ROSENBERG VERFTS KLUBB

Transkript

1 ROSENBERG VERFTS KLUBB Beretninger og regnskaper samt innkomne forslag til årsmøte 2010

2 Medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte Leif Henry Andersen Bjarne Andreas Baardsen Rolf Christensen Bjørn Marhon Eike Erik Magne Eriksen Einar Håvik Arthur Nilsen Nils Kåre Nilsen Hans Einar Løvik Olsen Harald Røed Simon. O Simonsen Trygve Skaaren Ernst Sigfred Steen Georg Walter Wiig

3 ÅRSMØTE i kantine ROSENBERGHALLEN TIRSDAG 1. MARS KL ONSDAG 2. MARS KL TORSDAG 3. MARS KL DAGSORDEN: 1. BERETNINGER 2. REGNSKAPER 3. INNKOMNE FORSLAG 4. HONORARER 5. VALG For at årsmøtet skal kunne avvikles på en rimelig tid, ber vi alle gå gjennom beretning, regnskap og innkomne forslag på forhånd.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Dagsorden punkt 1 Beretning Faglig politiske og økonomiske forhold 2. Klubbåret Lønnsforhold 4. Protokoller 5. Velferds- og sosiale saker 6. Klubbens organisasjon 7. Vernearbeidet 8. Lærlinger og studievirksomhet 9. Andre aktiviteter Dagsorden punkt 2 Regnskaper Dagsorden punkt 3 Innkomne forslag

5 Kapittel 1 Fagligpolitiske og økonomiske forhold Med en arbeidsstyrke nasjonalt som anslås til å være 2,6 millioner, var det ved utgangen av 2010 en ledighet på 3,6 prosent. I juni og juli 2010 var ledigheten helt nede i 3.4 prosent. Sysselsettingen har økt jevnt og trutt i hele 2010, det har også tilbudet av arbeid. Kriseåret 2010 var et år med historisk lav arbeidsledighet. Norge har en svært lav ledighet i internasjonal sammenheng. Man trenger ikke se lengre enn EU før ledighetsprosenten passerer 20 prosent. Det er ungdomsledigheten og ledigheten blant innvandrere som er ekstremt høy. Spesielt Spania har fått kjenne krisepisken hardt med en arbeidsledighet på 20,6 prosent. På en soleklar andre plass ligger Slovakia med 14,5 prosent. Tett oppunder sliter Irland og Hellas med skremmende ledighetstall. Den totale ledigheten i EU er på hele 10,1 prosent. Noen som fremdeles ønsker seg inn i EU? Til neste år ventes det at ledigheten her til lands vil ligge på mellom 3,5 og 3,7 prosent i snitt, til tross for det anslås en vekst i fastlandets bruttonasjonalprodukt på 3,0 prosent. Antallet sysselsatte holdt seg stabilt fra 2000 til 2005, mens antall sysselsatte økte med neste mellom 2005 og utgangen av At vekst ikke fører til lavere ledighet skyldes trolig at norske bedrifter i kjølvannet av finanskrisen har valgt å holde på arbeidskraften, og at de nå kan ekspandere uten å ansette flere. Veksten i sysselsettingen vil nok dermed bli moderat. Samtidig vil antall ledige stillinger øke, spesielt når sysselsettingen stiger. På landsbasis er Rogaland best når det gjelder sykefravær, arbeidsledighet og antall yrkesaktive. Rosenberg er en viktig bidragsyter til dette.

6 Den nye pensjonsreformen trådte i kraft 1. Januar og det før alle faktorer i reformen er fastsatt. Et av de viktigste målene med den nye pensjonsreformen er å stimulere flest mulig til å stå lenger i arbeid, slik at landet har nok arbeidende personer i forhold til antall pensjonister. Tallene pensjonsutvalget har operert med er at det i 1967 var 3,9 yrkesaktive per pensjonist. I 2003 var det 2,6 og i 2050 vil det være cirka 1,6. Tallet for 2050 er i hovedsak beregnet med at det i Norge fødes mindre barn samtidig som at vi lever lenger. Pensjonslære er tungt og man må forholde seg til tunge forklaringer og informasjon som er vanskelig å forholde seg til. OTP, YTP, ITP, levealderjustering eller fripoliser er uttrykk som til og med kan få det klokeste hodet til å koke. Før var det sånn at når en passerte femti var det på tide å ta en kikk på pensjonen sin for å betrygge seg selv med at om 12 år så venter en AFP som garanterer trygg økonomisk pensjonstilværelse. ignorert av alle parter i arbeidslivet når man ser på reglene for den nye pensjonen. Det at man ved å stå lenger i arbeid etter fylte 62 år er jo en klar beskjed om at man helst bør styre unna slitsomt arbeid og ta det relativt med ro på jobben, for ellers kan man risikere å ende opp som en fattig minstepensjonist. Pass deg for fallgruvene Det er mange fallgruver forbundet med den nye pensjonsordningen og du gjør smart i å sette deg grundig inn i både vilkår og regler. Det nye pensjonssystemet er langt mer fleksibelt enn det gamle. Dette medfører imidlertid også at hver enkelt må ta mer ansvar for og forstå sin egen pensjonsøkonomi. Myndighetene har sviktet i arbeidet med å formidle relevant informasjon om reformen. Bedriftene også har et betydelig ansvar med å informere sine ansatte, ettersom pensjon er en del av lønnssystemet. AFP ble i sin tid kjempet frem som en ordning for de med en lang slitsom yrkeskarriere innen tungindustrien, slik at de skulle få en verdig pensjonstilværelse. Har vi glemt det idag? Kanskje ikke alle, men det blir i stor grad

7 Made in Asia Vi hører til stadighet at årsaken til at kontrakter blir tildelt utenlandske verft er at vi er for dyre her til lands. Industriarbeiderne har rett og slett for høye lønninger og våre tjenester er også for dyre sies det. Pensjonsfondet utlandet investeres i tusenvis av selskaper rundt om i verden og folk flest har fått med seg diskusjonen om de etiske retningslinjene. Det som få har hvilt sitt øye på er at fondet er i ferd med å bli en sann plage for våres bransje. Staten skal gjennom sitt eierskap av Pensjonsfondet Utland ivareta to etiske forpliktelser: Forpliktelsen til å sikre at også kommende generasjoner får del i oljeformuen, og forpliktelsen til å respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i. Enkelt forklart skal investeringer unngås i selskaper som driver i sjangeren våpenproduksjon, miljøskader, barnearbeid, grov korrupsjon og andre særlig brudd på etiske normer. Med dette er i hvert fall en bransje i Norge beskyttet fra å bli plaget av Pensjonsfondets investeringer og det er våpen og ammunisjonsbransjen. De unngår at staten investerer penger i deres konkurrenter, men det gjør ikke vi. Hyundai snappet som kjent gigant kontrakten Goliat foran nesen på Aker og Aibel. Hyundai er et svært Sør Koreansk multinasjonalt selskap med interesser på en rekke områder som finans, shipping, mobil tech, stål, engeneering og construction og har et digert verft 7 km utenfor byen Ulsan hvor skip, olje & gass- installasjoner blir bygget. Det sier seg jo selv at for å få stor avkastning på investeringer i et selskap så svarer det seg å gi de kontrakter som virkelig monner. Statlig eide Statoil er i stand til det. Pensjonsfondet investerer og Statoil tildeler prosjekt, verdien på aksjene øker og gir dermed en større avkastning. Firma Land Obligasjoner Aksjer, markedsverdi Hyundai Capital services inc Sør Korea ,00 Hyundai Department store Co ltd Sør Korea Hyundai Development Co Sør Korea Hyundai H&S Co ltd Sør Korea Hyundai Heavy Industries Co ltd Sør Korea Hyundai Hysco Sør Korea Hyundai Elevator Co ltd Sør Korea Hyundai engineering & construction Coltd Sør Korea Hyundai Marine & fire insurance Co ltd Sør Korea Hyundai merchant marine Co ltd Sør Korea Hyundai Mipo dockyard Sør Korea Hyundai mobis Sør Korea Hyundai motor Co Sør Korea Hyundai Steel Co Sør Korea SUM Slik tjener den norske stat penger de aldri ville tjent om f.eks byggingen av Goliat gikk til et norsk selskap. Dessuten må man også ta i betraktning en til nå ukjent eksport fortjeneste staten får når norske firma som underleverandører selger varer til Goliat prosjektet i Sør Korea. Og uansett hvordan man snur og vender på dette, DU som verftstarbeider i Norge er taperen, fordi lite eller ingenting av prosjektet vil bli bygget her. Er dette sant?

8 Kapittel 2 Klubbåret var et år preget av strategi arbeid, bemanning og permitteringer. Forhandlingsutvalget med klubbstyret berømmer klubbens medlemmer for deres tålmodighet og forståelse for den vanskelige situasjonen vi har vært i siste året med lite arbeid og mye permitteringer. I samme anledning legges det til at det fra bedriftens side flere ganger er kommet skryt om hvor meget fleksible og tilgjengelige operatørene på Rosenberg er når de blir kontaktet om å stille på jobb på kort varsel. At vi stiller opp når det trengs er en av hovedårsakene til at antall permitteringer har vært vesentlig lavere enn man kunne forvente. Et annet viktig bidrag for å redusere permitteringer har vært at personell har avspasert timer fra timebanken samt tatt ut innestående ferie. Dette kalles solidaritet, ikke bare med sine arbeidskamerater som står i fare for å bli permiterert, men også med Rosenberg som bedrift. En slik lojalitet er alle arbeidsgiveres drøm. I begynnelsen av 2010 var vi også på Gullfaks, Sleipner og Snorre. På Gullfaks var vi kun 3-4 operatører, mens på Sleipner var vi rett over 50 stk. Bemanningen på Sleipner gikk opp utover våren til rundt 75 operatører totalt før prosjektet nedbemannet i løpet av april. Usikkerheten om hvordan dette skulle slå ut i permittering var stor fordi det allerede da var stor usikkerhet om når YME skulle av gårde fra Abu Dhabi. Uansett ble mai måned en avspaseringsmåned for mange av de som hadde vært på Sleipner samtidig som bemanningen gikk opp og ned inne på verkstedet. YME riggen skulle først komme i begynnelsen av mai, så i månedsskifte mai/juni. Der etter skulle den komme i midten av juni osv. Samtidig kom det forespørsel fra Snorreprosjektet som ønsket flere operatører fra Rosenberg. Fabricom har forstått at kvalitet lønner seg om en skal få ferdig et prosjekt i tidsnød. Noen operatører var nå låst i YME prosjektet slik at vi ikke skulle ende opp med å kun levere innleid arbeidskraft til prosjektet. Dilemmaet ble dermed stort fordi man med all usikkerheten rundt YME ankomsten kunne ende opp med at folk skulle bli permittert når de i stedet kunne dratt offshore på Snorre. Det ble derfor tatt en beslutning om at de som var låst i YME prosjektet skulle leies ut til Snorreprosjektet samtidig som vi tok en sjanse i at YME ikke ville ankomme Rosenberg før i september/oktober. Og jammen fikk vi rett. Med lite prosjekter på bok og minkende arbeidsmengde i pågående prosjekter høsten 2009, endte vi opp med at første puljen på ni stålsveisere måtte ut i permittering 9.november. Uken etterpå den 16. november måtte nye 13 stk ut i permittering, da en blanding stålsveis og plateoperatører. Videre i ukene frem mot julefeiringen 2009 fikk ytterligere 20 i stålsgruppen tilsendt permitteringsvarsel. De første månedene i 2010 var preget av lite arbeid inne på Rosenberg, men mange av de permitterte måtte trø til på kort varsel i perioder hvor småprosjekter toppet seg. Med dette unngikk vi de store permitteringstallene gjennom sommeren. Nedbemanningen på Snorre klaffet meget bra med oppbemanningen på YME, men igjen måtte noen få avspasere oppsparte timer for at rotasjonene skulle bli besatt. Strategiarbeidet Gjennom hele denne perioden med permittering og bemanningsarbeid pågikk strategiarbeidet uavbrutt. Fire grupper sammensatt av ansatte fra forskjellige nivå ble satt sammen for å utarbeide rapporter på følgende områder:

9 Det globale markeds- og aktørbildet Kostnadsreduksjoner Lavkost engineering Fabrikasjon og anlegg Kurs/konferanser Også 2010 har vi som vanlig vært på kurs, seminar og konferanser. Kurs, konferanser og seminar HVO Nina M. Stene var i Finland på sommerskole for tillitsvalgte. Kurs i uførepensjon og forsikring LO s Olje gasskonferanse LO Rogaland Fylkeskonferranse Statistikk er et viktig når det arbeides med strategi. Ofte når den slags arbeid gjøres i større bedrifter kan det ende med bemannings reduksjoner. I den fellen går mange som arbeider med kostnadsbesparelser. En bemanningsreduksjon trenger ikke å være synonym med oppsigelser. Som klubb må vi derfor alltid ha som utgangspunkt at en bemanningsreduksjon i første omgang relateres til disponering av personell mellom de forskjellige faggrupper og avdelinger. AFP konferranse Vestlandskonferansen LO Konsernkonferranse Fellesforbundets Konsernkonferranse Vi forsto tidlig at det ville komme en utfordring bemanningsmessig og begynte derfor tidlig i strategiarbeidet med diskusjoner om dette innad i klubbstyret. Videre fulgte vi opp strategiarbeidet med en dagskonferanse for klubbstyret der vi fordypet oss i de forskjellige problemstillingene vi så ville dukke opp. Det ble spesielt lagt vekt på disponering av personell. Siden årsrapporten ikke er en kampavis unnlater vi å ta med dokumenter og uttalelser som angår strategiarbeidet. De er blitt lagt frem på medlemsmøter samt på klubbens webside. Vi var enige om resultatet av strategiarbeidet med unntak av at det endte med oppsigelser. Det bør vi nå legge bak oss og heller se fremover. BU Det har i 2010 vært 3 bedriftsutvalgmøter hvor strategiarbeidet, permitteringer og oppsigelser har vært diskutert. Det var blant her blant annet klubbens uttalelser angående strategiarbeidet ble lagt frem. Opplæringsutvalget Det har i 2010 ikke vært aktivitet i utvalget, men utvalgets utarbeidete forslag fra desember 2009 angående BIO kursing har vært gjeldene i 2010

10 Vestlandskonferansen 2010 for skip og offshoreverft var samlet i Tønsberg i tidsrommet til Vestlandskonferansen består av Fellesforbundets bedriftsklubber fra: Grenland Offshore Langesund, Grenland Group Tønsberg, Apply Leirvik AS, Aker Stord, Aker Verdal, Aibel AS, Bergen Group Rosenberg, Bergen Group Laksevåg, STX Norway Langsteen Offshore, STX Europe Florø, Havyard Leirvik. Vestlandskonferansen vedtok 2 uttalelser for En i forbindelse med en Nasjonal strategi for miljøteknologi, og 1 uttalelse angående vikarbyrådirektivet. Vestlandskonferansen vedtok i år også endringer i forhold til retningslinjene for konferansen. 1. Nasjonal strategi for miljøteknologi Nordsjøen blir betraktet som et modent felt som i fremtiden vil gi få nybygg for landets offshoreverft. Dette bør bekymre politikeren og få dem til å se etter nye muligheter for å skape nye arbeidsplasser til landets verftsindustri. Nordsjø-bassenget kan på nytt gi viktige arbeidsoppgaver for industrien. Tyskland og England har satt seg som mål å installere mellom til møller innen Men markedet er umodent, og innebærer en viss risiko for de som ønsker å satse innen miljøteknologi. På grunn av dette vedtok EU i august 2008 et miljødirektiv som gir medlemslandene i EU/EØS mulighet til å subsidiere 60 % av investeringene innen miljøteknologi. Tyskland har benyttet seg av dette supergruppeunntaket i stor skala. Men denne muligheten lukkes i desember Norge mangler i dag et effektivt virkemiddelapparater for større etablert industri som ønsker å satse i risikofylte markeder som miljøteknologi. Et eksempel på dette er SIVA - Selskapet for industrivekstanlegg er en nasjonal aktør, eid av Nærings- og handelsdepartementet. SIVA kan bygge produksjonshaller, kontorbygg, men kan ikke bidra med midler til infrastruktur som vei, jernbane eller kaifront med nødvendige kraner for utskiping av ferdige produkter. På grunn av dette blir SIVA s muligheter til å bli en reell støtte til industrien svært begrenset. Skal SIVA igjen bli en støttespiller til industrien må deres muligheter til å ta kostnadene ved etablering av infrastruktur endres. Regjeringen må bidra i realiseringen av et Nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram for norske leverandører til offshore vind utbygginger. Et slikt fullskala test- og demonstrasjonsprogram er helt nødvendig for å sikre norsk industri de nødvendige referanser for å delta i den europeiske satsingen på offshore vind. For å lykkes med dette må Regjeringen legge nok økonomiske midler inn i stasingen på en Nasjonal strategi for miljøteknologi. 2. Veto mot vikarbyrådirektivet EUs vikarbyrådirektiv strider med arbeidsmiljøloven. NHO ønsker vikarbyrå direktivet velkommen nettopp fordi det forutsetter at arbeidsmiljøloven endres. Det er lite sannsynlig at EU godtar strengere bestemmelser for vikarbyråer i Norge enn ellers i EU. Hvis vikarbyrådirektivet vedtas, vil EFTAdomstolen sørge for at Norge må oppheve denne delen av arbeidsmiljøloven som omhandler midlertidig ansettelser. Vestlandskonferansen krever at regjeringen bruker reservasjonsretten, og sier nei til implementeringen av direktivet i Norge.

11 Kapittel 3 Lønnsforhold Det sentrale lønnsoppgjøret Som den eneste av Fellesforbundets avdelinger stemte avdeling 25 nei til årets sentrale lønnsoppfjør. Det ble et dundrende nei med resultat % nei og bare % ja. Hovedårsaken til at det ble nei skyldes nok forbundets slakke resultat for de av medlemmene som arbeider fast offshore. Resultat ble kr. 1,50 per time der 50 øre var et likelønnstillegg. Offshoretillegget økte fra kr til kr De lokale lønnsforhandlingene Høsten 2010 var en travel høst for begge parter og det ble derfor den 27. september enighet om en protokoll der lyder som under. På grunn av høy møte og reisevirksomhet hos begge parter er det enighet om at lønnsforhandlingene ikke sluttføres per 1. oktober som planlagt. Resultatet av forhandlingene gjøres uansett gjeldene fra 01. oktober 2010 såfremt det ikke har vært dagsing i forbindelse med forhandlingene. I den sammenheng er det før årsrapporten går i trykk ikke et vedtatt forhandlings resultat. Det har i 2011 vært 3 forhandlingsmøter mellom klubb og bedrift som er for 2010: Mandag 7. februar, onsdag 16. februar og torsdag 17. februar. Årets lønnskrav 1. Topp Fagarbeiderlønn økes med kr. 3,50 fra kr. 185,50 til 189,- Økning fra = 2,7% Totalt med tillegg sentralt Pr/t = kr. 5,- 2. Reise/land økes med kr. 3,50 fra kr. 178,50 til kr. 182,- +20% = 218,40 Økning fra = 2,9% Totalt med tillegg sentralt Pr/t = kr. 6,- 3. Offshore økes med kr. 3,50 fra kr.178,50 til kr.182,- totalt pr/t 262,35 Økning fra = 2,9% Totalt med tillegg sentralt Pr/t =kr.7,47 4. Skifttillegg kveld økes med kr. 1,- til kr. 31,00 pr/t, totalt pr/t 220,00 5. Nattillegg offshore kveld økes med kr. 29,08 fra kr. 27,92 til kr. 57,00 pr/t 6. For oppstart og hjemreise fra arbeids periode offshore eller landprosjekt, dekkes kostpenger under reise med kr. 350,- fra 0 5 timer. Totalt per arbeidsperiode kr. 700,- 7. Lærlingstipend etter avslutning av 4.halvår økes med kr.1500,- fra21,000 til kroner kr. 22,500 - Forutsetningen er at bedriften gir tilbud om fast ansettelse og at dette aksepteres av arbeidstaker. Forhandlingsresultat 1. Topp Fagarbeiderlønn Innfridd som i krav. 2. Reise/land Innfridd som i krav. 3. Offshore Innfridd som i krav. 4. Skifttillegg-kveld Innfridd som i krav. 5. Nattillegg-offshore Avvist, ikke innfridd. 6. Oppstart og hjemreise fra arbeids periode offshore eller landprosjekt. Avvist, ikke innfridd. 7. Lærlingstipend Innfridd som i krav. 8. TIG-sveisere TIG Sveisere som har minimum 5 sveisertifikater, gies et tillegg på kr 7.5 per time til de når trinn 5 som fagarbeidere. (dette inkluderer generelt sveisetillegg på kr 2,5).

12 9. Endringer i velferdspermisjoner Det gis lønnet permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetime i grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstid, dog begrenset til maks 2 timer. Det gis lønnet permisjon ved deltakelse i egne barns konformasjon, for 1 dag, begrenset til 7,5 timer. Pliktige repetisjonsøvelser i forsvaret lønnes, med fratrekk av kr 250,- per dag, som tilsvarer forsvarets daglige ytelse. Det gis permisjon uten lønn ved offentlig pålagte verv, da tapt arbeidsfortjeneste kompenseres av det offentlige. 10. Riggerkurs, bindingstid Riggerkurs trekkes i lønn/feriepenger dersom en slutter etter Eget ønske før det er gått 2 år siden kurset ble avholdt. Trekk: Inntil 0-1 år: kr år kr Etter 2 år kr 0. Kranlandskap, SITEN høsten 2010 Tabellen under illustrerer de forskjellige lønnssatsene etter forhandlingsresultat. Trinn Fagarbeider Spesial- arbeider Hjelpe- arbeider 5 (2 fagbrev) Lønnsskala lærlinger ( % av fagarbeider trinn 1) Overtid beregnes på trinn 1, spesialarbeider Før reform 94 Etter reform halvår (90 % / 80 %) 163,80 145,60 7. halvår (80 % / 50 %) 145,60 91,00 6. halvår (70 % / 40 %) 127,40 72,80 5. halvår (61 % / 30 %) 111,02 54,60

13 Kapittel 4 Protokoller

14

15 Kapittel 5 Velferds og sosiale saker Trivsel for ansatte Det er nå RIVA som har ansvaret for trivselstiltak på Rosenberg. Her er alle ansatte medlemmer og alle kan enten starte opp aktiviteter eller foreslå aktiviteter som gjelder alle ansatte. Rolf Asbjørnsen satt som leder for RIVA i 2010 og Ove Iversen satt som styremedlem. Hjelp via klubben Klubben har avtale med advokat Odd Netteland som kan ta vanskelige saker angående økonomi, forsikring, hjelp i trygdesystemet og mye mer. Dersom du har spørsmål rundt denne ordningen er det bare å ta kontakt med klubbkontoret. Fordelsprogram Når det gjelder fordelsprogrammet Alltid LO så er dette nå helt gratis. Det betyr at du verken betaler månedspris eller gebyrer. Ved at dette fordelsprogrammet nå er gratis for alle LO medlemmer så har banken kuttet ut fordelsprogrammet Alltid Husk å be om Alltid LO ved valg av fordelsprogram. Fordelsprogrammet Alltid LO inneholder følgende: SpareBank 1 Visa kort med eller uten legitimasjon Banksaker Fra skyteklubben i RIVA Klubbens bankforbindelse er Sparebank 1. Klubben har nå Vegar Thise som kontaktperson på forsikringer og Grethe Ø. Aukland på banksaker. I de senere årene ser vi at flere og flere av medlemmene ordner forsikringssaker direkte på telefon eller via internett. Det har derfor ikke vært noen faste datoer som kontaktpersonen på forsikring har vært på klubbkontoret. Får du en skade kan du enten ringe eller hvis du har nettbank i en bank i Sparebank 1 gruppen kan du melde skade inne i nettbanken. Dette gjelder både å melde skader/tyveri/brann på kollektiv hjem forsikringen og ved ulykker på ulykkesforsikringen. Gebyrfri bruk av kortet når du betaler for varer og tjenester i hele verden Gebyrfri uttak av kontanter i alle SpareBank 1 minibanker i hele Norge Gebyrfri uttak av kontanter i alle minibanker i utlandet Gebyrfri regningsbetaling i TelefonBank, NettBank og MobilBank Gebyrfri veksling av valuta i våre minibanker Valgfritt motiv på ditt Visa kort *Valgfri kontokreditt inntil kr ,- Kontoutskrift og bilag levert i nettbank * forutsetter godkjent kredittvurdering. For andre fordeler i SR-bank kan en se på eller

16 Forsikringer Som medlem av klubben og ansatt på Rosenberg har en forskjellige forsikringer som både dekker medlemmene og deres familie. Hvis en skulle ha behov for hjelp i forbindelse med forsikringer så kan en ta kontakt med klubbkontoret. Her er en kort oversikt over hovedforsikringer en har: Ved tyveri, brann, vannskader og uhell: Kollektiv hjemforsikring Sparebank 1 Reiseforsikring Europeisk Ved ulykke i fritiden: LO favør ulykke Sparebank 1 LO fritids ulykkeforsikring Sparebank 1 Reiseforsikring Europeisk Bedriftens ulykkesforsikring Ved ulykke på jobb: Bedriftens ulykkesforsikring Ved sykdom: Bedriftens yrkesskadeforsikring Ved uføre: Klubbens gruppelivsforsikring Sparebank 1 Ved død: LO favør ulykke Sparebank 1 LO fritids ulykkeforsikring Sparebank 1 LO grunnforsikring Sparebank 1 Bedriftens yrkesskadeforsikring Bedriftens gruppelivsforsikring Reiseforsikring Europeisk Hele familien Hele familien (Bare på reise) Hele familien Kun medlemmet Hele familien (Bare på reise) Den ansatte Den ansatte Den ansatte Kun medlemmet Hele familien Kun medlemmet Hele familien Den ansatte Den ansatte Hele familien (Bare på reis) Ved behov må en gå inn å lese vilkårene på de enkelte forsikringene for å se om forsikringen vil gjelde for det tilfellet som den enkelte kommer oppi. I forbindelse med forsikringer så er det en del utrykk som en bør kjenne litt til. Dette kan være: Medisinsk invalid Ervervsmessig ufør Begunstigelse Gjenkallelig begunstigelse Ugjenkallelig begunstigelse Betydningen av disse uttrykken kan en lese på

17 Kollektiv hjem forsikring LOfavør kollektiv hjem er en del av kontingenten eller forsikringspremien som du betaler til forbundet ditt. Betaler du ingen kontingent eller forsikringspremie til forbundet, og du er medlem, har du allikevel LOfavør Kollektiv hjem. Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret Typiske uhell dekkes Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr ,- Tyveri av innbo og løsøre Tyveri av sykkel hvor som helst (inntil kroner) Tyveri av løsøre fra bil, f. eks. klær, bag eller fotoapparat inntil kroner Matvarer i fryseboks Flytteforsikring Tyveri av gjenstander fra balkong eller terrasse eller egen hage med inntil kroner Rettshjelp når sikrede er part i tvist i egenskap av privatperson Ansvar og rettshjelp som privatperson Skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med brann, eksplosjon og vannledningsskade Typiske uhell, som skade på gjenstander som blir revet ned, velter eller lignende. Også tilfeldig skade på for eksempel sportsutstyr, briller etc. Egenandelen er kroner Ved bruddskade på glass og sanitærporselen er egenandel 1500 kroner For sykler registrert i Falck sykkelregister er egenandelen kroner Begge ektefeller har kollektiv hjem - hva skjer? Mange medlemmer er gift/samboende/partner med andre LO-medlemmer som også har Kollektiv Hjemforsikring, eller det kan være hjemmeboende barn med eget LO-medlemskap i husstanden. Ingen egenandel ved skade, bortsett fra ved naturskade Forhøyet dekning Ved typiske uhell dekkes kun skader over kr Dette dekkes ikke: Svi- og gnistskader som ikke skyldes brann Bygningsskade på bolighus, dekkes av husforsikringen Dekk og felger, dekkes av bilforsikringen Ting som er mistet, tapt eller ødelagt når skadeårsaken er ukjent Vær oppmerksom på at det alltid er de fullstendige vilkår for LOfavør Kollektiv hjem som gjelder. ( ) Hvis en må bruke kollektiv hjemforsikringen ringer en tlf: for å registrere saken.

18 LO favør ulykkesforsikring Dette er en ulykkesforsikring som dekker hele familien. Den har utbetaling både ved dødsfall og ved livsvarig medisinsk invaliditet som følge av ulykke i fritiden. Med fritid menes her den tiden man ikke omfattes av lov om yrkesskadeforsikring. Både deg som medlem, din ektefelle eller samboer og hjemmeboende, ugifte barn under 20 år Ulykkesskader i fritiden, som fører til livsvarig medisinsk invaliditet eller død Utgifter til lege og tannlege etter ulykkesskade, med inntil 5 prosent av forsikringssummen ved invaliditet Varer frem til fylte 75 år Behandling og opphold på private legevakter og klinikker dekkes etter samme satser som ved behandling i offentlig institusjon De viktigste begrensningene er: Skader som er forårsaket ved utøvelse av risikoaktiviteter som for eksempel fjellklatring, dykking, boksing, deltagelse i bil- og båtrace Skader på grunn av deltagelse i organisert konkurranseidrett Ulykker som skyldes deltagelse i slagsmål eller kriminelle handlinger Behandlingsutgifter utenfor Norden Vær oppmerksom på at det alltid er fullstendige vilkår som gjelder. ( ) Oversikten under viser hvor mye en får i erstatning hvis en skulle komme ut for en ulykke. Disse summene er dobbel så høye som vilkårene inne på LO favør viser, men det er fordi klubben har tegnet forsikringen med dobbel erstatning. Forsikringsbeløp ved dødsfall. Forsikringsbeløp ved 100% varig medisinsk invaliditet Medlem med ektefelle/ Samboer og barn Medlem Ektefelle / samboer Barn pr. barn Medlem med ektefelle/ Samboer Medlem Ektefelle/ samboer C. Medlem med barn Medlem Barn pr. barn D. Enslig medlem Klubbens gruppelivsforsikring Dette er den eneste forsikringen vi pr i dag har som gir utbetaling hvis en skulle bli uføre. Forsikringen dekker: 3 G i en engangsutbetaling hvis en blir 100 % varig ufør. Hvis uførheten er mellom 50 % og 99% utbetales det i forhold til uførehetsprosenten. Ved uføre under 50 % får en ingen erstatning. 1 G er frem til 1/5-09 kr ,- Opphører ved fylte 60 år

19 LO Grunnforsikring LO favør grunnforsikring er ment å være en økonomisk førstehjelp ved dødsfall. Utbetalingen er høyest i de livsperiodene hvor gjeld og forsørgelsesbyrde vanligvis er størst. Forsikringen utbetales uansett dødsårsak og vil alltid komme i tillegg til eventuelle andre livsforsikringer. Forsikringen dekker: Både deg som medlem, din ektefelle eller samboer og hjemme boende ugifte barn under 21 år Død uansett årsak Fritid og arbeidstid hele døgnet Hele verden Barns dødsfall dekker også dødfødsel etter 26. svangerskapsuke med Ved barns død pr. barn under 21 år uavhengig av medlemmets alder. Er begge foreldrene medlemmer av ordningen utbetales det dobbelte beløp Forsikringen dekker ikke: Samboerskap som har vart mindre enn to år, dersom det ikke er felles barn og bolig eller lovlig ekteskap/partnerskap ikke kan inngås Alder t.o.m. Medlem med ektefelle/sambo er- og enslig medlem med barn under 21 år Ektefelle/Sambo er 50 år år år år år år år år år år år år år år år år år år og eldre Enslig medlem uten barn under 21 år

20 LO favør fritids ulykkeforsikring LO favør Fritidsulykkesforsikring dekker ulykker i fritiden og gjelder kun for medlemmet. Den dekker både ved død og varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke. Forsikringssummene er: Medlemmer som har Enslig medlem ektefeller/ samboer* eller livsarvinger , ,- Død ,-** ,-** Invaliditet , ,- Behandlingsutgifter *Samboere må ha to års botid dokumentert fra Folkeregisteret, eller felles bopel og feller barn. **Ved lavere invaliditetsgrad enn 100%, reduseres erstatningen forholdsmessig. Egenandel på kr 1000,- vil bli fratrukket ved behandlingsutgifter. Reiseforsikring Alle ansatte på Rosenberg har reiseforsikring igjennom sitt ansettelsesforhold. Rosenberg har tegnet reiseforsikringen i Europeiske og den fornyes nå 1. januar hvert år. Forsikringen gjelder hele familien. Vilkår for forsikringen kan en lese på Bedriftens forsikringer Oversikten under viser hvilke forsikringer en har igjennom bedriften. Det er viktig å merke seg følgende: Gruppelivsforsikringen på 20 G ved død gjelder ansatte med forsørgerbyrde. For de uten forsørgerburde er erstatningen på 3,4 G. Ved ulykke offshore er erstatningen 40 G ved medisinsk invaliditet og død. Medisinsk invaliditet gjelder fra 1 %. Bedriften bruker et forsikringsmegler firma til å kjøpe forsikringene der en får de billigst. Det vil derfor være det selskapet som en bedriften hadde på ulykke/sykdomstidspunktet som en vil få erstatningen fra. Men selv om bedriften skifter selskap så er vilkårene like hele tiden.

21 Vedtekter for Rosenberg Verfts Klubb. 1. Rosenberg Verfts Klubb er en fagforening for operatører ansatt ved Rosenberg Verfts AS i Stavanger. 2. Rosenberg Verfts Klubb og dens medlemmer er tilsluttet Fellesforbundet og LO gjennom Fellesforbundet avdeling 25, Stavanger. 3. LOs hovedavtale og Fellesforbundets Verkstedoverenskomst og Vedtekter er dermed gjeldende for Rosenberg Verfts Klubb. Klubbens virke og formål reguleres av LO og Fellesforbundets generelle program og målsettinger. 4. Klubbens høgeste organ er Årsmøte. Årsmøte innkalles med minst 1 måneds varsel og avholdes normalt i seinest i mars måned. 5. Årsmøte innkalles med følgende faste dagsorden: 1. Beretninger 2. Regnskaper 3. Innkomne forslag 4. Honorarer 5. Valg. 6. Årsmøte velger klubbens forhandlingsutvalg: Leder, Nestleder og Sekretær/kasserer. Disse kan velges fritt blant klubbens medlemmer. Årsmøtes valg kan foregå ved håndsopprekking, men skal være skriftlige dersom det er 2 eller flere kandidater til samme verv. 7. Klubbstyret består av gruppetillitsvalgte, forhandlingsutvalg og andre tillitsvalgte valgt av årsmøte og godkjent av bedriften ihht. Hovedavtalens kap Gruppene velger sine tillitsvalgte på eget årsmøte. Gruppenes årsmøte avholdes innen januar. 9. Ekstraordinært årsmøte avholdes dersom klubbstyret bestemmer dette eller dersom en fjerdedel av medlemmene krever det. 10. Forhandlingsutvalget står for klubbens daglige drift og forhandlinger med bedriften ihht. LOs Hovedavtale og Verkstedoverenskomsten i Fellesforbundet. Lokale forhandlinger protokollføres av klubb og bedrift. Lokale lønnsforhandlinger hjemlet i Verkstedoverenskomsten skal godkjennes av klubbens medlemmer gjennom skriftlig avstemming. 11. Klubbstyret og forhandlingsutvalget avholder møter og tar opp aktuelle saker. Klubbstyret innkaller til medlemsmøter. 12. Kontingenter: Årsmøte fastsetter klubbkontingent og kontingent til Klubbens Spare- og Stønadsfond. Kontingent til Klubbens Syke og hjelpekasse og Forsikringskasse bestemmes på eget årsmøte som avholdes i forkant av klubbens årsmøte. Årsmøte i Syke og Hjelpekassen og Forsikringskassen velger eget styre og kasserer som er ansvarlig for regnskap og drift av denne kassen ihht. egne vedtekter. Kontantuttak av disse kassene skal underskrives av leder og kasserer i Syke og hjelpekassen og Forsikringskassen. 13. Forhandlingsutvalget med kasserer er hovedansvarlig for drift av klubbens kasser i tråd med klubbens retningslinjer gitt på årsmøte og til beste for klubbens medlemmer. Klubbens kasserer skal fortløpende føre regnskap. Kontantuttak skal underskrives av leder og kasserer i forhandlingsutvalget. 14. Regnskapene skal revideres av 3 revisorer valgt av klubbens årsmøte. Revisorene skal se til at klubbkassenes regnskaper er korrekt ført og etter god regnskapsskikk. Revisorene skal se at regnskapet stemmer overens med bilag og kontrollere kassebeholdningen. 15. Årsmøte disponerer alle klubbens midler og behandler og godkjenner klubbens årsregnskaper. Arbeidsutvalget og klubb-styret administrerer midlene ihht. til retningslinjer gitt av årsmøte. 16. Årsmøte og medlemsmøte kan bevilge til formål bestemt av medlemmene. Klubbstyret kan bevilge inntil 5000 kroner etter egne vedtak. Bevilgninger skal gå til formål i tråd med fagbevegelsens målsettinger, program og solidariske tradisjon Drift av Syke og hjelpekasssen, forsikringskassen og klubbens Spare- og stønadsfond er regulert i egne vedtekter. Årsmøte i Rosenberg verfts klubb og i Rosenberg verfts klubbs Syke og hjelpekassen og Forsikringskasse kan gjøre vedtektsendringer. Dersom situasjonen tilsier det, kan vedtektene endres på medlemsmøter innkalt med minst 14 dagers varsel og med vedtektsendring på dagsorden.

22 18. For øvrig vises til Fellesforbundets vedtekter, spesielt punkt. 3.6 klubber. Klubbens spare og stønadsfond Vedtekter: 1. Klubbens stønadsfond er øremerket til fordel for egne ansatte. Det kan ikke bevilges fra fondet til ikke medlemmer. Årsmøte vedtar størrelsen på kontingenten til fondet og kontingent. Innbetalingen skal opphøre. Inntil annet er bestemt, er kontingenten satt til kr. 50 pr. lønning. Nye medlemmer betaler kr. 100 pr. lønning de første 5 år. Midlene plasseres i bank. 2. Fondet skal tre i kraft når Rosenbergklubbens medlemmer uforskyldt for den enkelte blir uten ordinær arbeidsinntekt ved for eksempel permitteringer eller oppsigelser eller ved lovlige aksjoner. 3. Ved permitteringer tar klubben sikte på å yte bidrag p.t. kr pr. lønnsperiode i tillegg til ledighetstrygd. Størrelsen skal være i henhold til medlemsmøtevedtak og kan korrigeres ut i fra fondets størrelse, prisstigning, endring i ledighets/trygdesatser og lignende Bidrag ytes ikke dersom medlemmet får annen jobb i permitteringsperioden. Brudd på denne bestemmelsen fra enkeltmedlemmer vil medføre tap av rettigheter i fondet. 4. Ved oppsigelser ved nedtrapping /rasjonalisering kan det utbetales tilskudd inntil 3 måneder. Dersom man skaffer seg annet arbeid, opphører utbetaling fra det tidspunkt man er i ny jobb. 5. Når utbetaling trer i kraft, skal klubbstyret sette ned et økonomiutvalg som skal påse at den enkelte får de beløp vedkommende har krav på og som legger fram regnskap for klubbens organer. 6. Trekket er obligatorisk for det enkelte medlem. Når noen slutter eller går over til fast stilling som funksjonær ved bedriften, har vedkommende krav på å få tilbakebetalt det innsatte beløp fra fondet. I fratrekk herfra går ytelser som medlemmet har fått av fondet. Eventuelle klager på sluttoppgjør fra fondet bør skje umiddelbart. Klager som ikke er kommet inn etter 2 år bortfaller. 7. De som starter ved bedriften etter ble opprettet, betaler dobbel kontingent de 5 første år for å ta igjen de som har betalt inn på fondet fra det startet. Det betyr at dersom kontingentinnbetaling til fondet opphører, så skal disse betale videre inntil de har betalt inn samme beløp som de øvrige. 8. Regnskap for fondet skal forelegges klubbens årsmøte. Ved midlertidig arbeid som funksjonær/formann vil rettigheter i fondet avhenge om man betaler inn til fondet eller ikke. De som opprettholder medlemskap i klubben har alle rettigheter. De av klubbens medlemmer som går som midlertidig funksjonær på klubbens avtaler og som melder overgang til annen forening, vil bli avkrevd en personlig erklæring om skifte av medlemskap. De vil miste sine rettigheter som klubbmedlem, og må for sine forhold bruke aktuell funksjonærforening. Etter bedriftens lister og utbetalings kvitteringer blir nå den enkelte registrert av klubben på Excel regneark på alle inn og utbetalinger. Utbetalingskvitteringene blir oppbevart i regnskapet slik at det er lett å finne fram dersom det er spørsmål om hvor mye den enkelte har fått utbetalt. Klubbens fond for alvorlig sykdom Vedtekter: 1. Fondet skal gi hjelp til alvorlig syke medlemmer av Rosenberg Verfts Klubb og ved alvorlig sykdom i nærmeste familie. 2. Fondet skal sikre at medlemmene får lik behandling uansett gruppetilhørighet. 3. Gruppene ved gruppetillitsvalgt er ansvarlig for å undersøke/ta opp slike tilfeller overfor klubbstyret. 4. Klubbstyret behandler så enkeltsaker og bevilger fra fondet. 5. Fondet etableres ved at det trekkes kr fra gjeldsofferfondet. 6. Det ytes kr i engangstilskudd til alvorlig syke medlemmer eller ved alvorlig sykdom i nærmeste familie. 7. Når sykdomstilfelle inntreffer, trekkes kr. 20 pr. medlem. 8. Fondet administreres av klubbstyret. Det føres regnskap for kassen som revideres av klubbens revisorer. Regnskap legges fram på klubbens årsmøte.

23 Kapittel 6 Klubbens Organisasjon Tillitsvalgte i 2010 Leder Nestleder Sekretær/kasserer Hovedverneombud Vara HVO Vara Forhandlingsutvalg Produktivitetssekretær Vara Prod. Sekretær Tilsynsvalgt lærlinger Vara tilsynsvalgt lærlinger Datatillitsvalgt Studieutvalget Revisorer Redaksjonskomité Kultur og aktivitetskomiteen Forsikringsansvarlig Arbeidsmiljøutvalget (AM) Vara AM Bedriftsutvalget (BU) IA utvalget Opplæringsutvalget AKAN utvalget Syke/hjelpekassen Leder Kasserer Vara kasserer/styremedlem Styremedlem Styremedlem Roy Inge Nilsen Neill Staurland Ove Iversen Nina Merethe Stene Jonny Kristensen Bjørn Larsen, Ole Dahlseng, William Peter Gerrie Tom Helge Espeland Vara forhandlingsutvalg Linda Rekdal Bente Holm Ove Iversen Linda Rekdal, Bente Holm, HVO Jan Torgersen, Thor Fjeldstad, Jone Handeland Forhandlingsutvalget Odd Kåre Bjerga, Ove Iversen Ove Iversen HVO, Klubbeleder Sekretær/kasserer Klubbleder, Sekretær HVO Linda Rekdal, Bente Holm Thor Fjeldstad, Geir Kåre Havn, HVO Geir Kåre Havn Ove Iversen Roar Bjørkevold Tore Bjørklund Nina Merethe Stene Utdanningsfondet Leder Kasserer Styremedlem Klubbleder Tilsynsvalgt lærlinger Tillitsmann lærlinger Innstillingskomiteen Per Morten Molde, Odd Kåre Bjerga, Arvid Selvaag Vara: Bjørn Viggo Johansen

24 Gruppetillitsvalgte 2010 Overflategruppen Tillitsmann: Bjørn Larsen Vara: Roar Gundersen Verneombud: Fred Krohn, Gunnar Holter Avdelingsutvalget: Bjørn Larsen, Fred Krohn Innstillingskomité: Servicegruppen Tillitsmann: Ole M. Enoksen Vara: Roar Bjørkevoll Verneombud: Odd Kåre Bjerga, Roar Bjørkevoll, Trond Stousland Avdelingsutvalget: Roar Bjørkevoll, Sigve Moi, Rolf Asbjørnsen Innstillingskomité: Rune Amundsen, Terje Hetland, Birger Andersen Stålgruppen Tillitsmenn: William P. Gerrie & Tom Helge Espeland Vara: Tommy Tandrevold & Arvid Bjørnøy Verneombud: Finn Bettum, Rune Havn Avdelingsutvalget: Geir Eriksen, Frode Henningsen, Arvid Bjørnøy Innstillingskomité: Rørgruppen Tillitsmenn: Ole Dahlseng, Gorm Zaar Christiansen Vara: Tor Olav Glossimot, Kjetil Gustavsen Verneombud: Avdelingsutvalget: Oddgeir Bø, Henry Aarsheim, Geir Kåre Havn, Arild Haga Innstillingskomité: Organisasjonsforhold I 2010 slutta det 35 operatører, mens det begynte 9 nye operatører. Pr var det 261 yrkesaktive medlemmer i klubben mot 291 året før. Antall lærlinger pr er 20. Arbeidsstokkens sammen setning pr Faggruppe Antall Antall Lærlinger Sum Elektrikere Industrimalere Rørleggere Lageroperatører Mekanikere NDT Platearbeidere Serviceoperatører Stillas Sveisere Transportarbeidere Instruktører Sum

25 Kapittel 7 Vernearbeidet 2010 har vært et travelt år med mye arbeid offshore. Vi har hatt en stor jobb på Sleipner A med utbytting av kompressorer, ventiler og rør som ble utført på en meget profesjonell måte. Vi har også vært heldige og hatt jobb på Snorre, for 2010 har vært et utfordrende år når det gjelder arbeidssituasjonen inne på bruket. Så ankom YME, litt sent, men det har gitt oss mye mer arbeid enn planlagt. Det har også vært stort behov for HMS inspektører på dette prosjektet. Vi har blitt nødt til å få folk inn fra andre firma for å dekke behovet. Staahlteknik som er til prøve for sandbåsing. Ved metallisering må vi fortsette med SR-200 m. kasse, slik at hjelm m. hørselsvern kan brukes. Det er per i dag ingen utviklede masker spesielt for metallisering. Arbeidere i syrevaskhallen har vært bekymret for syredamp i luften og det er nå avtalt med et firma som skal komme og teste luften. Vi må først ha arbeid med syrevask for at vi kan utføre testen, men folk fra dette firmaet kommer på rimelig kort varsel. Støyreduseringstiltak i rørhallen Vi har hatt få verneombudsmøter dette året, grunnet mye reising, men noen saker har vi allikevel jobbet med. Det har vært mye støyproblemer i rørhallen og nå er det kommet på plass støyvegger som skal dempe en del av støyen. Det har vært en lang og krevende prosess for HMS avdelingen for å få dette til. Det måtte lages kost/nytterapport og det var mange runder med driftsleder før det ble kommet til enighet om å kjøpe inn og montere disse støyveggene. Lite arbeid har gjort det vanskelig for å teste disse veggene skikkelig, men formenn i rørhallen sier at de merker en tydelig forbedring på akustikken. Det har blitt kjøpt inn 3 nye masker fra Det har vært ønske om gassmålerkurs og det har Børge Baardsen vært behjelpelig med. Vi har også fått Terje Foldøy på en ukes kurs, slik at vi har flere som kan foreta førstegangsmålinger. Dette måtte vi da behovet for dette var stort i begynnelsen av YME prosjektet. Det ble avholdt 2 AMU møter, et i juni og et i oktober. Det har i år kommet en ny IA (inkluderende arbeidsliv) avtale som klubben i sammen med bedriften har underskrevet. Den nye avtalen inneholder en del sterkere forpliktelser for alle parter.

26 Kapittel 8 Lærlinger og studievirksomhet Benjamin Sivertsen legger an på årets lærlingeutflukt. Rosenberg ønsker å ta inn totalt 15 lærlinger i året som har bestått etter 2 år på videregående skole. Behovet i de forskjellige faggruppene styrer hvor mange i hvert fag som trengs. I 2010 ble det derfor det ordinære inntaket 9 lærlinger i disse fagene: 1 stk Sveis. 2 stk Overflate. 1 stk Industrimekanisk. 1 stk Plate. 3 stk Industrirør. 1 stk Lager. Totalt ble det avlagt 10 fagprøver i Ved utgangen av fjoråret var det totalt 20 lærlinger i sving på verftet. 9 av disse skal legge fagprøve i På grunn av arbeidssituasjonen har flere lærlinger vært i rotasjon på YME. Det resulterer i at de får tjent seg en del ekstra kroner, men kanskje at de ikke får så god opplæring i sitt fag som de burde. Det tas også inn folk utenfra på opplæring og i 2010 hadde vi inne mekanikerlærlinger fra ConocoPhillips som fikk opplæring i sveis og mekanisk. Skoleelever på utplassering har vi også mange av hvert år. Som et resultat av strategiarbeidet ble det bestemt at 10 stålsveisere skulle kurses i platefaget. I den sammenheng ble alle sveisere spurt om de ønsket dette slik at ingen skulle måtte kurses i noe de ikke ønsket. Kurset ble gjennomført med 1 uke teori og 2 uker praksis. I 2011 er målet å ta inn 15 lærlinger.

27 Kapittel 9 Andre aktiviteter Årsberetning for syke og hjelpekassen Syke & hjelpekassen gikk med et underskudd på kr ,- i 2010 mot et underskudd på kr ,- i Tilskuddet kassen fikk på kr ,- i 2010 fra avkastningen til klubben gjorde at underskuddet ble mye lavere i 2010 enn i Når det gjelder tilskuddene så har tilskudd til tannlege hatt en kraftig økning i 2010 i forhold til 2009 mens tilskudd til briller hatt størst nedgang i forhold til Ved at det nå er innført automatisk frikort fra Helfo når en har betalt egenandeler opp til egenandelstaket så er det mange som nå ikke får egenandelskort til å føre disse inn i. Det er derfor veldig viktig å få en spesifisert kvittering når en betaler egenandeler. Disse kan nå leveres inn fortløpende. Styret vil igjen påpeke at det er veldig viktig at en leser vedtekten før en leverer inn kvitteringer slik at de kvitteringene en leverer inn er i henhold til vedtektene. Det skaper masse ekstraarbeid for kassereren å behandle kvitteringer som ikke er i henhold til vedtektene og medlemmene vil ikke få utbetalt for feil kvitteringen før det er fremskaffet nye kvitteringer. Oppdaterte vedtekter finner en alltid på: Årsberetning for begravelseskassen I 2010 gikk 15 av kassens medlemmer bort. Begravelseskassen gir et bidrag på kr ,- i forbindelse med begravelser for medlemmer av forsikringskassen og deres familie. Alle operatører som er medlem av Rosenberg Verfts Klubb er medlem i forsikringskassen. Også de som går av med AFP, uføre og alderpensjon er medlemmer videre som pensjonister. Det er og en del funksjonærer med i kassen. Dette er funksjonærer fra gamle Rosenberg. For at en skal kunne få utbetalt bidrag, så må en sende inn kopier av skifteattest. Styret i Syke- og hjelpekassen og Begravelseskassen i 2010: Leder: Geir Kåre Havn Kasserer: Ove Iversen Vara kasserer: Roar Bjørkevoll Styremedlemmer: Nina Merethe Stene, Tore Bjørklund Vedtekter for Syke/hjelpekassen Gjeldende vedtekter etter årsmøte Formål Syke- og hjelpekassens formål er å gi stønad: Til medisin Til fysikalsk behandling Til legehjelp Til tannlege Til briller 2. Medlem Alle medlemmer av Rosenberg Verfts Klubb er medlem av syke- og hjelpekassen. 3. Stønadsberettig For å bli berettiget til stønad må et medlem ha innbetalt kontingent for 3 måneder. Ved permisjon, sykemelding og attføring opprettholdes medlemskapet ved å betale kontingent pr. giro, eller skyldig kontingent blir trukket av på medisinpenger / utbetalinger. Dersom kontingent- innbetaling uteblir i mer enn 3 måneder, mister en retten til stønad. Retten til stønad kan fås igjen hvis utestående kontingent innbetales innen 15

28 måneder, regnet fra sist innbetalte kontingent. Etter 15 måneder uten innbetalt kontingent, faller rettighetene til stønad bort, og det må evt. Søkes om nytt medlemskap. Medlemmer som er inne til førstegangstjeneste, betaler ikke kontingent.. 4. Kontigent Kontingenten er kr. 200,- pr. måned, som trekkes av lønna. 5. Frister Alle medlemmer, med ektefelle/ samboer og barn under 18 år, vil få dekket sine utgifter til det som er nevnt i punkt 1, eller deler av disse, såfremt originale kvitteringer for disse utgifter leveres innen 3 måneder. Kvitteringer for egenandeler og legebesøk samles opp av den enkelte og leveres inn senest 31.januar året etter. Alle kvitteringer må være påført pasientens navn og fødselsdato. Dato kvitteringen er utskrevet må også stå på, pluss den som har utskrevet kvitteringen sitt stempel eller logo. Utskrifter fra bankterminal er ikke gyldig som kvittering. Beløpet som står på kvitteringene blir avrundet ned til hele kroner. 6. Refusjonsrettigheter 6.1 Medisiner Medlemmene får refundert utlegg til medisiner på resept kun mot innlevering av original resept eller kvittering. Resepter som gjelder for flere ganger, refunderes ved innlevert kvittering etter hver gangs bruk, innen tidsfristen på 3 måneder. Ved innlevering av kvittering skal det leveres in spesifisert kvittering som inneholder navn og fødselsnummer på den kvitteringen gjelder for og som viser om at det er medisiner på vanlig eller blå resept. Ved telefonresepter eller apotekets inndragning av resept må medlemmet absolutt få dette påført kvittering fra apoteket. Regninger må være spesifisert med antall behandlinger,behandlingsperiode og betalingsdato. 6.3 Egenandeler Utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept skal av lege eller apotek føres i egenandelskortet, som leveres på trygdekontoret når det er fullt. Kopi av frikortet som NAV utsteder når en leverer inn egenandelskortet leveres inn til syke & hjelpekassen og en får da utbetalt egenandelsbeløpet. Husk at det skal stå både navn og fødselsdato på alle kort og kvitteringer! Kvitteringer for legebesøk og medisiner på blå resept skal samles opp av den enkelte, ikke leveres inn enkeltvis etter hvert. Disse kvitteringer kan leveres inn til syke & hjelpekassen etter 1.november. Etter 1.november kan disse kvitteringer leveres inn enkeltvis. Husk at alle barn under 16 år går inn i kvoten til en av foreldrene. I de tilfeller der legen ikke har driftstilskudd fra fylket, eller det er betalt for annet enn egenandeler, betaler kassen ut maksimalt kr 200,- pr. legebesøk. Disse kvitteringer Årsmøte velger styret til syke & hjelpekassen. Styret skal bestå av leder, kasserer og tre styremedlemmer. Et av styremedlemmene velges og som vara kasserer. 9.Brudd på vedtektene Et medlem som urettmessig eller i strid med vedtektene får seg utbetalt stønad vil miste rettighetene i syke & hjelpekassen i en periode fastsatt av styret. Hvis bruddet på vedtektene er veldig alvorlige vil medlemmet bli ekskludert fra syke & hjelpekassen og saken kan bli fulgt opp rettslig. Stavanger Hvis trygdekassen dekker utlegg til medisin bare delvis, må medlemmet sørge for å få bevitnelse fra trygdekassen på det resterende beløp. 6.2 Fysikalsk behandling Medlemmene får helt eller delvis dekket utgifter til fysikalske behandlinger, kiropraktor og etterbehandling for hjerte- og karsykdommer. Det dekkes inntil kr. 8000,- i behandlinger for hele familien pr. år. Bjørn Larsen og Ove Iversen på vestlands konferansen.

29 Alltid orden og ryddighet i et ofte travelt profilfelt Vedtekter for Utdanningsfondet Rosenberg Verfts Klubb Utdanningsfond ble etabler i forbindelse med klubbens 100 års jubileum Hovedhensikten er å få økt fokus på utdanningsmulighetene innen vår industri samt og styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjonene. Gjennom samarbeid, dialog, utveksling og bedre utnytting av felles resurser er målet å bidra til hensiktsmessige opplæringsplaner, god opplæring og rekruttering av ungdom til mekaniske fag. Fondets midler skal brukes i henhold til følgende formål og vedtekter: Formål Skape dialog mellom skole og industri for å bidra til utvikling av hensiktsmessige læreplaner og opplæringstilbud. Søke etter erfaringer med bruk av ny teknologi og nye måter å organisere arbeidet og produksjonen på. Arbeide for utvidet samarbeid mellom skole og industri i yrkesopplæringen av ungdom. Det kan være hospitering fra skolen i industrien og omvendt, bruk av industriens ressurser i dertil egnet kurs og opplæringstiltak enten det er videregående yrkesopplæring eller arbeidsmarkedstiltak. Utvikle opplæringstilbud for ungdom som av en eller annen grunn har falt ut av det ordinære opplæringstilbudet eller har mangelfull bakgrunn tul å få en ordinær læreplass. Samarbeide med relevante linjer på videregående skoler, høyskoler og universitet angående HMS opplæring. Bidra til at industriens praktiske erfaringer og partssamarbeid blir en del av opplæringstilbudet innen opplæringen. Dette kan skje gjennom kurs på bedriftene, ved at utdanningsinstitusjonene nytte forelesere fra bedriftene ved gjensidig hospitering. Vedtekter Fondet har en startkapital på kr ,- Fondet skal ha et styre bestående av 5 medlemmer. Tre skal utpekes av Rosenberg Verfts Klubb. Den ene av representantene skal være klubbens tillitsvalgte innenfor opplæring, den andre skal komme fra forhandlingsutvalget, klubbstyret. Det tredje medlemmet skal være en lærling eller en operatør under videreutdanning. Et medlem skal utpekes av Rosenbergs ledelse. Det femte medlemmet skal ha bakgrunn og erfaring fra det offentlige med utdanning enten som politiker eller gjennom yrke. Vedkommende blir utpekt av Rosenberg Verfts Klubbstyre i samarbeid med Rosenbergs ledelse. Styret i Utdanningsfondet 2010 Hans Erik Haga, Roy Inge Nilsen, Rolf Norås Pettersen, Linda Rekdal, Nina Galta Det ble ikke avholdt noen møter i 2010 Aktiviteter Ingen aktivitet i 2010

30 Gruppenes trivselskomité Formål og vedtekter Komiteen skal utarbeide og organisere passende tiltak for sin gruppe der samhold og trivsel står i fokus. Tildeling Gruppenes samhold og trivselskomité tildeles hvert år kr. 2000,- pr medlem som skal brukes i henhold til disse vedtekter. Gjenstående beløp overføres til neste kalenderår. Hele beløpet kan etter vedtak på gruppemøte overføres til neste kalenderår, men kan ikke overføres over flere kalenderår. Komiteen Trivselskomiteen skal bestå av minst 3 medlemmer som velges av gruppens årsmøte. Tiltak Det er opp til gruppen hvilke tiltak de vil arrangere, men tiltakene må være for åpen for alle medlemmene av gruppen og må arrangeres slik at alle gruppens medlemmer får samme tilbud, men hvis arrangementet av praktiske årsaker må deles opp i flere puljer er dette mulig. Økonomi De midlene gruppen får tildelt blir satt på internkonto i klubben og det er klubbens kasserer som fører regnskap med hvor mye gruppa har innestående og regnskap for bruken av midlene. Kasserer i klubben fremlegger regnskap for gruppene slik at disse kan presenteres på gruppemøte. Kultur og aktivitetsfondet Vedtekter 1. Formål Kultur og aktivitetsfondet skal i hovedsak sørge for å tilby medlemmer i Rosenberg Verfts Klubb rabattert adgang til kultur, aktiviteter og arrangementer. Fondet kan gi støtte til lokale barne & ungdomsteater, revyer, konserter, band og artister og lignende der formål er kultur, veldedighet. Sport og aktivitetslag/klubber og arrangement basert på frivillighet og dugnadsånd. Det skal legges særlig vekt på arrangementer myntet på barn, funksjons og utviklingshemmede. Fondet kan selv arrangere kultur og aktivitetsarrangement eller vedta å gi støtte til eksterne arrangement samt ta part i eksterne arrangement. 2. Midler Fondet disponerer avkastningen fra kr ,-. Fondet kan gi opptil kr. 10,000,- i støtte pr. søknad beregnet ut fra dugnadsånd, veldedighet eller nytteverdi. 3. Styret Styret skal bestå av 5 medlemmer som velges av årsmøtet i Rosenberg Verfts Klubb. Gjennomføring av tiltak Det er trivselskomiteen i gruppa som skal innhente forslag på tiltak og innhente priser og lignende. Trivselskomiteen presenterer forslaget for gruppemøte som vedtar tiltaket. Etter at gruppen har vedtatt tiltaket er det trivselskomiteens ansvar og ta seg av de praktiske tingene ved bestilling, gjennomføring og lignende. All betaling av faktura som trivselskomiteene får gjøres av kasserer i klubben. Derfor må fakturaene leveres til klubbkontoret når en mottar disse. Hvis noen betaler kontant blir dette refundert av kassereren i klubben ved fremlegging av kvittering. Jens Stoltenberg på besøk 3.mars 2010

31 ÅRSMØTE PUNKT 2 REGNSKAP Brukskonto 2010 Inntekt Klubbkontigent , ,00 Diverse inntekter 395, ,41 Salgsinntekter kongeparkbilletter 2 340, ,00 Salgsinntekter Rogafastbilletter ,00 Provisjon Cola automater , ,50 Tilskudd juletrefest ,00 Utbytte fra Rosenberg Investering ,00 Renter , ,00 Sum , ,91 Utgifter Honorarer , ,00 Trykksaker , ,14 Møter/konferanser/representasjon , ,40 Kontorutgifter , ,02 Telefon , ,55 Kontigenter 900,00 900,00 Innkjøp varer for videresalg , ,00 Gaver , ,40 Bevilgninger , ,00 Data kostnader , ,00 Reklamekostnad ,50 Klubbilen , ,55 Juletrefest , ,60 Tilstelning 50 år, 60 år, uføre og AFP ,00 Advoktat/rådgiving 2 031, ,00 Sosiale tiltak i gruppene , ,00 Interne tilstelninger , ,00 Tilskudd alvorlig syke ,00 Gebyrer 8 723, ,27 Sum , ,43 Overskudd/underskudd , ,52 Aktiva Kasse pr , ,02 Kasse pr , ,33 Utestående fordringer , ,22 Sum , ,55 Gjeld , ,99 Til disposisjon , ,56

32 Fondskonto 2010 Inntekt Utbytte grunnfondsbevis , ,25 Salg tegningsretter SR-bank ,99 Overført fra hyttekonto Renter 757, ,00 Sum , ,25 Utgifter Julegave til medlemmene 6 500,00 Advokathjelp , ,00 Gebyrer 850,00 Sum , ,00 Overskudd/underskudd , ,25 Aktiva Kasse pr , ,82 Kasse pr , ,73 Grunnfondsbevis SR-bank ,00 Utestående fordringer , ,99 Sum , ,72 Gjeld , ,00 Til disposisjon , ,72

33 Hyttekontoen 2010 Inntekt Leieinntekter , ,00 Tilbakeført for mye betalt strøm Myraleite 908,35 Renter , ,00 Sum , ,35 Utgifter Driftsutgifter Bærø , ,92 Renvasjon og eiendomskatt Bærø , ,00 Reise/møtevirksomhet 2 075,00 Vedlikehold/vinteropplag båter , ,00 Forsikringer , ,00 Kontigenter 2 400,00 Gebyrer nettbank 5 499, ,50 Leieutgifter Myraleite ,00 Driftsutgifter Myraleite , ,00 Innvestering cabinweb 6 250,00 Nye TV,er/paraboler Bærø ,00 Sum , ,42 Overskudd/Underskudd , ,07 Aktiva Tomter/Bygninger Bærø , ,00 Kasse pr , ,93 Kasse pr , ,86 Utestående fordringer , ,00 Fordring Muffetangen Velforening , ,00 Sum , ,86 Gjeld klubben , ,44 Gjeld AL Muffetangen tomtesalg , ,77 Til disposisjon , ,65

34 Forsikringskontoen 2010 Inntekt Internt tilskudd ,00 Trekk fra medlemmer , ,00 Tilbakeført premie 473,00 Renter , ,00 Sum , ,00 Utgifter Tilbakeført premie 2008 til medlemmene ,00 Premieinnbetaling , ,00 Sum , ,00 Overskudd/Underskudd , ,00 Aktiva Kasse pr , ,58 Kasse pr , ,58 Utestående fordringer 803,00 803,00 Sum , ,58 Gjeld , ,00 Til disposisjon ( ,42) ( ,42)

35 Stønadsfondet 2010 Inntekter Trekt av medlemmer , ,00 Internt tilskudd ,00 Renter , ,00 Sum , ,00 Utgifter Tilskudd permitterte , ,00 Sluttet bedrift/permitterte , ,00 Sum , ,00 Overskudd/underskudd , ,00 Aktiva Kasse pr , ,01 Kasse pr , ,01 Utestående fordringer , ,00 Sum , ,01 Gjeld , ,00 Til disposisjon , ,01 Stavanger Regnskapene for kasser og kontoer for 2010 er revidert og funnet i orden. Thor Henry Jone Handeland Fjeldstad Jan W. Torgersen Revisor Revisor Revisor Ove Iversen kasserer

36 ÅRSMØTE PUNKT 3 Innkomne forslag til årsmøte 2010 Forslag 1 Rosenberg Verfts Klubb har en uføreforsikring på alle medlemmene. Denne forsikringen koster klubben ca 1.7 millioner i året. Når en går inn og ser på hvor mange medlemmer som får utbetalt fra denne forsikringen pr år så betaler vi inn mye mer enn det som går ut. Ordningen er i dag slik at en får utbetalt 3 G ved 100 % varig uføre. Med dagens G betyr det at 7-8 utbetalinger pr år ville gitt det samme som vi betaler inn på forsikringen, mens tallene viser at det er mellom 1-5 utbetalinger pr år. Lovverk rundt slike forsikringer gir oss mulighet til å enten å la klubben være selvassurandør for hele eller deler av forsikringen. Klubbstyret mener derfor at en må utrede hvilke betydninger det vil ha for klubben og medlemmene hvis klubben skulle overta som selvassurandør for hele eller deler av uføreforsikringen. Det lages en utredning rundt uføreforsikringen til klubben og hva det eventuelt vil bety hvis klubben skulle overta som selvassurandør for hele eller deler av forsikringen. Utredningen legges frem for et medlemsmøte før endelig beslutning om forsikringen gjøres. Forslagsstiller: Klubbstyret Innstilling: Forslaget vedtas Forslag 2 På årsmøte i 2009 ble det vedtatt en fordelingsnøkkel på hvordan avkastning av 69 millioner skal fordeles blant klubbens kasser og fond. På årsmøte i mars 2010 ble det vedtatt at fordeling av avkastning for 2009 ikke skulle følge den vedtatte fordelingsnøkkelen da denne ville gitt alt for lite til de kassene som trengte midler. Når en nå ser på driften i 2010 og fordelingen som nå skal gjøres av avkastningen i 2010 så kommer en opp i akkurat samme problemstillinger som i fjor. Klubbstyret mener derfor at med de erfaringene en nå har gjort seg så bør en oppheve vedtaket om en fordelingsnøkkel og en bør heller vedta at klubbstyret legger frem et forslag på årsmøtene på fordeling av foregående års avkastning basert på hvilke kasser og fond som trenger tilførsel av midler i forhold til drift. 1: Årsmøtevedtak fra 2009 om en fordelingsnøkkel av avkastning oppheves. 2: Til hvert årsmøte legger klubbstyret frem forslag på fordeling av foregående års avkastning. Forslagsstiller: Klubbstyret Innstilling: Forslaget vedtas Forslag 3 Årsmøte i mars 2010 ga kubbstyret fullmakt til å plassere inntil kr. 25 millioner i andre plasseringer enn på bankkonto. Klubbstyret hadde da en prosses før en i april valgte å sette av kr. 15 millioner i SR-forvaltning (balansert) og i august satte en inn kr. 10 millioner i samme forvaltning. Av resultatene for 2010 vil en se at denne plasseringen har gitt en del mer avkastning enn det en har fått renter av de som står på bank. Å plassere i aksjer og lignende kan være risikofylt, men med det produktet som klubbstyret har valgt så har klubben kun 26 % av sin totalformue i aksjer.