Erfaringer frå arbeidet med å førebygge mobbing Hvordan kan kommuner sikre at intensjonen i OPPLL 9a blir ivaretatt?

Transkript

1 Erfaringer frå arbeidet med å førebygge mobbing Hvordan kan kommuner sikre at intensjonen i OPPLL 9a blir ivaretatt?

2 Vi vil presentere: Mobbing begrepet, mobbingens psykologi Arbeid på kommunenivå Arbeid på skolene Avdekking metoder Problemløsning konfronterende samtale Saksbehandling på skolenivå Heim-skole-samarbeid.

3 Definisjonen av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan imidlertid ha karakter av mobbing. (Roland, Olweus, Vaaland, Flack)

4 Mobbebegrepet Definisjonsdiskusjon. Mobbeombudet i Buskerud: Vi må våge å drøfte mobbebegrepet Mobbebegrepet er knyttet til stigma, både for den/de som krenker og den/de som krenkes. Dette gjør det naturlig nok vanskelig for skoler og foreldre å håndtere mobbebegrepet. (Bodil J. Haug, Stavanger Aftenblad).

5 Ulike former for mobbing Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking ryktespredning Nonverbal Utviklet trakassering av Tove Flack Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, msn, face book, hjemmesider, mobiltelefon.

6 En mobbesituasjon P1 P2 T P3 PROAKTIV AGGRESIVITET TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering 6

7 Filmen Ludde

8 Godt faglig arbeid i kommunene Forståelse og bistand fra statlig hold Behov for kunnskap og god kompetanse Fylkesmannens regleverksamling et godt eksempel Politisk og administrativ ledelse i kommunen, forståelse for utfordringene Skolens ledelse og ansvar

9 Elevenes arbeidsmiljølov 9a Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Skoleeier og skolen skal sikre at elevens rette etter 9a- 1 oppfylles. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet. Rskr

10 9a 3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogeleg, sjølv gripe direkte inn.

11 Skoleeiers rolle Overordnet ansvar for at skolene oppfyller elevens rettigheter etter opplæringsloven Se til at skolene følger saksbehandlingsreglene i opplæringsloven og forvaltningsloven Fastsette forskrift om ordensreglement. ( 2-9 og 3-7)

12 Krav til et forsvarlig system Systemet skal være egnet til å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrifter er fulgt. -alle lovbestemmelser på området må operasjonaliseres. -jevnlig vurdering aktiv informasjonsinnhenting og kartlegging -systemet må være egnet til å avdekke feil og inneholde avviksrutiner -systemet skal være skriftlig Følge opp disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. -sikre at det blir satt inn korrigerende tiltak -vurdere om tiltakene virker etter formål Rskr

13 Skoleeier Kan instruere PPT om å bistå i arbeidet som omfatter saker i henhold til 9a. Skal avgjøre hva som er rett tjenestevei for bruk av sakkyndige. Enten skal slike henvendelser komme fra skoleeier, eller skolene selv kan be PPtjenesten om bistand/sakkyndig vurdering. R.skr

14 PPT 1. PPT kan gi bistand på individuelt og generelt grunnlag om hvordan en kan bedre det psykososiale miljøet Utarbeide en sakkyndig vurdering om det psykososiale miljøet til en eller flere elever i en konkret sak.

15 Skoleleder Ta alle henvendelser på alvor fra dag endokumentasjon. Implementere rutiner som gjør at alle ansatte er kjent med skolens handlingsplikt Legge til rette for at skolens plikt i forhold til både system og individnivå oppfylles.

16 Faser i systemrettet arbeid 1) Kartlegging av kravene i Oppll. Kap. 9a mv 2) Fastsetting av konkrete mål for skolemiljø og skolemiljøarbeidet 3) Utarbeide et system for oppfølging av kravene i kap. 9a 4) Implementering av systemet blant de ansatte 5) Kontinuerlig, aktivt og systemrettet skolemiljøarbeid 6) Jevnlig evaluering av skolens system om systemrettet arbeid.

17 Skolenivå Ledelse lede kunnskapsutvikling, plan mot mobbing Lærere- god kompetanse forebygging godt læringsmiljø Mobbing - se, forstå, reagere Verktøyene- oppdage, avdekke, problemløsning, saksbehandling Heim-skolesamarbeid

18 Inkluderende læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel Udir

19 Modell (Bergkastet) Klasseledelse Under visningsledelse Godt læringsmiljø effektivt læringsutbytte Kommunikasjon og relasjon

20 Hva kjennetegner det gode læringsmiljøet? (forskning) Gode relasjoner - elev-elev, lærer-elev Ro tilpasset læringsaktivitetene. Orden, gode strukturer, gode rutiner Klare forventninger/standarder for oppførsel Klare forventninger i forhold til læring Tydelig ledelse av klassen. Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

21 Klasseledelse F FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET LATENT MANIFEST K a b F F A R B TILSKUERNE c d P

22 Erfaringer med å skape gode klassemiljø I klasser med uro, bråk, svake strukturer, utydelig ledelse, relasjoner preget av negativ kommunikasjon er det ofte mobbing.

