FØRLESEPLAN FOR RYGGEBARNEHAGEN

Transkript

1 FØRLESEPLAN FOR RYGGEBARNEHAGEN Å, mektige feer! Gi mitt barn i faddergave Ikke bare helse, skjønnhet og rikdom. Gi mitt barn LESEHUNGER, Det ber jeg om med brennende hjerte! For jeg ville så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder!» Astrid Lindgren 1

2 Forord Denne planen er laget for å skape ytterligere interesse for barn og lesing i Rygges barnehager. Mange barnehager arbeider godt og målrettet med dette, likevel tror vi at en plan kan bidra til å sette fokus på lesing som en daglig aktivitet for alle barn i våre barnehager. Ikke minst ser vi det som viktig at barn, som ikke selv oppsøker leseaktiviteter, får tilrettelagt lesing på premisser som gjør at lesing og samtaler rundt gode barnebøker blir en aktivitet de blir glade i. Lesing styrker barnas språk; ord- og begrepsapparat utvides jevnlig ved at man regelmessig tilbyr barna aldersadekvat og variert litteratur. I tillegg kan lesing i seg selv bidra til aktiviteter som er språkutviklende: utvidende samtaler, fortellerglede, inspirasjon til lek og interesse for skriftspråk. Barn som jevnlig blir lest for, lærer lettere å lese selv. I vårt samfunn er gode leseferdigheter en forutsetning for å forstå og samhandle både i skole og samfunn. Gode leseferdigheter får man lettere når det språklige grunnlaget er rikt og variert. Barnehagens språkmiljø med rikelig tilgang til lesing, fortelling, regler og sang, rollelek m.m., kan bety svært mye for barns språkutvikling ved at barna tilbys lek og aktiviteter som stimulerer språket. Felles bøker og fortellinger kan også bidra til å bygge felleskap mellom barn og mellom barn og voksne. Planen beskriver barnehagepersonalets ansvar og oppgaver i barns språkutvikling, et godt språkmiljø i barnehagen, flerspråklige barn og språkutvikling og foreldresamarbeid. Mål og tiltak for de ulike alderstrinn er beskrevet i siste del av planen. Arbeidet med planen er initiert og ledet av barnehagefaglig rådgiver i Rygge kommune, Anne Utnes Borgaas. I tillegg har følgende deltatt i arbeidsgruppen: Beate Molvær - pedagogisk leder Gubbeskogen barnehage, Marianne Gamst - førskolelærer Heimdalenga barnehage, Mari Vilnes - biblioteksjef, Anne Berit Michalsen assisterende rektor Øreåsen barne- og ungdomsskole og Åse Melkeraaen - migrasjonspedagog. Beate Molvær har i stor grad vært hovedansvarlig for det skriftlige arbeidet med planen, etter at den har vært drøftet i barnehagens fagteam. Vi håper planen vil bidra til økt lese- og fortellerengasjement i Rygges barnehager. August

3 Førleseplan for Ryggebarnehagene 0-6 år Rammeplanen slår fast at barnehagen skal arbeide aktivt med barnas språkutvikling. En god språkutvikling gir gode forutsetninger for å delta i lek og sosialt samspill, og for senere leseog skriveferdigheter. Dette stiller krav til personalet, som må vite hva god språkutvikling er i forhold til det mangfoldet av barn de møter i barnehagen. Barnehagen møter blant annet barn som utvikler ett, to eller flere språk. Barnehagen skal arbeide for at flerspråklige barn får anerkjennelse og stimulering av sine ulike språk, og selvfølgelig arbeide spesielt med å utvikle deres norskspråklige kompetanse. De yngste barnehagebarna er helt avhengig av samspill med voksne som forstår barnas kommunikasjon, ikke minst gjennom kroppsspråk, gester og mimikk. Leken og rolleleken er en viktig arena hvor barn sammen lærer å samtale, bli enige, argumentere og å metakommunisere (å kunne snakke om noe som er utenfor herog-nå-situasjon). I førskolealderen utforsker barn skriftspråket, og barnehagen skal gi alle barn inspirerende erfaringer med bokstaver og skrivning. Fag- og kulturformidlingen i barnehagen spiller en viktig rolle i språkutviklingen, og rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler er svært viktig her. Barnehagen skal gi alle barn slike erfaringer. «Barnets språk i dag har betydning for morgendagen» Et godt språkmiljø er avgjørende både i et nåtidsperspektiv og et fremtidsperspektiv. Det har vist seg å være en sammenheng mellom kvaliteten på det språklige miljøet barnet vokser opp i, barnets språklige ferdigheter, og lese- og skriveferdigheter senere. Derfor er det særlig viktig at barnet får delta i et barnehagemiljø der det møter et rikt språkmiljø, det vil si: - At barna får mulighet til å ta del i språkutviklende samtaler knyttet til her-og-nåsituasjoner - At barna får opplevelser som stimulerer fortellergleden - At barnet får rikelig med gode leseopplevelser, som bidrar til å utvikle samtaler på metaplan - At barna får rikelig med regler, dikt og sang - At barnas rollelek prioriteres og stimuleres - At barn får erfaringer med skriftspråk 3

