Kom styrket ut av Økokrimsaken

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 22. ÅRGANG FOKUS: - Mineraler, bergverk og gruvedrift - Nordnorsk Fiskeri- og oppdrettsnæring - Eiendom, bygg og anlegg > Frode Nilsen og LNS: Kom styrket ut av Økokrimsaken Side 4 Ny gulltid i Narvik Narvik tapte penger på Terra-skandalen, men kan vinne «jackpot» på sin isfrie havn, gode naboer, svenske og finske mineral- og malmressurser, samt høytrykk i verdensøkonomien. Gull? Diamanter? Kobber? Hva blir det neste store funnet i nord: Diamanter i Kirkenes eller gull i indre Finnmark. Eller kanskje nikkel og kobber i Øksfjord? Solgte for 96 milliarder, tape 3 millioner HVORFOR?: Forskningssjef Bent Dreyer og Nofima skal bruke Nordnorsk fiskeindustri solgte for 96 milliarder i perioden og gikk på et samlet tap på 297 millioner. Fiskeindustrien i nord er i ferd med å råtne på rot. PROSJEKTMAKERRAIDET: Bernt Stillulf Karlsen og 22 millioner på å Dalradian Side 4 Side 8 finne svaret. Side 24 transmeca 5 spx7 3-12_ANNONSEMAL IN Side 1 Kr. 4,- Ved å velge Transmeca får du trygghet 24-timers service - til hele landet Norges største lager av transportbånd og remmer Ikke alltid synlig, men våre produkter er nær sagt overalt og sørger for at hverdagen blir litt enklere. Stort lager av transportbånd og remmer Erfarne fagfolk og service - montører Strømsveien 228, 668 Oslo Tlf: Fax: post@transmeca.no Oslo Larvik Kristiansand Stavanger Haugesund Bergen Elverum Trondheim Myre Harstad Melbu Tromsø Båtsfjord Havøysund Island

2 BERGVERK OG MINERALER 4 Nr Frode Nilsen leder nå familiebedriften: Vi kom styrket ut av Økokrim-saken RESULTATREGNSKAPER Driftsinntekter Resultat før skatt Tall i tusen LNS Spitsbergen AS Tall i tusen 2.. Leonhard Nilsen & Sønner AS LNS til LNS ut av Svalbard Svalbard Tall i tusen Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS Svea åpnes juni 21 sitter Frode Nilsen (49) hjemme på Strandland for å se på TV2-nyheten klokken 21. Stor er overraskelsen da han hører innannonseringen av et nyhetsinnslag fra Svalbard: «Det statlige eide kullselskapet Store Norske på Svalbard kan ha tapt flere hundre millioner kroner på dårlige avtaler med underleverandører. I en hemmelig-stemplet rapport karakteriseres avtalene som uforståelige». Det blir starten på et mareritt som varte i halvannet år, men som familiebedriften Leonhard Nilsen & Sønner kom styrket ut av. Geir Bjørn nilsen 22. oktober i fjor overtok Frode Nilsen som administrerende direktør i Leonhard Nilsen & Sønner, milliardkonsernet som har base på lille Strandland, den første bygda på Hinnøya når man kommer med bil fra Andøya. I nesten ett år, fra september 21 til juli 211, var Frode og Malvin (Frodes far) siktet for grov korrupsjon av Økokrim i forbindelse med «Hermansen-sake», men saken ble lagt vekk av politiet. Siste ord er ikke sagt i saken. I september møter Leonhard Nilsen & Sønner AS Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS i voldgiftsretten i Oslo. Selskapet aksepterer ikke å ha blitt kastet ut som leverandør i etterkant av tumultene på Svalbard. Et sjokk Frode Nilsen sier til Næringsrapport at han ante fred og ingen fare da han så på TV-nyhetene 14. juni i 21. Det var ikke kommet noen signal på forhånd om at noe var på gang. Han reagerte med sjokk, men det ble raskt bestemt at selskapet skulle ta kontakt med Økokrim. Vi var snare. Først tok vi kontakt med våre advokater og vi ble enige om å treffe Økokrim så raskt som mulig. Det skjedde i slutten av juni. I august gjennomførte Økokrim en razzia på våre kontorer, hjemme hos meg og hjemme hos min far. Alle våre PC-er ble «speilet» (kopiert). Jeg har i etterkant fått vite at jeg er blitt telefonavlyttet. Jeg har spurt om familien min er avlyttet, men har ikke fått svar. Jeg vet ikke hvor lenge avlyttingen pågikk, eller når den var avsluttet, men jeg vet at jeg ikke lengre er avlyttet, sier Frode Nilsen. Han opplever det som dramatisk å være utsatt for denne type etterforskning. Han er spesielt lite komfortabel med at avlytterne har hørt hans samtaler, lest hans epost og SMS-er til sin nærmeste familie og til sine venner. Denne personlige korrespondansen har politiet kunne sitte og «godte seg med». Det er jeg ukomfortabel med, sier Nilsen. Han mener at avlyttingen må ha krevd store ressurser fra politiets side. Årsaken Hva er så årsaken til at Frod Nilsen og Malvin Nilsen ble siktet av Økokrim? Historien starter egentlig med stortingsmelding nr 2 (21 og 22). Proposisjonen handler om Tlf.: Faks: Fiolvegen 9, 916 Tromsø odd.evertsen@epc-groupe.no EPC-Groupe tilbyr Skandinavias mest omfattende utvalg av eksplosiver, sprengningstilbehør og tekniske tjenester.

