Årsberetning En bransjeforening i

Transkript

1 Årsberetning 2008 En bransjeforening i

2 Skogbrukets Landsforening er en bransjeforening for organisasjoner, selskap og personer tilknyttet skogbruk. SL er tilsluttet NHO Mat og Bio, som er en Landsforening for bedrifter i matindustri og bioproduksjon tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon NHO. Foreningens formål er: å ivareta medlemmenes interesser som arbeidsgivere gjennom NHO Mat og Bio og virke for gode og varige forhold mellom medlemsbedrift, de ansatte og deres organisasjoner. bidra til medlemmenes kompetanseutvikling, rekruttering, økonomiske, faglige og juridiske spørsmål. å være et forum for drøfting av spørsmål av felles interesse.

3 Innhold Styrets beretning... 2 Lønns- og arbeidsgiverspørsmål... 7 Helse, miljø og sikkerhet... 9 Skogopplæringen og rekruttering Regnskap Revisjonsberetning Tillitsvalgte og administrasjonen Lønnsstatistikk Udanningsstatistikk Sykefraværsstatistikk Skogbrukets Landsforening Middelthunsgate 27 Postboks 5496 Majorstuen 0305 Oslo firmapost@skogbruk.no Årsmelding

4 Styrets beretning Året 2008 var en viktig milepæl i SLs 80 år lange historie. SLs generalforsamling vedtok 28. april 2008 å samordne foreningens aktiviteter og medlemskap med Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), i en felles forening for alle bransjer basert på råvarer fra landbruket og/eller innenlandsk arealbruk; NHO Mat og Bio Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon. Samordningen trådte i kraft 1. mai 2008, med basis i en egen avtale. Konkret innebærer avtalen at SL består som egen forening, men har endret karakter fra å være en egen landsforening i NHO til å bli en bransjeforening innenfor rammen av landsforeningen NHO Mat og Bio. NHO Mat og Bio er igjen tilsluttet NHO. SL er m.a.o. fortsatt en egen juridisk enhet, med egen økonomi og eget styre, men med tette bånd og arbeidsdeling med NHO Mat og Bio. Samordningen må ses på bakgrunn av at antall årsverk i bransjen over lang tid har vært for nedadgående, og som gradvis endret grunnlaget for videreføring av en forening med alle funksjoner alene. Det var derfor naturlig å søke løsninger som kunne ivareta skogbransjens interesser i bred forstand på en mer kostnadseffektiv måte. SL var ved samordningstidspunktet den klart minste landsforeningen i NHO, og som i seg selv var i ferd med å bli en utfordring. SL/Skogbransjen har i dag 2 representanter i NHO Mat og Bios styre. 2 Årsmelding 2008 Etter ett års erfaring med avtalen, er det styrets vurdering at skogbransjens interesser blir godt ivaretatt innenfor den nye konteksten. I NHO Mat og Bio har skogbransjen et nyttig fellesskap med andre bransjer med basis i råstoff fra innenlands arealbruk. Bransjen har fått tilgang til et bredere sett av tjenester og kompetanse, og til en lavere kostnad enn tidligere. Spesielt er dette viktig på SLs tradisjonelle kjerneområder; Tariff- og arbeidsgiverspørsmål, HMS/IA og rekruttering/kompetanse. Det bør også bemerkes at skogbransjen innenfor NHO Mat og Bio har etablert et fellesskap som i sum har klart størst interesse i Hovedavtalen mellom NHO og Naturviterne (landbruksakademikerne). Samordningen innebærer imidlertid også, jfr. foran, at SL fortsatt har et eget styre, og som skal være en arena for å ivareta spesifikke skogsaker. Dette omfatter type saker som Utviklingsfondet for skogbruket, Skogbrukets HMS-utvalg, Verdiskapingsfondet for skogbruket, Faglig råd for Naturbruk m.v. Styret har i 2008 avholdt i alt 6 styremøter. Aktiviteter i 2008 Hovedtyngden av styrets arbeid i 2008 har naturlig vært knyttet til rent organisatoriske og administrative prosesser, herunder ikke minst den formelle prosessen knyttet til endring av vedtekter og inngåelse av samordningsavtalen frem mot SLs generalforsamling i april Styret og administrasjonen har også brukt mye tid

