Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon på NHV konferansen 2012

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon på NHV konferansen 2012"

Brita Hagen
8 år siden
Visninger:

1 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon på NHV konferansen 2012 Dagfinn Wåge Leder FoU & Innovasjonsavdelingen Lyse Energi AS Anne Grødem Prosjektleder Helse & Omsorg Randaberg kommune

2 Hvorfor Lyse og velferdsteknologi?

3 Lyses og altibox fortrinn M2M-plattform Tilstedeværelse på mange flater

4 Prosjekter som startes/pågår i 2012 Implementering av velferdsteknologi IRIS, UiS, Stavanger kommune NAV-prosjektet e-seng 2015 (SuS)

5 Felles utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi Hovedmålsetting: Teknologien skal føre til større trygghet, selvstendighet og mestring for brukeren hjemme bedre livskvalitet!

6 Delmål Større trygghet for pårørende Bo lenger hjemme i egen bolig, og dermed redusere behovet for å flytte i kommunal bolig eller sykehjem Utsette hjelpebehovet for kommunal hjemmetjeneste Bedre og mer målrettet bruk av fagkompetansen Ressursbesparing

bolig eller sykehjem Utsette hjelpebehovet for kommunal

7 Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (Kilde: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg)

og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg

8 Prosjekt-omfang Installasjon i 19+1 boliger 16 på fiber, 4 på mobilt bredbånd. Hele piloten er bygget rundt 3 vanlige brukerhistorier forfattet av hjemmesykepleien i Stavanger og Randaberg: Eldre aleneboende kvinne, begynnende demens, bekymrede pårørende (Randaberg) Eldre bevegelseshemmet person, gradvis mer isolert. (Stavanger) Friske eldre, som ønsker tryggere og enklere hverdag (Stavanger) Rekruttering av pilotdeltakere skjedde i samarbeid med kommunene, og interesseorganisasjoner. Boligene har koblet opp og vært i drift siden oktober Evaluering skjer underveis, og i etterkant. Ansvarlige er SuS v/senter for Eldremedisin og Samhandling) og UiS (masterstudent ved Institutt for Helsefag deltar)

(Randaberg) Eldre bevegelseshemmet person, gradvis mer isolert.

9 Pilotene i Randaberg og Stavanger 6 brukere i Randaberg, - hukommelsesvansker 13 brukere i Stavanger, - friske eldre og bevegelsesvansker

10 Prosjektets 3 tjenestekategorier: Smarthus-tjenester Automatiserer, forenkler og gir mer komfort i hverdagen Trygghets- og sikkerhetstjenester Økt trygghet for deg og dine pårørende Kommunikasjons-tjenester Gjør det enklere å holde kontakt, og se de som betyr noe for deg

sikkerhetstjenester Økt trygghet for deg og dine pårørende

11 Visjonsfilm

12 NOEN EKSEMPLER PÅ EKTE TJENESTER

13 Styring av smarthus Alle smarthustjenestene kan enkelt styres via medfølgende Apple ipad. Virtuelle brytere og fysiske brytere bruker samme logikk/program i bakkant. De fleste smarthustjenestene kan også styres via enkle brytere Noen av smarthustjenestene er automatiske og krever ingen manuell styring. Eks. nattlys.

Virtuelle brytere og fysiske brytere bruker samme logikk/program i bakkant.

14 Lysstyring Løsning for manuell og automatisk styring av lyskilder Støtte for flere lyssoner med ulik innstilling (kveld, tv, etc) Kombinasjon av bevegelses- og tidsstyrt (dag-/ nattstilling) lyssetting og lysdeteksjon Fallforebyggende lys Automatisk lys med lav intensitet ved bevegelse om natten Kan fjernstyring eksternt, f.eks. hvis du er på reise og har glemt å skru av lyset. Styring foregår da via en pc, iphone eller ipad Nødlys ved brannalarm

Fallforebyggende lys Automatisk lys med lav intensitet ved bevegelse om natten Kan fjernstyring ekst

15 Gardin og persiennestyring Motorisert åpning/ lukking av gardiner og persienner styrt manuelt eller automatisk Kan fjernstyring eksternt, f.eks. hvis du er på reise og har glemt å trekke for vinduet. Styring foregår da via en pc, iphone eller ipad

16 KOMMUNIKASJONSTJENESTER

17 Kommunikasjon: Videosamtale på TV Se de du ringer til, med høy bilde- og lydkvalitet på din egen tv (Full HD) Inkluderer Røde Kors besøkstjeneste Bli oppringt av en besøksvenn ukentlig Ring en pårørende/venn Kontakt med hjemmesykepleier Motta eller legg igjen videobeskjed Fokus på ENKELHET!

Bli oppringt av en besøksvenn ukentlig Ring en pårørende/venn Kontakt

18 Dørtelefon med kamera Se og hør hvem som ringer på døren uten å måtte åpne døren først Lås opp enkelt ved å trykke en tast

19 TRYGGHET- OG SIKKERHETSTJENESTER

20 Trygghet: Brannalarm+ Med basis i standard Altibox brannalarm Brannalarm+ utløser følgende parallelle aksjoner: Brannalarm med direktekobling til brannvesenet med utrykning og varsling til bruker (finnes i dagens løsning) Alarmsensor tar stillbilde i det aktuelle rom, og bildet overføres til alarmselskapet Ytterdøren låses automatisk opp. Automatisk avstengning av strømkilder ved røykutvikling og brann (f.eks. komfyr og villavent-anlegg) Alt lys i boligen slås på (så sant det er strøm).

stillbilde i det aktuelle rom, og bildet overføres til alarmselskapet Ytterdøren låses automatisk opp.

i det aktuelle rom. Bildet sendes alarmstasjonen for å gi best mulig oversikt over situasjonen.

