MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 17/12 12/13 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 18/12 11/35 Samhandlingsreformen - samarbeidsavtaler - fase 2 19/12 11/1242 Smittevernplan 20/12 11/2584 Plan for helsemessig og sosial beredskap 21/12 11/2679 Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu kommune 22/12 12/29 Søknader om skjenke-/salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer for perioden /12 12/693 Vedtakskontroll utvalg for helse og omsorg

2 24/12 12/10 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Middag kl Klæbu, Geir Stavik-Karlsen utvalgsleder

3 Sak 17/12 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 12

4 Sak 18/12 Samhandlingsreformen - samarbeidsavtaler - fase 2 Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar informasjonen om samarbeidsavtaler i fase 2 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Samarbeidsavtalene slik de foreligger pr Tjenesteavtale for samarbeid mellom.kommune og St. Olavs Hospital for pasienter med behov for koordinerte tjenester. 2. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling. 3. Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 4. Samarbeid om jordmortjenester. 5. Tjenesteavtale for samarbeid om forebygging Saksopplysninger Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er den enkelte kommune som vil være avtalepart. Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde. For fire av disse kravene, er avtaler allerede inngått, inkludert overordnet samarbeidsavtale. Det pågår nå fohandlinger mellom St. Olavs Hospital HF og kommunene i Trondheimsområdet om avtaler som berører de sju øvrige kravene. Om arbeidet med forslag til avtaler Arbeidet med avtaletekster foregår på samme måte som de tidligere inngåtte avtaler. Hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO (samhandling i Orkdalsregionen) og Fjellregionen) deltar i forhandlingene med hver sin lokale Side 4 av 12

5 Sak 18/12 forhandlingsleder. De 5 forhandlingslederne har forhandlingsmøter med St. Olavs Hospital HF. Forhandlingsutvalget har opprettet arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverer innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Avtalene som nå er under utarbeidelse omfatter kravene: 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 6. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd 7. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 8. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 9. samarbeid om jordmortjenester 10. samarbeid om IKT-løsninger lokalt 11. samarbeid om forebygging Side 5 av 12

6 Sak 19/12 Smittevernplan Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 19/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner det reviderte forslag til smittervernplan for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Smittevernplan for Klæbu kommune Saksopplysninger I lov om vern mot smittsomme sykdommer, kapittel 7 kreves det at kommunen skal ha en plan for smittevernarbeidet i kommunen. Siste godkjente plan er fra Det er nå foretatt en revidering av denne planen. Planen er i hovedsak beregnet på helse- og omsorgpersonell, og beskriver hvorledes smittevernet skal gjennomføres i ulike situasjoner. I forbindelse med større epidemier / pandemier må planen ses i sammenheng med kommunens øvrige beredskapsplaner. Planen er EDB basert med bruk av linker til aktuelt lovverk, ulike veiledere og faglige retningslinjer. Bakgrunnen for dette er at det ofte skjer forandringer innenfor smittevernområdet. En papirbasert plan vil det derfor være umulig å holde oppdatert. Det finnes alltid en papirversjon med de viktigste vedlegg tilgjengelig på smittevernlegens kontor og sammen med kommunens øvrige beredskapsplaner, slik at planen også er tilgjengelig i tilfelle at kommunens IKT system ikke fungerer. Økonomiske og administrative konsekvenser Godkjenning av planen vil ikke medføre økonomisk eller administrative konsekvenser. Side 6 av 12

7 Sak 20/12 Plan for helsemessig og sosial beredskap Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 20/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner det reviderte forslaget til plan for helsemessig og sosial beredskap for Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Plan for helsemessig og sosial beredskap Saksopplysninger I lov om helsemessig og sosial beredskap 2.2 er kommunen pålagt å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester som kommunen har ansvar for. Siste godkjente plan er fra Det er nå foretatt en revidering av denne planen. Planen er i hovedsak beregnet for helse- og omsorgspersonell, og beskriver hvorledes helsetjenesten skal utføre sine oppgaver ved ulike katastrofer og kriser. Planen må sees i sammenheng med kommunens øvrige beredskapsplaner. Planen er EDB-basert med bruk av linker til aktuelt lovverk, ulike veiledere og faglige retningslinjer. Bakgrunnen for dette er at det ofte skjer forandringer innenfor de faglige anbefalinger. En papirbassert plan vil det derfor være umulig å holde oppdatert. Det finnes alltid en papirversjon med de viktigste vedlegg tilgjengelig sammen med kommunens øvrige beredskapsplaner, slik at planen også er tilgjengelig i tilfelle kommunens IKT system ikke fungerer. Økonomiske og administrative konsekvenser Godkjenning av planen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 7 av 12

