VENNESLA KOMMUNE. Vedleggshefte. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033. Saker til behandling 47/13 12/ /13 12/ Samarbeidsavtale om drift av Jegersberg Gård - rehabiliterings- og kompetansesenter Fordeling av kostnader ved investering i ny renseprosess på Odderøya Referatsaker 4/13 13/ Høring om fremtidig organisering av politiet. 5/13 13/ Signert protokoll fra Generalforsamlingen i Visit Sørlandet AS. 1

2 47/13 Samarbeidsavtale om drift av Jegersberg Gård - rehabiliterings- og kompetansesenter Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 48/13 Fordeling av kostnader ved investering i ny renseprosess på Odderøya Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /13 1 Plan- og økonomiutvalget /13 2 Kommunestyret

15 Odderøya RA Forprosjektrapport Utgave: 3 Dato:

16 Odderøya RA Forprosjektrapport I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Odderøya RA Forprosjektrapport Utgave/dato: 3 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn forprosjektrapport Oppdrag: Odderøya renseanlegg Forprosjekt Oppdragsbeskrivelse: (Basert på tilbud ): Forprosjekt, prosessrådgiving, prosjekteringsledelse og bistand til prosjektadministrasjon Oppdragsleder: Fred-Arne Sivertsen Fag: Vann og miljø Tema Avløp Slam Organisk avfall Leveranse: Forprosjekt Skrevet av: Kvalitetskontroll: Fred-Arne Sivertsen Jacob Jacobsen

17 Odderøya RA Forprosjektrapport II FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Kristiansand ingeniørvesen for å utarbeide forprosjekt for ombygging og utvidelse av Odderøya renseanlegg. Arbeidet med forprosjektet har foregått i perioden april 2012 til april Hos Kristiansand ingeniørvesen har arbeidet vært gjennomført av en prosjektgruppe bestående av følgende personer: Nils Johan Stølen Arild Schellhorn Per Borø Monica Fredvik Torleif Jacobsen Prosjekteringsgruppen har bestått av følgende aktører: o Prosjekteringsgruppeledelse o Bygningsteknikk prosessanlegg o Maskin o Elektro o VVS Multiconsult AS o Ingeniørgeologi o Bygningsteknikk administrasjonanlegg SMS arkitekter AS o Arkitektur administrasjonsanlegg Molab AS o Luktspredningsberegninger NIVA o Beregninger av utslipp i Kristiansandsfjorden Kristiansand, Fred-Arne Sivertsen Oppdragsleder Jacob Jacobsen Kvalitetssikrer

18 Odderøya RA Forprosjektrapport III SAMMENDRAG Odderøya renseanlegg skal bygges om for å tilfredsstille kravene til sekundærrensing. Anlegget bygges for å kunne behandle alt avløpsvann i Kristiansand og Vennesla. Anlegget dimensjoneres i forhold til prognoser for befolkningsøkning fram til Det nye anlegget dimensjoneres for følgende avløpsmengder: Q dim = m 3 /time Q maksdim = m 3 /time Q maks = m 3 /time Dette er en økning i dimensjonerende vannføringer på % i forhold til eksisterende renseanlegg. Det er valgt en renseprosess med følgende hovedelementer: Innløp og innløpspumpestasjon Rister Sand- og fettfang Filteranlegg Bioreaktorer/fastfilmprosess Sluttseparering med flokkulering/sedimentering De ulike hovedelementene plasseres etter hverandre i en lang tunnel innenfor eksisterende anlegg. Det bygges nytt septikmottak der bilene kan tømme septik i innløpspumpestasjonen. Eksisterende slambehandling med fortykking, råtnetanker, slamavvanning og uttransport av slam beholdes i prinsippet uendret. Anlegget oppgraderes med tanke på bedre energiutnyttelse i form av varmeveksling og utjevningstank for lagring av biogass, samt bedre kapasitet på avvanning av slam. Det vil være nødvendig å sprenge ut ca m 3 fast fjell i forbindelse med utbyggingen. Det legges opp til at steinmassene fra utsprengningen deponeres ved Lagmannsholmen. Administrasjonsdelen utvides med mer garderobeplass, flere kontorplasser og visningsrom. Garderober og visningsrom etableres inne i fjellet slik at det ikke blir behov for å utvide eksisterende administrasjonsbygg. Ventilasjonsanlegget oppgraderes betydelig med tanke på luftbehandling og luktreduksjon. Ventilasjonsanlegget fra prosessdelen dimensjoneres for en luftmengde på m 3 per time. Ventilasjonslufta fra prosessanlegget deles i høy, moderat og lav luktbelastning. For høy luktbelastning installeres det luktreduksjonsanlegg. Det klargjøres for at det også kan installeres luktreduksjonsanlegg for moderat luktbelastning. All ventilasjonsluft fra prosessdelen av renseanlegget slippes ut i en 30 m høy skorstein på toppen av Odderøya. Simuleringer av utslippet viser at denne løsningen vil gi en akseptabel luktbelastning for omgivelsene. Det installeres gassmotorer for produksjon av elektrisk energi til bruk internt på anlegget. Det vil være mulig å dekke ca 64 % av behovet for elektrisk energi fra egen produksjon. Spillvarme fra gassmotorene brukes til å dekke behovet for termisk energi til oppvarming av slam og ventilasjonsluft.

19 Odderøya RA Forprosjektrapport IV I tillegg til det som følger av utvidelsen av renseanlegget er det også sett på hvilke rehabiliteringsbehov vi har for de delene av anlegget som ikke berøres av utvidelsen. De største kostnadene er i forbindelse med utskifting av gamle automatiske ventiler, rengjøring/rehabilitering av vegger i sedimenteringsbassengene og tildekking av sedimenteringsbassengene. Rehabiliteringstiltakene har en budsjettkostnad på 19,4 mill kr. Byggetiden fra oppstart detaljprosjektering til den nye delen av renseanlegget kan være klar for drift er beregnet til ca 3,5 år. Med oppstart detaljprosjektering medio 2013 vil anlegget kunne settes i permanent drift mot slutten av Budsjettkostnaden for utbyggingen av renseanlegget er kalkulert som følger: Kostnadselement Kostnad (mill kr) Fjellsprengning, Ingeniørgeologi 75,0 Bygningstekniske arbeider, Prosessanlegg 126,3 Bygningstekniske arbeider, Administrasjonsanlegg 7,9 Maskintekniske arbeider 86,1 VVS-installasjoner og luktreduksjon 21,1 Elektro- og automasjonstekniske arbeider 31,0 Sum entreprisekostnader 347,4 Byggherrekostnader 41,0 Usikkerhetsfaktorer 30,1 Budsjettkostnad 418,5 Budsjettkostnaden for sjøledning fra Kyresundet og nedlegging av Bredalsholmen renseanlegg er kalkulert til 18,0 mill kr. Driftskostnaden for det nye Odderøya renseanlegg er kalkulert til 26,7 mill kr pr år. Dette er 1,3 mill kr lavere enn budsjetterte driftskostnader for Odderøya og Bredalsholmen renseanlegg i 2013.