4 Denne førleseplanen skal være med på å sikre at alle barn i Ryggebarnehagen skal få slike erfaringer. Vårt hovedmål: Øke barns ordforråd, øke fortellerevnen og styrke våre barn som lesere! Personalet i barnehagen - Arbeidet med språk i barnehagen skal være kunnskapsbasert, reflektert, planlagt, begrunnet, organisert, målrettet og helhetlig. - Skal språkarbeidet i barnehagen bære frukter, krever det høy kompetanse hos personalet om språk og språkutvikling, også i et tospråklig perspektiv. - Barns språkutvikling bør være tema på kurs og møter i barnehagen. Det er nyttig at personalet samarbeider, støtter hverandre, deler ideer og arbeidsmetoder i arbeidet med språk i barnehagen. Dette vil heve kvaliteten på språkarbeidet. - Vi må legge opp til at barna får gode møter med bøker, samtaler og fortellinger hver dag. - Vi må legge inn boktips og dele dikt, rim og regler på gruppemøter, ledermøter basemøter, personalmøter og planleggingsdager. - Vi må samarbeide med biblioteket. Regelmessig «Bokbad» der bibliotekar deler boktips med oss, for eksempel på et personalmøte. - Vi må dokumentere arbeidet med språk i barnehagen og ha en refleksjon rundt språkmiljøet. - Vi må observere og dokumentere utviklingen hos enkeltbarn, slik at vi kan fange opp barn med språkvansker på et tidlig tidspunkt. - Vi må lage faste møtepunkter der alle, både barn og voksne, er en del av en kultur med fortelling, eventyr, dramatisering, sang, dikt, rim og regler. Eksempelvis felles samlingsstund en gang i uken. - Pedagogene må være seg bevisst at de er språkrollemodeller for store og små! - Pedagogene må ha kunnskap om kartleggingsverktøy. - De ansatte må gi leken stor plass, og stimulere rolleleken slik at den stadig utvikler seg. Språkmiljøet i barnehagen De fysiske rammene for barnehagen vil påvirke leken, aktiviteten og språkbruken til barna. De minste barna trenger tumleplass for å kunne utfolde seg motorisk. De trenger også en rolig og god sofakrok med bokhylle og bildebøker i deres høyde. Barn blir inspirert til rollelek når de har et godt utvalg av utkledningstøy, tepper, dukker, kjøkkenutstyr og så videre. 4

5 Vygotsky ( ) mente at rolleleken spiller en helt grunnleggende rolle i barns kognitive utvikling. Gjennom deltagelse i rollelek får barnet sosial, emosjonell og språklig stimulering og læring. Rolleleken er en arena hvor barn sammen lærer å samtale, bli enige, argumentere og å metakommunisere. I rolleleken skaper barna en fantasiverden. Leken kan ses på som en fortelling de dikter i fellesskap. Slik legger rolleleken et godt grunnlag for utvikling av tekstkompetanse. Når barn er i en rolle, er de også frie til å prøve ut språket på nye måter. Gjennom leken får ordene et klarere innhold. Voksne må være med å gi nye impulser til leken slik at den stadig får utvikle seg! God konstruksjonslek krever mange og ulike typer klosser, miniatyrmateriell (dyr, hus, menneskefigurer osv.), plastelina og lignende. Barn tegner og skriver når de får inspirerende utstyr. En skjermet lesekrok, med lite bakgrunnsstøy, hvor det er godt å sitte, fører til at barn oppsøker høytlesning. Bokhyllen bør inneholde et variert utvalg av eventyr- og bildebøker, fagbøker, sang- og diktbøker. Bøkene må være i barnas høyde slik at de er lett tilgjengelige. Likevel er ikke rom, utstyr og materiell nok til å sikre at alle barn får oppleve høytlesning daglig, det er de voksnes prioriteringer som er helt avgjørende for om bøker blir en viktig og spennende del av barnas hverdag. Samvær, samtaler og deling av opplevelser er den viktigste ressursen i barnehagen når det gjelder språkmiljø og språkstimulering. Personalet må vite at de selv er svært viktige språklige modeller for barna. Vi lærer barna sosiale og språklige omgangsformer; vi hilser, gir komplimenter og så videre. Voksne som selv er aktive fortellere, vil oppleve at de inspirerer barna til å fortelle. Voksne med sans for humor, latter og selvironi skaper et klima der det er høyt under taket for barnas egen humorutforskning. De voksne avgjør om måltidet skal handle mest om å sitte pent og spise opp maten eller om måltidet også blir en sosial arena med fortelling, samtale og diskusjon. En tur i nærmiljøet kan inneholde mange interessante samtaler om det man opplever og ser. Det meste og viktigste av språkstimuleringsarbeidet i barnehagen skjer i hverdagsaktiviteter som måltid, toalett/stell, på og avkledning, lek ute/inne og på tur. Det er viktig at barnehagepersonalet prioriterer samtale med barna og ikke med hverandre. Gode samtaler I gode samtaler opplever barn at de når frem med det de har på hjertet. Det gir dem lyst til å snakke og til å strekke seg lengre språklig. Det er viktig at vi tar utgangspunkt i barnas opplevelser, erfaringer og interesser. De yngste barna er avhengig av den konkrete situasjonen de er i, og samtaler om det som er rundt dem her og nå. For de yngste barna er språkleken også fysisk, for eksempel ride-ride-ranke og klappe-kake-søte. Bruk av rim, regler og sanger er positivt for språkutviklingen for alle barn. Regler og sang kan sies å være en snarvei inn i språket. Det gjelder også for de flerspråklige barna. 5

6 Når vi stiller spørsmål, inviterer vi barnet inn i samtalen, og dermed inn i språket. Voksne må ta imot innholdet i det barnet vil formidle. Det er den beste måten å stimulere språkutviklingen på. Når 1-åringen ser ut av vinduet og sier «mamma bin», kan den voksne vise at hun har tatt i mot budskapet ved å svare: «Ja, der er bilen til mamma». Deretter kan hun fortsette: «Nå kommer mamma for å hente deg». Den voksne utvider det barnet sier. Hun tar opp igjen det barnet sier med en endring slik at ytringen får riktig form. Dermed sikrer vi oss at barnet stadig møter språket i den formen de strekker seg etter. Samtaler inneholder mange og ulike typer spørsmål, og noen spørsmål utvikler bedre samtaler enn andre. Åpne spørsmål har ikke svar som er bestemt på forhånd, og alle får dermed en sjanse til å komme med sine synspunkter. Åpne spørsmål inviterer til videre samtale, mens lukkede spørsmål gir svar som ja, nei eller vet ikke. Filosofiske samtaler tar for seg filosofiske temaer, men er samtidig en metode for å undersøke begreper, argumenter og sammenhenger. Et grunnleggende spørsmål som kan ha mange ulike svar er for eksempel: Hva er vennskap? Hvilke forskjeller er det mellom jenter og gutter? Vitsen er en viktig sjanger for de eldste barna i barnehagen. Vi merker at de nå forstår og har glede av språklige humoristiske poenger. Vitser utfordrer barn til å forstå hva ord betyr: «En gutt kolliderte med et tre. Hva sa han da? «Tre mot en er feigt!» «To potetgull gikk tur. Da de kom til et stup, sa den ene til den andre: «Skal vi hoppe?» Den andre svarte: «Tror du at jeg er sprø?» Riming egner seg godt til å utforske lydsiden av språket. Ved å rime blir barna bevisste på lek med språket, og lærer å kjenne igjen lyder og rim: «Spiser du en agurk, blir du en skurk» og «spiser du sei, blir du grei». Den muntlige framføringen av dikt og regler er viktig på grunn av lydkvalitetene. Når barnehagen skal utforske verbalspråket gjennom rim, regler, ellinger og dikt, er det viktig å finne frem tekster med spennende språklige kvaliteter. Bildeboklesning, eventyr, regler, dikt og sanger, er en særlig viktig ressurs for barnas språkutvikling. Barnelitteraturen tilbyr barn erfaringer med språket som er mer komplekst enn deres eget muntlige språk, og rike erfaringer med høytlesning utvikler barnas ordforråd. Fortelling er svært viktig i barnehagen. Vi bruker fortellingen til å formidle våre egne erfaringer. Jo bedre man formidler fortellingen som sjanger, jo mer interessant er det å høre på. Derfor er det viktig at barnehagen er et sted der alle barn daglig møter fortelling og lesning. Barnehagen må oppmuntre barna til å fortelle selv. På småbarnsavdelingen må barn få hjelp fra voksne til å fortelle, det samme gjelder barn som er usikre i norsk. Barn må få tid til å bli glad i lesning! Det er derfor viktig at vi voksne prioriterer gode lesestunder hver dag for alle barna! Vi nevner spesielt Rygge kommunes bokkofferter ( som et godt verktøy for å skape bokglede. 6

