Arbeidredskaper. I tillegg til redskapene over er et godt arbeidsbord og god belysning nødvendig når du tegner. Vanlig pensel kan også brukes Pensel

Transkript

1 Visste du at Norge er ett av de landene i verden der det leses mest tegneserier? I tegneseriekurset får du vite hvordan en serietegner jobber, hvordan du skal tegne og lage din egen tegneserie. Arbeidredskaper A v A r i l d W æ r n e s s o g M a u r e n En tegneserieskaper bruker mange forskjellige redskaper, men du trenger ikke alle for å begynne. Blyanten er fi n å lage skisser med før du tegner videre med penn. De forskjellige verktøyene har forskjerllige egenskaper og gir forskjellig strek. Vanlig kopipapir er helt greit å tegne på. I tillegg til redskapene over er et godt arbeidsbord og god belysning nødvendig når du tegner. Hvitlakk (blanco) til å dekke pennestreker Vanlig pensel kan også brukes Pensel Filtpenn Pennesplitt og blekk Kullstift Blyant 2B Stor pensel til å koste vekk smuler fra viskelæret Et godt viskelær side 1

2 Første oppgave er å øve seg med pennene og blyantene. Ikke start med å tegne fi gurer, men lek deg med verktøyet. Dette er en oppvarming som er bra å gjøre hver dag før du begynner å tegne seriebilder. 1. Prøv ut forskjellige verktøy til du fi nner de du liker best. 2. Du lærer å bruke dem ved å teste ut hvor sterkt trykk som må til for å sette streker på papiret. 3. Tegn forskjellige former, rundinger, kurver, rette streker, vinkler, fi rkanter osv. Dette er viktige øvelser for å kunne lage myke og fi ne sirkler og fi ne fi rkanter. Streken skal være lett og uanstrengt. Du trenger ikke anstrenge deg for å tegne pent. Kanskje du tilfeldigvis lager spennende fi gurer som kan brukes seinere? Bobler Når en tegneseriefigur snakker, roper eller tenker, hører vi ingen ting. Vi må derfor skrive ordene som noen sier eller tenker, og vise dem i serieruten. I serienes barndom skrev man ordene under ruten. Nå bruker nesten alle serieskapere bobler til å vise teksten. 4. I Espens prateboble er ord skrevet større og kraftigere enn de andre. Det betyr at Espen sier det ordet kraftigst, og hunden skal forstå at han skal være stille. Se nærmere på denne ruten. Den inneholder to pratebobler. 1. Gutten (Espen) snakker til hunden sin fordi boblespissen peker på Espens hode. 2. Espen snakker først, fordi boblen hans er øverst. Vi leser derfor denne boblen først. 3. Legg merke til at det brukes STORE BOKSTAVER. Bokstavene er tydelige og lette å lese fordi de er skrevet med tynn penn. Espen: Copyright Tore Strand Olsen Hunden svarer ikke med et bjeff, men med et ord. Det typiske for tegneserier er at dyrene ofte kan snakke Bobletyper 1. pratebobler Pratebobler er den viktigste typen. Den viser hva en person sier. Her ser vi Kaptein Vom som gleder seg til å slappe av ved fossen. Men Fredrik har andre planer... Spissen på boblen kan være kort eller lang, rett eller bøyd. Den må alltid peke tydelig på den som snakker. Kaptein Vom: KFS/Bulls Pressetjeneste AS side 2

3 Boblen bør ikke være så stor at den skygger for tegningen. Mye tekst kan deles opp i flere mindre bobler. Boblen har som regel en rund form. Den er ofte avlang for å gi plass til teksten. Streken kan være helt jevn eller ha noen kuler, slik som boblen til Vom. De fleste serieskapere utvikler sin egen stil på prateboblen. 2. Tankebobler Her er det tankene som skal vises i boblen. Her er det tankene som skal vises i boblen! Disse tegnes ofte myke og luftige, slik at de minner om tanker (som jo er usynlige). Streken rundt boblene er bølget for å gjøre dem ekstra myke. De ligner på en sky. Mellom den som tenker og tenkeboblen er det laget mindre bobler. Det er tilstrekkelig med trefire slike småbobler, som øker i størrelse opp mot hovedboblen. Husk at andre figurer i serien ikke vet hva tenkeren tenker. Tankene er usynlige for alle andre enn oss. Andre måter å tegne bobler på 1. Prateboble uten bobler Noen tegnere bruker ikke bobler. De skriver teksten direkte i ruten. Se eksempelet til høyre. Da er det viktig med en rolig bakgrunn. Det må lages en strek fra teksten til den som snakker. Teksten må ikke berøre tekst eller figur, da blir den en hyssing. Kark (Hårek): Copyright KFS/Bulls Pressetjeneste AS 2. Ropebobler uten boble Noen ganger kan en tegner la være å tegne streken i boblen, slik som her i Hårek. Hvorfor? Vi skjønner at stemmene til Kark og Hårek er så høye at de sprenger boblen. Det vil si at når noen roper, brøler eller snakker med uvanlig høy stemme, kan vi tegne boblene på denne måten. I tillegg må vi skrive teksten med litt større og kraftigere bokstaver. Da skjønner alle at her går det hardt for seg. Foxtrot: Copyright Bill Amend/dist. by Universal Press Syndicate Hårek: Copyright KFS/Bulls Pressetjeneste AS Legg merke til at tegneren lar noen snakke utenfor ruten! Det er lurt, for da slipper han å tegne denne personen. Vi skjønner at teksten viser hva som sies av noen som står like bak jenta. side 3

