Uttalelse til planprogram Forvaltningsplan for vannregion Glomma med indre Oslofjord

Transkript

1 Morsa,NNOKIR/;pt utvalcf MOTTATT 2 JuNI20n Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma med indre Oslofjord Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg Moss 17. juni 2011 Uttalelse til planprogram Forvaltningsplan for vannregion Glomma med indre Oslofjord Vannregionmyndigheten for Glomma med indre Oslofjord har utarbeidet forslag til planprogram for forvaltningsplan for vannregionen i perioden Planprogrammet beskriver arbeidet og prosessen fram mot godkjent forvaltningsplan i Planprogrammet skal sikre tidlig medvirkning, god planprosess og synliggjøre framdriften i arbeidet. Programmet skal også synliggjøre ansvarsfordelingen i arbeidet. Vannregionmyndigheten ønsker særlig innspill på følgende: 1. Er det tydelig hvordan arbeidet med vannforvaltningen skal gjennomføres? 2. Dekker planprogrammet de temaer som bør behandles i forvaltningsplanen? 3. Er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet og hvordan man kan finne informasjon? 4. Er det andre metoder for involvering/medvirkning som bør benyttes? 5. Er høringspartenes interesser og behov tilstrekkelig representert og ivaretatt i arbeidet? Vannområdeutvalget Morsa har i to omganger behandlet innspill til planprogram. Det første innspillet ble oversendt til fristen 22. mars. I møte i vannområdeutvalget 17. juni ble uttalelsen behandlet og bearbeidet noe. Innledningsvis vil vi berømme planmyndigheten for et godt og oversiktelig dokument. Når vi allikevel har noen bemerkninger så gjelder disse i all hovedsak spørsmål 1 og disse er ment som innspill for å gjøre et allerede godt plandokument bedre hva organisering, arbeid og oppgaver angår. Kapittel 3 Organisering av arbeidet Kapitlet er oversiktelig men vi savner en bedre sammenheng mellom kapittel 3 og kapittel 4, samt kapittel 6. Vi synes blant annet at fylkesmennenes viktig rolle i liten grad er synliggjort i kapittel 3. Vi tenker her spesielt på fylkesmannens sentrale oppgaver innen miljøinformasjon og overvåkning (karakterisering og klassifisering) men også på fylkesmannen som viktig sektormyndighet innenfor landbruket.

2 Arbeidsgruppen Vi savner en nærmere spesifisering av gruppens oppgaver og sammensetning. Vi mener at fylkesmennenes landbruksavdeling, som en viktig sektormyndighet, må få 1-2 plasser i denne arbeidsgruppa. Vårt forslag er at Østfold og Akershus kan samarbeide om en representant og at Hedmark og Oppland kan samarbeide om en. Vi mener videre at to av denne gruppens viktigste oppgaver må være å avveie samfunnsinteresser og å prioritere tiltak og områder jfr figur fra den statlige veileder for planarbeidet. I første planperiode ble dette av tidsmessige grunner ikke gjennomført godt nok, det betyr at innspill fra vannområdene i for liten grad er vurdert og prioritert. Dette helt nødvendige arbeidet må bli prioritert i denne planfasen og arbeidsgruppen peker seg ut som en naturlig area. Først utredning og plan - så sektorvedtak Lokalt samarbeid -1. Regionalt samarbeld/ Sektorbeslutninger - Bruke karakteriseringen vannreglon - Detaljere rriljornål og tiltak - Kartle99e Problem 09 enaker - Avveie samfunnsinteresser - Gjennorrfue tittak - Foreslå tittak - Vurdere unntak fra miljemål - Prioritere tiftak og områder Ekserr ple på oppfolgirg: -Foreslå fylkesdelplan Tdtaksanalyse Vannområde 1 Avlepssanering rdtaksanalyse Forvaltningsplan Vannornråde 2 med tiltaksprogram Opprensking i havnebasseng Landbrukstittak vaesdrag og kysionråder ikke er sorn vannonwåde Konsesjon, revisjon (vannkraft, industri) 3.3 Organisering og ansvar på lokal nivå i vannområdene. Vi foreslår at dette kapitlet kalles organisering og ansvar i vannområdene. Ved å bringe inn ordene lokal nivå får en fokus vekk fra vannområdebegrepet og over til et litt for snevert kommunebegrep. Det samme gjelder også kapittel 3.1 hvor en med fordel kan bruke ordet vannregion i stedet for regionnivå. I dette kapittelet eller i forbindelse med kapittel 4 kunne en knyttet organisering og arbeidet med de forskjellige oppgavene tettere sammen. For å sette det litt på spissen kan en si at alle oppgavene i vanndirektivet skal gjennomføres vannområdevis, med unntak av forvaltningsplanen som utarbeides på vannregionnivå. Men også store deler av forvaltningsplanen bygger på kunnskap og fakta (karakterisering, klassifisering, overvåkning, tiltaksanalyse etc.) på

