MONO. Veien til oljeeventyret

Transkript

1 MONO E N k a n a l f o r n æ r i n g s l i ve t 2 / I olje- og gasspørsmålet står Helgeland samlet. Side 6 9 Veien til oljeeventyret Dekker nesten gapet Veksten i offentlig og privat tjenesteyting dekker nesten opp gapet etter industriarbeidsplasser som er blitt borte. Side Avgjørende med samarbeid Å finne de rette samarbeidspartnerne er gull verdt for en gründer. Det vet Torbjørn Skjæran. Side 16 Et medlemsmagasin fra:

2 LEDER Omkampene i Rana Det er frustrerende å være vitne til alle omkampene vi klarer å stelle i stand på Helgeland. Nå ser vi at politikerne i opposisjon ønsket omkamp i vegsaken. Det er 15 år siden regionen fikk penger til veg og mange politikere har jobbet for å få det til uten bompenger. Men det nasjonalpolitiske systemet i Norge er dessverre slik at kommuner tvinges til enighet om bompenger før vi kan ha en sjanse til å få utbedringer. Derfor må vi forholde oss til virkeligheten og være løsningsorientert. Ja, det er urettferdig at bilistene på Helgeland må betale bompenger når enkelte andre områder slipper unna. Men av to onder valgte næringsforeningen ut fra medlemsundersøkelsen å si ja til å betale 20 kroner per passering i 18 år. Det samme gjorde kommunestyret rett etterpå. Selv om prisen pr passering og antall år var den samme, burde Statens vegvesen synliggjort på et tidligere tidspunkt hvordan bompengene skulle fordeles mellom drift og lånerenter. Det ble unødig støy av at det ble kjent først etter vedtaket i kommunestyret. Nå venter vi alle i spenning på Avinor sin avklaring på om det er ett eller to flyplassprosjekt på Helgeland. Uansett utfall må vi regne med omkamper. Dessverre. Når Avinor skal ta en avgjørelse som faginstans må de vurdere prosjektene med et politisk press hengende over seg. Politikk er ikke alltid fornuft og logikk. Det er et utmerket gigantisk stykke arbeid Polarsirkel Lufthavnutvikling har gjort frem til nå. Med å manøvrere seg mellom faginstanser og politikere har de visst at det kan gå an å bygge stein for stein. Dersom Drevja skulle vise seg å være det beste alternativet må vi selvfølgelig stille oss bak og heia det frem! Men lite tyder på at så vil skje. Våre lokalpolitikere bør se fremover istedenfor bakover. Omkamper fører til utforutsigbarhet og politikerforakt. Det er ikke alltid alle får det som de vil, men vi må stå støtt bak et vedtak når det er fattet. God sommer! Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Opplag: 1200 Redaksjon: Mye i media AS; Elin Rønning Rigmor Nygård Hansen Eldbjørg Fagerjord Anders Ildstad Grafisk produksjon: Visuell Design AS - VIDE0173 Foto: Rami Abood. Neste utgave: Juni 2010 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn. MONO et magasin for næringslivet i ranaregionen Annonsepriser: 1/1 side ,- 1/2 side 7 600,- Bakside ,- Kvartside 5 100,- Annonsereportasjer ,- Pris for medlemskap i RNF: 1 årsverk: 1 200, pr år 2 5 årsverk: 1 700,- pr år 6 10 årsverk: 3 400,- pr år årsverk: 5 500,- pr år årsverk: 7 200,- pr år årsverk: ,- pr år årsverk: ,- pr år årsverk: ,- pr år over 300 årsverk: ,- pr år Nyetablere får gratis medlemsskap første året. Personlige medlemmer og organisasjoner 1 000,- pr år + Årlig kontigent 300,- pr år for alle medlemmer Rana Næringsforening Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: Postadresse: Postboks Mo i Rana e-post: post@rananf.no Annonsekontakt Elin Rønning Tlf: post@myeimedia.no Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon eller på e-post post@myeimedia.no eller kontakt RNF

3 innhold Litt om mye Side 4 5 Helgeland er klar for olja Side 6 11 Mo blir mer lik Bodø Side Tjener på festivaler Side Klar for Europa Side 16 Må se vei i sammenheng med fly Side 17 Den nye flyplassen Side Styret på besøk Side 20 Ny i foreninga Side 21