4 Pondus: Copyright Frode Øverli og Bladkompaniet 4. Tydelig tekst Det skal være lett å lese teksten din. Skriv pent, med store bokstaver. Øv deg på å skrive store bokstaver som står på rette linjer! Bruk aldri skjønnskrift. 5. Ikke for mye tekst i boblen Ikke fyll opp boblen! Da blir den vanskelig å lese, og tung. Kort ned teksten! Du trenger ikke skrive ALT som fi guren sier eller tenker. 6. Ikke la boblen bli for stor En stor boble skjuler for andre ting i serieruten. Velg en plass i ruten der ingenting skjer, og plasser boblen der. 3. Firkantede bobler Frode Øverli er en av dem som eksperimenterer mye med bobler. Før tegnet han avrundede bobler, men nå tegner han alltid fi rkantede bobler. Hvorfor? Det vet vi ikke. Kanskje fordi andre ikke gjør det så ofte? Boblene og rutene hans skiller seg ut fra andres ruter. Som oftest gjør tegnere slike valg fordi det passer for deres strek og historier. Øv deg på å tegne bobler. Bruk myke bevegelser og lag avlange rundinger (ellipser). Lag så spisser til boblene som en V, gjerne med litt bøyde streker. Du kan tegne med blyant først og så tegne over med penn. Øve deg etter hvert også på andre typer bobler. I tillegg har Frode Øverli en svært spesiell måte å skrive tekst på. Han har laget sin egen tekst som er helt ulik andres. Den er rett opp og ned og veldig intens. Teksten og boblene hans gjør at vi med en gang kjenner dette igjen som en Frode Øverli. Viktig når man tegner bobler Her er de seks viktigste tingene når vi tegner bobler og skriver tekst inni dem. 1. Lag fine bobler Boblene bør ha en jevn strek og ha god form. Da blir serien penere. 2. Vis hvem som snakker eller tenker La spissen på boblen peke tydelig på personen. 3. Pass på leseretningen! Vi leser fra venstre mot høyre. Derfor må første boble som skal leses være lengst til venstre, neste til høyre for den osv. Du kan også tegne boblene over hverandre, med første øverst, neste under den osv. side 4

5 Ruter og striper Hvor mange ruter skal en serie ha? Svaret er akkurat mange nok! Det finnes ingen lover og regler om hvor mange ruter du skal bruke i en serie. Du finner et passende antall når du begynner å skrive og tegne. En tegneserie består av ruter som er satt sammen til: en stripe (3-4 ruter) en side (8-12 ruter) fl ere sider, et hefte eller et album Det viktigste er at rutene har rette linjer og rette hjørner (vinkelrette). Da blir de pene, og serien føles riktig. Avlang rute Rutene bør være avlange. Men de kan også være kvadratiske som Knøttene til høyre. Størrelsen henger bl a sammen med hva som skal vises i ruten. Hvis du vet hvor lang serien skal være, er det lettere å sette rutestørrelse. Som oftest vil en serietegner variere ruteformen og rutestørrelsen for å lage variasjon i det visuelle uttrykket. Knøttene: Copyright United Features Syndicate Spørsmål: Hvor store skal rutene være? Svar: Akkurat passe! Stripe Stripen har gjerne 3 4 ruter etter hverandre. Men dette kan varieres i samsvar med innholdet, slik at du også kan ha striper som består av bare en lang rute. Da vil det foregå mer i denne ruten enn i en vanlig striperute. Kopier deg opp noen ulike rutestørrelser som du bruker etter behov. Det bør være ca. fem mm mellom hver rute. Halvside Her ser du tre + tre like store ruter satt sammen til seks. Hvis du dobler dette, får du en helside. Legg merke til hvor viktig det er med en jevn, hvit ramme rundt rutene! Det skaper ro og harmoni i det visuelle. Et A4 ark med 4 rader av tre ruter. En rad er en stripe, en halvsides stripe består av to rader. side 5

