LILLESAND KOMMUNE Boligsosial handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LILLESAND KOMMUNE Boligsosial handlingsplan 2012-2018"

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Boligsosial handlingsplan

2 KAPITTEL 1 INNLEDNING Hva er boligsosial handlingsplan Målgruppe Relevant lovverk Statlige og kommunale føringer Styrende retningslinjer for boligsosialt arbeid i Lillesand... 5 Fra bolig til hjem... 6 Housing First og andre tilnærminger... 6 Husleieregulativ og forvaltning... 7 Grunntanker i Boligtjenesten i Lillesand... 7 Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger i Lillesand kommune... 8 KAPITTEL 2 BOLIGER, BEHOV OG ORGANISERING Boliger Omsorgsboliger Ordinære boliger Flyktningeboliger Midlertidige boliger Bemannede boliger Husbankens kategorisering Status pr i dag Boligpriser Kommunale boliger Dagens behov Fremtidige behov Organisering KAPITTEL 3 VIRKEMIDLER OG TILTAK Forebyggende arbeid Boligbygging Forvaltning Drift og vedlikehold Overgang til/fra institusjoner Oppfølging i bolig Husbanken Husleierestanse Midlertidige botilbud Oversikt tiltak

3 KAPITTEL 1 INNLEDNING 1.1. Hva er boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan er en handlingsplan etter Plan- og bygningslovens Ressursfordelingen til de enkelte tiltakene i planen prioriteres i årsbudsjett og økonomiplanen. Handlingsplanen skal være sentral i utformingen av boligpolitikken i Lillesand kommune og skal danne grunnlaget for helhetlig tenkning og prioriteringer. Denne boligsosiale handlingsplanen er et resultat av prosjektet Bolig for alle som har vært et treårig prosjekt over fire år (ett års pause fra høst 09-10). Det er en rullering av den første planen som ble laget etter første del (to år) av prosjektet. Da mange av målene er nådd i løpet av siste års prosjektperiode, fant vi det riktig å rullere planen og implementere tiltak og anbefalinger fra sluttrapporten i prosjektet. Uløste problemstillinger fra den første handlingsplanen vil bli tatt med videre. Planen omhandler problemstillinger, utfordringer og tiltak rundt boligsosiale spørsmål, i første rekke for grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. En boligsosial handlingsplan skal være et arbeidsdokument for Boligtjenesten og det boligsosiale arbeidet i kommunen. Feltet berører flere ulike enheter og sektorer, og det er derfor viktig at det er godt kjent i de aktuelle fora. Dokumentet behandles og godkjennes politisk, og det vil i stor grad være boligkoordinators ansvar å bekjentgjøre dokumentet både i organisasjonen, ovenfor samarbeidspartnere og i kommunen for øvrig. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? - Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet - Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt de det gjelder, blant annet barn - Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers ønske om å fungere godt i hverdagen - For å lykkes med personers rehabilitering og vanskelige overgangssituasjoner - Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger NOU 2011:15, Rom for alle, peker på fem viktige faktorer for å lykkes med det boligsosiale arbeidet i kommunene: 1. Samordning 2. Forankring 3. Overordnet strategi for arbeidet 4. Boligsosial kompetanse 5. Økonomiske ressurser Den boligsosiale handlingsplanen skal ivareta og samordne disse fem faktorene for å sikre et helhetlig og tverrfaglig boligsosialt arbeid. 1.2 Målgruppe Det boligsosiale arbeidet retter seg i første rekke mot det som går under samlebetegnelsen vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette er en sammensatt gruppe bestående av 3

4 enkeltpersoner med ulik bakgrunn, forutsetninger og behov, og hver søker må behandles individuelt: - Økonomisk vanskeligstilte - Flyktninger første- og annengangs etablering - Personer med fysisk og/eller psykisk funksjonsnedsettelse - Personer med psykiske lidelser av varig eller forbigående karakter - Rusmisbrukere kronisk eller periodisk - Personer med flere samtidige diagnoser - Sosialt vanskeligstilte som diskrimineres på boligmarkedet pga adferd, utseende, arbeidsledighet eller annet - Unge i overgangsfasen fra foreldrehjem til egen bolig - Unge som er uten arbeid/utdannelse - Eldre over 67 år. Personer innen denne gruppen regnes som vanskeligstilt hvis de ikke lengre klarer å bo i egen bolig, det ikke er mulig å fremskaffe alternativer i det private markedet, og de i økende grad er avhengig av kommunale tjenester for å klare hverdagen. Barn kan være involvert i alle målgrupper med unntak av eldre. Det kan lett bli stigmatisering av personene ved bruk av betegnelsen vanskeligstilt. Vi har derfor valgt å unngå bruk av begrepet i tjenestebeskrivelsen og andre dokumenter som ligger ute på kommunens hjemmeside. Grunnene for behov for hjelp til å finne egen bolig kan være sammensatt av flere komponenter. Det må ses i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, andre områder som helse, rus osv., og forutsetningene kan endres over tid. Det er derfor viktig at planer og systemer legger opp til fleksibilitet og er tilpasningsdyktig i forhold til enkeltindividet i hvert tilfelle. Samtidig må arbeidet avpasses tilgjengelige ressurser, både økonomiske, materielle og menneskelige Relevant lovverk Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i Helse- og omsorgstjenesteloven ( ): 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. I Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga ( ) fremgår det: 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 4

5 Kommunens medvirkningsansvar gir ikke den enkelte boligsøker rett til å kreve bolig fra kommunen. Utleie av kommunale boliger er ikke lovpålagt, men en tjeneste Lillesand kommune har valgt å yte for å kunne møte forpliktelsen om å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser. Det å fremskaffe midlertidig bolig til en som er helt uten tak over hodet er imidlertid lovpålagt. Vedkommende kan pålegges å betale størst mulig andel av kostnaden selv. 1.4 Statlige og kommunale føringer Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet. (St.melding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, side 70). Det ble oppnevnt et Boligutvalg i mai 2010 som ga sin utredning om en sosial boligpolitikk for fremtiden i august 2011, NOU rapport 2011:15 Rom for alle. Denne var ute til høring november 2011, og gir klare anbefalinger og føringer for den boligpolitiske retningen i Norge. Eierlinjen står sterkt i den norske boligpolitikken. Utvalget legger to premisser til grunn for en framtidig sosial boligpolitikk (NOU 2011:15, s.36) I. Å bo er et grunnleggende behov og viktig for å fungere på andre områder i livet II. Bolig og oppfølging skal tilpasses slik at den enkelte kan bo. Disse to premissene viser et menneske- og verdisyn som er essensielt i tilnærmingen til problemstillingen, og de viser til kompleksiteten og nødvendigheten av tverrfaglig og nytenkende arbeid for at kommunen kan oppfylle disse premissene. Definisjonen av vanskeligstilt på boligmarkedet som blir brukt er (s.39) personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. De undergruppene som er listet under punkt 1.2 Målgrupper ovenfor, kommer alle inn under denne definisjonen. Det å være vanskeligstilt er videre beskrevet som ikke en egenskap ved en husstand, men misforholdet mellom boligmarkedet og husstanden og dens ressurser (s.40). Gitt at en person eller et hushold får den nødvendige hjelp, veiledning og oppfølging og derved fungerer godt i sin bolig og samfunnet for øvrig, ut fra egne forutsetninger, vil vedkommende ikke lengre være vanskeligstilt. Lillesands nye kommuneplan for perioden har en rekke strategier som involverer bolig og det boligsosiale aspektet. Helhetlig og tverrfaglig arbeid, og hvordan vi ønsker at kommunen skal bebygges og boliger fordeles både i geografi, størrelse og funksjon, blir omtalt her. Selve det boligsosiale arbeidet er beskrevet under kapittel 6.9 Kommunale velferdstjenester. På grunn av boligstrukturen i kommunen er det få mindre og rimeligere boenheter til salgs eller leie. Samtidig er det et uttrykt mål i planen at alle kommunens innbyggere bor i egnede boliger avhengig av livssituasjon. Det er derfor viktig med helhetlig og tverrfaglig arbeid i planlegging av boligbygging. Det boligsosiale arbeidet omfatter også involvering i planlegging av kommunens fremtidige boligstruktur, og hvordan vi ønsker at kommunen skal utvikle seg. 1.5 Styrende retningslinjer for boligsosialt arbeid i Lillesand Lillesand kommune har visjonen Bolig for alle for sitt boligsosiale arbeid. Dette er en forlengelse av Trygghet og livskvalitet, et av kommunens overordnede verdigrunnlag, i kombinasjon med regjeringens mål om at flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. 5