7 Barn setter stor pris på gjentagelser, og det er viktig at vi leser de samme diktene, rimene, ellingene og bøkene flere ganger. Om-igjen-lesing bidrar til dybdeforståelse og gir barna rikelig med anledninger til å undre seg og stille spørsmål, og til å samtale med barn og voksne om det som blir lest. Flerspråklige barn Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barn lærer andrespråket på samme måte som de lærer førstespråket. Når de er aktive i språklig samspill, tar de til seg nye ord og oppdager litt etter litt det språklige systemet for ordbøyning og setningsoppbygging. Også her gjelder det at den voksne tar i mot innholdet i det barnet sier, utvider barnets ytringer, men ikke retter på språket til barnet. I tillegg til å benytte alle dagligdagse situasjoner til språklæring (navngi klær i garderoben, mat i måltidet, leker på lekerommet osv), vil barn som lærer et andrespråk ha nytte av tilrettelagte språklæringssituasjoner (språkgrupper). De trenger først og fremst tilrettelegging for å få et større ordforråd på norsk. Her kan man bruke spill, «Snakkepakken», bokkoffert, språkposer, bilder med mer. Jo flere direkte sanseerfaringer barnet gjør, desto bedre blir begrepslæringen. I garderoben anbefaler vi å bruke bilder av barnet og familiemedlemmer på barnets plass. Dette er lett å snakke om uavhengig av felles språk, og det er populært for barna, uavhengig av morsmål. Bilder av familien bidrar til å skape trygghet, spesielt når man er ny i barnehagen. Vi henviser til ressursheftet «Flerspråklig arbeid i Ryggebarnehagen». Foreldresamarbeid Samværsformer og aktiviteter i familien og hjemmemiljøet har svært mye å si for både den muntlige og skriftlige språkutviklingen hos barna. Barnehagen kan spille en positiv rolle i forbindelse med informasjon, diskusjon og rådgivning overfor foreldrene. - La barnebøker og høytlesning være tema på foreldremøter og foreldresamtaler. - Barnehagen kan formidle hvor viktig samvær og samtale mellom barn og voksne er, også for språkutviklingen. Vi kan fremheve at de er viktige språkrollemodeller. - Snakk om gode leseopplevelser i bringe- og hentesituasjoner. Da viser man at barnehagen vurderer lesing som en viktig aktivitet. 7

8 - Gi råd om høytlesning og tips om aktuelle bøker, også lydbøker. - Lån bøker som barna liker, med hjem. - Gi foreldre råd om hvordan de kan utvide det barn sier uten å korrigere feil. F.eks. Barnet: «Jeg gådde langt», Voksen: «Gikk du langt på tur i dag?». - Ha tid til gjensidig informasjon ved levering og henting. - Skrive dagsrapport slik at foreldrene kan ha et utgangspunkt for samtale om dagen sammen med barnet sitt. - Henge opp månedens dikt, bok og sanger på veggen. - Tips foreldrene om biblioteket, samt mulighet for å låne bøker på aktuelt morsmål (flerspråklig bibliotek, bestill på lokalt bibliotek). - Invitere bibliotekar og migrasjonspedagog på foreldremøte der de forteller om hvorfor lesing for barna er viktig. Mål og tiltak for de ulike alderstrinn Aldersgruppe Mål Tiltak 1-åringen: Omkring 1- årsalderen forstår de fleste barn en del ord og utrykk de hører i hverdagen. Ordene er foreløpig ikke fullt utviklet som symbol for begreper slik at de kan representere virkeligheten helt alene. De første ordene barnet forstår og bruker er knyttet til her og nå situasjoner, og barnet er avhengig av å se samtalepartneren og det de snakker om. Personalet ivaretar barnas utviklingsmessige behov for bevegelse, og lar dette ledsages av verbalspråket. høytlesning, sang og fortelling daglig. Barna erfarer og opplever de musiske sidene ved språket. kvalitet i det daglige samspillet mellom voksne og barn. Barna blir glad i bøker. Barna utvider ordforrådet sitt. Vi anerkjenner at 8 Vi møter barnas initiativ med anerkjennelse, varme og glede. Vi deler fokus med barnet og setter ord på det vi ser og føler. Vi leker borte-titt-tei. Sammen med barna bruker vi sanger, rim og regler med bevegelser og berøring. Vi ser på enkle billedbøker og bruker konkreter. Vi lærer barna bokskikk. Vi bruker bildedokumentasjon som utgangspunkt for samtaler med barna og foreldrene. Vi bruker bilder som barna er opptatt av og henger dem opp i taket over stellebordet. Dette gir utgangspunkt for samtaler. Vi er bevisst vår forbildefunksjon for hvordan vi lytter, gir respons og bruker kropps- og talespråk. Vi fokuserer på å fremme tillit mellom barn og mellom barn og voksne, slik at barna føler glede ved å kommunisere og bruke ulike språk.

9 barnets morsmål har betydning for språkutviklingen. Vi oppmuntrer og anerkjenner lek (toddlerleken) der barna løper etter hverandre, har flirekonserter og kopierer hverandre. Barna kommuniserer med hverandre i leken gjennom kroppslige uttrykksformer. Vi bruker tid til gjensidig informasjon ved levering og henting. 2-åringen: Dette er en intens ordsamlerperiode. I 2-årsalderen har de fleste barna en relativt god språkforståelse. De forstår innholdet i enkle setninger. Det er likevel ikke uvanlig at barnet fremdeles ikke sier så mange ord selv. glede ved å bruke språket. Barnet får erfaringer med at en historie både kan fortelles med konkreter og språk, og at disse støtter opp under hverandre. Barna utforsker verbalspråket gjennom sang, rim, regler, ellinger og dikt. daglig lesning, sang og fortelling. Barna blir glad i bøker. Vi anerkjenner at barnets morsmål har betydning for språkutviklingen. Vi lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barnet. Vi setter ord på verbale og nonverbale følelser og handlinger i lek og aktivitet. Sammen med barna bruker vi bevegelsesanger, rim, regler, dikt og enkle billedbøker som omhandler det barna er opptatt av. Vi forteller historier som er underbygget av konkreter. Vi oppmuntrer og anerkjenner toddlerleken. Vi tilrettelegger for enkel rollelek som for eksempel familielek, kjøkkenkrok osv. Vi skaper et språkstimulerende miljø gjennom å lytte, samtale, fabulere og leke med lyd, rim og rytme. Vi ser sammen med, og leser enkle billedbøker for barna. Billedbøkene skal være lett tilgjengelig for barna. Vi lærer barna bokskikk. 3-åringen: Ordforrådet vokser kraftig. Barnet mestrer lengre setninger, men variasjonene er store. 3-åringen kan i større grad delta i samtaler om noe utenfor det som finnes eller skjer Barna får daglig erfaring med ulik bruk av språket, og språkets muligheter. Barna får større ordforråd. Barna trener på å konsentrere seg, på å lytte og å 9 Barna og voksne bruker tekst og bilder som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, samtaler og som inspirasjon til fabulering og egen skapning. Sammen med barna bruker vi språket til å utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og samvær. Barna blir kjent med nye sanger, dikt, rim og regler.

10 akkurat her og nå. fantasere. Barna får erfare en historie/bok fra begynnelse til slutt. daglig høytlesning, fortelling og sang. Barna blir glad i bøker. Vi anerkjenner at barnets morsmål har betydning for språkutviklingen. Vi leser bøker med mere tekst og lar barna med-fortelle (hva skjedde nå, hvor er jenta). Vi forteller historier både med og uten konkreter. Barna har rikelig og lett tilgang til forskjellige bøker. Vi lærer barna bokskikk. Barna får rikelig tid og plass for rollelek. Vi oppmuntrer barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og vi gir dem stadig erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. 4-åringen: Ved fireårsalderen kan barna vanligvis uttale de fleste språklydene og lydkombinasjonene i enkle og kjente ord. Språket blir utviklet og nyansert i stadig større grad. Ordforrådet blir stadig rikere og ordrekkefølgen i setningene riktigere. I denne alderen kan de vanligvis delta i lengre dialoger og fortelle egne fortellinger. 5-åringen: Først når barna er 5-6 år kan de begynne å forstå ord i overført betydning. Mange Barna blir opptatt av symboler, bokstaver og tall og får erfaring med at disse har en nytteverdi i dagliglivet. Barna blir språklig bevisste. Barna blir i stand til å følge en historie fra begynnelse til slutt. høytlesning, fortelling og sang daglig. biblioteket som et spennende sted å være. Barna blir glad i bøker. Barna får erfaring med abstrakt tenkning. Barna får forståelse av 10 Vi skaper et miljø der barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang, dikt, samtale, rim og regler. Barna møter symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger. Vi støtter barnas initiativ når det gjelder å telle og gjenkjenne bokstaver. Vi bruker fortsettelsesbøker med fokus på barnas medlesning. Vi bruker biblioteket sammen med barna. Barna har rikelig og lett tilgang til bøker. Vi lytter på lydbok sammen med barna. Vi setter av god tid og prioriterer og stimulerer rolleleken, gjerne med utgangspunkt i en kjent bok/fortelling. Vi oppmuntrer barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklige aktive og gir dem samtidig erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Vi har språkgrupper med flerspråklige barn og med vennene deres. Vi skaper et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang, dikt, rim og regler. Vi leker og reflekterer over ordene.

11 begynner å gjøre språket til gjenstand for bevisst refleksjon. De kan legge merke til ord som ligner hverandre, høre hvilke ord som rimer, dele ord inn i stavelser og etter hvert høre hvilken lyd et ord begynner med. Barna blir opptatt av språkets form. Dette kalles språklig bevissthet og er et viktig grunnlag for å lære å lese og skrive. regler i lek. Barna blir nysgjerrig på og opplever mestringsfølelse rundt bokstaver, symboler og tall. Barna blir språklig bevisste og går fra innholdsside til formside. Barna utvider ord og begrepsforråd. Barnet opplever glede ved å bruke språket. Barna blir glad i bøker. Vi har filosofiske samtaler. Etiske, estetiske og kulturelle verdier må ligge til grunn i all formidling. Vi leker lagleker og sangleker. Vi setter av god tid og stimulerer rolleleken i barnehagehverdagen. Vi støtter barnas initiativ når det gjelder å telle, gjenkjenne bokstaver, lese, skrive eller diktere tekst. Vi lytter til lydbøker sammen med barna. Vi bruker biblioteket sammen med barna. Vi har leker og oppgaver som trener grunnleggende ord og begreper i forhold til blant annet matematikk og norsk. Vi oppmuntrer barn med flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og gir dem samtidig erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd på norsk. Vi har språkgrupper med flerspråklige barn. Litteraturliste: - Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat, Utdanningsdirektoratet. - Temahefte om språkmiljø og språkstimulering, Anne Høygård, Ingeborg Mjør og Trude Hoel. - Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet. - Progresjonsplan, Gubbeskogen FUS barnehage. - Egenledelse i lek og læring, Kristian Sørensen, Marianne Godtfredsen, Mette Modahl og Bjørn Lerdal. - Flerspråklig arbeid i Ryggebarnehagen, ressurshefte. 11

12 12