er tilfredsstillende. Det lokale handlingsrommet blir for stort ved at malene ikke kontrolleres, og ved at eventuelle endringsbehov oppdages først ved neste revisjon. På denne bakgrunn vurderer Fylkesmannen at rektor i tilfredsstillende grad ikke kvalitetssikrer om hele undervisningspersonalet følger læreplanene for alle elever. Ski kommune har i brev av 15. mai 2013 uttalt seg om forhåndsvarselet om pålegg og den foreløpige tilsynsrapporten. Rektor har presisert at det ikke er handlefrihet med hensyn til innhold i årsplaner når det gjelder hvilke kompetansemål som skal nås. I tillegg er det opplyst at det ved gjennomgang av skolens årsplaner 2012/2013 ikke er funnet noen betydelige avvik fra malen. Rektors henvisning til neste revisjon handlet om skolens ukentlige arbeidsplaner, og bruken av dem. Slik rektor vurderer det, tilhører de ukentlige arbeidsplanene den delen av lærernes arbeid som omfattes av en viss grad av metodefrihet. Fylkesmannen ser at arbeidet med og bruken av maler for årsplaner og periodeplaner ikke i tilstrekkelig grad ble nyansert i den foreløpige rapporten. På bakgrunn av kommunens og rektors presiseringer legger Fylkesmannen til grunn at rektor kvalitetssikrer at hele undervisningspersonalet følger læreplanene for alle elever. Dette pålegget er derfor fjernet. 8

9 Har kollegiet jevnlige drøftelser knyttet til skolens opplæring i lys av læreplanene for alle elever? Rektor skriver i EVS at det avsettes tid på plandager og onsdager i begynnelsen av og ved slutten av hvert skoleår. Det settes en frist til 1. september med å levere ferdige planer. Rektor skriver videre at det er ukentlig samarbeidstid om felles planer for opplæringen, men at intensiteten nok varierer fra team til team. Program for planleggingsdagene i august 2012 og Plan for samarbeidsøktene våren 2012 bekrefter at det er satt av tid til slike drøftelser. Lærerne skriver i EVS at det er jevnlige seksjonsmøter, hyppig kontakt ukentlig, eller at møter avholdes etter behov med ujevne mellomrom. Én av lærergruppene skriver: To timer hver onsdag og torsdag er satt av til obligatoriske møter der en ved behov diskuterer skolens/trinnets/seksjonens/lagets/klassens planer, ( ) Lærerne som gir særskilt språkopplæring, skriver i EVS at de jevnlige drøftelsene inngår i seksjons- og trinnsamarbeid i de klassene som har aktuelle elever. I intervju med lærerne ble det bekreftet at det er mye samarbeid på trinn og i team om arbeidet med fag sett opp imot kompetansemålene i LK06. Fylkesmannen vurderer etter dette at kollegiet har jevnlige drøftelser knyttet til skolens opplæring i lys av læreplanene for alle elever. Fylkesmannens konklusjon Ski kommune Ski ungdomsskole har oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder skolens arbeid med opplæringen i fag, jf. opplæringsloven 2-3 fjerde ledd. Det gis derfor ingen pålegg. 9

10 3.2 Individuell underveisvurdering i fag Krav til organisering og innhold i underveisvurderingen Rettslige krav Forskrift til opplæringsloven kapittel 3 regulerer individuell vurdering i grunnskolen. Forskr. 3-1 Rett til vurdering Første ledd: Elevar i offentleg grunnskoleopplæring ( ) har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til unvdervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Fjerde ledd: Det skal vere kjent for eleven ( ) kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Elever i offentlig grunnskoleopplæring har rett til vurdering. Retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon på opplæringen. For å få rett til vurdering må eleven møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får et grunnlag for vurdering, jf. 3-3 tredje ledd. Det skal være kjent for eleven hva som er målene for opplæringen, og hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevene skal kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fag. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse. Kravet til at det skal være kjent, innebærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Forskr. 3-2 Formålet med vurdering Første ledd: Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven ( ) undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane ( ). Andre ledd: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven ( ) aukar kompetansen sin i fag. Formålet med vurdering i fag er todelt: den skal bidra til læring og gi informasjon om elevens kompetanse. Både underveisvurdering og sluttvurdering er viktig for at formålet med vurdering skal oppnås. Underveisvurdering har en funksjon i elevens læreprosess. Vurderingen skal være et redskap for å hjelpe eleven videre i læreprosessen. Dette gjøres ved at vurderingen brukes av læreren for å tilpasse opplæringen til eleven, og for å bidra til at hennes/hans kompetanse i faget økes. 10

11 Forskr Undervegsvurdering Første ledd: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven ( ) aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og vere både munnleg og skriftleg. Andre ledd: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven ( ) og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvekling. Tredje ledd: Eleven ( ) har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren ( ) om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga uten karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Fjerde ledd: Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. I 3-11 første ledd er hensikten med underveisvurderingen gjentatt, jf. tilsvarende formulering i 3-2 andre ledd. Videre stiller bestemmelsen krav til at underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Dette innebærer at underveisvurderingen skal være en kontinuerlig del av opplæringen og prege måten opplæringen gjennomføres på. At vurderingsarbeidet skal være systematisk betyr at det må være planmessig, og at vurderingene følges opp og får konsekvenser for den videre opplæringen. Underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. Andre ledd stiller krav til underveisvurderingens innhold. Underveisvurderingen skal gi som meldinger til eleven. For det første skal meldingene gi informasjon om elevens kompetanse vurdert i forhold til læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal være et redskap for læring og for å tilpasse opplæringen. Forskr Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven ( ) er ein del av undervegsvurderinga. Eleven ( ) skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i det. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen skal være knyttet til eget arbeid, egen kompetanse og faglig utvikling. 11

12 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Veileder lærerne elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til? Innsendt dokumentasjon inneholder blant annet eksempler på arbeidsplaner fra ulike trinn. I arbeidsplanene er det satt opp læringsmål som er knyttet til opplæringen i det aktuelle tidsrommet for alle fag. Videre fremkommer det av både svarene i EVS fra lærene og i intervju med lærerne at læringsmålene blir gjennomgått med elevene i de ulike opplæringsøktene. Det er også utarbeidet årsplaner i alle fag hvor de ulike emnene er knyttet til kompetansemålene i LK06. Et stort flertall av elevene som svarte på spørreundersøkelsen, bekrefter at de får vite hvilke mål som gjelder for undervisningen i de ulike fagene. Blant elevene som svarte på skjemaet for kroppsøvingsfaget, svarte ca. halvparten at de ikke kjente til hvilke mål opplæringen var knyttet til. I denne klassen var det imidlertid lav svarprosent, idet kun 10 av 25 elever svarte, og 5 av disse svarte at de ikke får vite hva de skal lære. I intervju med kroppsøvingslærerne understreket disse at målene ligger tilgjengelig på læringsplattformen It s learning, og at elevene stadig påminnes om å se på disse. Det står dessuten mål for kroppsøvingsfaget i arbeidsplanene Fylkesmannen har mottatt. Ut ifra det totale antall JA-svar fra elevene og de øvrige observasjoner, vurderer Fylkesmannen at lærerne veileder elevene i hvilke kompetansemål fra LK06 opplæringen er knyttet til. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? Av EVS som er fylt ut av lærerne, går det frem at det er utarbeidet vurderingskriterier i alle fag. Dette bekreftes også gjennom innsendte årsplaner i flere av fagene. Årsplanene inneholder vurderingskriterier som er knyttet opp mot de ulike kompetansemålene. I EVS kommer det frem at hva det legges vekt på i vurderingen, blir gjennomgått både muntlig og skriftlig for elevene i de ulike vurderingssituasjonene underveis i opplæringen. De aller fleste elevene som svarte på spørreundersøkelsen, bekrefter også at de er kjent med hva det legges vekt på i vurderingen i de ulike fagene. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og sørger lærerne for å gi elevene veiledning om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? Det ble opplyst i intervju med lærerne at elevene får tilbakemeldinger som forteller hva de mestrer i de ulike fagene underveis i opplæringen. Måten dette gjøres på, varierer fra lærer til lærer. Enkelte lærere opplyste at de foretrakk skriftlige tilbakemeldinger som elevene hadde tilgang til gjennom It s learning. Andre opplyste at tilbakemeldinger om grad av mestring underveis ble gitt muntlig og jevnlig underveis i opplæringen. Av lærernes EVS går det frem at tilbakemeldingene i flere av fagene innholder konkrete beskrivelser av hva elevene må gjøre for å øke kompetansen sin. Innsendt dokumentasjon viser eksempler på skriftlige tilbakemeldinger som er gitt elever etter en vurderingssituasjon. Svarene i elevenes spørreundersøkelse viser dessuten at et stort flertall opplever å få vite hva de må gjøre for å øke kompetansen sin i de ulike fagene. 12

13 Etter en sannsynlighetsvurdering anser Fylkesmannen at lærerne gir elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, og at lærerne sørger for å gi elevene veiledning om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Resulterer vurderingsarbeidet i justeringer i undervisningsopplegget? I lærenes EVS blir det opplyst at enkelte lærere ser på dette som en selvfølge, og at undervisningsopplegget hele tiden justeres som en følge av informasjonen lærerne får gjennom vurderingsarbeidet. Det samme opplyste andre lærere i intervjuene. Noen lærere skriver i EVS at vårt inntrykk som lærergruppe er at dette gjøres. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen det som sannsynlig at vurderingsarbeidet resulterer i justeringer i undervisningsopplegget. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling? I EVS opplyser lærerne at måten elevene blir involvert i vurderingsarbeidet på, varierer. Det samme gjelder hvor ofte de blir involvert. Enkelte lærere bruker aktivt loggskriving, noen lager egne skjemaer flere ganger i året, mens andre har samtaler om hvordan elevene selv vurderer sitt arbeid og egen faglige utvikling. I intervju med lærerne ble det opplyst at det spesielt etter muntlige fremføringer er vanlig å få elevene til å evaluere sine egne prestasjoner. Dette er samtidig en enkel måte å involvere elevene på. Lærerne viste også frem vurderingsskjemaer som elevene selv skulle fylle ut for å vurdere egen faglig utvikling og eget arbeid etter ulike vurderingssituasjoner. I tillegg inneholder noen av skolens maler for elevsamtaler spørsmål om elevens oppfatning av eget arbeid. I spørreskjemaet har elevene fått følgende spørsmål: Spør læreren deg om hva du synes om ditt eget arbeid? og Spør læreren deg om du synes at du har blitt flinkere? På disse to spørsmålene er det flest elever som svarer NEI i spørreskjemaet; henholdsvis 103 og 143 av totalt 213 svar. Fylkesmannen har i spørreskjemaet forsøkt å forenkle språket i forskriften slik at det ble minst mulig risiko for misforståelser. Fylkesmannen ser i ettertid at vi trolig forenklet for mye, og at ordlyden dermed ble oppfattet snevrere enn bestemmelsen om egenvurdering i forskriften tilsier. Vi tror derfor at det høye antall NEI-svar kan ha sin forklaring i selve formuleringen i de to spørsmålene. Selv om det er mange elever som svarer NEI på disse to spørsmålene, er det også mange som svarer JA; henholdsvis 108 og 65 av totalt 213 svar. Dette, sammen med svarene i EVS og intervjuene, gjør at Fylkesmannen likevel vurderer det som mest sannsynlig at lærerne sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid. Elevene får både vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling. Fylkesmannens erfaringer med formuleringer i spørreskjemaet er for øvrig en viktig del av piloteringen som vi gjør i Ski kommune. Fylkesmannen tar derfor med seg disse erfaringene når vi gjennomfører neste pilotering i en annen kommune. Fylkesmannens konklusjon Ski kommune Ski ungdomsskole har oppfylt opplæringslovens krav til organisering og innhold i underveisvurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 3 del I og II. Det gis derfor ingen pålegg. 13