8 Sak 21/12 Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu kommune Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 21/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Kommunestyret tar til orientering den foreløpige plan for folkehelsearbeidet i Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Vedlegg Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu kommune Saksutredning I lov om folkehelsearbeid 6 (mål og planlegging) pålegges kommunen å fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Disse mål og strategier skal inngå som en del av kommuneplanen etter plan- og bygningsloven. Folkehelsearbeidet vil dermed få en politisk forankring, og det sikrer at folkehelsearbeidet omfatter alle sektorer i kommunen. Som grunnlag for å fastsette overordnede mål og strategier har kommunen har valgt å utarbeide en egen folkehelseplan. Det å utarbeide en folkehelseplan vil ta noe tid. Det å skaffe en god nok oversikt over helsetilstanden i befolkningen og positive og negative påvirkningsfaktorer på denne, er et omfattende arbeid. Helse- og omsorgsdepartementets veileder for kommunalt folkehelsearbeid vil heller ikke være klar før tidligst første halvår Vi kan derfor ikke forvente at en fullstendig folkehelseplan er ferdig før i slutten av Det er nedsatt en kommunal arbeidsgruppe som skal arbeide kontinerlig med planen. Dette planarbeidet må samordnes med kommunens arbeid med kommuneplanen, jf. plan- og bygningsloven. Det legges fram en foreløpig skisse for det videre arbeid med en folkehelseplan i kommunen. Det foreslås å vurdere igansetting av enkelte tiltak hvor det ikke er behov for videre utredning. Økonomiske og administrative konsekvenser Den foreløpige plan for folkehelsearbeidet i kommunen medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er imidlertid klart at den satsing som sentrale myndigheter har på folkehelsearbeidet, vil medføre en del utgifter for kommunen i de kommende år. Alle nye tiltak vil være gjenstand for en vanlig administrativ og politisk beslutningsprosess med blant annet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser. Side 8 av 12

9 Sak 22/12 Søknader om skjenke-/salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer for perioden Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 22/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling I henhold til vedtatt delegeringsreglement gir utvalg for helse og omsorg i medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a,b,c, 4-2, 4-3, 4-4 og 4-7, alminnelig skjenkebevilling for samtlige grupper alkoholholdig drikke til: Sagodden JJ Eiendom AS - daglig leder Norun Selli - styrer Norun Selli - stedfortreder Dimitrios Vatzolas Bevillingen gjelder f.o.m t.o.m , og utøves i selskapslokaler og på avgrenset område på uteterasse og uteareal v/inngang. Skjenketiden fastsettes til: Mandag søndag/helligdag kl for alkohol under 22 volumprosent Mandag lørdag kl for alkohol over 22 volumprosent SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Søknad av fra Sagodden J.J. Eiendom om bevilling til skjenking av alkohol 2. Skriv fra Helsedirektorartet av om: Kommunestyrets behandling av søknader om fornying av salgs- og skjenkebevillinger Saksopplysninger I forbindelse med ny bevillingsperiode f.o.m til , er det innkommet søknader om alminnelig skjenkebevilling fra: Sagodden JJ Eiendom AS - daglig leder Norun Selli - styrer Norun Selli Side 9 av 12

10 Sak 22/12 - stedfortreder Dimitrios Vatzolas Søker om alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdige drikkevarer i gruppene 2,5 4,7 volumprosent 4,7 22 volumprosent volumprosent Skjenkestedets driftskonsept er: møter, konferanser, selskaper i regi av Selli Rehabiliteringssenter AS. Skjenkingen skal utøves i selskapslokaler, uteterasse og uteareal v/inngang. Det søkes om skjenketider som er ihht. alkohollovens bestemmelser som følger: Alkohol under 22 volumprosent øl fra kl mandag søndag/helligdag. Vin fra kl mandag søndag/helligdag. Alkohol over 22 volumprosent fra kl mandag lørdag. Vurdering Skjenketider iht. alkohollovens bestemmelser er følgende: Skjenking av alkoholholdige drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan skje fra kl til kl Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til kl Bevillingsmyndighet har anledning til å innskrenke eller utvide tiden. Skjenking av alkoholholdig drikke med 22 volumprosent eller mer er ikke tillatt mellom kl kl Skjenking av annen alkoholholdig drikk er ikke tillatt mellom kl til kl Vurdering: I henhold til vedtatt delegeringsreglement er Utvalg for helse og omsorg delegert myndighet til å avgjøre søknader om salgs- og skjenkebevillinger. Generelt er det i siste periode innkommet få meldinger fra kontrollør om uregelmessigheter ved salgssteder/skjenkesteder. Manglende alkoholfritt alternativ har ved noen kontoller blitt anmerket, og alkoholholdig og alkoholfri drikk har stått om hverandre. Disse forhold har til dels blitt rettet opp før kontrollør har forlatt lokalet, eller har ikke fått anmerkning på neste kontroll. Mottatt søknad er sendt Lensmannen i Klæbu til uttalelse. Ingen anmerkninger til daglig leder/styrer og stedfortreder. Side 10 av 12

11 Sak 23/12 Vedtakskontroll utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/12 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette sendes kontrollutvalget til orientering. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i utvalg for helse og omsorg, for perioden fra utvalget ble opprettet I perioden har utvalget behandlet 20 saker hvorav alle er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 11 av 12

12 Sak 24/12 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 24/12 Utvalg for helse og omsorg SAKSUTREDNING Saker / Tema: 1. Spørsmål i utvalgets møte : Må ambulanse innom fastlegen i Klæbu før videretransport til St. Olav? Rådmannen besvarer spørsmålet i møtet. 2. Spørsmål i utvalgets møte : Når løper kommunal legevaktavtale ut? Rådmannen besvarer spørsmålet i møtet. 3. Vannskaden i Vikingvegen 18 overflytting av berørte til Selli orientering 4. Orientering om status vedr. etablering av fysakkoordinator Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/13-8 Referater og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

14 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/SHE G /12 St.Olavs Hospital Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskriving av pasienter mellom Klæbu kommune og St.Olavs Hospital 11/ RÅD/RÅD/SHE G /12 St.Olavs Hospital Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden 11/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Sagodden JJ Eiendom A/S Fastsettelse av bevillingsavgift for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer / RÅD/RÅD/SHE G /12 Høringsuttalelse til "forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer" 12/ RÅD/RÅD/SHE G21 & /12 Revidert fastlegeforskrift - høringsuttalelse fra Klæbu kommune 11/ RÅD/RÅD/SHE G /12 Saksnr 41/12 fra møte i Formannskapet Saksprotokoll: Høringsuttalelse til "forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer" 12/ RÅD/RÅD/SHE G21 & /12 Saksnr 42/12 fra møte i Formannskapet Saksprotokoll: Revidert fastlegeforskrift - høringsuttalelse fra Klæbu kommune 11/ RÅD/RÅD/RYR 144 F /12 Omsorgsplan - Klæbu kommune - møtereferat

15 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HO Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 12/ RÅD/RÅD/SLI U /12 Tanem Velforening v/hege Gran Svar - Søknad om skjenkebevilling -leilighetsvis -Tanem Velforening / RÅD/RÅD/SLI U /12 Moen gård / Vaaganhuset Svar - Søknad om skjenkebevilling for en enkelt anledning for Vaaganhuset, Moen gård og / RÅD/RÅD/SLI U /12 Strøket La Vida Restaurant Svar - Søknad om utvidet skjenketid 16.mai 11/ RÅD/RÅD/RYR 144 F /12 Omsorgsplan - Klæbu kommune møtereferat 12/ RÅD/RÅD/SLI /12 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/35-80 Samhandlingsreformen - samarbeidsavtaler - fase 2 Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar informasjonen om samarbeidsavtaler i fase 2 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg: Samarbeidsavtalene slik de foreligger pr Tjenesteavtale for samarbeid mellom.kommune og St. Olavs Hospital for pasienter med behov for koordinerte tjenester. 2. Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling. 3. Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. 4. Samarbeid om jordmortjenester. 5. Tjenesteavtale for samarbeid om forebygging Saksopplysninger Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er den enkelte kommune som vil være avtalepart. Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde. For fire av disse kravene, er avtaler allerede inngått, inkludert overordnet samarbeidsavtale. Det pågår nå fohandlinger mellom St. Olavs Hospital HF og kommunene i Trondheimsområdet om avtaler som berører de sju øvrige kravene. Om arbeidet med forslag til avtaler Arbeidet med avtaletekster foregår på samme måte som de tidligere inngåtte avtaler. Hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO (samhandling i Orkdalsregionen) og Fjellregionen) deltar i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. De 5 forhandlingslederne har forhandlingsmøter med St. Olavs Hospital HF. Forhandlingsutvalget har opprettet arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse leverer innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget.

17 Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Avtalene som nå er under utarbeidelse omfatter kravene: 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 6. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd 7. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 8. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 9. samarbeid om jordmortjenester 10. samarbeid om IKT-løsninger lokalt 11. samarbeid om forebygging

18 TJENESTEAVTALE FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE I SØR-TRØNDELAG OG ST. OLAVS HOSPITAL I TILKNYTNING TIL INNLEGGELSE, UTSKRIVNING, HABILITERING, REHABILITERING OG LÆRINGS OG MESTRINGSTILBUD FOR PASIENTER MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER. KAP 1 FORMÅL, MÅLGRUPPE, STYRENDE DOKUMENTER. 1.1 Formål Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med oppstart fra 1.januar Overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og retningslinjer har derfor et utviklingsperspektiv som forutsetter jevnlige justeringer. Tjenesteavtalen skal bidra til at pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester tilbys en planlagt og samordnet behandlingskjede med et faglig godt tilbud på riktig sted til rett tid. Tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Tjenestene tilbys og ytes ut fra et pasient og brukerperspektiv, i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø. Tjenesteavtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse. 1.2 Målgruppe, virkeområde Tjenesteavtalen omfatter pasienter med behov for koordinerte tjenester, både barn og voksne. Den skal utdype overordnet samarbeidsavtale og praktiske retningslinjer for samhandling vedrørende innleggelse og utskrivning av pasienter. Kap 2 REHABILITERING OG HABILITERING, LÆRING OG MESTRING. Både Stortingsmelding om Samhandlingsreformen (nr ) og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011) legger vekt på å fremme helse, forebygge sykdom og redusere utvikling av kronisk sykdom. Helsetjenesten utfordres til å finne nye løsninger for å møte framtidens behov. Nasjonal helseog omsorgsplan skisserer et behov for oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunene.

19 For å avklare ansvars og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten må det i videre arbeid utvikles felles forståelse for bruk av følgende punkter når det vurderes rehabilitering på individnivå (rapport IS fra Helsedirektoratet): Kommune: Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensinger i nærmiljø Behov for langvarige og koordinerte tjenester Behov for tverrsektoriell samhandling Spesialisthelsetjeneste: Behov for spesialisert kompetanse Behov for kompleksitet Behov for intensitet Partene er enige om å videreutvikle samarbeidet på individnivå samt å videreutvikle tiltakskjeden på områdene rehabilitering, habilitering, læring og mestring. Læring og mestring omtales også i tjenesteavtale 10. KAP 3 RETNINGSLINJER OG INTENSJONER FOR SAMARBEID 3.1. Ansvar for individuell plan på individnivå. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommune og eller helseforetak tilby en Individuell plan, jfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Partene er enige om å utarbeide felles retningslinjer for bruk av individuell plan. 3.2 Ansvar for mestringsplan på individnivå. Som en del av en individuell plan, eller for pasienter som ikke ønsker individuell plan, skal det vurderes å utarbeide en felles mestringsplan. Mestringsplan skal beskrive samspillet mellom bruker og aktørene i helsetjenesten med konkrete mål og tiltak som rettes mot at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjon/egen mestring i størst mulig grad, og minske risiko for tilbakefall. Mestringsplanen beskriver også roller og ansvarsfordeling mellom involverte parter, og bør inneholde en plan for håndtering av forverring av medisinsk tilstand.

20 Partene er enige om å utvikle mestringsplan som verktøy Innleggelse utenom vanlig henvisningsrutiner: Som en del av en mestringsplan kan det avtales at pasienter får behandling fra helseforetaket uten å gå veien om vanlige henvisningsrutiner. Avtalen må beskrive hvilke kriterier som kan utløse behandling. Partene er enige om å utarbeide felles retningslinjer for innleggelse utenom vanlige henvisningsrutiner. 3.4 Samarbeid om pasientforløp på system og individnivå. 1) Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunens eller helseforetakets ansvar. 2) Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordeling mellom partene uten at partene er kommet til enighet. 3) Det kan avtales særskilt at partene utfører oppgaver for hverandre som følger av spesialisthelsetjenesteloven 2-1 a og helse- og omsorgstjenesteloven ) Ansvaret for individuell plan er forankret i kommunen såfremt det kommunale tjenesteapparatet er involvert. 5) Partene har en intensjon om at det ikke skal være ventetid på tjenester i overgangene i spesialisthelsetjenesten eller i kommunehelsetjenesten, som kan redusere pasientens muligheter til å øke sin funksjon Samarbeid mellom koordinerende enhet i hhv kommune og helseforetak Henviser til Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Her brukes begrepene koordinator og koordinerende enhet i kommune og helseforetak. Partene er enige om å utvikle retningslinjer for samarbeid mellom koordinerende enhet i helseforetak og kommuner. Partene er enige om å tydeliggjøre begrepet koordinator og koordinators roller i kommuner og helseforetak, samt utvikle felles retningslinjer for bruk av Individuell plan og mestringsplan.

21 3.6 Rutiner for samhandling med fastlegen og praksiskoordinator Fastlegen skal være involvert i planlegging av pasientforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester. Partene skal utvikle felles retningslinjer for samarbeid med fastlegene etter ferdigstilling og gjennomføring av fastlegeforskriften Praksiskonsulenter: Partene evaluerer og vurderer videreføring av ordningen med praksiskonsulenter. Ordningen omtales også i tjenesteavtale Utvikling av kommunikasjonsformer: Partene er enige om å videreutvikle kommunikasjonsformer som forenkler samhandling på tross av geografisk avstand. KAP 4 KVALITET OG BRUKERMEDVIRKNING For å styrke arbeidet med kvalitet og brukermedvirkning skal partene sørge for brukerrepresentasjon i faglige samarbeidsutvalg. Brukerrepresentant skal ikke delta i drøftinger av enkeltsaker. KAP 5 MINDREÅRIGE BARN SOM PÅRØRENDE Koordinator både i spesialisthelsetjenesten og kommune har ansvar for å avklare om barn er pårørende. Barnet bør ha tilpasset informasjon om pasient/bruker. Når det gjelder barnets krav på informasjon om sine pårørende vises det til helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Hvis det er tvil om barnet ivaretas forsvarlig skal man rådføre seg med barnevernet i kommunen, og det vurderes å sende bekymringsmelding. KAP 6 BRUK AV TVANG Partene skal utvikle felles forståelse av gjeldende regelverk, og vurdere om det er behov for å utvikle felles retningslinjer for samhandling. KAP 7 AMBULANTE TJENESTER

22 Partene skal samarbeide om å videreutvikle ambulante tjenester i fellesskap nærmest mulig pasientens arena. KAP 8. PASIENTGRUPPER MED BEHOV FOR ET FORSTERKET TILBUD. Partene vurderer om det er behov for egne retningslinjer for samarbeid om pasienter med behov for et forsterket tilbud, med behov for kompetanse og ressurser fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. Behovet for ambulante tjenester bør utredes også i denne sammenheng. KAP 9. ØKONOMI OG RESSURSER Partene skal i det videre arbeidet avtale grensesnitt og ressursbruk innenfor avtalens virkeområde.

23 Utkast pr Tjenesteavtale 6 Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling (Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 6) 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og St. Olavs Hospital HF, heretter nevnt som kommunen og St. Olav, i felleskap nevnt som partene. Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og St. Olavs hospital som er vedtatt, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene 2. Formål Gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling og dialog er sentrale elementer i samhandling og skal skje gjennom bruk av ulike metoder og være preget av gjensidig respekt og med en god ledelsesforankring. Avtalen skal bidra til at pasienter mottar et helhetlig, forutsigbart og godt faglig tilbud. Den skal sikre en gjensidig, god og kontinuerlig kunnskapsoverføring mellom kommunen og HF om nye behandlingsmetoder, medikamenter, utstyr, hjelpemidler og prosedyrer. Den skal sikre overføring av oppdatert kunnskap som ivaretar helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasienter og pårørende. 3. Lovgrunnlag Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven 4. Virkeområde Avtalen gjelder partenes ansatte. 5. Gjensidig kunnskapsoverføring partenes forpliktelser 5.1 Virkemidler for gjensidig kunnskapsoverføring. Systemer for informasjonsutveksling

24 Systemer for informasjonsutveksling er rutiner, prosedyrer og kommunikasjonskanaler for å utveksle gjensidig informasjon. Faglige samarbeidsutvalg og nettverk Faglige samarbeidsutvalg består av virtuelle og ikke-virtuelle nettverk. Virtuelle nettverk (fagnett) er en møteplass innenfor et spesielt fagområde eller innenfor ei spesiell faggruppe. Fagnett kan være åpent eller lukket og etableres ved hjelp av internettog/eller videokonferanseteknologi. Faglige nettverk er en felles møteplass for utveksling av kunnskap og erfaringer. Deltakelse i slike nettverk gir helsearbeidere rom for faglig refleksjon og mulighet for kompetansebygging og styrket tverrfaglig samarbeid. Hospitering Hospitering defineres som et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass. Den som hospiterer skal oppdatere sin fagkompetanse eller lære seg noe nytt om arbeidsmåter, teknologi osv 1. Ambulerende team Ambulerende team er fagfolk fra spesialisthelsetjenesten som møter fagfolk fra primærhelsetjenesten i forhold til enkeltpasienter eller pasientgrupper. Praksiskonsulentordningen Praksiskonsulentordningen består av fastleger og andre helseprofesjoner som arbeider i deltidsstillinger i helseforetak (sengeposter, poliklinikker, akuttmottak etc) for å fremme og utvikle samarbeidet mellom fastleger, øvrig primærhelsetjeneste og sykehus. Det nedsettes en arbeidsgruppe som analyserer ulike ordinger og kommer med forslag til tiltak. Forskning Resultater av forskning er et viktig virkemiddel for å sikre kunnskapsbasert praksis og gjensidig kunnskapsutveksling. 5.2 Partene skal Partene er enige om å utarbeide 2 årige handlingsplaner som har som intensjon å : a) Oppnå en felles forståelse av hva veiledning av helsepersonell skal innebære i forhold til: Den enkelte pasient Grupper av pasienter Dette innebærer en analyse av behov for ny kunnskap, metoder og prosedyrer og et system for vedlikehold av kunnskap til grupper av helsepersonell. 1 Definisjon hentet fra Fafo rapport 2010:16, Andersen et al. Kompetanseutvikling gjennom hospitering.

25 b) Systematisk utvikle kanaler, rutiner og prosedyrer for informasjonsutveksling. c) Kartlegge og evaluere eksisterende fagnettverk og vurdere behov for nye faglige nettverk. Alle nettverk skal ha et avklart mandat. d) Administrere og delta i hverandres fagnettverk e) Beskrive hvordan hospitering kan gjennomføres og utvikles og avklare iverksetting av hospiteringsordingen. f) Beskrive hvordan praksiskonsulentordningen kan gjennomføres og utvikles og avklare iverksetting av praksiskonsulentordningen. g) Beskrive hvordan ordningen med ambulerende team kan gjennomføres og avklare iverksetting av evt. endringer. h) Utrede og avklare muligheten for kombinerte stillinger. i) Kunngjøre kurs og fagdager overfor hverandre. j) Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell k) Gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) l) Det skal utvikles system for formidling og implementering av forskningsresultater og ny kunnskap. Partene er enige om å opprette en gruppe som skal definere nærmere hva som ligger i veiledningsplikten for å sikre at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Gruppen skal oppnevnes av ASU jf. overordnet samarbeidsavtale pkt Partene er enige om å avklare nærmere praksiskonsulentordning, undervisning, veiledning, samt økonomi knyttet til utøvelse av veiledningen. Tiltakene kan utvikles og iverksettes av partene. Det skal legges til rette for gjennomføring og finansiering av prioriterte prosjekter. Det kan vurderes om tiltakene skal inngå som et samarbeid i kommunegrupper/ fylkesvis. 6. Avvik/ Uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7. Iverksetting, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft ved signering og gjelder til en av partene sier opp avtalen med 1 års oppsigelsesfrist jfr. Helse og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd.

26 Partene er enig om å gjennomgå avtalen innen desember hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale.

27 Utkast pr Tjenesteavtale 7 Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1.Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og St. Olavs Hospital HF, heretter nevnt som kommunen og St. Olav, i felleskap nevnt som partene. Avtalen skal utformes slik at den kan underskrives for den enkelte kommune. Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og St.Olavs hospital som er vedtatt, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene 2. Formål Avtalen skal bidra til gode systemer for samhandling mellom kommunen og HF for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, utdanning av studenter og lærlinger, forskning og innovasjon. Hensikten er å sikre kunnskapsbaserte helsetjenester og trygge og gode pasientforløp. Den skal ivareta forskning, utvikling og formidling av ny kunnskap om helsefremming, forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering i samarbeid med pasienter og pårørende. Avtalen skal sikre dialog preget av gjensidig respekt og med en god ledelsesforankring. 3. Virkeområde Avtalen gjelder partenes ansatte 4. Samarbeid om utdanning, praksis og læretid 4.1 Forskning og utvikling Forskning i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenestene må foregå i nær sammenheng med praksisfeltet. Interaksjonen mellom praksis og forskning gir gjensidig nytte i form av gode forskningsspørsmål, bedre forskning og bedre implementering av forskningsresultater i praksis. Partene skal Etablere felles arenaer for samarbeid mellom FOU- miljøer i helseforetak og kommuner Utrede muligheten for felles bibliotektjenester i Kunnskapssenteret (St. Olavs hospital) Utvikle felles satsingsområder for FOU arbeid. Utarbeide et system for formidling og implementering av forskningsresultater og ny kunnskap

