Klassifisering av landbruksarealer med hensyn til produksjonsverdi og klimahensyn

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag for Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) Klassifisering av landbruksarealer med hensyn til produksjonsverdi og klimahensyn En klump jord En klump jord er en helligdom på like fot med Stonehenge, Keopspyramiden, Milanos katedral og Taj Mahal. En klump jord vi ikke har drept og strødd for ørkenvinder, har et fruktbart mørke, tett av liv, verdifullere enn børsen i New York, London og Tokyo. Harald Sverdrup

2 Forord Denne fagutredningen er bestilt av Vestfold fylkeskommune som et faktaunderlag i fylkeskommunens arbeid med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) delplan 5 Arealstrategi for byer og tettsteder, men vil være nyttig kunnskapsgrunnlag også for de andre delplanene i RPBA. Oppdraget var, på bakgrunn av eksisterende fakta, å klassifisere arealene i forhold til potensial for matproduksjon og klimahensyn. Resultatet er et verdiklassekart som viser arealenes produksjonsevne av mat, bioenergi og trevirke; uavhengig av skiftestørrelse og eiendomsgrenser. Kraftig befolkningsøkning og klimaproblemer gjør at verden står overfor meget store utfordringer når det gjelder framtidig matforsyning. Over en milliard mennesker sulter, og mange land preges av vannknapphet og mangel på jordbruksarealer. Norge har svært lite dyrket mark på grunn av topografi og klima. Kun 1,3 % av Norges areal er egnet for matkornproduksjon. At den beste jorda ligger der utbyggingspresset er størst, skaper ekstra store utforinger til forvaltning av arealene. Dette skrev landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og miljøvernminister Erik Solheim i et felles brev til kommunene i november Verdiklassekartet er lagd for å brukes som et temakart i overordnet regional og kommunal planlegging. Jeg håper at verdiklassekartet vil hjelpe beslutningstagere til å se omfanget av høyverdige arealer i Vestfold, og bidra til større forsiktighet med ta arealer ut av matproduksjon. Arbeidet er utført av en arbeidsgruppe bestående av Jon Randby og Olav Sandlund fra Fylkesmannen i Vestfold, Karl-Otto Mauland fra Vestfold fylkeskommune, Anne Hekland fra Tønsberg kommune og Paal Grini fra Asplan Viak. Grinis GIS-analyser har vært til meget stor hjelp for å komme fram til verdiklassekartet. Underveis er utkastet til kart som viser klassifisering av jord- og skogbruksarealer presentert for kommunenes landbruksansvarlige for å få deres vurdering av resultatet. Jeg takker fylkeskommunen for oppdraget og deltagerne i arbeidsgruppen for engasjement og arbeidsinnsats. Spesiell takk til Jon som har skrevet rapporten. Tønsberg 31. mars 2011 Olav Sandlund landbruksdirektør 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Global matproduksjon Matproduksjon i Vestfold Skogbruk i Vestfold Metode Prinsipper i klassifiseringen Kriterier i klassifiseringen Datagrunnlag Analyse Resultater Kartprodukter Tabeller med arealfordeling i verdiklasser Bruk av verdiklassekartet Arealplanlegging Næringsutvikling Vedlegg Verdiklassekart Vestfold Verdiklassekart 14 kommuner