3 Nr STYRKET UT: Frode Nilsen mener LNSkonsernet kom styrket ut av Svalbard-saken. Selskapet fikk inn svært kompetente ledere i styret og administrasjonen da Frode og Malvin Nilsen trådte til side. Foto: Geir Bjørn Nilsen utbyggingen av Svea Nord, som var en forutsetning for å fortsette kulldriften når kullet i Svea Vest var tatt ut. Forslaget ble fremmet 5. oktober, 14 dager før Jens Stoltenbergs første regjering gikk av og ble erstattet av Bondevik II. Grete Knudsen bestyrte Næringsdepartementet. Av proposisjonen går det fram at Store Norske er mer enn bare et selskap. Det statlige eide Store Norske Spitsbergen Kullkumpani (SNSK) er også, skriver Knudsen, «et sentralt element i en samlet norsk Svalbard-politikk, hvor også Svalbardtraktaten og ulike utenrikspolitiske hensyn spiller inn». Derfor ga Knudsen enda mer penger til SNSK, men statsråden skrev et lite tillegg i proposisjonen: SNSKs aktiviteter i Svea forutsettes å kunne drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger, og uavhengig av statlig støtte i fremtiden. Så kan man kanskje lure på hvorfor det var nødvendig å minne om at Store Norske skulle tjene penger. Skal ikke alle selskap tjene penger? Svaret finner man i oversikten «Viktige årstall i Store Norskes historie» under året 22: «For første gang siden begynnelsen av 7-tallet går kulldriften med overskudd», står det i årsberetningen for 21. Av stortingsproposisjonen fremgår det at staten i perioden har bevilget 52 millioner kroner til Store Norsk. Summerer man all støtte opp gjennom tidene og gjør det om til 212-kroner, blir støtten på mange milliarder kroner. I 21 var det ingen selvfølge at Store Norske skulle tjene penger og være fri for statsstøtte. Utbyggingen av Svea Nord handlet isolert om en bevilgning på 155 millioner kroner, men Store Norske hadde per sommeren 21 brukt 885 millioner kroner på Svea Nord. Mye lå i potten og for at staten skulle bidra nok en gang, var kravet at selskapet skulle klare seg selv. Robert Hermansen ble administrerende direktør i Store Norsk i 1999, to år før Stortinget ga mer penger til selskapet. I 2 året før proposisjonen kom, hadde LNS og Store Norske allerede etablert en relasjon. Partene kjente hverandre fra 198-tallet. Da var Hermansen sjef for LKABs virksomhet i Narvik. Før Hermansen tiltrådte som sjef, hadde LNS fått oppdrag for LKAB. Det er for øvrig en avtale selskapet ennå har og som nylig ble forlenget med seks Europas ledende produsent av krystallinsk grafitt år med opsjon på forlengelse. I 2 etablerte LNS og Store Norske Leonhard Nilsen & Sønner (6% LNS og 4% Store Norske), som senere ble LNS Spitsbergen (LNSS). 1 år senere ble denne forbindelsen et problem for Frode og Malvin Nilsen. Frode Nilsen sier at Robert Hermansen var nødt til å øke effektiviteten. Mer kull måtte brytes. Mer kull måtte fraktes til sjøen og mer kull måtte skipes ut fra Svalbard. Hermansen hentet inn LNS, som han kjente godt. Rundt årtusenskiftet ble det skipet ut rundt en million tonn med kull. I 27 ble det produsert nesten 4,1 millioner tonn med kull. Ved utgangen av 21 utgjorde faktisk 27-produksjonen hele åtte prosent av den samlede kullproduksjonen på Svalbard for perioden , en periode på nærmere 1 år. LNS sin oppgave var å få kullet fra åpningen i fjellet og ned til utskipingsområdet. Transporten av kull var helt klart en flaskehals for Store Norske. Vi gikk inn og effektiviserte denne transporten. I rekordåret kjørte våre biler 6. lass med kull. Hver tur er på 26 kilometer. Det betyr at vi kjørte 4 ganger rundt jordkloden, sier Nilsen. Robert Hermansen gikk av i 28. Da startet problemene for Leonhard Nilsen & Sønner AS på Svalbard. Den nye ledelsen i Store Norske mente avtalene som LNS og Jebsen Rederi hadde med Store Norske var for gode. De fikk Pareto til å lage en rapport. Pareto konkluderte med at avtalene var «signifikant overpriset». I media kom det fram at LNS hadde lånt penger til Alt innen asfalt N-9385 Skaland - Telefon:

4 BERGVERK OG MINERALER 6 Nr Annonse Unike forekomster unik forskning og utdanning VIKTIG FOR LNS: Narvik har alltid vært viktig for LNS-konsernet. Det var i Narvik LNS kom i kontakt med Robert Hermansen. Fortsatt har selskapet stor aktivitet i regionen. Foto: Geir Bjørn Nilsen Internasjonalt og nasjonalt er det stor etterspørsel etter mineralske råstoff. NGU har anslått at Norge har mineraler til en verdi av 15 milliarder, med størst potensial i Nord-Norge. I tillegg har Norge naturgitte fortrinn som en lang kystlinje, dype fjorder og isfrie havner året rundt. Forholdene ligger derfor til rette for en blomstrende norsk mineralindustri i lang tid fremover. Institutt for geologi og bergteknikk (IGB) ved NTNU utdanner kandidater til denne industrien og de driver utstrakt forskning innen geofaglige og geoteknologiske disipliner, herunder malmgeologi, mineralproduksjon, ingeniørgeologi og miljøteknikk. Institutt for geologi og bergteknikk Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det eneste universitet i Norge som utdanner ingeniører på masternivå innen mineralproduksjon. Utdanningen dekker hele verdikjeden fra ressurs- og malmgeologi via gruvedrift og oppredning til materialteknologi og marked. IGB har i dag 18 fast vitenskapelige ansatte og fem professorer og førsteamanuensiser som sitter i eksternt finansierte deltidsstillinger fordelt på faggrupper for Geologi, Ingeniørgeologi og Bergteknikk, samt Mineralproduksjon og HMS. Det gis også bachelor- og masterundervisning i geologi. Det femårige masterprogrammet Tekniske geofag inneholder studieretningene Ingeniør- og miljøgeologi og Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi. De to første årene får studentene et teoretisk fundament i matematikk, fysikk, kjemi og IT, samt geologi og geofysikk. Etter to år velger studentene studieretning. Studieretning for Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Denne studieretningen består av hovedprofilene Mineralproduksjon og Tekniske ressursgeologi. Hovedprofilvalget bestemmes av fag- valg man gjør i tredje og fjerde årskurs. I femte årskurs skriver man en prosjekt- og en masteroppgave som sammen med fordypningspensum og fagvalgene definerer endelig spesialisering. I hovedprofil Mineralproduksjon lærer studentene hvordan de skal planlegge, produsere og foredle faste mineralske ressurser. De lærer hvordan man kan skape verdier av naturgitte ressurser, og produsere råstoff som samfunnet vårt etterspør. Denne kunnskapen er viktig for å sikre tilstrekkelig av framtidas materialer. Hovedprofilen Teknisk ressursgeologi dekker både teoretiske og praktiske sider knyttet til alle former for ikke-fornybare georessurser. Studentene lærer om de grunnleggende prosessene som fører til anrikning av metaller, mineraler og olje og gass. Fordypning i Teknisk ressursgeologi har som mål å utdanne kandidater som kan bidra til en samfunnsmessig optimal produksjon og forvaltning av våre geologiske ressurser. Dette skjer også gjennom kunnskap om hvordan vi skal lete etter, undersøke og modellere disse ressursene. Forskning innen faggruppe for Mineralproduksjon og HMS Faggruppe for Mineralproduksjon og HMS dekker fagfeltene teknisk ressursgeologi, gruvedrift, HMS, mineralteknikk, miljøteknikk, materialkarakterisering, mineralressursforvaltning og GIS. Våre forskningsprosjekt organiseres primært som ph.d.