20 Odderøya RA Forprosjektrapport V INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Kort beskrivelse av eksisterende anlegg Grunnlagsmateriale Dimensjonering av renseanlegget Hydraulisk dimensjonering Organisk dimensjonering Oppsummering hydraulisk og organisk dimensjonering Dimensjonerende slammengder Valg av renseprosess Innledning Anleggslayout Kort beskrivelse av valgt løsning Omløps- og overløpsledning Utslippsarrangement Slambehandling Septikkslam Hydraulisk profil og design Ingeniørgeologi/fjellsprengning Ingeniørgeologisk vurdering Sluttdeponering av steinmasser Bygningstekniske arbeider Prosessdelen av anlegget Administrasjonsdelen av anlegget Nytt laboratorium Parkering Radon Brann Luftbehandling og luktreduksjon... 20

21 Odderøya RA Forprosjektrapport VI 7.1 Eksisterende ventilasjonsanlegg Serviceaggregat Tunnelaggregat Prosessaggregat Luktreduksjon Skorstein for ventilasjonsluft Elektriske installasjoner Elkraft Tele og automatisering TAG-nummerering Energiutnyttelse fra slam Tilgjengelig energi fra slam Alternativ anvendelse av biogass Konklusjon Rehabilitering av eksisterende anlegg Maskininstallasjoner, instrumentering Betongkvalitet og øvrige bygningsmessige anlegg i prosessdelen av anlegget VVS-anlegg Elektro og automasjonsanlegg Serviceavdeling Ingeniørgeologi Oppsummering rehabiliteringsbehov Byggefasen Drift av eksisterende anlegg i byggefasen Framdrift Entreprisestrategi SHA-arbeid Kostnader Forutsetninger Investeringskostnad Drifts- og vedlikeholdskostnader... 38

22 Odderøya RA Forprosjektrapport VII 12.4 Kapitalkostnader Årskostnader Er det riktig å samle alt avløp på Odderøya? Innledning Investeringskostnader Driftskostnader VEDLEGG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: rev00 Vedlegg 9: Dimensjoneringsgrunnlag for renseprosess Grunnlag for valg av overordnet prosessutforming Overløpsledning gjennom anlegget Utslippsanlegg Beregninger av utslippsarrangement for nødoverløp og hovedutslipp Slambehandling Status og tiltak Hydraulisk profil og design Innledende ingeniørgeologiske vurderinger Notat RIGberg-NOT-003- Bygningsmessige arbeider Overordnede prinsipper Vedlegg 10: Administrasjonsdelen av bygget Planløsning, bygningsmessige arbeider, romskjema Vedlegg 11: Nytt laboratorium Vedlegg 12: Radon i fjellanlegget Vedlegg 13: Luftbehandling og luktreduksjon Vedlegg 14: Skorstein for ventilasjonsluft Vedlegg 15: Elektriske installasjoner - Overordnede prinsipper Vedlegg 16: TAG-nummerering Vedlegg 17: Energiutnyttelse fra slam Vedlegg 18: Rehabiliteringsplan eksisterende anlegg Vedlegg 19: Framdriftsplan for detaljprosjektering og bygging Vedlegg 20: Entreprisestrategi Vedlegg 21: Grunnlag for kostnadsberegninger

23 Odderøya RA Forprosjektrapport VIII Vedlegg 22: Brannteknisk rapport TEGNINGER Følgende tegninger er en del av forprosjektet: Tegning nr Tegning navn Dato Målestokk/format A Plan 1. etasje Daganlegg :100 (A3) A Plan 1. etasje Garderobebygg :100 (A3) A Plan 1. etasje Nybygg :100 (A3) A Snitt A og B :100 (A3) BF01001 Plan nivå :200 (A1) BF02001 Plan nivå :200 (A1) BF101 Lengdesnitt A :200 (A1) BF102 Lengdesnitt B :200 (A1) BF201 Snitt og detaljer :100 (A1) BF202 Snitt og detaljer :100 (A1) BF203 Snitt og detaljer :100 (A1) BF500 Oversiktstegning, Nivå :500 (A1) BF501 Oversiktstegning, Nivå :500 (A1) FB01001 Branntegning, Plan :500 (A1) FB02001 Branntegning, Plan :500 (A1) LB01 Situasjonsplan, Luftinntak og skorstein :500 (A3) LS01 Skorstein, Snitt :500 (A3) LT01 Illustrasjon skorstein (A3) PC001 Plan og snitt, Sentrifuger :100 (A1) PC002 Plan og snitt, Slamlagre :100 (A1) PC003 Plan og snitt, Fortykkerhall :100 (A1) PC010 Gasstank Var PD001 Hydraulisk profil (A3) PM001 Flytskjema prosess, Vann (A1) PM002 Flytskjema prosess, Slam (A1)

24 Odderøya RA Forprosjektrapport IX Tegning nr Tegning navn Dato Målestokk/format PP01001 Plan nivå :200 (A1) PP02001 Plan nivå :200 (A1) PS101 Lengdesnitt :200 (A1) PS102 Lengdesnitt :200 (A1) PS201 Snitt 3-3, Innløpspumper :100 (A1) PS202 Snitt 4-4, Innløpsrister :100 (A1) PS203 Snitt 5-5, Båndfiltre :100 (A1) PS204 Snitt 6-6, Biotrinn :100 (A1) TE100 Parkering, Valgt løsning :250 (A3) VM001 Flytskjema, Ventilasjon (A3)