4 1. Bakgrunn 1.1 Global matproduksjon Matvarelagrene i verden minker, matmarkedet er nervøst og matvareprisene stiger. Se figuren fra FAO (FNs Food and Agriculture Organization) nedenfor. Dette er en ny situasjon som viser at matproduksjon i Norge er viktig og sannsynligvis blir enda viktigere framover. Prognosen for endret klima viser et varmere og tørrere klima i deler av verden som produserer mye mat i dag. Nordlig landbruk kommer med stor sannsynlighet til å bli langt viktigere. Ikke minst vil vår gode vanntilgang bli viktig. Prisøkningen på mat internasjonalt viser dessuten at det kan bli god nasjonaløkonomi å produsere mest mulig mat i Norge. 1.2 Matproduksjon i Vestfold Vestfold har en kombinasjon av god jord og godt klima. Det gjør matproduksjonen i fylket viktigere enn størrelsen av jordbruksarealet skulle tilsi. Vekster Dekar Andel av landet Sum jordbruksvekster % Korn og oljevekster % Matkorn (hvete og rug) % Engfrø og annet såfrø % Poteter % Grønnsaker på friland % Erter og bønner til konserves % Sum grønnsaker % Kilde: Statens landbruksforvaltning søknad om produksjonstilskudd 2010 (foreløpige tall) 4

5 Selv om bare 4 % av landets jordbruksareal ligger i Vestfold, så utgjør fylkets andel av matkornarealet 19 % og grønnsaksarealet 27 %. 1.3 Skogbruk i Vestfold Skogarealet i Vestfold er på 1,23 mill daa fordelt på 3500 eiendommer. Det er ca 3,5 % av landets produktive skogareal. Årlig avvirkning utgjør ca 5 % av avvirket tømmer på landsbasis. Gran er dominerende treslag på 45 % av arealet men står for 84 % av tømmeromsetningen. Furu dekker bare 15 % av arealet, men er et treslag som kan komme til å spille en viktigere rolle hvis klimaendringer gjør skogen mer stormutsatt. 35 % av skogarealet er dominert av lauv. Økonomisk er lauvtømmeret i dag viktigst for vedproduksjon, men varmere klima favoriserer hardvedtreslagene fremfor gran Utvikling i årlig tilvekst og avvirkning i Vestfold (alle treslag) Avvirkning Tilvekst m Kilder: Statens landbruksforvaltning: Avvirkning fra Skogfondregnskapet. Skog og landskap: Tilvekst fra Landsskogtakseringen (1920, 1946, 1961, , 1990 og interpolert) Bartrærne i fylket har de siste 75 årene hatt en årlig tilvekstøkning på ca 75 % og for lauvtrærne er økningen over 200 %. Samlet for alle treslagene er tilvekstøkningen 110 %. Vestfoldskogbrukets mulighet ligger i å tilpasse skogbehandlingen til endrete vekstbetingelser, og bygge opp et variert og robust skogbruk som kan forsyne både volumindustrien og spesialsagbrukene, og samtidig ivareta miljøverdier og friluftsliv. 5

