Nussir ASA. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag til planprogram

Transkript

1 Nussir ASA Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune Forslag til planprogram

2

3

4

5 Innhold 1 Innledning Presentasjon av Nussir ASA Bakgrunn for prosjektet Formålet med planprogrammet Krav om konsekvensutredning Innholdet i rapporten Reguleringsplanens innhold Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og størrelse Kvalsund Planens avgrensning Landskap og naturforhold Landområder Repparfjorden Repparfjordelva og Kvalsundelva Nasjonal laksefjord og laksevassdrag Biologisk mangfold Grunnforhold Natur- og kulturminner Lokalklima Historie Eksisterende bruk og bebyggelse Folldal verk Ulveryggen dagbrudd Øvrig eksisterende bebyggelse Reindrift Øvrige samiske interesser Friluftsliv Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) Eiendomsforhold Veier og kommunikasjon Veier Flyplasser Kollektivtrafikk / fergetrafikk Teknisk infrastruktur utenom vei Vann og avløp Strøm Overordnede planer og retningslinjer... 20

6 4.1 Rikspolitiske føringer Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Nasjonale miljømål Verneplan for vassdrag Inngrepsfrie naturområder: Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier Retningslinje for behandling av støy i arealplaner Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Fylkesplan Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Øvrige relevante arealplaner Andre planer, vedtekter, utredninger med mer som er relevant Hovedplan for avløp Hovedplan vann Kystsoneplanen Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden Kulturminnefaglig rapport Kart over skuterløyper i Kvalsund Konsekvensutredning av kraftledning Balsfjord-Hammerfest Driftsplan for Repparfjordelva Kvalsund vindkraftverk Fred. Olsen Renewables Beskrivelse av tiltaket Forslagsstillers formål med planen Forekomstene Type gruvevirksomhet Påhugg Oppredning Deponering Mulige deponeringsalternativer Bygninger, funksjoner og arealbehov Infrastruktur Utslipp og støy Videre undersøkelses- og mulige fremtidige uttaksområder Behov for arbeidskraft og tilknyttende servicefunksjoner Økonomi og gjennomføring Behov for videre tillatelser/godkjenninger Økonomiske forutsetninger Oppstartsfasen Drift Aktuelle konsekvenser utredningsbehov Grunnlagsundersøkelser marint miljø Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden... 41

7 6.1.2 Strøm, hydrografi og modellering Bunnsedimenter Bunnfauna Fjæreundersøkelser Vannkjemi Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster Fysisk/kjemiske undersøkelser Biologiske undersøkelser Øvrige grunnlagsundersøkelser Kartgrunnlag Marin atferd hos laksefisk Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Teknisk oppbygning av landdeponi og sjødeponi Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang Konsekvenser for anadrom laksefisk Konsekvenser for marin fisk Konsekvenser for reindrift Konsekvenser for friluftsliv Konsekvenser for biologisk mangfold Konsekvenser tilknyttet trafikk, støy og støv Konsekvenser for kulturminner på land Konsekvenser for kulturminner i sjø Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Konsekvenser for samfunn Konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Sammenstilling av konsekvensutredningens delutredninger Forhold som ikke behøves utredet nærmere Alternative lokaliseringer av påhugg Alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering Alternative løsninger mht. ventilasjon Øvrige forhold som skal redegjøres for Planprosess og medvirkning Forespeilet fremdrift for planprosessen Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Planprosessen frem til i dag Videre prosess Referanser... 64

8 1 Innledning 1.1 Presentasjon av Nussir ASA Tiltakshaver for prosjektet er Nussir ASA, et gruveselskap som ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomsten som ble funnet på fjellet Nussir i Kvalsund kommune på slutten av tallet. Nussir ASA ble et allmennaksjeselskap 1. november Visjonen til selskapet er å etablere og utvikle et lønnsomt, internasjonalt rettet gruveselskap med basis i dagens forekomster av kobber og edelmetaller i Kvalsund kommune. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Kobberforekomsten ved Nussir ble først oppdaget på 1970-tallet. Sporadiske boringer ble gjennomført i 1980 og 1990-tallet. Nussir ASA overtok rettighetene til forekomsten ved Nussir i Nye prøveboringer ble gjennomført høsten 2006 og resultatene viste seg å være i tråd med tidligere antagelser. Senere boringer høsten 2007 og sommer/høst 2008 har avdekket en drivverdig kobberforekomst. Nussir ASA er nå i ferd med å overta de rettighetene selskapet Metallica Mining har mht. kobberforekomstene på Ulveryggen. Dette vil medføre at Nussir ASA sitter på rettighetene til de påviste kobberforekomstene både på Nussir og Ulveryggen. 1.3 Formålet med planprogrammet Den nye plan- og bygningsloven stiller i kapitel krav om utarbeidelse av planprogram som grunnlag for blant annet reguleringsplanarbeid som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og planprosessen med opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet skal: Avklare rammer og premisser for planarbeidet. Redegjøre for overordnede planer og retningslinjer. Beskrive utbyggingsalternativer som vil bli vurdert. Redegjøre for de utredninger det er behov for i videre planarbeid med tanke på å synliggjøre hvilke konsekvenser tiltaket medfører. Beskrive opplegg for medvirkning og informasjon. 6

9 1.4 Krav om konsekvensutredning Det planlagte tiltaket er vurdert med tanke på krav om konsekvensutredning i henhold til planog bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, trådt i kraft Tiltaket omfatter uttak av malmer for utvinning av kobber, etablering av industriområde og deponering av avgangsmasser. Direktoratet for mineralforvaltning har godkjent undersøkelsesområder som omfatter i alt tre delområder på henholdsvis om lag dekar, dekar og dekar. Et område på i overkant av dekar er godkjent som utvinningsområde av Direktoratet for mineralforvaltning. Påvist forekomst har en utstrekning på 10 km, men avgrensningen er ikke funnet. Et foreløpig estimat viser en uttaksmengde på 25 mill. tonn malm for Nussir pluss Ulveryggen. Anslått behov for deponivolum for den påviste malmen er i størrelsesorden 20 til 25 mill. m 3. Tilknyttende industrivirksomhet vil bestå av malmforedlingsverk. Mulige uttaksområder og mulig landdeponeringsareal befinner seg i et naturområde og er innenfor reinbeiteområde. Mulig område for sjødeponi befinner seg i en nasjonal laksefjord. Med bakgrunn i dette er tiltaket vurdert å være av en slik karakter at det faller inn under forskriftens 2 Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, bokstav f, punkt 3, i vedlegg I. I tillegg faller tiltaket inn under 3 Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4, bokstavene b, punkt 10 og 12 i vedlegg II, og d. 2 bokstav: f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, Vedlegg I punkt: 3. Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en dekar. 3 bokstav: b) reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II, d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, Vedlegg II punkt: 10. Utvinningsindustri, herunder masseuttak. 12. Større deponier for masse på land og i sjø. Videre er tiltaket vurdert å falle inn under 4 bokstavene b, c, e, f og j. 4 bokstav: b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til 7

10 utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, Kommunen er ansvarlig myndighet etter 2, bokstav f og 3 bokstav b og d. Konklusjon: Tiltaket skal konsekvensutredes iht. forskrift om konsekvensutredning trådd i kraft 1. juli Kommunen er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. 1.5 Innholdet i rapporten Kapittel 1-5 gir nødvendig bakgrunnsstoff for prosjektet for å kunne gi et helhetlig bilde av hva som planlegges, hva som er kjent og hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredningen. Kapittel 6 og 7 tar for seg relevante problemstillinger og utredningstemaer og sier noe om hvordan disse skal utredes i det videre planarbeidet. Kapittel 8 tar for seg tenkt fremdrift i planarbeidet i grove trekk og hvilken medvirkningsprosess det legges opp til. Etter at høringsfristen for innspill til planprogrammet og varsel om oppstart av planarbeid har gått ut vil sammendrag av alle innspillene fra berørte parter og offentlige instanser, samt forslagsstillers egne kommentarer til disse legges inn. 2 Reguleringsplanens innhold Planforslaget vil bestå av et plankart med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Disse vil utarbeides i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer. Det skal som del av reguleringsplanen utarbeides en konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). I tillegg til konsekvensutredningen utarbeides det en planbeskrivelse som vil gi en nærmere beskrivelse av det planlagte tiltaket iht. kapittel 6. Planavgrensing vises på side 12. 8

11 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Beliggenhet og størrelse Den planlagte gruve- og industrivirksomheten ligger i Kvalsund kommune vest i Finnmark fylke. Nærmere bestemt ligger utvinningsområdet ca 12 km i luftlinje øst/sørøst for tettstedet Kvalsund og ca 9 km vest for Skaidi. Figur 3-1 Oversikstskart som viser planområdets lokalisering 9

12 3.1.1 Kvalsund Kvalsund kommune grenser til kommunene Måsøy i nord, Porsanger i øst, Alta i sør og i vest, samt Hammerfest i vest. Tettstedet Kvalsund er hovedsenteret i kommunen. Avstanden til Hammerfest er ca 32 km, mens både til Alta og Lakselv er avstanden ca 112 km. I tettstedet Kvalsund finner man kommuneadministrasjonen, butikker, kultur- og miljøbygg, barne- og ungdomsskole, barnehage, kirke, helsesenter, sykehjem, idrettshall, småbåthavn med mer. Andre tettsteder i kommunen er Neverfjord, Kokelv og Skaidi. Øvrig bosetting i kommunen består hovedsakelig av spredt boligbebyggelse hovedsakelig langs nord og sørsiden av Repparfjorden. Befolkning: Den 1. januar 2010 hadde kommunen 1026 innbyggere. Folketallet har vært i tilbakegang siden rundt I 1980 målte folketallet i kommunen rundt 1700 innbyggere, men folketallet sank til rundt 1100 i Fra 1998 til 2007 holdt folketallet seg forholdsvis stabilt. De to seneste årene har folketallet gått ned med hhv. hele 57 og 18 personer. I 2009 var Kvalsund den kommunen i landet med størst folketap i forhold til folketallet (SSB 2009). En av årsakene til befolkningsnedgangen er den kraftige nedgangen i sysselsetting innen fiskeriene. Om man ser på kjønnsfordelingen hadde kommunen per 2008 et underskudd på menn i forhold til kvinner. Kun ca 93 menn per 100 kvinner i aldersgruppen 20 til 39 år. Sysselsetting: Kvalsund kommune har en høy andel ansatte i offentlig sektor i forhold til både fylke og landet. Nær halvparten av alle ansatte jobber i offentlig sektor. Hvis man ser på sysselsatte i forhold til næring ser man at 77 prosent arbeider innenfor tertiærnæringen, 13 prosent innenfor sekundær, og 8,7 prosent arbeider innenfor primærnæringen (SSB 2009). Relativt sett har kommunen en betydelig andel innenfor primærnæringen og da hovedsakelig pga. stor fiskevirksomhet. I tillegg til fiske er landbruk og reindrift viktige primærnæringer. For utenom primærnæringene drives en del virksomhet i tilknytning til reiseliv, spesielt på Skaidi hvor det også er et betydelig antall hytter. 37 % av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i Hammerfest. (SNL 2009) Planens avgrensning Planområdet utgjør et areal på totalt dekar. Herunder utgjør landarealet dekar. De resterende dekarene utgjør sjøareal, nærmere bestemt del av Repparfjorden innenfor aksen fra Tappen til Storklubben. Repparfjorden er i sin helhet er tatt med i planområdet hovedsakelig for å synliggjøre at lokalisering av evt. sjødeponi ikke er avklart og at hele fjorden skal inngå i aktuelle utredninger i konsekvensutredningen. Etter at lokaliseringen av eventuelt sjødeponi er avklart kan endelig planavgrensning evt. justeres. Landområdene som er tatt med i planområdet omfatter fjellpartiet Ulveryggen og sørsiden av Svartfjellet/Nussir og Svartfjellet, samt dalsiden ned mot Repparfjorden som vist på figur 2-2 over. Området avgrenses av Rv. 94 fra Fægfjord øst til Markopp hvor grensen er trukket helt ned mot sjøen. Fra og med Markopp til like øst for Arisberget øst for Folldal verk er områdene helt ned til sjøen også tatt med. 10

13 Figur 3-2 Forvarslet planavgrensning 11

14 3.2 Landskap og naturforhold Landområder Figur 3-3 Ortofoto viser fjellområdene rundt kobberlokaliteten sett fra øst mot vest. (Ortofoto fra norgei3d.no) Nussir og Ulveryggen: Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et større sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover mot Sennalandet. De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt over store deler av fjellområdet Ulveryggen. Nussirs høyeste punkt ligger på 592 moh. Like øst for Nussir ligger Svartfjellet med høyeste punkt 520 moh. Ulveryggen er navnet på den østre delen av fjellryggen som strekker seg opp fra Folldal verk. Høyeste punkt er på 528 moh, mens lenger vest, og utenfor planområdet strekker fjellryggen seg opp til 648 moh. Vegetasjon på fjellet er sparsom og hoveddelen av områdene fremstår som goldt. I dalføret mellom de to fjellryggene renner bekken Ásavággi. Fra vannet Ásajávri går Dypelva/Ciekŋalisjohka videre ut i Repparfjorden. Langs vannføret, samt langs åsryggen til Nussir (Steinfjellet) og Ulveryggen (Gumppenjunni) ligger en rekke små og mellomstore vann. Blant dem Saltvannet/Nussir-Suolojávri, Langvatnet/Hoallojávri, Rundvatnet/Hoalloluoppal, Ásajávri, Svartfjellvatnet og Fiskevatna. Ca 750 meter sørøst for Dypelva/ Ciekŋalisjohka renner Geresjohka ned fra småvannene på Ulveryggen og har sitt utløp ved Øyen like vest for Folldal verk. 12

15 Repparfjorddalen: Fra innerste del av fjorden til Dypelva lenger nord stiger terrenget bratt opp fra sjøen til snaufjellet. Området for industriområdet Folldal verk ligger på et av få avgrensete slakere parti i den indre delen av Repparfjorden. Nord for Dypelva ligger Nussir som en forlengelse ut i fjorden som danner Markoppneset. Her er dalsiden mer kupert, med enkelte slakere partier. Store deler av dalsiden opp mot Ulveryggen, er kledd med skog. Skogen står tett der hvor terrenget ikke er for bratt eller hvor menneskelige inngrep forhindrer vegetasjon. Figur 3-4 Viser Ásajávri til venstre og Svartfjellet/Nussir til høyre. (Bildet er hentet fra NIKU rapport 227/200.) Repparfjorden Repparfjorden er en relativt beskyttet fjord lokalisert innenfor Kvaløya. Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv som beskrevet i kapittelet under. Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva har de siste årene vært på mellom 6 10 tonn noe som gjør Repparfjordelva til en av de ti viktigste lakseelvene i Norge. Figur 3-5 Registrerte lakseplasser 2009 (fra Finnmarkseiendommen/Fylkesmannen i Finnmark) 13