6 Morsomme figurer De fleste som begynner med tegneserier synes det er lettest å tegne morsomme og litt merkelige folk og skapninger. Her er noen knep for å lage slike figurer. Den viktigste grunnformen er sirkelen, som er viktig når du tegner morsomme serier. Se på dette fjeset! Hele fyren er egentlig bare en runding med en mindre runding oppå (hodet). Slik er de fleste morsomme tegneseriefigurene laget. Den viktigste grunnformen er sirkelen. Sirkelen er viktig når du tegner morsomme serier. Se på dette fjeset! Fyren er egentlig bare en runding med en mindre runding oppå (hodet). Slik er de aller fleste morsomme tegneseriefigurer skapt. Det er ikke meningen at du skal tegne slike perfekte sirkler og ovaler. Dette er bare for å vise deg grunnformene i en enkel seriefigur. Alle figurer du kan tenke deg, fra Pondus til Hårek, er sammensatt av slike former. Det neste du skal gjøre, er å øve deg til å lage slike former på papir. Bruk penn og blyant. Tegn mange ganger. Bruk både blyant og penn til du føler at formene sitter. Ikke jobb med streken slik at den blir flisete og hakkete (nede til høyre). Dra blyanten lett og lekent rundt på papiret, slik at du får en jevn linje. Dette er kjempeviktig tegnetrening! Til og med Frode Øverli satt i mange timer og tegnet hundrevis av rundinger før han var fornøyd med Jokke og Pondus! Figurene er bygd opp av sirkler og ovaler som grunnformer. Dette er en fin måte å starte på. Barsketøffingene: Copyright Johan Wanloo Øv deg på å tegne runde former som kan bli til en fi gur. Prøv å bruke ovaler og sirkler i forskjellige størrelser til å sette sammen en fi gur. Du kan først tegne med blyant og la streker overlappe hverandre. Når du er ferdig med hovedformene tegner du ansikt, og til slutt kan du tegne over med penn og viske ut streker. Finn et passende navn til fi guren din! Hvilke egenskaper har han og hva skal han gjøre i serien? side 6

7 Å arbeide med tegneserien Det aller viktigste i tegneserien er historien. Det er lett å tro at tegningen er viktigst, for uten en tegning er det jo ikke en tegneserie, eller..? Det stemmer! Men en flott tegnet serie med en dårlig historie er ikke en bra tegneserie. Prøv derfor å lage en bra historie først. Det fungerer på samme måte som når du skriver en fortelling. Historien skal være både spennende og interessant for den som leser. Ofte er dette viktigere enn fine tegninger. Hva kan en serie handle om? Den kan handle om hva som helst og det er kun din egen fantasi som setter grenser. Men det er en fordel om du lager tegneserien om noe du kan mye om - så blir den mer realistisk. Garfield: Copyright 2003 PAWS INCORPORTATED Bruk deg selv, familien, skolekamerater og venner som utgangspunkt når du skriver en historie om mennesker. Du vet hvordan de står, snakker, går og løper og hvordan de oppfører seg. Å tegne ansikter Ansikter er det aller første vi lærer å tegne når vi er små. Se på figuren under. Fjeset hans kan deles inn i linjer og områder. 1. Ansiktene våre kan tegnes som en oval, et stående egg. Noen er store, andre er små. Barn har runde hodeformer. Gamle mennesker har spissere eller smalere ovaler. 2. En vannrett linje deler ansiktet i omtrent to like deler. Denne linjen går gjennom øynene. Altså er øynene så og si midt i hodet. Øyelinjen deler hodet i to like deler: Øverst er pannen og topplokket. Nederst er nese, munn og hake. I tillegg viser denne linjen toppen av ørene. side 7 3. En midtlinje (fra topp til bunn) deler hodet i to like deler, høyre og venstre side. Ansiktet er omtrent likt på begge sider av denne linjen, og nesen følger denne streken. Øv deg på å bruke hjelpelinjer når du tegner ansikter.