6 2. Metode 2.1 Prinsipper i klassifiseringen Vi ønsker en mest mulig faktabasert klassifisering uten bruk av skjønn. Det oppnår vi ved å koble og analysere tilgjengelige kartdata. Videre ønsker vi mest mulig åpenhet rundt kriteriene som velges. Kvaliteten av dataene er en begrensende faktor for klassifiseringen. Nye og bedre data vil gi en riktigere klassifisering. Det kan også vise seg at endringer i kriteriene vil gi en riktigere klassifisering. Det vil være naturlig å lage et nytt verdiklassekart etter noen år når vi har høstet erfaringer og ny kunnskap og bedre data er tilgjengelig for en ny analyse. Kulturlandskapsverdier og andre verdier knyttet til innmark og utmark er ikke tatt med i denne klassifiseringen. Temakartet Grøntstruktur ivaretar disse verdiene i RPBA. Fylkesmannens miljøvernavdeling er faglig ansvarlig for Grøntstruktur. Verdiklassifisering etter potensialet for produksjon Jordbruk: tre klasser A, B og C, der A har størst produksjonspotensial Skogbruk: tre klasser A, B og C, der A har størst produksjonspotensial Dyrkbar jord er et overlappende tema på kartet (skravur) Verdiklassifisering etter klimahensyn Vi har foreløpig begrenset kunnskap om klimahensyn i jordbruk og skogbruk. Men noen sammenhenger mellom produksjon og klimahensyn er logiske. Det er disse vi har vektlagt i kartleggingen: Klimahensyn er sammenfallende med potensialet for jordbruksproduksjon. Det er minst klimagassutslipp fra avling produsert på de beste arealene da utnyttelsen av innsatsfaktorer som gjødsel og drivstoff er best på disse arealene. Det er klimagassutslipp knyttet til produksjon av kunstgjødsel og ved all bruk av gjødsel. Klimahensyn er sammenfallende med potensialet for skogbruksproduksjon. De beste arealene har størst potensial for karbonbinding og biologisk energiproduksjon. Det har størst negativ effekt på klimaet hvis disse arealene tas ut av produksjon. Plantedyrking på myr, oppdyrking av myr og grøfting av myr i skog gir klimagassutslipp som det ikke er tatt hensyn i klassifiseringen. Langsiktighet er grunnleggende i klassifiseringen. Det er viktig med hensyn til produksjon av mat, trevirke, bioenergi og klimahensyn i framtiden. Klassifiseringen er derfor gjort ut fra arealverdier uavhengig av dagens skogdekning, arealstørrelser, eiendomsgrenser og teknologi. 2.2 Kriterier i klassifiseringen Verdiklassekartet viser produksjonspotensialet og potensialet for karbonbinding i landbruket. Klasseinndelte jordbruksarealer og klasseinndelte utmarksarealer presenteres på 6

7 det samme kartet. De dyrkbare utmarksarealene presenteres som svart skravur over utmarksklassene. Jordbruksarealene: Egnethet til korn uten vanning og potet er prioritert i de valgte kriteriene. Disse produksjonene krever bedre jordkvalitet enn gras og er viktige produksjoner i nasjonal sammenheng. Det er viktig at de begrensede arealene Norge har som er godt egnet for korn, poteter og grønnsaker verdsettes og ikke omdisponeres. Vi burde ha brukt egnethetskart for grønnsaker og tidligproduksjoner også, men disse kartene finnes foreløpig ikke. Skog og landskap er i gang med å lage slike kart. Verdiklassekartet bør oppdateres når de nye egnethetsdataene er tilgjengelige. Klasse A (høyproduktive jordbruksarealer): Svært godt eller godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn eller potet. Klasse B (middels produktive jordbruksarealer): Resten (ikke A og ikke C). Klasse C (mindre produktive jordbruksarealer): - Alt areal som er dårlig egnet eller uegnet til alle produksjoner - Overflatedyrket jord og innmarksbeite Fargevalg: A rød, B oransje, C lys gul Gras nedbør Gras vanning Korn nedbør Korn vanning Potet nedbør Potet vanning Svært godt egnet B B A B A A Godt egnet B B A B A A Egnet B B B B B B Dårlig egnet C C C C C C Uegnet C C C C C C Utmarksarealene: Klasse A: Høyproduktiv skog (skog med svært høy og høy bonitet) Klasse B: Produktiv skog (skog middels bonitet, skog lav bonitet, skog ikke registrert bonitet, myr med skog) Klasse C: Andre utmarksarealer (impediment, bart fjell, blokkmark, snaumark, åpen myr) Dyrkbar jord: En del av utmarksarealene er dyrkbar jord med potensial som jordbruksarealer etter oppdyrking. Dyrkbar jord er markert med svart skravur. Alle temaene hentes fra AR 50. Fargevalg: A Grønn, B lys grønn, C lys brun. Dyrkbar jord svart skravur. 7