6 Bolig er i første rekke et privat anliggende. Hver enkelt innbygger har ansvar for å skaffe seg egen bolig, planlegge og tilpasse bolig i forhold til livets faser, fra ungdomstid og småbarnsfamilie til fasen som voksen og inn i alderdommen. Det finnes imidlertid personer som av ulike årsaker trenger hjelp til dette, og Lillesand kommune ønsker å tilby disse innbyggerne mulighet til å leie en egnet bolig. Kommunen eier ca 100 boliger som leies ut til varierte formål. Tildeling av boliger skjer etter behovsprøving av søknad. Det opereres ikke med ventelister da søkere som til enhver tid har størst behov, først får tilbud om bolig. Hovedformålet med det boligsosiale arbeidet i Lillesand kommune er å hjelpe flest mulig til å bo trygt og godt, fortrinnsvis i sin egen bolig. Ulike virkemidler tas i bruk ut fra hvilke individuelle løsninger som blir de beste. Fra bolig til hjem Det er viktig å være bevisst at bolig er første steg på veien til et hjem. Det boligsosiale arbeidet omfatter derfor også støtte og bistand for de som trenger det for å skape seg et hjem. Erfaringer fra prosjekter i andre kommuner (ref. eksempler i heftet Statens tiltakspris mot bostedsløshet ) viser at trygge rammer, tett oppfølging og høy grad av medvirkning fra bruker reduserer risikoen for at man skal falle tilbake til f.eks rus/fengsel, og gir en høyere grad av livskvalitet og mulighet for å skape sitt eget hjem hvor man trives. For mennesker i siste fase i livet er det viktig at det ikke blir et oppholdssted men et reelt hjem. I hvert tilfelle er det individuelle personer med egne behov. Erfaring fra ulike prosjekter har vist at det er veldig vanskelig å fastslå hvem som ikke kan bo når de først blir gitt en reell mulighet med tilpasset oppfølging. Det er derfor viktig at man behandler søkere likt, men likevel individuelt, for å gi riktig tildeling og oppfølging. For at boligen skal bli et hjem er det et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Dette er både mest gunstig for beboer økonomisk, samtidig som det klargjør og forsterker hvem som har ansvar for boligen rent fysisk. Det blir mer fokus på økonomisk kontroll, vedlikeholdsansvar og investering i egen fremtid, samtidig som vedkommende får en større forutsigbarhet og trygghet i tilværelsen. Housing First og andre tilnærminger En tilnærming som stadig får større oppmerksomhet er den som har utspring i Housing First -modellen. Det viser seg at for å lykkes med å unngå å falle tilbake til bostedsløshet, kriminalitet og rus, er det vesentlig at personen har et ordentlig sted å bo, at han/hun får og tar ansvar for dette, og at man bygger videre ut i fra brukers evner og forutsetninger for å mestre situasjonen. Housing First er et konsept som tar utgangspunkt i at bolig er en menneskerett. Opprinnelig er dette et eget konsept fra New York, hvor det sentrale er å skaffe bolig til bostedsløse, for så å bygge opp nettverk og oppfølging av kommunale og offentlige tjenester (Pathways to Housing fra1996, Sam Tsemberis; New York). Prinsippene som gjelder er Bolig som en menneskerett Respekt, varme og medfølelse for alle klienter Følge opp klienter så lenge de har behov Boliger spredt lokalisert, selvstendige leiligheter Skille mellom bolig og tjenester Brukernes valg og selvbestemmelse Positiv endringsorientering Skadereduksjon 6

7 Dette er som nevnt i første rekke rettet mot hjemløse og de som er i faresonen for å bli hjemløse, men er overførbart til de fleste mennesker med behov for hjelp, pleie eller omsorg i forbindelse med bolig. Prinsippene finner man igjen i modeller som benyttes i forhold til innsatte og personer i institusjoner, hvor bruker selv er med på å sette mål og legge planer for hvordan klare seg best mulig ved utskrivelse. Dette har vist seg både effektivt og givende, og med gode resultater; redusert risiko for tilbakefall, nedgang i hærverk og husleierestanse. Et eksempel er avklaringskurset Fra fengsel til bolig, utviklet og utprøvd ved Sem fengsel av Kriminalomsorgen i Sør. Man legger opp til individuelle løp hvor det tas hensyn til deltagernes egne behov og ressurser. Deltagerne må igjennom et avklaringskurs som eies og holdes av NAV. I nært samarbeid med innsatte utarbeides en aktivitetsplan som skal forplikte involverte parter og bidra til forutsigbare og meningsfylte hverdager ved løslatelse. Aktivitetsplanen skal kunne benyttes av NAV i den kommunen den enkelte løslates til, og det skal defineres hvem som har ansvar og hvilke personer som skal bistå deltakerne etter løslatelse. Det er et mål for boligtjenesten i Lillesand kommune å komme tidligst mulig i dialog med personer som skal utskrives, for best mulig å kartlegge og sammen med bruker tilrettelegge hvordan boligsituasjonen skal bli. Husleieregulativ og forvaltning Kjernen med formålet for å drive utleie av kommunale boliger og et aktiv boligsosialt arbeide i Lillesand kommune er å hjelpe flest mulig til å bo i sin egen bolig, og bli boende lengst mulig. Hensynet til leietaker og dennes mulighet for å bli selvstendig boligeier må gå foran hensynet til om en gitt bolig er formålstjenlig å ha i kommunens portefølje. Kommunen bør da selge til leietaker til takst, for så å eventuelt erstatte boligen med en annen. Leienivået er, gjennom vedtak i Bystyret (BS-093/01) satt til gjengs leie. Dette er for å likestille kommunale boliger i størst mulig grad med boliger i det private markedet, og således lette overgangen fra kommunal til privat leie. I samme bystyrevedtak fremgår det at et eventuelt overskudd fra utleie-virksomheten bør settes av i et eget fond, som vil gi kommunen ett friere grunnlag for å kunne tilpasse behovet kommunen måtte ha til boligmasse. Overskudd på salg av boliger bør tilføres fondet. En eventuell økonomisk gevinst bør gå til vedlikehold og eventuelt innkjøp av flere kommunale boliger. Dette vil og bidra til å gi kommunale utleieboliger et bedre rykte, og vise innbyggere at kommunen tar vare på sin og det vil da si felles eiendom. Overskuddet bør ikke benyttes andre steder i kommunen. Som eksempel kan nevnes at i Trondheim operer man med at husleia skal dekke reelle kostnader til vedlikehold og drift, men uten at kommunen skal kunne ta ut et overskudd Avdeling for Eiendom og Prosjekt (AEP) har bla.a ansvar for leiekontrakt, innkreving av husleie, utkastelser, oppussing og vedlikehold. Pr i dag (januar 2012) ligger økonomisk ansvar og inntjening i EBE, mens funksjonen rundt leiekontrakt, husleie, vedlikehold og lignende ligger hos AEP. Det bør være et tett samarbeide mellom Boligtjenesten og AEP for håndtering av boligmassen og beboere. Grunntanker i Boligtjenesten i Lillesand Det grunnleggende prinsippet er at bolig er et privat anliggende, samtidig som bolig er en menneskerett. For personer med et sammensatt bilde av problemer og utfordringer er bolig ikke noe man skal gjøre seg fortjent til, men en forutsetning for å kunne få et verdig liv. Lillesand kommune er pliktig til å hjelpe de som trenger det for å skaffe seg egen bolig og 7

