Komplettering. 1. Kommentar til vedtak 2. Landskapsplan 3. Plankart som viser rundkjøring 4. Skisse planfri overgang

Transkript

1 Komplettering 1. Kommentar til vedtak 2. Landskapsplan 3. lankart som viser rundkjøring 4. Skisse planfri overgang

2 Til Røyken kommune lanid: 15/333 Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 ostboks Drammen Tlf Faks Dato: mail: Foretaksregisteret: NO DTALJRGULRING FOR RORTUNT 1.GANGSBHANDLING RVIDRINGR FØR OFFNTLIG TTRN: Det vises til møte i formannskapet , hvor forslag til detaljregulering for Rortunet ble 1.gangsbehandlet. Saken ble enstemmig vedtatt med krav om enkelte justeringer av bestemmelsene før saken kan 2.gangsbehandles. I tillegg var det ønske om synliggjøring av følgende punkter før saken kan legges ut til offentlig ettersyn: 6. Høringsforslaget skal vise både rundkjøring og lyskryss som alternativ i kryssene Slemmestadveien/Kirkealléen, og Slemmestadveien/Sundbyveien. 7. Det er ønskelig at høringsforslaget viser en planfri kryssing av Slemmestadveien for fotgjengere i nærheten av krysset Slemmestadveien/Kirkealléen. kt. 6. Rundkjøring vs. lysregulerte kryss Det er fra kommunens side ønske om utbedring av Slemmestadveien til miljøgate med god plass til fotgjengere og syklister, i tillegg til eget kollektivfelt. I planforslaget er det utarbeidet forslag til ny tverrprofil for Slemmestadveien hvor disse faktorene er hensynstatt. I arbeidet med infrastrukturen har det vært avholdt flere møter, inkludert møte med statens vegvesen, hvor blant annet forholdene rundt lysregulerte kryss versus rundkjøringer er diskutert. Slemmestadveiens utforming langs planområdet, planlegges utformet som miljøgate. Fasaden på nye Rortunet skal utformes som en bymessig gate, som i større grad vil innby til et rom å oppholde seg i. Her vil kunder, beboere og besøkende komme med buss, taxi og lignende, samtidig som skolebarna fra ungdomsskolen i stor grad vil ankomme senteret fra denne siden. Slemmestadveien oppgraderes til en gate som innbyr til et urbant byliv og bybilde. De myke trafikantene prioriteres i gatesnittet, og gang- og sykkelvegen heves og skilles fra kjørebanen ved hjelp av grønne rabatter og gatetrær. Side 1/4 Vår referanse: Birgitta Norrud

3 Kollektivfelt skal utformes som et ekstra kjørefelt langs Slemmestadveien, og busslommene vil her utgjøre et kantstopp i kollektivfeltet. Den grønne rabatten på 3.0 meter vil her tjene som holdeplass for reisende. Alternativ med rundkjøring: Lokalt vil trafikkmengden øke som følge av planlagte tiltak, og det må foretas utbedringer av veinettet, spesielt gjelder dette utforming av kryssene langs Slemmestadveien. Alternativet med to rundkjøringer, vil gi en bedre trafikkflyt for biltrafikken i makstimen. Rundkjøring har større kapasitet enn vanlige vikepliktregulerte kryss og signalregulerte kryss, og vil gi bedre trafikkavviklingsforhold gjennom reduserte køer og forsinkelser. Økningen i kapasitet skyldes både at kryssene og svingende bevegelser som ofte medfører ventetid og kan hindre annen trafikk, er fjernet i rundkjøringer, og at trafikantene synes å godta mindre tidsluker i rundkjøringer enn i andre kryss. Rundkjøringer fungerer som regel bra når det er relativ lik fordeling av trafikk på alle tilfarter. Store forskjeller i trafikkmengden eller høy fart på en eller flere av tilfartene kan medføre forsinkelser og redusere kapasiteten i en rundkjøring. Rundkjøring tar i tillegg en god del mer areal enn hva lysregulerte kryss gjør. Dette vil kreve arealer både av Rortunet-tomten, samt langs bergveggen på vestsiden, hvor det forekommer store mengder fossiler. Alternativet med rundkjøringer gir i tillegg mer utglidende kryss, noe som medfører at bebyggelsen mister muligheten for henvendelsene ut mot hjørnene på samme måte som ved en strammere kvartalsstruktur ved lysregulerte kryss. I en rundkjøring finnes det heller ingen muligheter for å prioritere kollektivtrafikken, ut over å ha egne kollektivfelt helt frem til rundkjøringen. Kollektivfelt må da fortsatt måtte vike for konflikterende strømmer. I en rundkjøringen finnes det heller ingen gode muligheter for å prioritere myke trafikanter. Kryssing av veien ved rundkjøringer, vil føre til at fotgjengere ikke er like godt sikret som ved lysregulerte kryss. Dersom man ønsker en prioritering av biltrafikk, vil rundkjøring kunne gi det beste alternativet. Alternativ med lysregulerte kryss: Formålet med signalregulering vil være å: - Forbedre trafikksikkerheten - Øke trygghetsfølelsen ved skoler og andre institusjoner - Bedre trafikkavviklingen og redusere forsinkelser - rioritere kollektivtrafikk eller andre særskilte trafikkstrømmer. Lysregulerte kryss kan styres etter ulike styringsmåter: - tidsstyring - trafikkstyring - samkjøring - områdeoptimalisering - manuell styring. Side 2/4

4 rioritering av kollektivtrafikk i et signalanlegg kan bygges opp på flere måter, og vil avhenge av stedlige forhold, ønsket prioritetsnivå, hvorvidt det er eget kollektivfelt, nærhet til bussholdeplasser osv. Når avstanden mellom signalregulerte kryss er mindre enn meter, anbefales anleggene samkjørt i hele eller i deler av døgnet. Krysset slik det er illustrert på illustrasjonsplan og plankart, vil betegnes som sterkt belastet, men med akesptabel køoppbygging. Da det ikke er mulig å oppnå ønskene om urban miljøgate, god trafikksikkerhet og god tilrettelegging for kollektivtrafikk og myke trafikanter, i tillegg til tilstrekkelig kapasitet i makstimen, er det i planforslaget tatt noen valg. Det er derfor tatt et valgt som tilsier at man kan akseptere noe kø i makstimene for personbilene, mot at trafikksikkerheten og forholdene til myke trafikanter blir godt ivaretatt, samtidig som Slemmestad får et mer urbant uttrykk. Ved etablering av kryss, viser trafikkrapporten at det vil bli kapasitetsproblemer i makstimen. Lysregulerte kryss vil derimot være bedre for myke trafikanter, og vil ivareta trafikksikkerheten på en bedre måte enn hva man klarer ved etablering av rundkjøringer. Dersom man ønsker en prioritering av gående og syklende, samt en urban karakter vil lysregulerte kryss, slik som opprinnelig foreslått, gi den beste løsningen. Vedlagt er revidert plankart (som pdf) og revidert illustrasjonsplan, som viser hvordan veiløsningen kan bli seende ut dersom man velger to rundkjøringer fremfor to lysregulerte kryss. kt. 7: lanfri kryssing av Slemmestadveien. Dersom man skal etablere en planfri kryssing, er det slik vi ser det, to alternativer. Det ene alternativet vil være en kryssing av Slemmestadveien i forbindelse med krysset ved Skolebakken. Det andre alternativet vil være en kryssing fra nye Rortunet over til speiderhuset, og videre opp til idrettsanlegget. Kryssing ved Skolebakken: n planskilt kryssing av Slemmestadveien kan skje enten ved overgang eller ved undergang. n overgang vil medføre at brukerne må bruke rampe som skal opp min. 5.5 meter over vegbanen. Med 5% stigning som kreves for å tilfredsstille kravene til universell utforming krever dette 2 ramper på hver ca. 100 meter. Likeledes vil en undergang kreve en forflytning henholdsvis 4.0 meter ned og 4.0 meter opp. Dette medfører da totale rampelengder på ca. 150 meter. Dette vil, både ved overgang og undergang, medfører lange omveger. Økt gangavstand langs Slemmestadveien, samt lite trafikk gjennom store tider av døgnet, medfører at en planskilt kryssing vil bli lite attraktiv å bruke. Fotgjengere vil mulig likevel krysse vegen i plan (velger korteste vei). n over- eller undergang kan medføre at bilister i mindre grad blir oppmerksomme på at det kan være fotgjengere i vegbanen, da det Side 3/4

5 forventes at kryssende trafikk benytter seg av det planskilte tilbudet. Dette vil derfor kunne gi falsk trygghet. Kryssing av Slemmestadveien ved speiderhuset gbnr. 38/585: n kryssing over Slemmestadveien, vil som nevnt kreve en høyde på min. 5.5 meter over vegbanen. Det kan være en mulighet for å komme over til speidehuset gbnr.38/585, men derfra vil det være utfordrende å komme videre opp til skolen og idrettsanlegget. Speiderhuset ligger på kote Idrettsbanen ligger på kote 26, dvs. man må opp 10 høydemeter. For å få til en universell utformet rampe med helning maksimum 1:20, vil dette gi en rampe på om lag 200 meter. Det er i dag heller ingen aktivitet langs vestsiden av Slemmestadveien, slik at en eventuell kryssing vil være et mulig, fremtidig scenario ved etablering av fortau på denne siden av Slemmestadveien. Alternativt kan man se på en mulig kryssing over Slemmestadveien fra nytt tak på Rortunet og over til idrettsbanen. Taket på Rortunet vil ligge på ca. kote Da vil det være 3.0 meter opp til idrettsanlegget. Spørsmålet med etableringen av en slik overgang, vil være hva som er hensikten med dette? Hvem vil benytte seg av et slikt tilbud? Dersom tilbudet med en planfri kryssing er ment for skoleelever og andre som kommer med buss og lignende, vil det være lite sannsynlig at disse beveger seg en lang omveg opp på taket for så å krysse vegen. Dersom det er et ønske med planfri kryssing, vil dette innebære en god del utredninger for å finne en best mulig løsning. Både grunnforhold, forholdene knyttet til bekken som krysser under Slemmestadveien, samt hvorvidt en planfri kryssing vil gi den ønskede effekten eller ikke. Nye eiendommer vil bli berørt som følge av et slikt tiltak. Dette vil være eiendommer som ikke er inkludert i denne plansaken. Vi ser derfor at etablering av planfri kryssing bør sees som en egen plansak, og ikke som en del av denne planen. Da det foreløpig er mange usikkerhetsfaktorer ved endelig utforming av Slemmestadveien, bør vurderingene rundt planfri kryssing, komme som en del av en detaljplan/teknisk plan evt. en egen plan, etter at premissene for utforming av Slemmestadveien er lagt. Side 4/4

6 L K RIVAT HAG/ UTLASS D NA OM R +11 U BR UT S L SSH K OLD LA SS K K K K F T FO RTA U KJØ R BAN KO LL KTIV F T R V RI NG FI AM T SIT I ST BU TA K BO LIG R HISTÅRN GA N GV G L TRÆ R/B US KR L HISTÅRN TRSK R OM N AD L AN BR U TA L B SK RÅ NI NG RA M R G IN V +11 ì R VA R +18 R= / AG S RH AS FO L T U G V T MS KO OG AD NG AR GA ØRB KJ K L STI BO M NDSNKT KANTSTIN A TR -KJLR FO FORTAU NDSNKT KANTSTIN Korrigert dato: Tegner: Kontroll Målestokk: Tegningsnr.: BN AL 1:1000 L-03 Tegnet dato: rosjektnr.: Skjema / Detalj: Landskapsplan SKISS - FORØIG (VRSJON 2 MD RUNDKJØRING) Mål:

7 u F orta elle rm ur Grø ft ring % Fje llsk jæ -15 opp mot 14 Stor stigni ng n i Sk olebak ke Grøn t 2x BU SS F orta u m/r ekk ver Kjø ksro reb m ane Mid trab a t 2x t Kjø reb ane Grø nt For tau BU SS t Grø n RØYKN KOMMUN TGN SAKSNR DATO DATO DATO SAKSB/TGN SAKSB/TGN SAKSB/TGN KVIDISTANS 1M MÅLSTO: 1:1000 TGNFORKLARING DTALJRGULRING FOR RORTUNT RGULRINGSBSTMMSR FØLGR SOM VDLGG RVISJON SAKSBHANDLING IFLG LAN- OG BYGNINGSLOVN SALTO INDOM AS

8 1. over/under til Skolebakken Nedsenking av Slemmestadveien 3. over til idrettsbanen 2. over/under til Speiderhuset / fremtidig fortau