HOVEDTEMA 1 : TJENESTEPRODUKSJON

Transkript

1 2 HOVEDTEMA 1 : TJENESTEPRODUKSJON PLEIE OG OMSORG Ressurskrevende brukere Kommunene har i mange år hatt ansvaret for ulike brukergrupper med kostnadskrevende enkeltbrukere. Økonomisk kompensasjon har vært avhengig av diagnose eller særlig definert årsak til det store ressursbehovet. Det er imidlertid blitt klarlagt at kommunene også har ansvaret for andre like ressurskrevende brukere, som det ikke ble gitt økonomisk kompensasjon for. Fra 2000 ble det derfor besluttet å gi kompensasjon innenfor Kommunalog regionaldepartementets skjønnsmidler til kommuner med særskilt ressurskrevende brukere uavhengig av diagnose eller årsak. Kommunene hadde i 2002 registrert 265 særlig ressurskrevende brukere, dvs. en økning fra 218 i Av fylkesmannens totale skjønnsramme på 69,9 mill.kr. i 2003 ble 40% bundet til disse brukerne. I tillegg gis kompensasjon over inntektssystemet. Fylkesmannen er klar over at kommunene her har et betydelig ansvar. Særlig sett i sammenheng med innføring av en ny toppfinansieringsordning, vil det være interessant å se nærmere på kommunenes faktiske økonomiske belastning. Tabellen nedenfor viser totalkostnadene og gjennomsnitt for hver kommune, samt Telemark. Ressurskrevende brukere 2002 Kommunene Total kostnad Kalkulert egenandel pr. bruker pr. bruker 0805 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Sum Telemark

2 3 Som vi ser, må kommunene dekke en betydelig del av kostnadene pr. bruker, varierende fra om lag 60% til vel 80%. Variasjonene skyldes i hovedsak innslagspunktet for tilskudd over inntektssystemet, som i 2002 var kr ,-. HELSE OG SOSIAL Opptrappingsplanen for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer en nasjonal styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, hvor oppbygging av de kommunale tilbudene blir tillagt stor vekt. Den tar for seg alle sider ved tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, både barn og ungdom, voksne og eldre. Inkludert en overføring fra 2001 på 3,5 mill.kr., hadde kommunene i Telemark samlet sett 44,7 mill.kr. til disposisjon i 2002 for å styrke psykisk helsearbeid og gi sine innbyggere et bedre tjenestetilbud. Dette er en økning på ca 25 millioner siden Kommunene har bedt om overføring av ca. 4,0 mill.kr. til Dette skyldes i hovedsak forsinket gjennomføring av vedtatte tiltak og tjenester. Rapporteringen viser økning i antall fagstillinger finansiert ved hjelp av øremerket tilskudd fra 91,3 årsverk i 2001 til 112, 85 årsverk i Disse fagstillingene er i det vesentlige fordelt i kommunenes sektorer som pleie- og omsorg, helse, kultur og oppvekst. De fleste kommuner har imidlertid gjennomført innsparinger og nedskjæringer i de generelle tjenestetilbudet innen de samme sektorer. Det er et krav at opptrappingsmidlene skal komme i tillegg til og ikke til erstatning for etablerte tiltak. Kommunenes dokumentasjon skal klart vise hvilke tiltak og hvilket omfang som finansieres av statlige midler, ut over de eksisterende tiltak som er kommunalt egenfinansierte. Fylkesmannen finner grunnlag til å stille spørsmål ved om aktivitetsøkningen i tjenestetilbudet i kommunene kan sies å være i overensstemmelse med økningen i de øremerkede midlene. Tilrettelagte botilbud Det skal bygges 3400 omsorgsboliger på landsbasis, hvorav 116 i Telemark i planperioden. Kommunene rapporterer behov for 154 boliger. I løpet av 2002 benyttet vi tildelt kvote på 33 boliger. Kommunene Siljan, Bamble, Porsgrunn og Notodden fikk anbefalt sine søknader til husbanken. Telemark har fått tildelt en kvote på 30 omsorgsboliger i Sosial- og helsedirektoratet vil komme tilbake med informasjon om endelig frist for søknader. Det er store forsinkelser i enkelte kommuner med hensyn til gjennomføring av planlagt utbygging. Kommunenes økonomi er avgjørende for iverksetting av tiltak. Fylkesmannen vil nøye følge progresjon i utbyggingsplanene opp mot bruk av øremerket tilskudd. Arbeid og sysselsetting, fritidsaktiviteter og sosialt fellesskap Fram til 2002 har kommunene rapportert minimal bruk av øremerket tilskudd til kommunale tilrettelagte arbeidstiltak. Personer med psykiske lidelser er henvist til å benytte seg av