8 skape seg et hjem. Hver person har ulike forutsetninger og behov, og det er dette man må ta utgangspunkt i. For personer som sliter på flere felt i livet er det viktig med helhetstankegang og en tverrfaglig tilnærming, slik at man opplever mestring og en bedret livssituasjon. Bolig er her ikke et mål men et virkemiddel til å få et verdig liv. Helhetstankegangen gjelder i like stor grad for eldre og pleietrengende. Dette blir gjerne deres siste hjem, og man må også her se hele personen og ta hensyn til behov og mestringsgrad for at de skal få et godt liv inn i alderdommen. Det trengs imidlertid et økt fokus på at bolig er et privat anliggende, også når man blir eldre og har behov for ulike hjemmetjenester. Forventingen i den voksne befolkning må være i overensstemmelse med hva som er praktisk mulig. Alle som ønsker kan ikke få bolig nær omsorgssentrene i sentrum eller i Høvåg, men må selv ta ansvar for så vidt mulig å innrette seg eller skaffe egnet bolig. Et forebyggende tiltak ovenfor denne gruppen vil derfor være å oppfordre til, og gjør oppmerksom på, viktigheten av å tilpasse bosituasjonen slik at man unngår større prosesser når man blir eldre. Boligtjenesten i Lillesand kommune er samlokalisert med Forvaltningsenhet for omsorgstjenester. Et flertall av søkere til kommunale boliger er allerede tjenestemottakere fra helse og omsorg, og vi vektlegger å få til et tverrfaglig samarbeide med omsorgsektoren inkl psykisk helse, samt NAV, for å kunne bidra til at beboer fungerer best mulig i hverdagen. Boligkoordinator er sentral i tildelinger og oppfølging av søkere og boliger. Denne vil ha ansvar for kommunikasjonsflyt mellom de ulike enhetene, slik at aktuelle parter blir involvert på et tidlig stadium. Boligkoordinator vil og være kontaktpunkt mot publikum, Husbanken, institusjoner og andre parter relatert til boligsosialt arbeid. Ansvar for faglig oppdatering og orientering i hva som skjer lokalt og nasjonalt i boligsosialt arbeid tilleggs koordinator. Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger i Lillesand kommune (bystyre sak nr. 037/11) Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Formål Retningslinjene skal legge til rette for at personer som omfattes av målgruppen i retningslinjene, kan få leie nøktern og egnet kommunal bolig. Retningslinjene skal bidra til lik behandling og økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig. 2 Kommunal bolig Med kommunal bolig menes alle boliger kommunen disponerer. Retningslinjene gjelder boforhold som har sin forankring i avtale om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. husleieloven Målgruppe Målgruppen for retningslinjene er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning. Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig 4 Nåværende boforhold Søker må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge, ha bodd i Lillesand de siste 2 årene og være, eller være i ferd med å bli, uten egnet bolig. Botiden må dokumenteres ved utskrift fra Folkeregisteret. Det kan gjøres unntak fra kravet til registrering i Folkeregisteret dersom søker på annen måte kan dokumentere faktisk botid. 8

9 I særlige tilfeller kan det gjøres unntak både fra kravet om faktisk botid og kravet til dokumentasjon av denne: a) ved søknad fra personer som grunnet kulturelt betinget reisevirksomhet ikke har opparbeidet botid i Lillesand (eksempel på dette er nordmenn av romanifolket). b) når andre særlige grunner gjør kravet til botid og/eller dokumentasjon av botid urimelig (herunder lengre opphold i institusjon annet sted i landet) c) ingen krav til botid hos flyktninger som skal førstegangsbosettes i Lillesand etter avtale mellom staten og Lillesand kommune. 5 Alder Søker må på tildelingstidspunktet være fylt 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet til alder dersom søker har daglig omsorg for barn eller det foreligger andre særlige grunner. 6 Søkere med behov for oppfølging Søker må antas å kunne mestre bosituasjonen og forpliktelser knyttet til denne, eventuelt ved hjelp av tilgjengelige booppfølgings- eller lignende hjelpetiltak. Hjelpetiltak som anses nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, skal spesifiseres og forelegges søker til uttalelse og godkjennelse. Aksepterte hjelpetiltak skal danne grunnlag for en samarbeidsavtale mellom søker og kommunen, og tas inn som vilkår i et positivt vedtak. 7 Inntekts- og formuesforhold mv. Søker må ikke ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig. Unntak er dersom egnet bolig ikke er tilgjengelig på markedet, eller dersom man søker om kommunal bolig for en kortere periode enn tre år. Kapittel 3. Prioritering mellom søkere som fyller grunnkravene 8 Prioritering Er antallet søkere som fyller grunnkravene i retningslinjen 4-7 større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt på de kvalifiserte søkeres ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha de mest påtrengende boligbehov, skal prioriteres. Det kan tas hensyn til at noen boformer stiller spesielle krav til en variert sammensetning av beboere. Når det gjelder kommunale leiere som søker om fortsatt leie ved leiekontraktens utløp, anvendes reglene i retningslinjen 15. Kapittel 4. Avslag på grunn av uoppgjort gjeld til Lillesand kommune 9 Uoppgjort gjeld til Lillesand kommune Dersom søker har uoppgjort gjeld til Lillesand kommune som følge av tidligere boforhold, kan kommunen avslå søknad om å få leie kommunal bolig på dette grunnlag. Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom skyldnerens økonomi åpner for det, og således likevel gis tilsagn om bolig under betingelse av at eventuelt trygd og bostøtte utbetales direkte fra bidragsyter til Lillesand kommune. 9

10 Kapittel 5. Saksbehandling mm. 10 Søknad Søknad om å få leie kommunal bolig skal sendes Boligtjenesten for behandling. 11 Vedtak Den som er tildelt myndighet av rådmannen fatter vedtak etter disse retningslinjene. Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal angi den type bolig søker skal tildeles, leiekontraktens lengde, antall rom, forutsetninger vedrørende fysisk tilgjengelighet til boligen, eventuelle aksepterte hjelpetiltak som er ansett nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, og eventuelt vilkår om at søker inngår nedbetalingsavtale for gjeld i henhold til retningslinjen 9. Dersom søknaden avslås fordi søker ikke har akseptert hjelpetiltak som anses nødvendig for at søker skal mestre bosituasjonen, skal de ikke-aksepterte hjelpetiltakene spesifiseres i avslagsvedtaket. 12 Leietid Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal som hovedregel angi at søker skal gis en tidsbestemt leieavtale for 3 år. Søkere med varig behov for kommunal bolig kan etter en konkret vurdering gis positive vedtak som angir en tidsbestemt leiekontrakt av lengre varighet enn 3 år. Som personer med varig behov regnes personer over 75 år, psykisk utviklingshemmede, varig funksjonshemmede og andre personer som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig. I disse tilfeller kan det gis tidsbestemt leieavtale på inntil 5 år. 13 Bortfall av positivt vedtak om leie av kommunal bolig Vedtaket skal bortfalle når: 1) søker uten saklig grunn avslår boligtilbud. 2) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, slik at søker ikke lenger fyller grunnkravene for å få leie kommunal bolig. Vedtaket kan bortfalle hvis søker på tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt har misligholdt samarbeidsavtale i henhold til retningslinjen 6 eller nedbetalingsavtale i henhold til retningslinjen 9. Dersom vedtak om leie av kommunal bolig faller bort etter første ledd nr. 1 eller 2 eller annet ledd, skal det fattes eget vedtak om bortfall. 14 Oppfyllelse av positivt vedtak om leie av kommunal bolig Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket. 15 Nytt vedtak ved utløp av leiekontrakt til kommunal bolig Nytt positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal fattes etter søknad dersom leier ved utløpet av leiekontrakten til nåværende kommunale bolig oppfyller grunnkravene i retningslinjen 4-7. Søknaden kan avslås dersom det foreligger uoppgjort gjeld til kommunen i henhold til retningslinjen 9 første ledd og det ikke er inngått nedbetalingsavtale for gjelden. Søknaden kan også avslås dersom det foreligger mislighold av nåværende leiekontrakt, samarbeidsavtale inngått i henhold til retningslinjen 6 eller nedbetalingsavtale inngått i henhold til retningslinjen 9. Når kommunen fatter vedtak om at søker skal få ny leiekontrakt, vurderer kommunen samtidig hvorvidt søker skal tildeles annen egnet bolig tilpasset husstandens nåværende situasjon. Dette gjelder også personer med varig behov. 10

11 16 Klageadgang Vedtak i henhold til retningslinjene kan påklages til Lillesand kommunes klageorgan. Klagen sendes til Boligtjenesten som fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søker. Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens egnethet mht. type bolig, antall rom og fysisk tilgjengelighet til boligen, den lengde på leiekontrakt vedtaket angir hvis denne er under tre år og eventuelt vilkår om nedbetalingsavtale i henhold til retningslinjen 9. Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser 17 Utfyllende bestemmelser Rådmannen kan gi veileder til retningslinjene. 18 Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra det tidspunkt bystyret bestemmer og erstatter tidligere rutiner for tildeling av kommunal bolig i Lillesand kommune. Kapittel 2 Boliger, behov og organisering 2.1 Boliger Det er utarbeidet en praksis i kommunen på fordeling av de ulike gruppene i forskjellige områder ut i fra hvem som søker bolig og hvilke behov vedkommende har. Likeledes tas det hensyn til øvrige beboere ved plassering av leietakere, slik at man ikke skaper unødvendig uro i etablerte miljøer. Boligene er derfor delt opp i ulike kategorier. Omsorgsboliger En betydelig andel av Lillesand kommunes boliger er øremerket omsorg og rehabilitering, ca 75 av 106 boliger. Flere av disse ligger tett opptil omsorgssentrene, og dette vil naturligvis være av stor betydning for hvem som får tildelt denne type bolig. Målet er at eldre og personer med behov for tilsyn, omsorg og pleie skal kunne bo lengts mulig i egen bolig og utenfor institusjon. En såkalt omsorgsbolig blir et godt alternativ når man ikke kan bo i det som opprinnelig var egen bolig, men kan klare seg med enkelte tjenester og med nærhet til omsorgssentra. Inn under denne kategorien kommer også samlokaliserte/tilrettelagte boliger, samt habiliteringsboliger. Viktig å merke seg: Husbankens definisjon av omsorgsbolig er en bolig med heldøgns tilsyn, dette er ikke tilfellet her. Ordinære boliger Dette er boliger for par, enslige og familier, og forbeholdes personer som trenger starthjelp og i noen tilfeller bistand for å bo godt. Både hus, leiligheter og hybler er i denne kategorien, og tildeles ut i fra behov. Flyktningboliger NAV Flyktning vil være den instans som finner frem til boliger for flyktninger som kommer til Lillesand. Denne type bolig er kjøpt delvis med midler øremerket flyktninger, og bruken vil således være til flyktninger også ved leietakerskifte. Ved annengangs søknad om bolig sendes denne til Boligtjenesten. 11

12 Midlertidige boliger Ved akutt behov for tak over hodet har man benyttet steder som Lillesand Appartement, Hamresanden Appartement og Høvåg Gjestgiveri, som er en kostnadskrevende løsning for kommunen. Det har vært lite annet å tilby personer som er i akutt bolignød. Disse brukerne har gjerne et sammensatt behov for hjelp som vanskelig kan ivaretas i den type midlertidige boliger. Dette vil endres når bygging av boligene i Kroksteinåsen er ferdig i 2014 (med forbehold); da tre plasser bli avsatt til midlertidige tiltak. Bemannede boliger Dette eksisterer i dag ikke i Lillesand kommune for gruppen vanskeligstilte som sliter med rus og/eller psykiske lidelser. Det fører til bruk av til dels kostbare løsninger, hvor utleiebolig må leies inn som personalbolig, og dårlige løsninger hvor personer som egentlig har behov for å bo i bemannede boliger, bor for seg selv. Dette igjen fører til skjevhet i fordeling av kommunale boliger, slik at personer som hadde trengt en lettstelt bolig i en overgangsfase ikke får tilgang fordi de er bebodd av tyngre brukere. I påvente av ferdigstillelse av Blåbæråsen er dette et betydelig problem da det fører til opphopning av en type brukere som danner et uheldig miljø ved å bo for seg selv. Prosessen for å få bedre styring på livet sitt utsettes således unødvendig pga manglende passende bolig. Husbankens kategorisering Husbankens kategorisering gir klare retningslinjer for hvilke type tilskudd man kan søke om i ulike sammenheng. Det er viktig å være klar over at Husbanken har en smalere definisjon av omsorgsbolig ved søknad om støtte og tilskudd for utbygging og utbedring av disse. Status pr i dag Lillesand har en forholdsvis høy andel av eneboliger i forhold til små og mer lettstelte enheter. Fra Lillesand kommunes nye kommuneplan, punkt 10. Arealstrategi, fremkommer det at andelen eneboliger er sakte nedadgående til fordel for mindre boliger. Dette er en riktig og viktig utvikling i forhold til trend med stadig mindre husholdninger, samtidig som målgruppen for kommunale boliger i stor grad består av husholdninger med en til to personer. Med dagens høye boligpriser varsles det at unge uten velstående foreldre vil få større problemer med å komme inn på boligmarkedet. Fra 2006 til 2010 har utviklingen av utbygging i Lillesand kommune vært som følger i % (fra Kommuneplanen s. 39): Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper Sum % Det foreligger ingen planer om utbygging av ordinære boliger i kommunal regi. I kommuneplanen legges det imidlertid et grunnlag for at private utbygginger i større grad kan legge til rette for differensiert utbygging også for dette segmentet (bl.a ved mindre enheter). 12

13 Boligpriser For å kunne plassere Lillesand i boligmarkedet i forhold til områdene rundt har vi hentet frem statistikker som viser først antall boligomsetninger på ulike boliger til nærliggende kommuner. Disse viser at Lillesand ikke bare ligger over, men har også økt i pris i forhold til Birkenes, Arendal og Grimstad, som har stått relativt stille. I 2010 er salg for blokkleiligheter i Lillesand kommet inn, og viser en relativt høyere pris på denne type bolig. Kilde: Husbanken Det er interessant å sammenligne mot områder i Kristiansand som nærmeste større by og alternativt bo- og arbeidssted. I forhold til områdene Vågsbygd, Søm og Grim innen kategori leiligheter, som er den mest aktuelle boligtypen i denne sammenheng, ligger Lillesand priset over både Vågsbygd og Grim (ingen tall for dette på Søm i gitte periode). Gjennomsnittpriser - Boligtyper Tomannsbolig Type bolig Leilighet Rekkehus Vågsbygd Søm Grim Lillesand Enebolig Kilde: Husbanken Mange elementer spiller inn på utviklingen av boligpriser. Uro i finansverden gjør at flere investerer i bolig, noe som gir økt etterspørsel med dertil økte priser. Boligprisene lå 8,3% 13

14 høyere i nov enn nov Dette gjør det vanskeligere for de som allerede har problemer med å komme inn på boligmarkedet, og unge vil i større grad få problemer, slik at gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet kan øke. Kommunale boliger Lillesand kommune eier i dag 102 boliger hvorav 46 stk. går under betegnelsen omsorgsboliger, 28 stk er samlokaliserte/tilrettelagte boliger, 28 stk er ordinære boliger I tillegg disponeres 15 private boliger: 11 stk. leiligheter som leies privat i Kristian Lofthusgate 6. Kommunen har avtale om forvaltning og utleie av disse frem til stk boenheter i Kjerkekilåsen som leies privat Dagens behov Det er ikke ventelister da det hele tiden er den personen med det største behovet som først får tildelt bolig. Alle søknader sendes Boligtjenesten som har en samlet oversikt over aktuelle søkere. Pr. januar 2012 er følgende registrert: Kommunale boliger alle kategorier utenom flyktningboliger 20 søknader med hovedtynge av eldre med behov for omsorgstjenester. NAV Flyktningtjenesten: Bystyret vedtok å ta imot 15 nye flyktninger i Boligbehovet avhenger av om det er enkeltpersoner eller familier, men erfaringsmessig er det stadig flere enkeltpersoner som kommer. Dette også fordi Lillesand kommune ikke har tilstrekkelig med eneboliger å tildele til familier. Behovet vil derfor i stor grad være mindre boenheter. Det har vært lite tilfredsstillende å plassere flere enslige sammen i en bolig, slik at kommunen fortrinnsvis bør ha et tilbud til hver enkelt person. Kommunen bosatte 11 personer i 2011, hvorav fire er en familie, syv enslige menn. Bostedsløse/personer med dobbeldiagnose (rus/psyk) Lillesand kommune har pr dato ingen midlertidige kommunale boliger. Kommunen bistår mennesker som trenger midlertidig husvære med opphold på Lillesand Apartement, Høvåg gjestgiveri eller liknende. Pr. januar er to personer bostedsløse, samt at vi har mottatt søknad fra to som kommer ut fra institusjonsopphold i løpet av våren. De to som er bostedsløse har pr. januar oppholdssted, men det er ikke en tilfredsstillende løsning. Det finnes pr januar ikke gode løsninger for de som kommer fra institusjon, alternativet her ser ut til å bli Lillesand Appartementshotell eller Høvåg Gjestehus. Fremtidige behov Den demografiske utviklingen er av en slik art at det stadig blir flere eldre, noe som fører til økt press på omsorgsbolig og små boenheter totalt sett. Lillesand kommune må arbeide for 14

15 at flere av kommunens innbyggere tar større ansvar og selv legger til rette for at de kan bo i egen bolig lengre, da kommunen ikke har tilstrekkelig med omsorgsboliger for å møte behovet fremover. Tilretteleggingen kan både skje ved justeringer i eksisterende bolig, eller at man selv må bytte bolig etter hvert som livssituasjonen endrer seg. Tall hentet fra Statistisk Sentralbyrå viser følgende for Lillesand kommune (sept.2011): år år år år år år år år eller eldre Eldre over Vi ser at det vil være tilnærmet en dobling antall eldre over 67 år i 2029 i forhold til i dag, mens det er langt fra samme økning av personer i arbeidskraftig alder år. Dette, sammen med Samhandlingsreformen som legger større press på kommunale sykehjemsplasser, viser at det må satses på å tilrettelegge for at eldre kan klare seg selv lengst mulig i eget hjem. Dekningsgraden og utbygging av sykehjemsplasser gjennomgås i Omsorgsplanen for Lillesand kommune. Vedrørende omsorgsboliger må det tas en beslutning om hvilke linje man vil legge seg på. Etterspørselen vil stadig bli større, men en del av dette kan avhjelpes ved at private aktører bygger med tanke på at eldre trenger lettstelte boenheter. Det vil bli viktig å tiltrekke seg arbeidskraft spesielt innen omsorgsyrkene. For å klare dette må det etableres områder med attraktive boliger med tanke på å ville tiltrekke seg yngre arbeidskraft. Behovet for kommunale boliger vil i utgangspunktet øke. Økningen vil være avhengig av i hvor stor grad eldre klarer og evt. må bli boende hjemme lengre enn i dag, pga. økt press, også som et resultat av Samhandlingsreformen. Terskelen for tildeling av omsorgsbolig vil nødvendigvis bli høyere, og bruken av hjemmebaserte tjenester vil øke. Parallelt må det skje en utvikling i forhold til markedet og muligheten for å kjøpe lettstelte boliger, bedre utnyttelse av bostøtte, startlån og tilskudd fra Husbanken for å utføre forbedringer av eksisterende bolig. Det boligsosiale arbeidet vil således bestå av langt mer enn tildeling av kommunale boliger. Man må se på helheten rundt problematikken og drive forebyggende og opplysende arbeid. Unge har stadig større vansker med å komme inn på det ordinære boligmarkedet, bla. På grunn av høye boligpriser. Flere unge blir bostedsløse (NOU 2011/11) og klarer ikke seg selv, har droppet ut av skole og er arbeidsledige. Rus er gjerne en del av problemet. Bolig blir et viktig element i en behandling, og/eller i det å kunne komme videre i livet, delta sosialt på linje med andre, skaffe seg en jobb og få en normalisert og verdig tilværelse. Ved planlegging av bygging for unge med problemer bør man søke å unngå ghettolignende tilstander, samtidig som det tas hensyn til nærliggende bebyggelse og hvem som skal bo i området. Den geografiske fordelingen av veksten er interessant i forhold til kommunens tjenesteyting. Den største veksten har kommet i og rundt Lillesand sentrum, med markant høyest økning 15