8 Høy og svært høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet Ikke registrert bonitet Myr med skog Skog A B B B B Annen utmark enn skog er klassifisert som C: Impediment, bart fjell, blokkmark, snaumark og åpen myr. Skiftestørrelse er et relevant kriterium for å ivareta driftsmessige forhold, effektivitet og forbruk av drivstoff. Skiftestørrelse for jordbruksarealene ble lagt inn som et kriterium i analysen i en tidlig fase, men utslaget ble lite (se kapittelet med resultater). Arealgrensene som ble brukt, var minimum 20 dekar for jordbruksarealer i klasse A og minimum 10 dekar i klasse B. Et argument for ikke å bruke skiftestørrelse, er at driftsteknikk endrer seg over tid. En mulig prekær matknapphet i verden i framtiden vil øke verdien av små skifter. Skiftestørrelse er derfor ikke brukt som kriterium i verdiklassekartet. 2.3 Datagrunnlag Datagrunnlaget for de aktuelle analysene er: AR50 fra skog og landskap Jordmonnsdata fra Skog og Landskap Alt arealdekke er basert på disse to arealtemaene. I tillegg er det lagt inn veg fra N50. Byggeområder er med andre ord basert på bebygd areal slik det framkommer i AR50. I og med at det ikke er fullt sammenfall mellom AR50 og Jordsmonnsdata, er det foretatt en interpolasjon av områder som ikke sammenfaller. Dette blir nærmere beskrevet under 2.4. analyse. 2.4 Analyse Analysene som er gjennomført, er i hovedsak gjennomført som en reklassifisering av data fra AR50 og Jordmonnsdata. For skogdata/utmark er AR50 brukt i sin helhet, klassifiseringen er beskrevet i kapittel 2.2. Jordbruksarealer er i hovedsak blitt klassifisert med utgangspunkt i Jordsmonnsdata. Øvrig dyrka mark i AR50, som ikke sammenfaller med Jordsmonnsdata, har enten blitt reklassifisert fra AR50 (for eksempel beite), eller som en interpolasjon av Jordmonnsdata. Interpolasjonen er basert på nærmeste (målt lineært) til arealklasse A, B eller C (se kapittel 2.2). 8

9 3. Resultater Verdiklassekart over Vestfold som viser arealenes produksjonsevne av mat, bioenergi og trevirke; uavhengig av skiftestørrelse og eiendomsgrenser, er resultatet av vårt arbeid. Disse finnes som vedlegg til denne rapporten. 3.1 Kartprodukter Kartene er: Høyoppløselige verdiklassekart i pdf-format: - Et fylkeskart - Kart for hver av de 14 kommunene Tabeller med arealfordeling i de ulike verdiklassene: Fylkestall og kommunetall Sosi-fil av verdiklassekartet til bruk i GIS-innsynsløsninger De høyoppløselige kartene i pdf er tilgjengelige elektronisk sammen med sosi-filen. Det er mulig å zoome seg langt inn i disse kartene og dermed få presentable kartutsnitt for mindre områder. Kartene i pdf ligger på Fylkeskommunens nettportal. 3.2 Tabeller med arealfordeling i verdiklasser Jordbruksarealer i dekar (dyrka jord) Jordbruksarealer Sum Kommune A B C dyrka jord Dyrkbar jord* Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Sum Andel 70 % 29 % 1 % 100 % * Dyrkbar jord i utmark (skog og myr). Se tabell for Utmarksarealerl. 9

10 Tabellen viser at selv om kriteriet for klasse A er svært strengt, så er hele 70 % av arealet i Vestfold klassifisert i klasse A. Dette er arealer som er godt eller svært godt egnet til korn uten vanning og/eller poteter. Arealer som er svært verdifulle for norsk matproduksjon. Når data for egnethet for tidligproduksjoner og grønnsaker legges inn, vil arealene i klasse A øke. Store arealer med lett jord i Brunlanes og ellers øst for raet vil sannsynligvis oppklassifiseres til klasse A når de nye egnethetsdataene blir brukt i analysen. Arealene i klasse B er også verdifulle arealer, ikke minst i nasjonal sammenheng. Så lite som 1 % av arealet er klassifisert som C mindre produktive jordbruksarealer. Det er gjort en analyse av betydningen av å sette krav til skiftestørrelse. Minimumskrav til skiftestørrelse 20 dekar i klasse A og 10 dekar i klasse B viser seg å bety lite for arealfordelingen mellom klassene. Klasse A reduseres fra å utgjøre 70 % til 67 % av totalarealet og klasse C øker fra 1 % til 2 %. Se tabellen nedenfor. Arealer i dekar A B C Sum Uten kriteriet for skiftestørrelse 70 % 29 % 1 % 100 % Med kriteriet for skiftestørrelse 67 % 30 % 2 % 100 % Kriteriet skiftestørrelse er ikke brukt i verdiklassekartet. Utmarksarealer i dekar Skog Skog Annen utmark Sum Dyrkbar Kommune A B C utmark jord Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Sum Andel av utmark 42 % 37 % 21 % 100 % 5 % 10

11 Hele 79 % av utmarksarealet er skogkledd. Mer enn halvparten av denne skogen står på arealer med høy og svært høy bonitet. Godt jordsmonn og godt klima gir utmarksarealene svært stort potensial for CO 2 -binding i skogen dekar er klassifisert som dyrkbar skog og myr. Nesten hele dette arealet er klassifisert som lettbrukt jord etter oppdyrking med moderate oppdyrkingskostnader. Dette blir gode jordbruksarealer etter oppdyrking. De dyrkbare arealene er altså en betydelig ressurs for matproduksjon som må forvaltes godt. 4. Bruk av verdiklassekartet 4.1 Arealplanlegging Denne analysen er bestilt til delplan 5 Arealstrategi for byer og tettsteder i RPBA, men vil være nyttig kunnskapsgrunnlag også for de andre delplanene i RPBA. Verdiklassekartet bør brukes sammen med temakartet Grøntstruktur for å synliggjøre de samlede produksjons-, miljø-, rekreasjons- og kulturverdiene for arealene. Verdiklassekartet er lagd for å brukes i overordnet regional og kommunal planlegging. Tabellene i kapittel 3 viser det store produksjonspotensialet for både jordbruks- og skogbruksarealene i Vestfold. Vestfolds gunstige klima gjør arealene svært verdifulle i nasjonal sammenheng. Det synliggjør behovet for en restriktiv grunnholdning til omdisponering og nedbygging av disse arealene. Det vil være misbruk av verdiklassekartet å vurdere klasse B og C som mindreverdige arealer som enkelt kan omdisponeres. Kartet viser store sammenhengende områder med klasse A av jordbruksarealer og skogbruksarealer. Disse områdene er derfor særlig verdifulle produksjonsarealer. Kartet kan brukes for å få oversikt over arealer i aktuelle utbyggingsområder og for å finne arealer og traséer med minst mulig arealkonflikter. Kartet er imidlertid ikke beregnet for detaljplanlegging. Da må grunnlagskart som egnethetsdata, jordsmonnsdata osv brukes. Verdiklassekartet bør ikke brukes som eneste grunnlagsdata for vurdering av arealverdien ved omdisponering av dyrka jord. 4.2 Næringsutvikling Landbruk som næring er avhengig av å ha nok produksjonsarealer for å kunne overleve. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for at de beste landbruksarealene ikke blir redusert, får dårligere arrondering eller får restriksjoner på driften p.g.a. andre interesser. Det er også viktig å ha tanke for ekspansjonsmuligheter for å kunne øke matproduksjonen ved en eventuell fremtidig matvarekrise. De dyrkbare arealene som ligger i tilknytning til dyrka arealer, bør derfor være forbeholdt som utvidelsesmuligheter i landbruksnæringen. 11

12 Verdiklassekartet er et viktig hjelpemiddel i forhold til nåværende og fremtidige produksjonsarealer for næringen. 5. Vedlegg 5.1 Verdiklassekart Vestfold 5.2 Verdiklassekart 14 kommuner 12