Referat fra møte i Troms Faglige Forum. Reisafjord hotell, Sørkjosen april 2012 Referent: Arnfinn Ljøkjell, TK Bardufoss

Transkript

1 Terje Storlien ønsket velkommen til vårmøte. Agenda, utsendt på forhånd, for møtet denne gangen var noe kortfattet. Ved møte start var 22 tilstede. Gunnar orientering om arbeid med samordning av branngrupper i DLE/DSB. Mål å kunne tilby profesjonell, ensartet og forutsigbar bistand til alle landets poltidistrikt. Styringsgruppe på fire personer. Arbeidsgruppe på 9 personer. Mandat: Se på kompetanse, finansiering, organisatoriske rutiner og rapporteringsmaler. Minst en gruppe innenfor hvert politidistrikt. Ferdig innført inne utgangen av DSB fastsetter en lik timepris for hele landet for denne tjenesten. DSB har statistikk på brannårsak, etter innrapportering fra politiet. Mandat, til deltagerne i bistandsgruppa, skal fortrinnsvis være skriftlige. En mer detaljert oppbygging av rapporten, enn det som flere har i dag: Rapport om elektroteknisk undersøkelse. Sjekkliste med ting å se etter og aktuelle tips.. Eget kontrollskjema for brannetterforskning. Praktiske rutiner rundt innhenting av anleggsopplysninger når elektrotekniske etterforsker kommer fra annet forsyningsområde. Nye Ole-Reidar Olsen, TKE nå i Tromsø. Tidligere Tromsø satelittstasjon. Frode Rudberg, Ymber. Tidligere elektroinstallatør Gruppeoppgaver FEL NEK 400 Gruppe 1 NEK Svømmebassenger og andre bassenger Terje Storlien, Jan Ole Gamst,, Tor Nordgård, Nils Roar Tobiasen Referanse FEL / NEK Beskrivelse Kommentarer til beskrivelse 1) Omfang Gjelder svømmebassenger, fontenebassenger og badebassenger. Gjelder ikke svømmebassenger som er dekket av produktstandarder. For svømmebassenger for medisinsk behandling kan spesielle forholdsregler bli nødvendige. Fontenebasseng er basseng som det ikke er tilgang til, dvs. ikke kan nåes uten ved hjelp av stige el. Ved fontenebassenger hvor det kan forventes at mennesker oppholder seg (lett tilgjengelig) gjelder kravene for svømmebasseng. Hva med etterarbeid, lys etc. i badestamper og lignende, hvor det kan forekomme inntak av alkohol og tafsing/berøring av andre? Omfattes dette av regelverket? 2) Klassifisering av ytre påvirkning og bruk. Sone 0, 1 og 2 framgår av tabellene 702 A, B, C og D. side Sone 1 og 2 kan ellers være begrenset av skillevegger som er minst 2,5 meter høye. Det er ingen sone 2 for fontener. 3) Beskyttelse mot elektrisk sjokk. Sone 0 og sone 1 med unntak av fontener. 1

2 Med unntak av fontener i og og 55 er det kun tillatt med SELV med nominell spenning som ikke overstiger 12 V AC eller 30 V DC. Sikkerhetsstrømkilden skal være plassert utafor sone 0, 1 og 2. Utstyr som skal benyttes i indre bassenger og som kun er i funksjon når mennesker er utafor sone 0, skal forsynes fra kurser som enten: - Er beskyttet ved SELV - Utkobling ved 30 ma strømstyrt jordfeilvern. - Ved elektrisk adskillelse. - Stikkontakter og betjeningsutstyr skal være merket med advarsel om at det ikke skal brukes når det er folk i bassenget. 4) Beskyttelse mot elektrisk sjokk. Sone 0 og 1 fontener. En eller flere av følgende beskyttelsesmetoder skal benyttes: - Er beskyttet ved SELV - Utkobling ved 30 ma strømstyrt jordfeilvern. - Ved elektrisk adskillelse. 5) Beskyttelse mot elektrisk sjokk. Sone 2 En eller flere av følgende beskyttelsesmetoder skal benyttes: - Er beskyttet ved SELV - Utkobling ved 30 ma strømstyrt jordfeilvern. - Ved elektrisk adskillelse. 6) og 6 Beskyttelse mot elektrisk sjokk. Beskyttelse ved hjelp av hindre, plassering utafor rekkevidde, ikke ledende omgivelser, ujordet lokal utjevningsforbindelse og elektrisk adskillelse til forsyning av mer enn et forbruksutstyr, er ikke tillatt. 7) Tilleggsutjevningsforbindelse som tilleggsbeskyttelse. Alle andre ledende deler i sone 0, 1 og 2 skal forbindes med tilleggsutjevningsforbindelser. 8) Ytre påvirkninger. Sone 0: IPX8 Sone 1: IPX4 og 5 hvor spyling forekommer. Sone 2: IPX2 basseng innendørs IPX4 basseng utendørs IPX5 hvor spyling forekommer. 9) Ledningssystemer Gjelder åpne ledningssystemer eller skjult installasjon mindre enn 5 cm fra vegg eller gulvoverflate. (som for bad) 10) Begrensning av ledningssystemer I sone 0 og 1 skal installasjonen begrenses til utstyr i sonene. 11) Tilleggskrav fontener 2

3 Kabler og utstyr i sone 0 så langt mulig på utsiden av bassengkant og kortest mulig. Skal ha egnet mekanisk beskyttelse, og være egnet for nedsenking i vann. 12) Koblingsbokser Ikke i sone 0 og 1. Kan plasseres i sone 1 ved SELV kurser. 13) Valg og montasje av elektrisk utstyr. Bryterutstyr, betjeningsutstyr og vern Ikke i sone 0 og 1. I sone 2 er stikkontakter og brytere kun tillat ved: - Er beskyttet ved SELV - Utkobling ved 30 ma strømstyrt jordfeilvern. - Ved elektrisk adskillelse. Noen unntak for små svømmebassenger. 14) Elektriske varmeelementer i gulv. Som generelle krav. 15) Undervannsbelysning i svømmebasseng. For bruk i vann skal være fast montert. Ved armaturer plassert bak vindu i basseng skal det ikke kunne forekomme noen ledende forbindelse mellom armaturen og ledende deler av det vanntette vinduet. 16) Elektrisk materiell for fontener. Mekanisk beskyttet. Fastmontert. 17) Spesielle krav område 1 i svømmebassenger og andre bassenger. Fastmontert utstyr tillatt i sone 1 dersom: SELV 12V AC / 30V DC eller alle følgende krav: 1. Plassert i isolerende kapsling klasse 2 eller tilsv. 2. Begrenset tilgang med verktøy, og krav om frakobling av spenningsførende deler Er beskyttet ved SELV (25V AC / 60V DC) - Utkobling ved 30 ma strømstyrt jordfeilvern. - Ved elektrisk adskillelse. I små svømmebassenger kan lysarmatur plasseres inntil 1,25 meter fra sone 0. Gruppe 2 NEK Installasjoner i landbruks- og/ eller hagebruksområder Willy Johansen, Torleif Selseng, Jarle B. Johansen, Gjermund Aas, Odd Bjørn Martinussen 1) Fordelingstavler skal ha kapsling og nippelinnføringer / gjennomføringer av metallisk materiale. 3

4 2) Jording av alle utsatte anleggsdeler. F.eks metallisk nett lagt ned i husdyrgulv. 3) Krav til jordfeilvern. Kritiske kurser(ventilasjon, varme): strømstyrte jordfeilvern av S-type eller tids forsinket. 4) «Livsoppholdende systemer» Dublert strømforsyning eller en egen nødstrømskilde. Varsling 5) Krav til kapsling.(ip 44) Stikkontakter skal være slik plassert at de ikke kommer i kontakt med brennbart materiale?? Relevant beskyttelse(korrosjon) 6) Husdyr skal ikke kunne skade elektrisk utstyr. 7) Dokumentasjon. (siste punkt!) 8) Dybde(1 m), høyde(6 m). Gruppe 3 NEK Campingplasser, bobilplasser og lignende områder. Kjetil Hansen, Knut Engås, Paul Sørensen, Odd Åsheim, Finn-Arild Berge 1) FEL 9 Det er eier av campingplassen som er ansvarlig for anlegget. Også spikertelt 2) FEL 12 Samsvarserklæring, dokumentasjon etc. av anlegget? Sjekkes 3) Hovedtavle kortslutningskapasitet? Tilgjengelighet, adgang rutiner for betjening? Avklares 4) TN, forbrukerkurser skal ikke inneholde PEN-leder 5)

5 Tillegg 41B/C gjelder ikke Det skal jordes. 6) IP grad, IP 44- evt. IP X5 ved spyling 7) Kabler TFXP/PFSP (1,5 mm2 eller større) anbefales, 0,5 meters dybde Teltplugger, tunge kjøretøy. Mekanisk beskyttelse 8) Alle stikkontakter skal individuelt være beskyttet av strømstyrt jordfeilvern maks 30 ma. 9) Stikkontakter iht. NEK EN (Rundstift) IP44 og 0,5 meter til 1,5m over bakken. Risikovurderes. Plassert i fordelingstavler 10 meter fra stikkontakt til oppstillingsplass Maks 4 kontakter i samme kapsling Unntak for IT og TT, Elsikkerhet 57 Gruppe 4 NEK Marinaer og lignende områder Med marina menes innretning for fortøyning, betjening og forsyning av lystfartøyer, husbåter, kaianlegg osv beregnet for fortøyning av mer en ett lystfartøy. NEK Havbruksanlegg Med havbruksanlegg, menes anlegg for oppdrett av levende organismer i både fersk og saltvann. Forskriftene gjelder både om anlegget har egen strømforsyning eller forsynes fra land. Børge Olsen, Frode Rudberg, Ole-Reidar Olsen, John-Rye Vestad, 1) Spenningstype, TN-system Bestemme spenningstype/system. I et TN-system skal det ikke være PEN leder. Kontrollere at spenning og merkesystem samsvarer. 2) NEK / FEL 10 Ledningssystemer for marinaer Kontrollere at det kabler som er brukt er anvendbare i det miljøet anlegget befinner seg i. 3) NEK / FEL 10 Sikringer og vern 5

6 Hver stikkontakt skal sikres med eget strømstyrt jordfeilvern med utløserstrøm inntil 30 ma, allpolig frakopling 4) NEK Kapslingsgrad, tilstedeværelse av vann Kapslingsgrad vurderes ut fra lokale forhold og utstyrets plassering på marinaen. 5) NEK Materiell og utstyr må være korrosjonsbestandig 6) Strømforsyningssystem 7) Jordingsanlegg Jordingsanlegget skal være forbundet til en jordelektrode i sjøen. Utjevningsforbindelser mellom anleggsdeler av metall (gangbruer osv) 8) Jordfeilvern Alle fastkoblet håndholdt utstyr og stikkontakter skal ha foran koblet strømstyrte jordfeilvern 9) Kabel Kabel og utstyr med som inneholder AL, eller som er utstyrt med PVC kappe er uegnet og ikke tillat brukt. Ikke tillatt med massiv leder, skal være flerleder. 10) Koblingsboks og stikkontakt Sentrale stikkontakter og koblingsbokser bør monteres min 1 meter over bakken. 11) Kapslingsgrader Utstyr montert ute på foringsflåter og merder skal ha min IP x4. Gruppe 5 NEK Områder med ekstreme ytre påvirkninger NEK A Tilfluktsrom Arnfinn Ljøkjell, Gunnar Langmo, Karl Åge Engen, Knut-Arne Nilsen, Torfinn Storeelv 1) NEK Veiledning 1 Eksempler på installasjoner: Tilfluktsrom, datasentraler, veituneller, m.m. Militære skytefelt. Skytefelt: tungt materiell, bruk av eksplosiver. RISIKOVURDERING. 2) NEK 805A.7.5 Endring av installasjoner i tilfluktsrom som kan innvirke på tilfluktsrommets bruk skal forhåndsgodkjennes av DSB-Sivilforsvar 6

7 Skal slik godkjenning kunne forevises? 3) NEK 805A.4 Kabelgjennomføringer i samsvar med krav fra DSB og godkjennes av DSB-sivilforsvaret. Krav til dokumentasjon og merking. 4) NEK Utjevningsjording i tuneller. Betongelementer med armering. Aktuelt i tekniske rom, innkjøringspartier og nødstasjoner. Problematikk reist av veivesenet 5) Datasentraler store datamiljø Spesielle strømtrekk. Krav til spesielle jordfeilbrytere. Flere overspenningsvern. 6) Bruk av EX-hengeledning i tuneller Problemer med jordfeil og vern som kobler ut. 7) NEK 805A.6.2 Jordforbindelse for hver 25m til utstrakte ledende deler. Avslutning dag 1 kl. 17:50 Dag 2: Start 08:30 Willy orientering fra representantskapet. Startet med å forklare, for de nye, hva representantskapet står for og gjør. Styringsgruppa består i dag av 4 personer. De representerer 12 lokale faglige forum. De fleste møtene avholdes som telefonmøter, men de møtes to ganger i året. Høringer og annet arbeide vedrørende ny FKE har vært en langdryg prosess. Hjemmeside for faglig forum: Burde denne siden vært en del av DSB sin hjemmeside? Få denne siden til å fungere for tilsynsfolk med søkefunksjon vedrørende spørsmål til DSB og tilhørende svar. Det er startet på å lage en mal for informasjon ut til installatører og montører. En god dialog mellom de forskjellige aktører i markedet er hovedhensikten. Dette oppleves som den største saken som det arbeides med nå. Kopi av referatet fra representantskapet etterlyses. Willy lovde å sende dette ut separat. Gass i boliger og borettslag. Ny forskrift av om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. (Forskrift om håndtering av farlig stoff). (veileder versjon 7. september 2010) Til denne er det laget en Temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 1: Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, Versjon 2 Februar Avvik ved bygging av elektriske anlegg der eier og installatør er blitt enig om å fravike fra kravene i NEK 400 : Dette må da fremkomme i risikovurderingen og det kan da ikke skrives en erklæring om samsvar med NEK 400. Begrunnelse må da inngå i erklæringa. 7