14 3.2.2 Halvårlig samtale Rettslige krav Forskr Undervegsvurdering FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Tredje ledd: Eleven ( ) har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren ( ) om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga uten karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og Eleven har rett til en samtale med kontaktlæreren én gang per halvår, jf tredje ledd. Ansvaret for samtalen er lagt til kontaktlærer. Faglæreren kan gjennomføre samtalen for sitt fag, dersom dette er bestemt av skoleeier eller rektor. Temaet for samtalen skal være elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Kravet til samtale gjelder for hele grunnopplæringen. Det er ikke stilt krav til samtalens lengde eller form. Samtalen kan gjennomføres i forbindelse med halvårsvurderingen etter 3-13, og/eller sammen med samtalen med foreldre i grunnskolen, jf Dersom dette gjøres må kontaktlærer kontrollere at kravene til underveisvurdering er oppfylt for både halvårsvurderingen og samtalen om faglig utvikling. Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen en implementert rutine for halvårlig samtale med elevene, som sikrer at samtalen gir elevene tilbakemelding på nåværende kompetanse og på hvordan oppnå forbedring? I intervju med lærerne ble det opplyst at kontaktlærer/faglærer gjennomfører en elevsamtale i forkant av en utviklingssamtale en gang i halvåret. De opplyste videre at utviklingssamtalen er en samtale med faglig innhold mellom kontaktlærer, elev og foreldre. Elevsamtalene er enten samtaler mellom elev og kontaktlærer om både fag og trivsel, eller samtaler mellom elev og faglærer om kun fag. Fylkesmannens inntrykk er at Ski ungdomsskole arbeider med innholdet i både elevsamtaler og utviklingssamtaler. Dette er synlig i blant annet Saker til trinnmøte torsdag Både intervjuene og eksempler fra kjøreplaner og ukeinfo nedenfor bekrefter rektors utsagn om at samtalene blir gjennomført. Dette blir dessuten bekreftet i spørreundersøkelsen, hvor hele 204 av 213 elever/foresatte svarer at de får vurdering i faget minst to ganger i året. På spørsmål i EVS om det er utarbeidet en rutine for halvårlig samtale, viser rektor til maler for utviklingssamtaler og elevsamtaler. Han skriver også at malenes utforming kan variere fra team til team. Rektor opplyste i intervju at når det gjelder innholdet i malene, kunne det med fordel ha vært rutine og strengere bruk av dem. På Fylkesmannens spørsmål om frister for disse samtalene, svarte rektor at det ikke er nødvendig å ha frister, for samtalene blir gjennomført. Han viste imidlertid til at det i kjøreplanen skrives inn karakterfrister. Det gis ulike svar i lærernes EVS på spørsmålet om det finnes en rutine for halvårlig samtale. Flere lærere viser til utviklingssamtaler, noen til konferansetimer som er markert i skolens årsplan, andre viser til elevsamtaler, mens enkelte svarer at de ikke kjenner til en slik rutine. I intervju opplyste lærerne at det er opp til den enkelte hva de skal spørre om i utviklingssamtalene. De ga videre uttrykk for ulik kjennskap til malene og sier at de ikke er pålagt å bruke dem. 14

15 Fylkesmannen ser av innsendt dokumentasjon at Ski ungdomsskole har tre ulike maler for elevsamtale og to maler for utviklingssamtale. I to av malene for elevsamtale finnes det noen spørsmål om hva eleven selv synes om sitt arbeid og sin egen utvikling i fagene. Innholdet i malene sikrer imidlertid ikke at lærerne gir informasjon til elevene om deres faglige utvikling i forhold til kompetansemålene i de ulike fagene. Videre inneholder malene for utviklingssamtalen ikke noe som sikrer at samtalen inneholder en beskrivelse av elevens nåværende kompetanse og tilbakemeldinger om hva eleven må gjøre for å øke kompetansen sin i fagene. Fylkesmannen ser av dokumentasjonen at elevsamtaler for 8. og 9. trinn er tidfestet både i ukeinfo for uke 42 og på skolens kjøreplan for høsten Vi kan ikke se tilsvarende informasjon for 10. trinn. Kjøreplanen fastslår videre at utviklingssamtaler for 9. og 10. trinn starter i uke 37. Det minnes samtidig om utviklingssamtalene i ukeinfo for uke 42. På kjøreplanen for våren 2013 er elevsamtaler kun på 10. trinn oppført og tidfestet. Fylkesmannen kan ikke se at utviklingssamtaler for noen av de tre trinnene er oppført i denne kjøreplanen. Vi kan heller ikke se at det står noe om verken utviklingssamtaler eller elevsamtaler for noen av de tre trinnene i de ukeinfo ene vi har mottatt; uke Det rettslige kravet innebærer at det må foreligge en skriftlig rutine som sikrer elevenes rett til å få tilbakemeldinger, både på nåværende kompetanse og på hvordan oppnå forbedringer. De malene for elev- og utviklingssamtaler som Fylkesmannen har vurdert, ivaretar ikke dette kravet. Det rettslige kravet innebærer videre at den skriftlige rutinen må vise når de halvårlige samtalene gjennomføres. Som redegjort for ovenfor inneholder verken kjøreplan for høsten 2012, våren 2013 eller de ukeinfo ene vi har mottatt, tidspunkter for elev- og utviklingssamtaler for alle tre trinn. Lærernes ulike svar i EVS på om det finnes en rutine, og at de i intervju ga uttrykk for ulik kjennskap til malene, viser etter Fylkesmannens vurdering at det ikke finnes en implementert rutine. Det at lærerne heller ikke er pålagt å bruke malene, og at det er opp til den enkelte lærer eller team hva de skal informere om i utviklingssamtalene, forsterker dette inntrykket. Det lokale handlingsrommet bekreftes også av rektor i intervju. På denne bakgrunn er det Fylkesmannens vurdering at Ski ungdomsskole ikke har en implementert rutine for halvårlig samtale som sikrer at samtalen gir elevene tilbakemelding på nåværende kompetanse og på hvordan oppnå forbedring. Fylkesmannens konklusjon Ski kommune Ski ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder halvårlig samtale, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd. Ski kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Ski ungdomsskole: Implementerer en skriftlig rutine for halvårlig samtale som sikrer at samtalen gir elevene tilbakemelding på nåværende kompetanse og på hvordan oppnå forbedring. 15

16 3.2.3 Halvårsvurdering i fag Rettslige krav Forskr Halvårsvurdering i fag for elevar Første ledd: Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syns kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Andre ledd: Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. Tredje ledd: Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga. Fjerde ledd: I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket. Syvende ledd: Rektor har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering med og utan karakter. Dersom rektor er i tvil om reglane for halvårsvurdering er følgde, kan rektor be om ny fagleg vurdering før karakterane blir fastsette. Halvårsvurderingen i fag er en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal beskrive elevens kompetanse i faget, og gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Det er opp til skolen hvordan halvårsvurderingen organiseres, men halvårsvurderingen bør ses i sammenheng med fagsamtalen etter 3-11 tredje ledd. Det skal gis halvårsvurdering uten karakter i hele opplæringsløpet. Som hovedregel stilles det ikke noe krav til at halvårsvurderingen skal være skriftlig, utover at karakterer i forbindelse med halvårsvurdering fra 8. årstrinn skal dokumenteres skriftlig, jf første ledd. Det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt, jf. andre ledd. Fra 8. årstrinn skal elevene også ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurdering fra 8. årstrinn består altså av halvårsvurdering uten og med karakter. Det skal være direkte samsvar mellom disse vurderingene. Informasjon om elevens faglige ståsted er grunnlaget og en nødvendig forutsetning for den karakteren som blir satt. Karakteren som fastsettes i forbindelse med halvårsvurderingen, skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd ut fra det som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det er rektor som er ansvarlig for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingen. 16

17 Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering i alle fag, hvor det gis informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Halvårsvurdering uten karakter må inneholde både informasjon om elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i LK06 og veiledning om hvordan eleven skal kunne øke kompetansen sin. En halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering som utelukkende består av en karakter, er derfor forskriftsstridig. Vurderingen uten karakter skal gis i forkant av at eleven får karakteren. I skolens kjøreplan for både høsten 2012 og våren 2013 er det fastsatt frister for fastsetting av halvårsvurdering med karakterer for alle. Tilsvarende informasjon står også i ukeinfo for uke 50. Det rettslige kravet innebærer imidlertid at det også må foreligge en skriftlig rutine som sikrer at det blir gjennomført halvårsvurderinger uten karakter. Rutinen må også sikre innholdet i og tidspunktet for disse vurderingene. I både EVS og i intervju med lærerne ble det opplyst at noen snakker med elevene før karakterene gis, men at dette varierer fra lærer til lærer og fra fag til fag. Denne variasjonen ble også bekreftet av rektor i intervju. Videre opplyste lærerne at det ikke finnes rutiner for når eller hvordan halvårsvurdering uten karakter skal gjennomføres. Fylkesmannen kan på denne bakgrunn ikke se at Ski ungdomsskole har en implementert rutine for halvårsvurdering i alle fag, hvor det blir gitt informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Fylkesmannens konklusjon Ski kommune Ski ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder halvårsvurdering i fag, jf. forskrift til opplæringsloven Ski kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Ski ungdomsskole: Implementerer en skriftlig rutine for halvårsvurdering i alle fag, hvor det blir gitt informasjon om elevens kompetanse i fagene og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. 17

18 3.2.4 Vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen Rettslige krav Rettslige krav Forskr Undervegsvurdering Fjerde ledd: Læraren skal vurdere om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og fjerde ledd presiserer sammenhengen mellom den systematiske og kontinuerlige underveisvurderingen, og vurderingen av om eleven trenger spesialundervisning. Etter opplæringsloven 5-1 har elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, rett til spesialundervisning. Det følger av 5-4 første ledd at undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og melde fra til rektor når en elev har behov for spesialundervisning. Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Har skolen en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rektor skriver i EVS at de har kartleggingsrutiner for alle elever, og han nevner en rekke ulike tester som gjennomføres på skolen. Han fastslår videre: Dette skjer i begynnelsen av nytt skoleår, og når behov avdekkes. Ledelsen har hver høst samtaler med alle team om resultatene og iverksatte tiltak: spes.ped., etc. Lærerne skriver i EVS mye om utfordringer og praksis knyttet opp imot vurdering av tilfredsstillende utbytte, men Fylkesmannen kan ikke se at det vises til noen skriftlig rutine. Prøvekalender for grunnskolene i Ski kommune 2012/2013 fastslår på hvilke trinn og når de ulike testene gjennomføres. På trinn er dette nasjonale prøver og Kartleggeren, med forprøve og etterprøve. Det er fagene norsk, matematikk og engelsk som vises i prøvekalenderen. Både kjøreplan for høsten 2012 og ukeinfo 37 inneholder frister for kartlegging i basisfag. Fylkesmannen forstår at skolen med basisfag mener norsk, engelsk og matematikk, ut ifra at det er disse fagene som vises i prøvekalenderen. På Fylkesmannens spørsmål om vurdering av tilfredsstillende utbytte i alle fag, opplyste rektor i intervju at det er krevende å vurdere dette for alle elever. Han opplyste videre at skolen har en dyktig ressurskoordinator for spesialundervisning som følger opp elever med særlige behov. Rektor viste dessuten til Ski kommunes rutine; prøvekalenderen. Lærerne opplyste i intervju at de kartlegger vår og høst, i matematikk, norsk og engelsk. Enkelte av lærerne sa at de ikke hadde fått noe skriftlig om at tilfredsstillende utbytte skal vurderes, og at de ikke har slike rutiner på skolen. Alle lærerne viste til koordinatoren for spesialundervisning som en sentral person på skolen. Med unntak av de lærerne som gir særskilt språkopplæring, viste ingen av lærerne til Ski kommunes prøvekalender, verken de som svarte på EVS eller de Fylkesmannen intervjuet. Fylkesmannen anser på denne bakgrunn at denne rutinen i tilstrekkelig grad ikke er kjent og implementert i personalet. 18

19 Fylkesmannen har etter intervjudagen kontaktet rektor og fått ettersendt dokumentet Årshjulet for spes.ped. I dette årshjulet ser Fylkesmannen at kartleggingsresultater skal gjennomgås, og at det skal planlegges og evalueres tilpasset opplæring og systemtiltak. Det rettslige kravet innebærer at det skal foretas en vurdering av om alle elever får tilfredsstillende utbytte av opplæringen i alle fag. Selv om det er mye god praksis, og selv om Ski ungdomsskole jevnlig gjennomfører kartlegginger i norsk, matematikk og engelsk, kan ikke Fylkesmannen se at det foreligger en skriftlig og implementert rutine som ivaretar dette kravet. Etter Fylkesmannens vurdering ivaretar heller ikke årshjulet for spes.ped. kravet om at lærerne skal vurdere tilfredsstillende utbytte i alle fag. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at Ski ungdomsskole ikke har en implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Sikrer rutinen at det for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av minimum: a) Arbeidsmetoder? b) Vurderingspraksis? c) Læringsmiljøet? Som følge av Fylkesmannens konklusjon om at det ikke foreligger en skriftlig rutine på forrige spørsmål, er det ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt rutinen inneholder punktene a, b og c i dette rettslige kravet. Verken Ski kommunes prøvekalender eller årshjulet for spes.ped. inneholder for øvrig disse punktene. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Rektor nevner i EVS en rekke tiltak som blir iverksatt når det er avdekket at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Han skriver: Videre oppfølging kan innebære at eleven får bli med på en forsterket gruppe, fagkurs, men også henvisning til PPT, BUP eller barnevern. Tiltak kan også være for eksempel mottaksklasse, praktisk opplæring ( ) Iverksetting av de ulike tiltakene ble bekreftet av lærerne i intervju. Lærerne viste igjen til ressurskoordinatoren for spesialundervisning som følger opp elever med særlige behov, herunder gir beskjed til faglærerne når de skal følge ekstra godt med på enkeltelever. På denne bakgrunn anser Fylkesmannen at Ski ungdomsskole gjennomfører tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fylkesmannens konklusjon Ski kommune Ski ungdomsskole har ikke oppfylt opplæringslovens krav når det gjelder vurdering av tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd. Ski kommune må i denne forbindelse se til at rektor ved Ski ungdomsskole: Implementerer en skriftlig rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Rutinen må sikre at det gjennomføres vurdering av minimum: a) Arbeidsmetode b) Vurderingspraksis c) Læringsmiljøet 19

20 3.2.5 Rektors ansvar Rettslige krav Rettslige krav Oppll. 2-3 Innhold og vurdering i grunnskoleopplæringa Fjerde ledd, tredje punkt: Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med 1-1 og forskrifter etter 1-5. Dokumentasjon og informasjon, samt Fylkesmannens vurderinger Sikrer rektor at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurderingen i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper? Rektor stiller i EVS spørsmål om det er mulig å ha et realistisk regime som ivaretar dette kravet for 470 elever i fag. Han skriver videre at ledelsen gir føringer, det utvikles maler, og de arbeider for å finne en hensiktsmessig form for faglærers underveisvurderinger