28 Gjøre kjent partenes prosedyrer for forskning Utnytte allerede etablerte FOU- nettverk. Samarbeide om nye organisatoriske løsninger som fremmer helse, forebygging, rehabilitering og behandling. Samarbeide om å utvikle velferdsteknologi, og nye produkter som kan benyttes i forebygging og behandling, informasjons- og kompetanseutveksling 4.2 Utdanning, praksis og læretid Partene skal Utvikle modeller for kombinasjonsstillinger som er tydelig forankret og sikret finansiering Følge opp samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner, og involvere disse på et tidlig stadium ved behov for endring innen utdanning og praksis Utnytte etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjoner på en kraftfull måte, og formidle et felles utdanningsbehov Utvide etablerte samarbeidsorgan mellom helseforetak og utdanningsinstitusjoner til å omfatte kommunene, skape felles møteplasser Utarbeide felles etterutdanning knyttet til prioriterte satsningsområder Arrangere felles internundervisning og fagdager 4.3. Praksisplasser og praksisopplæring til studenter og lærlinger fra ulike utdanningstyper, inkludert samarbeid med definerte utdanningsinstitusjoner Partene skal Utvikle nye praksismodeller i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Sikre at praksisarenaer utnyttes ut fra faglig relevans Øke veiledningskompetansen hos helsepersonell Skape kopling mellom FoU og praksisopplæring Samarbeide om lærlingeløp 4.4 Felles etterutdanning, internopplæring og tilbud til lærlinger Partene skal Utarbeide felles kompetanseutviklingsplaner basert på en analyse av framtidig behov for kompetanse Utvikle et felles kompetanseutviklingsprogram som bygger på prinsippene om kurs, veiledning, ferdighetstrening, hospitering og teoretisk fordypning. 5. Partenes forpliktelser Partene er enige om å utarbeide en 2 årig handlingsplan. ASU oppnevner det faglige samarbeidsutvalget som skal følge opp intensjonene i handlingsplanen gjennom et samarbeid mellom kommuner og HF.

29 6. Avvik/ Uenighet Det vises til overordnet samarbeidsavtale når det gjelder avvik og håndtering av uenighet. 7. Iverksetting, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft ved signering og gjelder til en av partene sier opp avtalen med 1 års oppsigelsesfrist jfr. Helse og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd. Partene er enig om å gjennomgå avtalen innen desember hvert år og sørge for jevnlig rapportering og evaluering. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Dersom avtalen sies opp, skal ny avtale inngås innen utgangen av oppsigelsestiden. Det vises forøvrig til overordnet samarbeidsavtale.

30 Tjenesteavtale om jordmortjenester Jordmortjenester forstås i denne avtalen som tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg. Tjenesteavtalen omfatter hele denne kjeden av omsorgstjenester. 1. Lover og forskrifter som regulerer virksomheten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om spesialisthelsetjenester Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Lov om helseregister Lov om behandling av personopplysninger Forskrifter ---(Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i Helsestasjon og skolehelsetjeneste (FOR ), forskrift om sykepleietjenester i kommunene, forskrifter om internkontroll, helseregister og personopplysninger osv.) Andre styrende dokumenter: Samarbeidsavtalen mellom kommunen og helseforetaket Øvrige dokumenter som ansees førende: En lykkelig begivenhet St.melding 12 ( ) Rundskriv Følgetjenesten (HOD) (sykehusets ansvar overført fra RHF fra ) Utviklingsstrategien. (IS-1815 (2010)) - veiledergrunnlag Kvalitetskrav til fødselsomsorgen (2010) Hdir veileder IS-1877) Helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge Nasjonal veileder for svangerskapsomsorgen Hdir 2005 Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS 1736) 2. Mål og ambisjoner med avtalen Målet er at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som en gledelig begivenhet (St.meld )

31 Både helseforetaket og kommunen har ansvar for helheten. Dette omfatter både et helsetilbud av høy faglig kvalitet, en helhetlig og trygg svangerskaps- og fødselsopplevelse og en familievennlig barselomsorg. Helhetlig ansvar og organisering skal ivareta kapasitet, kvalitet, kontinuitet, trygghet og samlet ressursutnyttelse. Gode samhandlingstiltak skal bidra til dette. Det tilstrebes at samme person i tjenesten har kontakt med den enkelte kvinne, for å gi en god kontinuitet i omsorgen. Tjenesteavtalen om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen skal bidra til helhetlig omsorg, så den gravide opplever sammenhengende tjenester, hvor personalet kommuniserer og samarbeider godt på tvers av profesjonsgrenser og forvaltningsnivå. Omsorgen skal være kunnskapsbasert og tilpasset den enkeltes behov. (tatt ut fra Helhetlig plan Midt-Norge ) Hensikten med svangerskapsomsorg er å definere friske gravide ( grønne svangerskap) og kvinner med risiko for komplikasjoner ( røde svangerskap). De nasjonale retningslinjene for svangerskapsomsorgen (2005) anbefaler at kvinner bør tilbys kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Det anbefales også at omsorgen er kulturtilpasset og skreddersydd til den enkelte kvinne og familiens behov i tråd med kunnskapsbaserte anbefalinger. Det er anbefalt en mindre vektlegging av fysiske parametere, med en dreiing mot veiledning og informasjon som gjør kvinner i stand til å ta informerte beslutninger. 3. Beskrivelse av ansvar Både helseforetaket og kommunen har ansvar for helheten i forløpet i svangerskap, fødsel og barsel. De aller fleste svangerskap og fødsler forløper uten komplikasjoner med helsemessige konsekvenser. Derfor er svangerskapsomsorgen et kommunalt ansvar. Ved økt risiko for komplikasjoner eller sykdom hos den gravide, skal svangerskapsomsorgen tilpasses den aktuelle situasjon på faglig forsvarlig måte. St. Olavs Hospital er henvisningsinstans ved behov for spesialisthelsetjenester. Ansvaret for fødselshjelp og beredskap for følgetjeneste er lagt til St. Olavs Hospital. Ansvaret for helsetjenester i barseltiden er delt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. 4. I kommunen Kommunens svangerskapsomsorg er en del av lovpålagte helsefremmende og forebyggende tiltak, og utøves ved fastlegekontoret og på helsestasjonen. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et forsvarlig helsetilbud for den enkelte, og herunder et godt samarbeid mellom faggruppene. Både fastlege og jordmor skal sikre faglig god og trygg helseoppfølging med tanke på det normale svangerskapets utvikling og kvinnens helse under svangerskapet. Ved avdekket risiko skal jordmor og fastlege samarbeide om oppfølgingen. Fastlegen er hovedansvarlig for medisinsk behandling for den enkelte pasient i kommunen.

32 Kommunen skal legge til rette for at kvinnene i et normalt svangerskap følges opp av jordmor, fastlege, eller en kombinasjon av disse. Ved behov kan andre faggrupper inkluderes i oppfølgingen, for eksempel helsesøster, fysioterapeut eller sosialfaglige. Innen svangerskapsomsorgen tilbys normalt fødsel- og foreldreforberedende kurs eller tilsvarende tiltak. Dette for å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barseltid. Jordmor yter tjeneste innenfor ordinær arbeidstid. Ved akutte situasjoner i forbindelse med svangerskap er fastlegen, og utenom ordinær arbeidstid legevakt, kommunens medisinske beredskap. Helsestasjonen skal ta tidlig kontakt med den nye familien og bidra med råd og veiledning i barselperioden, om amming, barnets forventede vektøkning, mors helse og samspill mellom foreldre og barn. Fastlegen kan også bidra i dette. 5. I St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital tilbyr rådgivning og veiledning, polikliniske konsultasjoner, observasjon i avdeling, transport ved behov for ambulanse eller ekstraskyss, ultralydscreening, fødselshjelp i fødeavdeling, og barselomsorg i avdeling og poliklinikk. Henvisning til tjenestene mottas i hovedsak fra jordmor, fastlege eller legevaktlege. Barselpoliklinikken kan også ved særlige behov bidra med veiledning omkring amming, ernæringsproblem eller sykdomstegn i den første tiden etter fødsel. 6. Felles ansvar for å utvikle helhetlige forløp ved normalt svangerskap, fødsel og barseltid Et helhetlig forløp i et normalt svangerskap med fødsel, kjennetegnes ved svangerskapsomsorg i kommunal regi, ultralyd screening, fødsel og barselopphold tilbys i Fødeavdelingen i St. Olavs Hospital, og deretter et oppfølgingstilbud fra den kommunale helsestasjonen i barseltiden. 7. Felles ansvar for å utvikle helhetlige forløp ved risikosvangerskap Et helhetlig forløp for risikosvangerskap er et felles ansvar mellom kommunen inklusive fastlegen og St. Olavs Hospital. Nasjonale føringer legger særlig vekt på behov for å sikre helhet og kontinuitet for grupper med påvist risiko og spesielle behov. Det krever en oppfølging som er tettere enn et normalt svangerskap. Fordeling av ansvar og oppgaver må avtales tydelig. Ved definert risikosvangerskap skal fastlege og jordmor i kommunen og nødvendige spesialisthelsetjenester ved St. Olavs Hospital samarbeide særskilt om oppfølgingen av den gravide.

33 Både jordmor og lege kan henvise til svangerskapspoliklinikk og fødeavdeling, men skal også informere hverandre om det som iverksettes. Helsekort for gravide benyttes også av personalet i St. Olavs Hospital. 8. Informasjonsutveksling Foruten Helsekort for gravide er det nødvendig å ha gode rutiner for viktig medisinsk informasjon. Både henviser og fastlege skal få epikrise eller rapport fra poliklinikken eller avdelingen. Fødselsrapport inneholder informasjon om fødsel, eventuelle intervensjoner og komplikasjoner med fokus på oppfølging av barnet. Epikrise fra Fødeavdelingen og eventuelt Barne- og ungdomsklinikken inneholder mer utfyllende opplysninger om behandling av mor og barnet. St. Olavs Hospital og kommunen har en intensjon om at rapporter og epikriser skal sendes elektronisk så snart teknisk løsning er på plass. 9. Brukermedvirkning Fødeavdelingen skal etablere et samarbeid med St.Olavs Brukerutvalg. Kommunen og St. Olavs Hospital har som intensjon å utarbeide en brukerundersøkelse i fellesskap. Under utarbeidelsen av denne tjenesteavtalen har flere barselgrupper i kommunene i Trondheimsområdet vært i dialog med arbeidsgruppen bak utkastet. 10. Felles faglig forum Det opprettes et Faglig samarbeidsutvalg for svangerskap, fødsel og barsel. Målet med dette er å sikre at rutiner, kompetanseutvikling og oppgavefordeling blir formulert og fordelt etter intensjonen i samarbeidsavtalene og Samhandlingsreformen, og gjort gyldig for alle kommunene i St. Olavs Hospital sitt kontaktområde. Utvalget skal forene faglig kompetanse og administrativt ansvar. 11. Særavtaler Det blir inngått særavtale med aktuelle kommuner om beredskap for følgetjeneste i tråd med Nasjonal veileder Et trygt fødetilbud. Som grunnlag for slike avtaler tilstrebes å bruke ROS-analyser. 12. Avvikshåndtering Ved drøfting av eventuelle pasientrelaterte enkeltsaker: Oppnås ikke enighet på tjenestenivå, opprettes det en uenighetsprotokoll som sendes til det faglige samarbeidsutvalget for drøfting og anbefaling av løsning. Reglene om taushetsplikt skal ivaretas ved utforming av uenighetsprotokollen.

34 Oppstår det uenighet om tolkning av avtalen skal uenigheten drøftes i Administrativt samarbeidsutvalg. For kommune For St. Olavs Hospital

35 Tjenesteavtale for samarbeid om forebygging mellom. kommune og St.Olavs Hospital HF 1. «Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og St.Olavs som er vedtatt, er styrende for denne og alle andre tjenesteavtaler mellom partene.». 2. Parter Tjenesteavtalen er utarbeidet i samarbeid mellom og gjøres gjeldende for kommune og St.Olavs Hospital HF. Tjenesteavtalen inngår som et obligatorisk element i lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommunen og St.Olavs Hospital HF, jfr. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og Lov om spesialisthelsetjenester 2-1e. 3. Bakgrunn Denne del avtalen er inngått i henhold til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6 første avsnitt nr. 10, samarbeid om forebygging. Et hovedfokus i samhandlingsreformen er å styrke forebyggende innsats og folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er et ansvar for alle sektorer. Det er behov for større innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, for å møte dagens og fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Helsefremmende og forebyggende innsats må rettes mot befolkningen generelt, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. 4. Formål Tjenesteavtalen skal sikre god samhandling på områder innen helsefremming og forebygging, hvor både kommunen og helseforetaket har et ansvar for tiltak. Samarbeidet skal også sikre kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling og at avtalepartene i størst mulig grad legger kunnskapsbasert praksis og brukermedvirkning til grunn for sin helsefremmende og forebyggende innsats. Dette skal danne grunnlag for gode pasientforløp mellom partene. 5. Virkeområde 1

36 Tjenesteavtalen regulerer samarbeid mellom.. kommune og St.Olavs Hospital innen området helsefremmende og forebyggende arbeid. Tjenesteavtalen omfatter tiltak rettet mot befolkningen, mot definerte risikogrupper og mot enkeltindivider. Samarbeid med avtalepartner vil styrke tiltakenes helsefremmende og forebyggende effekt og muligheten for å lykkes med tiltakene. Avtalen gjelder for tjenesteområder i kommunen og St.Olavs Hospital som er nevnt under denne avtalens pkt Definisjoner Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (ref. Lov om folkehelsearbeid) Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (ref. Lov om folkehelsearbeid) Helsefremmende tiltak: Tiltak som setter befolkningen i stand til i økt grad å kontrollere og forbedre egen helsetilstand. Helsefremmende arbeid innebærer «å fylle på» med ting som er gode og positive, og som gjør at vi får det bedre (ref.nou 1988:18 Det er bruk for alle) Forebyggende tiltak: Tiltak for å fjerne, hindre eller stenge for faktorer som kan føre til sykdom, skade eller andre problemer. Primærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å forhindre at problem, skade eller sykdom oppstår i befolkningen. Sekundærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å redusere omfang, alvorlighet eller varighet av sykdom/problem som har oppstått. Tidlig diagnostikk inngår her. Tertiærforebygging aktivitet/tiltak/innsats med formål å hindre eller begrense følgetilstander av et problem, en skade eller en sykdom som har oppstått. Lærings-og mestringstilbud: Med lærings- og mestringstilbud menes pasient- og pårørendeopplæring som planlegges, gjennomføres og evalueres i samarbeid mellom fagfolk og erfarne brukere. Tilbudet er gruppe- eller kursbasert og er avgrenset i tid og på tema. Lærings-og mestringssenter: Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt om egen situasjon, bli styrket i sin mestring av hverdagen og slippe flest mulig sykehusinnleggelser (ref. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring). Frisklivstilbud: individ- og grupperettede tiltak for å fremme godhelseadferd og for å sikre sosiale fellesskap (ref. IS-1896 Veileder for kommunale frisklivssentraler). Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging 2