5 Foto: Skogeieren på å bli kjent med, og tilpasse etablerte forvaltningsrutiner knyttet til økonomi, regnskap, finansforvaltning, informasjonsrutiner, hjemmesider, arkiv m.v. Det er også avviklet en rekke ordninger knyttet til at SL ikke lenger har egne ansatte, herunder pensjonsavtaler, forsikringsordninger m.v. Hva gjelder faglige aktiviteter, har en gjennomført hovedtyngden av de aktiviteter som ble satt opp i handlingsplanen for På tariffområdet kan nevnes at det er startet opp en større revisjon av Naturbruksoverenskomsten i kjølvannet av tariffoppgjøret, og at det er igangsatt et prosjekt i forhold til linjerydding. På kompetanse-/rekrutteringsområdet har SL gått inn som tung bidragsyter i forhold til etablering av Skoglauget, og deltar i tillegg aktivt i et annet prosjekt knyttet til rekruttering av primært skogsoperatører. SLs eget rekrutteringsmateriell er også oppdatert siste år. På HMS-området er arbeidet i Skogbrukets HMS-utvalg startet opp igjen høsten Skogbrukets verdiskapingsfond Den tidligere skogsarbeiderpensjonsordningen ble avviklet ved utgangen av Om lag kr 70 mill inkl renter gjenstår i ordningen pr SL og Fellesforbundet har i fellesskap foreslått overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet at disse midlene går inn i en stiftelse som styres av partene. Fondet som er foreslått kalt Skogbrukets Verdiskapingsfond, skal ha som formål å støtte utvikling av skogbedrifter, herunder spesielt å støtte utvikling av gode og lønnsomme arbeidsplasser i en seriøs bransje, gi tilskudd til utdanning og til arbeidsmiljøtiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte i desember 2007 ut et forslag på høring i tråd med SL og Fellesforbundets felles innspill. SL avga høringssvar mars Departementets forslag fikk bred tilslutning av høringsinstansene, og en endelig avklaring var derfor ventet første Årsmelding

6 halvår SL har presset på, men prosessen har dessverre likevel trukket ut. Departementet antyder nå en avklaring våren Det er Kongen i statsråd som skal beslutte om anvendelsen av midlene. De krevende økonomiske tidene for skogbruket, gjør etter styrets vurdering etableringen av fondet enda viktigere. Økonomi Regnskapet er avlagt etter forutsetninger om fortsatt drift. For 2008 viser resultatregnskapet et underskudd på kr Underskuddet kan i all hovedsak knyttes til tap i aksjefond grunnet finanskrisen. Konkret utgjorde tapene i verdipapirmarkedet ca 7 % av balanseført verdi pr , et begrenset tap tross alt og som gjenspeiler at SL har hatt en relativ lav risikoprofil i sine plasseringer. Tapene i verdipapirmarkedene er i noen grad motvirket av høyere avkastning på midler plassert i bank enn tidligere, samt at gjenværende overskudd i pensjonspremiefondet ble tilbakeført foreningen i Styret gjorde en prinsippbeslutning vinteren 2008 om å omplassere SLs midler fra eksterne fondsforvaltere til NHOs Landsforeningsfond. Landsforeningsfondet drives parallelt til NHOs Konfliktfond etter retningslinjer fastsatt av NHOs Arbeidsutvalg (AU). I alt 20 av NHOs lands- og bransjeforeninger har plassert midler i dette fondet. Styret konstaterer at Landsforeningsfondet driftes kostnadseffektivt, har hatt en avkastning minst på linje med de plasseringer SL har hatt tidligere og at det innebærer en fornuftig arbeidsfordeling i forhold til SLs eget styre. Resultatregnskapet for 2008 karakteriseres ellers av at kostnadene til tjenestekjøp har økt, mens personalkostnadene er minst tilsvarende redusert sammenlignet med Dette skyldes at SL ikke lenger har egne ansatte, men i stedet kjøper sekretariatstjenester av NHO Mat og Bio som en del av samordningsavtalen. Styret foreslår at kr tillegges SLs Opplysnings- og utviklingsfond, og at kr belastes annen egenkapital. Virksomheten har ikke negative miljøvirkninger. 4 Årsmelding 2008