4 Nattåpent med talenter 22. juni er det duket for Nattåpent igjen i sentrum. Også i år blir det storscene i gågata med nominering av de beste talentene i Rana. 10. juni blir det audition på Talent i Rana ved Nordland Teater. De beste får opptre på storscena i gågata under Nattåpent. De tre beste av de igjen får opptre på selveste Verket 3. september. I tilegg til Talent i Rana vil det bli masse aktiviteter og liv og røre i sentrum til langt ut i de sene nattetimer. Generalforsamling i april Rana Næringsforening avholdt generalforsamling mandag 19. april. Viggo Dahlmo fra Momek, som representant for verkstedindustrien, og Elin Orrhaugen fra Orrhaugen gård, som representant for landbruket, ble presentert som nye varamedlemmer. Generalforsamlingen presenterte et overskudd for Rana Næringsforening i 2009 på kroner. Møteplass Hvert kvartal møtes Rana Næringsforening ved daglig leder Anita Sollie og styreleder Stig Frammarsvik, Elise Husum fra Kunnskapsparken, Helge Stanghelle i Rana Utviklingsselskap, Bjørn Bjørkmo fra Mo Industripark og Thoralf Lian fra Mo Industriinkubator (KUB) for å gi hverandre satus på hva som rører seg i næringslivet. MONO E N K A N A L F O R N Æ R I N G S L I VE T 2 / Dekker nesten gapet Veksten i offentlig og privat tjenesteyting dekker nesten opp gapet etter industriarbeidsplasser som er blitt borte. Side Avgjørende med samarbeid Å finne de rette samarbeidspartnerne er gull verdt for en gründer. Det vet Torbjørn Skjæran. Side 16 Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felles kanal i distriktet derav navnet Mono. Her får Rana Nærings forenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. I olje- og gasspørsmålet står Helgeland samlet. Side 6 9 Veien til oljeeventyret Et medlemsmagasin fra: Trekker kunder til Mo 22. april ble Byporten Mo i Rana åpnet. På åpningsdagen trakk det nye kjøpesenteret flere tusen besøkende. Folk har også strømmet til det nye senteret i etterkant av åpningen. Kunder fra både Hemavan, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund har tatt turen til Mo i Rana og Byporten. Butikkene Hennes & Mauritz og Jula er det mange helgelendinger som har gledet seg til. Men også de andre butikkene Kapp Ahl, Rema 1000 og Expert har vært godt besøkt. Mange har også benyttet anledningen til mat og kaffe på kafe Stop og restaurant SUMM. Sommerjobbmesse for tredje gang Tirsdag 20. april avholdt NAV Rana og Rana Næringsforening sommerjobbmessa for tredje gang. 500 ungdommer og en rekke CV- er stakk innom messa på samfunnshuset i Mo i Rana, hvor 12 bedrifter sto klar med speed- dating og 500 ledige sommerjobber og vikariater. Firmaer som Statoil Grubhei, Rana Blad og Adecco hadde blant de mest populære standene. Vil bli ny blomsterby Natt til 10. juni trylles sentrum av Mo igjen om til blomsterby. Barnehagebarn fra Langes barnehage og Barnas Hus skal plante blomster og rydde i byen sammen med dagravnene. Alle gårdeiere/butikker som var med på samarbeidsprosjektet med Rana kommune i fjor, ønsker å delta i år også. Flere nye aktører som ikke har vært med tidligere har meldt seg på i år. I fjor ble Mo i Rana kåret på førsteplass i en nasjonal blomsterkonkurranse i sin kategori. Målsettingen er å vinne i år også!

5 Næringsutvalget Næringsutvalget, som er et rådgivende kontaktorgan mellom politikere og næringslivet i Rana kommune, med formål å understøtte utvikling og vekst i Ranasamfunnet på en konstruktiv måte, har prioritert fem strategiske innsatsområder: Rana som regionalt senter, samferdsel, rammebetingelser for næringsutvikling, sentrumsutvikling og kompetanse på å skape flere arbeidsplasser. I Næringsutvalgets møte i mai ble regionsenterutvikling, samferdsel, rammebetingelser og kompetanse drøftet. Næringsutvalget er opptatt av at kommunen utvikler klare, overordnede strategier innen de fem prioriterte områdene. Næringsutvalgets forslag vil bli tatt opp til politisk behandling i Rana kommune høsten 2010, forteller ordfører Geir Waage. Ser snart lyset? Framdrifta med å få bredbånd- og mobildekning til distriktene i Rana er ikke som ønsket - men det er lys i tunnelen. Telenors løsninger for bredbåndsutbygging er ikke framtidsretta. De ønsker heller ikke å skaffe mobildekning til distriktene, bortsett fra i Svartisdalen, der de gir etter etter påtrykk fra media etter at en turist omkom i området for et par år siden. Lyset består av et vedtak Nordland fylkeskommune har gjort, der de enstemmig gikk inn for at det skal planlegges et stamnett basert på fiber gjennom hele Nordland. IT-sjefen i kommunen orienterte nylig formannskapet om status i saken. Det nye tinghuset er i rute Rolf Selfors, tingrettsdommer og representant for brukerutvalget i Rana tingrett, kan fortelle at arbeidet med det nye tinghuset går som planlagt. I begynnelsen av juli flytter tingretten inn i Nytorget 1. Etter innflyttingen får Rana Tingrett doblet rettsalskapasiteten. Den nybygde femteetasjen inneholder tre funklende, nye rettsaler. Den største rettsalen vil være på 100 kvm, og de to andre på omtrent halvparten av størrelsen. I samme etasje kommer også vrimleareal for offentligheten og spiserom for de ansatte. I 4. etasje bygges kontorer for de ansatte. I 3. etasje bygges en rettssal og et dommeravhørsrom. Et nytt og flott vigselsrom vil også høyne nivået på vigslene, og en egen ekspedisjon vil sørge for bedre service til kundene. Kunstnere som Ketil Born og Laila Stien bidrar med lokal kunst. Ifølge Selfors vil det nye bygget møte nåtidas krav til estetikk og sikkerhet. Fotballunsj Rana Næringsforening har gjennom våren fortsatt å avholde sine tradisjonsrike torsdagslunsjer på Babettes. Ulike temaer har vært satt på dagsorden; fra siste nytt i flyplassaken, orientering fra Rana Utviklingsselskap, til fortellinger fra innovative bygdemiljøer. Torsdag 29. april holdt Ivar Morten Normark, mangeårig spiller og trener i norsk toppfotball, og nå trener i Mjølner i Narvik, et engasjerende innlegg om fotballens utvikling i Nord- Norge. Normark talte om å dyrke fram en god kultur i fotballmiljøet i landsdelen gjennom å fokusere både på opplevelser og resultater i klubbene. Styreleder Stein Erik Myhre i Stålkameratene holdt også et innlegg om den nye innendørs flerbrukshallen på Sagbakken, som er prosjektert å stå klar i september i år. Samarbeider for næringslivet Nettverk NORD består av næringsforeningene i Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Narvik, Vågan, Rana, Fauske og Steinkjer - nettverket representerer ca 2500 medlemsbedrifter. Det er et overordnet mål for nettverket å skape bedre grunnlag for næringsutvikling i Nord-Norge ved å styrke samarbeidet mellom næringsforeningene i de fire nordligste fylkene. Under samlingen i slutten av april ga Nettverk NORD en uttalelse om atdet må iverksettes en konsekvensutredning etter petroleumsloven av områdene Nordland VI, VII og Troms II. Nettverk NORD mener en konsekvensutredning etter petroleumsloven vil gi nødvendig kunnskap om effekter på samfunnet i helhet, på den enkelte næring i det aktuelle området, og i tillegg sikre lokal og regional medvirkning. På bildet ser vi bak fra venstre: Grete Kristoffersen (Næringsforeningen i Tromsøregionen), Åsunn Lyngedal (Narvik Næringsforum), Nils-Ole Steinbakk (Fauske Næringsforum), Anita Sollie (Rana Næringsforening), Guri Bjørkli (Hammerfest Handels og Næringsforening) Foran fra Venstre: Eirik Fiva (Landsdelsutvalget), Brita Leiros (Alta Næringsforening) og Geir Jørgensen (Harstadregionens Næringsforening)

6 olje på helgeland Helgelandsbedrifter samler seg Olje/gass nettverk Helgeland mener samarbeid er nøkkelen til å øke leveransene til petroleumssektoren fra Helgeland. Nettverket består av en gruppe sterke leverandørbedrifter fra Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Målet er å skape en arena for kompetanse og forretningsutvikling, som igjen skal gi lokale ringvirkninger. Vi tror at vi ved å stå sammen står sterkere, sier prosjektleder Jens Rønning i Mo Industriinkubator (KUB). Tenker vidt Det er Kunnskapsparken Helgeland og KUB som sammen har tatt initiativ til prosjektet som til nå har samlet aktører fra Nord-Helgeland. Forprosjektet ble ferdig i vinter og nå jobbes det med å få med flere bedrifter fra Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund slik at nettverket kan bli representativt for hele Helgeland. Prosjektet har også knyttet til seg forskningsmiljøet fra Høgskolen og Kunnskapsparken i Bodø. I tillegg jobbes det med å få med FoU-miljøer i Trondheim og Narvik. Kompetansebygging vil være en viktig del i prosjektet og Kunnskapsparken Helgeland har i prosjektet ansvaret for koordinere kompetansebehovet. Interesseorganisasjonen for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Ta kontakt med meg på: Visuell Design AS Mobil:

7 Gir nye arbeidsplasser hver dag I Sandnessjøen er aktiviteten i forbindelse med oljen høy. Ved de tre basene, der Helgelandsbase er den største, nærmer antallet arbeidsplasser seg 100. Fakta Disse bedriftene er med i nettverket foreløpig: Molab Momek Group Miras-gruppen Nordmiljø AS Bring Logistics Asco avd. Sandnessjøen Industri Vekst Mosjøen Helgeland V&M Kunnskapsparken Helgeland Mo Industriinkubator Kunnskapsparken i Bodø Høgskolen i Bodø Petro Arctic I tillegg har en rekke industribedrifter og konstellasjoner direkte kontrakter med oljeselskapene eller underleverandører. Oljeindustrien er dermed i ferd med å bli en betydelig arbeidsgiver på Helgelandskysten. Flere felt skal bygges, og i løpet av de nærmeste årene kommer vi nok til å merke stigning i antall arbeidsplasser, sier kvalitetssjef ved Helgelandsbase, Eirik Johansen. Han forteller om optimisme i byen og stor interesse fra høyt utdannet ungdom som vurderer å flytte hjem til Helgeland igjen for å jobbe innen petroleumsbransjen. Nornefeltet har vært i drift i 13 år og BP har valgt Sandnessjøen som basested for utbyggingen av olje og gassfeltet Skarv med oppstart høsten Helgelandsbase utvides i den sammenheng med nye lokaliteter på Horvnes, med mulighet for ytterligere utvidelse. I tillegg er Asco-basen og Coastbase Helgeland stasjonert i Sandnessjøen. Nornefeltet som forsynes fra Sandnessjøen og Brønnøysund og driftes fra Harstad, er blant de mest lønnsomme på norsk sokkel. Kilde: nfk.no, oljedirektoratet, Helgelandsbase leverandør til utbygging og drift i olje/gass-sektoren, Petro Arctic, er også samarbeidspartner i prosjektet. Komplementere Nettverket har en praktisk tilnærming basert på problemstillinger fra bransjen selv og vil i så måte være komplementært til eksisterende interesseorganisasjoner og leverandørnettverk. Vi har en utfordring i å synliggjøre og markedsføre industrien og kompetansen som finnes på Helgeland for nødvendige aktører. I slutten av mai har nettverket sin første samling. Den er lagt til Kristiansund, som har vært gjennom den samme situasjonen som Helgeland. Nettverket håper der å knytte viktige kontakter og å lære av det industrien der i området har gjort. Prosjektleder for olje/gass nettverk Helgeland Jens Rønning Ta kontakt med meg på: Visuell Design AS Mobil: Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss!

8 Oppfordrer til samarbeid og kompetansebygging Professor Bjørn Olsen og førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Høgskolen i Bodø, lanserte i vår rapporten Fremtidens Helgeland. Der trakk de frem samarbeid og kompetanseheving som to viktige faktorer for vekst og utvikling på Helgeland. De største mulighetene så de innen olje- og gass-sektoren. Regionen tømmes for kompetente arbeidstakere mellom 18 og 39 år. Det er viktig for regionen å knytte kontakter med regionens utdannede talenter. Vi trenger deres kompetanse og nettverk for å følge med i tiden i kunnskapsog kompetansekrevende bransjer, sa Bullvåg. Helgeland har nå virkelig mulighet til å vokse, men om vi fortsetter som i dag, med uendelige lokaliseringsdebatter, få kompetansearbeidsplasser og en katastrofal demografisk utvikling, er lyspunktene få, mener Olsen og Bullvåg. olje på helgeland Mer ingeniør-utdanning på Mo Kunnskapsparken skal sammen med Høgskolen i Narvik og Minar drive ingeniørstudiet på Mo fra høsten. Høgskolen på Nesna har trukket seg ut og Narvik som har lang erfaring med tekniske fag, skal overta. Ingeniørstudiet har 15 plasser og er organisert som et deltidsstudium. Mange vil jobbe i oljeindustrien Det er mange som søker seg på videregående med tanke på en jobb i oljesektoren. Ved brønnteknikk VG2 ved Sandnessjøen videregående hadde det kommet inn 55 søknader om plass da søknadsfristen gikk ut. På brønnteknikk er det til sammen 15 plasser. Knytter sammen industri og forskning Doktorgradsstipendiat Krister Salamonsen fra Mo i Rana er i gang med doktogradsarbeid der han ser på samhandlingen i og mellom industriklyngene på Helgeland i forbindelse med olje- og gassaktiviteten i Norskehavet. Hver for seg er mange av aktørene i industriklyngene for små til å få større kontrakter innen petroleumssektoren på Helgeland, men ved å stå sammen kan muligheten for å ta en enda større del av eventyret øke. Samarbeid mellom forskning og industri har ikke vært vanlig på Helgeland tidligere, og arbeidet mitt håper jeg kan føre til positive effekter for begge parter nå og i tiden fremover, sier Salamonsen, som er en av tre stipendiater ved Handelshøgskolen i Bodø (Hhb), avdeling Rana, som skal knyttes til industrien på Helgeland. Salamonsen kommer fra Mo i Rana og har en Bachelorgrad i Økonomi og Ledelse fra Hhb, studiested Rana. Han tok en mastergrad i energiledelse ved Handelshøgskolen i Bodø, og skrev masteroppgave om hvordan BP har forholdt seg til lokale næringstrukturer i forbindelse med Skarvutbyggingen. Nordmiljø handterer nesten alt av avfall fra Nornefeltet; kjemikalier, tankrengjøring og boreavfall. Dette har bedriften gjort i 13 år. Nå investerer de 55 millioner til nytt hovedkvarter og slamhandteringsfabrikk i Sandnessjøen. Vi har hatt stor aktivitet og forventer det fortsatt fremover, derfor gjør vi disse investeringene nå, sier daglig leder Sten-Tore Reinfjell. Vi produserer årsmeldinger, kundeaviser og brosjyrer. Mye i media AS Halvor Heyerdals vei 1, 8626 Mo i Rana Rundingen ved Mo Industripark Telefon:

9 9 Satser stort Med en forventet omsetning på 50 millioner i oljerelatert arbeid i 2010, investerer Rana-bedriften NordMiljø stort for fortsatt å være en viktig brikke i oljeeventyret på Helgeland. Ansetter flere Totalt har bedriften 52 ansatte og en omsetning på rundt 100 millioner, men med utviklinga som nå skjer regner han med å måtte ta inn 8-12 nye ansatte innen kort tid. Rundt 20 av årsverkene er knyttet direkte til oljearbeid. Halve omsetningen er i dag knyttet til oppdrag rettet direkte mot oljeindustrien på Helgeland. Godt kontaktnett Vi har etter hvert fått lang erfaring og et godt kontaktnett. Dette er en spesiell bransje og et tøft marked. Arbeidsmengden er variabel og arbeidsstokken må takle store topper og roligere tider, men med en fleksibel arbeidsstokk, så går det greit, sier Reinfjell. Gjennom disse årene har NordMiljø hatt direkte kontrakter med nesten alle de store oljeselskapene som Statoil, Esso, Shell, Norsk Shevron, BP, Conoco og Hydro. Vi skal være med videre. Vi er i en god posisjon og det skal vi utnytte, sier Reinfjell. Internaviser, pressemeldinger og foto får du hos oss.

10 olje på helgeland Grunn til optimisme Ranaindustrien har økt offshoreleveransene til oljeindustrien med 100 millioner fra 2006 til Står sammen I olje og gass-spørsmålet står det politiske Helgeland samlet. I januar dannet regionrådene Helgeland olje og gassutvalg som skal arbeide for at landsdelen skal få nyte godt av ringvirkningene av det som skjer på feltene utenfor Helgelandskysten. Utvalget ble dannet etter signaler fra næringen. Større samhandling og færre kontaktpunkter var ønsket. Utvalget består av to ordførere fra hvert regionråd og en representant fra fylkeskommunen. Målet for utvalget er firedelt, forteller ordfører i Alstahaug Stig Sørra. For det første ønsker vi å synliggjøre basestedene på Helgeland og befeste dem. For det andre vil vi legge til rette for at industrien på Helgeland får tilgang til kontrakter. Punkt tre på agendaen er å arbeid for ilandføring av gass på Helgeland og legge til rette for industriell utnyttelse av gassen gjennom etablering av ny industri. Og sist, men ikke minst arbeide for å legge til rette for utdanning relatert til oljeindustrien, både på videregående og høgskolenivå. Utvalget har en god dialog med basene i Kristiansund, Bergen og Stavanger. Selvsagt er det også konkurranse mellom oss, men vi opplever også vilje til overføring av kunnskap, sier Sørra. Det er en økning på nesten 50 prosent på to år. Det er god grunn til optimisme på vegne av leverandørindustrien i Rana. Det mener Helge Stanghelle, administrerende direktør i Rana Utviklingsselskap. Nå begynner leverandørnæringa i Rana å få skikkelig fotfeste. Rana er nest størst i Nordland, sier Stanghelle. Veksten er kommet ved at de leverandørmiljøene som allerede finnes styrker og utvikler seg. Framover er det viktig at leverandørselskapene lykkes i å få til allianser og samarbeid med større selskap andre steder i landet og verden for øvrig. I slike samarbeidskonstellasjoner vil den lokale leverandørindustrien kunne ta del i stadig større og kompetansegivende del- og underleveranser. Samarbeid har hele tida vært nøkkelen til suksess. Det ser vi blant annet på det som skjedde da basene ble lagt til Brønnøysund og Sandnessjøen, der industrisamarbeidet Mo - Mosjøen Sandnessjøen var den utløsende faktoren for lokaliseringsbeslutningen. Stanghelle er også optimistisk på vegne av nyetableringer i industrien. Det viktigste for nye aktører er å prekvalifisere seg og på den måten bli aktuelle for underleveranser. På den måten kan man høste lærdom, kompetanse og ressurser for videre arbeid. Man må kunne krype før man begynner å gå, understreker Stanghelle. Planlegger du kundeavis? Ta kontakt med oss! Ta kontakt med meg på: Visuell Design AS Mobil:

11 Viktig kontrakt Det internasjonale bore-, brønnservice- og engineeringselskapet Odfjell Drilling, valgte MOMEK Group AS for service på alt av selskapets utstyr i Nord-Norge. Denne kontrakten er en viktig milepæl for oss. De har godkjent og anerkjent oss som leverandør, det betyr mye for oss. Vi ønsker å utvikle oss til å bli en betydningsfull leverandør til oljeindustrien, sier divisjonsleder for Vedlikehold & Modifikasjon i MOMEK Group, Roger Skatland. Vil ha mer til Nord-Norge Kontraktsstørrelse og struktur på kontraktene tilpasset nordnorske leverandører vil være en nøkkel for vellykket økning av den nordnorske andelen i oljeindustrien. Dette sa konstituert konsernsjef i Miras, Roger Brandser da han talte for nordlandsbenken på Stortinget. Utfordringene verkstedselskapene i landsdelen har med å etablere seg som aktør på offshoremarkedet sto i fokus da stortingsrepresentantene besøkte Mo i Rana. - Nord Norge med 9,7 prosent av Norges befolkning har 3 prosent av ansatte i petroleumsnæringen og mindre enn 1 prosent av omsetningen i leverandørindustrien. sa Brandser og henviste til petroleumsloven paragraf 2: Petroleumsressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at de kommer hele det norske samfunn til gode. Herunder skal ressursforvaltningen gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd, sysselsetting og et bedre miljø og å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling samtidig som det tas nødvendige hensyn til distriktspolitiske interesser og annen virksomhet Fakta Miras er Nord Norges største verkstedkonsern. Miras omsatte for kr 460 millioner i 2009, hvorav nær halvparten mot offshoreindustrien. Brandser etterlyste sterkere vilje fra politikerne til å legge bedre til rette for at Nord Norge kan komme lettere på banen. Mye i media AS Telefon: Internaviser, pressemeldinger og foto får du hos oss.

12 forskyvning av arbeidsplasser Mo i Rana er begynt å ligne mer på Bodø og andre større byer. Fra industri til tjenesteyting Tendensen er en industriell nedgang, samtidig som vi har vekst i offentlig og privat tjenesteyting, sier Jack Inge Sørelv, leder i NAV Rana. Dekker nesten gapet Veksten i offentlig og privat tjenesteyting dekker nesten opp gapet etter industriarbeidsplasser som er blitt borte. Likevel; Rana er fremdeles en stor industrikommune sammenlignet med andre kommuner, og har en underdekning i servicenæringa sammenlignet med folketallet. Vi har behov for flere arbeidsplasser innen servicenæringa. Samtidig er det slik at effekten av mistede arbeidsplasser er ulik på de forskjellige stedene. Vi ser at endringer i Mo Industripark skaper ringvirkninger i samfunnet. Det er vanskelig å tallsette, men ofte ser vi at om det forsvinner en arbeidsplass i industrien, går to andre arbeidsplasser bort - det er fortsatt en gjensidig avhengighet der, sier Sørelv. Behold kompetansen! NAV Rana-lederen mener at Ranas utfordring er å ikke tape spesialkompetansen som finnes innenfor industriell virksomhet, nå når industrien svekkes ytterligere. For eksempel er kompetansen knyttet opp mot Ruukki unik. Her er det flere som har 30 års erfaring innen sitt fagfelt, og det er helt spesielt. Denne kompetansen må vi sørge for at vi ikke mister, sier Sørelv.

13 Mangler 1000 arbeidsplasser Hvis Rana ønsker å fortsette å være en kommune med innbyggere, mangler det 1000 arbeidsplasser. Det er ei utfordring for en kommune å ha behov for så mange nye arbeidsplasser for å opprettholde folketallet. Ikke minst om kommunen ønsker ei økning til innbyggere - da trenger Rana 3000 nye arbeidsplasser, slår fungerende fylkesdirektør Kjell Albrigtsen i NAV Nordland fast. Skolestruktur viktig Albrigtsen har registrert at kommunen er aktiv nærings- og utviklingsaktør gjennom RU, og at Rana blir markedsført som en plass å etablere seg. Men i tillegg er det andre faktorer som gjør en kommune fristende å etablere seg i. For eksempel er det å opprettholde skolestrukturen viktig. Man må kunne tilby gode rammer rundt etableringen for at folk skal ta steget og velge Rana, sier fylkesdirektøren. Dukker det ikke opp flere arbeidsplasser, er den klare konsekvensen at folketallet går ned. I dag har Rana kommune mellom arbeidsplasser. Arbeidsomme utfordringer i Nordland: I Rana kommune viser tendensen en industriell nedgang, samtidig som vi har vekst i offentlig og privat tjenesteyting. Likevel; Rana er og blir en industrikommune. En veldig stor andel ungdommer dropper ut av videregående. Bedrifter etterspør kompetanse den kommende generasjonen ikke har. I Nordland er det 800 ungdommer under 30 år som er arbeidsledige og som ikke har fullført videregående. For å få Nordland til å gå rundt vil vi være nødt til å ha arbeidsinnvandring for å dekke opp behov, særlig innen helse og omsorg. Et tradisjonelt råd til ungdomsskole-elever som lurer på hva de skal arbeide med når de blir store, er å ikke tenke for mye på konjunkturer men innen helse og omsorg vil det garantert bli stor etterspørsel i fremtiden. Samtidig som vi har behov for arbeidsinnvandring, er det nordlendinger som går på passiv stønad. Det er ei stor utfordring å legge tilrette for at folk skal få utnytte den arbeidsevnen de har. Kilde: Fylkesdirektøren i NAV Nordland Rana atypisk i Nordland Nordlendingene har stort sett kun lest om finanskrisen i avisa, med unntak av Rana. Ranværingene har opplevd finanskrisen på en annen måte enn andre nordlendinger når det gjelder virkningene av krisen har Mo i Rana fulgt samme utvikling som resten av landet. Når vi ser på sysselsettingen i Nordland, ser vi at 42 prosent arbeider i offentlig sektor. Det er helt i landstoppen. Disse arbeidsplassene er ikke så utsatte i krisetider. I Rana derimot, er det mange konjunkturavhengige arbeidsplasser i en periode så vi at den økte ledigheten for Nordland var på 25 prosent i forhold til samme periode året før, mens i Rana økte ledigheten med 120 prosent, sier Kjell Albrigtsen, fungerende fylkesdirektør i NAV Nordland. Nordland er altså atypisk i Norge, mens Rana er atypisk i Nordland.

14 Bidrar til trivsel Sparebank 1 er støttespiller for mange av festivalene på Helgeland. For oss er samfunnsengasjementet stort. Vi vil at folk skal trives der de bor. Festivaler er en viktig faktor i lokalmiljøet, de skaper tilhørighet som igjen gir folk lyst til å bo i området. Og for banken betyr jo det at vi legger et solid fundament for det vi holder på med, sier Hege Wulfsberg, banksjef for bedriftsmarkedet på Helgeland i Sparebank 1 Nord Norge. Utbedrer festivalområdet Det er kommunen og Verket Festival som går sammen om utbedringen av Revelneset. Utbedringen bygger både på behov festivalen har, og for området generelt, sier teknisk sjef i kommunen, Bjørn Bech-Hanssen. Området skal løftes slik at det ikke kan oversvømmes og veien skal forsterkes slik at de kan tåle tyngre kjøretøy. Det skal også legges strøm ned til området. Gagner alle Kan vi bidra til sette Rana positivt på kartet, så gagner det også næringslivet. festival for næringsutvikling En ringvirkningsanalyse utført i Narvik i forbindelse med Vinterfestuka, viser at hele næringslivet i Narvik økte fortjenesten under festivalen. Det mener styreleder i Verket Musikkfestival, Rolf Olafsen. Det var i fjor at en gjeng næringslivsaktører gikk sammen og dannet et AS, med mål om å lage en festival på Mo. Når vi er med på å vise industribyen Mo i Rana som et attraktivt sted, så kan det igjen bidra til at folk ønsker å bo her eller flytte tilbake hit. Vi ønsker jo å få tak i god arbeidskraft. Dess flere folk som bor i kommunen, dess større blir markedet og det igjen fører til vekst, sier Olafsen. Det er Bedriftskompetanse som har utført undersøkelsen, som viser klare tall. Overnatting og uteliv økte prosentvis mest, med henholdsvis 233 og 66 prosent. Også innen dagligvarehandelen var økningen stor, på mellom og kroner.

15 15 Ringvirkninger for næringslivet Undersøkelsen ble utført i februar til april i 2009 ved å sammenligne betalingsstrømmene i denne perioden. Erfaringstall fra andre festivaler i Nord Norge viser at gjester på festival legger igjen i snitt 2500 kroner per døgn til overnatting, mat, drosje og lignende. Kulturfestivaler, særlig de som har potensial til å tiltrekke seg folk utenfra, kan gi ganske store ringvirkninger for næringslivet lokalt, sier seniorrådgiver i Bedriftskompetanse, Stein Winsent, som står bak denne undersøkelsen. 53 prosent av alle innkjøpene Vinterfestuka gjorde, foregår med lokale leverandører. Mange bedrifter sier de ser samarbeid med festivalen som en viktig del av deres merkevarebygging. Frivillig arbeidsinnsats før, under og etter festivalen, tilsvarer 2,7 årsverkk, noe som fører til et bidrag på om lag 1 million.