3 4 arbeidsmarkedsetatens tilbud, og dette gjøres i stor grad i bedriftene i Telemark. Det viser seg likevel at behovet for særlig tilrettelagte arbeidsplasser er større enn tilbudet. Barn og unge Målet er at hver kommune disponerer minst 20% av de øremerkede midlene til denne målgruppen i løpet av opptrappingsperioden. For Telemark ble det i 2001 brukt 14,9%, mens vi i 2002 var oppe i 22,2%. Opptrappingsplanen har som et av sine mål at øremerket tilskudd skal finansiere opprettelse av 800 nye årsverk ved helsestasjon- og skolehelsetjenesten på landsbasis i planperioden. For Telemark utgjør dette opprettelse av ca 30 nye årsverk. Det var opprettet 14,4 årsverk i helsestasjon- og skolehelsetjenesten ved utgangen av Dette innebærer at det er behov for ca. 15 nye årsverk i tiden som kommer. Oppsummering Det er behov for en videre oppfølging av kommunene slik at hovedmål og aktivitetskrav gitt av Stortinget blir iverksatt. Fylkesmannens samlede vurdering er at satsingen på psykisk helse i kommunene viser en positiv utvikling. Det etableres og utvikles nye tiltak, samt at eksisterende tiltak gis til flere brukere. BARNEVERN Fristoverskridelser. Fristoverskridelser barnevern kvartal Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid 1 Ikke rapportert 0830 Nissedal Fyresdal Tokke Vinje 3 0 Telemark totalt

4 5 Porsgrunn kommunes positive utvikling er særlig iøynefallende. Fylkesmannen velger derfor å bruke Porsgrunn som utgangspunkt for generelle spørsmål. Det er pr. i dag ikke registrert fristoverskridelser i kommunen. Sett i forhold til fjorårets negative tall er det grunn til å merke seg utviklingen. Kommunen har et gjennomarbeidet planverk for tjenesten, det er tilført ressurser og det er gjort valg som definerer terskel for å gi hjelp. Fylkesmannen vil berømme kommunens arbeid. Det kan imidlertid stilles spørsmål både om årsaker og ikke minst om konsekvenser av de valg som er gjort. Det er viktig å stille spørsmålene, og de vil være relevante også for andre kommuner: Er det et politisk bevisst valg å høyne terskelen for hjelp? Hvilke konsekvenser får dette for de barna som faller under terskelen? I hvilken grad og med hvilken forsvarlighet håndteres det forebyggende arbeidet? BARNEHAGE OG SKOLE. Foreldrebetaling i barnehager Barnehagene finansieres i hovedsak av statstilskudd, kommunale tilskudd og foreldrebetaling. Høsten 2002 gjennomførte konsulentfirmaet Fürst og Høverstad ANS på oppdrag fra Barneog familiedepartementet en kartlegging og analyse av kostnadene i alle barnehager i et representativt utvalg på 50 kommuner, jfr. St.meld.nr. 24 ( ). Undersøkelsen ble basert på regnskapstall for Kartleggingen viste store kostnadsvariasjoner både mellom barnehager og mellom kommuner. Gjennomsnittskostnadene for de kommunale barnehagene i utvalget varierte fra ca. 26 til 47 kroner pr oppholdstime, mens kostnadene blant de private varierte fra ca. 17 til 53 kroner pr oppholdstime. Gjennomsnittskostnadene for alle barnehager i 2001 var på 30,36 kroner pr oppholdstime. Omregnet til årskostnader for en barnehageplass for barn 0-3 år var gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager kroner, og i ordinære private barnehager kroner. Kommunale barnehager har høyere kostnader enn private barnehager som følge av både høyere bemanning og høyere kostnader til lønn, trygd og pensjon pr årsverk.. Fordeling av kostnadene på statstilskudd, kommunal finansiering og foreldrebetaling i utvalget: Kommunale barnehager Ikke-kommunale barnehager Statstilskudd 31,9 pst 37,4 pst Kommunal finansiering 34,0 pst 9,0 pst Foreldrebetaling 32,9 pst 45,8 pst