7 Medlemsservice og informasjon Gjennom NHO Mat og Bio ytes det bistand til medlemmene i spørsmål knyttet til arbeidsliv og bedriftsutvikling. Hovedvekten av henvendelser fra medlemmene er innenfor områdene omstilling, ansettelser og oppsigelser, lønnsforhold og pensjon. Medlemskontakten ivaretas også gjennom NHO Mat og Bios (www. nhomatogbio.no) og SLs websider (www. skogbruk.no). NHO Mat og Bio/SL tilbyr rabatterte pensjons- og forsikringsløsninger til medlemmene gjennom Storebrand Livsforsikring og Connector Insurance Partner. En rekke av medlemmene benytter seg av disse ordningene. Organisasjonsforhold Medlemmene er representert i SLs styre gjennom fire bransjeforeninger/grupperinger. Disse er Norges Skogeierforbund, Norskog, Norsk Almenningsforbund og andre bedrifter i skogbruket. I tillegg har SL et tett samarbeid med kommuneskogene. SL er én av 2 bransjeforeninger i landsforeningen NHO Mat og Bio, og har vært representert ved styrets leder og nestleder; Gudbrand Kvaal (Norges Skogeierforbund) og Rolf Hatlinghus (Løvenskiold Vækerø). Gjennom NHO Mat og Bio er skogbransjen også representert i NHOs generalforsamling. For perioden , har SL også én representant, Turid Fluge Svenneby, innvalgt i NHOs Arbeidsutvalg. SL deltar for øvrig aktivt både i NHO Mat og Bios og NHOs løpende arbeid på aktuelle områder. SL har pr medlemmer. Som følge av en vedtektsendring i NHO sentralt, er alle disse f.o.m også medlemmer i NHO. Endringen har medført en begrenset reduksjon i antall medlemmer blant SLs énmannsbedrifter. Alt i alt er likevel medlemstallet om lag på samme nivå som året før. Finanskrisen I løpet av 2008 ble det avvirket ca 8,2 millioner m3 tømmer, og året sett under ett var dette nesten like mye som i Avvirkningsvolumet avtok imidlertid gjennom året, i takt med lavere tømmerpriser og redusert etterspørsel. I løpet av 2008 ble sagtømmerprisen redusert med over 100 kr/m3. Prisen har hatt en jevnt fallende tendens gjennom hele året, men hadde den største nedgangen på vårparten. Imidlertid har prisene på massevirke holdt seg stabile og har gjennom året også økt noe. Styret konstaterer at markedsforholdene for skogprodukter har forverret seg betydelig på slutten av året, og at det etter hvert har oppstått betydelige avsetningsproblemer. SL registrerer dette også i forhold til de medlemshenvendelser en får bl.a. på arbeidsgiverområdet, og som følges opp løpende. Fremover Samordningen med NHO Mat og Bio har gitt SL en noe endret rolle sammenlignet med før. Hovedarenaen for tjenesteyting til skogbransjens medlemmer er nå NHO Mat og Bio og dens administrasjon, mens Årsmelding

8 SLs hovedfokus er knyttet til særskilte aktiviteter på skogsiden som ikke er en del av fellesskapet. Styret mener dette var både en nødvendig og riktig endring, da det gir skogbransjen tilgang til et bredere og mer stabilt sett av tjenester enn det ville vært mulig å opprettholde i SL alene til en forsvarlig kostnad. Opprettholdelsen av SL som egen bransjeforening gir imidlertid gode muligheter til å ivareta skogspesifikke saker spesielt. Samordningsavtalen skal evalueres høsten Foruten kostnadseffektive tjenesteyting gjennom NHO Mat og Bio, vil styret i 2009 prioritere å få på plass Skogbrukets Verdiskapingsfond og videreføre arbeidet med å sikre skogbruket nok og kompetent arbeidskraft gjennom Skoglauget og det nystartede kompetanseprosjektet i samarbeid med bl.a. SKI. Videre vil det bli lagt vekt på å følge opp Skogbrukts HMSutvalg. Styret vil takke administrasjonen for en vel gjennomført omdanning og et godt samarbeid. Gudbrand Kvaal Styreleder Rolf Hatlinghus Nestleder Mathias Neraasen Frode Hjorth Per Simon Slettebø Foto: Skogeieren 6 Årsmelding 2008