16 3.2.3 Repparfjordelva og Kvalsundelva Repparfjordelva har sitt utspring på Sennalandet, et flatt vidde- og myrområde mellom Altafjorden og Porsangerfjorden. Den munner ut i sjøen i bunnen av Repparfjorden. E6 fra Alta følger vassdraget over Sennalandet og ned til Skaidi. Herfra går Rv. 94 til Hammerfest langs elva ned til munningsområdet innerst i Repparfjorden. (VJFF 2010). Repparfjordelva forpaktes av Vest-Finnmark jeger- og fiskerforening (VJFF). Repparfjordelva har status som nasjonalt laksevassdrag og har en meget god laksebestand samt noe sjøørret og sjørøye. I henhold til ny forskrift for laksefiske ( ) er sjørøya i Repparfjordelva totalfredet. Repparfjordelva er i henhold til den offisielle laksestatistikken blant de viktigste lakseelvene i Norge de senere årene med en fangst på mellom 6,7 9,7 tonn i perioden 2005 til 2009 (SSB). I nedslagsfeltet til Repparfjordelva ligger det nesten 200 innsjøer med størrelse over 1 hektar. To tredjedeler av vannarealet ligger på moh. Elva får tilløp fra mange elver og bekker. De som kommer til nedenfor Naddjetjåkka faller bratt ned dalsidene. VJFF tar hvert år vannprøver fra Repparfjordelva. Disse blir analysert av næringsmiddeltilsynet. Prøver tatt i 2009 viser en ph på 7,2, en liten nedgang fra tidligere år og en konduktivitet på 4,8 5,6 ms/m likt tidligere år. Konduktiviteten sier noe om mengden oppløste salter og gir dermed indikasjon på næringsinnholdet (VJFF 2010). I tillegg munner Kvalsundelva med bestander av laks, sjøørret og sjørøye ut i den ytre delen av Repparfjorden (ved Kvalsund tettsted). Sjøørret og sjørøye benytter trolig Repparfjorden som nærings- og oppvekstområde Nasjonal laksefjord og laksevassdrag St. prp. nr. 32 ( ) om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er en videreføring av Miljøverndepartementets St.prp. nr. 79 ( ) om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Repparfjordelva er en av i alt 37 vedtatte nasjonale laksevassdrag, mens Repparfjorden er en av 21 vedtatte nasjonale laksefjorder. Miljøverndepartementet har foreslått ytterligere 15 nye laksevassdrag og 8 nye laksefjorder. Formålet med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet, forurensning og munningsinngrep i de nærliggende fjord- og kystområdene. Tiltak i laksefjorder med risiko for alvorlig forurensning som kan skade villaksen er en av flere typer tiltak som ikke tillates. Repparfjordelva er rangert blant de fem beste lakseelvene i Finnmark og blant de tjue beste i landet basert på fangsutbytte. Elva har sitt utløp ca 1,5 km fra planlagt industriområde Biologisk mangfold Landområdene: I 2009 ble naturtyper i deler av antatt gruveområde kartlagt av Miljøfaglig utredning AS. Arbeidet tok hovedsakelig for seg Kvalsunddalen samt fjellpartiet på østsiden av dalen, dvs. inkludert vestsiden av Nussir. Ved feltarbeidet ble det blant annet funnet enkelte rødlistede arter og/eller regionalt nokså sjeldne fjellplanter. Jaktende jaktfalk ble også oppservert. Ellers 14

17 har man mangelfull kjennskap til det biologiske mangfoldet ved fjellene Nussir og Ulveryggen. Fiskebestanden i nærliggende ferskvann er heller ikke kartlagt. Repparfjorden og nærliggende sjøområder: Det er i forbindelse med etablering av behandlingsanlegg for oljeboringsavfall i indre del av Repparfjorden gjennomført resipientundersøkelse/grunnundersøkelse i Repparfjorden. Sediment på fire stasjoner ble undersøkt for innhold av metaller, organiske miljøgifter, oljehydrokarbonater og bunndyr (Akvaplan niva 2008). Videre er det et sjøfugl- og våtmarksområde i Repparfjordbotn som er beskrevet som et område med høy verneverdi, der sårbarheten er knyttet til at området er både et hekke- og rasteområde for ender, terner og vadere. Ut over dette har forslagsstiller ikke kjennskap til undersøkelser av biologisk mangfold i Repparfjorden Grunnforhold Vi har vært i kontakt med Edvard Einarsen i Statens vegvesen i tilknytning til den igangsatte planprosessen. I følge han finnes det leireforekomster langs Rv. 94 gjennom planområdet Ellers har forslagsstiller ingen kjennskap til vanskelige grunnforhold innenfor planområdet Natur- og kulturminner Askeladden kulturminnedatabase viser i alt 6 automatisk fredete arkeologiske minner innenfor planområdet. Fem av de seks ligger på Markoppneset, mens den siste ligger like ved Gorahatjávri. Det er ingen fredete naturminner innenfor planområdet. Repparfjord naturminne er et mindre område på nordsiden av fjorden, som er vernet på grunn av geologiske formasjoner, men disse er ikke i umiddelbar tilknytning til sjøen. Tabell over automatisk fredete kulturminner innenfor og i umiddelbar nærhet av planområdet, alle av arkeologisk art (Askeladden kulturminnedatabase 2010): Nr.: Art: Beskrivelse: Eiendom: Innenfor planområdet: Bosetning aktivitetsområde Hustuft 7/ Gravminne Gravrøys (urgrav) 7/ Bosetning aktivitetsområde Husruin/gammeltuft 7/ Røysfelt Steinsetting 7/ Røysfelt Steinsetting/røys 7/ Bosetning aktivitetsområde 2-3 árran/teltboplasser 7/39 I umiddelbar nærhet til planområdet: Bosetning aktivitetsområde Eldre steinalders aktivitetsområde/ mulig råstoffkilde 7/42 I forbindelse med Nussir ASAs planlagte kobberutvinning har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) utarbeidet en kulturminnefaglig rapport for deler av områdene som kan komme til å berøres av det planlagte tiltaket. Rapporten omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre. Det ble registrert i alt 16 objekter hvorav 15

18 de aller fleste var knyttet til sjøsamisk virksomhet eller reindrift. Videre ble potensial for funn av hittil ukjente kulturminner vurdert for områdene ved de fire vannene Gorodat, Demningsvannet, Fiskevannene og Àsajàvri. Rapporten viser blant annet at potensialet for funn av kulturminner rundt Fiskevannene anses som stort og rundt Ásajávri anses sannsynligheten for funn til middels sør for vannet og middels til stort nord for vannet. Rundt Gorodat og områdene ned mot Repparfjorden fra vannet er sannsynligheten for funn ansett som middels til stort (NIKU 2009). For de øvrige områdene som inngår i planområdet finnes det foreløpig ingen undersøkelser av natur- og kulturminner. Forslagsstiller er i ferd med å inngå en avtale med Fylkeskommunen og Sametinget om at kulturminnemyndigheten skal utføre ytterligere undersøkelse av disse områdene iht. undersøkelsesplikten i 9 i kulturminneloven. 3.3 Lokalklima Kvalsund kommune er preget av relativt beskjedne nedbørsmengder fordelt rimelig jevnt over hele året. Normaltemperaturene fra 1960 til 1990 gikk fra -6 C i januar til 11,6 C i juli. Vinteren er forholdsvis mild, men lang med normaltemperaturer under frysepunktet fra november til april (Metrologisk institutt 2010). Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestelig retning) eller ut (sydøstlig retning). 3.4 Historie Kobberkisforekomstene i Repparfjorden ble funnet så tidlig som omkring Det ble drevet kobberutvinning frem til Folldal Verk AS overtok i 1970 rettighetene til utvinning og de gjenopptok driften av Repparfjord kobbergruver i Forekomstene ble anslått til 10 mill. tonn med 0,72 % kobber. Sviktende kobberhalter førte til nedleggelse i 1978 (SNL 2010). 3.5 Eksisterende bruk og bebyggelse Hoveddelen av planområdet med unntak av sjøareal består av fjellområder. Områdene langs fjorden er spredt utbygd med innslag av eneboliger, fritidsboliger, eldre småbruk som hovedsakelig benyttes som fritidsboliger, samt enkelte næringsbygg herunder Folldal verk. Deler av Rv. 94 mellom Skaidi, Kvalsund og Hammerfest inngår i planområdet. Direktoratet for naturforvaltnings kart over inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) viser at deler av planområdet er over 5 km fra større inngrep Folldal verk I dag er det nytt liv i gruva, men det er steinmasser og ikke kobber som nå tas ut. Her knuses berg til pukk for bruk som seng for gassledningene mellom Snøhvitfeltet og Melkøya. Det er Kvalsund Agregates AS som driver virksomheten. Av eksisterende bebyggelse finnes oppredningsverk med knuserhall, silo, kontor, messe og boligrigg. Fra fjellet og ned til siloen ved oppredningsverket går det en malm- og gråbergssjakt under bakken. Det er igangsatt arbeid med tilstandsanalyse av eksisterende anlegg. Per i dag er det usikkert i hvilken grad eksisterende anlegg kan tas i bruk. Selve steinknuseranlegget anses som brukbart, men nærmere undersøkelser kreves. 16

19 Tilknyttet gruveverket finnes også en eksisterende dypvannskai. Kaien er vedlikeholdsmessig i god stand, og samtidig godt egnet for de typer båter som vil benyttes for frakt av utvinnet kobber. Figur 3-6 Folldal Verksett sett mot øst, med boligrigger i forkant. (Foto: Nussir ASA) Ulveryggen dagbrudd På sørsiden av Ulveryggen ligger et tidligere utsprengt dagbrudd. Et større og enkelte mindre åpne uttaksområder ligger igjen som forsenkninger i terrenget. Se for øvrig kapittel vedrørende planer for området. Det er opparbeidet en snaut 6 km lang kjørevei fra Folldal verk industriområde frem til dagbruddet. Veien er privat og avstengt med bom. Det står et par mindre bygg, herunder en verkstedbygning langs veien Øvrig eksisterende bebyggelse Innenfor planområdet Boligbebyggelse: Totalt ligger det 6 eneboliger/våningshus innenfor planområdet. Dette gjelder 2 boliger i østre del av Fægfjord, sør for Rv. 94 og 4 boliger på Markopp, på begge sider av Rv. 94. Fritidsbebyggelse: Antallet fritidsboliger innenfor planområdet, inklusive eneboliger og småbruk som nå benyttes som fritidsboliger, er ligger ved østre del av Fægfjord, sør for Rv. 94, 4 på Markopp, 6 ved Gorohat og 5 ved Dypelvbukta. 17

20 Øvrig næringsbebyggelse: Med unntak av Folldal Verk finnes en biloppsamlingsplass/verksted ved gnr. 7, bnr. 21/36. Det ligger også tre beredskapsbygninger sør for Rv 94 ved Markopp. Ellers er det ingen eksisterende ervervsbebyggelse innenfor planområdet. Kvalsund næringspark har overtatt gnr. 7, bnr. 26 på Markoppneset, med hensikt å tilrettelegge eiendommen for næringsetablering. Se for øvrig kapittel vedrørende reguleringsplan for Markoppnes. Nærliggende bebyggelse Nord for planområdet, mellom Fægfjord og Markopp: Like nord for planområdet, nærmere bestemt øst for Fægfjord, nord for Rv. 94 ligger i alt 9 fritidsboliger. Lenger øst mot Markoppneset ligger ytterligere 6 fritidsboliger, samt 1 enebolig. Fægfjord: I Fægfjord like nordvest for planområdet finnes ytterligere 9 eneboliger og 13 fritidsboliger. I tillegg er det også her et par eldre småbruk. Elvesletta: Ved Elvesletta like øst for planområdet finnes 4 boliger, 8 fritidsboliger, samt et par eldre småbruk. Øvrig bebyggelse ved Repparfjorden: Se kapittel om Kvalsund Reindrift Fjellområdene Nussir og Ulveryggen, hvor fremtidig gruvedrift planlegges, benyttes av hhv. reinbeitedistrikt 20 og 22. Reinbeitedistrikt 20 benytter områdene som trekkområder ved vårog høsttrekk. Reinbeitedistrikt 22 benytter områdene til vår-, sommer- og høstbeite. Om våren er området en del av et større kalvingsområde hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. Områdene på og ved Nussir benyttes også som oppsamlingsområde. To merkegjerder er satt opp på nordsiden av Ulveryggen og ved Ásavággi like vest for vannet Ásajávri. Like i nærheten av merkegjerdene ligger også mye brukte teltplasser (Reindriftsforvaltningen 2010) Øvrige samiske interesser I tillegg til reindriftsinteressene er det også sjøsamiske interesser knyttet til fiske i fjorden. Ut over dette har forslagstiller liten kjennskap til sjøsamiske interesser i området. Forslagsstiller har kontaktet Bivdi som er en sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon som har som hovedmål å fremme og ivareta sjøsamenes interesser og rettigheter, til og i sjøen Friluftsliv Store deler av planområdet består av frilufts- og naturområder og områdene fremstår mer eller mindre uberørt. I forbindelse med planleggingsarbeidet knyttet til Statnetts planlagte kraftlinje fra Balsfjord til Hammerfest ble det blant annet utredet konsekvenser for friluftsliv. I utredningen ble verdien av dalområdet mellom Nussir og Ulveryggen med tanke på friluftsliv vurdert til å ha liten verdi som friluftslivsområde. Selve Nussir og Ulveryggen er her vurdert 18

21 som områder uten vesentlig verdi for friluftsliv. Skuterløype nr. 8 går fra Fægfjord opp dalføret mellom Nussir og Ulveryggen retning Saltvatnan Bruk av sjøområdene (Repparfjorden) Fra gammelt av har Repparfjorden vært en viktig fiskefjord. Fram til 60-tallet var det store mengder sild i fjorden og det ble drevet en betydelig fiskevirksomhet. I dag er det lite sild igjen i fjorden (Fiskeri- og kystdepartementet 2008). Omfanget av gjenværende kommersiell fiske er ukjent. Det er kjent at det drives fritidsfiske etter blant annet laks og torsk i fjorden, omfanget er ukjent. Det vises for øvrig til kapittel og vedrørende Repparfjorden. 3.6 Eiendomsforhold Finnmarkseiendommen er den desidert største grunneieren innenfor planområdet. Finnmarkseiendommen eier totalt dekar av de dekarene som utgjør landdelen av reguleringsplanområdet. Dette tilsvarer over 90 prosent av hele arealet. I tillegg til Finnmarkseiendommen er det også betydelige private grunnarealer innenfor planområdet. Totalt er det om lag 30 private hjemmelshavere/festere som eier/fester grunn som omfattes av planen. Dette gjelder en rekke eldre jordbrukseiendommer langs fjorden som har parsellert ut bolig- og/eller fritidseiendommer fra hovedeiendommen. Finnmarkseiendommen eier hovedsakelig fjellområdene og ubebygde områder av dalsiden ned mot Repparfjorden. Tabell og kart som viser hvilke eiendommer som omfattes av planen er vedlagt som hhv vedlegg 1 og Veier og kommunikasjon Veier Industriområdet knyttet til den planlagte nye gruvevirksomheten vil knyttes til Rv. 94 som går fra Skaidi til Kvalsund og videre til Hammerfest. Fra Skaidi går Ev 6 videre til Alta mot sørvest og Lakselv mot sørøst. Fra Folldal verk til Kvalsund er avstanden ca km 14,5 km, mens til Skaidi er avstanden ca 10 km. Rv. 94 går i dag like ved industriområdet ved Folldal Verk med oppredningsverket på oversiden av veien og kaianlegget på nedersiden. Avkjørslene til både Folldal Verk og kaianlegget fra Rv. 94 er noe utflytende og bør derfor utbedres Flyplasser Nærmeste nasjonale flyplass fra Folldal verk er Hammerfest lufthavn som ligger ca km 50 unna. Øvrige flyplasser er Alta lufthavn og Lakselv lufthavn, som begge ligger henholdsvis 92 og 99 km fra Folldal verk. Videre planlegges en ny flyplass på Grøtnes, som er lokalisert på Kvaløya helt opp mot kommunegrensen til Hammerfest. Eksisterende flyplass i Hammerfest har sterke restriksjoner på grunn av sin ugunstige beliggenhet. På bakgrunn av dette opprettet Hammerfest og Kvalsund kommune et flyplassutvalg i 2006 som skulle vurdere alternativ lokalisering av flyplass for Hammerfest og Kvalsund. Utvalget har utpekt Grøtnes som lokalisering for 19

22 fremtidig flyplass (Hammerfest kommune 2009). Etter planen skal reguleringsarbeidet tilknyttet framtidig flyplass på Grøtnes starte våren Kollektivtrafikk / fergetrafikk Av kollektivtrafikk i Kvalsund finnes langrutebusser som tar deg daglig til og fra blant annet Hammerfest, Alta og Porsanger. Langrutebussene stopper per i dag kun ved Skaidi. Det finnes ingen lokalbusser i Kvalsund. Av fergetrafikk finnes hurtigbåt mellom Kvalsund sentrum, Revneshamn og Hammerfest. Både fergene og langrutebussene drives av Veolia transport. 3.8Teknisk infrastruktur utenom vei Vann og avløp Det er ikke utbygd kommunale vann- eller avløpsledninger innenfor eller i umiddelbar nærhet av planområdet Strøm Eksisterende høyspentledning går langs Repparfjorden på sørsiden av Rv. 94. Tilkobling til eksisterende nett og tilgangen på elektrisk kraft anses som uproblematisk. 4 Overordnede planer og retningslinjer Kapittelet gir en oversikt over aktuelle planer og retningslinjer som gir føringer for videre planarbeid for Nussir. Planene og retningslinjene som nevnes her skal legges til grunn for vurderinger som gjøres i konsekvensutredningen. 4.1 Rikspolitiske føringer Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93 trådde i kraft august 1993, og har blant annet som mål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv resursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger og god trafikksikkerhet Nasjonale miljømål St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand tar for seg miljøpolitiske hovedutfordringer og de nasjonale miljømålene for arealforvaltning, friluftsliv med mer. Stortingsmeldingen gir også viktige føringer for arealpolitikken vedrørende miljøutfordringer. 20

23 Viktige arealpolitiske føringer i St.meld. nr. 26 ( ) som anses særlig relevant: Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Reindriftens arealgrunnlag skal sikres og avklares i forhold til andre bruks- og verneinteresser gjennom kommunale og regionale planprosesser. Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser Verneplan for vassdrag Stortinget har varig verna Repparfjordelva gjennom verneplan III for vassdrag og Skaidielva gjennom verneplan II for vassdrag mot vassdragsutbygging. Begrunnelsen for vernet er at nedbørsfeltet utgjør et meget verdifullt område for vilt-, fiske- og friluftsinteresser. Dette betyr at man skal legge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag til grunn for planlegging og tiltak. Disse sier blant annet: Unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Sikre referanseverdien i de mest uberørte vassdragene. Sikre og utvikle friluftsverdien, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Sikre verdien knyttet til forekomster/områder i de vernede vassdragenes nedbørfelt som det er faglig dokumentert at har en betydning for vassdragets verneverdi. Sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene er en del av grunnlaget for vernevedtaket Inngrepsfrie naturområder: Iht. DNs kartlegging av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er store deler av planområdet lenger enn 1 km fra tyngre inngrep. Lengst sydvest i planområdet er avstanden til tyngre inngrep over 5 km. I St.meld. nr. 29 ( ) om Regional planlegging og arealpolitikk er det fokusert sterkt på at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Kommunene skal så langt som mulig unngå inngrep i områder som er fri for tyngre tekniske inngrep. Det samme målet om å bevare inngrepsfrie naturområder er også uttrykt i St.meld. nr. 58 ( ) om Miljøvernpolitikk og bærekraftig utvikling Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser Retningslinjen for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble fastsatt av Miljøverndepartementet 20. September Retningslinjen skal bidra til å styrke barn og 21

24 unges interesser i planleggingen. Det settes bl.a. krav til gode oppvekstforhold i nærmiljøet, samt krav til utformingen av arealer og anlegg Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier Rikspolitisk retningslinje for planlegging av riks- og fylkesveier etter plan- og bygningsloven T av er en retningslinje som skal gi større mulighet for en sammenhengende fremstilling av hvordan veiplanlegging bør skje innenfor plan- og bygningslovens system. Store deler av innholdet i retningslinjen er en gjengivelse av det som allerede fremgår av loven og lovforarbeidene Retningslinje for behandling av støy i arealplaner Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 vedtatt gir føringer for planlegging av arealbruk i støyutsatte områder, samt områder hvor det legges til rette for støyende virksomheter. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Statelige myndigheter kan imidlertid gi innsigelse dersom det gjøres vesentlige avvik Sametingets retningslinje for endret bruk av meahcci (utmark) Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcchi (utmark) gir føringer for hvordan hensynet til samiske interesser skal ivaretas gjennom planarbeidet. 4.2 Fylkesplan Gjeldende Fylkesplan for Finnmark ble vedtatt i Fylkestinget i juni 2005 og gjelder for perioden Fylkesplanen er en overordnet plan som skal legge føringer for fylkeskommunen, staten og kommunene sine handlinger og bruk av virkemidler i fylke. Fylkesplanen for Finnmark gir også retningslinjer for arealbruk og stedsutvikling i fylket. Kapittel 4.3 omhandler mål for langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap: 4.3 Langsiktig bruk av Finnmarks natur og kulturlandskap. Fylket har store mineralforekomster som har vært utnyttet og utnyttes i dag. Gjennom tidligere kartlegginger er det påvist mange interessante malm-, mineral- og natursteinsforekomster, som kan gi sysselsetting knyttet til bryting/uttak og foredling, spesielt i Indre Finnmark. En uavklart rettighetssituasjon har resultert i at mange aktører ennå ikke har ønsket å satse på utvinning. Opprettelse av Finmarkseiendommen og en ny minerallov vil være avklarende i planperioden. Det er videre gitt følgende utviklingstrategier for bruk av Finnmarks natur: Vi i Finnmark tar ansvar for å motvirke spredt bygge- og anleggvirksomhet i utmark. Vi i Finnmark vil samlokalisere ny utbygging med etablert infrastruktur. Vi i Finnmark vil strebe etter å finne frem til gode løsninger og helhetsvurderinger når det oppstår interessekonflikter i forhold til arealdisponering i forbindelse med utbyggingstiltak. Vi i Finnmark vil stille krav til både letevirksomhet og eventuell utvinning av malmer og mineraler. 22

25 Vi i Finnmark gir alle mineralsaker en konkret vurdering og vil sikre en dialog mellom Finnmarkseiendommen og aktuelle interessenter. 4.3 Kommunale planer og mål Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel for Kvalsund kommune ble vedtatt i kommunestyret og gjelder for perioden Samfunnsdelen tar for seg blant annet innbyggere og utviklingstrekk og den kommunale organisasjonen. Samfunnsdelen beskriver også arealdisponeringen og infrastrukturbehov i kommunen samt viktige målsetninger for kommunen innen næringsutvikling, bo- og levekår og barn og unges oppvekstvilkår. Som kommunens hovedmål for næringsutvikling heter det: I Kvalsund kommune skal det utvikles et balansert og lønnsomt næringsliv. Primærnæringer, utnyttelse av naturlige fortrinn samt regionale muligheter skal være de bærende elementer Videre omhandler delmål 1 kommunens næringsutviklingsplan og gir retningslinjer for planlegging: Kommunens næringsutviklingsplan skal i hovedsak rettes mot grunnlagsinvesteringer og infrastruktur Retningslinjer for planlegging: Tilrettelegg for å styrke primærnæringer (fiske, jordbruk, og oppdrett). Arbeide for å utnytte digital infrastruktur til næringsutvikling Lokalisering av flyplass til Kvalsund. Arbeide for å oppnå positive ringvirkninger i forbindelse med Snøhvit. Tilrettelegge for nye næringsarealer. Bidra til å iverksette virksomhet som er basert på kommunens stein-, grus og malmforekomster Gjeldende arealplaner innenfor planområdet Gjeldende arealplaner for området er kommuneplanens arealdel vedtatt , reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi vedtatt , reguleringsplan for Repparfjord Industri I (ukjent dato) og II vedtatt , samt reguleringsplan Markoppneset vedtatt Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune gjelder for perioden 2004 til Kommuneplanen la til rette for om lag 160 nye boliger, hvorav 130 er knyttet reguleringsplankrav til. Disse ligger hhv. i Kvalsund sentrum, Neverfjord, Skaidi, Klubbukt og Stallegro. Etterspørselen etter fritidsboliger har vært større enn tomtetilgangen og det ble derfor tilrettelagt for et betydelig antall nye fritidsboliger. 23

26 Landareal: Hoveddelen av landarealet som inngår i varslet planområde er i arealdelen avsatt til LNFområde uten bestemmelser om spredt bebyggelse etter PBL , 1. ledd nr. 2. LNFområdene utgjør for det meste høydeplatået ( vidda ) som ligger på fra ca. 200 moh og oppover, samt øvre deler av skråningen ned mot Repparfjorden. Her tillates kun bygge- og anleggstiltak som tilknyttet stedbunden næring/tradisjonell landbruksvirksomhet, samt reparasjon og mindre utbygging av eksisterende bebyggelse. 4-1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Kvalsund kommune I tillegg til LNF er et område på drøyt dekar sør for Folldal verk, mellom Ulveryggen og Raudfjell/Ruksesbávtterášša avsatt til område for råstoffutvinning, fremtidig masseuttak stein, grus og kopper. Reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen omfatter deler av dette området. Områdene langs Rv 94 og ned til sjøen, fra og med Fægfjord til og med Markoppneset, er avsatt som nåværende LNF med bestemmelser om spredt bebyggelse. Her tillates spredt bolig- og ervervsbebyggelse, samt spredt fritidsbebyggelse. Antallet nye boliger, fritidsboliger og ervervstiltak som er tillatt i perioden er hhv. 3, 10 og 3. 24

27 Markoppneset er avsatt til næringsområde, hvor mesteparten av avsatt næringsareal inngår i reguleringsplan for Markoppneset. Et næringsareal på om lag 115 dekar vest for Markoppneset, er fortsatt uregulert. Mellom Markoppneset og Folldal verk ligger ytterligere to byggeområder. Et område på ca 75 dekar for fritidsbebyggelse mellom Gorahatvannet og sjøen, samt et boligområde på ca 50 dekar langs Rv. 94 mellom Folldal verk og Dypelva. Områdene ved Folldal verk er avsatt til næring, samt område for allmenn friområde. Arealene inngår nesten i sin helhet i reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II. Sjøareal: Varslet planområde omfatter også hele Repparfjorden innenfor aksen Tappen - Klubbukt. Mulig område for sjødeponering skal vurderes nærmere i forbindelse med plan- og utredningsarbeidet. For sjøområdene gjelder at hensynet til ferdsel, friluftsliv, vilt og biologisk mangfold alltid skal klargjøres og vurderes. Det skal videre legges stor vekt på tradisjonelle fiskeinteresser. Repparfjorden er oppdrettsfri sone innenfor en linje som går fra Tappen til Klubbuktnesset. Hoveddelen av Repparfjorden er avsatt til Særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag; Gyte/Fiskeområde etter PBL , nr.5. Disse områdene er forbeholdt fiske etter de reglene som fiskerimyndighetene fastslår. Andre aktiviteter kan skje fritt så lenge det ikke kommer i vegen for planformålet. Områdene langs land er med noen få unntaksområder avsatt til Allmenn flerbruk i sjø FFNFA jfr. PBL , 1. ledd nr. 5. Områdene nær Repparfjordelvas utløp er båndlagt etter naturvernloven. Det er avsatt skipsled fra eksisterende kaianlegg ved Fægfjord og Folldal verk. Reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II Reguleringsplanene for Repparfjord industri I og II omfatter et samlet areal på ca 413 dekar, hvorav ca 90 dekar er sjøareal. Repparfjord industri I omfatter eksisterende industriområdet kjent som Folldal verk (Repparfjord gruver). Planen tilrettelegger for masselager/industriområde, lagerareal for produksjonsanlegg for asfalt, samt mottak, lager og utskipning av oljebeholdig avfall fra oljevirksomhet til havs. Repparfjord eiendom har ytret ønske om å utvide planområdet for Repparfjord I. Repparfjord industri II omfatter et nytt næringsareal på 45 dekar pluss atkomstvei og friområde på ca 112 dekar. Planen tilrettelegger for masseuttak av fjell- og løsmasser og tilrettelegging for senere utbygging av industri-/lagerområde. 25

28 Figur 4-2 Reguleringsplan for Repparfjord Industriområde II Figur 4-3 Reguleringsplan for Repparfjord Industriområde I Reguleringsplan for Ulveryggen avfallsdeponi Figur 4-4 Reguleringsplan for Avfallsdeponi Ulveryggen Reguleringsplanen for Ulveryggen avfallsdeponi omfatter et areal på ca 655 dekar. Området regulert til avfallsdeponi er på ca 410 dekar, mens de resterende er 245 dekarene er regulert til steinbrudd og masseuttak, samt atkomstvei. Reguleringsplanen tilrettelegger for deponering av avfall i tidligere utsprengte dagbrudd, med sikte på gjenfylling av disse og miljøopprydding på Ulveryggen. 26

29 Reguleringsplan for Markoppneset Reguleringsplan for Markoppneset har som formål å tilrettelegge for etablering av et industriområde på Markoppneset. Planen omfatter et areal på ca 672 dekar regulert til industri/næring, kombinert bolig/industri/forretning og frittliggende småhusbebyggelse, samt grøntområder. Det er også tilrettelagt for to nye private kaier knyttet til industriarealet. Samlet industriareal utgjør totalt ca 225 dekar. Før utbygging tillates er det stilt krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan for det aktuelle området. De tre delområdene nær sjøen er tilrettelagt kun for industri som har tilknytning til, og er avhengige av kaianlegget, herunder hovedsakelig lagervirksomhet. Kombinert bolig/industri/foretning omfatter eksisterende bygninger og utgjør i underkant av 50 dekar. Frittliggende småhusbebyggelse omfatter fire eksisterende boliger. Figur 4-5 Reguleringsplan for Markoppneset Øvrige relevante arealplaner Følgende arealplan anses for øvrig som relevant for videre planarbeid. Igangsatt kommunedelplanarbeid for Rv. 94 fra Skaidi Statens vegvesen har signalisert oppstart av kommunedelplan for Rv. 94 fra Skaidi. Vegvesenets planarbeid kan få innvirkning på planene for Nussir og er dermed relevant. 4.4 Andre planer, vedtekter, utredninger med mer som er relevant Hovedplan for avløp Hovedplan for avløp er et redskap for å styre investeringer og drift innenfor avløpssektoren. Planen setter opp mål og tiltak for bedring av avløpshåndtering i Kvalsund. 27

30 4.4.2 Hovedplan vann Hovedplan vann er Kvalsund kommunes redskap for overordnet styring på sektoren. Planen er blant annet relevant hva gjelder område S43 i kommuneplanens arealdel som omfatter nedslagsfelt for drikkevann Kystsoneplanen Den vedtok kommunestyret i Kvalsund en kystsoneplan. Kystsoneplanen er nå koblet sammen med kommuneplanens arealdel og føringer for bruk av sjøarealene er gitt i retningslinjene til arealdelen Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden 2008 I mai 2008 utførte Akvaplan-niva AS, som jobber med rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur, miljøundersøkelser i Repparfjorden. Rapporten som ble utarbeidet på bakgrunn av undersøkelsene er datert og arbeidet er relevant for utredningen av konsekvenser for mulig sjødeponi. Se kapittel 6.2 vedrørende eksisterende undersøkelser av marint miljø Kulturminnefaglig rapport 2009 Kulturminnefaglig rapport Kobberutvinning i Riehpovuotna/Repparfjord, Kvalsund kommune fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU), tar for seg områder som kan komme til å bli berørt av det planlagte tiltaket. Rapporten omfatter kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samiske og andre Kart over skuterløyper i Kvalsund Kart over skuterløyper i Kvalsund kommune finnes på kommunens hjemmeside. Skuterløypenettet er blant annet aktuelt for utredning av konsekvenser for friluftsliv Konsekvensutredning av kraftledning Balsfjord-Hammerfest I forbindelse med Statnetts planer om ny 420 kv kraftledning fra Balsfjord til Hammerfest er det utarbeidet en konsekvensutredning med konsekvenser for blant annet biologisk mangfold og friluftsliv. Disse utredningene anses som relevante i det videre utredningsarbeidet Driftsplan for Repparfjordelva Driftsplan for Repparfjordelva er utarbeidet av Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (VJFF) og er datert Driftsplanen er blant annet ment for å sikre naturlige bestander av fisk og andre organismer og deres leveområder, og vil være aktuell som bakgrunnsmateriale for den videre konsekvensutredningen Kvalsund vindkraftverk Fred. Olsen Renewables Fred. Olsen Renewables planlegger et vindkraftverk i Kvalsund og Alta kommuner. Områdets totale størrelse er ca 48 km 2 og grunneier er Finnmarkseiendommen. Prosjektet er i en tidlig fase og det er enda ikke bestemt type turbiner eller plassering av disse. Områdene ved Nussir og Ulveryggen er to av fire aktuelle områder. Dersom man går videre med en av eller begge 28

31 disse områdene vil en samkjøring av de to prosjektene vurderes. Berørt reinbeitedistrikt, grunneier, netteier og kommunen er orientert om prosjektet. 5 Beskrivelse av tiltaket 5.1 Forslagsstillers formål med planen Forslagsstillers formål med planarbeidet er å legge til rette for framtidig utvinning av kobber fra forekomstene ved Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Viktige momenter i reguleringsplanen er: Lokalisering av påhugg Plassering av oppredningsverk Nødvendig infrastruktur mellom påhugg og oppredningsverk Evt. lokalisering av landdeponi Arealbruk i sjø evt. sjødeponi Riggområde Adkomst/trafikkavvikling Rv Forekomstene Kobberforekomstene ved Nussir er funnet i Repparfjord-Komagfjord vinduet. Kobberet ligger i dolomitt og skifer med svært lave nivåer av både sulfider og tungmetaller. Forekomsten som til nå er oppdaget ved Nussir er estimert til 25 mill. tonn og har en utstrekning på ca 10 km. Avgrensingen av forekomsten er ikke funnet. Malmkroppen er åpen både mot øst og vest, samt nedover i bakken. Oppredningstester utført av SINTEF har vist gode resultater hva gjelder konsentrater av kobber-, sølv- og gullmineraler, samt mulige drivverdige forekomster av platinagruppen i enkelte områder. Andelen av kobber, sølv og gull er hhv 1,2 % Cu, 18 g/t Ag og 0,2 g/t Au. Forekomsten ved Ulveryggen er den samme som Folldal Verk i sin tid drev gruvedrift på. Forekomsten ligger i det underliggende konglomeratet. Her foregår det per i dag videre undersøkelser, men opprinnelig ressursoverslag viser at bare om lag en tredel av den kjente forekomsten er tatt ut. Andelen av kobber i Ulveryggen-feltet er 0,7 % Cu, mens andelen sølv og gull er ukjent. Nøkkeltallene for Nussir og Ulveryggen er ellers sammenlignbare, noe som gjør det mulig å samle malmen fra de to feltene i ett oppredningsverk. 29

32 5.3 Type gruvevirksomhet Figur 5-1 Kartet viser godkjente utvinnings- og undersøkelsesområder. Normal gruvedrift drives enten som dagbrudd eller som underjordisk drift. Nussirfeltet anses som meget godt egnet for underjordisk drift og dagbrudd er derfor ikke aktuelt. For Ulveryggenfeltet planlegges det også for underjordisk drift. På et senere stadium kan dagbrudd ikke utelukkes fullstendig, men per i dag planlegges det kun for underjordisk drift. Et eventuelt senere dagbrudd i vil i så fall skje innenfor området avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. Driftsmetode under jord Øverste figur på neste side viser snitt gjennom skissert driftsmodell av underjordsgruve. Figuren under viser prinsippene for skivepallbrytning som er aktuell brytningsmetode her. Hovedprinsippene for driftsformen er som følger: 1. Klargjøring Her inngår driving av tunneler (boreort, grunnstoll, rampe, sjakter) som lager adkomst til brytningsområdene. Det er om lag 50m mellom hvert nivå i dette tilfellet. Oppfaring vil foregå både i malm og gråberg. 2. Malmbrytning Etter oppfaring er det adkomst til 50m tykke skiver, over og under. Det bores da 25m oppover og 25m nedover i bestemt rekkefølge slik at dette foregår sikkert. Denne drifta foregår retarderende ved at man trekker seg tilbake. Strosserommene vil øke i 30

33 størrelse etter hvert som drifta skrider fram. Lasting foregår fra bunnen av strosserommene med hjullaster. Drifta vil avsluttes med en kronepillar på toppen. Figur 5-2 Driftsmetode under jord. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) 31

34 5.4 Påhugg Nøyaktig lokalisering av påhugg for forekomsten Nussir er ikke endelig avklart. Påhugget for Nussirfeltet bør være relativt nær området hvor begynnelsen av forekomsten er funnet i dalsiden sør for Markopp. Etter dialog med berørte naboer er det mest sannsynlig at påhugget legges nær Dypelva. Figur 5-3 Prinsippskisse av alternative påhugg. Lokaliseringene av påhugg, landdeponi og sjødeponi er kun et utsnitt av flere mulige lokaliseringsalternativer. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) For forekomsten Ulveryggen vil eksisterende påhugg og tunnelanlegg fra Folldal Verk sin drift benyttes. 5.5 Oppredning Fra gruvene transporteres malmen til en sjakt over oppredningsverket. I bunnen av sjakten hvor malmen tippes er det en overgang til en knuserhall. Herfra fraktes massene til en råmalmsilo hvor de oppbevares før de går inn til selve oppredningsverket. I oppredningsverket blir malmen knust, malt og renset/skillet ut ved flotasjon og filtrering/tørking. Etter oppredningsprosessen står man igjen med konsentrater av kobber-, sølv-, gullmineraler og eventuelt platinagruppen. Kornstørrelser for oppredning og dermed også for avgangen vil ligge i området % mindre enn 45 µ. Videre studier på oppredningen er planlagt. Oppredningen vil foregå etter hovedsakelig samme prinsipp som ved eksisterende oppredningsverk ved Folldal verk. Det kan være aktuelt å benytte det eksisterende oppredningsverket dersom det er i tilstrekkelig egnet stand. 32

35 Lokalisering av oppredningsverk er ikke endelig avklart. En lokalisering ved Folldal Verk sitt eksisterende anlegg anses som mest sannsynlig. En lokalisering på Markoppneset eller ved påhugget er likevel vurdert som en aktuell lokalisering og er ikke utelukket. 5.6 Deponering Mulige deponeringsalternativer Overskuddsmassene fra uttaket planlegges deponert enten som landdeponi eller sjødeponi eller som en kombinasjon av både land- og sjødeponi. Landdeponi Flere mulige plasseringer av landdeponi er vurdert, og endelig plassering (dersom landdeponi blir valgt) synes mer eller mindre avklart. En utfordring er å få til et deponi uten for høye kapital- og driftskostnader og med tilstrekkelig kapasitet. Samtidig skal deponiet være sikkert og miljøvennlig i drift og etter avslutning. Figur 5-4 Idéskisse for et tenkt landdeponi. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) Plassering av deponidammen vil være området rett vest for Geresjokha til Langvatnet i ca 200 meters høyde over havet. Et deponi med øvre deponeringshøyde på kote 260, altså med en dam opp til 60 meter høy, og en damlengde på ca 2200 meter anses som en mulig løsning. Et grovt deponivolum er beregnet til 20 til 25 millioner m 3. Med en gruveproduksjon på

36 tonn per år vil det skisserte deponiet ha en levetid på rundt 50 år. Geresjohka kan enten bli ledet i en tunnel forbi deponiet eller bli ført i en grøft gjennom deponiet. Det er i hovedsak to forskjellige prinsipper for deponering av avgangsmasser på land. Det ene er deponering under vann i naturlig innsjø eller i en for formålet oppdemmet innsjø. Det andre er deponering på tørr strand bak en dam med gitte filteregenskaper. Begge alternativene vurderes. Frakt av overskuddsmassene vil skje via rør fra oppredningsverket hvor en pumpestasjon pumper avgangsmassene opp til deponiet. Under vises en tenkt prinsippskisse for landdeponi. Figur 5-5 Prinsippskisse for et tenkt landdeponi. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) 1) Startdam. Steinfyllingsdam med asfaltkjerne. 5) Pumperør for avgangsmasser til deponiet. 2) Steinbrudd for stein til dammen. 6) Planlagt høyeste deponinivå på kote ) Omløpstunnel for Geresjohka. 7) Lagvis påbygning av dammen. 4) Pumpeflåte og rørledning for returvann. 8) Deponi. Sjødeponi Lokalisering av eventuelt sjødeponiområdet er heller ikke avklart. Videreføring av deponiområdet fra tidligere Folldal verk sin drift er en av flere aktuelle deponiområder. Frakt av avgangsmasser vil skje via rør langs sjøbunn fra oppredningsverket ut til deponiet. Både ressursgruppa og Havforskningsinstituttet har i møter signalisert at evt. sjødeponi ikke bør lokaliseres i den indre terskelen i Repparfjorden. Tilbakefylling og eventuell kombinasjon av land- og sjødeponi: Siden Ulveryggen-feltet forventes å ha en betydelig kortere uttaksperiode enn Nussirfeltet, kan det være aktuelt å deponere avgangsmasser fra Nussirfeltet tilbake til de uttømte gruvene i Ulveryggen-feltet. Dette vil ikke være mulig før Ulveryggen-feltet er uttømt og det vil derfor i uttaksperioden være behov for annen deponiløsning. 5.7 Bygninger, funksjoner og arealbehov Behovet for arealer til ulike formål er ikke bestemt, men vil kunne sammenlignes med dagens gruveanlegg ved Folldal Verk. Det er derfor tatt utgangspunkt i eksisterende anlegg. Råmalmsilo, oppredningsverk og fortykker: Før massene går inn i oppredningsverket vil de lagres i en råmalmsilo. Siloen ved Folldal Verk er om lag 40 meter høy og 15 meter i diameter. 34

37 Selve oppredningsverket består av en møllehall hvor malmen males før den går inn i flotasjonshallen hvor malmen blir renset/skillet ut. Etter dette går avgangsmassene til avgang og de utvinnede massene til en fortykker bearbeider flotasjonsvannet før det tilbakeføres til renseprosessen. Fortykkeren vil bestå av et betongbygg som vil etableres i tilknytning til selve oppredningsverket. Bygningen vil bli om lag meter i diameter og 6-10 meter høy. Etter fortykningsprosessen tørkes massene før konsentratet lagres i siloer enten inne i oppredningsverket eller i tilknytning til verket. Størrelsen på et eventuelt nytt oppredningsverk vil tilsvare Folldal verk sitt eksisterende anlegg. Oppredningsverket ved Folldal Verk har en grunnflate på ca 2000 m 2 og er meter høy. Øvrige bygg og anlegg I tilknytning til oppredningsverket vil det være behov for et administrasjonsbygg, samt verksteder og reservedelslager. Det vil også være behov for nye elektriske installasjoner som blant annet transformatorstasjoner. For ventilasjon av gruvetuneller er det behov for å etablere flere luftesjakter med ventilasjonshetter i form av mindre overbygg. Øvrige bygg vil bestå av lagertanker og pumper for vann, lager for drivstoff og lager for eksplosiver. Administrasjonsbygget ved Folldal Verk har en grunnflate på om lag 1000 m Infrastruktur Transport, lager og utskipning Malmen/gråsteinen skal fraktes fra gruven til sjakten over oppredningsverket. Frakten vil mest sannsynlig skje med hjullastere i en første fase av gruvedriften, men på sikt kan beltetransport bli aktuelt. Det vil derfor være behov for opparbeiding av vei fra påhugg til sjaktåpning. Ferdig konsentrat av kobber lagres i siloer inne i eller i direkte tilknytning til oppredningsverket. Frakt av kobber vil skje med båt fra eksisterende kaianlegg. Anslagsvis vil det være behov for 2-3 båtanløp i året avhengig av størrelsen på båtene. Vannforsyning: Vannforsyningen til prosessen tenkes løst gjennom å benytte vannverket som tidligere er brukt av Folldal verk. Dette vannverket ligger ved det sørligste av Fiskevatna, og nås fra eksisterende anleggsveg som går til vannverket. Dette vannverket håndterte greit vannforsyningen til aktiviteten ved gamle Folldal Verk, og da uten noen slags form for gjenbruk. Tilstanden skal også være akseptabel. Men som en del av forprosjektet tilknyttet planlagt gruvedrift, skal kapasiteten til vannverket vurderes ved bruk av hydrologiske metoder og skalering av vannføringer fra nærliggende vannmerker. Både tilstand og kildekapasitet vil bli vurdert. Alle vannuttak av en viss størrelse krever tillatelse iht. vannressursloven. For eldre vannverk mangler ofte disse formalitetene. Det vil bli undersøkt hva som er status for dette vannverket og hva som må gjøres for å få vannverket formelt godkjent. Ressursdatabasen til NVE viser at det kan være mulig å produsere 3.5 GWh kraft fra vannkilden som vannverket til Folldal verk kommer fra. Dette er noe som kan bli vurdert i den videre prosessen. 35

38 Vann til gruvedrift: Ved tunnel og gruvedrift benyttes det vann som kjølemiddel ved fjellboring. Det er også, avhengig av geologiske forhold, sannsynlig at det vil forekomme vannlekkasjer i bergrommene under jord. Alt vann som renner eller pumpes ut fanges opp og behandles i en renseprosess som omfatter settling i et basseng som er dimensjonert slik at de forventede vannmengder får nødvendig oppholdstid, samt at alt vann går gjennom en oljeutskiller. Renseanlegget er ved anleggsdrift mobilt og containerbasert. Ved permanent drift og større vannmengder bygges det gjerne klaringsdammer. Utslipp av vann fra tunnel og gruvedrift er avhengig av utslippstillatelse. Ved de aktuelle gruvene Nussir og Ulveryggen vil det stort sett være en tunnelborerigg og en eller to pallboremaskiner i drift. Vannforbruket vil være lavt. Begrensninger i lokale vannressurser kan gjøre det nødvendig å bruke bor- og lekkasjevannet i oppredningsprosessen, og dermed unngå utslipp. Kraftbehov: Oppredningsverket samt ventilasjonsbehov ved underjordisk drift har et vesentlig kraftbehov. Underjordisk drift krever mer kraft til ventilasjon enn ved dagbrudd, mens transportbehovet er mindre ettersom dagbrudd medfører større uttaksmengder av gråberg. Kraftbehovet tenkes løst ved tilkobling til eksisterende strømnett. Aggregater vil benyttes kun som nødstrømsaggregater. 5.9 Utslipp og støy Gruvedrift medfører utslipp og støy. Med unntak av deponering av avgangsmasser vil de vesentligste forurensningskildene fra gruvevirksomheten være utslipp i form av avrenning fra gruver som beskrevet ovenfor, samt støv og støy. Støv knyttes hovedsakelig til knusing og nedmaling av bergarter og i forbindelse med sprenging. I tillegg vil endringer av trafikksituasjonen, derunder transport til og fra området, føre til endring av støybildet/støyutbredelsen. Det samme gjelder støy. Et eventuelt landdeponi vil også kunne medføre støv Videre undersøkelses- og mulige fremtidige uttaksområder Siden den totale utstrekningen av kobberforekomsten ved Nussir og Ulveryggen ikke er avgrenset vil det utføres videre borreundersøkelser parallelt med gruvevirksomheten. Kartet på side 31 viser godkjente undersøkelsesområder (lys beige) hvor det er mulig at det kan finnes drivverdige kobberforekomster Behov for arbeidskraft og tilknyttende servicefunksjoner Et foreløpig grovt anslag basert på liknende virksomheter i Norden viser at det kan bli ca. 150 årsverk tilknyttet driften. Gruvevirksomhet har normalt behov for en rekke servicefunksjoner som for eksempel elektroingeniører, entreprenørtjenester, og ulike servicetjenester. 36

39 5.12 Økonomi og gjennomføring Behov for videre tillatelser/godkjenninger I tillegg til politisk vedtatt reguleringsplan med konsekvensutredning kreves det en driftskonsesjon fra direktoratet for mineralforvaltning og utslippstillatelse fra Klima og forurensingsdirektoratet (tidligere Statens forurensningstilsyn - SFT) før gruvevirksomheten kan igangsettes Økonomiske forutsetninger I tillegg til aksept for gruveåpning, etablering av industri og deponi må finansieringen være i orden før Nussir kan realisere den planlagte gruvevirksomheten. Antatt minste kobberpris ( break even ) er ca $/t Cu. Prisen på kobber per i dag er på ca $/t Cu og verdens kobberbehov er beregnet til å stige kraftig de neste 20 årene Oppstartsfasen Antatt tidligste mulig oppstart av gruvevirksomheten er i løpet av 2013 dersom hele prosessen går uten noen form for forsinkelser Drift Man antar at man kan ta ut inntil 1 mill tonn malm i året totalt fra Nussir og Ulveryggen samlet. Uttak fra de to områdene vil etter planen foregå parallelt. Ut i fra dagens funn kan man regne med i alle fall 30 års drift for Nussirfeltet, men dette kan bli forlenget i og med at videre prøveundersøkelser viser mulige drivverdige forekomster. Ulveryggenfeltet har noe mer begrenset driftstid. Ut i fra foreløpig anslag vil dette feltet ha en levetid på ca 6-10 år. Videre undersøkelser kan endre driftsperioden også her. 37

40 6 Aktuelle konsekvenser utredningsbehov Det planlagte tiltaket skal som nevnt under punkt 1.4 konsekvensutredes. Hovedformålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i hele planprosessen. Ved å synliggjøre på en god måte hvilke konsekvenser som følger av et tiltak, bistår man til en bredere og mer opplyst debatt, og et bedre beslutningsgrunnlag for de myndigheter som avgjør om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Det er særdeles viktig å fokusere på de problemstillinger som er beslutningsrelevante for det aktuelle tiltaket og som det virkelig er behov for å utrede nærmere. Konsekvensutredningen består grovt av følgende deler: Del 1 består av å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Del 2 består av å beskrive og vurdere type og konsekvensens av omfang (påvirkning). Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Del 3 består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensvurderingen (se konsekvensviften nedenfor). Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Figur 6-1 Karakteristikker og fargekoder for konsekvens 38

41 Nedenfor gis en oversikt over hvilke tema som skal utredes og konsekvensutredningens oppbygning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av hvordan de enkelte temaene skal utredes. Konsekvensutredningens oppbygning Grunnlagsundersøkelser marint miljø o Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden o Strøm, hydrografi og modellering o Bunnsediment o Bunnfauna o Fjæreundersøkelser o Vannkjemi Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster o Fysisk/kjemiske undersøkelser o Biologiske undersøkelser Øvrige grunnlagsundersøkelser o Kartgrunnlag o Marin atferd hos laksefisk o Flotasjonskjemikalier o Teknisk oppbygning av land- og sjødeponi ROS-analyse Aktuelle delutredninger o Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang o Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang o Konsekvenser for anadrom laksefisk o Konsekvenser for marin fisk o Konsekvenser for reindrift o Konsekvenser for friluftsliv o Konsekvenser for biologisk mangfold o Konsekvenser for trafikk, støy og støv o Konsekvenser for kulturminner på land o Konsekvenser for kulturminner i sjø o Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder o Konsekvenser for samfunn o Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir Sammenstilling KU 39

42 6.1 Grunnlagsundersøkelser marint miljø Aktuelle problemstilinger Endelig plassering av et eventuelt sjødeponi er enda ikke avgjort og alternativene sjødeponi kontra landdeponi vil ha ulike potensielle effekter på det marine miljøet. Et sjødeponi for avgangsmasser med en anslagsvis størrelse på 25 mill. m 3 vil føre til betydelig tilførsel av materiale som vil spres ut i det marine miljøet i Repparfjorden. Et alternativt landdeponi vil blant annet kunne føre til økt tilførsel av metaller til det marine miljøet. Eksisterende undersøkelser Akvaplan-niva har de siste årene gjennomført flere undersøkelser i marint miljø i Repparfjorden. Blant annet i forkant av mulig etablering av et behandlingsanlegg for oljeboringsavfall i indre del av fjorden ble det i mai 2008 utført miljøundersøkelser som nevnt i kapittel I denne undersøkelsen ble det gjennomført kartlegging av bunnfauna på 4 stasjoner i den indre delen av Repparfjorden. Undersøkelsen hadde som mål å beskrive eksisterende miljøforhold i den marine resipienten i nærområdet for behandlingsanlegget. I 2008 gjennomført Akvaplan-niva også prosjektet Smolt av anadrom laksefisk - en sårbar ressurs ved et kystnært oljesøl? for NOFO Fond. Hovedmålet med prosjektet var å gjennomføre en undersøkelse der man vurderte sårbarheten til smolt av anadrom laksefisk ved et eventuelt kystnært oljeutslipp. Som en del av prosjektet ble utvandringstidspunktet for smolt, samt hvor lenge smolten oppholdt seg i fjorden før den vandrer ut i havet kartlagt. Videre ble overflatestrømmen til Repparfjorden kartlagt ved hjelp av feltmålinger og simuleringer fra en oseanografisk modell. Modellen ble også brukt til å simulere utslipp oljedrift fra et tenkt utslipp i Repparfjorden. Gjennom disse undersøkelsene har man fått en del verdifull informasjon om fjorden og Repparfjordelva. Behov for utredning For å få kunnskap om status før ny gruvedrift med potensielle utslipp av avgangsmasser til marint miljø skal det gjennomføres følgende grunnlagsundersøkelser: - Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden - Strøm, hydrografi og modellering - Bunnsediment - Bunnfauna - Fjæreundersøkelser - Vannkjemi Metoder for utredningene: Alle undersøkelsene skal utføres etter metoder i Norsk Standard eller ISO standarder samt relevante veiledere utviklet av SFT (nå Klif) samt føringer i Vanndirektivet under gjennomføring av undersøkelsen (sedimentprøvetaking, opparbeiding og analyse av biologiprøver samt fortolking av resultatene og vurdering): 40

43 ISO 16665:2005 Water Quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna (tidligere standard NS 9423 Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø ISO :2004 Water Quality Sampling Part 19: Guidance on sampling of marine sediments (tidligere standard NS 9422 Vannundersøkelse Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder). ISO : Water quality - Guidance on marine biological surveys of hardsubstrate communities. SFT Veiledning 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT Veiledning 2229: Veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter Detaljert dybdekartlegging i Repparfjorden Det finnes i dag relativt detaljerte dybdedata fra deler av Repparfjorden. Det er likevel mangelfulle dybdedata fra viktige deler av fjorden (dypområdene aktuelle deponiområder). En detaljert kartlegging av dybdeforholdene i fjorden er viktig for å få informasjon om bunntopografien i hele Repparfjorden. Bearbeiding av de innsamlede data vil gi muligheter til å lage et dybdekart med en nøyaktighet på 1 meters kotehøyde. En slik detaljert informasjon vil være svært nyttig for å kunne gjennomføre strøm og spredningsmodelleringer samt volumberegninger av deponiene og design av utslippsarrangement for avgang. Disse dataene er også nødvendig for marinarkeologene for å kunne se etter mulige interessante strukturer på bunnen av Repparfjorden. Metoder for undersøkelsene: Kartlegging av dybdeforholdene i fjorden skal utføres ved bruk av Olex kartleggingsutstyr Strøm, hydrografi og modellering Akvaplan-niva gjennomførte I 2008 en kartlegging av overflatestrømmen i Repparfjorden. Hensikten med denne undersøkelsen var å modellere overflatestrømmen i vår/sommerperioden for å se på hvordan et eventuelt oljesøl midt i fjorden ville fordele seg. For å kunne gjøre nødvendige modelleringer av strømningsforholdene vil det være viktig å supplere de eksisterende data. Akvaplan-niva vuderer at det er behov for ytterligere 2 nye runder med strømmålinger. Det er viktig å innhente informasjon om egenskapene til vannmassene gjennom ulike perioder av sesongen da dette vil være nødvendig for senere modelleringer. Videre vil det være særs viktig å gjennomføre hydrografiske målinger i fjorden i perioden mai til oktober i forhold til laksefisk. Blant annet for å validere den informasjonen man får fra fiskemerkene. Modellering av strømforholdene i Repparfjorden vil si noe om strømmene i fjorden, vannutskiftning, osv. Dette er viktig å avklare i forbindelse med etablering av et stort dypvannsutslipp av partikler. Strømmålingene skal være til hjelp i beslutningen om hvor utslippet skal legges (lokalitet og dyp), og for å best mulig avklare risikoen for spredning av partikler (hvor langt og i hvilken retning). Dette skal senere konsekvensutredes. Målingene av sjiktingsforholdene i fjorden er viktig for å predikere om avgangspartiklene kan transporteres vertikalt i vannmassen og kanskje komme til overflaten hvor laksen går. 41

44 Metoder for undersøkelsene: Det vil bli gjennomført hydrografiske vertikalprofiler med CTDO-sonde som gir informasjon om temperatur, salinitet og oksygennivåene i hele vannprofilen (Bunn til overflate). Videre skal det gjennomføres 3D-modelleringer av strømningsforholdene i Repparfjorden basert på eksisterende og nye data innhentet med strømmålere, hydrografi og den nye bunnkartleggingen Bunnsedimenter Akvaplan-niva har tidligere gjennomført kartlegging av sedimentkjemi i den indre delen av Repparfjorden. Resultatene fra kartleggingen viste at sedimentet på de undersøkte stasjonene var meget finkornet, men hadde ingen organisk belastning. Undersøkelsen viste at det kun var kobber som hadde forhøyede nivåer. Dette skyldes trolig utslipp av kobberholdige avgangsmasser fra tidligere gruvedrift. Det har i følge Akvaplan-niva trolig ikke skjedd noen tilførsel av miljøgifter i denne delen av Repparfjorden i de seinere år noe som betyr at undersøkelsen fra 2008 kan benyttes som en grunnlagsundersøkelse i forhold til den kommende konsekvensutredningen. Metoder for undersøkelsene: På bakgrunn av resultatene fra 2008 skal det tas nye analyser av metallnivåene i sedimenter på de områder som ikke er kartlagt og som vil kunne bli påvirket av marin deponering av avgangsmassene. Ut fra resultatene fra 2008 anses det ikke nødvendig å analysere prøver for miljøgifter som PAH, PCB og TBT. TOC/korn (full)/metaller i overflatesediment skal analyseres på 5 nye stasjoner (supplement til tidligere) iht. ISO Avgangen skal slippes ut slik at den sedimenterer i det dypeste partiet (>100 m). De nye stasjonene vil i mest mulig grad plasseres i deposisjonsområdet. Videre skal det iht. anbefaling av Akvaplan-niva gjennomføres datering av sedimentkjerner fra henholdsvis indre og ytre del av Repparfjorden. Dette vil gi informasjon om hvordan sedimentasjonshastigheten er i dag og hvordan den var for en tid tilbake. Dette vil være viktig informasjon i forhold til konsekvensutredningen for å kunne si noe om hvor lang tid det tar fra den dagen man avslutter gruveaktiviteten til man kan forvente å oppnå en normal tilstand for bunndyrssamfunnene. Ved et dypvannsutslipp av avgang vil det groveste materialet sedimentere nærmest utslippet og det finere lenger ut. Det vil derfor være en gradient både i kornstørrelse og metallinnhold. Målingene vil kunne gi kunnskap om kornstørrelse og Cu-innhold i sedimentet Bunnfauna Deponering av gruveavgang vil føre til nedslamming av bunndyrsfaunaen i det marine miljøet der de groveste partiklene vil sedimentere nærmest utslippet, mens de finere partiklene vil potensielt kunne spres over et større område. Endringer i bunndyrssamfunnene er gode indikasjoner på uønskede belastninger. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Kvantitative bunndyrsanalyser vil vise hvor mye pålagring av avgang bunndyrssamfunnet tåler før det blir negativt påvirket, vist ved redusert artsmangfold. Resultatene fra miljøundersøkelsen som Akvaplan-niva gjennomførte i 2008 (Dahl-Hansen og Velvin 2008) viser at diversiteten i bunndyrssamfunnet var høyest på den ytterste referansestasjonen og på den innerste stasjonen. På de to midtre stasjonene var diversiteten 42

45 noe lavere, men likevel naturlig. Det vil være nødvendig å supplere disse stasjonene med nye stasjoner i den midtre og ytre delen av fjorden da dette er de områder som vil bli påvirket av marin deponering av avgangsmassene. Nøyaktig plassering av sedimentstasjonene (kjemi og bunndyr) vil bli gjort etter at den detaljerte bunnkartleggingen er gjennomført og eventuell ny informasjon i forhold til lokalisering av de marine deponialternativene. Det er spesielt viktig å ta prøver i det dypeste bassenget hvor man forventer at mesteparten av avgangen avsettes. Metoder for undersøkelsene: Feltinnsamlinger for bunndyr skal gjennomføres i henhold til Norsk Standard NS 9423 og ISO Bunndyrene innsamles ved hjelp av en van Veen grabb, som tar ut 0,1 m 2 uforstyrret sedimentoverflate. På hver stasjon tas det 4 parallelle prøver (replikater), som siktes. Dyrene som holdes igjen i sikten grovsorteres til dyregrupper, før dyrene artsbestemmes og telles av taksonomer. Artslistene danner grunnlaget for statistiske analyser. Resultatene tilstandsklassifiseres i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997) og Veileder 01:2009, som er et nytt foreløpig klassifiseringssystem for vann (inkl. kystvann) iht. vannforskriften (EUs rammedirektiv for vann) Fjæreundersøkelser Sammensetning av fauna og flora i fjæresonen kan gi en god indikasjon på miljøforandringer som følge av forurensning (miljøgifter og partikler). Det skal gjennomføres en semikvantitativ undersøkelse av strandsamfunnet på 4 stasjoner, som verste fall kan antas å bli påvirket av deponeringen i Repparfjorden. Metoder for undersøkelsene: Semikvanititative registreringer foretas langs et ca. 8 m bredt transekt. Vertikalutstrekning av de enkelte vegetasjonssonene måles ut fra et referansepunkt øverst i littoralsonen. I tillegg blir alle fastsittende alger, samt fastsittende eller lite mobile dyr registrert over hele transektets bredde. Registreringene foretas i henhold til EN ISO (akkreditering foreligger). I tillegg skal metallnivåer i tang måles. Det er ikke tidligere målt metallnivåer i tang fra Repparfjorden. Grisetang vil bli innsamlet på 4-6 stasjoner. Minst 100 skudd/tangspisser vil bli samlet inn på hver stasjon (foretrukket grisetang, alternativt blæretang). Det vil bli tatt maksimalt 5 skudd fra hver alge, slik at tangskuddene på hver stasjon er fra minst 20 ulike alger Vannkjemi Fjorden overflatelag er en blandingssone mellom ferskvann og sjøvann. Inne i fjorden vil det, basert på Akvaplan-nivas undersøkelser i 2008, i perioder være dybdegradienter med ulik salinitet. Hvilket vann fisken utsettes for i fjorden vil avhenge av hvor den beveger seg i vannsøylen. Bakgrunnsdokumentasjon er nødvendig for å kunne kvantifisere hvilken betydning et eventuelt land- eller sjødeponi har på vannkvaliteten i fjorden. Bakgrunnsdata vil også være verdifulle for utredning av hvilke metallkonsentrasjoner livet i fjorden tåler. Som i ferskvann har ionestyrke og konsentrasjonen av naturlig organisk materiale stor betydning for giftigheten til metaller. Modeller som kan forutsi betydningen av vannkjemi for metallgiftighet er allerede etablert som kostnadseffektive og pålitelige verktøy til risikovurdering og fastsetting av stedsspesifikke vannkvalitetskriterier i ferskvann. 43

46 Metoder for utredningene: Det skal tas vannprøver ved to utvalgte stasjoner hvorav en i den indre delen og en i den ytre/midtre delen av fjorden. Vannprøvene skal innhentes fra ulike dyp samtidig med at man foretar CTDO-profilering. Analyseprogrammet skal inneholde ph, salinitet, alkalinitet, DOC, turbiditet og konsentrasjoner av nøkkelmetaller som jern, mangan, kobber og sink slik at resultatene i framtiden skal kunne benyttes i tålegrensevurderinger. 6.2 Grunnlagsundersøkelser ferskvannsforekomster Aktuelle problemstillinger Det er behov for mer kunnskap om miljøtilstanden i berørte ferskvannsforekomster for å få et bedre beslutningsgrunnlag for valg av vannkilder og fremtidige resipienter, og i forbindelse med valg av løsninger for avgangsdeponering og lokalisering av gråbergtipper og et eventuelt avgangsdeponi på land. Forundersøkelsene vil også gi et godt grunnlag for utformingen av eventuelle overvåknings- og kontrollprogram. Behov for utredning For å få et tilstrekkelig grunnlag for den videre konsekvensutredningen er det behov for å gjennomføre miljøundersøkelser i form av fysisk/kjemiske- og biologiske undersøkelser, for å dokumentere miljøtilstanden før gruvedriften starter. Undersøkelsene skal gi et bilde av type påvirkning, dens utbredelse og størrelse i berørt vassdrag Fysisk/kjemiske undersøkelser Vannkvaliteten i de lokale vassdrag med innsjøer som blir berørt av utbyggingen skal undersøkes ved fysisk/kjemiske undersøkelser. Av lokale vassdrag nevnes Fægfjordelva og Repparfjordelva som referansevassdrag, Dypelva, Geresjohka og Ytre Ariselv. I tillegg vil en undersøke drensvann i de områdene der det er pågått gruvedrift tidligere. Sistnevnte undersøkelser vil gi viktig informasjon om hvilke egenskaper malmforekomstene har med hensyn til forvitringsegenskaper og frigjøring av metaller. Det skal forsøkes å måle vannføringen i vassdraget som mottar avrenning fra det nedlagte gruveområdet slik at en kan beregne metalltransporten. For innsjøene i området skal det tas sedimentprøve ved største dyp i den største innsjøen, Ásajávri der en også skal ta et prøvesnitt ved flere dyp. Sedimentprøven deles i segmenter for analyse av tungmetaller. Videre skal det tas undersøkelser av vannkvalitet ved utløper av noen av de mindre innsjøene i det berørte området. Vannprøvene skal undersøkes med bruk av et kjemisk analyseprogram hvor det skal legges vekt på tungmetallanalyser, men også ta parametre som beskriver den generelle vannkvaliteten og vannets bufferevne, dvs. evnen til å nøytralisere sure tilførsler Biologiske undersøkelser Biologiske undersøkelser skal bestå av bunnfaunaundersøkelser, fiskeundersøkelser og registrering av vannvegetasjon. 44

47 Bunnfaunaundersøkelser: Det skal samles inn et materiale som beskriver bunndyrssamfunnenes oppbygning og funksjonelle utforming fra lokaliteter i elver og bekker. Tilsvarende skal det fra aktuelle innsjøer bli hentet inn et materiale som beskriver bunnfaunaen i littorasolen og ned mot største dyp. Metodene for prøvetaking skal følge norsk standard og materialet vurderes etter kjente metoder for miljøklassifisering. Det skal tas prøver fra følgende lokaliteter: Fægfjordelva, Dypelva, Geresjohka og Ytre Ariselv. I tillegg skal en undersøke resipienter med drensvann fra de områdene der det har pågått gruvedrift tidligere. Endelig plassering av stasjoner og antall fastlegges ved første befaring til området. Fiskeundersøkelser: Kartlegging av fiskestatus i vassdrag som tenkes å bli påvirket av fremtidig gruvedrift skal gjennomføres som del av de biologiske undersøkelsene. For innsjøer skal det gjennomføres ved bruk av standard prøvefiske for å få data som dokumenterer fiskebestandenes status. Det vil også tas ut et representativt materiale fra ulike størrelsesgrupper for å se på innhold av tungmetaller i fiskekjøttet. Dataene som hentes inn om fiskestatusen i innsjøene skal sammen med informasjon om avkastning og fiskeinteresser lokalt gi opplysninger gi opplysninger som kan benyttes i senere sammenheng for eksempel med hensyn til kompensasjon for et eventuelt redusert fiske. For elver vil det gjennomføres fiskeundersøkelser som skal beskrive før- situasjon med hensyn til fiskestatus og lokalitetenes betydning for rekruttering av både anadrome fiskeslag og stedegne bestander. Disse undersøkelsene gjøres i henhold til norske standarder for prøvefiske med garn og elektrisk fiskeapparat. Kartlegging av vannvegetasjon: I tillegg til biologiske parametere som bunndyr og fisk skal behovet for registrering for å ha en dokumentasjon av vannvegetasjon i vassdrag som kan bli berørt av fremtidig gruveaktivitet vurderes. Det er først og fremst innsjøer og strandnære våtmarksområder dette gjelder. 6.3 Øvrige grunnlagsundersøkelser Kartgrunnlag Statens Kartverk skal foreta flyfotograferinger / laserscanninger i deler av fylket til sommeren, bl.a. i Repparfjorddalen. I og med at kartgrunnlaget for deler av planområdet er noe mangelfullt i forhold til Nussir ASAs behov, er det bestilt flyfotograferinger / laserscanninger også for dette området. Med bakgrunn i flygningene vil Statens kartverk utarbeide nytt og forbedret kartgrunnlag for hele planområdet på land Marin atferd hos laksefisk Aktuelle problemstilinger Sårbarheten til laksefisk i forhold til planlagt sjødeponi er ikke tilstrekkelig kjent. 45

48 Behov for utredninger Marin atferd hos laksefisk fra Repparfjordelva skal kartlegges for sårbarhetsanalyser i forhold til planlagt sjødeponi av gruveavgang. Kartleggingen og sårbarhetsanalysen skal: - Etablere kunnskap om vandringer hos smolt av laks i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 5 måneder. - Etablere kunnskap om vandringer av smolt av sjøaure og -røye i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 7 måneder. - Etablere kunnskap om vandringer hos voksen aure og sjørøye i elve- og fjordsystemet sammenhengende i 7 (18) måneder. - Dokumentere bakgrunnstilstand av elve- og fjordvann. Metoder for utredningene: Kartleggings- og sårbarhetsanalysearbeidet deles i fem deler: 1) Utplassering og drift av passive lyttebøyer Det vil li plassert ut passive loggere i ulike deler av Repparfjordelva og i fjord- og kystområdet. Lyttestasjonene skal plasseres slik at man etablerer lyttegardiner på strategiske punkter. Lyttestasjonene vil da kunne indikere hvilke deler av elve- og fjordsystemet fisken oppholder seg i til enhver tid i løpet av perioden. Det skal videre plasseres ut lyttebøyer i utløpet av elva slik at man, ved å studere tidspunkt for registrering av ID-koder, kan skille mellom fisk som går inn og fisk som går ut av vassdraget. Videre skal vertikalprofiler (CTD) (salitet, temperatur og dyp) i Repparfjorden kartlegges med 14 dagers mellomrom i perioden mai til september ved aktuelle lyttestasjoner. 2) Innsamling og merking av fisk Ved implantering av fiskemerkene skal det benyttes veldokumentert protokoll for anestesi og sedasjon, der innhentingstid etter kirurgi for fysiologiske stressparametere og homeostase er beskrevet for Atlantisk laks. Metoden har vist seg gi særs lite merketap. Alt personell som skal foreta merking skal ha godkjent forsøksdyrkurs fra forsøksdyrutvalget. Ved merking av smolt skal det merkes et tilstrekkelig antall presmolt av laks og individer av hhv aure og røye som antas å være 1. gangs utvandrere i Repparfjordelva for å sikre et representativt utvalg av fisk for robuste estimater. Merking av voksen sjøaure og røye skal utføres ved hjelp av vanlig sportsfiskeutstyr i samarbeid med Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (VJFF). Det skal som for smolt merkes et tilstrekkelig antall fisk fra 0,3 kg og oppover av hver art. Det skal benyttes spesialutviklet fiskemerke av typen ADTST-MP-13 fra Thelma BioTel AS. Merket måler 13x40 mm, veier 6,9 g i vann, og har en estimert levetid på over 18 måneder. De akustiske signalene skal ha en rekkevidde på over 800 meter under normale akustiske forhold. Merket er videre programmert til å sende ut en statistisk analyse av dybde- og temperaturdata over et glidende tidsvindu på 7 til 12 dager og vil dermed reflektere sentrale parametere i atferdshistorikken til fisken over denne perioden. 46

49 3) Vannkvalitet Vannkvaliteten i ferskvannsmiljøet er av stor betydning for fiskens følsomhet for metalleksponering, normal smoltutvikling og generell robusthet. De tre faktorene som i størst grad påvirker metallenes giftighet i ferskvann er ph og konsentrasjon av kalsium og humus. Vannkvaliteten i gyte- og oppvekstområdet i Repparfjordelva skal dokumenteres ved månedlige vannprøver over 6 måneder. Det skal innhentes vannprøver fra tre dyp samtidig med CTD-profilering. Analyseprogrammet skal inneholde ph, salinitet, alkalinitet, DOC, turbiditet og konsentrasjoner av nøkkelmetaller som jern, mangan, kobber, og sink. Resultatene kan dermed i tålegrensevurderinger. 4) Databearbeiding Applikasjon son dekoder mottatte data fra merkete voksne sjøørreter og sjørøyer til lesbart format. Bearbeiding av vertikalprofiler på salinitet og temperatur skal skje ved at stasjonene først blir interpolert til gitte dybder ved hjelp av standard interpolasjon og deretter benyttes en konturmetode / isolinjer. 5) Rapportering Kartleggings- og analysearbeidet sammenstilles i en sluttrapport Kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen Aktuelle problemstilinger Som følge av planlagte gruvedrift, vil det bli betydelige avgangsmasser som må deponeres. Sammensetningen av avgangen som skal deponeres blir en sentral del av konsekvensutredningen, og resultatene vil ha betydning for øvrige delutredninger. For å skille ut kobberet (inkl. sølv og gull), planlegges det å benytte flotasjonskjemikalier. NTNU undersøker for tiden hvorvidt det vil være mulig å skille ut også platina gjennom en tilleggsprosess i forhold til den som skiller ut kobber, sølv og gull. Behov for utredninger Det skal dokumenteres hva slags kjemikalier som benyttes for å ta ut kobberet (inkl. gull og sølv) evt. også platina. Det skal presiseres klart hva kjemikaliene inneholder, og hva slags egenskaper disse har. Videre skal selve flotasjonsprosessen beskrives, og det skal kvantitativt dokumenteres hvor stor andel av flotasjonskjemikaliene som følger kobberkonsentratet og hvor stor del som går ut i avgangen. Selve avgangens kjemiske og fysiske sammensetning skal analyseres. Videre skal det gjøres sedimentasjonsforsøk på avgangen gjennom kontrollerte sedimentasjonsforsøk og modellering av sedimentasjon. For å oppnå optimale forhold for å hindre partikkelspredning, vil ferskvann bli erstattet med sjøvann før pumping til evt. sjødeponi. Gjenbruk av ferskvann i prosessen ved bruk av flokkureringsmidler eller fortykning skal utredes og dokumenteres. 47

50 Det skal redegjøres for hvorfor det må benyttes flotasjonskjemikalier i prosessen for denne typen forekomst Teknisk oppbygning av landdeponi og sjødeponi Den tekniske oppbygningen av landdeponiet, herunder blant annet valg av deponi under vann eller på tørr strand og mer detaljert oppbygning av startdam/steinfyllingsdam, steinbrudd for stein til dammen, evt. omløpstunnel for vassdrag, pumpeflate og rørledning for returvann, pumperør for avgangsmasser til deponiet og planlagte kotehøyde for høyeste deponinivå, er en del av forprosjektet. Den tekniske oppbygningen av sjødeponiet, herunder også selve pumpeledningen er, på lik linje som teknisk oppbygning av landdeponi, en del av forprosjektet. Likevel er disse delprosjektene så relevant for de forskjellige delutredninger at de nevnes som en del av grunnlagsundersøkelsene. Det legges opp til at miljøekspertene som gjennomfører delutredninger tilknyttet land- og sjødeponering av avgang også er i dialog med ingeniørene som står for den tekniske prosjekteringen. Videre skal det i denne fasen gjøres rede for hvor langt det rent teknisk vurderes som forsvarlig å føre avgangen fra oppredningsverk til evt. sjødeponi. 6.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (Jf. pbl 4-3). En ROS-analyse bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Alle planer og tiltak skal i utgangspunktet alltid vurderes i forhold til ulykkesrisiko. ROSanalysen i tilknytning til konsekvensutredningen fungerer som dokumentasjon på hvordan en evt. risiko skal håndteres. Risiko kan uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. For å kunne si noe om risiko, må det settes et mål på både sannsynligheten og konsekvensen for uønskede hendelser. For hvert risikoområde beskrives/ vurderes: - planområdet i forhold til det gitte risikoområdet - konsekvensvurderingen i forhold til sannsynligheten - evt. skadebegrensende tiltak (og om disse kan ivaretas gjennom planen) - evt. behov for ytterligere utredning. I en konsekvensutredning skal evt. utredninger være foretatt. Det legges opp til å gjennomføre ROS-analysen på et tidlig stadium i prosessen. Dette for å sikre at evt. uønskede hendelser som avdekkes kobles opp mot aktuelle delutredninger. ROSanalysen skal kartlegge evt. behov for videre utredninger, og derfor er intensjonen at slike behov fanges opp så tidlig som mulig og utredes innenfor planlagt framdrift. 48

51 Behov for utredning Det skal utarbeides en ROS-analyse som en del av konsekvensutredningen. Analysen skal foretas etter Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen vil bli koblet opp mot andre delutredninger når det gjelder evt. krav til ytterligere utredninger og avbøtende tiltak. Derfor vil arbeidet med ROS-analysen igangsettes tidlig i prosessen. 6.5 Konsekvenser tilknyttet landdeponering avgang Aktuelle problemstilinger Etablering av et landdeponi tilknyttet deponering av avgangen fra gruvevirksomheten er et aktuelt alternativ som skal konsekvensutredes. Lokalisering av evt. landdeponiområde er ikke avklart. Videre presiseres det at det kan være aktuelt med en kombinasjon av både land- og sjødeponi, men da helst gjennom at landdeponidelen vil være basert på tilbakeføring av avgang i gruver. Behov for utredninger Basert på grunnlagsundersøkelsene skal konsekvenser tilknyttet evt. landdeponering av avgang utredes. Utredningen ses også opp mot teknisk oppbygning av evt. landdeponi. Det skal dokumenteres / sannsynliggjøres hvorvidt deponering på land av gruveavgangen er en miljøakseptabel løsning både med hensyn til fysiske inngrep og evt. forurensning. Det henvises videre til spesifikke utredninger som fokuserer på konsekvenser tilknyttet landdeponering av avgang mht. eksempelvis reindrifta, friluftsliv, kulturminner, akvatisk miljø, hydrologi og biologisk mangfold. 6.6 Konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang Aktuelle problemstilinger Etablering av et sjødeponi tilknyttet deponering av avgangen til gruvevirksomheten er et aktuelt alternativ som skal konsekvensutredes. Lokalisering av evt. sjødeponiområde er ikke avklart. Som kjent hadde Folldal verk et sjødeponi i indre del av Repparfjorden i tilknytning til sin aktivitet i tidsrommet Mulige effekter på miljø som følge av dette deponiet vil bli påvist i grunnlagsundersøkelsene. Det presiseres videre at selve grunnlagsundersøkelsene vil gi en status på tilstanden i Repparfjorden i dag. En kombinasjon av både land- og sjødeponi kan også være aktuelt. 49

52 Behov for utredninger Basert på grunnlagsundersøkelsene og delutredning tilknyttet kjemisk og fysisk karakterisering av gruveavgangen skal konsekvenser tilknyttet sjødeponering av avgang utredes. Utredningen ses også opp mot teknisk oppbygning av evt. sjødeponi herunder pumpeledning. Det skal dokumenteres / sannsynliggjøres hvorvidt sjødeponering av gruveavgangen er en miljøakseptabel løsning. Utredningene skal fokusere spesielt på: Alternative utslippslokaliteter og dyp (egnethet). Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff. Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen. Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter Det henvises videre til spesifikke utredninger som fokuserer på konsekvenser for eksempelvis anadrom laksefisk og marin fisk. Disse må også ses opp mot øvrige konsekvenser tilknyttet sjødeponering av avgang. 6.7 Konsekvenser for anadrom laksefisk Aktuelle problemstilinger Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord, jf. St.prp. nr. 32 ( ). Stortinget har vedtatt at tiltak med risiko for alvorlig forurensning ikke kan tillates i nasjonale laksefjorder. Repparfjordelva har i tillegg status som nasjonalt laksevassdrag. Behov for utredninger Basert på grunnlagsundersøkelsene fra Repparfjorden skal konsekvenser for laks, sjørøye og sjøørret i fjorden utredes. Konsekvensene skal utredes for å kartlegge evt. negative konsekvenser som følge av etablering av sjødeponi i Repparfjorden samt som følge av evt. avrenning fra landdeponi. Vurderinger av evt. skadeeffekter dersom det skulle forekomme uhell med utslipp av avgangsmasser i overflatelaget fra evt. sjødeponi skal inkluderes i utredningen. 6.8 Konsekvenser for marin fisk Aktuelle problemstilinger I tillegg til å være nasjonal laksefjord er Repparfjorden også oppvekst- og gyteområde for ulike arter av marin fisk. Repparfjorden utnyttes i dag både til kommersielt fiske samt til 50

53 husholdningsfiske. Flere i ressursgruppa har påpekt at deres inntrykk er at det gamle sjødeponiet fra Folldal verk på 1970-tallet hadde langt større negative konsekvenser for marin fisk enn for laks. Behov for utredninger De marine fiskeressursene i Repparfjorden skal kartlegges gjennom informasjon fra lokale fiskarlag, Fiskeridirektoratet og andre informasjonskilder (tidligere undersøkelser). Viktig informasjon som skal innhentes vil være hvilke arter det drives kommersielt fiske og eventuelt husholdningsfiske etter. Videre vil eventuelle viktige gyte- og oppvekstområder i Repparfjorden utredes. For å kunne se på eventuelle negative effekter av utslipp av metaller vil det bli foretatt en kartlegging av metallinnhold i ulike fiskearter. Basert på grunnlagsundersøkelsene fra Repparfjorden skal evt. negative konsekvenser for marin fisk som følge av etablering av sjødeponi i Repparfjorden samt som følge av evt. avrenning fra landdeponi utredes. 6.9 Konsekvenser for reindrift Aktuelle problemstilinger Eventuell framtidig gruvedrift ved Nussir og Ulveryggen planlegges i områder som benyttes av hhv. reinbeitedistrikt 20 (vår- og høsttrekk) og reinbeitedistrikt 22 (vår, sommer- og høstbeite). Behov for utredninger Konsekvensene for reindrift med vurdering av avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Utredningen vil bygge på eksisterende kunnskap om effekter av inngrep på rein, med spesiell vekt på forskning fra andre sammenliknbare gruveområder (eksempelvis i Finland og Canada) der dette er tilgjengelig. Reineierne i distrikt 20 og 22 vil bli intervjuet om bruken av området, og delta på befaringer i kalvingstiden og på barmark. Reineierne skal også ha anledning til å kvalitetssikre beskrivelsen av områdebruken før utredningen publiseres. Eksisterende reindriftskart vil bli oppdatert der dette er nødvendig, og kart vil også bli brukt til å visualisere unnvikelsessoner og/eller barriereeffekter dersom dette viser seg å være sannsynlige effekter. Delutredningen for reindrift skal gi en beskrivelse av arealbruken i reinbeitedistrikt 20 og 22 med spesiell vekt på det berørte området og tilgrensende områder, herunder beitetyper, gjeting, beiterotasjon, forhold til nabosiidaers områder, anlegg, flytting med mer. Eksisterende inngrep og eventuelle endringer i arealbruk de siste tiårene skal også beskrives. Videre beskrives aktiviteten og fysiske spor etter prøveboring/letevirksomhet, og anslåtte effekter av dette for begge distrikt, inkludert direkte tap av beiteland og eventuelle unnvikelseseffekter og barriereeffekter, samt effekter inn mot tilgrensende områder og nabosiidaer. Utredningen skal videre beskrive anslått aktivitet og fysiske spor ved gruvedrift i området, og effekter av dette for begge distrikt, inkludert direkte tap av beiteland og eventuelle unnvikelseseffekter og barriereeffekter, samt effekter inn mot tilgrensende områder og nabosiidaer. Nussir ASA/Sweco vil bistå med opplysninger om hvor stor drift man kan forvente i området, og hvordan denne mest sannsynlig vil være utformet. Utredningen vil diskutere 51

54 fordeler og ulemper ved dagbrudd kontra underjordsdrift, og landdeponi kontra sjødeponi. Vurderingen av landdeponi vil også inkludere en vurdering av eventuelle effekter av sprengning av støv i terrenget, basert på eksisterende forskningskunnskap. Til slutt skal utredningen drøfte avbøtende tiltak ved letevirksomhet og gruvedrift, både i anleggstiden og ved daglig drift samt ved flere utbyggingsprosjekt i området, herunder fortetting og plassering i terrenget Konsekvenser for friluftsliv Aktuelle problemstilinger Store deler av planområdet på land består av friluftsområder. Flere ferskvann med potensielle bestander av innlandsfisk vil kunne bli berørt av tiltaket. Videre er området interessant for rypejegere. Eksisterende skuterløype går sentralt i gruveområdet. Ellers er friluftsliv innenfor influensområdet ikke tilstrekkelig kjent. Behov for utredninger Utredningen skal basere seg på Direktoratet for naturforvaltnings håndbok nr 25, Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Verdien av friluftslivsområdene innenfor influensområdet skal kartlegges og hvilke konsekvenser tiltaket får for friluftsliv i området skal vurderes. Influensområdet omfatter alle friluftslivsområder som antas å bli berørt av tiltaket. Friluftslivet som undersøkes skal omfatte alle typer friluftsliv som bedrives i området, inklusive fritidsfiske på sjø og i ferskvann. Innhenting av bakgrunnsinformasjon om denne bruken skjer primært fra kommunen, men også fra lokalkjente. Elementer av interesse er hytter, stier, solgte jakt- og fiskekort m.v. Det skal utføres befaring av friluftsområdene. Det gjøres en vurdering av områdets verdi for friluftsliv og som innfartsåre til fjellområdene både sommer- og vinterstid. Områdets egnethet og dagens bruk av området legges til grunn. Flere ulike brukergrupper vurderes. Potensialet som fremtidig friluftsområde omtales kort. Utredningen skal ses i sammenheng med delutredning for landskap og inngrepsfrie naturområder, samt trafikk, støy og støv Konsekvenser for biologisk mangfold Aktuelle problemstilinger Eksisterende kunnskap om biologisk mangfold innenfor planområdet er noe mangelfull. Det planlagte tiltaket kan komme til å få negative konsekvenser for verdifulle flora, fauna og naturtyper. Behov for utredninger Ferskvann: Konsekvensene tiltaket medfører for biologisk mangfold i ferskvann, med bunnfauna, vannvegetasjon og anadrom- og stedegen fisk i vann og i vassdrag, utredes med bakgrunn i 52

55 grunnlagsundersøkelsene for ferskvann beskrevet i kapittel 7.2. Anadrom laksefisk utredes særskilt og inngår ikke i delutredningen. Eventuelle erfaringer/ vurderinger av konsekvenser for biologisk mangfold fra tilsvarende prosjekter trekkes inn i vurderingen. Det legges størst vekt på deponiområdet, men også andre områder som berøres av fysiske inngrep kommenteres. Potensialet for liv i gruvedammen etter anleggsslutt vurderes. Sjøområder: Det henvises til utredning for konsekvenser tilknyttet sjødeponering avgang beskrevet under kapittel 7.6. Naturtyper og flora: Influensområdet fastsettes på bakgrunn av faglig skjønn. Berggrunnskart og annen relevant bakgrunnsinformasjon skal inngå som grunnlag for vurderingene, sammen med tidligere kartlegging av naturtyper innenfor deler av antatt gruveområde (Miljøfaglig utredning 2009). Det skal foretas befaring av de mest relevante områdene. Kartlegging av prioriterte naturtyper skal gjøres i tråd med Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 13 (2007) og gjeldende Nasjonal Rødliste for Norge, samt Truete Vegetasjonstyper (Fremstad og Moen 2001). Eventuelle kjente, eksisterende undersøkelser om influensområdet skal vurderes, sammen med egen befaring. Alle steder som berøres av fysiske arealinngrep skal vurderes. Fauna: Området skal vurderes i tråd med Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 11 (2000). Viltforekomstene skal beskrives i forhold til forekomst, men ikke bestandestimeres. Intervju av lokalkjente vil være en viktig kunnskapskilde. Ved befaring skal man vurdere muligheten for hekkelokaliteter for rødlistet rovfugl innen et influensområde på 500 meter frisikt fra tiltaket. Befaringen bør derfor foretas i starten av juni av hensyn til hekkeaktivitet, og vurdering av evt. viktige områder for trekkende fugl Konsekvenser tilknyttet trafikk, støy og støv Aktuelle problemstilinger Trafikk: Tiltaket kan medføre endringer i trafikkmengden til/fra og gjennom området. Videre planlegger Statens vegvesen et planarbeid med tanke på opprusting av eksisterende Rv. 94 mellom Skaidi og Hammerfest. Dette arbeidet planlegges igangsatt til høsten, og kan medføre en opprusting av eksisterende Rv. 94 gjennom planområdet. Støy: Gruvedrift kan medføre støy knyttet til knusing og nedmaling av bergarter og i forbindelse med sprengning. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel naturområder i fjellet, er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. I tillegg til konsekvenser for friluftsliv kan støy påvirke nærliggende bebyggelse og reindrifta. 53

56 Støv: Gruvedrift kan medføre støv knyttet til knusing og nedmaling av bergarter, i forbindelse med sprengning samt i forbindelse med transport fra påhugg til oppredningsverk. I tilknytning til planlagt gruvedrift ved Nussir / Ulveryggen er det primært transport mellom påhugg og oppredningsverk som kan medføre støvproblemer. Dette gjelder både støvdrift fra selve trafikken som vil kunne skje på grus/anleggsveg, og støvdrift tilknyttet lasten av grovknust masse. Videre vil etablering av et evt. landdeponi kunne medføre utfordringer mht. støvdrift. Sprenging/knusing planlegges gjennomført i tunneler / oppredningsverk, og ventes ikke å medføre støvproblemer. Behov for utredninger Konsekvenser tilknyttet trafikk: Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en utredning av trafikkforhold som tar for seg: Redegjørelse av konsekvenser for trafikksikkerhet herunder adkomstforhold til oppredningsverket. Overordnede føringer for kunde- varetransportløsning. Redegjørelse av tiltakets parkeringsbehov. Endelig avklaring av innhold/nivå skal avklares nærmere med Kvalsund kommune og Statens vegvesen. Konsekvenser tilknyttet støy: Det skal dokumenteres hva slags støykilder som finnes i tilknytning til planlagt gruvedrift i det aktuelle området. I hvilken grad nye støykilder og endret trafikksituasjon tilknyttet den planlagte virksomheten vil berøre natur- og friluftsområder, viktige reindriftsområder, samt nærliggende boliger og fritidsboliger skal utredes. Herunder skal det utarbeides støysonekart for det aktuelle influensområdet og synliggjøres hvor stor del av tiden/hvor ofte berørte områder blir utsatt for støynivå over den anbefalte grensen, samt når den støyende virksomheten pågår. Utredningen skal legges til grunn for videre utredning av konsekvenser for friluftsliv og reindrift. Støybelastningen må vurderes opp mot hvilken karakter områdene har og bruken av områdene. Herunder verdien av områdene med tanke på friluftsliv og reindrift. Støysoner skal innarbeides i plankartet. Eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen. Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 vedtatt skal legges til grunn i arbeidet. 54

57 Konsekvenser tilknyttet støv: Som del av konsekvensutredningen skal det utarbeides en utredning som dokumenterer i hvilken grad støv vil være en ulempe for fastboende/hytteeiere og vegetasjonen i influensområdet. Utredningen vil også kobles opp mot delutredningene reindrift og friluftsliv. Eventuelle forslag til avbøtende tiltak skal utredes som del av konsekvensutredningen Konsekvenser for kulturminner på land Aktuelle problemstilinger Både Askeladden kulturminnedatabase og kulturminnefaglig rapport utarbeidet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) avdekker kulturminner innenfor og i nærheten av planområdet. Videre vurderes det i NIKU-rapporten som sannsynlig at det kan være flere kulturminner i området. Behov for utredninger Askeladden kulturminnedatabase og kulturminnefaglig rapport utarbeidet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) vil bli benyttet som grunnlag for videre undersøkelser i området. Finnmark fylkeskommune og Sametinget skal selv gjøre nødvendige undersøkelser og dokumentasjoner slik at undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 oppfylles. Kjente automatisk fredede kulturminner (både norske og samiske), vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø med bevaringsverdi innenfor anleggene/traseene skal klart og oversiktlig beskrives og vises på kart. Kulturminnene skal analyseres og verdien skal vurderes. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vises på kart. Direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes for både anleggs- og driftfase. Kulturlandskapet skal beskrives. Vurdering av tiltaket skal skje i henhold til Retningslinjer for vurdering av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark 7 andre ledd. Det skal redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner kan unngås ved plantilpasninger, herunder avbøtende tiltak og miljøovervåking. Fremgangsmåte: Eksisterende dokumentasjon skal gjennomgås. Fylkeskommunen og Sametinget skal kontaktes. For områder eller strekninger hvor gjennomgang av dokumentasjonen og kontakten med myndigheter eller lokalkjente viser at potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner er stort, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer i felt i barmarksperioden samt intervjuundersøkelser. I utredningsarbeidet er det viktig at utreder benytter seg av en institusjon/konsulent med nødvendig faglig og kulturell kompetanse hva gjelder kjennskap til samisk kultur og samiske 55

58 kulturminner. Om en slik kompetanse ikke benyttes, og Sametinget avdekker at utredningsprogrammet ikke er fulgt opp på vesentlige punkter, vil Sametinget nøye vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger før utredningsplikten kan sies å være oppfylt Konsekvenser for kulturminner i sjø Aktuelle problemstilinger Det er Tromsø Museum som er kulturminnemyndighet for kulturminner i sjø og vassdrag, og forslagsstiller har hatt eget møte med dem i tilknytning til prosessen rundt evt. uttak av kobber fra Nussir/Ulveryggen. Det er aldri gjennomført marinarkeologisk befaring i Repparfjorden, og myndighetene har derfor ikke oversikt på mulige forekomster av kulturminner under vann i dette området. Det er heller ikke oversikt over evt. kulturminner under vann i de innsjøer som avgrenses av planområdet. Her vurderes Langvannet som mest aktuelt av Tromsø Museum, i og med at denne innsjøen er innenfor området som kan bli meget sterkt berørt av et evt. landdeponi. Behov for utredninger Som del av konsekvensutredningen skal Repparfjorden undersøkes opp mot kulturminner i sjø gjennom bruk av marinakustiske metoder. Videre vil det bli gjennomført undersøkelser av Langvannet gjennom dykking for å kartlegge evt. kulturminner i selve innsjøen. Dykkerbasert undersøkelse skal gjennomføres av Tromsø Museum. Marinakustisk kartlegging av evt. framtidig sjødeponiområde planlegges og utføres av Tromsø Museum i samarbeid med tiltakshaver Konsekvenser for landskap og inngrepsfrie naturområder Aktuelle problemstilinger Det vil være aktuelt å se på hvilke konsekvenser tiltaket får med tanke på endringer i landskapsbildet samt i forhold til inngrepsfrie naturområder. Både byggeskikkmessige og estetiske konsekvenser av tiltaket er av betydning. Det presiseres dog at dersom eksisterende oppredningsverk ved Folldal verk benyttes, er store deler av de estetiske konsekvenser gitt på forhånd. Det legges opp til underjordsdrift tilknyttet kobberforekomstene både ved Nussir og Ulveryggen. Derfor vurderes ikke landskapsmessige konsekvenser av et evt. dagbrudd som tema i delutredning landskap. Utredning og visualisering knyttes opp mot eksisterende og evt. planlagte bygg- og anlegg, samt oppbygging av nødvendig infrastruktur (spesielt mellom påhugg og oppredningsverk). Videre blir landskapsmessige konsekvenser av et evt. landdeponi sentral i utredningen. 56

59 Behov for utredninger Landskap: Det skal gis en beskrivelse av landskapet i planområdet og tilgrensende områder som vil bli visuelt påvirket av tiltaket. Landskapet skal kartlegges etter metodikk som følger Norsk Institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS) sitt klassifiseringssystem for landskap med omtale av landskapstype, landskapskarakter og vurdering av landskapets verdi. Tiltakets påvirkning på landskapskarakteren skal visualiseres, beskrives og vurderes for de ulike landskapsområdene. Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra planområdet og tilgrensende områder. I tillegg skal fjernvirkninger dokumenteres for områder opp til ca 10 km fra viktige anleggsdeler. Det skal utarbeides fotorealistiske visualiseringer fra et tilstrekkelig antall fotostandpunkt for å gi en realistisk og representativt fremstilling av tiltaket med tilhørende infrastruktur. Fotostandpunktene skal velges ut i samråd med kommunen og regionale myndigheter. Det samlede omfanget av landskapsmessige påvirkninger og prosjektets konsekvenser skal vurderes. Inngrepsfrie naturområder: Tiltakets konsekvenser for inngrepsfrie naturområder skal synliggjøres. Dagens situasjon skal vises, herunder med beregnede areal i forhold til sone 1 sone 2 og villmarkspregede områder. Man skal i tillegg vise utstrekning av inngrepsfrie naturområder i Kvalsund kommune og i Troms fylke. Fagtemaet skal ikke verdivurderes, men eventuelle konsekvenser skal synliggjøres som faktisk bortfall illustrert på kart og arealberegnet i forhold til de ulike kategoriene Konsekvenser for samfunn Aktuelle problemstilinger Store bergverksprosjekter har betydelig innvirkning på små lokalsamfunn både i positiv og negativ retning. I prosjekter som dette blir det naturlig nok stor fokus på evt. miljømessige konsekvenser. Denne delutredningen vil fokusere på øvrige samfunnsmessige konsekvenser mht. arbeidsplasser, kommunal økonomi, endret bruk av fjordområdene etc. Behov for utredninger Det skal gis en kort omtale av behovet for diverse arbeidskraft i anleggs- og driftsfase. De økonomiske konsekvensene for lokalsamfunn og region skal utredes. Dette omfatter anslag av inntekter til kommunen i form av skatter og avgifter. Næringsliv/sysselsetting: Næringsliv og sysselsettingseffekter av planlagt virksomhet skal vurderes basert på erfaringer fra liknende anlegg. Det skal gis en kort omtale av behovet for diverse arbeidskraft både i en anleggs- og driftsfase. Det skal videre gjøres en kortfattet vurdering av nye markeder som vil kunne oppstå lokalt og i regionen for å kunne støtte opp om aktiviteten i gruveanlegget. 57

60 Endret bruk i Kvalsund kommune: Det skal gjøres en kortfattet vurdering av behov for nye boligområder, barnehager, næringsarealer etc. som følge av nye arbeidsplasser og evt. nyetableringer som følge av planlagt aktivitet i gruveanlegget. Kommunal økonomi: Det gjøres grove vurderinger av anleggets bidrag til lokal og regional økonomi. Dette baseres på Mineralloven og kommunens eksisterende skattesystemer. Sjøsamisk bruk av fjorden og sjønære arealer: Dagens sjøsamiske bruk av fjorden og sjønære arealer skal kartlegges. I den forbindelse skal Bivdi, som er en sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, kontaktes. Både dagens bruk og evt. endret bruk av fjorden og sjønære arealer skal utredes og vurderes opp mot Sametingets retningslinjer for endret bruk av meahcchi (utmark) Konsekvenser tilknyttet bruksområder for rest- og biprodukter ved drift Nussir Aktuelle problemstilinger Framtidig drift i Repparfjorden vil medføre et potensial når det gjelder utnyttelse og produksjon av rest- og biprodukter til samfunnsnyttige formål. Med rest- og biprodukter menes her primært dolomitt som er en kalkholdig bergart som kan benyttes til jordforbedringstiltak, samt gråberg som i form av pukk potensielt vil kunne benyttes til en rekke andre utbyggingsprosjekter i området. En best mulig anvendelse av rest- og biprodukter vil kunne gi miljømessige fordeler som følge av redusert mengde deponert materiale i form av gråberg og avgang. Det presiseres likevel at det her vil være såpass store mengder rest- og biprodukter, at det ikke kan unngås å avsette store arealer på land og/eller i fjorden til deponering av avgang. Behov for utredninger Det skal beskrives hva slags rest- og biprodukter som oppstår som følge av gruvedrift ved Nussir / Ulveryggen. Videre skal det redegjøres for i hvilken fase av prosessen disse produktene oppstår. Aktuelle bruksområder for rest- og biprodukter skal beskrives. Videre skal aktuelle samarbeidsparter beskrives i utredningen Sammenstilling av konsekvensutredningens delutredninger Konsekvensutredningen omfatter flere omfattende delutredninger som delvis henger sammen med hverandre. Koordinering og samkjøring av de enkelte delutredningene vil derfor utgjøre en viktig del av den samlede konsekvensutredningen. 58

61 6.19 Forhold som ikke behøves utredet nærmere Alternative lokaliseringer av påhugg Det har vært vurdert hvorvidt det kan være aktuelt med alternative påhugg og avganger fra forekomsten ved Nussir. Det er i den sammenheng vurdert om Nussir kan angripes inne på fjellet, og om avgangen kan deponeres i fjorden på vestsiden, altså mellom Neverfjorden og Kvalsund tettsted. Figur 6-2 Viser alternative påhugg for forekomsten Nussir. (Skisse utarbeidet av Nussir ASA) Det har vært sett på to alternative muligheter: Atkomsttunnel drives på omtrent sjønivå (5) inn i Nussirforekomsten under Kroktjern (2). Evt. forlengelse av forekomsten fra Kroktjern og vestover er per i dag ikke påvist eller undersøkt. Alternativt til påhugg ved sjøen er påhugg i Kvalsunddalen, sannsynligvis ca. 50 moh.(6) I prinsippet blir prosessen den samme enten påhugget blir ved sjøen eller oppe i dalen. Et påhugg inne på fjellet vurderes som problematisk, både av hensyn til konsekvenser for omgivelsene og av økonomiske årsaker. Ved skivepallbryting er det viktig å ha mest mulig malm over det sentrale transportnivået i gruva for å få rimelige transportkostnader. Det vil ikke være tilfelle ved et påhugg oppe på fjellet. Videre vil værforholdene om vinteren bli en utfordring mht. å sikre nødvendig infrastruktur for kontinuerlig drift. Ved påhugg oppe i dalen må avgangen gå i PEH-ledning langs Kvalsundelva og ut i fjorden. Sommerstid vil aktiviteten på fjellet bli en betydelig ulempe for reindrifta, da det vil bli mer inngrep gjennom nytt industriområde og anlegg av veier oppe på fjellet. Riktignok kan det være mulig å legge knuseri og oppredningsverk i fjellet (bergrom), evt. gjennom knusing og maling i fjell med rørtransport ned til et oppredningsverk ved fjorden. Påhugg ved sjøen betyr at det må drives en 8 km lang adkomsttunnel inn til et punkt ca 1,5 km vest for Kroktjern. Dersom det er miljømessig akseptabelt kan adkomsttunnelen drives fra Kvalsundelva, og lengden blir ca. 5 km. 59

62 Tiltakshavers vurdering er at alternative påhugg vil gi en rekke negative konsekvenser, uavhengig av lokalisering på fjellet eller ved sjøen mellom Neverfjorden og Kvalsund tettsted. Begge alternativer vil medføre at eksisterende bygningsmasse og anlegg ved Folldal verk ikke fullt ut kan benyttes. Alternativt vil Folldal Verk kunne benyttes til å drifte Ulveryggen, mens det må bygges et eget oppredningsverk for forekomsten Nussir. Dette blir en svært dyr løsning, da evt. bruk av Folldal verk vil medføre betydelige kostnader for å rehabilitere eksisterende bygningsmasse samt rehabilitere evt. skifte ut eksisterende knuseverk. Det vil ikke være mulig å drive økonomisk ved å benytte to oppredningsverk, og i praksis vil dette medføre at videre drift ved Ulveryggen må skrinlegges. Begge alternativer medfører behov for ny bygningsmasse og ny infrastruktur, noe som vil være en betydelig utfordring for reindrifta. Det vurderes videre som sannsynlig at både friluftsinteresser og øvrige miljøinteresser på land blir betydelig berørt, men det presiseres at dette ikke er utredet. Total kostnad for et alternativt gruveanlegg er så langt ikke beregnet. men adkomsttunnelen alene koster kroner pr. meter, så det er innlysende at dette vil bli dyrt for tiltakshaver. Alternative påhugg har vært presentert for ressursgruppa i møte den , og gruppas umiddelbare reaksjon var at de presenterte alternative løsningene var uheldige. Nussir ASA ønsker ikke å utrede alternative påhugg og avganger videre i den igangsatte prosessen Alternative lokaliseringer i sjø mht. deponering Som nevnt tidligere i planprogrammet planlegges overskuddsmassene fra uttaket deponert enten som landdeponi eller sjødeponi eller som en kombinasjon av både land- og sjødeponi. Mulige lokaliseringer er beskrevet, men det er samtidig presisert at dette må utredes nærmere. Det har i flere sammenhenger vært spurt om avgangsmassene, for eksempel ved bruk av lekter, kan fraktes vekk fra Repparfjorden og dumpes på store havdyp. Dette er alternativer som vurderes som uheldige både mht. miljømessige og økonomiske forhold. Det at avgangsmassene dumpes fra en lekter medfører at de slippes i de øvre vannlag, og spres med havstrømmene over et stort område. Dermed vil finstoff og partikler være i de øvre vannmasser i perioder for så å bli spredd over et stort område på havbunnen. Det vurderes som sannsynlig at dette vil kunne ha store negative miljømessige konsekvenser, samtidig som det blir meget utfordrende å utrede aktuelle konsekvenser. Samtidig vil selve transporten gi uheldige miljøkonsekvenser gjennom økte utslipp. Transporten vil samtidig være et svært fordyrende element for Nussir ASA. Samlet vurderes ovennevnte forhold som såpass uheldig at det ikke legges opp til videre vurderinger i konsekvensutredningen Alternative løsninger mht. ventilasjon Det har i løpet av prosessen vært drøftet hvorvidt Nussir ASA kan belage seg på å få luftesjakter innover i terrenget langs forekomsten, eller om det er tenkelig / hensiktsmessig med ventilering nærmere Repparfjorden. På forespørsel fra Nussir ASA er dette forholdet 60

63 vurdert av Tom Myran ved NTNU. Myran er professor i helse, miljø og sikkerhet ved institutt for bergteknikk. I norske gruver (og også tunneler) transporteres mer luft i tonn pr år enn malm og stein. Dette er en utfordring som må tas alvorlig under planlegging av en gruve, slik at man ikke kommer i den situasjonen at man dimensjonerer luftveier og ventilasjonssjakter for små, noe som kan medføre at lufthastighetene blir høye. Dette er økonomisk ugunstig, og høye lufthastigheter vil også kunne føre til ubehag for arbeidstakerne i form av trekk, avkjøling og frysing. I tillegg må det også tas høyde for at stadig skjerpinger av krav til luftkvalitet og krav til grenseverdier og administrative normer lett vil kunne gi uforutsigbare rammevilkår, ikke minst for planlegging av HMS-tiltak, inklusive ventilasjon. Med bakgrunn i ovennevnte vil valg av ventilasjonsløsning for Nussir ASA baseres på friskluftinntak for eksempel inn adkomststoll fra dagen samt et returluftsystem etter behov gjennom egne ventilasjonssjakter til dagen høyere oppe i forekomsten. 7 Øvrige forhold som skal redegjøres for I tillegg til selve konsekvensutredningen skal planforslaget også inneholde en planbeskrivelse. Planbeskrivelsen skal innholde en mer detaljert beskrivelse av selve tiltaket som planlegges i seg selv, samt hvordan følgende forhold er ivaretatt i planforslaget: 1) Hensynet til barn og unges interesser skal vurderes iht. rikspolitisk retningslinje for barn og unges interesser. 2) Hvordan hensynet til universell utforming er ivaretatt i planforslaget skal redegjøres for. 3) Hvordan tiltaket hensyntar byggeskikk og estetikk, herunder lysbruk, skal beskrives. 4) Energiforsyning skal redegjøres for. 5) Vann og avløpsløsning skal beskrives. 6) Hvordan plantiltaket er tenkt gjennomføring skal beskrives, herunder viktige milepeler i byggeprosessen. Sprenging vil ofte kunne medføre ulemper både i form av støy og evt. rystelser. Det legges her opp til underjordsdrift, noe som minimaliserer slike utfordringer mht. omgivelsene, og det legges ikke opp til en egen delutredning knyttet til konsekvenser for sprenging. Derimot skal det gjøres en kartfattet beskrivelse av forholdet. Videre blir sprenging vurdert i delutredning støy. 61

64 8 Planprosess og medvirkning 8.1 Forespeilet fremdrift for planprosessen Det gis her en oversikt over tenkt fremdrift for planprosessen: Oppstart reguleringsplanarbeid / høring planprogram (6 uker): Endo mars 2010 medio mai Endelig forslag til planprogram overleveres kommunen: mai Planprogram vedtatt: mai/juni Oppstart konsekvensutredningsarbeid: mai Ferdig forslag til konsekvensutredning sendes kommunen: September Høring konsekvensutredning (6 uker): September 2011 Vedtak konsekvensutredning / innlevering reguleringsplanforslag: November Ferdigstillelse og vedtak av reguleringsplan: Februar Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning Planprosessen frem til i dag Det er omfattende utredninger som må gjennomføres i en konsekvensutredning i tilnytning til uttak av kobbermalm i området Nussir/Ulveryggen. Aktuelle utfordringer er eksempelvis sjødeponi / landdeponi og dagbrudd / gruvedrift knyttet opp mot reindrift, laks (Nasjonal laksefjord) og marin fisk. Derfor har vi allerede i en svært tidlig planprogramfase gått i dialog sentrale regionale og statlige beslutningsmyndigheter. Målsetningen med dette har vært å skape en felles forståelse av hva som må konsekvensutredes og hvordan utredningen skal foregå (aktuell metodikk). Det har vært stor fokus på å kjøre en god og bred prosess, og at lokalbefolkningen skal tas på alvor. Derfor er det allerede etablert en egen ressursgruppe som allerede i en innledende fase trekkes aktivt inn i arbeidet med å utforme et planprogram. I ressursgruppa er bl.a. representanter fra fjordfiskerne (Kystfiskarlaget), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening, Kvalsund Jeger- og Fiskerforening og Hammerfest & Omegn Turlag. Det er også flere representanter fra befolkningen i en slik gruppe. Kvalsund kommune har vært involvert i arbeidet med å trekke inn lokale ressurspersoner. Både Naturvernforbundet og Finnmarkseiendommen er invitert med i denne gruppa, og Naturvernforbundet v/lokallaget i Alta har deltatt i et møte. Intensjonen er at ressursgruppa gir sine innspill og anbefalinger bl.a. på følgende spørsmål: Hva slags naturkvaliteter er viktigst i området (både på land og i/ved sjøen evt. Repparfjordelva)? Hva bør utredes, og hva er de viktigste utredningene? Hva er smerteterskelen for å gå i gang med drift? 62

65 Hvilke andre samfunnsmessige konsekvenser bør utredes (arbeidsplasser, ringvirkninger for Kvalsund kommune)? Ressursgruppas anbefalinger trekkes inn i prosessen, og det må vurderes hva som skal inn i selve planprogrammet og senere konsekvensutredning. Aktuelle milepæler i prosessen hittil : Folkemøte i Kvalsund : Møte med sametinget : Møte med reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og distrikt : Møte ressursgruppa (hovedtema: land- og sjødeponi) : Møte ressursgruppa (hovedtema: Nasjonal laksefjord) : Møte med reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark og Distrikt : Planforum i Vadsø samt eget møte med Fylkesmannen i Finnmark og Fiskeridirektoratet Region Finnmark : Møte med Tromsø Museum vedr. kulturminner i sjø : Møte med Bellona : Møte med Klif (Klima- og forurensingsdirektoratet) : Møte med Havforskingsinstituttet : Møte ressursgruppa : Møte med reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark samt Distrikt 20 og Videre prosess Planprogrammet skal inneholde "en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt." I samråd med Kvalsund kommune er følgende fremgangsmåte besluttet: Sweco Norge AS sender ut varsel om igangsatt planarbeid til berørte parter og myndigheter samtidig som forslaget til planprogram sendes ut på høring. Sweco mottar merknader og høringsuttalelser og bearbeider planprogrammet i samråd med Kvalsund kommune, ressursgruppa og lokale/statlige myndigheter som har innspill som medfører at det vil være naturlig med videre dialog før vedtatt planprogram. Deretter oversendes forslaget til kommunen for fastsetting av endelig planprogram. Plan- og utredningsarbeidet vil bli gjennomført etter plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, offentlighet og informasjon. Både gjennom høringen av planprogrammet og i egne møter er berørte parter gitt anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige og bør utredes. 63

66 9 Referanser Skriftlige kilder: Hammerfest kommune 2009: Fiskeri- og kystdepartementet 2008: Akvaplan niva 2008: VJFF 2010: NIKU 2009: Forslag til planbeskrivelse tilknyttet rullering av kommuneplanens arealdel 2009 (høringsutkast). NOU 2008: 5 Retten til å fiske i havet utenfor Finnmark Resipientundersøkelse/grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden 2008 Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening, Revidert driftsplan for Repparfjordelva Kulturminnefaglig rapport Kobberutvinning i Riehpovuotna/Repparfjord, Kvalsund kommune fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning Internettadresser: SSB 2009: SNL 2010: Kvalsund kommune 2008: Askeladden kulturminnedatabase 2010: Metrologisk institutt 2010: Reindriftsforvaltningen 2010: Tabell over de ti kommunene med størst og minst folkevekst i Absolutte tall og promille. Store norske leksikon om repparfjorden og Folldal Verk Om Kvalsund kommune Kulturminnedatabase, sjekket dato Værdata fra Kvalsund, Reindriftskart, 64

67 Vedlegg 1 Eiendommer som inngår i planområdet Eiendom (gnr/bnr/fnr) Areal som inngår i planen (nærmeste dekar) Eiendommens totale areal (nærmeste dekar) Eier/fester 7/1 ca Finnmarkseiendommen 7/1/3 Privat 7/1/7? Privat 7/1/ Privat 7/1/11?? Privat 7/1/15?? Privat 7/1/16?? Privat 7/ Repparfjord Eiendom AS 7/2/1? Privat 7/2/2? Privat 7/3 83 Privat 7/3/1? Privat 7/4 283 Privat 7/ Privat 7/22? Privat 7/26 69 Privat 7/ Privat 7/36 87 Privat 7/39 79 Privat 7/40 57 Privat 7/44 99 Privat 7/45 25 Privat 7/49 5 Privat 7/56 18 Privat 7/59 64 Privat 7/71 1 Privat 7/76 11 Privat 7/84 3 Privat 7/89 1 Privat 7/91? Privat 7/92? Privat 7/100 2 Privat 7/106? Privat 7/113 1 Privat 7/117 2 Privat 7/123 1 Privat 7/126 1 Privat 7/128 1 Privat 7/129 1 Privat 7/ Privat 8/1 ca Finnmarkseiendommen 8/1/8 4 Privat 8/1/23? Privat 65

68 Vedlegg 2 66