5 6 Statens driftstilskudd til barnehagene : halvår 2. halvår - ca 10 % økning halvår prisjustering 2. halvår 10,5 % økning halvår prisjustering Tilskudd pr heldagsplass under 3 år Tilskudd pr heldagsplass over 3 år Forslag 2. halvår: komm. bhg priv. bhg komm. bhg priv. bhg I 2001 og 2002 har satsene økt med prisjustering første halvår og ytterligere ca 10 prosent 2. halvår. I første halvår 2003 er satsene prisjustert. Formålet med økningen har vært at foreldrebetalingen skal reduseres. I Revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2500 kroner for en heldagsplass i alle barnehager allerede høsten 2003 gjennom økning i statstilskuddet. Private barnehager får en større økning enn de private, slik at foreldrebetalingen kan komme ned på samme nivå. Økningen blir på henholdsvis 33,7 og 19,1 prosent. Gjennomsnittsprisen er beregnet på landsnivå. Det betyr at alle skal kunne forvente en vesentlig reduksjon i foreldrebetalingen allerede i høst. Regjeringen forutsetter at det økte statstilskuddet utelukkende skal bidra til redusert foreldrebetaling. I hvilken grad har det økte statstilskuddet ført til redusert foreldrebetaling i Telemark? Tabellen nedenfor viser foreldrebetalingen i kommunene i Telemark i 2000/2001 og 2002/2003, og endringene i perioden. 7 kommuner har økt satsene, mens 11 kommuner har justert satsene ned, jf. tabell på neste side.

6 7 Foreldrebetaling i barnehager - Perioden / A. Pris 2000 / 2001 B. Pris 2002 / 2003 Endring Kommune Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt Inntekt kol. A-B kol. A-B kol. A-B 3-4 G 5-7 G 9-12 G 3-4 G 5-7 G 9-12 G 3-4 G 5-7 G 9-12 G 0805 PORSGRUNN * SKIEN NOTODDEN SILJAN BAMBLE KRAGERØ * DRANGEDAL NOME * BØ SAUHERAD * TINN * HJARTDAL SELJORD * KVITESEID NISSEDAL FYRESDAL TOKKE VINJE Telemark, gj.snitt Seljord kommune: Benytter eget utregningssystem mht. brukerbetaling som vanskelig lar seg gjenspeile i dette skjemaet i kolonne 3 4 G. Foreldrebetalingen tar her utgangspunktet i en tiltenkt inntekt på kr ,-. Fra august 2003 vil foreldrebetalingen øke i Seljord kommune. Sauherad kommune: Prisene gjelder for Gvarv barnehage Kragerø, Tinn, Bamble, Nome og Porsgrunn kommune bruker annen inndeling enn G- systemet. Oversikten kan derfor bli noe misvisende mht. foreldrebetalingen i G- sprangene Barnehagedekning Tabellen på neste side viser antall barn i barnehage i prosent av alle barn i kommunen 1 5 år ( blå farge ). Videre viser tabellen andelen av barn i alderen 1-2 år ( rosa farge )som har barnehageplass og tilsvarende for aldergruppen 3-5 år ( grønn farge ).

7 8 Barnehagedekning ,3 78,2 75,1 80,7 86,3 80, ,3 93,7 92, ,2 101,1 96,8 90,2 97, ,3 83,5 34,7 29,7 38,7 28,1 29,8 41,8 25,5 39,6 25, ,9 37,5 32, ,8 55,7 67,3 79, ,6 59,8 60,9 61,8 64,8 65,4 65,5 67,1 68,7 69,2 69,7 73,7 75,7 76, ,1 88,3 92,2 67 Bamble Kragerø Porsgrunn Hjartdal Drangedal Skien Seljord Kviteseid Bø Nissedal Nome Sauherad Siljan Notodden Fyresdal Vinje Tokke Tinn Telemark 1-5 år 1-2 år 3-5 år

8 9 Voksnes rett til grunnskoleopplæring Fra 1. august 2002 har voksne rett på opplæring innen grunnskolens område, til vanlig i de faga de trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne. (Lov om opplæring, 4A-1) Behovet på landsbasis er anslått til å være 1 % av befolkningen. Oversikten over voksne som får slik opplæring, slik det vises gjennom GSI - data, viser at kun de største kommunene har tilbud, og at andelen voksne er på 0,1 % i Telemark. Vi minner om at kommunene har et ansvar både for informasjon om rettigheten, kartlegging av voksne som har behov, og gjennomføring av tilbud som er tilpasset behovet til den enkelte. Dette er et område som det kan samarbeides om interkommunalt, samtidig som det er viktig å invitere til et bredt samarbeid internt i kommunen, for eksempel med lokale bedrifter, Aetatog trygdekontor. Hva kan være årsak til den lave andelen i fylket? Hvilke hindringer opplever kommunene i forhold til oppfyllelse av denne retten? Kan regional stat assistere i dette arbeidet, og i så fall på hvilken måte? Det 13-årige skoleløpet Det er viktig å se grunnopplæringa og hele det 13-årige opplæringsløpet under ett. Elevers nære utdanningsfortid og framtid må være utgangspunkt for kontinuitet i deres opplæringsløp. I de fleste kommuner ligger det godt til rette for et samarbeid mellom barnehage og grunnskole. Vi ser etter hvert også gode eksempler på samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler i fylket. Ennå er det et potensial i fylket for å få etablert naturlige samarbeidsformer. Aktuelle samarbeidstema er bl.a. Entreprenørskap og Yrkes- og studieveiledning. Vi viser til prosjektene i Vest-Telemark (Entreprenørskap fra barnehage til videregående skole) og i Bamble (13-årige opplæringsløpet). MILJØ Farlig avfall innsamlet mengde Kommunale innsamlingsordninger for farlig avfall Bedret håndtering av problemer knyttet til miljøgifter står øverst på prioriteringslisten innenfor hele miljøforvaltningen. I den sammenheng har kommunen et spesielt ansvar for innsamling og lagring av farlig avfall fra husholdningene og mindre bedrifter og virksomheter. Fylkesmannen ser dette som en svært viktig oppgave, og mener kommunenes oppfølging av pliktene i forskrifter om farlig avfall hele tiden må være gjenstand for evaluering for å tilstrebe så godt innsamlingsresultat som mulig. Ti tross for at vi har et godt nettverk av innsamlingsordninger, så er det fortsatt mye avfall som ikke når frem til systemet. Det er far for at den mengden farlig avfall som ikke samlees inn kan spres i naturen og bidra til fortsatt tilførsler av miljøgifter. Fylkesmannen og Statens forurensningstilsyn har intensivert sitt arbeid på dette området og gjennomfører i år blant annet to kontrollkampanjer rettet mot utvalgte bransjer for kontroll av om avfallet leveres til godkjent mottak.

9 10 Innsamlet farlig avfall 2001 og 2002 kg pr innbygger og år pr innb 2001 pr innb 2002 Gj.snitt 2002 Landsgj.snitt 20 0 SAUHERAD SILJAN HJARTDAL NISSEDAL DRANGEDAL NOME BØ FYRESDAL VINJE SELJORD TOKKE KVITESEID KRAGERØ SKIEN BAMBLE TINN NOTODDEN PORSGRUNN Statistikken som er vist over viser innsamlet mengde farlig avfall i kommunene i Telemark. Det er dessverre ikke mulig å skille ut av statistikken hva som samles inn fra husholdningen og mindre virksomheter, men den viser store nivåforskjeller som indikerer hvordan innsamlingen fungerer. Sammenliknet med landsgjennomsnittet ligger vi i Telemark langt under og det er all grunn til å gjøre tiltak for å bedre på dette forholdet.

10 11 PCB innsamlet i Telemark PCB OG PCT-HOLDIG AVFALL PCB-HOLDIGE ISOLERGLASSRUTER Tonn De seinere årene er det gjort en betydelig innsats for å samle inn PCB-holdig isolerglassruter og PCB-holdig avfall. Dette har gitt meget god resultater. Erfaringene viser at godt tilgjengelige mottaksordninger kombinert med et godt gjennomarbeidet program for informasjon om ordningene gir gode resultater.