9 Lønns- og arbeidsgiverspørsmål Innenfor arbeidsgiverområdet skal SL gjennom forebyggende og veiledende aktiviteter, bidra til at medlemsbedriftene utvikles til gode, forutsigbare og lønnsomme arbeidsplasser. Dette gjøres gjennom riktig gjennomføring av sentrale tariffoppgjør, konstruktiv veiledning og bistand ved de årlige, lokale oppgjørene. Videre har SL en svært viktig rolle innen kompetanseutvikling, rådgivning og bistand knyttet til alle sider ved arbeidsgiverrollen. Tariffavtaler SLs medlemsbedrifter er i hovedsak, bundet av to tariffavtaler med sentrale fagforbund: Naturbruksoverenskomsten med Fellesforbundet. Hovedavtalen mellom Naturviterne og NHO. Av disse har SL det direkte forhandlingsansvaret for Naturbruksoverenskomsten. Forhandlingsansvaret for Hovedavtalen med Naturviterne er lagt til NHO sentralt, med deltakelse fra SL og NHO Mat og Bio, da hovedtyngden av medlemmene er ansatt i SLs medlemsbedrifter og Nortura BA. Av øvrige avtaler SL er bundet av, kan nevnes Funksjonæravtalen med Negotia/ Parat, avtalene med Forbundet for Ledelse og Teknikk, Standardoverenskomsten med Handel og Kontor, samt Byggeindustrien med Fellesforbundet. Tariffoppgjøret Tariffoppgjøret 2008 ble som hovedoppgjør, litt spesielt i sin form. Hovedoppgjørene innebærer normalt en innledende, sentral runde mellom NHO og LO/YS som følges opp av en grundig revisjon av alle tariffavtaler. På operatørnivået foregår disse mellom Landsforeninger og aktuelle fagforbund. Funksjonæravtalene tar NHO sentralt seg av, i samarbeid med funksjonærorganisasjonene. Det hele avsluttes med forhandlinger ved den enkelte bedrift. I 2008 var Avtalefestet Pensjon (AFP) det sentrale temaet i oppgjøret. Her var samarbeidet med Regjeringen avgjørende for å få til en løsning. Derfor ble også NHO og LO/YS mer sentrale enn normalt i et hovedoppgjør. Landsforeningenes forhandlingsutvalg var kun involvert ved at partene i begrenset grad, møttes for å diskutere lønn (kr 0,50 per time til disposisjon) og tekster i overenskomstene. For SLs tariffbundne bedrifter resulterte dette i heving av minstelønnssatsene, samt økning av fagbrev- og motorsagtilleggene. Den sentrale delen av oppgjøret endte med videreføring og fremtidig regulering av AFP-ordningen, samt et generelt tillegg på kr 2,- som ble gitt etter mekling mellom NHO og LO. Meklingen resulterte også i lavlønn/likelønnstillegg på kr 3,- pr time. Dette ble gjort gjeldende for alle overenskomstområder (også Naturbruksoverens- Årsmelding

10 komsten) som lå på en gjennomsnittslønn under 90 % av industrisnittet. Totalt betydde det sentrale tariffoppgjøret 2008, et generelt tillegg på kr 5,- pr time for SLs tariffbundne medlemsbedrifter. SL var representert i NHOs forhandlingsdelegasjon ved forhandlingssjefen. De påfølgende lokale forhandlingene ved den enkelte bedrift, ble gjennomført uten annen bistand fra SL, enn telefonisk og noe skriftlig rådgivning. Ved årsskiftet var tariffoppgjøret mellom Naturviterne og NHO ikke påbegynt. Løpende rådgivning En del av medlemsbedriftene hadde også i 2008, behov for rådgivning i forbindelse med gjennomføring av organisasjonsendringer og rasjonaliseringstiltak, noe som til en viss grad, har preget administrasjonens rådgivningsvirksomhet. SL har imidlertid ikke vært direkte involvert i lokale tvister innen nevnte eller andre forhandlings- eller drøftingsområder. NHOs arbeidsrettsadvokater har heller ikke i 2008, vært benyttet i forbindelse med søksmål eller rettssaker på vegne av SLs medlemsbedrifter. Innleie av arbeidskraft I likhet med året før, var 2008 preget av et stadig strammere arbeidsmarked. Dette har medført et fortsatt fokus på rekruttering og innleie av arbeidskraft både fra inn- og utland, samt aktuelt lov- og avtaleverk. Informasjonsaktiviteter for å forebygge eventuelle etiske og økonomiske feiltrinn, har vært prioritert. SLs medlemsbedrifter har heller ikke i 2008, vært utsatt for negativ presseomtale knyttet til innleie av arbeidskraft. Dette skyldes trolig et godt samarbeid mellom bedriftenes ledelse og tillitsvalgte, basert på bestemmelsene i tariffavtalene og Arbeidsmiljøloven. Kompetanseutvikling I samarbeid med NHO og de øvrige landsforeningene innen næringsmiddelindustrien, tilbys det en rekke kurs- og opplæringsaktiviteter i arbeidsgiverspørsmål. Dette dreier seg om hele spekteret fra dyptgående kurs innen arbeidsrett til bedriftsvise gjennomgåelser av enkeltområder innen aktuelt lov- og avtaleverk. SLs medlemsbedrifter har foreløpig i for liten grad, benyttet det aktuelle kurstilbudet. Tariffkonferanser I samarbeid med Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og NHO Mat og Drikke, arrangerte SL/NHO Mat og Bio to tariff-/arbeidsgiverkonferanser i Konferansen i februar hadde fokus på det forestående tariffoppgjøret, mens høstens konferanse omhandlet lønn, lønnspolitikk og lønnssystemer, samt AFP og IA-avtalen. Konferansene ble av deltakerne, gitt meget positiv tilbakemelding. Deltakelsen fra SLs medlemsbedrifter var forholdsvis liten, noe som trolig skyldes at bedriftene i for liten grad, er kjent med samarbeidsstrukturen NHO Mat og Bio. 8 Årsmelding 2008

11 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid Hovedoppgaven innenfor HMS/IA området har vært å gi råd, veiledning og informasjon til medlemsbedrifter, per telefon, e-post, hjemmesider. I 2008 har det vært viktig for NHO-familien å sikre videreføringen av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen ). Derfor har vi også i 2008 oppfordret medlemsbedrifter til å inngå IA-samarbeidsavtale med NAV. SLs medlemsbedrifter har mottatt tilbud om gratis interaktivt opplæring i IA-arbeid høsten 2008 frem til sommeren Informasjon om kurs og alle skjemaer for Tettere oppfølging av sykmeldte er tilgjengelig på SLs hjemmesider. Med virkning fra 1. september 2008 ble tidligere sykmeldingsblanketter erstattet med en ny utgave, hvor fokus er tettere oppfølging av sykmeldte, avventende sykmelding og dialog lege/arbeidsgiver/ arbeidstaker. Avventende sykmelding innebærer blant annet at legen kan anbefale bedre tilrettelagt arbeid for å unngå sykmelding i arbeidsgiverperioden. Sykefraværet i SLs medlemsbedrifter er moderat sammenliknet med andre bransjer. Legemeldt fravær i SL-bedriftene var 4,5 prosent i gjennomsnitt de første tre kvartalene i 2008, sammenliknet med 5,7 prosent for NHO-området. SL er sekretariat for skogbrukets HMSutvalg. Utvalget har en rådgivende funksjon. Saker som HMS-utvalget har prioritert i 2008 er intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv ( ) og systematisk HMS-arbeid (internkontroll). Utvalget ledes av Rolf Jørn Karlsen fra Fellesforbundet, og har i tillegg representanter fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Skogeierforbund og Arbeidstilsynet. Utvalget arbeider for bedre formidling av kunnskap om HMSforhold, samt at medlemsbedriftene skal oppfylle lovpålagte HMS-krav. NHO Mat og Bio arrangerer kurs og to dagers HMS-konferanse i samarbeid med Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL), NHO Mat og Drikke og Næringmiddelindustriens Landsforbund (NNN), hvor SL bedrifter inviteres med. Som en del av tariffoppgjøret 2008, ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som spesielt har i oppgave å se på arbeidsog sikkerhetsaspektet i forbindelse med linjerydding og andre arbeidsområder. Arbeidet ble startet senhøstes og planlegges sluttført i forbindelse med tariffoppgjøret Årsmelding

12 Skogopplæringen og rekruttering Utdanningsreformen Kunnskapsløftet er under implementering og våren 2008 ble de første elevene uteksaminert fra Vg2 Skogbruk. 36 av disse elevene søkte læreplass i det nye skogsoperatørfaget. Dette vil være de første lærlingene som skal følge ny læreplan for opplæring i bedrift etter sammenslåingen av skogsarbeiderfaget og skogsmaskinførerfaget. SL vil følge tett opp bruken av den nye felles læreplanen og eventuelt foreslå justeringer for å sikre at både skogbedriftene og skogsentreprenørene kan være opplæringsbedrifter. Faglig råd for naturbruk har en viktig rolle i reformarbeidet og skal gi råd til Utdanningsdirektoratet vedrørende endringer i fag, tilbudsstruktur og læreplaner. Utdanningsdirektoratet oppnevnte nye faglige råd i 2008 for den neste 4-årsperioden. SL og Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har felles representant i faglig råd for naturbruk, og likeverdige interesser i Skogsoperatørfaget. Ved oppstarten av rådsperioden er MEF medlem og SL varamedlem. Etter to år bytter foreningene plass. SL deltok aktivt i etableringen av det nye Skoglauget som konstituerte seg høsten 2008, og ser på etableringen av Skoglauget som et viktig bidrag i å styrke rekrutteringen av fagpersonell til skognæringen, og på denne bakgrunn har SL bevilget midler som skal bidra til å dekke kostnadene ved oppstart av Skoglauget. SL har også i 2008 deltatt på Karrieredagen ved UMB, gjennomført som et samarbeid med Norskog. Markedsanalyser blant medlemmene viser at det er behov for kompetanse på høyere nivå i bransjen, og styret vil arbeide videre for å utvikle samarbeidet mellom universitetet og skognæringen. SL har deltatt på to kompetanse- og omdømmeseminarer i Som et resultat av seminaret som ble arrangert i regi av 10 Årsmelding 2008

13 Skogbrukets kursinstitutt (SKI) høsten 2008 er det igangsatt et bredt forankret arbeid med å utvikle et rekrutteringsprosjekt i Skognæringen. Første trinn vil være å igangsette et forprosjekt våren Målet er å finne svar på noen konkrete problemstillinger knyttet til rekruttering av kompetent arbeidskraft til næringen. Forprosjektet vil i hovedsak konsentreres om problemstilling rundt rekruttering av skogsoperatører. En vil også se på tiltak for å beholde allerede etablert arbeidskraft innenfor næringen. Arbeidet med rekruttering for høyere utdanning skjer i Skoglauget, og arbeidet koordineres derfor med dette. Etablering av Skoglauget har sin bakgrunn i alderssammensetningen til funksjonærene i skognæringen, og et forestående behov for rekruttering. Dette relatert til en synkende interesse for høyere udanning innen skogfag. Situasjonen initierte tiltak fra næringen. Foto: Skogeieren Målsettingene med Skoglauget er derfor å bidra til å sikre kompetanse og rekruttering. Dette ved et engasjement innen skogfaglig utdanning og kvaliteten på studiene. Videre har Skoglauget tatt mål av seg til å være et kontaktorgan og samarbeidsforum mellom utdanning og næringen, og hvor hele verdikjeden samarbeider. Et første skritt for å skape større fokus på rekruttering er en traineeordning som forventes etablert i Foto: Skogeieren Årsmelding

14 Regnskap 12 Årsmelding 2008

15 Oslo, 09. mars 2009 Gudbrand Kvaal Styreleder Rolf Hatlinghus Nestleder Mathias Neraasen Frode Hjorth Per Simon Slettebø Årsmelding

16 Noter 14 Årsmelding 2008

17 Årsmelding

18 16 Årsmelding 2008

19 Foto: John Deere Foto: Skogeieren Årsmelding

20 Revisjonsberetning 18 Årsmelding 2008

21 Foto: John Deere Foto: Skogeieren Årsmelding

22 Tillitsvalgte og administrasjonen 2008 pr Styret Navn og medlemsbedrift Oppnevnt av Styreleder: Gudbrand Kvaal Norges Skogeierforbund Norges Skogeierforbund Nestleder: Rolf Hatlinghus Løvenskiold-Vækerø Norskog Styremedlemmer: Frode Hjorth SB Skog Per Simon Slettebø AT Skog Mathias Neraasen Ringsaker Almenning Vare- og tjenesteleverandørene Norges Skogeierforbund Norsk Almenningsforbund Varamedlemmer: Ellen Alfsen Norges Skogeierforbund Rune O. Brenna Stange og Romedal Almenninger Jan-Petter Enger Løvenskiold-Fossum Norges Skogeierforbund Norsk Almenningsforbund Norskog Administrasjonen Adm. direktør Haavard Elstrand Forhandlingssjef Bjørn Tangnes Juridisk rådgiver Camilla Schrader Roander Fagsjef HMS/IA Kari Hansen Næringspolitisk sjef André Monsrud Fagsjef mat og miljø Jorunn Vormeland Dalen Fagsjef fagopplæring/kompetanse Espen Lynghaug Sekretær/tariffmedarbeider Kari-Ann Simonsen Web/trykksaker/regnskap Anne Bergman 20 Årsmelding 2008

23 NHO Mat og Bio, Styret NHOs Generalforsamling og Hovedstyre NHOs arbeidsutvalg NHO og Naturviternes opplysnings- og utviklingsfond, styret Skogbrukets HMS-utvalg Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring (SRY) Faglig råd for Naturbruk Skoglauget Utvilklingsfondet for skogbruket Adm. dir. Gudbrand Kvaal (fra ) Rolf Hatlinghus (fra ) Adm. dir. Gudbrand Kvaal (fast første halvår; vara andre halvår) Skogeier Turid Fluge Svenneby Skogeier Turid Fluge Svenneby Forhandlingssjef Bjørn Tangnes (leder) Fagsjef HMS/IA Kari Hansen Fagsjef fagopplæring/kompetanse Espen Lynghaug Skogeier Ola Eid (vara) (fra august 2008) Adm. dir. Per Simon Slettebø Daglig leder Anne Haneborg Direktør Knut Berg (vara) Årsmelding

24 Lønnsstatistikk Statistisk Sentralbyrå har samlet inn og publisert lønnsstatistikk for skogbruket siden Tidligere utarbeidet Skogbrukets Landsforening egen lønnsstatistikk. Utvalget av bedrifter i Statistisk Sentralbyrås undersøkelse er mindre og et annet enn i SLs undersøkelse, slik at statistikken ikke er direkte sammenlignbar. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene gir hvert år ut en rapport om lønnsutviklingen som underlag for det kommende lønnsoppgjør. Tallene nedenfor er hentet fra beregningsutvalgets rapport til inntektsoppgjøret Tabell 2 Tabell 1 Timefortjeneste inkl. bonus og uregelmessige tillegg (skift etc.) (kr) Industri i alt Skogbruk ,25 103, ,22 115, ,40 117, ,39 119, ,75 127, ,43 133, ,24 136, ,98 141, ,69 149, ,48 154,58 Kilder: Statistisk Sentralbyrå/NHO Beregnet årslønnsvekst for noen store forhandlingsområder (%) Industrifunksjonærer (NHO) Industriarbeidere (NHO) ,7 4, ,7 4, ,3 4, ,1 5, ,6 3, ,8 3, ,3 3, ,3 3, ,8 5, ,3 5,8 Kilde: Beregningsutvalget 22 Årsmelding 2008

25 Utdanningsstatistikk Fagutdanning Elever på grunnkurs naturbruk og VK1 skogbruk samt VK1 landbruk og naturforvaltning med spesialisering i villmarksturisme. 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 GK/Vg1 naturbruk VK1/Vg 2 skogbruk GK (Grunnkurs) byttet navn til Vg1 (Videregående kurs 1) 06/07 VK1 (Videregående kurs) byttet navn til Vg2 (Videregådende kurs 2) 07/08 Høyere utdanning Master og tilsvarende 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 UMB, skogfag UMB, utmarksbasert næringsutvikling UMB, skogindustriell økonomi Bachelor og tilsvarende Høgskolen i N-Trøndelag, skogøkonomi og entreprenørskap Høgskolen i Hedmark, skogbruk UMB, skog, miljø og industri ) Master skogindustriell økonomi er nedlagt. 2) Bachelor Skog, miljø og industri har skiftet navn til Bachelor Skogfag. Årsmelding

26 Sykefraværsstatistikk Tabellen og figurene viser legemeldt sykefravær for SLs medlemsbedrifter sammenliknet med alle NHO-bedrifter. Tallene er basert på tall fra Rikstrygdeverkets som bearbeides av Statistisk Sentralbyrå. Det totale sykefraværet ligger erfaringsvis om lag ett prosentpoeng høyere enn det legemeldte. Tall for fjerde kvartal 2008 foreligger ikke. Legemeldt sykefravær, prosent SL NHO ,6 6, ,1 6, ,6 7, ,2 6, ,0 5, ,3 4,0 5,7 5,6 Tre første kvartaler ,5 5,7 Legemeldt sykefravær i prosent 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Gj. snitt 2002 Gj. snitt 2003 Gj. snitt 2004 Gj. snitt 2005 Gj. snitt 2006 Gj. snitt kv kv kv Skogbruk NHO 24 Årsmelding 2008

27

28