25 Odderøya RA Forprosjektrapport 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet Kristiansand kommune har siden 1993 hatt følgende større avløpsrenseanlegg: Korsvikfjorden renseanlegg (1978) Bredalsholmen renseanlegg (1989) Odderøya renseanlegg (1993) I desember 2005 ble Forurensningsforskriften revidert slik at den fikk en egen del for avløp. I forskriften stilles det generelle krav til rensing ut fra geografi og størrelse på utslippet. Ut fra disse kravene var ikke lenger de tre renseanleggene i Kristiansand tilfredsstillende. I tillegg til krav om fjerning av fosfor skal det i tillegg fjernes organisk stoff (sekundærrensekravet). Det var ikke mulig å tilfredsstille det nye rensekravet med eksisterende anlegg. Fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er det gitt dispensasjon fra sekundærrensekravet, men det var klart at en slik dispensasjon bare ville bli gitt for et begrenset tidsrom for Kristiansand kommune. Det ble derfor besluttet at avløpsrensingen i Kristiansand skulle bygges om til å tilfredsstille sekundærrensekravet. Det ble utarbeidet et "Forprosjekt sekundærrensing" i Her så man på alternative løsninger for å totalt sett tilfredsstille rensekravet. Denne utredningen konkluderte med at Korsvikfjorden renseanlegg burde legges ned og at avløpet burde pumpes til Odderøya renseanlegg. Korsvikfjorden renseanlegg ble lagt ned i juni 2011 da overføringsanlegget mot Odderøya var ferdig bygget. Videre utredninger konkluderte med at også Bredalsholmen renseanlegg skulle legges ned, og at det skulle utarbeides et detaljert forprosjekt for ombygging/utvidelse av Odderøya renseanlegg. Prosessen fram mot valgt overordnet løsning er for øvrig beskrevet i Kommunedelplan avløp, delrapport renseanlegg datert Kort beskrivelse av eksisterende anlegg Odderøya renseanlegg er et kjemisk renseanlegg av primærfellingstypen satt i drift i Vannet blir tilført anlegget via en pumpeledning og renner med selvfall gjennom anlegget og ut utløpsledningen. Renselinjen består av følgende hovedkomponenter fra innløp til utløp: Avlastningsoverløp med vannmåler og kanal til utløpskum 3 stk maskinrensede rister i parallell 2 stk luftede sand-/fettfang i parallell Avlastningsoverløp med vannmåler og kanal til utløpskum Kanal med vannmålere til kjemisk trinn Fellingskjemikaliedoseringsanlegg og sjøvannstilsettingsanlegg med doseringspunkt i kanalene til kjemisk trinn 4 stk flokkuleringslinjer i parallell med 4 flokkuleringsbasseng i serie i hver linje

26 Odderøya RA Forprosjektrapport 2 4 stk sedimenteringsbasseng i parallell. Normalt er linjene atskilt slik at én flokkuleringslinje betjener ett sedimenteringsbasseng Samlekanal etter sedimenteringsbassengene til utløpskum Utløpsledning ned til ca 45 meters dyp (ende diffusor) og nødoverløpsledning til ca 30 meters dyp Anlegget har utstyr for felling både med metallsalter og kalk samt sjøvann som hjelpekoagulant. I de siste årene har en felt med jernklorid med tilsetting av ca 2,5 % sjøvann. Kalkanlegget har ikke vært i bruk på mange år. Slambehandlingen omfatter følgende hovedprosesser: Slamskraper i sedimenteringsbassengene som skraper slammet til slamlommer/integrerte fortykkere i starten av hvert basseng Slampumper som pumper slammet til egne gravitasjonsfortykkere 4 stk gravitasjonsfortykkere Slampumper som pumper det fortykkede slammet til anaerob stabilisering (utråtning) 2 stk råtnetanker 2 stk slamlagre for utråtnet slam Slampumper som pumper det utråtnede slammet til avvanning 2 stk sentrifuger for avvanning Akselløse skruer som skrur slammet fra sentrifugene til tørrslamsiloer 2 stk tørrslamsiloer Anlegget hadde også mottakslinje for septikslam. Septikmottaket på anlegget har aldri fungert og er derfor revet. Septikslam tilføres i stedet i kanalen foran innløpsristene. Det er etablert et fettmottak på anlegget. Fett pumpes inn i en av de opprinnelige fortykkerne. Her blandes det før det pumpes inn i den fortykkeren som brukes som buffertank før pumping inn på råtnetankene. 2 GRUNNLAGSMATERIALE I hovedtrekk er følgende benyttet som grunnlagsmateriale i forbindelse med arbeidet med forprosjektet: Årsrapporter og månedsrapporter for Korsvikfjorden, Bredalsholmen og Odderøya renseanlegg, Kommuneplan for Kristiansand Kommuneplan for Vennesla Regional plan for Kristiansandsregionen FDV-dokumentasjon fra eksisterende anlegg i den grad det har vært tilgjengelig Tegninger og øvrige dokumenter fra utbyggingen av anlegget Tidligere planer og utredninger utarbeidet av Asplan Viak i perioden DIMENSJONERING AV RENSEANLEGGET Grunnlaget for den hydrauliske og organiske dimensjoneringen av renseanlegget og slamhåndteringen er beskrevet i detalj i vedlegg 1 "Dimensjoneringsgrunnlag for renseprosess" og i vedlegg 2 «Slambehandling - Status og tiltak».

27 Odderøya RA Forprosjektrapport 3 Anlegget dimensjoneres for prognoser for situasjonen i Anlegget dimensjoneres da for innbyggere inkludert en befolkningsøkning på personer fram til Hydraulisk dimensjonering Hydraulisk belastning er dimensjonerende for rør, kanaler, rister, bassengvolumer osv. Ved hydraulisk dimensjonering av renseanlegg er det tre størrelser som er sentrale: Q dim : Dimensjonerende vannføring (m 3 /time), dvs. den maksimale timetilrenningen som overskrides i 50 % av årets døgn (medianverdien), når det foreligger middelverdier for alle årets timer. Foreligger bare middelverdier for hvert døgn, utgjør Q dim den midlere timetilrenningen som blir overskredet i 25 % av årets døgn. Q maksdim : Maksimal dimensjonerende vannføring (m 3 /time), dvs. den største timetilrenningen som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget. Q maks : Maksimal vannføring (m 3 /time), dvs. den største timetilrenningen som skal kunne behandles i forbehandlingstrinnet i renseanlegget. For å bestemme nåsituasjonen er det tatt utgangspunkt i målinger av avløpsmengder fra de tre renseanleggene for årene Deretter er økningen på grunn av økende befolkningsmengde lagt til. Dagens Odderøya RA er dimensjonert for følgende vannføringer: Q dim = m 3 /time Q maksdim = m 3 /time Q maks = m 3 /time Nye Odderøya RA dimensjoneres som følger: Q dim = m 3 /time Q maksdim = m 3 /time Q maks = m 3 /time Av dette ser en at dimensjonerende vannføringer skal økes med %. Den totale tilrenningen over året de nærmeste årene etter at Bredalsholmen er overført er ut fra registreringene av tilrenningen de siste årene beregnet til 14 mill m 3. Dette gir en midlere tilrenning nærmeste årene på: Q midlere = m 3 /h Av årstilrenningen på 14 mill m 3 vil ca 4 mill m 3 bli overført fra Bredalsholmen. 3.2 Organisk dimensjonering Organisk belastning er dimensjonerende for den biologiske renseprosessen. For å bestemme nåsituasjonen er det tatt utgangspunkt i analyser avløpsvannet fra de tre renseanleggene for årene Deretter er økningen på grunn av økende befolkningsmengde lagt til.