8 Kroppen og hvordan den er bygd opp Nå er det kroppen sin tur! Ingen tegneserier er komplette uten folk, og disse bør tegnes noenlunde korrekt for at det skal se skikkelig ut. * Før du begynner å tegne morsomme figurer med store hoder, rar munn og sort nese, er det viktig å vite hvordan et riktig menneske er satt sammen i det vi kaller en pinnefigur. Så kan du lage karikaturer etterpå. Det første vi må se på er forholdet mellom de forskjellige delene i kroppen, og hvordan de henger sammen. Del et ark inn i fire høye felter, og nummerer 1-4. Midtlinjen, fra hals til skritt, binder det hele sammen. Som avslutning tegnes kragebein, skuldre, armer og hender inn. Hendene hviler under streken som deler felt 2 og 3, skuldrene ligger som to store tennisballer midt i felt B. Jenter har smalere skuldre og større hofter enn denne figuren som er en mann. * Felt 1 deles inn i to like høye deler, A og B. Felt A er 1/8 av totalhøyden. Her plasserer du hodet på kroppen. En men neskekropp er ca. 8 hoder høy. Brystkassen plasserer du litt romslig inn i felt B-C, som en litt flatklemt ball. Rompa eller hoften tegner du som et liggende egg i bunnen av felt D, oppå streken. Knærne ligger som tennisballer mellom felt 3 og 4, og føttene/skoene plasseres ved bunnen av felt 4. Nå skal du å tegne en slik figur, sett forfra, slik at forholdene blir riktige. Øv deg på å tegne denne pinnefiguren/skjelettet flere ganger. Til slutt kan det hende du slipper å tegne linjene som deler inn feltene 1-4. side 8

9 Til slutt kan vi sette kropp og klær på pinnemennesket, slik at det blir en egen figur. Dette er ikke så lett, fordi man trenger kunnskap om menneskets anatomi - hvordan vi er bygd opp. Men tegneseriefigurer kan også være enkle. Figuren under begynner som en pinnemann. NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA Å tegne hender En god tegneseriefigur må ha skikkelige hender. Disse skal gjøre alt det som figuren driver med! De skal gripe, slå, peke, vinke, holde, bære osv. Når vi tegner hender er det viktig å ha noe å se etter for å få fingre og ledd på riktig plass. Her kan du bruke dine egne hender som modell og tegne disse. Tegneseriehender er oftest ganske tykke og enklere enn dine egne og du kan øve deg på å forenkle fingre og hånflaten etter du har tegnet dine egne hender. Ovenfor ser du at tegneseriehender kan bygges opp av rundinger og ovaler på samme måte som en kropp. side 9

10 Å jobbe sammen i team Sett gjerne sammen en gruppe som skal jobbe sammen. Det er interessant og givende å lage tegneserier, men ikke alle lager sin egen serie alene fra start til mål. Noen er flinke til å tegne, men har ikke særlig med idéer i hodet. Andre er flinke til å skrive spennende historier, men kan ikke tegne en strek! Hvordan skal dette ordnes? Jo, sett sammen en arbeidsgruppe! Slike team er velkjente fra serienes verden. Det kan være opp til et titalls personer i et arbeidsteam. 1. Forfatteren Har hovedidéen til handlingen, og skriver ferdig manus. 2. Hovedtegner Tegner selve historien, i alle fall figurene, med blyant. 3. Tusjer Rentegner blyanttegningene. 4. Hjelpetegner Tegner det som hovedtegneren eller tus jeren ikke vil jobbe med, f.eks. biler, hus, bakgrun nen, skog og fjell. Det er også mulig og jobbe i en mindre gruppe om man er færre eller om det fungerer bedre. En liten gruppe: 1. Forfatter 2. Tegner 3. Assistent bobler/teksting/ruter Dette er en effektiv måte å jobbe på, og gjør at dere får det beste ut av hele gruppa. Selvstendig serieskaper: En som jobber helt alene, og tegner både ruter og tekst i tillegg til alle tegninger. Serieskapere som Lars Lauvik og Frode Øverli overlater i noen tilfeller fargeleggingen til andre, men det er bare for å spare tid. 5. Bobletegner Tegner alle boblene inn i serien, etter at tegnerene er ferdig. Må kunne tegne myke og fine bobler, som er akkurat passe store til teksten. 6. Teksteren En som er flink til å skrive tydelige bokstaver, og plassere disse inni boblene. 7. Rutetegner Med linjal og tynn penn tegnes rutene pent opp slik at handlingen blir lett å lese. side 10