21 Innbruddsalarm+ Med basis i standard Altibox innbruddsalarm Alarm med kobling mot døgnovervåket alarmstasjon med vekterutrykning og varsling til bruker Alarm utløser stillbilde tatt av PIR-kamera (innebygget i alarmsensoren) i det aktuelle rom. Bildet sendes alarmstasjonen for å gi best mulig oversikt over situasjonen. SMS/tale varsling til bruker og pårørende Alarm kan settes i «skallsikring», til bruk når brukeren selv er hjemme (om natten osv.)

22 Varsling Aktiv varsling: Pårørende Smykke-/ klokkeliknende enhet med alarmknapp. Utløst alarm varsler pårørende og åpner for toveis tale i rommet hvor alarmen ble utløst. Sender melding om innendørs posisjon (hvilket rom) når alarmknappen benyttes, ved bruk av stasjonære enheter. Alarm utløser stillbilde tatt av PIR-kamera (innebygget i alarmsensoren) i det aktuelle rom. Passiv varsling: Pårørende og hjemmesykepleie Varsling til pårørende og/eller hjemmesykepleie ved for lav temperatur (SMS) Varsling til pårørende og/eller hjemmesykepleie ved ingen bevegelse i for eksempel 12 timer. (SMS) Flom -varsling basert på vannsensor i bolig.

23 Nytte og underholdning hand i hand TV På = TV slås på, lys dempes og gardin bak sofa går ned

24 Kommunens forventninger til prosjektet Søke svar på følgende spørsmål: Vil pilotdeltakerne oppleve større livskvalitet som trygghet og egenmestring? Vil pilotdeltakerne ha tro på at de kan bo lenger hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Vil pårørende oppleve større trygghet? Hva vil kreves av brukergrensesnittet for pilotdeltakerne? Hva vil kreves av oppfølging fra kommunens side? kompetanse, tid, organisering Vil ansatte i hjemmesykepleien se nytten av velferdsteknologi?

25 Nytte av videotelefon for hjemmesykepleien Tilsyn hos bruker trygghet, sjekke allmenntilstand Sjekke om bruker har tatt medisin Trygghetsalarm Oppfølging av tildelte hjelpemidler Kommunen sparer tid brukeren får økt kontaktfrekvens

26 Erfaringer hittil for brukerne med hukommelsesvansker De automatiserte tjenestene fungerer best skaper trygghet for pårørende. Ipad fungerer godt for pårørende vanskelig for brukerne å bruke Vanskelig å huske ny innlæring gjør det de alltid har gjort. Videotelefon øker mulighet for sosial kontakt. Enkel i bruk!

27 Våre erfaringer (I): Gjør som i Skottland: Learning by doing Smarte hjem er ikke nødvendigvis det samme som enkle hjem. Hjemmeautomasjon, trygghet og alarmløsninger smelter sammen. Nytte og underholdning smelter sammen, noe som sikrer bruk, og indirekte opplæring og vedlikehold av kunnskap. Spennende å jobbe med så ulike profesjoner (Tablet)

28 Våre erfaringer (II): Grad av psykisk helsetilstand påvirker bruk og mottakelighet for nye tjenester basert på teknologi. Opplæring er essensielt, og særlig viktig å ha med yngre pårørende som da avlaster kundesenteret. De friske eldre ser ut til å enkelt forstå og bruke tjenestene.

29 Evaluering - noen overordnede funn Kognitiv svekkelse (MMSE cutoff på 25) er uforenelig med bruk av ipad til kontroll av smarthusfunksjoner. Self efficacy (mestringstro) påvirker evne til bruk av smarthusteknologi. Dette er et viktig funn, da mestringstro kan økes ved bruk av gode opplæringsstrategier for eksempel ved likemannsgrupper/samlinger og bruk av instruktører brukerne kan identifisere seg med (WP3 relevant). Teknologierfaring spiller klart inn. De som hadde mest teknologierfaring hadde minst trøbbel med ipad og smarthusdelen. Alder hadde ingen effekt. Gamle klarte å bruke ipad hvis de var kognitivt normale. Kjønn har ingen betydning Trygghets og alarmtjenester er blitt veldig godt mottatt av nesten alle deltakere. Meget bra evaluering på det. De rapporterer om økt trygghetsfølelse.

30 Viktige utfordringer for kommunen Holdninger, - teknologivegring Teknologisk infrastruktur Teknologikompetanse Samhandlingskompetanse, forutsetning for innovasjon og utvikling Kompetanse på offentlige anskaffelser som fremmer innovasjon

31 Viktige forutsetninger for å lykkes:

32 The whole is more than the sum of its parts

33 Stavanger Aftenblad 2. november 2011

Like dokumenter

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse