Magesår hos purker. - en kartleggingsundersøkelse ved tre norske slakterier. Bente Fredriksen, Eli Maria Stenklev, Ola Benan, Tone Runhild Skadsem

Transkript

1 Magesår hos purker - en kartleggingsundersøkelse ved tre norske slakterier Bente Fredriksen, Eli Maria Stenklev, Ola Benan, Tone Runhild Skadsem

2 Innhold 1. Sammendrag Formål Bakgrunn Organisering Budsjett og finansiering Metodebeskrivelse Inklusjonskriterier... 5 Slakterier... 5 Tidspunkt for prøveuttak... 5 Griser og besetninger Organuttak og identifisering Bedømming Kalibrering av bedømming Registrering Statistikk Resultater Antall dyr og registreringer Mageindex... 7 Slaktevekt og kullnummer... 9 Stadium i syklus... 1 Grovfôr Årstid Besetningsdata Diskusjon Referanser Vedlegg Plansje for mageindex Vedlegg Skjema for oppfølging i besetninger med >= 7 mager registrert i prosjektet

3 1. Sammendrag Formålet med undersøkelsen var å kartlegge forekomsten av magesår hos purker i Norge. Totalt 531 magesekker fra norske purker ved tre slakterier, ble undersøkt for slimhinneforandringer i den kjertelløse, hvite delen. Bare 7 % av purkene hadde helt normal slimhinne (index ), mens 26 % hadde alvorlige forandringer (index >=6). Det ble ikke påvist sammenheng mellom mageindex og alder eller kullnummer. Purkene som ble slaktet ved avvenning hadde i gjennomsnitt høyere mageindex (4,2) enn dem som ble slaktet etter omløp (2,9) eller som ikke griset som forventet (,75). Det var også en klar sammenheng mellom dager etter avvenning og mageindex, med lavere index jo lenger tid det var etter avvenning. Det var tendens til lavere gjennomsnittlig mageindex for purker slaktet pga omløp, enn for de andre utrangeringsårsakene. Blant purker hvor det ble gjort merknad om funn av grovfôr i magen, var det høyere andel purker som hadde helt uforandret mageslimhinne. En begrenset epidemiologisk undersøkelse ble gjennomført i besetninger hvor det var registrert mageindex på minst 7 dyr. Besetningene ble delt i henholdsvis høyfrekvent (n=7) og lavfrekvent gruppe (n=7) ut fra gjennomsnittlig mageindex og andelen dyr med mageindex >=6. I lavfrekvent gruppe var det flere besetninger som ga grovfôr til purkene i drektighetstiden, enn i høyfrekvent gruppe. Det var også en tendens til at besetningene i lavfrekvent gruppe fôret noe hyppigere i fødeavdelingen enn besetningene i høyfrekvent gruppe. Resultatene fra undersøkelsen er i overenstemmelse med tidligere undersøkelser fra Sverige og Danmark. Undersøkelsen dokumenterer at graden av mageforandringer varierer med stadium i produksjonssyklus. Dette kan tolkes som en reaksjon på at enkelte perioder (f.eks. dieperioden og avvenning) oppleves som mer krevende og stressende for purkene enn andre. Resultatene styrker også holdepunktene for at bruk av grovfôr virker forebyggende med hensyn på magesår hos purker. 2. Formål Formålet med undersøkelsen var å kartlegge forekomsten av magesår hos purker i Norge. Man ønsket også, om mulig, å gjennomføre en epidemiologisk undersøkelse i besetninger med henholdsvis høy og lav forekomst av magesår for å kartlegge mulige risikofaktorer. 3. Bakgrunn Patologiske forandringer i mageslimhinnen hos gris, er hyppig forekommende i moderne svineproduksjon. Utviklingen av magesår er forbundet med intensiv produksjon. Problemet er angitt å være størst hos slaktegris, men er også vanlig hos purker, særlig i tiden omkring grising (Zimmerman et al. 212). Magesår hos purker er rapportert å være hyppig forekommende i våre naboland. En dansk undersøkelse (22-24) påviste mageforandringer hos 75 % av 775 slaktede purker (Madsen et al. 27). Hos 28 % av purkene ble forandringene karakterisert som alvorlige (sår eller arr). I foreløpige resultater fra en ny dansk screening (Jørgensen 211) oppgis det at alvorlige forandringer ble påvist hos 5,7 % av purkene. Problemet ser altså ut til å være økende. I Sverige ble mageforandringer registrert på 5,9 % av 3858 undersøkte griser (Cerne 28), og 11,6 % av dyrene hadde alvorlige forandringer. Dette materialet besto av både purker og slaktegris. Det er ikke tidligere gjort noen undersøkelse av forekomsten hos norske purker. På 6-tallet ble det gjort en undersøkelse hos norsk slaktegris som konkluderte med at under halvparten av dyra hadde helt normal mageslimhinne, mens alvorlige forandringer ble funnet hos 11 % (Teige 1967). Også undersøkelser fra 9-tallet tyder på at frekvensen av alvorlige forandringer i 3

4 mageslimhinnen hos slaktegris ligger på ca. 1 % (Fjetland, upubl. ref i Fjetland & Teige 22). Forandringene oppstår nesten utelukkende i magens kjertelløse hvite del, nær innmunningen av spiserøret. Slimhinnen her skiller seg fra magens øvrige slimhinne ved at den har plateepitel (som spiserøret) og ikke kjertler som produserer beskyttende slim. Dermed blir slimhinnen her mer utsatt for syrepåvirkning. Slimhinnen er særlig utsatt når mageinnholdet er tyntflytende eller når magesekken er tom. Utvikling av forandringer starter med at plateepitelet fortykkes (forhorning, parakeratose, hyperkeratose). De øvre lagene består av døde celler og vil etter hvert løsne i større og mindre flak. Under dannes det mindre og større sår (erosjoner). Forandringene er dynamiske og erosjonene kan hele igjen. Det dannes da arrvev. Arrvevet kan bidra til at åpningen fra spiserøret forsnevres, i enkelte tilfeller så mye at det knapt er åpning igjen. Lidelsen er multifaktoriell. Partikkelstørrelse og formalingsgrad i fôret har gjennom en rekke undersøkelser vist seg å være av stor betydning (Flatlandsmo & Slagsvold 1971,Sloth et al. 1998, Eisenmann & Argenzio 1999, Christensen 1998). Det er spesielt viktig å unngå at for stor andel av fôret består av svært små partikler (< 5 µm). Det er også av betydning hva slags mølletype som er benyttet ved fôrproduksjonen, da valsemølle har vist seg å være mer gunstig enn hammermølle (Nielsen & Ingvartsen 1999). Også pelletering er vist å øke risikoen for magesår (Jørgensen & Borg Jensen 24, Sørensen 29). Det er også vist at magesår kan utvikles hurtig når dyrene fastes (Lawrence et al. 1998). Alle situasjoner som medfører redusert og opphørt fôropptak kan derfor disponere for magesår. Høyt nivå av glukokortikoider som utskilles ved stresstilstander er ikke alene vist å framprovosere magesår. At stressbelastning kan øke risikoen for magesår skyldes derfor antagelig den indirekte effekten av redusert fôropptak som man får i slike situasjoner. Også genetiske forhold spiller en rolle for utvikling av magesår. Det er vist at forekomst av magesår var høyere hos en linje av dyr som var selektert for hurtig tilvekst og tynt ryggspekk i forhold til en linje selektert for sen tilvekst og tykt rykkspekk (Grøndalen & Vangen 1974). Kunnskap om innvirkning av magesår på velferd, produktivitet og holdbarhet hos purkene er mangelfull. Man regner likevel med at i alle fall de alvorlige gradene av magesår reduserer dyrenes velferd, i tillegg til at matlyst og dermed produksjonen påvirkes negativt. En svensk undersøkelse påviste store besetningsvariasjoner når det gjaldt mageforandringer (Cerne 28). 4. Organisering Prosjektet er gjennomført av Helsetjenesten for svin i samarbeid med Veterinærinstituttet. Prosjektgruppe: Bente Fredriksen, Helsetjenesten for svin: ansvarlig for koordinering av prosjektet, utarbeidelse av forsøksprotokoll og statistiske beregninger. Veterinærkonsulent Eli Maria Stenklev, Nortura Øst, Veterinærkonsulent Tone Runhild Skadsem, Nortura Vest, Veterinærkonsulent Ola Benan/Fagsjef Terje Iversen, Nortura Nord, ansvarlige for uttak av materiale på slakteriene, vurdering av mageforandringer og registrering av data. Ansvarlige for oppfølgende spørreundersøkelse i utvalgte besetninger. Bjørn Lium og Torfinn Moldal, Veterinærinstituttet: faglige rådgivere og ansvarlige for veiledning og kalibrering i forhold til vurdering av patologiske forandringer. 4

5 5. Budsjett og finansiering Prosjektet er gjennomført uten ekstern finansiering. De enkeltes bidrag har vært bruk av arbeidstid. 6. Metodebeskrivelse 6.1 Inklusjonskriterier Slakterier Forsøket er gjennomført ved 3 slakterier; Nortura Rudshøgda, Nortura Steinkjer og Nortura Forus. Tidspunkt for prøveuttak Prøveuttak startet i februar 21. Det var et opprinnelig mål å samle inn data fra 6 purker fordelt på de tre slakteriene. Prøveuttaket ble avsluttet i oktober 211. Prøveuttaket ble fordelt så godt det lot seg gjøre over alle ukedager hvor det ble slaktet purker. Griser og besetninger Alle purker (bortsett fra nødslakt) som ble slaktet de aktuelle dagene kunne inkluderes. Det ble ikke satt noe minimumskrav til antall dyr per besetning, men det var ønskelig å få inkludert flest mulig besetninger med 1-2 griser for senere å kunne gjøre et utvalg av besetninger med henholdsvis høy og lav forekomst av magesår. I siste del av prosjektet ble derfor prøveuttaket styrt i forhold til dette, ved at man prioriterte å inkludere dyr fra besetninger hvor man allerede hadde en del registreringer. Besetninger hvor man ved avsluttet registrering hadde data fra minimum 7 purker ble inkludert i en oppfølgende spørreundersøkelse for å kartlegge mulige risikofaktorer. To ulike mål ble benyttet for å beskrive status i besetningen mhp mageforandringer; Andel dyr med index >= 6 og gjennomsnittlig mageindex (Tabell 3). Besetningene ble delt i to grupper etter følgende kriterier: Lavfrekvent gruppe - gjennomsnittlig mageindex < 4 og/eller andel dyr med index >=6 < 3 % Høyfrekvent gruppe - gjennomsnittlig mageindex > 5 og/eller andel dyr med index >=6 >5 % 6.2 Organuttak og identifisering Hvert individ ble identifisert entydig med produsentnummer og et løpenummer. Skrottnummer ble registrert der det var mulig for å få tilgang på slaktevekt. Dersom det var tilgjengelig ble også purkenummer registrert. Magen ble skjært løs fra andre organer. Spiserøret ble skjært over så langt fremme som mulig for ikke å skade magesekken. Magen ble åpnet ved å skjære langs den store kurvatur fra duodenum og mot spiserøret, men ikke helt fram til dette. Eventuelt fôr ble lagt til side og magens innerside ble skylt forsiktig med kaldt vann. Organer fra slaktede dyr ble samlet opp og bedømt på slutten av dagen. 6.3 Bedømming Bedømmingen ble foretatt av veterinærkonsulentene. Mageforandringer finnes oftest i den hvite del (merket O på tegningen i Figur 1), og det er kun denne som ble bedømt. Dersom det ble påvist endringer andre steder, ble dette notert i feltet for merknader. Mageslimhinnen i den hvite del ble gitt en index etter beskrivelsen i Tabell 1 (fra Madsen et al. 27). 5

6 Index >=6 ble definert som alvorlige forandringer. Dette er ut fra en vurdering om at forandringer med sårdannelse og forsnevring av spiserørets innmunning i magesekken er forbundet med smerte og nedsatt matlyst og dermed er av betydning for purkenes velferd (Madsen & Vestergaard 27). Figur 1. Skisse og bilde som viser magesekkens inndeling (fra Madsen et al. 27). Tabell 1. Beskrivelse av bedømmelseskriterier for mageindex (fra Madsen et al. 27). Plansje for mageindex, inkludert fotoillustrasjoner, se Vedlegg 1. Index Forhorningsgrad Erosjonsgrad/Sår Arrdannelse/Striktur Begynnende forhorning, farget gul Forhornede nydannelser i den hvite del opptil 2 mm. Underliggende vev ubeskadiget Kraftig forhornet vev, nydannelser opptil 3mm. Underliggende vev ubeskadiget Underliggende vev blottet i mindre områder (erosjoner) 5 2- Underliggende vev blottlagt i ca 1 % av slimhinnen i den hvite delen 6 2 Erosjoner i opptil 5 % 1 Arrdannelse rundt erosjonene av den hvite del Erosjoner i > 5 % 2 - Arrdannelse rundt erosjonene av den hvite del 8 3 Dyptgående sår i hele den 3 Kraftig arrdannelse hvite del 9 Arrdannelse med forsnevring av spiserørets innmunning. Striktur på ca 1 mm 1 Arrdannelse med forsnevring rundt spiserørets innmunning så kraftig at åpningen er på < 3 mm 11 Akutt blødende magesår 6

7 6.4 Kalibrering av bedømming Det ble gjennomført en kalibrering i bedømming av organer. Denne ble gjennomført på Veterinærinstituttet februar 21. Tyve organer, med god spredning i index ble gjennomgått samlet av veterinærkonsulentene og patolog. Det ble også bestemt at man skulle tilstrebe å ta bilde av så mange organer som mulig, og i alle fall av organer som var vanskelige å bedømme, slik at disse kunne bedømmes i samråd med patolog. En av veterinærkonsulentene kom inn i prosjektet på et senere tidspunkt og fikk da intern opplæring av slakteriets prosjektdeltager. 6.5 Registrering Alle data ble registrert i eget utarbeidet excel-skjema. Opplysningene ble ført inn i et registreringsskjema per slakteri og sendt inn til prosjektleder for statistisk bearbeiding. I en del tilfeller tok veterinærkonsulentene kontakt med produsentene per telefon for å skaffe flere opplysninger om de aktuelle dyrene (stadium i syklus, utrangeringsårsak, etc.) For besetninger som inngikk i den epidemiologiske delen av studien ble det utarbeidet et eget spørreskjema (Vedlegg 2). Skjemaet ble fylt ut av veterinærkonsulentene som utførte intervju per telefon. 6.6 Statistikk Bearbeiding av dataene ble gjort ved gjelp av SAS Enterprise guide 4.3. Deskriptiv statistikk med prevalens på individnivå totalt og per slakteri ble utarbeidet ved hjelp av prosedyrene proc means og proc univariate. Eventuelle forskjeller i mageindex for kategoriske parametre som slakteri, stadium i syklus, kullnr, og utrangeringsårsak ble testet ved ANOVA (analysis of variance), mens eventuelle forskjeller med hensyn på kontinuerlige parametre som slaktevekt og dager fra avvenning til slakt ble testet ved lineær regresjon. P-verdi <,5 ble satt som grense for om påvist forskjell var statistisk signifikant. 7. Resultater 7.1 Antall dyr og registreringer Oversikt over antall dyr registrert for forskjellige parametre framgår av Tabell 2. Totalt ble det registrert mageindex hos 531 purker, mens antall dyr hvor øvrige parametre ble registrert var lavere og varierte for de ulike parametrene og for slakteri. Tabell 2. Oversikt over antall dyr registrert for de ulike parametrene Slakteri Periode Mageindex Slaktevekt Utrang. årsak Tidsp i syklus Dager etter avvenning Kullnr 1 Feb 21 jan Mars 21 okt Jan 211 sept Totalt Feb 21 okt Mageindex Fordeling av mageindex i totalmaterialet framgår av Figur 2. Helt normal slimhinne (index ) ble registrert hos kun 7 % av purkene. Hos 26 % av purkene fant man endringer i 7

8 % per slakteri mageslimhinnen som tilsvarte index 6 eller høyere. Fordeling av mageindex var noe ulik ved de tre slakteriene (Figur 3 og 4). Denne forskjellen var signifikant (P<,1, Anova, SAS). % Mageindex Figur 2. Fordeling av mageindex hos 531 purker ved 3 norske slakterier i perioden Slakteri 1 Slakteri 2 Slakteri Mageindex Figur 3. Fordeling av mageindex per slakteri hos 531 purker ved 3 norske slakterier i perioden

9 Mageindex Prosent dyr per slakteri Slakteri 1 Slakteri 2 Slakteri 3 Andel >=6 Andel 3-5 Andel -2 Figur 4. Fordeling av mageforandringer gruppert som ubetydelig (index -2), moderat (index 3-5)og alvorlig (index >=6) per slakteri hos 531 purker ved 3 norske slakterier i perioden Slaktevekt og kullnummer Slaktevekt på registrerte dyr lå i intervallet 9-164kg. Det ble ikke påvist noen statistisk signifikant sammenheng mellom mageindex og slaktevekt (Figur 5). Det ble heller ikke påvist sammenheng mellom mageindex og kullnummer (Figur 6) Slaktevekt Figur 5. Registrert mageindex relatert til slaktevekt hos 164 purker. 9

10 Mageindex 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, >5 Kullnummer Figur 6. Registrert mageindex relatert til kullnummer hos 19 purker. Stadium i syklus Purkenes stadium i syklus ved slakting ble registrert for 143 dyr (Figur 7 og 8). Purkene som ble slaktet ved avvenning hadde i gjennomsnitt høyere mageindex (4,2) enn dem som ble slaktet etter omløp (2,9) eller som ikke griset som forventet (,75). Sistnevnte gruppe inneholdt imidlertid kun fire dyr. Forskjellen var statistisk signifikant (p<,1, Anova, SAS) % Avvenning (n=71) Omløp (n=27) Ikke griset (n=4) Annet (n=43) Mageindex Figur 7. Fordeling av mageindex relatert til tidspunkt i syklus ved slakting. 1

11 Mageindex Mageindex 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Avvenning (n=71) Omløp (n=26) Ikke griset (n=4) Annet (n=43) Figur 8. Gjennomsnittlig mageindex hos purker som ble slaktet ved avvenning, ved omløp, ikke griset som forventet eller annet. Antall dager etter avvenning på slaktetidspunktet ble registrert for 83 dyr. Det var en klar sammenheng mellom dager etter avvenning og mageindex (Figur 9), (p<,1, Lineær regresjon: mageindex = 4,16 (,28 x antall dager etter avvenning), R 2 =,13) Dager etter avvenning Figur 9. Sammenheng mellom dager etter avvenning og mageindex hos 83 purker. Utrangeringsårsak ble registrert for 122 dyr (Figur 1). Det var også her tendens til lavere gjennomsnittlig mageindex for purker slaktet pga omløp, enn for de andre utrangeringsårsakene, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. 11

12 Antall dyr Mageindex 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Figur 1. Mageindex fordelt på utrangeringsårsak for 122 purker. Grovfôr Ved registrering av mageindex hos purkene, var det også anledning til å legge inn merknader. I 22 tilfeller var det lagt inn merknad om at magen var fylt av grovfôr. Fordeling av mageindex for disse dyrene er gitt i Figur 11. Materialet er ikke egnet for statistiske tester og gir kun en indikasjon på hvilke forhold som ble observert. Andelen dyr med alvorlige mageforandringer er ikke så forskjellig fra totalmaterialet (hhv. 23 og 26 %), men andelen dyr med helt uforandret mageslimhinne, dvs. index var langt høyere hos dyrene hvor man fant grovfôr i magesekken (hhv. 32 og 7 %) Mageindex Figur 11. Fordeling av mageindex hos 22 purker hvor det var gjort merknader om at magesekken var fylt av grovfôr. 12

13 Antall besetninger Gjennomsnittlig mageindex Antall dyr Årstid Det var ingen klare trender til årstidsvariasjoner for mageindex (Figur 12). Datainnsamlingen var imidlertid ikke jevnt fordelt over hele året, men foregikk primært i perioden januar april. Det ble ikke gjort registreringer i juli eller i perioden oktober desember. Man kan derfor ikke dra noen sikre konklusjoner mhp årstidsvariasjoner ut fra disse dataene. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Mageindex Antall dyr Figur 12. Gjennomsnittlig mageindex og antall dyr fordelt på måned for registrering. 7.3 Besetningsdata På tross av at prøvetakingen i siste del av perioden ble styrt for å få flere besetninger med mange dyr prøvetatt, er antallet besetninger med tilstrekkelig antall registreringer til å kunne si noe om besetningens status begrenset. Totalt 15 besetninger hadde registreringer fra minst 7 purker (Figur 13). Antall registreringer per besetning varierte for disse besetningene fra Antall mager registrert per besetning Figur 13. Antall mager registrert per besetning for 22 besetninger. Besetningene fordelte seg med 7 besetninger i høyfrekvent gruppe og 7 i lavfrekvent gruppe (Tabell 3). Én besetning (nr 1) lot seg ikke gruppere ut fra disse kriteriene da gjennomsnittlig mageindex var mellom 4 og 5 og andel dyr med index >=6 var mellom 3 og 5 %. Alle 13

14 øvrige besetninger kunne grupperes da ingen besetninger hadde både lav gjennomsnittlig index og høy andel med index >= 6, eller omvendt. Tabell 3. Gruppering av besetningene i henholdsvis lavvfrekvent (grønn) og høyfrekvent (rød) gruppe basert på gjennomsnittlig mageindex og andel dyr med index >= 6 i besetningen. Besetning Gjennomsnittlig mageindex 4,9 4,5 4,7 3,3 5,4 3,1 5,4 6,2 4,4 3,4 3,4 6,1 5,6 5,3 3,4 44, Andel>=6 4 23,1 22,2 45,5 57,1 1, 44,4 77,8 57,1 2, 22,2 57,1 35,3 42,9 37,6 Grønt: Kriterier for lavfrekvent gruppe oppfylt. Rødt: Kriterier for høyfrekvent gruppe oppfylt. Det ble samlet inn opplysninger fra i alt 12 av de 14 besetningene (besetning 4-15). Dessverre var det ikke fullstendige opplysninger fra alle besetninger. Noen av forholdene som kan tenkes å være av betydning er angitt i Tabell 4. Lavfrekvent gruppe hadde flest smågrisbesetninger, mens høyfrekvent gruppe hadde flest kombinertbesetninger. I lavfrekvent gruppe ga 4 av 5 besetninger høy og/eller silo til purkene i drektighetstiden, mens det i høyfrekvent gruppe bare var 2 av 7 som ga høy og/eller silo. Fire av de fem besetningene i gruppen som ikke ga høy og/eller silo, ga heller ikke halm. Det var også en tendens til at besetningene i lavfrekvent gruppe fôret noe hyppigere i fødeavdelingen enn besetningene i høyfrekvent gruppe (ikke statistisk signifikant). Tabell 4. Oversikt over noen forhold relatert til besetningstype og fôring i to grupper besetninger karakterisert som lavvfrekvent eller høyfrekvent mhp mageforandringer. Besetningstype Fôrtype fødeavd. Smågris Satellitt Kombi IO Tørrfôr Våtfôr Grovfôr fødeavd. Gjennomsnittlig Ikke fôringshyppighet grovfôr fødeavd. Høy/ silo Halm Grovfôr drektighetsavd. Lavfrekvent gruppe ,9 4 1 Høyfrekve nt gruppe , IO= Ikke oppgitt Høy/ silo Halm Ikke grovfôr 8. Diskusjon I dette materialet ble det påvist mageforandringer hos 93 % av de undersøkte purkene, mens alvorlige mageforandringer ble påvist hos 26 %. De fleste undersøkelser som har sett på forekomst av magesår/mageforandringer hos gris har fokusert på slaktegris. Hos disse finner en ofte tall som er sammenlignbare med det vi fant hos purkene (Zimmermann et al. 212). I læreboken Diseases of swine (Zimmerman et al. 212) refereres det til at forekomsten er høyest hos griser i alderen 3-6 mnd, men at også purker, i tiden omkring grising, har relativt høy risiko for magesår. Forfatteren viser til to undersøkelser på 9-tallet hvor man fant forandringer hos 6 % av purkene og ulcerasjoner hos 1-15 %. Noe som gjør det vanskelig å sammenligne slike tall er at graderingsskalaen som benyttes er ulik. I denne undersøkelsen har vi benyttet den danske skalaen for mageforandringer, og tallene bør derfor være direkte sammenlignbare med danske tall. På 9-tallet rapporterte danskene om forandringer hos % av undersøkte purker og alvorlige forandringer hos 15-2 % (Christensen 1998). En helt ny dansk undersøkelse tyder på at forekomsten har økt, da andel mager med forandringer >= index 6 nå var på hele 5 % (Jørgensen upubl). Både sistnevnte danske undersøkelse og en undersøkelsen som Felleskjøpet har gjort (Ljøkjel upubl) tyder på at situasjonen hos slaktegris i Danmark og Norge er mindre alvorlig enn hos purker. I det norske materialet var frekvensen av forandringer >= index 6 på 7 %, mens den i det danske materialet var på 3 %. De norske tallene stammer imidlertid kun fra én besetning, og det er vanskelig å vite om de er representative for norsk slaktegris. 14

15 Fordeling av mageindex varierte noe mellom de tre slakteriene som deltok i undersøkelsen. Mens variasjonen i andel mager med index >=6 var moderat (22-31 %), pekte et av slakteriene seg ut med å ha svært lav andel mager med ingen eller ubetydelige forandringer (2 %, mot hhv 39 og 41 %). Det at ulike personer foretok registreringene, kan ha vært en medvirkende årsak til variasjonen, men det var gjennomført en kalibrering av dem som utførte vurderingene, og den registrerte variasjonen er så stor at det trolig er reelle forskjeller. Regionale forskjeller med hensyn på driftsforhold som f.eks. bruk av grovfôr kan være medvirkende faktorer. Det var ingen tydelige sammenhenger mellom mageindex og alder på dyrene, målt ved hhv slaktevekt og kullnummer. Det viser at lidelsen kan ramme purker i alle aldre. Derimot ble det påvist en sammenheng mellom mageindex og stadium i syklus. Purker som ble slaktet like etter avvenning hadde høyere mageindex enn dem som ble slaktet senere. Dette illustrerer trolig det stresset purkene blir utsatt for i dietida og under avvenningsprosessen. Mange produsenter har blitt flinkere til å gi grovfôr i drektighetstida, men er fortsatt svært forsiktige med å gi det i dietida, av frykt for at dette skal redusere kraftfôropptaket. Allerede i 1969 viste Baustad og Nafstad at økt mengde fiber i fôret, gitt ved hhv 5 og 1 % grovmalt halm i fôrrasjonen til slaktegris kunne eliminere dannelsen av ulcerasjoner i mageslimhinnen (Baustad & Nafstad 1969). I en dansk undersøkelse fra 26 ble det vist at man kunne øke magesunnheten ved å tilsette ekstra fiber, i form av roe-pellets, i drektighetsfôret (Madsen & Sørensen 26). Samme undersøkelse konkluderte også med at det er nødvendig å øke struktur og fiberinnholdet både i drektighetsfôret og diefôret for å få en samlet effekt på purkenes magesunnhet. I Felleskjøpets nye undersøkelse ble det påvist forbedret magesunnhet når dyrene fikk høy, men ikke når de fikk halm (Ljøkjel upublisert). Også for purkene i denne studien ble det gjort observasjoner som tydet på at dyr med grovfôr i magesekken oftere hadde en uforandret mageslimhinne. Zimmermann et al. (212) angir at purker er mest utsatt for magesår i tiden rundt grising. Dette er et tidspunkt hvor purkene normalt ikke slaktes. De er derfor ikke representert i dette materialet. Flytting til fødeavdeling innebærer en rekke stressfaktorer for purkene; ny binge, annen fôring og kanskje annet fôringssystem. Særlig for ungpurker som for første gang blir plassert i en binge alene, uten nær kontakt med artsfrender, kan overgangen være tøff. Dersom også grovfôret forsvinner i denne sårbare perioden, kan stressbelastningen bli for høy og gi seg utslag blant annet i magesår. Dette har vi sett flere eksempler på fra praksis. Datamaterialet på besetningsnivå i denne undersøkelsen er begrenset og bør derfor tolkes med varsomhet. Med tanke på at de fleste risikofaktorer vi kjenner til er besetningsrelatert (fôr, fôring, grovfôr, flytterutiner) og ikke individrelatert, ble det observert overaskende stor variasjon innen besetning i dette materialet. I de 15 besetningene vi så nærmere på, varierte registrert mageindex innen besetning med gjennomsnittlig 7 enheter (f.eks. 1-7). Dette gjør det vanskelig å trekke klare skiller mellom gode og dårlige besetninger når det gjelder magesunnhet. Likevel var det påfallende at en høy andel av besetningene som ble definert til høyfrekvent gruppe ikke ga purkene grovfôr i drektighetstida. I en epidemiologisk undersøkelse om magesår hos slaktegris fant man at den viktigste risikofaktoren for høy gjennomsnittlig mageindex i besetningen var underlag i bingen (Amory et al. 26). Dyr på fullspaltegolv hadde høyere mageindex enn dyr på tett golv, som igjen hadde høyere index enn dyr på halmtalle (straw bedding). En teori for forskjellen mellom fullspaltegolv og tett golv var at dyr på fullspaltegolv er mer utsatt for sjukdommer, spesielt respirasjonssjukdommer, og at sjukdom generelt kan være forbundet med opphørt matlyst og fôropptak, noe som igjen øker risikoen for magesår. For forskjellen mellom tett golv og halmtalle kan både tilskuddet på fiber, fordi grisene spiser halmen, og gunstig effekt på grisens velferd ved at atferdsbehov blir bedre dekket virke inn. Mindre mageforandringer ved oppstalling på halmtalle i forhold til på fullspaltegolv er også vist tidligere (Guy et al. 22). 15

16 I undersøkelsen av Amory et al. (26) ble også pelletert fôr identifisert som en risikofaktor for utvikling av magesår. Dette er i overenstemmelse med flere andre undersøkelser, blant annet fra Danmark (Christensen et al. 1998, Jørgensen & Borg Jensen 24, Sørensen 29). Man regner med at grunnen til at pelletert fôr disponerer for magesår, i hvert fall delvis er knyttet til reduksjon av partikkelstørrelse som skjer i forbindelse med pelleteringsprosessen. En annen forklaring kan være at varmebehandlingen i pelleteringsprosessen er av betydning. I Norge er pelletert fôr nærmest enerådende. Det er derfor viktig å fokusere på andre faktorer som kan motvirke den ugunstige effekten av pellets. Lawrence et al. (1998) viste at erosjoner som var framprovosert ved faste, avhelet igjen etter fôring med grovmalt fôr, men ikke ved bruk av finmalt fôr. Flere undersøkelser har vist at problemet med magesår hos slaktesvin ble redusert når pelletsen ble framstilt av mellomgrovt formalt korn (Højberg 29, Liesner et al. 29). Etter økt fokus på magesårproblematikken de siste årene, har norske fôrprodusenter i større grad begynt å tilby fôr med grovere formalingsgrad og høyere fiberinnhold. Ønsket om grovere formaligsgrad med hensyn på magesunnhet står imidlertid i kontrast til ønsket om best mulig fôrutnytting. Formalingsgrad blir derfor en avveining mellom risikoen for magesår og best mulig fôrutnytting. Hva som er best for den enkelte besetning vil variere. Bruk av grovfôr for purkene gjennom hele produksjonssyklus, vil antagelig kunne motvirke den negative effekten av finformalt fôr, i hvertfall til en viss grad. 9. Referanser Amory JR, MacKenzie AM, Pearce GP. Factors in the housing environment of finisher pigs associated with the development of gastric ulcers. The Veterinary Record, 26, 158, Baustad, B. & Nafstad, I Gastric ulcers in swine. 4. Effects of dietary particle size and crude fiber contents on ulceration. Path. Vet. 6, Cerne M, Karlsson K. Magsår hos grisar besättningsbundet. Djurhälsonytt 28, 3, Christensen G.Mavesår hos svin en oversikt. Dansk veterinærtidsskrift 1998, 24, Fjetland O, Teige J. magesår hos gris. Norsk veterinærtidsskrift 22, 114, Eisenmann JH, Argenzio RA, Effects of diet and housing density on growth and stomach morphology in pigs. Journal of Animal Science 1999, 77, Flatlandsmo, K. & Slagsvold, P Effect of grain particle size and pellets on development of gastric ulcers in swine. J. Anim. Sci. 33 (6), Grøndalen T, Vangen O. Gastric ulcers in pigs selected for leanness or fatness. Nordisk veterinærmedicin 1974, 26, Guy JH, Rowlinson P, Chadwick JP, Ellis M. Health conditions of two genotypes of growingfinishing pig in three different housing systems: implications for welfare. Livestock Production Science, 22, 75, Højberg PE. Mavesår hos slaktesvin på færdigfoder. Hyologisk 29, 1, Jørgensen L, Borg Jensen B. Melfoder og pelleteret foder til søer. VSP. Meddelelse nr. 668,

17 Lawrence BV, Anderson DB, Adeola O, Cline TR. Changes in pars oesophageal tissue appearance of the porcine stomach in response to transportation, feed deprivation and diet composition. Journal of Animal Science 1998, 76, Liesner VG, Taube V, Leonhard-Marek S, Beineke A, Kamphues J. Journal of Animal Physiology and Animal Nutrition 29, 93, Madsen MT, Sørensen G. Effekt af ekstra fiber og foderstruktur på mavesundheden hos søer. VSP 26. Meddelelse nr Madsen MT, Vestergaard K. Mavesår. Dansk Svineproduktion, DMA. Madsen TM, Højberg PE, Svensmark B, Kongsted H, Sørensen G, Nøddebo P. Mageforandringer hos polte og soer. Manual. Videncenter for svineproduktion. 27. Nielsen KE, Ingvartsen KL. Foderforarbejdningens indflydelse på mavelidelser, vægt af mave og maveindhold samt produktionsresultater hos slagtesvin. VSP Rapport nr. 14. Sloth NM, Tybirk P, Dahl J, Christensen G Effekt af formalingsgrad og varmebehandling/pelletering på mavesundhed, salmonellaforebyg-gelse og produktionsresultater hos slagtesvin. Landsudvalget for Svin, Meddelelse nr Sørensen G. Mel kontra piller til søer. VSP. Meddelelse nr Teige J. Ulcus ventriculi hos gris. Medlemsblad for norske Veterinærforening 1967, 19, Zimmermann JJ, Karriker LA, Ramirez A, Schwartz KJ, Stevenson GW. The Stomach: gastric ulceration in Diseases of swine, 1th ed

18 Vedlegg 1 Plansje for mageindex Maveindex 1 18

19 19

20 Vedlegg 2 Skjema for oppfølging i besetninger med >= 7 mager registrert i prosjektet Produsent: Slakterinr: Antall årspurker: Inngrisingsalder: Smågrisproduksjon Kombinert produksjon Satellitt Fôring: Rekrutteringsavdeling Fødeavdeling Bedekningsavdeling Drektighetsavdeling Tørrfôr (x) Fôringsautomat (antall/aut) Våtfôr (x) Fôringshyppighet (antall/dag-max) Kraftfôr (type) Antall vannnipler/binge Grovfôr (type) Grovfôr (mengde per dag) Strø/rotemateriale: Rekrutteringsavdeling Fødeavdeling Bedekningsavdeling Drektighetsavdeling Flis Halm Halmtalle Annet Rutiner ved flytting: Innsett i fødeavdeling antall dager før forventet grising: Mulighet for trynekontakt med andre purker i fødeavdelingen (ja/nei): Inndeling av purker i grupper Rekrutteringsavdeling Bedekningsavdeling Drektighetsavdeling Spesielle tiltak: Gruppestørrelse Ungpurker for seg Inndeling etter alder 1. kull for seg Ungpurker + 1. kull Inndeling etter hold Har det skjedd endringer i noen av de beskrevne rutiner etter prosjektets start (aktuell tidsperiode som mager ble registrert for den enkelte besetning kan oppgis hvis det er til hjelp) 2