-prosjekt i tett samarbeid med mineralindustrien og med støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet og ofte som samarbeids-prosjekt med andre FoU-institusjoner. Forskningsprosjektene spenner fra metoder for ressurs- og reservemodellering og -klassifisering, avansert karakterisering av industrimineraler, alternativ bruk av avgang, endring av mineralegenskaper gjennom mekanisk aktivering, opptreden av tungmetaller i avgangsdeponier til produksjonsanalyse i mineralindustrien. Gruppens forskning har som hovedmål å bidra til en god og bærekraftig utnyttelse av våre geologiske ressurser. For mer informasjon: Boalvvir og til Mineralutvikling, selskap hvor Hermansen var sentral. Det luktet ille, mente media, men LNS-konsernet ble blankt frifunnet av Økokrim som ikke fant noe straffbart i avtalene mellom LNS og Store Norske og mellom LNS og Robert Hermansen. Hvorfor involverte så konsernet seg i reinslakting? Frode Nilsen sier at dette handler om «goodwill», ikke overfor Robert Hermansen, men overfor befolkningen i Finnmark. Fylket er rikt på mineraler, men det kan være vanskelig å skape aksept for å drive mineral- og næringsutvikling i reindriftsfylket Finnmark. Han avviser påstandene om at LNS inngikk en gullkantet avtale med Store Norske rundt årtusenskiftet. Da vi inngikk avtalene med Store Norske var det høyrisikosport i n te potens. Vi tok investeringer i størrelsesorden 3 millioner kroner som Store Norske slapp å ta. Vi følte at vi var i et skjebnefellesskap med Store Norske, sier Frode Nilsen. Han mener kritikerne mangler perspektiver. Utviklingen av kullprisene de 1 siste år forteller noe om hvorfor Store Norske ble så lønnsomt. I 21 da Stortinget åpnet for Svea Nord-utbyggingen, var kullprisene i verdensmarkedet godt under 3 dollar per tonn. I 29 passerte kullprisen 1 dollar per tonn. Og i mars 211 var verdensprisene på rundt 15 dollar per tonn. Det økte uttaket av kull og økningen i kullprisene kom med andre ord i god tid etter at LNS inngikk avtalene med Store Norske. Frode Nilsen gir Robert Hermansen de aller beste skussmål. Hans genialitet ligger i hans evne til å få organisasjonen til å jobbe for nye mål. Han brukte tid til å få administrasjonen til å jobbe for å nå en million tonn kull i uttak. Når han hadde fått alle med på laget og målet var i sikte, hevet han målet. Jeg er glad og stolt over å kjenne Robert, sier Frode Nilsen. Styrket Frode Nilsen mener at LNS-konsernet kom styrket ut av bataljen med Økokrim og Store Norske. Årsaken til dette er at LNS fikk inn en rekke flinke folk i styret og ledelsen. Frode Nilsen og Malvin Nilsen trådte til side mens saken var under etterforskning. Dag Rindal Brox tok rollen som konstituert administrert direktør på «strak arm». Inge K. Hansen gikk inn som styreleder, en rolle han fortsatt har. Siviløkonomen Hansen er et kjent navn i norsk næringsliv. Han har blant annet vært konsernsjef i Kværner og Statoil. Han har vært styreleder i Avinor og er styreleder i Gjensidige. Nilsen nevner også Simen Lieungh og Bjørnar Olsen som et styremedlem som bidro med mye positivt. Institutt for geologi og bergteknikk

5 Nr Ble toppsjef «mot sin vilje» Frode Nilsen er toppsjefen som måtte overtales til å bli sjef. Geir Bjørn nilsen Frode Nilsen ble toppsjef i LNSkonsernet i oktober i fjor. Han sier at han ble toppsjef noe motvillig. Styrelederen (Inge K. Hansen) ønsket å gjennomføre sjefsskiftet som en markering på at selskapet var ferdig med «Store Norske-saken». Malvin Nilsen er 7 år. Selv kunne Frode Nilsen tenkt seg til å fortsette som prosjektdirektør. Jeg liker best å jobbe med prosjekter. Jeg liker å sette i gang med nye ting. En god dag på kontoret for meg er når jeg har klart å selge inn en god ìdè til en kunde, sier Nilsen. Han er sivilingeniør fra NTH. Han har ett år i Forsvaret og ett år som forsker som bakgrunn utenom LNS-konsernet. Diplomoppgaven handlet om tunneldrift. I 1987/1988 var det tøffe tider i anleggsbransjen, men LNS hadde satt i gang en del nye prosjekt, blant annet i Ballangen. Malvin ringte og ga klar beskjed: - Nå kommer du hjem, eller så behøver du ikke å komme hjem. Jeg dro. I 1987 bygde LNS sin første tunnel. Vi var ansvarlig for fem kilometer av den drøyt åtte kilometer lange Steigentunnelen, som