3 vannområdenivå og innspill til tiltaksprogram fra vannområdene. Det bet r at det er behov for å s nli 'øre alle m ndi heters o aver o ansvar å vannområdenivå. Vår erfarin som o så ble bekreftet å den nas'onale vannmil'økonferansen tilsier at vannområdene er den vikti ste arenaen som le er runnla et for odt arbeid med å bedre vannmil'øet. Det hersker imidlertid en del forvirring rundt ansvar og oppgaver. Som planprogrammet poengterer består vannområdeutvalgene av kommuner, fylkeskommuner og regionale sektor- og miliømyndigheter. Alle disse artnerne har hver sine o aver som til sammen 'ør at en får til helhetli vannforvaltnin. Hvis en av artene uteblir eller ikke 'ør o aven sin får vi ikke til en helhetli o kunnska sbasert forvaltnin. Vannområdeutvalgene med faggrupper eller temagrupper er en samordningsarena for vannforvaltningen. Vannområdeutvalgene har ingen formell myndighet. Myndigheten og oppgavene ligger hos sektorene, samt plan- og miljømyndighetene enten de er lokale eller regionale. Medlemmene i vannområdeutvalget har imidlertid sitt ansvar og myndighet som de sørger for å utøve og følge opp på "hjemmebane". Vannområdenes viktigste oppgave er å få innspill og deltakelse fra alle parter, drøfte utfordringer og få til enighet om tiltak for å nå miljømålene på tvers av sektorer, nivåer og administrative grenser. Samtidig skal de også koordinere/sørge for tiltaksrapportering fra sektorene og være pådrivere for tiltaksgjennomføring. Mye av det faglige arbeidet skjer i temagruppene, hvor fylkesmennene og kommunene sitter, i samarbeid med prosjektleder og eller via faglige utredninger. Vi synes at plandokumentets uklarhet rundt oppgaver og ansvar tydeliggjøres med å bruke miljøovervåkning/miljøinformasjon som et eksempel. Her kommer ikke ansvar og oppgaver godt nok fram i kapittel 3.1.1, omtale av miljøvernoppgaver på side 23, i tabell 4.4 for eksempel overvåkning og utarbeidelse av overvåkningsprogram og i kapittel 6. Vi mener at det er fylkesmannen som miljømyndighet som har det faglige ansvaret for overvåkningen, men at den skal foregå vannområdevis og under vannområdeparaplyen og at alle plikter å delta og bidra. Dette kan enkelt gjøres ved å tydeliggjøre at alt arbeid med karakterisering, klassifisering og overvåkning foregår vannområdevis (slik det i praksis gjør i dag) men at det er fylkesmennenes mil'øvernavdelin er som har ansvaret for o aven i hvert enkelt vannområde. Oppgaven kan ledes av en fagperson hos FMVA som samarbeider med prosjektleder, kommunene og andre, fortrinnsvis i en temagruppe (overvåkning, vannmiljø) i vannområdeutvalget. 3.4 Finansiering av planarbeidet Vi mener at det må settes av mer ressurser til arbeidet med forvaltningsplanen. Dette gjelder alle fylkeskommunene men særlig de fylkeskommuner som også er vannregionmyndighet. Det er et meget krevende arbeid å lede Norges største vannregion, både hva areal, befolking og antall kommuner angår. I den forbindelse vil vi også påpeke at det er viktig at den fylkeskommunen som er vannregionmyndighet skiller tydelig på sine oppgaver som vannregionmyndighet og som fylkeskommune. F Ikeskommunene må o så s nli øre ovenfor statli e m ndi heter at en statli medfinansierin av ros'ektlederstillin er i vannområde med store mil'øutfordrin er må å lass. Det kan ikke være slik at kommunene skal dra hele lasset å vannområdenivå alene. 4.1 Beslutnings- og kunnskapsgrunnlaget I tabell på side 22 er det en oversikt over aktiviteter hvor det skal komme innspill fra vannområdenivå. Det kan også være nyttig å sette opp en egen kolonne som viser hvem (hvilken myndighet) som har ansvaret for oppgaven innen for vannområdet. Prosjektlederforum