16 Fakta Easy Roller 2 er en rullestol i rotasjonsstøpt plast. Det gjør at den er godt egnet i sikkerhetssjekken på flyplasser, i basseng (rustfri) og på sykehus. Stolen produseres i Åndalsnes og sammenstilles og selges fra Hemnesberget. Eker Design står bak designet som beskrives som grensesprengende. rullestolsaken Industrigründer Torbjørn Skjæran er glad for at ideen hans kan bli til arbeidsplasser i heimbygda. Easy Roller 1 brukes ved de fleste regionale flyplassene i Norge, samt i de fleste basseng i Norge og Danmark. Stolen selges også sammen med MR-maskiner nå. Utover året skal Easy Roller 2 lanseres for en større del av det europeiske markedet, og neste år Asia og Nord Amerika. Større utfordringer var gulroten som fikk Tom Petter Høgset til å takke ja til en jobb med 280 kilometer pendlervei. Hver dag. Avgjørende med gode samarbeidspartnere En god ide alene er ikke nok. Men koblet sammen med de rette samarbeidspartnerne kan nye dører åpnes. Det vet rullestol-gründer Torbjørn Skjæran alt om. I 2000 startet han produksjonen av en plastrullestol som egnet seg godt til sikkerhetssjekken på flyplasser, i basseng og røntgen. Rullestolen besto av limte rørdeler, en tungvindt og kostnadskrevende konstruksjon. Skjæran så at stolen hadde utviklingspotensial og arbeidet videre med patentet. Klar for Europa Nå er Easy Roller 2 klar for å lanseres på det europeiske markedet. På Hemnesberget er Espen Martinsen ansatt som produksjonsleder. I år er planen å sammenstille og selge 800 stoler. Neste år er målet 2000 stoler og Skjæran håper på flere arbeidsplasser i heimbygda. Viktige samarbeidspartnere Et samarbeid med Mo Industriinkubator (KUB) i 2009 ble viktig. Der ble Skjæran koblet med Terje Rølvåg, professor ved NTNU som så muligheter i stolen. Han satte dem igjen i kontakt med Eker Design i Fredrikstad som er store på indutridesign. Fra KUB bidro man med forretningsplan og markedsanalyse. Dette ble brikkene som skulle gjøre at rullestolen for alvor begynte å rulle. En god ide alene er ikke nok for å nå målet. Å koble seg sammen med de rette miljøene som også har tro på prosjektet, har vært avgjørende, sier Skjæran selv. Easy Roller 2 er i rotasjonsstøpt plast og produktet beskrives som grense-sprengende. Stolen har ingen løse deler, som har en tendens til å forsvinne eller slites. På denne måten unngår man lettere både rust og legionella. I følge Skjæran finnes det ingen konkurrent eller noe alternativ til stolen. Han har tro på at et industrieventyr er i startgropa.

17 Glad for at bompengevedtaket står fast 17 Fakta Kommunestyrene i Rana, Grane, Hemnes og Vefsn, har alle vedtatt å bompengefinansiere E6-utbygging på Helgeland. Til sammen skal bilistene bidra med 1,12 milliarder kroner og staten med 2,8 milliarder. Opposisjonen i Rana krevde i vår at saken skulle behandles på nytt etter et oppslag i Rana Blad der det kom frem at utgifter til drift av inklusive renter på lån ikke var synliggjort. Dette medfører at den reelle summen bilistene må ut med blir høyere enn 1,12 milliarder kroner. De totale kostnader er allikevel innbakt i bompengesatsene. Ingen av ordførerne som har vedtatt bompengefinansiert veibygging, har likevel ønsket å behandle saken på nytt, selv om alle detaljer i budsjettet ikke kom tydelig frem. Toril Valla, Anita Sollie og Stig Frammarsvik i veiutvalget og Henrik Johansen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling er glade for at bompengevedtaket i Rana står fast. Rana Næringsforening er glad for at bompengesaken nå er lagt død en gang for alle. En politisk omkamp ville stukket kjepper i hjulene for flyplassen. Å være motstander av bompenger og aktiv tilhenger av flyplass, henger dårlig sammen. Dette er den klare meldingen til ranværingene fra veiutvalget i Rana Næringsforening. Ingen omkamp Nå har vi endelig fått enighet på Helgeland om en veipakke. Bompengefinansiering ser ut til å ha blitt modellen for bedre vei også i resten av landet. For å kunne utvikle regionen, må vi derfor akseptere at dette blir løsningen også her. Nå har Helgeland mulighet til å utvikle seg og vi er glade for at vedtaket står fast og ikke ble torpedert av nye politiske ørkenvandringer, sier medlemmene av veiutvalget. Tirsdag 18. mai vedtok kommunestyret i Rana å ikke behandle bompengesaken på nytt, slik opposisjonen foreslo. Den eneste ansvarlige løsningen var å la beslutningen om veipakken ligge fast for å få fart på utviklingen av Helgeland. Vi må se veipakken og flyplass-utbygging under ett, understreker daglig leder i Polarsirkelen Lufhavnutvikling, Henrik Johansen. Uforenlig paradoks Bompengeavgiften skal fortsatt være slik den har blitt skissert og nedbetalingstiden er heller ikke forlenget. Bompengeløsningen på Mo organiseres ikke annerledes enn andre steder, understreker leder i næringsforeninga, Anita Sollie, men legger til at den reelle summen helt klart burde kommet frem fra Vegvesenets side tidligere. Det blir unødig støy når slikt kommer frem i ettertid. Vil man bort fra bompenger, så må den kampen tas i et annet fora. Alle er prinsipielt mot bompenger, men vi må spørre oss hva som er verst av to onder, sier et samstemt veiutvalg. En omkamp vil sette oss langt tilbake og stikke kjepper i hjulene for flyplassutbygging på Mo. Å være mot bompenger og for flyplass blir dermed et uforenlig paradoks, er signalet fra veiutvalget.