8 Nils Roar snakket litt om høring til NOU Trygg Hjemme, Brannsikkerhet for utsatte grupper, som er den første av tre utredninger, som ble lagt fram av Justis- og Beredskapsdepartementet. (NB! Tolkning av hvem som anses å være særskilte risikogrupper: eldre med behov for assistanse, andre personer med redusert boevne (funksjonshemninger, rus, psykiske problemer, demens og kognitiv svikt), asylsøkere i asylmottak og arbeidsinnvandrere.) Vår rolle er lite vurdert. Høringsbrev er datert og høringsfristen går ut 1. juni Gunnar har snakket litt med de i Tønsberg og de sa at nettselskapene/dle er ivaretatt gjennom organisasjonene sine (Energi Norge og KS Bedrift). Hvis DLE har innspill til rapporten bør de gå den veien. DSB er også høringsinstans. Tilgjengelig på: trygg-hjemme-brannsik.html?id= Utdrag fra 1.1 Bakgrunn og mandat: For dem som bor i ordinære boliger som ikke er spesielt tilrettelagt er det den enkeltes ansvar å sørge for tilfredsstillende sikkerhet mot brann. For noen, for eksempel personer med bevegelseshemninger eller orienteringshemninger, vil det være nødvendig med særskilte tiltak for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet. Omsorgsboliger har i brannteknisk forstand, fram til ny plan- og bygningslov 1. juli 2009, vært betraktet som ordinære boliger og har følgelig hatt samme krav til brannsikkerhet som andre boliger. Samtidig er omsorgsboliger tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede personer og fysisk tilrettelagt for at beboerne skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Dette innebærer i praksis at beboerne ofte vil ha behov for brannsikringstiltak utover det som kreves i ordinær bolig. Konsekvensene av brann i omsorgsboliger kan være fatale, og enkelte kommuner har på denne bakgrunn besluttet å installere automatiske slokkeanlegg i sine omsorgsboliger. I utvalgets oppdrag presiseres det at det er behov for å vurdere hvilke brannvernkrav som skal gjelde i eksisterende omsorgsboliger. Oppdraget peker også på omfanget av branner i asylmottak og viktigheten av å se på hvordan risiko ved branner i mottak kan reduseres. De siste ti årene har det i gjennomsnitt vært 19 branner per år i asylmottak, og i 2010 brant Lier ventemottak ned som følge av ildspåsettelse. Videre framheves situasjonen for enkelte grupper av arbeidsinnvandrere. I perioden omkom til sammen tolv polske arbeidsinnvandrere i fem boligbranner. Utvalget er bedt om å gi en vurdering av ytterligere tiltak som kan ivareta brannsikkerheten til arbeidsinnvandrere. Generelt viser oppdraget også til betydningen av kommunikasjons- og språkferdigheter når det gjelder brannsikkerhet. DSB Gunnar, gjennomgang av innsendte forskriftsspørsmål (nye og tidligere ubesvarte). 1. Landbruksinstallasjoner: I hht. NEK 400: skal høyeste berøringsspenning være Ul = 25 V. Hva er berøringsspenningen i hht. NEK 400: 2010? DLE Troms Kraft Nett 8

9 I NEK 400:2010 står det ikke om noen særskilt grense for hvor stor berøringsspenningen skal være. Kommentarer: Jordfeilbrytere som er montert skal ta seg av dette. Flere behandlinger i NK64 på dette. Link (sorter NEK 400 avsnitt og finn 705 Landbruk) 2. Forvaltningsloven setter krav til tidsfrister ved vår saksbehandling. Hva kan DLE forvente av DSB ved oppfølging av diverse saker som blir oversendt? ( f.eks saker vedrørende revisjoner,svar på spørsmål som sendes inn til faglig forum osv) Hålogaland Kraft Oppfølging av saker: Etter at evt. sak er avklart pr. tlf mellom DLE og DSB om at denne skal forfølges videre vil DSB innen 3 uker fra mottatte korrekte underlag fra DLE iverksette varsel om tvangsmulkt. Spørsmål til faglig forum er avhengig av hva dette er. Evt. tolkning av NEK-en er NK64 sitt ansvar. Kommentarer: Kan være tema på høstmøte. I mange saker en kontordamejobb om saken er riktig håndtert fram til oversendelse. 3. En huseier renoverer kjøkkenet i et gammelt hus installert etter "rødboka" eller en tidlig utgave av NEK 400. Det skal installeres nytt el-anlegg i hele kjøkkenet. Skal installatøren legge NEK :2010 til grunn ved denne installasjonen hvis: -han legger nye kurser fra sikringsskapet med nye jordfeilautomater osv. -han velger å beholde gamle kurser fram til kjøkkenet. -han beholder de eksisterende kursene og monterer en ny eller flere kurser i tillegg. Hålogaland Kraft Elsikkerhet nr 78 Forutsetningen er at anlegget skal være bedre enn opprinnelig. Avtale mellom kunde og el-entreprenør. Egen risikovurdering men ikke henvise til NEK 400:2010. Kommentarer: Elsikkerhet 78, side 4: Retningslinjer for bruk av revidert normsamling NEK 400 for elektriske lavspenningsinstallasjoner i kombinasjon med eksisterende anlegg. Inntatt skriv nedenfor som utdyper dette: 9