23 Relasjoner Hvordan er relasjonene mellom elevene i klassen/gruppa? Vennskap uvennskap Inkludering - utfrysing, Viser omsorg likegyldig Positiv kommunikasjon neg. komm. -slenger skitt Baksnakking fremsnakking Samarbeid konkurranse Få bestemmer mange/alle bestemmer 0sv

24 DET AUTORITATIVE PERSPEKTIVET Autoritative lærere som klarer å ha god kontroll over elevene kombinert med aktiv relasjonsbygging har påvirkningskraft i forhold til både skolefaglig og sosial kometpasne (Nordahl, 2003)

25 Lærerrollen Kontrollaksen Den autoritære Den autoritative Den forsømmende Den ettergivende Relasjonsaksen

26 Gode skoler kjennetegn (Ken Rigby) Skolen erkjenner at mobbing skjer på alle skoler, også deres egen Skolen prøver ikke å rettferdiggjøre mobbing på noen måte Skolen anerkjenner at mobbing i skolen er et alvorlig problem Skolen ser at de har ansvar for at mobbing skjer Skolen vet at noen barn er i større fare for å bli mobbet enn andre Skolen vet at mobbing kan stoppes gjennom aktiv handling

27 Hvordan mobbing er definert ved skolen: I tråd med anerkjente definisjoner Anerkjenner at mobbing er aggresjon i ulike former, både fysisk og psykisk

28 Skolens kompetanse om mobbing: Skolen sørger for at voksne er opplært og trent i å møte mobbing Kompetansepåfyll om mobbing Skolen har nok informasjon om mobbingen som skjer på skolen, Elevatferd som kan involvere mobbing fanges opp og lærerne handler når mobbing blir observert. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Brukes aktivt og inneholder flere elementer enn bare intervensjon.

29 Verktøyene - avdekking Hvordan? Innblikk analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Tove Flack Systematisk observasjon av samspill. Samtale om samspill (sosiometriske kart)

30 MODELL INNBLIKK observasjon Elevens oppfatning Elev 1 Elev 2 Elevens oppfatning Positiv og negativ kommunikasjon (verbal non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki popularitet - makt vennestruktur Elevens oppfatning Elev 3 Elev 4 Elevens oppfatning samtale 30

31 Hvem er du sammen med på skolen? (Innblikk)

32 INNBLIKK c Utviklet av Tove Flack Godt arbeid begynner med å få innblikk innblikk gir handlingskompetanse.la handlinger være ledsaget av et kjærlig hjerte.

33 Når mobbing skjer

34 Problemløsningssamtalen. Hva gjør vi når vi har avdekket? Problemløsningssamtalen er en strukturert og konfronterende samtale som har som hensikt å få slutt på mobbingen. Må gjennomføres med respekt og etter et bestemt mønster.

35 Arbeid i alvorlige mobbesaker 1. Informer rektor 2. Tiltak: Strakstiltak, dersom situasjonen er kritisk Samtaler med offeret Samtaler med mobberne Samtaler med foresatte Bearbeiding over tid 35

36 Samtaler med offeret Start samtalen ved å si at du vet at eleven blir mobbet Gi eleven støtte La eleven fortelle uten å presse Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert Si at du skal informere videre Avtal nytt møte Kontakt de foresatte til eleven 36

37 Samtaler med mobberne Individuelle samtaler: hent eleven ut fra klassen klargjør at du vet om mobbingen si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at rektor er informert spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon) gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart du kan så invitere plageren til samarbeid, eksempelvis ved å spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet dersom ja, spør hva eleven kan bidra med avslutt og gå med eleven til klassen Hent ut neste elev 37

38 Gruppesamtale La siste elev vente og hent de andre Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen Gi en anerkjennelse om mulig Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge nøye med Si at rektor vil bli holdt informert Si at de foresatte blir kontaktet (dette siste gjøres vanligvis) Eventuelt forespeiling av problemer som kan oppstå Avtal nytt møte om ca. 3 dager 1-2 slike gruppemøter i tillegg er vanligvis nok 38

39 Mobbeofferet og plagerne Alternativ 1: Partene bringes sammen etter en tid, for eksempel etter 1-2 møter med Plagerne. Begge parter må forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet. Alternativ 2: Partene bringes sammen alt ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også kort forberede plagerne 39

40 De foresatte til mobbeofferet Forklar grunnen til møtet Spør hvordan de oppfatter situasjonen (du får da vite hvor mye de vet) Gi støtte, ikke gå i forsvar Markér at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres Si at rektor er informert 40

41 Prinsipper for samtaler med plagernes foreldre Informer kort om elevsamtalene Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp Avtal kontakten videre 41

42 Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke skulle lykkes Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne: - tenk en sanksjonstrapp - gi en klar advarsel - ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1 - følg eventuelt opp med en ny advarsel - ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv. Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole 42

43 Problemløsningssamtale

44 Handlingsplikten 9a 3 annet ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom nødvendig og mogelig, sjølv gripe direkte inn.

45 9a-3 fortsatt - tredje ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblandt tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innen rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

46 Handlingsplikten omfatter alle ansatte Plikt til å gjøre undersøkelser Plikt til å varsle rektor Plikt til å gripe inn

47 Faser i arbeidet med skolens handlingsplikt om skolen tar initiativ Fase 1 Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Fase 2 Skolens handlingsplikt Fase 3 Gjennomføringsog evalueringsfasen

48 Fase 1 Ansatte ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger

49 Fase 2 Den ansatte: undersøker saken Varsler skolens ledelse Griper sel vinn dersom det er nødvendig eller mulig Skoleledelsen: Avgjør hva som skal gjøres videre i saken Informerer foreldrene

50 Fase 3 Tiltak for å bedre elevens psykososiale miljø settes i verk Skolen evaluerer om tiltaket har fungert etter behov, og om nødvendig setter inn ytterligere tiltak

51 Faser i en sak etter henstilling fra elev/foreldre Fase 1 Henstilling om tiltak Fase 2 Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Fase 3 Eventuell klage Fase 4 Fylkesmannen behandler klagesaken Fase 5 Gjennomførings- og evalueringsfasen

52 Enkeltvedtak og dokumentasjon Henstilling fra foreldre/elev Flere elever- flere enkeltvedtak Dokumentasjon Delt bevisbyrde Tilbakevirkende kraft Systematikk i arbeidet God skriftlig oversikt over saksgang i arbeidet, gjør det enklere å gå tilbake, dersom ikke resultatet er godt nok.

53 Enkeltvedtaket Rettsreglene- skal gjengi innholdet i 9a-1 og 9a-3 De faktiske forholdene-redegjørelse for den situasjonen som ligger til grunn for vedtaket Hovedhensyn: vurdering av hvorvidt elevens rettigheter er oppfylte ifht.9a-1 og 9a-3. Konklusjonen- klar og entydig

54 Tiltakene i vedtaket Individ systemnivå Rettet inn mot den som er krenket og/eller mot den som krenker Pedagogiske/forebyggende tiltak Organisatoriske tiltak Rettslige tiltak

55 Samarbeid med foreldrene * En nøkkel for å lykkes?

56 Hjem skole samarbeid I 3-2 i forskrift til loven står det: Skolen skal holde god kontakt med foreldra eller det foresatte. Kontaktlæraren skal minst to ganger i året ha ein planlagt og strukturert samtale med foreldra Samtalen skal munne ut i ei oppsummering.å på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det videre arbeidet ( ). ( ). Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

57 Forskning 10 % rapporterer at de ikke blir ivaretatt når de henvender seg til skolen (Westergård & Galloway, 2004) Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

58 Forskning (Nordahl) Foreldre til barn som klarer seg godt i skolen har positive erfaringer om samarbeid med skolen Foreldre til barn som har vansker har oftere negative erfaringer om samarbeid med skolen Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

59 Hjem skolesamarbeid: Læreres ferdigheter omkring samarbeid/kommunikasjon Retningslinjer og kollektive strategier i fht. samarbeid Lærer sitter med nøkkelen til godt samarbeid og er i kraft av profesjonsrollen hovedansvarlig for å utvikle og forvalte et godt samarbeid. Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

60 Forskningsartikkel, Nina Hein foreldrenes henvendelse til skolen ble begynnelsen på et langt og utslitende forløp, som i stedet for at hjelpe barnet, forsterket dets opplevelse av uttilstrekkelighet, eksklusjon, og avmakt og produserte en lignende opplevelse hos foreldrene (min oversttelse).

61 Hvorfor lykkes noen skoler bedre enn andre? Skolene er endringsvillige Bygger ny kompetanse hos personalet ved behov Behovene gjenspeiles i brukerundersøkelser og skolene tar dem på alvor Positive holdninger overfor foreldregruppen Ledelsen inviterer dem inn Lærerne inviterer dem inn Skolens lærere diskuterer foreldresamarbeid De har en plan for hvordan dette skal foregå Tydelig og detaljert over flere plan Blant ledelsen I kollegiet I foreldregruppen Lærer foreldre relasjonen Mao EN FELLES STANDARD FOR FORELDRESAMARBEID PÅ SKOLEN Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

62 Skole og hjem som overlappende sfærer Joyce Epstein, 2001 Skole Hjem Skole Hjem Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

63 Det viktigste er å forebygge mobbing og dvs...å skape gode læringsmiljø for alle elever, som fremmer trygghet, trivsel og læring.

64 Litteraturhenvisninger Høyt spill om samspill Å snu vanskelige klasser. Grete S. Vaaland (red.) Respekt-programmet fagartikler av Erling Roland, Grete S. Vaaland, Pål Roland. Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Kjetil Andreas Hansen. Mobbingens psykologi Erling Roland Relasjonen lærer og elev, avgjørende for elevenes læring og trivsel, May Britt Drugli Innblikk et sosialanalytisk verktøy for avdekking av skjult mobbing Tove Flack. Lmsenteret v/ UiS Stopp mobbingen Erlend Moen