28 Odderøya RA Forprosjektrapport 4 For biologiske prosesser som f.eks. MBBR oppgis dimensjonerende organisk belastning med enheten "g BOF 5 /m 2 d". For den biologiske renseprosessen som helhet blir dermed "kg BOF 5 /d" dimensjonerende. Odderøya RA dimensjoneres som følger: Organisk belastning = kg BOF 5 /d Dimensjonerende vanntemperatur for den biologiske renseprosessen settes til 6 C. 3.3 Oppsummering hydraulisk og organisk dimensjonering Dimensjoneringen er oppsummert i Tabell 3-1. De angitte dimensjonerende vannføringene pr «i dag» er bestemt ut fra en gjennomgang av den reelle tilrenningen over året. Q maks verdiene er også vurdert ut fra den reelle pumpekapasitet mot anleggene. For Odderøya ser en at de reelle dimensjonerende belastingene pr «i dag» er en del lavere enn det anlegget er dimensjonert for. Det betyr at det er en viss reserve i dagens situasjon. Tabell 3-1 Dimensjonerende hydraulisk og organisk belastning for Odderøya renseanlegg. Belastning Q dim Q maksdim Q maks Befolkning tilknyttet Organisk belastning pebelastning (m 3 /time) (m 3 /time) (m 3 /time) (p) (kg BOF 5 /d) (antall org. pe) Odderøya «i dag» Bredalsholmen «i dag» Korsvikfjorden «i dag» (dvs rett før overføring til Odderøya) SUM «i dag» Fremtidig økning Dimensjonerende for Av tabellen ser en at Q dim er økt med 40 % fram til 2050 i forhold til hva som er registrert som sum pr dato. Den midlere tilrenningen de nærmeste årene er som angitt over satt til 14 mill m 3 som gir en midlere tilrenning på m 3 /h. Om en antar samme økningen i middeltilrenningen som i Q dim, dvs 40 %, kan middeltilrenningen i 2050 anslås til: Q midlere = m 3 /h Dette vil gi en årstilrenning i 2050 på 19,6 mill m Dimensjonerende slammengder Utviklingen i slamproduksjonen er nærmere vurdert i vedlegg 2 «Slambehandling - Status og tiltak». Tabell 3-2 og 3-3 under er tatt fra dette notatet. Tabell 3-2 viser slamproduksjonen de første årene etter omleggingen, «umiddelbart», og i 2050 beregnet ut fra antatte spesifikke slamproduksjonstall i forhold til antall personer, dvs befolkning, tilknyttet. Antall personer er da satt til de første årene og i 2050.

29 Odderøya RA Forprosjektrapport 5 Tabell 3-3 viser det samme, men slamproduksjonen er beregnet ut fra antall organiske personekvivalenter (se tabell 3-1). I begge tilfellen har en beregnet er den midlere slamproduksjonen pr døgn over året og over måneden med maksimal produksjon. Tabell 3-2 Forventet slamproduksjon (før utråtningen), når også Bredalsholmen er overført, rett etter overgang til ny renseprosess («umiddelbart») og i Beregnet ut fra antall personer (p) tilknyttet. Umiddelbart 2050 Tilknytting p Middel Maks mnd Middel Maks mnd Spes. slamproduksjon g TS/p d Egenslamproduksjon t TS/d 9,3 11,2 14,4 17,3 Fremmedslam t TS/d 1,4 2,0 0,8 1,7 Totalslamproduksjon t TS/d 10,7 13,2 15,2 19,0 Tabell 3-3 Forventet slamproduksjon (før utråtningen), når også Bredalsholmen er overført, rett etter overgang til ny renseprosess («umiddelbart») og i Beregnet ut fra antall organiske personekvivalenter (pe) tilknyttet. Umiddelbart 2050 Tilknytting pe Middel Maks mnd Middel Maks mnd Spes. slamproduksjon g TS/p d Egenslamproduksjon t TS/d 8,6 11,2 11,8 15,4 Fremmedslam t TS/d 1,4 2,0 0,8 1,7 Totalslamproduksjon t TS/d 11,0 13,2 12,6 17,1 Som valgte dimensjonerende slammengder har en valgt middelverdiene fra de to tabellene over. Disse er angitt i Tabell 3-4. Tallene angir slamproduksjonene før utråtningen. Tabell 3-4 Valgte dimensjonerende slamproduksjonsstørrelse (før utråtningen) Umiddelbart 2050 Middel Maks Pr år Middel Maks Pr år måned måned t TS/d t TS/d t TS/år t TS/d t TS/d t TS/år Totalslamproduksjon 10,9 13, ,7 18, Til sammenlikning kan angis totalslamproduksjonen ved Odderøya i 2012 er beregnet til nærmere 2100 t TS/år. Dette inkluderer da bidraget fra Korsvikfjorden som ble overført i 2011, og 2012 er da første hele år med Korsvikfjorden overført. Før 2011 var slamproduksjonen ved Odderøya rundt t TS/år

30 Odderøya RA Forprosjektrapport 6 4 VALG AV RENSEPROSESS 4.1 Innledning Grunnlaget for valg av renseprosess er beskrevet i detalj vedlegg 2 "Grunnlag for valg av overordnet prosessutforming". Innledningsvis var det er tre forhold som måtte avklares. Dette var: Bruk av eksisterende forbehandling Bruk av eksisterende sedimenteringsbassenger Hvilken biologisk prosess bør velges Bruk av eksisterende forbehandling Det ble raskt konkludert med at eksisterende forbehandling ikke hadde kapasitet til å ta de økte dimensjonerende vannmengdene. Det måtte derfor uansett øvrige valg etableres en helt ny forbehandling bestående av innløpsrister og sand- og fettfang. Dette ville man måtte gjøre uavhengig av om Bredalsholmen skulle overføres eller ikke Bruk av eksisterende sedimenteringsbassenger For eksisterende sedimenteringsbassenger ble følgende alternativer vurdert: Forsedimentering Ettersedimentering Biotrinn med fastfilmprosess Innbygging av arealgjerrige separasjonsløsninger som sluttseparasjonstrinn Det ble i første omgang besluttet at eksisterende sedimenteringsbassenger skulle brukes til sedimentering. Beslutningen om for- eller ettersedimentering ble vurdert videre Hvilken biologisk prosess bør velges Når det gjelder hvilken biologisk prosess som bør velges, så ble følgende alternativer vurdert: Fastfilmprosess Aktivslam Internasjonalt finnes det en rekke andre biologiske prosesser, men som av ulike grunner ikke ble vurdert som aktuelle Bruk av filtrering som alternativ til forsedimentering En forbehandling i form av forsedimentering har mange fordeler. Dersom sedimenteringsbassengene brukes til ettersedimentering, så ville man ikke ha denne forbehandlingen. Et alternativ til forsedimentering er filtrering av vannet gjennom en fin filterduk. Båndfilter er et kjent alternativ der filterduken er utformet som et endeløst bånd som beveges i