til kontaktlærers utviklingssamtaler. Rektor skriver også at det i fjor ble avdekket at ikke all underveisvurdering var tilfredsstillende. I intervjuet opplyste han at dette gjaldt spesielt måten faglærerne ga innspill til kontaktlærerne. Ledelsen ønsker en mer felles praksis på dette området, men også når det gjelder fasongen på utviklingssamtalene. Fylkesmannen synes det er positivt at rektor trekker frem et eksempel på at skolen selv har avdekket forhold rundt underveisvurderingen som er i ferd med å rettes opp. Eksemplet viser at rektor tar sitt ansvar for å få skolens vurderingspraksis i samsvar med regelverket på alvor. Fylkesmannen kan videre ha forståelse for rektors innvendig om et realistisk kontrollregime. Samtidig er det rektors ansvar å sørge for at hele det pedagogiske personalet gjennomfører underveisvurderingen i samsvar med regelverket for alle elever. Dette ansvaret innebærer at rektor gjennomfører en systematisk kontroll. Omfanget av et slikt kontrollregime må vurderes spesielt ut ifra skolens størrelse og organisering. Fylkesmannen har ovenfor konkludert med at det ikke foreligger en implementert rutine for halvårlig samtale, halvårsvurdering og vurdering av tilfredsstillende utbytte. Som følge av dette anser Fylkesmannen at rektor ikke sikrer at undervisningspersonalet gjennomfører underveisvurderingen i samsvar med lovens krav for alle elevgrupper. Fylkesmannens konklusjon: Endring fra foreløpig tilsynsrapport til endelig rapport: Som Fylkesmannen redegjorde for på åpningsmøtet i Ski kommune, er tilsynets tema, innretning og omfang under utprøving i denne piloten. Etter de piloteringene som er gjennomført våren 2013, har Utdanningsdirektoratet nå avklart at dette kontrollspørsmålet ikke kommer til å være med i senere tilsyn. Fylkesmannen har derfor besluttet å fjerne dette pålegget. 20

21 3.3 Særskilt språkopplæring Rettslige krav 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Første ledd: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Andre ledd: Morsmålopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Tredje ledd: Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fjerde ledd: Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresgna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Formålet med bestemmelsen er at eleven skal bli god nok til å følge den vanlige opplæringen. Særskilt språkopplæring etter denne bestemmelsen er en rettighet, men ikke en plikt for den enkelte elev. En avgjørelse av om eleven har rett til særskilt språkopplæring er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det må foretas en individuell vurdering av den enkelte elevs behov for særskilt språkopplæring. Kommunen skal kartlegge elevenes ferdigheter i norsk både før det fattes vedtak om særskilt språkopplæring, og underveis i opplæringen. Dette har sammenheng med at særskilt språkopplæring skal være en overgangsordning frem til eleven kan delta i den ordinære opplæringen. Kartleggingen må være forsvarlig, det vil si at den må gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens ferdigheter. Særskilt språkopplæring skal gis ved den skolen eleven går på. Elever som har rett til særskilt norskopplæring etter 2-8, skal få opplæring etter tilpasning til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, jf. forskrift til opplæringsloven 1-1 bokstav e. Det er ikke anledning til å gjøre avvik fra fag- og timefordelingen, velge bort fag eller kompetansemålene i læreplanene i vedtak om særskilt språkopplæring. Om nødvendig har elever med annet morsmål enn norsk og samisk også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk) eller begge deler. Hver enkelt elev må vurderes individuelt i forhold til om slik opplæring anses nødvendig. Det avgjørende for vurderingen er om eleven har behov for slik opplæring for å bli i stand til å følge den ordinære opplæringen ved skolen. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven går på, mens tospråklig fagopplæring skal gis ved den skolen eleven går på. Eventuell morsmålsopplæring kommer i tillegg til den ordinære opplæringen og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. 21