18 flyplass Får ros fra Europa Tegningene av Porarsirkelen Lufthavn er allerede vist frem i europeiske arkitekttidsskrifter, og responsen er positiv. Sverre Quale, konsernsjef i Avinor Ledelsen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling har gjort et kjempearbeid og vi har ikke sett noen initiativ som har vært så gode. Dette prosjektet er noe av det beste vi har fått fra en ekstern prosjektør noensinne. Når flyplassen ser ut som et kjent landemerke, heter Arctic Circle Airport og vi blander inn litt nordlys, da er det bankers, sier Gudmund Stokke, som er faglig leder ved arkitektkontoret Narum Stokke Wiik AS, som står bak tegningene. Inspirerende Et tilfeldig møte mellom faglig leder i arkitektfirmaet og Henrik Johansen, førte til at Stokke ble interessert og fasinert av tankene til Johansen. Jeg lot meg inspirere av tankene til Johansen. Han hadde spennende ideer og utpå nyåret tok jeg kontakt for å høre om vi kunne få tegne en skisse til ny flyplass. Tankene han hadde om stedstilknytning og innfallsport til Helgeland, gjorde at vi tenkte på Træna som jo er hensiktsmessig med ulike høyder og et tårn. Selv om stedstilknytning er viktig i mange prosjekter, ble dette bygget enda mer særegent enn det vi har jobbet med tidligere, sier Stokke. Funksjonell Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiik står bak mange flyplasser rundt om i Norge og verden for øvrig. Her har vi tatt det litt lenger enn det vi vanligvis gjør. Det funksjonelle kommer jo alltid først og særlig på en flyplass, men i dette tilfellet var Træna funksjonell å bruke som modell, sier Stokke. Flyplassen i seg selv kommer kanskje ikke til å tiltrekke seg turister, men som en synergieffekt, sammen alt det andre landsdelen har å by på, tror vi det vil være svært positivt med et slikt bygg, sier Stokke.

19 19 Jørn Seljeås, seksjonssjef i Luftfartstilsynet Jeg føler at vi fikk meget godt dokumentert det de (Polarsirkelen Lufthavn) har jobbet med og sammen skisserte vi den praktiske veien videre i prosessen. Vi venter nå på en konsesjonssøknad fra prosjektledelsen. Torbjørn Tråslett Reiselivssjef, Polarsirkelen reiseliv For reiselivssiden er dette et fantastisk forslag! Bygget gjenspeiler det vi har å by på av hav, kyst og formasjoner og sånn sett flott i forhold til å markedsføre regionen. Bygget er også i seg selv ren markedsføring. Geir Sjøseth Kari Røstad Daglig leder, Tegneverket Dette ser spennende ut! Jeg har ikke satt meg inn i bygget, bare sett på skissene som ble vist på næringslivslunsjen, men som ide virker dette kjempespennede. Det er ikke så vanlig med en stedstilknyttet profil på flyplasser, så dette er flott! Jeg gleder meg virkelig til å få dette på plass og håper vi snart får en dato for oppstart. Daglig leder, Modolv Sjøseth AS Dette kommer til å bli den fineste flyplassen som noen gang er bygget! Jeg håper det er dette utkastet som blir realisert. Turistnæringen på Helgeland kommer til å eksplodere og vi forbereder oss allerede til å ta i mot turistene. Vi håper bare flyplassen kommer i mål snarest mulig.

20 styret på besøk Omvisning i lokalavisa Rana Blad vil være en helhetlig og troverdig samfunnsaktør. Det sa markedssjef Trine Rimer da Rana Næringsforening la sitt styrebesøk hos Rana Blad. Styret fikk en omvisning i de splitter nye og moderne lokalene til Rana Blad, og markedssjef Trine Rimer orienterte dem om bedriften. Vil utvikle Rana Blad har en viktig rolle for å ivareta og utvikle både næringslivet og samfunnslivet i Rana og de øvrige kommunene på Helgeland. I dag er avisa den mest brukte medieaktøren blant befolkningen. Vi er med i næringsforeningen, med på vivilheim, og vi sponser en del frivillige ikke- kommersielle prosjekter. Dette gjør vi for å nå ut, for å styrke lokalsamfunnet og for å bygge merkevaren. Vi skal bry oss om samfunnet, og vi skal være en del av det, sier Trine Rimer. Mer lokal Vi bruker ikke så mye tid på nyheter utenfor regionen. Vi har blitt flinkere til å bruke tiden på lokale nyheter, som er nær, innsiktsfull, som angår befolkningen i regionen. Markedsundersøkelser viser at lokale nyheter er viktigst for folk. Vi må hver dag jobbe med dette. Og vi jobber for å gi et riktig bilde av næringslivet og regionen i avisspaltene, sier Rimer. Mer innbydende For to år siden gjorde Rana Blad en oppgradering av avisas innhold og uttrykk, med endring av logo, bildebruk og tekstinnhold. Vi trengte å utvikle oss. Undersøkelser viser at vi har fått økt troverdighet, men vi må fortsette utviklingsjobben med å øke tilliten som viktigste lokale nyhetsformidler, med på å påvirke innbyggernes hverdag, arbeidsliv og demokrati, sier hun. Rana Næringsforenings styremøter vår, sommer og høst 2010: Momek Safebox Statens Innkrevingssentral Coop Helgeland