31 Odderøya RA Forprosjektrapport 7 vannstrømmen, men det er også andre løsninger som for eksempel trommelutforming der filter et montert på en roterende trommel. Båndfilter eller tilsvarende løsninger er betydelig mindre arealkrevende enn sedimentering, men maskinutrustningen er vesentlig mer kostbar. I tillegg krever de en del energi for fjerning av slammet og for rengjøring av filterduken. Bl.a med bakgrunn i pilotforsøk med båndfilter som var utført ved IVAR ble det besluttet å ta filtrering med som en alternativ forbehandling til forsedimentering Alternative løsninger som ble vurdert I første omgang ble følgende alternativer vurdert: Alternativ 1 Forsedimentering, kompakt biotrinn og kompakt separasjonstrinn Alternativ 2 Filteranlegg, kompakt biotrinn og ettersedimentering Alternativ 3 Forsedimentering, aktivslam og ettersedimentering Alternative anleggslayout ble vurdert for de tre alternativene. Det ble raskt konkludert med at alternativ 3 med aktivslam ikke var et aktuelt alternativ. Dette betyr at anlegget bygges med fastfilmprosess som biologisk trinn. Det ble så besluttet å arbeide videre med følgende alternativer: Alt 1 Eksisterende bassenger benyttes til forsedimentering o Alt 1A Sluttseparering ved bruk av Actiflo o Alt 1B Sluttseparering ved bruk av flotasjon Alt 2 Eksisterende bassenger benyttes til ettersedimentering o Alt 2A Filteranlegg, som utvidet forbehandling før biologisk trinn o Alt 2B Forsedimentering som utvidet forbehandling før biologisk trinn Disse fire alternativene ble så utredet videre med tanke på gjennomførbarhet, fordeler/ulemper, investeringskostnader og driftskostnader. Ut fra dette ble det besluttet at man skulle arbeide videre med alt 2A som består av følgende hovedelementer: Innløp og innløpspumpestasjon Rister Sand/fettfang Filteranlegg Bioreaktorer/fastfilmprosess Sluttseparering med flokkulering/sedimentering Hovedføringene for valg av løsning kan egentlig oppsummeres i følgende punkter: Ønske om å minimalisere inngrepene i eksisterende prosessanlegg slik at driften kan opprettholdes så uforstyrret som mulig i hele anleggsperioden. Ønske om innløpspumping

32 Odderøya RA Forprosjektrapport 8 Dette får som naturlig konsekvens at eksisterende fellingsanlegg og sedimenteringsbasseng fortsatt benyttes, og må da inngå som en del av sluttseparasjonsanlegget som må utvides kapasitetsmessig. Egentlig står da valget i om en skal utvide med flere sedimenteringsbasseng, eller om en skal bygge en annen arealknapp prosess for det vannet som ikke kan gå i de gamle bassengene, og i så fall få to forskjellige sluttseparasjonsprosesser. Ut fra en totalvurdering er det valgt alternativet med felling og sedimentering der ønske om en driftssikker og enkel løsning ble prioritert samt at det er vurdert som lite gunstig å ha to forskjellige slut separasjonsmetoder. Etter at løsningen var valgt jobbet man videre med ytterligere detaljering/løsninger for det valgte alternativet. 4.2 Anleggslayout Det ble valgt en anleggslayout der de ulike prosesselementene plasseres etter hverandre i en lang prosesstunnel. Dette vil gi en logisk oppbygging og en rasjonell anleggsdrift i byggefasen. Dette gir også mulighet for å forlenge tunnelen fra det nedlagte fryselager uten for store kostnader slik at den kan brukes som anleggstunnel. Veldig mye av anleggsarbeidene vil da kunne utføres isolert fra renseanlegget slik at sjenansen for driften av dette blir så liten som mulig. Den lange designen medfører også at septikkbilene ikke trenger å kjøre så langt inn i anlegget. En oversikt over valgt anleggslayout er vist i Figur 4-1.

33 Odderøya RA Forprosjektrapport 9 Figur 4-1 Oversikt over valgt anleggslayout. 4.3 Kort beskrivelse av valgt løsning Den valgte løsningen kan kort beskrive som følger: Vannet i ledningen fra «byen» (inklusiv Korsvik) ledes inn på innløpspumpestasjonen via en ny ledning som legges ut fra den eksisterende DN800 ledningen som ligger i bakken i tunnelen inn til anlegget. Stasjonen pumper vannet opp til innløpskanalen foran ristene. Stasjonen må ha et nødoverløp i tilfelle feil i stasjonen eller ved tilrenninger større enn pumpekapasiteten. Nødoverløpet avlaster til nødoverløps- /omløpsledningen som går gjennom anlegget. Vannet fra Bredalsholmen tilsettes direkte i innløpskanalen fra den nye pumpeledningen for vannet fra Bredalsholmen. Settes til oppstrøms i innløpskanalen slik at en har mulighet for å ta innløpsrøver på et godt blandet vann. Fra innløpskanalen ledes vannet inn på 4 innløpsrister. Det er forutsatt 4 parallelle linjer. Det er nødoverløp fra innløpskanalen til nødoverløps-/omløpsledningen. Det er ikke lagt opp til omløpsmulighet rundt ristene da en ikke ønsker at vann som ikke har passert ristene skal gå videre inn i anlegget. Fra ristene går vannet inn på en felles kanal. Dette for eventuelt å kunne ta vannprøver (innløpsprøver) etter ristene om en får godkjent en slik løsning. Vil gi betydelig mindre driftsproblemer for prøvetakingen enn om prøven må tas oppstrøms ristene. Fra den felles kanalen ledes vannet inn på sand-/fettfanget. Dette lages i to parallelle linjer der hver linje kan stenges av med luke inn på linja. Det er omløpskanal rundt sand/fettfangene til kanalen etter disse.

34 Odderøya RA Forprosjektrapport 10 Vannet overføres så fra sand-/fettfang i en kanal til filteranlegget. I kanalen er det et nødoverløp i tilfelle kanalluker nedstrøms er feilaktig stengt. Det er også luker for å kunne lede vannet direkte til overløps-/omløpsledningen via nødoverløpskanalen. Det forutsettes at det ikke avlastes før filteranlegget slik at vannføring opp til Q maks (6200 m 3 /h) føres inn på dette. Det er ved opptegningen forutsatt båndfiltre, men andre typer er også aktuelt. Ved båndfilterløsning er det forutsatt to hovedlinjer med to linjer med 4 filtre i hver linje. Totalt er det da 16 filtre. I hver hovedlinje er det ett nødoverløp oppstrøms filtrene for avlasting ved feil/manglende kapasitet. Avlastet vann føres til nødoverløps-/omløpsledningen. Det er luker slik at hver enkelt linje med 4 filtre kan stenges av uten at driften på de øvrige forstyrres. Det er omløpsmulighet slik at vannet kan føres forbi filteranlegget og direkte til biotrinnet. Vannet overføres i en kanal fra filteranlegget til biotrinnet. I kanalen er det et arrangement for regulering av vannføringen inn på biotrinnnet. Det er forutsatt at biotrinnet maksimalt belastes med Q maksdim (4900 m 3 /h). Reguleringen foregår med en Parshall målerenne og en regulerbar overløpskant mot avlstingskanalen. Avlastet vann føres inn på overløps-/omløpsledningen. Det er omløpsmulighet slik at vannet kan føres forbi biotrinnet direkte til sedimenteringstrinnet. Det er forutsatt 4 parallelle linjer med bioreaktorer. De dimensjoneres hydraulisk for at 3 linjer kan klare Q maksdim. Dette for eventuelt å bare ha 3 linjer i drift så lenge den organiske belasntingen tillater det (det er da tatt høyde for at vannføringen kan øke opp mot dimensjonerende før den organiske belastningen gjør det). Etter biotrinnet samles vannet i en felles kanal. Fra den felles kanalen fordeles vannet til to hovedlinjer med sedimenteringsbasseng. Fordelingen vil bli gjort med reguleringsluker til hver hovedlinje. Den ene hovedlinjen består av de 4 eksisterende bassengene som er fordelt på to linjer med 2 basseng i hver linje. Vannet overføres med en kanal til den eksisterende kanalen og de eksisterende målerennene benyttes for registrering av vannføringen inn på hver av de to linjene slik som nå. Den andre hovedlinjen består av 3 nye basseng i parallell og vannet føres til denne via en kanal med målerenne for registrering av vannføringen inn på linja. Vannet fra de 4 eksisterende sedimenteringsbassengene ledes til utløpskummen i den eksisterende utløpskanalen fra disse. Vannet fra de 3 nye bassengene samles i en felles kanal etter disse og overføres til utløpskummen i en ledning. Vannet fra overløps-/omløpsledningen gjennom anlegget føres også inn på denne ledningen via en kanel med målerenne for registrening av vannføringen. Summen av vannføringen målt i de to eksisterende målerennene foran de 4 eksisterende sedimenteringsbassengene, den nye målerennen foran de nye bassengene og målerennen for overløps-/omløpsvannet, gir den totale tilrenningen til anlegget. Det legges også opp til å ha en egen måling av selve tilførselen til anlegget. Det monteres da en elektromagnetisk måler på «byledningen» og en på ledningen fra Bredalsholmen Det legges ikke inn noen ekstra overhøyde for å lede vannet gjennom et eventuelt framtidig nitrogenrensetrinn. Dette må da løses med et nytt internt pumpetrinn om behovet skulle melde seg. Begrunnelse: o Det er usikkert om nitrogenrensekrav vil komme, og uansett vil det bli langt frem i tid. En vil da måtte bruke energi på å heve vannet unødig, beste fall i lang tid, eller kanskje for «alltid» om kravet ikke vil komme. o En vet ikke i forkant hvor mye vannet må heves, og for å være på den sikre siden vil det da være naturlig å ta i slik at en trolig vil legge seg høyere enn en ville trenge. Dette medfører også unødig bruk av energi.

35 Odderøya RA Forprosjektrapport 11 o o o En heving av trykklinjen vil lett kunne medføre en dårligere planløsning og et mer urasjonelt anlegg. Fram til en eventuelt vil trenge det økte trykket må energien tas hånd om via overfalle eller liknende. Vil kunne medføre økt støy og også mer slitasje på biofnokkene fra biotrinnet siden den økte nivåforskjellen vil måtte legges inn mellom biotrinnet og sluttsepareringen. Ett framtidig pumpetrinn vil være en relativ kurant sak (enkelt vann å pumpe og uansett vil løftehøyden være begrenset) og vil da også kunne tilpasses optimalt til den valgte løsningen. Figur 4-2 Inntaksrom med inntaksrister, ristgodsvaskere og sandvaskere 4.4 Omløps- og overløpsledning Valgt anleggslayout der prosesselementene plasseres etter hverandre i én lang tunnel gjør at det blir krevende å finne en løsning for omløps- og overløpsledning. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 3 "Overløpsledning gjennom anlegget". I notatet er ulike alternative løsninger vurdert. Det er besluttet at man velger en løsning med en dykkerledning som kan tømmes tilbake til innløpspumpesumpen etter at den har vært i drift. Nødvendig dimensjonen på omløps-/overløpsledningen er 1200 mm.

36 Odderøya RA Forprosjektrapport 12 På alle påstikk til ledningen installeres det vannlåser for å lukke luftforbindelsen mellom kanalsystemet og ledningen. På denne måten vil man få bedre kontroll på ventilasjon/punktavsug. 4.5 Utslippsarrangement Eksisterende utslippsarrangement har ikke kapasitet for en bortimot dobling av avløpsmengdene. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 4 "Utslippsanlegg". NIVA har sett på innlagring av avløpsvannet i vannmassene ved ulike alternative løsninger. Notat N18/13 fra NIVA er vist i vedlegg 5 "Beregninger av utslippsarrangement for nødoverløp og hovedutslipp". Flere alternative løsninger er vurdert. Valgte tiltak/anbefalinger kan oppsummeres som følger: Utløpsledninger fra luftekummen o 3 alternativer er vurdert for eksisterende hovedutløpsledning med diffusor: 1) Oppboring av eksisterende diffusor 2) Ny større diffusor 3) Beholde eksisterende diffusor slik den er o 2 alternativer er vurdert for nødutløpsledningen: 1) Beholde den slik den er 2) Montere en diffusor på enden. o To hovedalternativer er aktuelle: 1) Alternativ A: Det bygges ny diffusor med bedre kapasitet på hovedutløpsledningen. o En aktuell løsning kan være en dobbeldiffusor (grenledning), hver med avtrappende dimensjon 800/710/560PE, endehull Ø250 og 9 Ø200 c/c 2 m hull. Eksiterende nødutløpsledning beholdes som nå. 2) Alternativ B: Eksisterende diffusor på hovedutløpsledningen beholdes Det monteres diffusor på nødutløpsledningen o En aktuell løsning er en diffusor fra ca 30 til 40 meters dyp, med avtrappende dimensjoner 800/710/560PE og med endehull Ø250 og 11 Ø250 hull med c/c 2 m. o Ut fra en totalvurdering vil vi anbefale alternativ B. Nødutløpsledningen vil da bli oppgradert til å være en sekundærutløpsledning. Den samlete kapasiteten på de to utløpsledningene kan imidlertid bli noe knapp på sikt, og da særlig om sjønivået stiger og/eller ekstremhøyvann (stormflo) vil opptre oftere. Det kan da på sikt bli aktuelt og bytte ut diffusoren på hovedutløpsledningen for å øke kapasiteten. o Ved alle alternativene forutsettes det at det etableres en tredje ledning, en ny nødutløpsledning, fra luftekummen. o Diffusorledningene kontrolleres jevnlig for å sjekke begroingsnivået (kontroll av trykktap, visuell kontroll av dykker etc). Særlig vil en diffusor på

37 Odderøya RA Forprosjektrapport 13 sekundærutløpsledningen kunne være utsatt for begroing siden det kan gå lag tid mellom hver gang ledningen er i bruk. Eksisterende luftekum o Ikke behov for noen endringer i selve kummen o Som angitt over etableres det en ny nødoverløpsledning ut fra toppen av nødutslippsdelen av kummen som en ekstra sikkerhet mot at vannet renner over ok kum på k+5,25 og fyller tunnelen. o Nød-nødoverløpsledningen legges til m dyp, ca m fra land. o Dimensjon 800 PE100 SDR17. Overføring fra den eksisterende utløpskummen til luftekummen o Disponibelt trykk er svært begrenset og tiltakene blir da relativt omfattende o Vi foreslår å legge to nye DN900 ledninger i tillegg til de to eksisterende. Ledningene legges over de eksisterende, og vil måtte ligge delvis over bakkenivå i parkeringshallen fram til utløpstunnelen. En vil da ha to linjer mellom utløpskum og luftekum der hver linje består av en DN800 og en DN900 ledning. Eksisterende utløpskum o At det nå vil kunne passere opptil 1,75 m 3 vann pr sekund gjennom kummen, som har begrensede dimensjoner, vil lett medføre en uoversiktlig strømningssituasjon. Det en da må huske på er at når en har så stor vannføringen vil kummen være svært full slik at strømningstverrsnittene tross alt blir relativt stort og hastigheten tilsvarende liten. Det kan likevel bli behov for å ha begge linjene ut av kummen i parallell drift, men svar på dette får man ikke før en ser hvordan det fungerer i praksis. Ved begge linjer i drift vil en også hele tiden ha vann ut gjennom sekundærutløpsledningen. Dette vil være gunstig med tanke på faren for begroing i denne. o De tre lukeåpningen mellom lukekamrene foran ledningene ut av kummen er altfor små og vil gi for stort tap gjennom kummen. Åpningen må økes betydelelig ved å gjøre de høyere. Lukene må da også skiftes om en ønsker å kunne stenge av en av linjene mens den andre er i drift. o Nød/nødoverløpskanten i kummen på k+6,1 må trolig senkes for å unngå tilbakestuving i nødoverløpsledningen fra pumpestasjonen, som en må ha i anlegget. Dette må eventuelt sees nærmere på i detalj. Overføring av vannet til utløpskummen fra de nye sedimenteringsbassengene og av overløpsvannet fra nødoverløp/avlastingsoverløp o Tre mulige løsninger er vurdert: 1) Felles DN1200 ledninger fra samlekanalen etter de nye bassengene. Overløpsvannet fra overløpsledningen (DN1200) føres inn på samlekanalen via en kanal med målerenne for måling av overløpsvannet. 2) Separat ledning for overløpsvannet og vannet fra sedimenteringsbassengene. Ledningsdimensjoner DN800 og DN ) Felles bred (2 m) kanal helt fram til utløpskummen. Overløpsvannet føres inn på denne via kanal og målerenne som ved alternativ 1 o Alternativ 1, med en felles ledning, anbefales.

38 Odderøya RA Forprosjektrapport Slambehandling Hovedtrekkene i eksisterende slambehandling videreføres i det nye anlegget. Men overføring av avløp fra Bredalsholmen og forventet økning i befolkning medfører noen endringer også på slambehandlingen. Problemstillingen er beskrevet i detalj i vedlegg 6 "Slambehandling Status og tiltak". Nødvendige tiltak på eksisterende slambehandlingsanlegg kan i grove trekk oppsummeres i følgende punkter: Tre eksisterende fortykkere brukes som utjevningsvolum for slam før råtneanlegget. Det er ikke behov for ytterligere lager-/utjevningsvolum før råtneanlegget. Det monteres veggmonterte omrørere i to av fortykkerene. Rundpumpingen med kvern fortsetter i fortykkeren som mottar eksternt fettslam. Det interne flyteslammet pumpes også til denne fortykkeren. Det bør/må installeres fortykkermaskin(er) slik at en kan få 5-6 % TS på slammet inn til råtneanlegget. Slammet fra filteranlegget skal behandles i egen slamsil for å fjerne fiber etc som det vil være mye av i dette slammet. Fettslammet kan også kjøres gjennom denne. Det legges imidlertid opp til å kunne kjøre renseanlegget uten filteranlegget. Slammet fra sedimenteringen vil da inneholde fiberen, og det må installeres en egen slamsil for dette for å fjerne fiberen også ved denne driftsformen. Denne slamsilen vil også fungere som reserve for den andre. Fortykkermaskiner og slamsiler installeres i fortykkerhallen. Antall fortykkermaskiner må tilpasses behov og kapasitet. I utgangspunktet forutsettes to maskiner. Maskinene plassers slik at det er mulig å sette inn en til senere. Ristgodskonteiner fra slamsilene etableres i eget rom i garasjen under fortykkerhallen. Alle installasjoner på UTB-anlegget mellom råtnetankene rives. Det legges om til termofil drift av råtnetankene. Om dette må gjøres umiddelbart etter at renseprosessen er lagt om og Bredasholmen er ført over, eller om en kan utsette dette, er avhengig av hvordan den reelle slamproduksjonen blir samt hvilken TS en vil ha på slammet. Varmevekslere for slam inn/ut fra råtnetanker og for tilførsel av varme fra varmtvann monteres mellom råtnetankene. Varmevekslere dimensjoneres for termofil utråtning. Det installeres utjevningstank for biogass. Det etableres to nye slamlagre tilsvarende eksisterende slamlagre. Disse etableres 10 m lenger inn i fjellet fra der eksisterende slamlagre er plassert. Det installeres en ekstra sentrifuge i tillegg til de to eksisterende. De tre sentrifugene plasseres i eksisterende sentrifugerom ved at de to eksisterende sentrifuger flyttes slik at det blir bedre plass. Rejektvannsbassenget utvides med det ene eksisterende sand- og fettfanget. Transport til slamsilo gjøres ved bruk av slamkanon, én for hver sentrifuge. Utlasting fra slamsilo gjøres med skruer som kan fordele slammet til konteiner 1 eller 2. Konteinerne skal være av lukket type og utlastingen forutsettes å skje i et lukket system slik at sjenansen for omgivelsene blir minimalisert. Innbygging av utlasting i eget rom for luktkontroll anses da ikke som nødvendig. Konteinerne settes på rammer med veieceller for kontroll med lassvekten.

39 Odderøya RA Forprosjektrapport 15 Figur 4-3 Sentrifugerom med tre sentrifuger, slamkanoner og containere 4.7 Septikkslam Det legges opp til mottak av septikkslam og øvrig fremmedslam levert av septikkbiler tilsvarende som i dag, dvs at slammet leveres inn på renseanleggets renselinje, men med følgende forbedringer: Slammet leveres inn på innløpskammeret til to av innløpspumpene (ledning med ventil til begge kamre slik at en kan bytte om) o Dette vil gi lavere nødvendig løftehøyde fra bilene og dermed større kapasitet og kortere tømmetid Det legges opp til et eget luftforsyningssystem for lavtrykksluft (1 bar inn på bilen) slik at bilene ikke trenger å ha motoren i gang under tømmingen for å produsere egen luft. o o Kjøring av motor under tømming er et betydelig problem på grunn av eksos og støy Tømmekapasiteten vil også øke for de fleste bilene siden en kan levere mer luft enn det bilene normalt produsere. Dette gir også kortere tømmetid.

40 Odderøya RA Forprosjektrapport Hydraulisk profil og design Ved planlegging av avløpsrenseanlegg er det essensielt at det er kapasitet til å få dimensjonerende vannmengde gjennom anlegget, samt at skal være mulighet for avlastningsoverløp og nødoverløp på de riktige stedene. Denne problemstillingen er detaljert beskrevet i vedlegg 7 "Hydraulisk profil og design" er forutsetningene for den detaljerte utformingen av høyder og bredder på kanaler og lignende beskrevet. Innløpspumpene vil løfte vannet opp til k+12,0 og HVS i utløpskummen etter sedimenteringsbassengene er på k+5,8. Totalt trykktap gjennom anlegget fram til utløpskummen er da 6,2 m VS. 5 INGENIØRGEOLOGI/FJELLSPRENGNING 5.1 Ingeniørgeologisk vurdering I forbindelse med utvidelsen av anlegget må det sprenges ut ca m 3 fast fjell. I den forbindelse er det utarbeidet en innledende ingeniørgeologisk vurdering, se vedlegg 8 "Notat RIGberg-NOT-003-rev00". Fra sammendraget i notatet oppsummeres følgende: Berggrunnen i området består av gneis av grunnfjellsalder. Bergmassekvaliteten er i henhold til Q-systemet klassifisert som middels til god med Q-verdier på Den planlagte utvidelsen inkluderer utsprengning av en ny prosesshall med lengde ca. 240 m og spennvidde på 22-25,5 m. Høyden fra sålen i hallen til senter heng vil variere fra 11 m til oppimot 20 m. Bergoverdekningen er m. Fjellhallen er forutsatt sikret med 8-10 cm sprøytebetong og systematisk bolting i mønster 2 m x 2 m, på partier 1,5 m x 1,5 m. Boltelengdene vil variere fra 4 m til 6 m. Det skal etableres tverrforbindelser fra ny prosesshall til eksisterende anlegg. Det skal bores/sprenges sjakt for ventilasjon fra ny prosesshall og opp til ovenforliggende terreng. Sjaktlengden vil bli i underkant av 80 m. I eksisterende anlegg skal parkeringshallen utvides for å gi plass til nytt visningsrom og utvidelse av garderobeanlegget. Det nye bergrommet vil få en spennvidde på ca. 26 m. Bergoverdekningen i dette området er m. Dette bergrommet er forutsatt sikret tilsvarende som ny fjellhall for prosessanlegg. Det skal også sprenges ut en nisje i eksisterende adkomsttunnel for utvidelse av slamanlegget. Total bredde etter utvidelse vil bli ca. 22 m. Bergoverdekningen på dette partiet er m. Stabilitetssikringen vil bli tilsvarende som i ny fjellhall for prosessanlegg og utvidelsen av parkeringshallen. Byggetiden for sprengnings- og sikringsarbeidene er stipulert til 7,5 måneder. Inkludert i disse 7,5 månedene er også å sprenge ut en anleggstunnel med lengde 100 m fra nedlagt fryselager og rive- og strossearbeider i det nedlagte lageret. 5.2 Sluttdeponering av steinmasser Steinmassene fra utsprengningen transporteres med lastebil/dumper ut av fjellet. Det mest nærliggende er å tenke at videre transport skjer med lekter til der massene sluttdeponeres. En transport med bil/dumper gjennom Kvadraturen er neppe ønskelig. Kristiansand Havn KF er kontaktet med tanke på å finne et samarbeid for å løse både renseanleggets behov for å kvitte seg med overskuddsmasser og Kristiansand Havn sitt

41 Odderøya RA Forprosjektrapport 17 behov for steinmasser for oppfylling av framtidige havneområder. Kristiansand Havn signaliserer at det vil være mulig å finne egnede deponeringssteder for steinmassene. Det mest sannsynlig deponeringsstedet er ved Lagmannsholmen der det er behov for å starte på en stabilisering av området der det gikk et undersjøisk ras i Geografisk ligger dette bra til i forhold til avstand med lektertransport. Avstanden fra portalen er ca 700 m. Før en deponering av steinmasser kan starte må det utarbeides en geoteknisk vurdering som angir en nøyaktig plan for deponeringen. Kristiansand Havn har signalisert at de ikke er villige til å dekke noen kostnader forbundet med sluttdeponeringen av steinmassene. Dette til tross for at steinmassene har en åpenbar verdi for Kristiansand Havn. Ved tidligere deponering av sprengstein i Kristiansandsfjorden, senest ved deponering av tunnelmasser fra Vågsbygdveiprosjektet, ble det stilt krav om vasking av massene før deponering. De to mest aktuelle forurensningskomponentene fra slike masser er nitrogen (fra sprengstoffrester) og skarpkantede mineralpartikler. Hvis massene skal deponeres ved Lagmannsholmen eller et annet sted der det er et minimum av vannstrømning, anser vi vasking for unødvendig. Påvirkningen fra både partikler og nitrogen vil være så begrenset at det er lite sannsynligvis at det vil føre til skade på vannmiljøet. Eventuell skade vil ha geografisk og tidsmessig begrenset omfang. Vasking for fjerning av partikler vil innebære en kostnad som ikke står i rimelig forhold til den eventuelle gevinsten. Tiltak for fjerning av en vesentlig andel av nitrogenet er teknisk og kjemisk vanskelig, og er i praksis ikke gjennomførbare på dette stedet. 6 BYGNINGSTEKNISKE ARBEIDER 6.1 Prosessdelen av anlegget Overordnede prinsipper for prosessdelen er beskrevet i vedlegg 9 "Bygningsmessige arbeider Overordnede prinsipper". 6.2 Administrasjonsdelen av anlegget Strukturendringen i avløpsvirksomheten som kommer av at alt avløp samles til ett renseanlegg medfører også at det må tas høyde for flere mennesker med tanke på både kontorplasser, garderobeplasser og muligheter for møtevirksomhet og muligheten for å informere om avløpsvirksomheten. Det er derfor besluttet at den administrative delen av anlegget skal utvides og bygges om. Følgende rombehov er definert: 9 cellekontorer 5 kontorplasser i landskap Visningsrom med plass til opptil 70 personer (som kan deles av til et møterom for personer) Ny garderobe med plass til 18 personer