16 øst for byen. Kilden til dette er utbygging på Engelshei (som enda ikke er ferdig utbygd), samt blant annet Vardåsen nord. Det forventes at disse trendene vil fortsette, samt at også Lillesand sentrum og Lillesand vest vil oppleve større økning fremover (realisering av vedtatte reguleringsplaner). 2.2 Organisering I Boligsosial Handlingsplan ble det foreslått opprettelse av en Boligtjeneste. Denne ble opprettet 01.okt.11, og skal sikre kvalitet i leveransen og likeverdig behandling av alle innbyggere i Lillesand kommune med behov for boligsosiale virkemidler. Boligtjenesten vil fra bli en del av den nye Forvaltningsenheten av helse- og omsorgstjenester. Dette for å sikre godt tverrfaglig samarbeide og for å ha et fagmiljø rundt tjenesten. Det blir og mindre sårbart og man kan ha overlappende funksjoner for å ivareta oppgavene ved fravær/høy arbeidsmengde og lignende. Det boligsosiale arbeidet berører mange parter og enheter i kommunen, og koordinator er derfor vesentlig for å fremme en tverrfaglig tilnærming. Boligtjenesten består derfor av en koordinator i 50 % stilling. Denne har oversikt over ledige boliger, saksbehandler søknader og fatter vedtak. Koordinator innkaller tverrfaglige team ut i fra hvilke søknader og boliger som skal behandles, om det er oppfølging av beboer eller problemer rundt husleierestanse, uro i bolig ol. Selve tildelingen skjer etter retningslinjer vedtatt i bystyret sammen med Administrative rutiner utarbeidet av prosjektgruppen i Bolig for alle. Boligkoordinator er kontaktledd utad til publikum og internt i kommunen, samt ansvarlig for samarbeidsavtaler med Kriminalomsorg, sykehus og andre offentlige og private aktører. Kapittel 3 Virkemidler og tiltak 3.1 Forebyggende arbeid Lillesand kommune ønsker å få ned antall bostedsløse og forebygge nye tilfeller, samtidig som man ønsker større fokus på at unge som er i faresonen blir hjulpet på et tidlig stadium. Det vil være et styrende prinsipp at man intensivt arbeider med oppfølging og prøver å finne varige løsninger raskere til personer i midlertidige boliger. Maksimum botid i en midlertidig løsning bør være 3 mnd., og i løpet av denne perioden skal det være tett oppfølging og hjelp til å finne egen egnet bolig. Arbeidet med dette må være tverrfaglig mellom Boligtjenesten, rus/psykiatri/nav sosial og evt. andre involverte parter. Unge i faresonen er særlig de som bor lenge hjemme, har falt ut eller er på vei til å falle ut fra videregående opplæring/skole, eller er arbeidsledige. I tillegg kommer unge innvandrere denne gruppen består av stadig flere unge enslige menn/gutter. Behovene for disse er ofte sammenfallende; små boenheter hvorav en del trenger tett oppfølging. Tverrfaglig samarbeid er viktig for å fange opp hvem dette gjelder og hvordan man kan hjelpe. Det er tydelig behov for å sette fokus på ungdom i sin helhet, og innvandrere og akutte situasjoner spesielt. Det å tenke forebygging blir vesentlig fremover. Blant den eldre befolkning er både fysisk aktivitet og sosialt nettverk og engasjement viktige faktorer for en god livskvalitet. Frivillig arbeid, sosiale tilstelninger og treffsteder er vesentlig. 16

17 Samtidig er det viktig at innbyggerne selv forbereder seg til alderdommen og så vidt mulig går til anskaffelse av tilpasset bolig. Tiltak: Tydeligere kommunikasjon til innbyggerne Aktivt forebyggende arbeid blant eldre og yngre Knytte aktiviteter og prosjekter opp mot eksisterende tiltak 3.2 Boligbygging Boligsosialt arbeid handler og om hvordan man planlegger boligutbygging i kommunen. Lillesand kommune har overvekt av til dels eldre eneboliger. Det er liten tilgang til mindre og lettstelte boenheter særlig velegnet for personer med behov for enkel bolig. I NOUs rapport 2011:11 Innovasjon i omsorg beskrives bla. eldres krav til boliger tilpasset senere faser i livet. Undersøkelser som er gjort (Brevik og Schmidt 2005) viser at seniorer ønsker stadig mer urbanisering, nærhet til tilbud både sosialt og kommunalt, byfunksjoner og offentlig kommunikasjon. Bofellesskap, fellesskapsløsninger og tilgang på service er viktige elementer. Samtidig er samfunnet bygget opp slik at man bor i egen bolig, og de fleste har ønsker om dette. Kommunen må i større grad legge til rette for at tjenestene skal ytes der man bor. Omsorg til folket blir stadig viktigere enn folket til omsorg, og det overordnede målet må være trygghet både i et medisinsk og et sosialfaglig perspektiv (NOU 2011:11, s. 85). Dette setter høye krav til kommunens boligplanlegging og politikk, både mht teknisk og fysisk utforming, men også til økonomiske utfordringer og styring av utbygging av private aktører. Det er viktig at Lillesand kommune er tydelig og gir klare føringer til aktører som får mulighet til å bygge ut nye boligfelt, slik at man han både en helhetlig og langsiktig tankegang for hvilke befolkning som faktisk er i kommunen, og hva man ønsker å tiltrekke seg. Husbanken har støtteordninger som boligtilskudd til utleieboliger, investeringstilskudd til omsorgsboliger og grunnlån. I tillegg er det mulig å søke om tilskuddsmidler for tilpasning av boliger. Dette bidrar til å lette belastningen og minske risikoen for kommunen ved bygging og utbedring av kommunale boliger og omsorgsboliger. Et tett samarbeid med Husbanken er viktig for best mulig utnyttelse av tilgjengelige midler, samtidig som Husbanken besitter bred erfaring med denne type arbeid. Tiltak Tilstrebe ny bebyggelse, og oppgradering av eldre bebyggelse gjøres på en slik måte at den blir tilgjengelig og attraktiv for mennesker i ulike livssituasjoner. Boliger for eldre bør utformes og plasseres slik at de har mulighet for nærhet til omsorg, eventuelt mulighet for bemanning i kompleks hvor flere eldre bor. Tilstrebe en differensiert sammensetning av beboere samtidig som man tar hensyn til sammensetning av personene i kommunale boliger Boligtjenesten delaktig i planlegging av kriterier for nybygg 17