på den tiden var Nord-Europas lengste tunnel. Det var uhørt at en nordnorsk entreprenør skulle få en tunneljobb på denne størrelsen, men daværende vegsjef i Nordland, Arne Løvmo, tok sjansen på å gi oss jobben ettersom vi var billigst. Riktignok måtte det gås noen runder politisk før vi ble valgt, sier Nilsen. Siden den gang har LNS bygget kilometer etter kilometer med tunnel i Norge, på Island, i Sør-Amerika og i Kina. Han er leder av nettverket som arbeidet for å utbre norsk tunnelteknologi og mener det kan være en stor eksportartikkel. Nilsen sier at LNS har en klar filosofi når det gjelder ledelse. Alle som er prosjektledere, løser problemene etter hvert som de oppstår lokalt uten å vente på nærmere klarsignal fra hovedkontoret. Lederstrukturen er veldig flat. Jeg vil heller han en leder som tar 1 beslutninger, ni riktige og en feil, enn en leder som ikke tar beslutninger, forklarer Nilsen. Han sier at dette har vært bedriftskulturen i konsernet lenge, helt siden Leonhard selv ledet bedriften sammen med sine sønner, Malvin og Lars Børre. Kulturen har oppstått fordi vi alltid har hatt en liten administrasjon. Det har vært nødvendig å ha ansatte som kunne løse problemene på stedet, sier Nilsen. Han peker på at norsk arbeidskraft faktisk har en fordel. Den norske skolen gikk til grunne en gang på 198-tallet, men èn ting lærer norske elever: Å samarbeide i team. Skal du lykkes som entreprenør, er samarbeid i team et stikkord. Da vi drev tunnel på Island, sa byggherren til oss at vår islandske konkurrent jobbet akkurat likt med oss i tempo på alle områder unntatt ett: Når det skulle byttes fra en operasjon til en annen, var vi alltid klare, mens islendingene trengte en time på å komme i gang. I tillegg var nordmennene selvgående og var i stand til å løse de fleste problemer på egen hånd. De trengte ikke beskjed fra et kontor hvordan problemene løses. Det er teamwork, sier Nilsen. Fra jernmalm til mangfold LNS-konsernet LNS-konsernet ble etablert i 1961 av Leonhard Nilsen og Malvin Nilsen. I starten bestod maskinparken av en lastebil, en buss og en drosje. LNS-konsernet har i dag maskiner i arbeid over hele verden og arbeider bokstavelig talt fra pol-til-pol. Selskapet har en klar filosofi om å alltid ha det nyeste og beste utstyret tilgjengelig for egen produksjon. Stangnesbasen i Harstad (1983) var den første entreprisen selskapet vant i konkurranse med riksentreprenører. Steigentunnelen (1986) var selskapets første tunnelprosjekt. Nikkel og Olivin i Ballangen (Arnesfjellet 1983) var selskapets første gruveprosjekt. Bedriften ble prosjektert i en periode med høge nikkelpriser, men da LNS drev selskapet var nikkelprisene lave. Dette tynget økonomien i selskapet i flere år. Almannaskardtunnelen på Island (24) var det første prosjektet som LNS hadde i utlandet. I 28 etablerte LNS seg i Chile. I 29 etablerte selskapet seg i Hong Kong. I 211 omsatte selskapet for cirka 1,7 milliarder kroner og satt igjen med drøyt 2 millioner kroner. Konsernets viktigste selskap er uten tvil Rana Gruber, som har vært en pengemaskin siden oppkjøpet i 28. Selskapet eies av familien Nilsen via to aksjeselskaper. Greina etter Malvin Nilsen (Malvin Nilsen og hans fire barn) eier 6 prosent av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom via Hålogaland Anlegg AS. Eiendomsselskapet eier 93 prosent av entreprenørselskapet Leonhard Nilsen & Sønner. Greina etter Lars Børre Nilsen (Mona Nilsen og hennes to barn) eier 4 prosent av Leonhard Nilsen & Sønner Eiendom via Lovik Holding. Til sammen har disse to selskapene tatt ut 35 millioner kroner i utbytte de siste årene. COLORANA Norwegian Crystallites AS leverer verdens beste kvartsprodukter fra Drag i Tysfjord. Produktene brukes i elektronikk-, optikk- og solar-industri verden rundt. P.O. Box 434, N-861 Mo i Rana, Norway Tel.: , Fax: market@ranagruber.no