EVALUERING AV AKSJON SUNN MATGLEDE

Transkript

1 Trine Monica Myrvold og Anna Villa: EVALUERING AV AKSJON SUNN MATGLEDE

2 FORORD Evalueringen av Aksjon sunn matglede har vært gjennomført av Trine Myrvold ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i samarbeid med Anna Villa i Norges Bygdekvinnelag (NBK). Spørreskjemaene som evalueringen bygger på er utformet av NIBR og NBK i fellesskap. Anna Villa har skrevet de innledende avsnittene om målene med aksjonen samt avsnittene om lokallagenes egeninnsats. Analysene av dataene fra spørre-skjemaundersøkelsene er gjennomført av NIBR. Instituttet står ansvarlig for alle konklusjoner og anbefalinger i evalueringen. Forfatterne vil takke alle kursholdere og kursdeltakere som har tatt seg tid til å fylle ut spørreskjemaene! Oslo, mars 2015 Trine Monica Myrvold Forskningssjef 2

3 SAMMENDRAG Bygdekvinnelagets Aksjon sunn matglede hadde som mål å bidra til sunne matvaner, økt matglede og økt praktisk kunnskap om råvarer og matlaging hos barn og voksne. EVALUERING For å nå dette målet har Bygdekvinnelagets lokallag arrangert mer enn 250 matlagingskurs. Over 4000 barn og voksne har deltatt sammen på kurs. Gjennom spørreundersøkelser til kursholdere og et utvalg deltakere har vi i denne evalueringen forsøkt å besvare følgende spørsmål: Hvem har deltatt på kursene? Hvordan vurderer kursholdere og deltakere kursopplegget? Ble deltakernes forventninger innfridd? Hva mener kursholdere og deltakere at kurset har bidratt til? Bør kursene videreføres? Hvem har deltatt på kursene? De fleste barna som har deltatt på kursene har vært i den primære målgruppen, dvs. fra åtte til 14 år. Men også yngre og eldre barn og ungdommer har deltatt. Mens noen kurs har rekruttert deltakere fra én eller to årganger barn, har andre kurs hatt større aldersmessig bredde. Kursene har i all hovedsak vært for barn i følge med foreldre eller andre slektninger, men det har også vært kurs for grupper i skole/sfo. Noen lokale lag har arrangert kurs for barn og voksne i asylmottak. Mange av kursdeltakerne hadde en spesiell interesse for mat og matlaging allerede før kurset. Men inntrykket er at kursene også har nådd familier ut over denne gruppen, blant annet gjennom rekruttering fra skoler og asylmottak. Hvordan vurderer kursholdere og deltakere kursopplegget? Bygdekvinnelagets kursopplegg er åpent og fleksibelt, slik at lokallagene skal kunne tilpasse kurset både lokale ønsker og forutsetninger og sesongvariasjoner i råvarer og mattradisjoner. Kursholdere og kursdeltakere mener at dette opplegget har fungert svært bra. Kursene har hatt stor variasjon, både i omfang, oppskrifter og sammensetning av deltakere. Mange har fått til gode samarbeid med andre lokale aktører og benyttet lokale råvarer i kursene. Oppskriftene i kursheftet har fungert bra. Mange kurs har supplert med egne oppskrifter, blant annet for å få oppskrifter tilpasset tilgangen på lokale råvarer, for å få bredere utvalg av sesongtilpasset mat eller fordi kursholder gjerne ville benytte oppskrifter som han/hun hadde erfaring med fra tidligere. Noen kurs fulgte helt spesielle opplegg, som for eksempel kurs i matlaging i friluft. Hovedidéen med kursene at flere generasjoner skal gå på matlagingskurs sammen blir svært godt mottatt. Bygdekvinnelagets kurs synes å være en sjelden anledning for barn og voksne til å delta på en felles aktivitet, og deltakerne verdsetter denne muligheten høyt.

4 Ble deltakernes forventninger innfridd? Evalueringen har vist at deltakernes forventninger til kursene klart er blitt innfridd til dels mer enn innfridd. Deltakerne er fornøyd med alle deler av kurset både samtalene, oppskriftene, maten og matlagingen. Alle gir uttrykk for at totalopplevelsen av kurset har vært god. Hva mener kursholdere og deltakere at kurset har bidratt til? Aksjon sunn matglede hadde som mål å skape sunne matvaner, økt matglede og bedre den praktiske kunnskapen om råvarer og matlaging hos barn og voksne. Mange deltakere mener at kurset har hatt betydning for både barnets og familiens opplevelse av mat og matlaging: økt matglede, økt interesse for matlaging blant barna og økt fellesskap rundt matlaging og måltider i familien. Et stort flertall mener også at kurset har bidratt til sunnere matvaner, økte praktiske ferdigheter i matlaging og økte kunnskaper om råvarer. Bør kursene videreføres? I Aksjon sunn matglede hadde bygdekvinnelaget som mål å utvikle et kurskonsept som kunne være levedyktig også etter avslutningen av selve aksjonen. Matlagingskursene har vært gjennomført ved hjelp av ganske små økonomiske ressurser, men med omfattende innsats fra lokallagenes side. Nesten alle kursholderne uttrykker vilje til å holde flere kurs etter omtrent samme modell som i Aksjon sunn matglede. Deltakerne ønsker seg også flere kurs, både for egen del og fordi de vil anbefale andre å gå på kurs for barn og voksne sammen. Deltakeravgiften har stort sett vært svært lav, og inntrykket er at de fleste deltakerne ville vært villige til å betale mer for kurset enn de har gjort. Gitt muligheten for en noe høyere deltakeravgift, og gitt at lokallagene og kursholderne fortsatt vil bruke egne ressurser på kurs, bør mulighetene for å videreføre matlagingskursene være gode. De meget positive erfaringene til både kursholdere og deltakere tilsier i hvert fall at kursene bygger på en svært god grunnidé som fyller et behov for at barn og voksne kan være sammen om en positiv og lærerik aktivitet. Samtidig innebærer matlagingskursene at Bygdekvinnelaget får utnyttet noen av sine sterkeste fortrinn som organisasjon: lokal tilhørighet og kunnskap om lokale tradisjoner, forhold og ressurser. 4 SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2012

5 INNHOLD Forord...2 Sammendrag Innledning Målene med aksjonen Data og metode Organisering og gjennomføring av kursene Kursopplegget og materiellet Lokal egeninnsats og regional oversikt Hva sier spørreundersøkelsene om organiseringen av kursene? Oppsummering Hvem er deltakerne, og hvordan ble de rekruttert? Hvordan ble deltakere rekruttert? Hvem har deltatt på kursene? Oppsummering Hvordan vurderer kursholdere og kursdeltakere kurset? Deltakernes forventninger Hvordan vurderes kursopplegget? Hva synes deltakere og kursholdere om oppskriftene? Ble forventningene innfridd? Oppsummering Hva bidrar kursene til og bør de videreføres? Hva har kurset bidratt til? Bør kursene videreføres? Oppsummering Er målene nådd?...33 Vedlegg 1 Tabeller...35

6 1. INNLEDNING Aksjon sunn matglede har vært Norges Bygdekvinnelags store satsing i Aksjonen har hatt en budsjettramme på kroner, hvorav kroner har vært finansiert gjennom midler fra Gjensidigestiftelsen, og de øvrige kronene er finansiert av Norges Bygdekvinnelag gjennom lokal og sentral egeninnsats. Prosjektleder i Norges Bygdekvinnelag har vært Anna Villa. Å kunne lage god og sunn mat er blant den viktigste kompetansen vi erverver oss gjennom livet. God og sunn mat er viktig for en god helse, trivsel, mestring og evnen til å tilegne oss annen viktig kunnskap. Like viktig er det å ta vare på matgleden og fellesskapet rundt måltidet. Bygdekvinnelagets medlemmer innehar mye kompetanse og kunnskap om matlaging og mattradisjoner, og med disse ressursene har Norges Bygdekvinnelag i 2014 skapt nye læringsarenaer for barn og voksne. Norges Bygdekvinnelag har ønsket å skape et nasjonalt lavterskeltilbud som fronter et uanstrengt og balansert forhold til sunn mat, med fokus på måltidsfellesskap og ikke minst matglede. Det er viktig med alternativer som kan balansere medienes fokus på dietter, ernæring og slanking og som kan gi den oppvoksende generasjon et bevisst og kunnskapsrikt, men avslappet forhold til mat. Det er ikke bare kroppen som trenger sunn mat hele mennesket trenger mat. Hovedaktiviteten i aksjonen har vært matlagingskurs for barn i alderen 8 til 14 år sammen med voksne. I en spørreundersøkelse Bygdekvinnelaget gjorde høsten 2013, svarte 59 % av de spurte at barna deres (i alderen 8-14 år) i liten eller svært liten grad deltok i matlaging i hjemmet. Nærmere ¼ svarte at barna deres ønsket å delta mer på kjøkkenet, men at de ikke slapp til fordi det tok for mye tid. Tanken med kursing av voksne og barn sammen har vært at det er lettere å ta med seg inn i hverdagen det man har vært flere om å lære, og det kan også være en fin påminnelse for voksne å se hvor mye barn mestrer på kjøkkenet. I løpet av 2014 har 140 av Bygdekvinnelagets lokallag arrangert 250 matlagingskurs med over 4000 deltakere. Spennvidden i kursene har vært stor: kurs i samarbeid med skoler, SFO, 4H, frisklivssentraler og asylmottak har blitt gjennomført, andre lokallag har hatt fokus på mat utendørs og matlaging i kokegrop, kurs på matfestivaler og mye mer. Barna som har deltatt har vært i alle aldre, fra fem år til 17 år. I tillegg til matkurs på tvers av generasjonene, har Norges Bygdekvinnelag også hatt seminarer og regionale arrangementer, samt arrangert en oppskriftskonkurranse for barn og unge. 1.1 MÅLENE MED AKSJONEN Det overordnede målet med aksjonen har vært å skape sunne matvaner, matglede og øke den praktiske kunnskapen om råvarer og matlaging hos barn og voksne. Bygdekvinnelaget satte seg en målsetting om minst 200 gjennomførte kurs, minst 3000 deltakere og kurs over hele landet. Disse delmålene er oppnådd, men har kursene faktisk bidratt til å nå det overordnede målet? Hva som skaper sunne matvaner, matglede og øker den praktiske kunnskapen om råvarer og matlaging hos barn og voksne kan være vanskelig å måle. Matglede kan defineres på flere vis: er det fellesskapet, tryggheten eller smaken av maten som skaper matglede? Eller er det kanskje kombinasjonen av alt dette? Videre må matvaner endres over tid og praktiske kunnskaper utvikles over en lengre periode enn ett år. Derfor har det vært viktig for Norges Bygdekvinnelag å utvikle et kurskonsept som er levedyktig også etter at aksjonen er avsluttet. 6 SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2012

7 1.2 DATA OG METODE På oppdrag fra Bygdekvinnelaget har Trine Myrvold hos Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) fått i oppdrag å evaluere kursene og kursopplegget. NIBR har utviklet to spørreskjemaer til henholdsvis kursholdere og deltakere, som Norges Bygdekvinnelag har distribuert til lokallagene. Hensikten med spørreundersøkelsene er å finne svar på hvorvidt kursene har bidratt til det overordnede målet med aksjonen, og hvorvidt kursopplegget som er utviklet er levedyktig også i fremtiden. Tilbakemeldingene vil være verdifulle inn i fremtidige prosjekt i Bygdekvinnelaget både på sentralt og lokalt nivå. Totalt er 150 spørreskjemaer sendt ut til kursholderne, i tillegg til at skjemaet har vært tilgjengelig på Bygdekvinnelagets nettsider i aksjonsperioden. Av 140 kursholdere har 86 av dem svart på spørreskjemaet. Kursholderne som har hatt mer enn ett kurs har altså samlet sine erfaringer og vurderinger i ett enkelt skjema. 100 av kursholderne har i tillegg fått tilsendt et informasjonsskriv med et eget sett med spørreundersøkelser for utdeling til deltakerne på kurs. Et utvalg på 1000 deltakere har altså fått muligheten til å evaluere kursopplegget generelt og det spesifikke kurset de har vært på. Her ble 311 deltakerskjemaer returnert. Det er Norges Bygdekvinnelag som har distribuert spørreundersøkelsen. Den største utfordringen med datainnsamlingen er at Norges Bygdekvinnelag ikke har hatt tilgang til kursdeltakernes kontaktinformasjon ettersom kursene har foregått i lokal regi, og derfor har man vært avhengig av å distribuere skjemaene gjennom kursholderne. Mange av kursholderne har valgt å dele ut spørreskjemaet på kurset. Det betyr at en del av deltakerne har fylt ut spørreskjemaet rett etter kurset. Kursholderne fikk på forhånd beskjed om å oppfordre deltakerne til å ta med seg undersøkelsen hjem og besvare den noen uker etter kurset, ettersom flere spørsmål handler om hvorvidt familiens vaner har endret seg. En utfordring med dataene som er samlet inn er altså at ikke alle har besvart undersøkelsen på samme tidspunkt etter avsluttet kurs, noe som også er tilfellet fordi det ble avholdt kurs gjennom hele 2014, mens spørreskjemaene ikke ble distribuert før september Tidsrommet etter at respondentene har vært med på kurs varierer derfor stort blant de som har fylt ut undersøkelsen. Vi ba de voksne deltakerne om å fylle ut skjemaet, men oppfordret dem til å spørre barnet de deltok sammen med om innspill på enkelte spørsmål. Det ser likevel ut til at enkelte barn/unge selv har fylt ut skjemaet. Skjemaet inneholdt flere felter der deltakerne ble bedt om å gi uttrykk for sine opplevelser og vurderinger med egne ord. Svært mange har fylt ut disse feltene. Vi har valgt å bruke sitater fra deltakernes utfylling av skjemaet i rapporten, da de fyller ut de statistiske dataene og gir et godt uttrykk for den enkeltes mening om ulike sider ved kurset.

8 2. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV KURSENE 2.1 KURSOPPLEGGET OG MATERIELLET Margit Vea, faglærer i ernæring, helse og miljøfag, utviklet høsten 2013 i samarbeid med prosjektleder et anvendelig kurshefte med enkle oppskrifter delt inn etter årstidene. 1 Heftene ble distribuert til alle lokallag som holdt kurs, og ble delt ut til deltakerne på kursene. Lokallagene ble oppmuntret til å tilpasse menyen etter sesong og gjennom bruk av lokale råvarer, og til å bruke heftet som et hjelpemiddel uten nødvendigvis å utelukkende bruke oppskrifter derifra. En studieplan ble også sendt ut med forslag til et fleksibelt opplegg for at lokallagene skulle ta eierskap til prosjektet og tilpasse kursene til sitt lokalmiljø. Planen skisserte opp kursopplegg for både kortere og lengre kurs, med forslag til arbeidsfordeling, samtaletemaer, tidsbruk, tips til markedsføring og annet. 2 Studieplanen ble godkjent av Studieforbundet næring og samfunn (SNS) slik at det enkelte lokallag lett kunne melde inn kurset og søke om støtte hos SNS. Samarbeidet med SNS er tenkt å gjøre videreføringen av kursene lettere økonomisk. For lokallagene lå det i 2014 en økonomisk gulrot i å gjennomføre kurs. Fra kursmidlene kunne hvert lokallag søke på 3000 kroner i støtte pr. kurs (inntil 5 kurs pr. lokallag), forutsatt at disse kravene ble innfridd: Kursene måtte ha en varighet på minst 3 timer, de måtte være for barn og voksne sammen, og de skulle speile innholdet i studieplanen og målene med aksjonen. 2.2 LOKAL EGENINNSATS OG REGIONAL OVERSIKT Bygdekvinnelaget sentralt har mottatt rapporter om antall kurs og antall deltakere fra lokallagene. I snitt har hvert lag brukt 18,1 timer på gjennomføring av ett kurs noen har brukt betydelig mer, og noen få har brukt mindre. Totalt ligger den lokale egeninnsatsen på nærmere 4500 timer. Svært mange lokallag ønsket å gjennomføre kurs, men flere kom ikke i mål før aksjonen ble avsluttet desember Mange av disse er alt i gang med kurs i Alle fylkene har gjort en stor jobb med aksjonen i 2014, men noen har vært særlig aktive: Hedmark Bygdekvinnelag og 16 av deres lokallag sørget for at fylket arrangerte hele 37 matlagingskurs for barn og voksne i Det er nesten 15 prosent av alle kursene som ble holdt, og fylket var også først ute med kurs i januar 2014 som en lansering av aksjonen. Dette var et vellykket grep som spredte entusiasme og engasjement i og utenfor fylkets lokallag. Nordland Bygdekvinnelag var det fylket i landet som prosentvis hadde størst andel lokallag som involverte seg. 47 prosent av lagene i fylket gjennomførte kurs. Aust-Agder Bygdekvinnelag hadde nesten like god prosentvis deltakelse som Nordland med 46 prosent, men klarte i tillegg å gjennomføre flere kurs enn antall lokallag i fylket, med et sluttresultat på 17 kurs

9 Antall kurs Antall kurs Antall lag som har deltatt Antall lag som har deltatt 2.3 HVA SIER SPØRREUNDERSØKELSENE OM ORGANISERINGEN AV KURSENE? Kursholdere Kursplanen for Aksjon sunn matglede anbefaler at kursene har en eller flere kursleder(e). Det presiseres at kurslederne ikke trenger å ha matfaglig utdanning for å holde kurs, men at de bør ha engasjement for mat og matlaging og for å videreformidle kunnskap om matlaging og råvarer til både barn og voksne. Blant de som har svart på vårt spørreskjema er nesten samtlige kursholdere medlem av Bygdekvinnelaget. Bare fire prosent svarer at de ble leid inn for å holde kurset (se Tabell v.1 i vedlegg). Lokaler Bygdekvinnelagets informasjon til lokallagene gir tips om mulige kjøkken som kan være egnet som lokale for kursene. Avhengig av hvor mange deltakere det er kan kurset for eksempel holdes i et skolekjøkken, et lånt institusjonskjøkken eller på et egnet privat kjøkken. Tre av fire kursholdere svarer at deres kurs ble holdt i skolekjøkken. Drøyt én av åtte (13 prosent) sier de brukte kjøkken i annen offentlig virksomhet, mens seks prosent holdt kurset i en privat bedrift eller et privat hjem. Noen har også valgt å ha kurset utendørs eller i telt. Tabell 2.1 Hva slags lokale ble brukt til kurset? Skolekjøkken Institusjonskjøkken 1 1 Kjøkken i annen offentlig virksomhet* Kjøkken i privat bedrift 2 2 Kjøkken i privat hjem 3 4 Annet: utendørs/i telt 3 4 Annet 2 2 Totalt * Inkluderer kjøkken i barnehage og SFO

10 Kursholderne rapporterer at det var lett å finne et egnet lokale til kurset. Bare seks prosent sier de måtte jobbe litt for å finne et egnet kjøkken, og ingen sier at de hadde store problemer med å finne egnede lokaler. Tabell 2.2 Var det vanskelig å finne egnet lokale til kurset? Nei, det ordnet seg raskt Ja, vi måtte jobbe litt for å finne egnet kjøkken 5 6 Ja, vi hadde store problemer med å finne 0 0 egnet kjøkken Annet 0 0 Totalt Kursenes varighet Kursplanen setter ikke krav til kursets omfang ut over at det må vare minst 3 timer for å få støtte fra Bygdekvinnelaget sentralt. Lokallagene hadde muligheter for å søke Studieforbundet næring og samfunn om økonomisk støtte for kurs som varer over 8 timer. De fleste kursene varte, i følge kursholderne én kveld (eller dag), 3-4 timer. Men det er stor variasjon i kursenes omfang ganske mange kurs har vært holdt over to eller tre dager, og noen har hatt fire eller fem kurskvelder. Tabell 2.3 Hvor mange kvelder varte kurset? Kursholderes svar 1 kurskvelder/-dager* kurskvelder kurskvelder kurskvelder kurskvelder 5 6 Totalt * Noen kurs har vært avholdt på dagtid Tabell 2.4 Hvor mange timer varte kurset? Kursholdernes svar 2 timer timer timer timer timer timer eller mer 2 2 Totalt Nesten åtte av ti deltakere sier de deltok på et kurs som varte én kveld. De kortvarige kursene ser ut til å ha hatt flest deltakere, mens kursene som gikk over flere kvelder hadde et mindre deltakerantall. 10

11 Tabell 2.5 Hvor mange kvelder varte kurset? Kursdeltakernes svar ANTALL 1 kveld/1 dag kvelder kvelder kvelder kvelder 2 1 Totalt PROSENT Vi skal senere i rapporten se at mange deltakere kunne ønske seg kurs med lengre varighet. Uansett om kurset var av kort eller lengre varighet rapporterer kursholderne at det tok tid å forberede kurset: Jeg mener at begge kursene som ble holdt var vellykket, men forarbeidet krevde mange timer både i forhold til planlegging og gjennomføring. Opplegget var krevende. Vi var fire voksne fra Bygdekvinnelaget hver kveld. I tillegg gikk det mye tid til tilrettelegging og innkjøp. Bruk av studieplanen og oppskriftsheftet Som tidligere nevnt har Bygdekvinnelaget sentralt utarbeidet en kortfattet studieplan/veileder for lokallagene og kursholdere. Planen trekker opp hva som er læringsmålene for kurset: Deltakerne skal etter endt kurs ha tilegnet seg kunnskap om råvarer og matlaging. Barn og voksne som deltar på kurs skal bli oppmuntret til å skape gode måltidsvaner i hverdagen og sammen lage sunn og næringsrik hverdagsmat fra bunnen. På kursene skal deltakerne oppleve trygghet og sunn matglede gjennom matlaging og måltidsfellesskap. Kursplanen gir eksempler på mulige samtaleemner på kursene, og gir tips og anbefalinger om markedsføring, organisering av gjennomføring. Planen fastsetter også krav for å få økonomisk støtte. I tillegg til kursplanen har bygdekvinnelaget laget et kurshefte til bruk for kursholderne, som også skal deles ut til deltakerne på kurset. Heftet innleder med noen sider om mat, råvarer og næringsstoffer. Heftet påpeker også viktigheten av å ta hensyn til årstid/sesong i planlegging av kurset og å bruke lokale råvarer i matlagingen. Hoveddelen av heftet består av oppskrifter som kan benyttes på kursene. Kursmateriellet gir kursholderne en innføring i idéen med kurset og konkrete tips om hvordan kurset kan gjennomføres. Samtidig gis det ikke én mal, tvert i mot legges det opp til at kursene kan gjennomføres etter lokale forutsetninger, ønsker og behov. Tabell 2.6 Brukte du den foreslåtte studieplanen/veilederen for kurset? Ja, i all hovedsak Jeg brukte noen av elementene i planen Jeg brukte et alternativt opplegg 9 10 Totalt Kursholderne lokalt har utnyttet muligheten til å tilpasse kursopplegget til lokale og personlige forutsetninger. Omtrent halvparten sier at de har benyttet noen elementer fra kursplanen, mens litt færre svarer at de har brukt planen i all hovedsak. Drøyt én av ti sier at de brukte et alternativt opplegg.

12 Tabell 2.7 Ga studieplanen tilstrekkelig informasjon om gjennomføring av kurset? Kursholderes svar ANTALL Ja, studieplanen ga tilstrekkelig informasjon Studieplanen kunne vært mer utfyllende på 6 8 enkelte områder Studieplanen ga for lite informasjon 0 0 Totalt PROSENT Kursholderne er svært fornøyd med studieplanen. Mer enn ni av ti mener at studieplanen ga dem tilstrekkelig informasjon om gjennomføringen av kurset. Samtlige kursholdere som har besvart spørsmålet sier at studieplanen ga tilstrekkelig fleksibilitet (se Tabell v.3 i vedlegg), slik at de kunne tilpasse kurset til lokale forhold. I spørreundersøkelsen ba vi kursholderne med egne ord uttrykke sin mening om studieplanen. Noen av kursholderne sier: En pedagogisk og grei studieplan. Vi er strålende fornøyd med kursheftet. Vi brukte studieplanene som basis, men lagde vårt eget opplegg. Kortfattet og tydelig = BRA! Vi så på forslag til kursplan som rent veiledende sånn må det være. Viktig at man ikke legger lista for høgt det dreier seg om å lage en grundig gjennomføringsplan når man har 3 timer til rådighet. 3 timer er også nok. Tabell 2.9 Brukte du oppskrifter fra oppskriftsheftet? Prosent av alle som har svart. Kursholderes svar. Flere svar mulig Ja, jeg brukte oppskrifter fra kursheftet Jeg brukte andre oppskrifter enn de som står i kursheftet Jeg brukte egne kunnskaper og erfaringer Fleksibiliteten i kursopplegget gjenspeiles også i kursholdernes bruk av oppskrifter. Nesten syv av ti kursholdere har brukt andre oppskrifter enn de som står i kursheftet, for de fleste betyr dette at de har supplert oppskriftene fra heftet med egne oppskrifter. Nesten to av tre sier at de har brukt egne kunnskaper og erfaringer i fastsettelse av menyen i kurset. I spørreundersøkelsen svarer en av kursholderne dette på det åpne spørsmålet om kursheftet: Det var stor stas for elevene å få kursheftet, tror det vil bli brukt av mange. Noen kursholdere presiserer hvorfor de valgte andre oppskrifter enn de som står i heftet: Vi lagde eget oppskriftshefte med tydelige bilder av ingredienser og fremgangsmåter p.g.a. dårlig norskkunnskap blant asylantene. Vi ville satse på enkel og kortreist mat, så vi komponerte sjøl. Brukte en oppskrift med epler siden det har vært så fin eplehøst. Oppskriftene fra heftet fungerte fint. På kurs nr. 2 laget vi elgburgere i stedet for lakseburgere, ettersom vi fikk elgkjøtt av en jeger. Lokale råvarer og sesongtilpasning Som vi ser av sitatene over har mange av lokallagene valgt å tilpasse sitt opplegg til tilgangen på lokale råvarer og til hvilken årstid kurset ble holdt på. 12

13 Lokal mat og lokale mattradisjoner er en av Bygdekvinnelagets kjernekompetanser. Noe av hensikten bak aksjon Sunn matglede er å bidra til økt bevissthet om lokale råvarer og lokal mat. Nesten alle kursholderne som er med i undersøkelsen sier at de har brukt mange eller noen lokale råvarer i maten som ble laget på kurset. Tabell 2.10 Brukte dere lokale råvarer i matlagingen? Kursholderes svar Ja, vi brukte mange lokale råvarer Ja, vi brukte noen lokale råvarer Nei, vi brukte ikke lokale råvarer 4 5 Totalt Litt under halvparten av kursholderne sier at alle rettene som ble tilberedt på kurset var tilpasset sesongen/ årstiden, og ytterligere fire av ti svarer at noen av rettene var sesongtilpasset. Tabell 2.11 Tilpasset dere menyen til hvilken sesong/årstid kurset ble holdt? Kursholderes svar Ja, alle rettene var tilpasset årstiden Ja, noen av rettene var tilpasset årstiden Nei, rettene var ikke spesielt tilpasset årstiden Totalt På et åpent spørsmål i spørreskjemaundersøkelsen svarer kursholderne: Bringebær nyplukka frå eigen åker/felt. Vi avholdt kurset på høsten, da hadde vi en mengde lokale, ferske matvarer å lage mat av. Vi hadde fisk fra fjorden som noen av oss hadde fisket, og som vi gikk gjennom og snakka om fiskesorter! Kursleder har kjøkkenhage, så råvarene herfra var ferske og kortreiste. Epler og bær var det også lett tilgang til. Mange av svarene viser at lokallag og kursholdere har lagt mye personlig engasjement i forberedelsen av kursene. Men noen problemer kan oppstå når man baserer seg på ferske, lokale råvarer: Menyen var lagt opp etter årstiden. Meningen var å bruke delvis hjortekjøttdeig som var lagd lokalt, men det ble ikke skutt hjort. Samarbeid med lokale aktører Bygdekvinnelagets studieplan foreslår noen mulige samarbeidspartnere for lokallagene i arbeidet med kurset. Samarbeidet kan bl.a. være knyttet til informasjon og markedsføring, sponsing av råvarer eller andre elementer i kurset, eller utlån av lokaler. Tabell 2.12 Hadde dere samarbeid med lokalmiljøet i gjennomføringen av kurset? Flere svar mulig. Prosent av alle som har svart (N=87) Lokale råvareleverandører Lokale organisasjoner, lag, foreninger Lokale næringsdrivende 1 1 Skoler Lokal butikk/dagligvarehandel Asylmottak 2 2 Lokale medier Andre 11 13

14 Nesten fire av ti kursholdere sier at de samarbeidet med lokale skoler i gjennomføringen av kurset dette er antakelig både samarbeid om rekruttering av deltakere (noen av kursene ble holdt for skoleklasser/sfo-grupper) og utlån av skolekjøkken. Omtrent én av tre kursholdere rapporterer samarbeid med lokal butikk/ dagligvarehandel. Over én av fem har samarbeidet med lokale råvareleverandører, og nesten like mange har hatt samarbeid med lokale lag og foreninger. To av kursene som er rapportert av kursholderne i evalueringsskjemaet ble holdt i samarbeid med asylmottak. Noen har også samarbeidet med lokale medier, mens bare én av kursholderne som har fylt ut skjemaet sier at de samarbeidet med lokalt næringsliv om gjennomføringen av kurset. I spørreskjemaundersøkelsen gis kursholderne mulighet til selv å beskrive samarbeidet med lokale aktører. Flere nevner samarbeid med lokale medier, både aviser og lokal-tv. Noen andre har trukket frem følgende samarbeid: Vi har fått råvarer fra lokale bønder og lokal dagligvareforretning. Kommunens folkehelserådgiver var med på laget. Hun sørget for at vi fikk gratis lokaler og kommunen betalte annonsering. Hun synes at konseptet var flott. Det gikk rett inn i hennes forebyggende arbeid mot fedme blant barn og unge. Lokalt samarbeid med skoler og lokalavis fungerte meget bra. Vi har kontakt med mange lokale matleverandører. Dette fungerte bra for oss. Bare positiv respons. Vi søkte om kulturmidler fra kommunen og fikk det! I tillegg fikk vi fra Samarbeidsorganet via fylkeskontoret til Bondelaget. Kursavgift og økonomisk støtte Prisen på deltakelse i kurset har variert, noen som også gjenspeiler variasjonen i kursenes lengde/omfang. Mens de fleste kursene er på én kveld (ca. 3 timer), er andre kurs holdt over flere kvelder. Lokallagene har generelt lagt seg på en moderat pris på deltakelse i kursene. Mange har ikke tatt betalt i det hele tatt, mens en del har tatt en beskjeden avgift på 50 eller 100 kroner pr. barn eller familie. Noen av de mer omfattende kursene har kostet kroner pr barn eller familie. Lokallag som holdt kurs på tre timer eller mer fikk støtte fra Bygdekvinnelaget sentralt. I vårt materiale er det bare en kursholder som kan melde om kortere kurs (2,5 t) enn det som var støtteberettiget. Nesten alle lokallagene brukte støtten til innkjøp av råvarer til kurset. Litt under halvparten brukte midler til å holde deltakeravgiften nede. Ett av tre lokallag brukte av midlene til å honorere kursholder. Noen av lokallagene valgte å bruke deler av støtten til markedsføring av kurset eller leie av lokale. Tabell 2.13 Hva brukte dere den økonomiske støtten fra Bygdekvinnelaget sentralt til? Flere svar mulig. Prosent av alle som har svart (N=87) Markedsføring av kurset Honorar til kursholder Leie av kurslokale Sponsing av deltakeravgift Innkjøp av råvarer Annet

15 2.4 OPPSUMMERING I tråd med intensjonene i kursplanen har det vært store lokale variasjoner i gjennomføringen av matlagingskursene. Mens de fleste kursene ble arrangert som én-kveldskurs over 3-4 timer, ble det også holdt kurs over flere kvelder på det meste fem kurskvelder. Kursholderne brukte kursplanen fleksibelt, og tilpasset oppskrifter og råvarer til lokale ønsker og muligheter. De aller fleste kursene hadde innslag av bruk av lokale råvarer, og mange formet innholdet i kurset etter årstid og råvaretilgang. Mange lokallag har dessuten hatt et utstrakt samarbeid med aktører i lokalmiljøet i gjennomføringen av kurset både skoler og lokale butikker, råvareleverandører og organisasjoner har vært hyppige samarbeidspartnere.

16 3. HVEM ER DELTAKERNE, OG HVORDAN BLE DE REKRUTTERT? 3.1 HVORDAN BLE DELTAKERE REKRUTTERT? Det lokale bygdekvinnelaget har ofte bred kontaktflate inn mot sitt nærmiljø, og over halvparten av kursholderne sier at deltakere ble rekruttert gjennom medlemmer i Bygdekvinnelaget. Omtrent seks av ti kursholdere svarer også at skolene var en viktig rekrutteringsvei. Nesten halvparten oppgir at plakatene fra kurspakken bidro til rekrutteringen av deltakere til kurset, mens omtrent én av tre har brukt sosiale medier og én av fire har hatt annonser eller oppslag i lokalaviser. Tabell 3.1 Hvordan ble deltakere rekruttert til kurset? Flere svar mulig. Prosent av alle som har svart (N=87) Ved oppslag av plakater fra kurspakken Ved hjelp av lokale aviser Ved hjelp av sosiale medier Ved kontakt med skoler Ved kontakt med lokale lag og foreninger Via medlemmer i Bygdekvinnelaget Annet** * Flere nevner rekruttering gjennom lokalt 4H-lag **Annet inkluderer lokal helsestasjon, annonse i menighetsbladet, stand, personlig kontakt Også blant kursdeltakerne sier mange at de ble oppmerksom på kurset gjennom barnets skole og/eller gjennom medlemskap i Bygdekvinnelaget. Mellom 10 og 15 prosent opplyser om at de ble gjort kjent med kurset gjennom kontakt med en lokal forening, ved informasjon i lokalavisen eller ved oppslag. Tabell 3.2 Hvordan ble du/dere oppmerksom på kurset? Mulig å gi flere svar. Prosent av alle som har svart (N=311) Ved oppslag/plakater Ved informasjon i lokalavisen Ved informasjon i sosiale medier 19 6 Gjennom skolen Gjennom kontakt med lokalt lag/forening Gjennom medlemskap i Bygdekvinnelaget Gjennom venner/bekjente Annet 26 8 De fleste kursholderne oppgir at det ikke var vanskelig å rekruttere tilstrekkelig mange deltakere til kurset, og en del sier de hadde større pågang av deltakere enn de hadde plasser. Omtrent én av ti sier imidlertid at de ikke klarte å fylle alle plassene på kurset, og én av seks kursholdere rapporterer at de måtte jobbe litt med å få tilstrekkelig mange deltakere på sitt kurs. 16

17 Tabell 3.3 Var det vanskelig å rekruttere tilstrekkelig mange deltakere? ANTALL Ja, vi klarte ikke å fylle alle plassene 9 11 Ja, vi måtte jobbe litt Nei, det var ikke vanskelig Nei, det var flere som ønsket å delta enn vi hadde plasser Totalt PROSENT Omtrent halvparten av kursholderne sier at de kunne satt opp ekstra kurs på grunn av stor etterspørsel, men bare drøyt 20 prosent sier at de faktisk arrangerte flere kurs (se Tabell v.2 i vedlegg). 3.2 HVEM HAR DELTATT PÅ KURSENE? Kursplanen fra Norges Bygdekvinnelag ga følgende målgruppe for kursene: Målgruppe for kursene er barn og unge i alderen 8-14 år sammen med foreldre, besteforeldre eller andre voksne omsorgspersoner. Kurset egner seg godt for både nybegynnere og de som har mer erfaring fra kjøkkenet. Aldersfordeling på barna I spørreundersøkelsen til kursholderne spurte vi om hvilke aldergrupper som deltok på deres kurs. Åtte av ti kursholdere svarer at aldersgruppen år deltok på kurset. Nesten like mange oppgir at 8-9-åringer deltok, mens nesten seks av ti sa at det var deltakere i årsalderen på deres kurs. Men det har også vært en del kurs med deltakere under 8 år eller over 14 år. Tabell 3.4 Hvilken aldersgruppe av barn/unge deltok? Flere svar mulig. Prosent av alle som har svart (N=87) Kursholdere ANTALL SVAR PROSENT Under 8 år år år år Over 14 år Blant deltakerne har nesten halvparten av de som har besvart skjemaet oppgitt at de hadde med seg barn i alderen 8-9 år, mens over én av tre sier de deltok med barn på år. Knapt én av fire hadde med barn/ungdommer i årsalderen. Det har også deltatt barn og unge under og over den anbefalte aldersgruppen på kurset. Noen familier har hatt med seg hele søskenflokken på kurs. Omtrent ti prosent av barna er oppgitt til å være under åtte år. Som vi senere skal se, er det mange som ønsker seg flere matlagingskurs for yngre barn. Tabell 3.4 Hvilken aldersgruppe av barn/unge deltok? Flere svar mulig. Prosent av alle som har svart (N=311) Deltakere ANTALL* PROSENT* Under 8 år år år år Over 14 år 5 2 * En del voksne deltakere hadde med flere barn. Da deltakerne kun ble spurt om hvilke aldergruppe(r) deres barn var i, og ikke antall barn i hver aldersgruppe, må tallene og prosentene sees som omtrentlige.

18 Kjønnsfordeling på kursene I følge kursholdernes rapportering har andelen gutter på kursene i snitt vært 36 prosent, dvs. at litt over hver tredje deltaker har vært en gutt. Andelen gutter på kurset har variert fra null til 90 prosent. Et av barna som har fylt ut spørreskjemaet svarte ganske kort på spørsmålet om hva han syntes om kurset: Jeg var alene gutt. Vi har spurt både de voksne deltakerne om deres kjønn og kursholderne om hvilke voksne som deltok på deres kurs. Tabell 3.5 De voksne deltakernes kjønn. Deltakerne Kvinne Mann Totalt Blant de voksne deltakerne som har fylt ut spørreskjemaet er nesten 90 prosent kvinner. Også kursholderne rapporterer stor kvinneandel på kursene. De sier at i 90 prosent av kursene har det vært mødre til stede, mens det har vært fedre på omtrent halvparten av kursene. Mer overraskende er det kanskje at mange barn har hatt med seg besteforeldre på nesten seks av ti kurs rapporteres det at det har vært besteforeldre blant deltakerne. Vi ser av rapporteringen fra kursholderne at det også har vært med en del andre voksne på kursene tanter, naboer, lærere, assistenter og SFO-ansatte. Tabell 3.6 Hvilke voksne deltok på kurset? Flere svar mulig. Prosent av alle som har svart (N=87) Kursholdere ANTALL SVAR* PROSENT* Barnas mødre Barnas fedre Barnas besteforeldre Annet: Tante/grandtante 4 5 Annet: Lærer/assistent/SFO-ansatt 4 5 Annet: Støttekontakt 2 2 Annet: Nabo 3 4 Annet: Medlemmer i Bygdekvinnelaget 5 6 * Merk at tallene i tabellen ikke sier noe om eksakt antall mødre, fedre, etc. som har deltatt på kursene, men snarere om antall (og andel) kurs som har hatt mødre, fedre, etc. blant deltakerne. Det har f.eks. vært fedre på 52 prosent av kursene, men det kan godt hende at kjønnsfordelingen på disse kursene har vært 90% mødre og 10% fedre. Det har vært stor variasjon i hvordan kursene har vært arrangert. Selv om hovedmodellen har vært at deltakerne har bestått av barn i følge med egen mor/far/besteforelder eller annen slektning, har det også vært holdt kurs i samarbeid med skoleklasser og SFO-grupper. Noen ganger har flere av medlemmene fra det lokale Bygdekvinnelaget hjulpet til på kursene. Dette betyr at det er store forskjeller i hvor mange voksne som har deltatt på kursene. I følge opplysningene fra kursholderne har det vært kurs med bare én voksen pr. ti barn, mens andre kurs har hatt over to og en halv gang så mange voksne som barn (f.eks. 10 barn og 26 voksne). På noen av kursene var flere fra samme familie på kurs sammen. Et par av deltakerne sier: Jeg syns det fungerte veldig fint. Vi var tre generasjoner på kurset og det ga en gruppe der vi utfylte hverandre og gikk godt sammen. Vi deltok hele familien på kurs, mor, far og 3 barn. Kjempefin opplevelse for alle sammen. 18

19 Deltakernes bakgrunn Det vil ofte være en tendens til at folk som deltar på denne type aktiviteter gjerne er spesielt interessert i utgangspunktet med andre ord at det er familier med særlig interesse for mat og matlaging som ønsker å delta i matlagingskurs. Dette ser vi også tegn til blant deltakerne på Bygdekvinnelagets kurs. Omtrent to av tre voksne deltakere sier at både voksne og barn i familien var opptatt av matlaging også før kurset. Bare tre prosent svarer at verken den voksne eller barnet var opptatt av matlaging før de deltok på kurset. Tabell 3.7 Hvilket forhold hadde familien til matlaging før dere deltok på kurset? Deltakerne Både den voksne og barnet var opptatt av matlaging også før kurset Det var først og fremst den voksne som var opptatt av matlaging før vi deltok på kurset Verken den voksne eller barnet var særlig opptatt 10 3 av matlaging før vi deltok på kurset Totalt En god del bemerker også i de åpne feltene i spørreskjemaet at familien allerede i utgangspunktet var opptatt av lokale råvarer og å lage mat fra bunnen av. Følgende utsagn kan stå som eksempel på hva flere av deltakerne svarer på spørsmålet om kurset har bidratt til endringer i familien: Vi spiser sundt året rundt både før og etter kurset. Noen av Bygdekvinnelagets lokallag har imidlertid tatt initiativ overfor skoler, SFO og asylmottak for å rekruttere deltakere utenfor denne kjernegruppen. Det er grunn til å tro at de voksne som deltar i kurs for disse gruppene i mindre grad enn andre besvarer spørreskjemaet, enten fordi det ikke er foreldre/ besteforeldre som har deltatt i kurset, eller pga språkproblemer. Ved å spørre kursholderne om barnas erfaring i matlaging, finner vi at matlagingskompetansen til barna ser ut til å variere ganske mye. Mens 36 prosent sier seg helt eller delvis i påstanden De fleste barna hadde ganske mye erfaring i matlaging, er det 30 prosent som er enig. Tabell 3.8 Hvor enig/ er du i følgende påstand: De fleste barna hadde ganske mye erfaring i matlaging Helt Delvis Verken Delvis Helt Vet Totalt N enig/ enig enig ikke Kursholdere (83) En av kursholderne konstaterer: Barna fikk være midtpunktet og var ivrige og flinke. Det er vel ofte de som melder seg på kurs. 3.3 OPPSUMMERING Mange av deltakerne ble rekruttert til kurset via barnets skole eller gjennom medlemskapet i Bygdekvinnelaget, men også en rekke andre rekrutteringsveier ble benyttet. Det var generelt ikke vanskelig å rekruttere deltakere til kursene, selv om noe måtte jobbe litt for å fylle kurset. Anbefalt alder på barna var 8-14 år. De fleste av de deltakende barna var i denne aldersgruppen, men på noen kurs var det både eldre og yngre barn. Omtrent hvert tredje barn som deltok var gutt. Blant de voksne deltakerne var nesten ni av ti kvinner. De voksne var stort sett enten barnas mødre, fedre eller besteforeldre, men også voksne med andre relasjoner til barna blant annet lærere, SFO-ansatte og støttekontakter har deltatt på kursene. Mange av deltakerne ser ut til å ha en særlig interesse for matlaging, og flere sier ar de er opptatt av sunn og lokal mat. Men også barn med lite erfaring i matlaging har deltatt på kursene.

20 4. HVORDAN VURDERER KURSHOLDERE OG KURS- DELTAKERE KURSET? 4.1 DELTAKERNES FORVENTNINGER Vi har spurt deltakerne om hvilke forventninger de hadde til kurset de deltok på. Nesten tre av fire deltakere ønsket at barn og voksne skulle oppleve matglede sammen. Seks av ti svarer at de forventet å ha det hyggelig sammen med barnet, mens nesten like mange svarer at de håpet barnet skulle lære mer om matlaging. Å lære om bruk av råvarer og å lære mer om matlaging var forventninger hos hhv én av tre og én av fire deltakere. Tabell 4.1 Hvilke forventninger hadde du til kurset? Mulig å gi flere svar. Prosent av alle som har svart (N=311) At jeg skulle ha det hyggelig sammen med barnet At barnet skulle lære mer om matlaging At jeg skulle lære mer om matlaging At vi skulle lære om bruk av råvarer At vi skulle oppleve matglede sammen I dette kapitlet skal vi se nærmere på hva kursdeltakerne og kursholderne synes om kurset, hva de er særlig tilfreds med, og hva de er mindre fornøyd med. 4.2 HVORDAN VURDERES KURSOPPLEGGET? Vi vil først se nærmere på hvilke synspunkter kursholdere og deltakere har på selve kursopplegget, dvs. varigheten av kurset, kostnaden ved deltakelse og selve idéen med kurset: å være flere generasjoner på kurs sammen. Kursets varighet Som vi tidligere har sett har det vært stor variasjon i lengden på kursene, men de fleste ble holdt over ca. tre timer, én kveld. I følge kursplanen skulle mange elementer dekkes i løpet av kurset både samtaler om mat og kosthold, selve matlagingen og måltidet og samtalene rundt bordet. De aller fleste kursholderne mener likevel at det ble tilstrekkelig tid til alle gjøremålene innenfor den oppsatte tiden. Noen synes det ble snaut med tid, og enkelte bemerker at det ikke ble tid til rydding og oppvask. Bygdekvinnelaget hadde imidlertid tenkt at det ikke skulle prioriteres å sette av tid til oppvask i kurset, i hvert fall ikke i de kortere kursene. Tabell 4.2 Ga det oppsatte antall timer tilstrekkelig tid til samtaler, matlaging og måltid? Kursholdere Ja Det ble litt snaut med tid Det ble altfor liten tid 1 1 Totalt

21 Tabell 4.3 Hvor enig/ er du i følgende utsagn? Det ble altfor dårlig tid til å lage maten (kursholdere) Det var vanskelig å få tid til å snakke om alle temaene (kursholdere) Kurset burde gått over flere kvelder (deltakere) Helt Delvis Verken enig/ Delvis enig Helt enig Vet ikke Totalt (83) (84) Noen av kursholderne nevner at det ble litt snaut med tid til enkelte deler av kurset: Vi fikk litt liten tid til å snakke. Den praktiske delen ble prioritert. Alt gikk greit, men neste gang kunne vi hatt 1-2 skoletime med teori (snakke om maten) i forkant, altså brukt lengre tid! Enkelte valgte å legge noe mindre vekt på pratingen: Erfaring med unger er at de ikke vil ha for mye snakk, de vil ha aktivitet og handling. Det løste vi med mindre bolker med prat først, ved borddekking, under måltidet og som avslutning. Mens noen ønsket seg mye lenger tid til kurset: Jeg tenker at det er for kort tid med en kurskveld. Med så store ambisjoner som kursheftet legger opp til, er det nødvendig med minst 4 kurskvelder. Tabell 4.4 Hva synes du om lengden på kurset? Deltakere Kurset var for kort 23 8 Kurset varte passe lenge Kurset varte for lenge 2 1 Totalt Over ni av ti kursdeltakere syntes kurset de deltok på varte passe lenge. Dette tyder på at kursholderne klarte å tilpasse innholdet den tiden de hadde til rådighet, slik at både de som var på et tretimers kurs og de som var på kurs som varte over flere kvelder var tilfreds med lengden på kurset. Likevel i de åpne feltene er det flere deltakere som ønsker seg et lengre kurs: Tror barnet syns det er morsomt å få være med voksne på matlaging, men det var jo altfor kort kurs, det skulle vært flere kurskvelder! Innholdet i kurset Både kursholdere og deltakere mener at måltidet ga rom for gode samtaler rundt bordet. Hele åtte av ti kursdeltakere er helt enig i dette utsagnet, og ytterligere nesten to av ti svarer at de er delvis enig. Blant kursholderne er syv av ti helt enig i utsagnet om at måltidet ga rom for gode samtaler rundt bordet, mens nesten samtlige av de resterende er delvis enig. N

22 Tabell 4.5 Hvor enig/ er du i følgende utsagn? Helt Delvis Verken enig/ Delvis enig Helt enig Vet ikke Totalt Måltidet ga rom for gode samtaler rundt bordet (k) (83) Måltidet ga rom for gode samtaler rundt bordet (d) Barna deltok aktivt i samtalene om mat og (82) matlaging (kursholdere) Barna deltok aktivt i samtalene om mat og matlaging (deltakere) Det var utfordrende å få tilstrekkelig ro i kurset (80) Deltakeravgiften Som vi tidligere har sett lå deltakeravgiften på de fleste kursene på 50 eller 100 kroner pr. barn eller familie. Mange lokallag har ikke tatt betaling for kurset, mens enkelte av de mer omfattende kursene har kostet kroner pr barn eller familie. Nesten tre av fire deltakere synes avgiften var passe høy, mens ytterligere én av fire mener faktisk at avgiften gjerne kunne vært høyere. Det ser altså ut til at en (noe høyere) deltakeravgift ikke virker å stå i veien for en vellykket videreføring av kursopplegget i fremtiden. Tabell 4.6 Hva synes du om deltakeravgiften? Deltakere Avgiften var for høy 1 1 Avgiften var passe høy Avgiften kunne gjerne vært høyere Totalt Barn og voksne på kurs sammen En hovedidé med Bygdekvinnelagets Aksjon sunn matglede var at barn skulle delta sammen med foreldre, besteforeldre eller andre voksne. På denne måten ville barn og voksne kunne oppleve å lage mat sammen, og kanskje også inspireres til å gjøre dette i hverdagen. Barn og voksne sammen på kurs ville også kunne innebære erfaringsoverføring mellom voksne og barn, og slik sett bidra til at mattradisjoner holdes i hevd. Et viktig spørsmål i evalueringen dreier seg derfor om hvordan barn, voksne og kursholdere har opplevd det å være voksne og barn på kurs sammen. Tabell 4.7 Hva synes du om at kurset var for voksne og barn sammen? Deltakere Det var veldig bra at kurset var for både voksne og barn Det var ok at kurset var for både voksne og barn 18 6 Det fungerte dårlig å ha voksne og barn sammen 0 0 på kurset Totalt De voksne deltakerne på kurset er nesten enstemmige i opp-fatningen at det var veldig bra at kurset var for både voksne og barn. Det er ingen som svarer at dette opplegget fungerte dårlig. I følge de voksne som har fylt ut skjemaene var også barna svært fornøyd med å kunne delta sammen med voksne på kurs (se Tabell v.4 i vedlegg). Noen få barn ville helst vært på kurs uten voksne, og noen hadde litt blandede følelser. Dette henger antakelig sammen med at enkelte av deltakerne var mellom 14 og 18 år en alder da mange foretrekker ikke å være så tett på egne foreldre. N 22

23 Enda mer overveldende er enigheten om at det fungerte svært godt å ha barn og voksne sammen på kurs: over 90 prosent i begge grupper sa seg helt enig i dette. Tabell 4.9 I hvilken grad er du enig eller i følgende påstand: Det fungerte svært godt å ha barn og voksne på kurs sammen? Helt Delvis Verken enig/ Delvis enig Helt enig Vet ikke Totalt Kursholdere (84) Deltakere I spørreskjemaundersøkelsen har vi bedt deltakerne gi uttrykk for deres opplevelse av kurset med egne ord. Om det å være både voksne og barn på kurs sammen, sier noen av deltakerne: Det er veldig fint å gjøre noe sammen med barnet, og sammen med andre med barn. Fint at det ikke var for mange deltakere på kurset. Alle fikk hjelp. Trivelig å være på kurs sammen med barnebarn og fint å treffe andre voksne og barn. Barnebarnet gledet seg veldig til å gå på kurs med mormor, og han var svært fornøyd med kurset. En fin ting å gjøre sammen. Hos oss var det barn - foreldre - besteforeldre. Flott kombinasjon, og tror det er viktig. Alle generasjoner kan lære av hverandre. Hvis kurset IKKE hadde vært for voksne og barn sammen, hadde vi ikke deltatt. Er selv kokk og synes at matlaging sammen med barn er viktig, men i en hektisk hverdag kan det bli vanskelig å få til. Da er det bra med planlagt avsatt tid, sånn som på dette kurset. Kommer gjerne igjen! Bygdekvinnelaget har vært oppmerksom på faren for at de voksne tar over når barn og voksne deltar på kurs sammen. I studieplanen for kurset understrekes det bokstavelig talt at barna skal inkluderes i matlagingen: Deltakerne skal lage maten, og ungene skal inkluderes. Pass på i tilfelle det er voksne som trenger en ekstra påminning om å inkludere barna. Det er en viss spredning i oppfatningen av de voksnes dominans i selve matlagingen. Mellom én av seks (17%) og én av fem (19%) sier seg helt eller delvis enig i dette (de aller fleste av disse svarer delvis enig). Et klart flertall (65-71%) mener imidlertid at det i hovedsak ikke var slik at de voksne dominerte. Vi ser også av kursholdernes svar at de ikke opplevde det som vanskelig å passe på at barna fikk slippe til på kurset. Tabell 4.10 I hvilken grad er du enig eller i følgende påstander? De voksne dominerte matlagingen (kursholdere) De voksne dominerte matlagingen (deltakere) Det var utfordrende å passe på at barna fikk slippe til (kursholdere) Helt Delvis Verken enig/ Delvis enig Helt enig Vet ikke Totalt (82) (83) Noen få voksne gir uttrykk for at de syntes de selv ikke ble tilstrekkelig involvert i kurset: De voksne var for lite deltagende, de ble tatt med for lite på oppgavene. De voksne ble stående å prate sammen, fordi vi ikke hadde noen konkrete oppgaver. Kursledere var dessverre litt ivrige og gjorde mye av matlagingen selv. Vi foreldre måtte flere ganger be om at barna også slipper til. Vi voksne var ofte tilskuere og hjalp til ved behov. N N