10 Vår saksbehandler Jostein Ween Grav, tlf NELFO Sør-Rogaland Att. Knut Eriksen Gjesdalsveien 6A 4306 SANDNES Dokument dato Vår referanse /5741/GRJO Deres dato Deres referanse Knut Eriksen Ansvar for prosjektering og utførelse av elektriske lavspenningsanlegg 1. Ansvar Vi viser til brev fra NELFO Sør-Rogaland der man ber om en avklaring på hvem som har ansvar for at prosjektering og utførelse av elektriske lavspenningsanlegg er i henhold til krav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel). Elektriske lavspenningsinstallasjoner skal prosjekteres og utføres i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) som forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette gjelder alle elektriske installasjoner i bygninger, bolig, industri, campingplasser, marinaer, campingvogner og lignende med en spenning fra 0 til 1000 V. Fel 9 angir at enhver som prosjekterer, utfører, endrer eller foretar vedlikehold av anlegg, er ansvarlig for at arbeidet som foretas er i samsvar med forskriftens krav. Eier og bruker har ansvar for at det gjennomføres nødvendig ettersyn og vedlikehold av det elektriske anlegget. Det samme gjelder ansvar for sikker tilkobling og bruk av elektrisk utstyr. Ifølge fel 12 har enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg plikt til å utstede en erklæring om at arbeidet er utført i samsvar med sikkerhetskravene i kapittel V i forskriften. Det skal også utarbeides dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftene. DSB vil kunne kreve dokumentasjonen fremlagt ved tilsyn. Det er derfor elvirksomheten som prosjekterer det elektriske anlegget som er pålagt ansvaret for at prosjekteringen av anlegget er i henhold til forskriftene og skal bekrefte dette gjennom en erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i fel. 2. Regelverk Fel henviser i 10 til normen NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner som beskrivelse på hvordan sikkerhetskravene kan oppfylles. Dette innebærer at den som prosjekterer må ha innsikt i spesifikasjonene i normen. Forskriften angir at også andre løsninger enn de som er gitt i veiledning og norm kan velges. Fel krever da at den som prosjekterer skal dokumentere at tilsvarende sikkerhetsnivå er oppnådd ved den løsning som er valgt. Dette forutsetter at den som prosjekterer har forståelse og innsikt i hva som er lagt til grunn for de løsninger som er gitt NEK 400. Henvisningen til normen NEK 400 er udatert hvilket betyr at det er den til enhver tid gjeldende norm som skal benyttes. Når det vedtas en ny norm vil det ta noe tid for bransjen å sette seg inn i hva normen betyr av endringer og hvordan dette vil påvirke virksomhetens arbeid. DSB fastsetter derfor overgangsordninger der begge normer kan benyttes parallelt i en periode på ett år. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) erstattet forskrift om elektriske bygningsinstallasjoner (FEB91) i I motsetning til FEB91 er fel en funksjonell forskrift uten detaljerte tekniske krav for utførelse. Fel har derimot grunnleggende sikkerhetskrav som viser 10

11 hvilke farer forskriften tar sikte på å verne mot. Forskrift med veiledning, og de normer forskriften viser til, gir samlet det sikkerhetsnivå som skal legges til grunn. Normene utarbeides av ekspertgrupper internasjonalt (IEC, CENELEC) og tilpasses norske forhold og forskrifter nasjonalt (NEK). Med dette vil regelverket utnytte både den ekspertise som finnes i standardiseringsorganisasjonene og kunne følge med i den teknologiske utviklingen. Samtidig vil norsk bruksmønster, klima og nettsystem (IT-nett) medføre nødvendige nasjonale krav til utførelse. DSB følger med i arbeidet for å ivareta at normene tilfredsstiller det sikkerhetsnivå som DSB anser er nødvendig. Forskriften åpner for å avvike fra de detaljerte kravene i normene. Hensikten er å gjøre det mulig å benytte andre metoder som er bedre egnet og tilpasset forholdene på stedet samt stimulere til bruk av bedre og sikrere teknologi. DSB erfarer likevel at dette ikke helt har fungert etter intensjonene og at det ofte velges minimumsløsninger med begrunnelse i økonomi. Noen aktører har dessuten utnyttet plikten til å vurdere hva som er egnet til forutsatt bruk på en slik måte at løsningene ligger under det DSB har forutsatt som elsikkerhetsnivå. Hensikten med å innføre en funksjonell forskrift var ikke å åpne for en reduksjon i sikkerhetsnivå. 3. Tydeligere krav til sikkerhet i boliginstallasjoner DSB har vært pådriver i standardiseringsarbeidet for å ta i bruk ny teknologi og nye metoder for å bedre sikkerheten mot elektrisk sjokk og brann. Ny norsk delnorm 823 Boliger i NEK 400: 2010 er et resultat av dette. Erfaring fra tilsyn utført av det lokale eltilsyn (DLE) har vist at mange virksomheter har levert anlegg som ikke helt tilfredsstiller de forutsetninger DSB har lagt til grunn i regelverket. Spesielt gjelder dette antall kontakter. Andre land har hatt samme erfaring og delnorm 823 er til dels en kopi av den danske Stærkstrømsbekendtgjørelsen (dansk elsikkerhetsforskriften). DSB anser at det med den nye normen blir enklere for elvirksomhetene å forholde seg til hva som er minimumskravet i regelverket. Bakgrunnen for å innføre et minstekrav til antall stikkontakter i bolig (delnorm ) var mange meldinger fra DLE om stadig økende bruk av skjøteledninger og at det ofte ble avdekket varmgang og brann i disse. DSB angir derfor i veiledninger at skjøteledninger bare bør benyttes i en begrenset periode og under tilsyn og at de ikke skal benyttes til produkter som medfører langvarige høye belastninger, som f. eks varmeovner, varmtvannsberedere eller lignende. Skjøteledninger kan benyttes for utstyr med lav belastning men skal ikke erstatte fast installasjon. Å redusere bruk av skjøteledninger vil være et klart brannforebyggende tiltak. Dette er løst i det nye regelverket gjennom å øke antallet kontakter og å redusere avstanden mellom kontaktene. Det siste er også viktig da elektrisk utstyr normalt leveres med ledning som er kortere enn 2m. Å plassere alle kontaktene på en vegg, vil ikke tilfredsstille hensikten med tiltaket om tilgjengelighet på uttak. Ansvarlig prosjekterende kan avvike fra norm og veiledning dersom det samtidig dokumenteres samme tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i norm og det meldes avvik fra NEK 400 i samsvarserklæring. NEK 400 har detaljerte krav til teknisk utførelse og i revidert norm er det også gitt detaljerte krav både til plassering og antall kontakter. Fel 16 legger til grunn at den som prosjekterer også skal gjennomføre en vurdering av fremtidig forutsatt bruk og begrunne dette. Hovedregelen er at det spesifiserte antall uttak skal installeres. Unntaksvis kan dette antallet reduseres der det med bakgrunn i bygningsmessige forhold kan sannsynliggjøres at kontaktene ikke vil bli tatt i bruk. DLE vil ved senere tilsyn påpeke avvik dersom man finner at det er installert færre uttak enn angitt i regelverket. 11

12 4. Konklusjon Ansvaret for at prosjektering og arbeid er i henhold til DSBs regelverk ligger til den som prosjekterer, utfører, endrer eller foretar vedlikehold av elektrisk anlegg (jfr fel 9). Som bekreftelse på dette skal det utstedes en erklæring om at dette er i samsvar med sikkerhetskravene i fel kapittel V (jfr. fel 12). Samtidig skal det utarbeides nødvendig dokumentasjon (jfr. fel 12). Dette skal overleveres eier av anlegget. Krav til minste antall kontakter i bolig er et tiltak for å redusere faren for brann og elektrisk sjokk som følge av bruk av skjøteledninger eller uegnet plassering av elektrisk utstyr. Unntaksvis kan det avvikes fra kravet i fel og delnorm 823 når dette kan dokumenteres og begrunnes i bygningsmessige forhold, at det kan sannsynliggjøres at dette er i tråd med fremtidig forutsatt bruk og at det meldes avvik fra NEK 400 i erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i kapittel V i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for Elektriske anlegg Torbjørn Hoffstad avdelingsleder Jostein Ween Grav sjefingeniør 4. I 701, figur 701B er det gitt eksempler på våtromssoner for rom som inneholder en dusj uten basseng. Figuren inneholder avgrensninger av sone opp mot fast skillevegg/oppdeling. I er fastmontert utstyr beskrevet som: Elektrisk utstyr festet til underlaget eller på annen måte forankret til et gitt sted. Prefabrikkerte dusjkabinett med følgende innvendige mål: bredde: 171 cm, dybde: 154 cm høyde: 223 cm. Modulen er produsert med innvendig lakkerte/belagte metallvegger. Omtrent midt på bakveggen er det montert en skillevegg mot dusjen, som er hengslet mot bakveggen. Skilleveggen synes å slutte ca 3 cm over gulv og er 201 cm høy. På baksiden av denne veggen er det tenkt plassert hvitevarer (vaskemaskin og eventuelt tørketrommel). Med en fleksibel delevegg som ikke går helt til gulvet, så vil sone 0 strekke seg ut under deleveggen og komme inn i området der hvitevarene er tenkt oppstilt. Vil en slik delevegg kunne betraktes som fast i henhold til beskrivelsen i figur 701B? TKE Arnfinn Ljøkjell Ja 5. I er også boenheter for fritidsbruk tatt inn under definisjonen som bolig (og innholdet i 823 antas da å gjelde for disse der det er aktuelt). - En fritidsboligeier (av utenlandsk opprinnelse) ønsker kun et minimum av elektrisk installasjon i sin fritidsbolig som er under planlegging/bygging her i området. Dialog med enkelte av disse antas å måtte skje med bruk av tolk. Forståelsen for regelverk her er derfor fraværende. 12

13 Hvor mye må være med for at det kan erklæres samsvar med gjeldende TKE Arnfinn Ljøkjell Skal være i henhold til NEK 400: Forberedelser for fremtidig bruk av elektromedisinsk utstyr i bolig Kurser for dedikert bruk til elektromedisinsk utstyr i private boliger. Flere boliger bygges i dag med livsløpsstandard. Dette innebærer ofte behov for bruk av diverse støtteutstyr etter hvert som beboerne får behov for dette. Hvor mye må klargjøres med tanke på dette i nybyggfasen? TKE Arnfinn Ljøkjell Ikke krav til livsløpsstandard for elektriske installasjoner. Elektriske installasjoner I denne forbindelse vurderes etter hvert dersom det blir aktuelt. Kommentarer: Vurderes etter hvert som behovet oppstår. 7. Utstyr for vern mot overtemperatur på komfyr Hva legges det i..anordnes beskyttelsestiltak som sørger for utkobling av strømtilførselen? - Er det et normkrav at utstyret skal være fastmontert/integrert i installasjonen? - Hvordan kan man praksis montere overtemperaturovervåkningsutstyr på en komfyrøy plassert midt ute i kjøkkenet der det kun er en nedstikkende ventilatorhette, omkring en meter over komfyrtoppen. (I monteringsbeskrivelsen til det meste av overtemperaturovervåkningsutstyr angis det at dette skal monteres på vegg ca 40 cm over komfyrtoppen) - Hva defineres som overoppheting? - Hvordan vil et vindu plassert over komfyrtoppen, men under der overvåkningsutstyret er plassert kunne påvirke detekteringen? - Vil det kreves tilsvarende beskyttelsestiltak også når det er fastmontert induksjonskomfyr? (Selve komfyrtoppen vil her omtrent ikke bli varm, men kokekarene vil kunne overopphete om de ikke følges med.) Eksempel på komfyrøy problemstillingen i vedlagte billedmontasje hentet fra HTH sine hjemmesider: TKE Arnfinn Ljøkjell 13

14 Elsikkerhet nr. 80, side 8, sier noe om dette. Det kommer stadig nye produkter tilpasset ulike løsninger. 8. Fra flere hold er det kommet ønsker om å kunne fravike kravene i NEK 400 : a. Kan elektroinstallatør dokumentere/rissikovurdere seg ned på et vesentlig lavere antall stikkontakter enn det som er beskrevet? b. Hvilke krav må eventuelt være oppfylt for at en dispensasjon kan tas opp til behandling? Holder det med at kunden nekter på at det skal installeres så mange stikkontakter og lignende? Adm. Direktør Thor Eek i NBBL: Kan prisene temmes? En annen utfordring er den effekten stadig nye krav gjennom lov og regelverk har påført de nye boligene. 14

15 Det er beregnet at disse kravene får kostnadskonsekvenser på flere hundre tusen kroner. Det må kunne stilles spørsmål ved om det er nødvendig at alle studentboliger, ungdomsboliger og de minste småboligene må belemres med alle disse kravene? Det bør vurderes om ikke det er fornuftig å åpne opp for unntak og dispensasjoner. I de store byene har det i forbindelse med skolestart nå i år vært etterlyst flere student hybler/boliger. I indre Troms bygges det fortsatt flere befalsboliger/kvarter i forskjellige størrelser. c. Skal vi forholde oss til ovenstående? Bør disse sakene, om de kommer opp, behandles på en særskilt måte? TKE Arnfinn Ljøkjell a) Nei, men her er det viktig at DLE bruker hodet. b) Det gis IKKE dispensasjon fra NEK 400. c) Ingen særbehandling for dette. Kommentarer: Kan risikovurdere dette i rimelig grad, men da må dette anføres som avvik fra NEK 400 (eller det kan ikke vises til NEK 400). Utdyper dette ytterligere på et senere stadium. 9. Tolkning av definisjon NEK 400 : Inspeksjon: undersøkelse av en elektrisk installasjon, ved bruk av alle sanser, for å påse at korrekt utstyr er valgt og at det elektriske utstyret er korrekt montert Ovenstående tekst ble endret i 2006-utgaven og begrepet alle sanser kom inn som erstatning for visuell. Det føles å være nødvendig med en presisering av hva man skal legge i dette. Som fagfolk vet vi i de fleste tilfellene hvordan man skal føle på en elektrisk installasjon. Men det finnes sanser som jeg definitivt IKKE ville bruke ved verifikasjon av en elektrisk installasjon. TKE Arnfinn Ljøkjell Kan ikke se noen forskjell på dette. 10. Oljeovner med timer I en tilbudsbrosjyre gjeldende for perioden september 2011 tilbyr Europris denne oljeovnen med timer: Bilde 2 under. Med bakgrunn i at det kom bruksråd fra DSB i 2006 om at: Bruk bør kun skje under tilsyn når folk er til stede. Ovnene bør slås av om natta finner jeg ikke dette produktet særlig betryggende. Hva for signaler bør vi gi overfor importør, selger og kunder som eventuelt anskaffer denne typen ovn? 15

16 TKE Arnfinn Ljøkjell Produktet er godkjent. (timer er vel bedre enn uten?) Kommentarer: Anbefalingen, fra DSB, vedrørende disse ovnene er fjernet/endret. 11. Automatiseringsleder Registreres i DSB register. Hvem avgjør om vedkommende har tilstrekkelige kvalifikasjoner, og hvordan registres dette? DLE Troms Kraft Nett Framgår av vedlegg I til rammebrev Kommentarer: Og i sjekklista for elektroinstallatør. 12. Industriinstallatør (eks. DEMAS) 16

17 Hva slags installatør er dette, kvalifikasjonskrav, registering i DSB-register, hva har vedkommende lov å gjøre/forestå og eventuelle begrensninger? Hva er forskjellen på denne typen installatør og vanlig installatør? DLE Troms Kraft Nett Framgår av vedlegg I til rammebrev Kommentarer: De har lov. Se også vedlegg til rammebrev. De må kunne forevise et brev fra DSB med refnr. på godkjenning av vedkommendes kompetanse. 13. Servicebedrifters adgang til å utføre arbeider på elektriske anlegg? Dette gjelder EX-anlegg, kjøl- /fryseanlegg og lignende. DLE Troms Kraft Nett Framgår av vedlegg I til rammebrev Leverandørene er de beste til å kvalifisere disse for ulike arbeidsoppdrag på sitt utstyr. 14. Krav til sikkerhetsbryter. Er jordfeilbryter og automatsikring ok som dette? Låsbarhet eller merkeskilt. DLE Troms Kraft Nett Låsbare er ok. Se ellers tolkninger av NK Krav om dokumentasjon før anlegg spenningssettes/tilkobles? Ymber AS GKR Tolking av forskrift fel Enkelte av NELFOs medlemmer er frustrert over at Nettselskapet foretar tilsyn/kontroll samtidig med spenningssetting av nye anlegg og at de krever at anlegget skal være ferdig til kontroll når spenning settes på På grunn av at dette tema også har vært diskutert i andre regioner ønsket DSB et møte med GE og Nelfo Konklusjon etter møte : FEL 14 angir krav til melding av anlegg før utførelse og endring Nettselskapene og installatørene benytter et standardskjema (Melding om installasjonsarbeid) som er utarbeidet av bransjeorganisasjonene Det enkelte nettselskaps interne rutiner avgjør hvordan man behandler disse meldingene, både før og etter utført installasjonsarbeid 17

18 Installatøren bekrefter med sin underskrift at anlegget tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (fel) før spenning settes på hele anlegget eller deler av anlegget. Spenning kan settes på et anlegg eller deler av anlegg selv om samsvarserklæring ikke foreligger. Det kreves imidlertid at sluttkontroll er gjennomført, og at anlegget er elsikkert. DSB sitt inntrykk er at installatørene stort sett utfører dette ihht.forskrifteskravene. Gjennom vår dialog med DLE får vi imidlertid jevnlig eksempler på at dette ikke følges opp, noe som underbygger at enkelte installatører har behov for en tett oppfølging. Kontroll og spenningssetting er to forskjellige operasjoner. DSB vil foreslå en normal praksis der nettselskapene skiller mellom spenningssetting og kontroll. Det er imidlertid ikke noe som hindrer nettselskapet i å ta kontroll samtidig med spenningssetting. DSB vil presisere installatørenes ansvar for å levere elsikre anlegg. DSB forventer at en melding om arbeid som er undertegnet av installatøren, innebærer at delene av anlegget som er ferdigstilt og spenningsettes er kontrollert og sikre. DSB har også forståelse for at endelig dokumentasjon ikke foreligger samtidig med spenningssetting. DSB presiserer at byggeplasskontroll og kontroll ved spenningssettinger er to forskjellige kontroller. Byggeplasskontroll retter seg i hovedsak mot utførende installatørs internkontroll eksempelvis kontroll av kompetanse og oppfølging av fse. En kontroll ved spenningssetting er en kontroll av et fysisk elanlegg, eksempelvis en ombygging eller nyanlegg. -DSB vil da bemerke at all dokumentasjon ikke kan kreves, eksempelvis samsvarserklæring og dokumentasjon som krever at anlegget er spenningssatt. 16. Krav om topolet bryter i garasje? Ymber AS GKR Nei.?? Kommentarer: Litt avhengig av hvordan garasjen er bygget. Om det er innlagt vann, sluk m.v. I tilegg til forskriftsspørsmål åpnes det for å sende inn ønsker på tema/områder/emner innen regelverket som ønskes diskutert i møtet. Møte tema: Forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven. Formkrav til underskrift/signatur, elektronisk underskrift. 18

19 DSB Gunnar, orientering om mulighet for å sende og motta rapporter som e- post / scannet vedlegg til e- post PDF. (Det er godtatt praksis at DLE mottar melding om utbedring av rapporter fra installatører via E- post) Nils-Roar, regnskap TFF. Revisorene har godkjent regnskapet. Beholdning ved årsskiftet kr Møtet ble avsluttet kl. 12:30 med lunsj og hjemreise 19