4 for vannområdene har tidligere gitt et innspill på frister for innlevering av årlige handlingsplaner og rapportering av disse til vannregionmyndigheten. Vi er tilfreds med at fylkeskommunene har kommet vannområdene i møte og endret fristene. F Ikeskommunene må etter vårt s n s nli 'øre at det er store kostnadene forbundet med beslutnin s- o kunnska s runnla et det være se overvåknin tiltaksanal ser kostnadsanal ser med mer. Her må det til en krafti øknin av de statli e bevil nin ene. Det er særli runn til å å eke vikti heten av biolo iske indikatorer å vannmil'øtilstanden. Kartle in av disse er runnle ende mil'øinformas'on o basis for alt som skal 'øres. Denne kunnska en må å lass i 2011 o 2012 for å kunne danne runnla et for resten av arbeidet med forvaltnin s lanen. Her må staten ved Mil'øvernde artementet o underli ende etater ta et stort ansvar for finansierin o at arbeidet blir 'ort å en od o fa li korrekt måte. Vi vil derfor i 'en understreke at midlene bør fordeles til vannområdene fra Ikesmennene o det fa li e arbeidet bør ledes av Ikesmennene 'fr arbeidsdelin en som er vedtatt av re 'erin en o tidli ere kommentert i denne hørin suttalelsen. 6 Temaer og utredninger 6.3 Tiltak I det videre arbeid med planprosessen bør vannregionmyndigheten ha fokus på at også flom- og erosjonstiltak må inkluderes i tiltaksanalysene for de vassdrag der dette er aktuelt. Vi tillater oss å gi et konkret eksempel fra vårt vannområde: På tross av omfattende og kostbare tiltak (over en 1/2milliard kroner på 12 år) innen landbruket og avløpssektoren er drikkevannskilden og friluftsområdet Vansjø fortsatt preget av for høyt innhold av næringsstoffer og partikler. I henhold til Forvaltningsplanens tiltaksdel for er det behov for flom- og erosjonstiltak for inntil 140 millioner for å nå miljømålene i Vansjø. NVE har kun anledning til å bidra til planlegging og gjennomføring av tiltak for 1,5-2 millioner. Med de bevilgninger om er i dag, hvor NVE på Hamar totalt har ca 20 millioner hvert år til skredflom- og erosjonssikring, sier det seg selv at de ikke har mulighet til å prioritere annet enn tiltak som er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi ser derfor ingen muligheter til å få gjennomført disse viktige tiltakene i Vansjø-vassdraget. Begge tiltakene har stor betydning - også for jordbruket, og vil kunne "avlaste" deler av trykket mot ytterligere tiltaksgjennomføring i jordbruket. Det føles urettferdig og er ikke i tråd med helhetlig vannforvaltning at kommunene og bøndene tar hele tiltaksbelastningen, mens store statlige aktører ikke stiller opp med finansiering av helt nødvendige tiltak. Det er derfor et stort behov for å øke bevilgningen til erosjons- og flomtiltak i vassdrag slik at NVEs regionkontor kan yte planleggings- og finansieringsbistand. I følge NOU 1996:16 Tiltak mot flom hadde NVE i 1996 gjennomført over 4000 flom- og sikringstiltak hvorav en stor andel var små erosjonstiltak. Tidligere var det også et utstrakt samarbeid mellom OED/NVE og LMD om slike tiltak som ofte ble gjennomført i jordbrukslandskapet og fortsatt er viktige for jordbruket. Dette samarbeidet tok slutt for år siden. Vi mener det er behov for å ta opp igjen et helhetlig statlig samarbeid mellom OED og LMD om disse viktige tiltakene. Arbeidet med å berede grunnen for det må etter vår mening starte nå Økonomiske og administrative konsekvenser Det skal være utført en økonomisk analyse innen Metodikk og veiledning for dette arbeidet er imidlertid ikke klart og det er dermed vanskelig å vurdere om dette er realistisk å få gjort innen tidsfristen.

5 I tille til en økonomisk anal se av tiltakene er det vikti at vannre ionm ndi heten får fram de administrative konsekvensene av arbeidet med vannforskriften. Det er en k'ens 'ernin at man e kommuner sliter med man lene administrative ressurser. I man e av kommunene i vannre ion Glomma 'elder dette både landbruks- avlø s- o mil'øforvaltnin en. Man el å kom etanse o ressurser i kommunene kan derfor bli en me et stor utfordrin o en flaskehals ved 'ennomførin av vannforskriften. Vi har tidli ere tatt til ordet for at kommunene må få tildelt friske midler via n e kostnadsnøkler hvor arbeid med bedre vannmil'ø vektle es. Vi ber om at vannregionmyndigheten følger opp vårt tidligere forslag. Vi takker for samarbeidet så langt og ser fram til videre samarbeid underveis i planprosessen. Med vennlig hilsen Csu Kjell Løkke (sign.) Hel a Gunnarsffittir Styreleder Daglig leder E-kopi til partnerne i vannområdeutvalget