18 3.3 Forvaltning Teknisk sektor er i prosess med å installere et nytt system som vil gi god oversikt over utleieboligene; adresser, beliggenhet, størrelse, leiekontraktens utløp med mer. Det er viktig at EBE tar ut lister jevnlig og leverer til Boligtjenesten slik at man har oversikt over hva som blir klart for innflytting. BOKART har ikke fungert av ulike årsaker tidligere, og ligger pr nå på EBE hvor den ikke benyttes til fulle. Pr. jan.2012 er det uklart hvilke system som best vil fungere i Boligtjenesten og Forvaltningsenheten. Ved oppstart av Forvaltningsenheten vil man vurdere hvilke løsning som blir best. Praksis i den nye Boligtjenesten viser at det er behov for et system hvor man kan samle informasjon om bruker på ett sted. WEB-sak benyttes foreløpig, og Profil vil bli utprøvd etter oppstart av den nye enheten. Organisatorisk må det gås opp klare linjer mellom den nye enheten AEP og EBE mht økonomisk ansvar i fht. utleieboligene som betegnes som tilrettelagte boliger i regnskapet. Dette omfatter alle boliger formidlet via Boligtjenesten. Verken Boligtjenesten eller AEP har økonomiske virkemidler i fht. disse boligene. Som det fremgår under punktet om Husleieregulativ og Forvaltning foreslås det å bygge opp et fond av overskuddet fra leieinntekter, samt at inntekter fra salg av utleieboliger investeres i kjøp av nye boliger. Dersom det ikke dannes et eget fond bør det være EBE sitt ansvar å dekke vedlikeholdsutgifter og til dels uforutsette utgifter, inklusive tapte leieinntekter pga tomme boliger. Boligkoordinator er den som til enhver tid har oppdatert informasjon om søkermasse og behov i befolkningen, og må derfor involveres i beslutninger rundt kjøp og salg av boliger. Tiltak: Boligsøknader registreres inn i Profil Opprette fond fra overskudd av leieinntekter Boligkoordinator involveres i kjøp/salg 3.4 Drift og vedlikehold Det foreslås opprettelse av en vaktmesterordning for tettere oppfølging av boliger. Det anbefales faste rutinekontroller utvendig. Ved å fortrinnsvis benytte samme vaktmesterordning ved reparasjoner inne, enten de skal belastes leietaker eller EBE, vil man opparbeide bedre kjennskap til boligmassen. Det bør være en varslingsrutine mellom vaktmestertjenesten og Boligtjenesten ved avdekking av kritikkverdige forhold. Hvordan den kommunale boligmassen fremstår, er også omdømmebyggende for kommunen, og er med på å danne innbyggeres oppfatning av hvordan kommunen ivaretar sin og derved felles eiendom. Tettere oppfølging fra boligeier vil kunne gi positiv effekt ovenfor leieboer. Kontaktinformasjon til vaktmesteren bør oppgis ved overtagelse av bolig, og at man er pålagt å benytte denne. Alternativt kan denne type utgifter dekkes av fond som foreslått i punkt 3.3 Forvaltning. 18

19 Tiltak: Leietaker faktureres for vedlikehold ut over normalt, og forfølges med purring/inkasso. EBE dekker utlegg på uforutsett utgifter og tomme boliger Tettere oppfølging i bolig for å begrense hærverk og skader Vaktmesterordning som har oppsyn med boligene Varslingsrutine ved bekymringsverdige forhold 3.5 Overgang til/fra institusjoner Her må boligkoordinator blir involvert på et tidlig stadium og delta i planleggingen. Bolig skal i størst mulig grad klargjøres før utskrivelse. Situasjoner hvor boligtjenesten får beskjed på fredag og vedkommende kommer hjem mandag uten å ha noe reelt hjem å komme til må unngås. Kommunikasjon, samarbeide og involvering av og fra boligkoordinator og gjeldende enheter/instanser er vesentlig. Det ligger gode modeller og fremgangsmåter i Prosjekt Boligsamarbeid som Kriminalomsorgen region Sørvest har gjennomført sammen med Husbanken. Rapporten ble avlevert i desember 2011, og elementer herfra bør implementeres i det boligsosiale arbeidet i Lillesand. Tiltak: Direkte og tidlig kontakt med institusjoner Involvering av bruker Bruke erfaringer fra bla. Prosjekt Boligsamarbeid 3.6 Oppfølging i bolig Personer som bor i det som betegnes som omsorgsboliger, eller mottar tjenester fra hjemmesykepleie og psykisk helse, blir ivaretatt i forhold til å få oppfølging i hjemmet. Lillesand kommune har imidlertid stort behov for bemannede boliger, og det haster med å bygge og ta i bruk den planlagte Blåbæråsen III som skal romme syv boliger for lengre opphold, og tre midlertidige boliger. I tråd med Housing first tankegangen er det viktig å ha et stabilt trygt sted å bo før man kan arbeide videre med andre problemområder. Tiltak: Benytte individuelle samarbeidsavtaler der nødvendig for at bruker skal kunne bli boende og klare seg mest mulig selv Tverrfaglig samarbeide for å gi et helhetlig og samkjørt tilbud Fokus på helhetstankegang rundt bruker, hvor bruker er en aktivt deltagende part 3.7 Husbanken For å gjøre Husbankens virkemidler lettere tilgjengelig er det ønskelig at det skal være tilgjengelig kunnskap om dette på Kommunetorvet. NAV vil fortsatt håndtere søknader til Husbanken, og Boligtjenesten vil påse at alle som har mulighet, får veiledning til å søke Husbanken om midler. Dette skjer ved gjennomgang av søknader om kommunale bolig, da søknadsskjemaet inneholder opplysninger om søkers økonomi. 19

20 Prosjektet ønsket å se på muligheten for å få flyttet Lillesand kommune opp fra kommunekategori 4 til kategori 3. Dette har betydning for hvor mye man kan få i bostøtte, og at flere blir berettiget bostøtte. Begrunnelsen var at prisene på utleieboliger i Lillesand ligger på nivå med Kristiansand. Det ble sendt henvendelse fra Ordfører Arne Thomassen til Husbanken og Kommunal- og Regionaldepartementet. Svar derfra viser at det ikke er planlagt en gjennomgang av den geografiske differensieringen per nå, men at Lillesand vil bli vurdert ved neste gjennomgang. Lillesand kommune ligger lavt på statistikken i forhold til Aust-Agder kommuner når det gjelder bruk av bostøtte: AUST-AGDER- tildelt bostøtte Alle terminer 2010 Kommune Sum Antall Antall Inn- Mottakere ifht Bostøtte pr bostøtte saker innvilget byggere innbyggere i % innbyggere Risør ,2 % 582 Grimstad ,0 % 532 Arendal ,5 % 624 Gjerstad ,3 % 996 Vegårshei ,5 % 428 Tvedestrand ,6 % 768 Froland ,2 % 565 Lillesand ,5 % 439 Birkenes ,2 % 383 Åmli ,0 % 610 Iveland ,5 % 428 Evje og Hornes ,7 % 786 Bygland ,8 % 398 Valle ,3 % 178 Bykle ,5 % 98 Aust-Agder Tall fra Husbankens statistikksider; Bostøttestatistikk 2010 Det oppfordres til økt bruk av Husbankens hjelpemidler som startlån og bostøtte. Man må ikke leie kommunalt for å få bostøtte. Generell økt bruk av støtteordningene vil kunne hjelpe flere inn på det private markedet. Lillesand kommune må utnytte de muligheter som gis av Husbanken for støtte av utbygging og tilrettelegging for ulike type boliger. Boligkoordinator må være godt kjent med støtteordningene og Husbankens definisjoner av boliger og formål, slik at kommunen kan utnytte dette i planlegging av boligbygging og vedlikehold. Tiltak: Øke veiledning om hjelpemidlene hos NAV, i Kommunetorvet og i Boligtjenesten Bedre utnyttelse av tilgjengelige hjelpemidler til kommunen gjennom bredere kjennskap hos relevante personer i kommunen/nav Årlig gjennomgang av leietakere for å vurdere mulighet for kjøp ved hjelp av startlån 20

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig til vanskeligstilte i Kongsberg kommune

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig til vanskeligstilte i Kongsberg kommune KONGSBERG KOMMUNE Integreringsseksjonen Dato: 22.10.18 Saksnummer: KONGSBERG KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig til vanskeligstilte i Kongsberg kommune Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt Bystyresak nr. 85/15 i møte den 03.09.2015 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn

Detaljer

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Sigdal kommune. Vedtatt: * Sigdal kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe seg egen egnet bolig, men kommunen kan i noen

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Oslo kommune Forskrift Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Byråd for helse og sosiale tjenester Ikrafttredelse: 01.01.2004 Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr:

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Tromsø kommune

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Tromsø kommune Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Tromsø kommune KAPITTEL 1: Innledende bestemmelser 1.1 FORMÅL: Retningslinjen skal bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunale boliger i Tromsø

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig i Lier kommune Vedtatt i kommunestyret: 06.02.18 Kommunale boliger tildeles etter Lov om sosiale tjenester i NAV 15 eller Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV BOLIGER GJØVIK KOMMUNE DISPONERER FOR VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET Godkjent av Kommunestyret: K-sak 52/13 den 30.05.13 Retningslinjer om tildeling av

Detaljer

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE.

VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. 1 VEILEDER FOR SAKSBEHANDLING VED SØKNAD OM KOMMUNALE BOLIGER I MOLDE KOMMUNE. Retningslinjer fastsatt av rådmannen i Molde den 14. desember 2012. Til retningslinjenes kapittel 1. Innledende bestemmelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av omsorgsbolig i Haugesund kommune

Retningslinjer for tildeling av omsorgsbolig i Haugesund kommune Retningslinjer for tildeling av omsorgsbolig i Haugesund kommune Formål Virkeområde Innledende bestemmelser Formålet med tildeling av omsorgsbolig er å gi et tilrettelagt botilbud til brukere som på grunn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Vedtatt i Hovedutvalg for helse-, omsorg og sosial, sak nr. 014/15 den 13.04.2015. Vedtatt i HHOS, den 28.11.16. Horten kommune

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. mai 2017 kl. 13.40 PDF-versjon 24. mai 2017 19.04.2017 nr. 539 Forskrift om tildeling

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Gjeldende fra 01.11.17 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG Kommunen kan tilby kommunal omsorgsbolig til personer som har behov for en tilpasset bolig grunnet sykdom, alder eller funksjonshemming,

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Retningslinjer for saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsbolig i Enebakk kommune

Retningslinjer for saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsbolig i Enebakk kommune ENEBAKK KOMMUNE TEKNIKK OG SAMFUNN - Eiendomsforvaltning & kommunalteknikk Mulighetenes Enebakk Retningslinjer for saksbehandling og tildeling av kommunal gjennomgangsbolig i Enebakk kommune Retningslinjene

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

VILKÅR FOR TILDELING AV KOMMUNAL LEIEBOLIG. Horten kommune Sentralbord Postboks 10, 3191 HORTEN

VILKÅR FOR TILDELING AV KOMMUNAL LEIEBOLIG. Horten kommune Sentralbord Postboks 10, 3191 HORTEN VILKÅR FOR TILDELING AV KOMMUNAL LEIEBOLIG Horten kommune Sentralbord 33 08 50 57 Rådhuset, Apotekergt. 12 post@horten.kommune.no Helse- og boligservice www.horten.kommune.no Postboks 10, 3191 HORTEN 2

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/189-32 DRAMMEN 27.06.2018 Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Detaljer

Urban boligplanlegging for alle

Urban boligplanlegging for alle Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig

Detaljer

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari

Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! Hans Erik Skari Elverum har hjerterom! Bærekraftige boliganskaffelser! 07.02.17 Hans Erik Skari Dagsorden 1. Bærekraftige boliganskaffelser. «Elverum har hjerterom» 2. Byutvikling. «Ydalir - bærekraftig bydel med 800

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Programansvarlig : Heidi Nordermoen

Programansvarlig : Heidi Nordermoen 2012 2015 Boligsosialt arbeid er kommunenes samlede innsats for å framskaffe og tildele boliger, yte tjenester og iverksette tiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.

Stavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen. Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:00 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Møtested Glitra Dato: 24.01.2018 Tidspunkt: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Reidar Lauritsen Leder H

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...

Detaljer

9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig. 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet

9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig. 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet 9.0 Hel døgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig 9.1 Beskrivelse av tjenestene/botilbudet Denne tildelingskriteriene gjelder for tildeling av heldøgns omsorgsbolig (HDO) og omsorgsbolig og erstatter serviceerklæring

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig. Høringsutkast pr. 3. oktober 2014

Forskrift om tildeling av kommunal bolig. Høringsutkast pr. 3. oktober 2014 Høringsutkast pr. 3. oktober 2014 Vedtatt av Rana kommunestyre: Trer i kraft: Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel 2. Omsorgsboliger

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RAKKESTAD KOMMUNE SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG KOMMUNAL UTLEIEBOLIG AKUTT-/MIDLERTIDIG BOLIG Ny søknad Søknad om forlengelse av leie Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Boliger til vanskeligstilte

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Ruspolitisk råd 24.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

Retningslinjer. for tildeling av kommunale gjennomgangsboliger og omsorgsboliger i Melhus kommune

Retningslinjer. for tildeling av kommunale gjennomgangsboliger og omsorgsboliger i Melhus kommune Retningslinjer for tildeling av kommunale gjennomgangsboliger og omsorgsboliger i Melhus kommune Innledende bestemmelser Formål Retningslinjene har til formål å legge til rette for at personer som faller

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

kunnskapsgrunnlag - Hadsel

kunnskapsgrunnlag - Hadsel kunnskapsgrunnlag - Hadsel Innhold INNLEDNING OG BAKTEPPE... 4 1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNINGSUTVIKLING... FOLKEMENGDE OG BEFOLKNINGSVEKST PR. UTGANGEN AV 4. KVARTAL 217... ANTALL INNBYGGERE ETTER ALDER 217...

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt

Detaljer

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID!

SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING EN FORUTSETNING FOR GODT BOLIGSOSIALT ARBEID! SAMHANDLING MED FOKUS PÅ BOLIGENS BETYDNING Alle skal bo godt og trygt RELEVANT FORSKNING NASJONAL STRATEGI 2 BOLIGUTVALGET VIKTIGE UTFORDRINGER

Detaljer

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning

Husbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Byrådssak /19 Saksframstilling

Byrådssak /19 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /19 Saksframstilling Vår referanse: 2017/03879-52 Nye prinsipper for kommunens involvering i privat samlokaliserte boliger for personer med funksjonshemminger Hva saken gjelder: 1.0 Bakgrunn

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Husbankens boligsosiale virkemidler

Husbankens boligsosiale virkemidler SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014

PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 PROGRAMLEDERSAMLING 12. og 13. juni 2014 John Dutton 13. Juni 2014 Inntrykk og resultater fra programsatsingen i Drammen Hvilke råd kan vi gi til nye kommuner og Husbanken? Innsats om boligsosialt arbeid

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune

Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune Boligsosialt arbeid i Rælingen kommune Hvor er vi og hvor vil vi? Hva gjør vi - og fungerer det vi gjør? - Fokus på reduksjon av bruken av midlertidig botilbud - Tverrfaglig arbeid i kommunen Trivselskommunen

Detaljer

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019

Boligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte

Detaljer

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø

Minihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet

Detaljer

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune

Flora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer