Bibliotek for medisin og helse

Transkript

1 Bibliotek for medisin og helse Integrert bibliotek for medisin, helse (og etter hvert) sosialfag i Trondheim UHR B, Mars 2014 Astrid Kilvik, HiST Karen J. Buset, NTNU UB

2 Et unikt samarbeidsprosjekt En ny samarbeidsmodell mellom HiST og NTNU Ikke en organisatorisk sammenslåing av institusjonene, men fortsatt to eiere, to budsjetter, to arbeidsgivere, to ledere Samarbeid om det fysiske biblioteket og om tjenester og tilbud til brukerne Samarbeidet reguleres gjennom en avtale på overordnet nivå mellom NTNU og HiST - 50/50-deling på drift og leie av lokalene Egne samarbeidsavtaler på HMS og IT-drift og en egen avtale for BMH Samarbeidsprosjektet gir en unik mulighet til å etablere et nestegenerasjons bibliotek for forskning og læring

3

4 Fakta om BMH 1500 kvm netto over 2 etg 55 timer åpent pr uke 17 fast ansatte i BMH, 8 studentvakter ca 3000 studenter og ca ansatte fra HiST, NTNU og St Olavs hospital IT-støtte for studenter i biblioteket to oppstillinger av trykte samlinger (NLM og Dewey) egen BIBSYS-løsning for felles utlån på automater

5 Bilde av sykeshusområdet

6 Kunnskapssenteret Bygg for forskning, utdanning og pasientbehandling. Inneholder auditorier, bibliotek, studentarbeidsplasser, forskning, undervisning, klinisk aktivitet.

7 Bakgrunn Medisinsk bibliotek Planlegging av Medisinsk bibliotek startet i 2003 bibliotek for Medisinsk fakultet og St. Olavs Hospital Utfordring: Planlegge et bibliotek 10 år fram i tid behov tjenester brukergrupper Resultat 2004 funksjonsbeskrivelse romfunksjonsprogram

8 Oppdraget I 2009 fikk vi et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet: å slå sammen tre eksisterende bibliotek; to bibliotekavdelinger ved HiST og NTNU UB Medisinsk bibliotek. HiST hadde på dette tidspunktet planer om å flytte sin avdeling for helseog sosialfag til sykehusområdet. Her er høgskolens avdeling for sykepleie allerede lokalisert i nærheten av NTNUs medisinske fakultet og St. Olavs Hospital. Departementet ba oss om å etablere ett felles integrert helsefaglig bibliotek for Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Sør-Trøndelag og St. Olavs hospital HF, og ikke to fagbibliotek plassert side om side (KD s oppdragsbrev til utbygger Helse Midt-Norge RHF, datert ) ).

9 Status Samlokaliseringen av bibliotekene skjer i to faser. HiSTs bibliotek for sykepleier-, radiografog bioingeniørutdanningene og Medisinsk bibliotek ved NTNU UB flyttet sammen i november 2013, mens biblioteket ved HiST sin Avdeling for helse- og sosialfag vil komme inn i fase to.

10 Prosjekt Bibliotek for medisin og helse (BMH) Tre parallelle løp fram mot innflytting: et byggeprosjekt, et IKT-prosjekt og et bibliotekutviklingsprosjekt

11 Felles for alle prosjektløpene: Brukerne som blikkpunkt og målestokk Brukere er studenter og ansatte ved NTNU og HiST og ansatte ved St. Olavs Hospital Brukergruppene spenner fra forskere og klinikere på ulike nivåer til bachelorstudenter innen forskjellige fagområder og profesjoner Planlegging av bibliotekareal og tjenester har i hovedsak vært basert på resultater fra brukerundersøkelser, den nyeste en fokusgruppeundersøkelse fra 2012

12 Fokusgruppeundersøkelse, 2012 Undersøkelsen ble kjørt på to studentgrupper og to ansattgrupper fra HiST og NTNU (Medisinsk fakultet/st Olavs Hospital) april-mai 2012 Resultatene viser signifikant forskjell mellom studenter og ansatte/forskere, men små forskjeller mellom de to institusjonene.

13 Tilgjengelighet, fleksibilitet og kompetanse En fokusgruppeundersøkelse om brukernes ønsker og forventninger til det nye Bibliotek for medisin og helse (Sentio research Norge, 2012)

14 Hovedfunn Studentene ønsker et tradisjonelt bibliotek med lange åpningstider, mens ansatte/forskere sjelden besøker biblioteket Studentene ønsker et sted for gruppe- og individuelle studier, mens ansatte/forskere ønsker gode nettsider og et sted for formidling av institusjonenes forskning Begge gruppene vil ha kurs og dyktig bibliotekpersonale

15 Byggeprosjektet En liten del av et stort sykehusprosjekt ga noen bestemte føringer Sømløshet og fleksibilitet vektlagt ved utforming av lokalene Bred involvering i en kompleks prosjektorganisering

16 IKT-prosjektet Spesielle utfordringer, men det umulige ble mulig Sømløshet og lik tilgang for alle brukergrupper Basert på bruk av terminaltjenere, slik at brukerne sluses mot egen institusjons nettverk Felles BIBSYS-løsning for utlåns-/ returautomater: alle brukere kan låne og returnere uavhengig av tilhørighet Synkronisering av låneregistre

17 Bibliotekutviklingsprosjektet Linda Fluge, BMH-samling april 2012

18 Hva slags bibliotek? Hva betyr «en felles integrert løsning»? Hva bygger samarbeidet på? Hvordan kan vi bygge felles identitet? Hvordan skaper vi en ny organisasjon samtidig som vi hører til i hver vår?

19 (Sam)arbeid mot innflytting Wiki Blogg Facebook-gruppe Fellesmøter Sosial-gruppe Arrangementer Fredagskaffe Ledergruppe Arbeidsgrupper Hospitering Utvikling av visjon

20 Fire grunnpilarer Sambibliotek Praksisfellesskap Kunnskapsbasert praksis Lærende organisasjon

21 Sambibliotek Samarbeid om det som skal foregå i det fysiske biblioteket møte publikum i skrankene og ellers i biblioteket lage utstillinger og arrangementer drift av lokalene Utvikle ulike former for samarbeid på andre områder kurs og undervisning forskningsstøtte

22 Praksisfellesskap Vi har ikke felles organisatorisk tilhørighet hva kan vi få til på tvers? Vi danner et praksisfellesskap! Et praksisfellesskap kan defineres som en gruppe mennesker som deler interesser, problemer eller engasjement innen et område og der de utvikler sin kunnskap på dette området ved å dele erfaringer og regelmessig samhandle eller forhandle med hverandre (Wenger 2004)

23 Kunnskapsbasert praksis En kunnskapsbasert praksis innebærer å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukernes ønsker og behov i en gitt situasjon

24 En lærende organisasjon Være i stand til å akseptere, tilpasse og kontinuerlig vurdere nye ideer og endringer Være fleksible Jobbe systematisk med å lære og å utvikle oss Ha fokus på holdninger og relasjoner Teamarbeid er en hensiktsmessig arbeidsform

25 Folkebiblioteksjefen i Härnösand, Jan Wolf-Watz, sine ord om å etablere et sambibliotek, kan gjelde også for BMH: Man kommer ikke inn i en paradisisk tilstand, det må hele tiden være en utvikling, en samtale. Idéen Sambiblioteket må fødes hver dag. Alle må ha samme visjon og brukerne må være utgangspunktet. Hele personalet må ha et bilde i hodet om at dette vil fungere, og bli til noe bra. (hentet fra Sambiblioteket i Drammen, Sluttrapport, s. 45)

26 I drift operasjonalisering av grunnpilarene To organisasjoner ett praksisfellesskap - med vekt på det som samler og som er likt: Felles skrankedrift Felles arrangementer i biblioteket Felles kommunikasjonsstrategi Felles nettside på nøytralt domene, epost, profileringsmateriell Felles møter, arbeidsgrupper, fora Felles verktøy (wiki, filområde, delte kalendre) Felles kontorer, felles pauser Sammen er vi bedre enn hver for oss!

27 Ledelse Felles ledelse drift og utvikling Felles kontor Delt ledelse - ikke gjensidig personalansvar eller vikarer for hverandre En modell som er: tidkrevende, utviklende, samlende, trivelig Basert på forhandling og konsensus Linda Fluge, 2013

28 Framtida Ambisjoner og forventninger Felles utviklingsprosjekter - 20 ting vi bør kunne i skranken - formidling via nettbrett - alternative referansehåndteringsverktøy - «hospitering» i hverandres fagmiljøer - nye samarbeidsformer og -verktøy - kurs og forskningsstøtte

29 BMH - et kraftsentrum i vitenskapen Vi har store ambisjoner og forventninger til det som skal skje her. Biblioteket skal være, og har allerede blitt, en viktig møteplass for studenter og ansatte. Jeg håper at dette blir et kraftsentrum i vitenskapen, også utenfor Norges grenser. Universitetssykehuset skal markere seg internasjonalt, og her på biblioteket skal kunnskapen leve for en bedre verden, sa rektor ved NTNU og tidligere sykehussjef Gunnar Bovim i sin tale ved den offisielle åpningen av Bibliotek for medisin og helse.