SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ M40 Morten Eken

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ M40 Morten Eken INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM FORVALTNING AV SAKER OM UTSLIPP FRA SPREDT BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE. PRINSIPPBEHANDLING. RÅDMANNENS FORSLAG: Kommunestyret er enig i prinsippet om å inngå et interkommunalt samarbeid om behandling og oppfølging av utslipp fra avløpsanlegg under 50 PE på bakgrunn av prinsippene i utredningen fra GVD-prosjektet og utkast til vertskommuneavtale. Kommunestyret ber rådmannen legge fram utkast til fullstendig vertskommuneavtale med budsjettforslag for 2009 med sikte på sluttbehandling i løpet av Kommunestyret ber GVD-prosjektet sende utkastene til forskrifter ut til foreløpig høring for å kunne sluttbehandle nødvendige forskrifter i politisk nemnd så tidlig som mulig i Vedlegg: I saksmappa (og på kommunens hjemmesider): Utredning av avløp i spredt bebyggelse (private enkeltanlegg) i GVDkommunene. Utkast til vertskommuneavtale, Forslag til likelydende forskrifter for alle kommunene i GVD-området: Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter m.m. Forskrift om gebyr for saksbehandling og tilsyn med avløpsanlegg Saksopplysninger: I 2004 utarbeidet Glitrevannverket og eierkommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken felles hovedplan for vannforsyning. I dette arbeidet gjennomgikk kommunene også aktuelle samarbeidsprosjekter for å gjennomføre hovedplanens mål. Ett av disse prosjektene var håndtering av enkeltutslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Oppfølgingen av hovedplanen ble organisert som et felleskommunalt paraplyprosjekt Godt Vann Gjennomføringsfasen ( GVG-prosjektet ) med en rekke enkeltprosjekter under seg. Samarbeidet er senere utvidet med ytterligere 5 kommuner: Sande, Svelvik, Hurum, Øvre Eiker og Modum. Prosjektet heter nå Godt Vann Drammensregionen ( GVDprosjektet ).

2 Prosjektstyret i GVD-prosjektet nedsatte i november 2006 en arbeidsgruppe til å utrede problemene rundt håndtering av spredte enkeltutslipp, både omfang, organisering, finansiering og kostnadsfordeling. Arbeidsgruppas utredning ble godkjent av prosjektstyret i juni Utredningen har vært behandlet i Rådet for Drammensregionen på rådmannsmøte og rådsmøte Rådet gav sin tilslutning til å organisere dette arbeidet felleskommunalt, i hht. Vertskommuneprinsippet, i samsvar med arbeidsgruppas utredning. Rådet anbefalte en behandling i to trinn: først en prinsippbehandling av hovedprinsippene i forslaget, og deretter en endelig behandling av fullstendig forslag til forskrifter og vertskommuneavtale. Dette saksframlegget tar sikte på å dekke første trinn: prinsippbehandlingen. De sentrale dokumentene i saken er: Prosjektrapporten: Utredning av avløp i spredt bebyggelse (private enkeltanlegg) i GVD-kommunene. Juni Utkast til vertskommuneavtale Utkast til tre likelydende forskrifter: om utslippskrav, om tømming av tanker og om gebyr. Utkast til budsjett for 2009, med framskriving for årene Disse er ikke vedlagt saken, men finnes i saksmappa, og er også utlagt på kommunens hjemmesider. Hovedtrekkene i disse utkastene er beskrevet i saksframlegget. Detaljerte utkast til tekster framgår av dokumentene på hjemmesidene. Status og utfordringer. I dag er det i alt ca enkeltanlegg med slikt utslipp i de 9 kommunene. Bare for de aller nyeste anleggene er det lagt opp systematisk oppfølging og tilsyn. En stor del av anleggene er av eldre dato, hvertfall år gamle, og det er grunn til å anta at en stor del av dem ikke fyller dagens krav til rensing. Dette bidrar til å skape miljøproblemer som forurensing av drikkevannsbrønner, oppslag i grunnen, tilsig til vassdrag o.l., som både er uhygienisk og sjenerende og dessuten kan gjøre vannet dårlig egnet også til f.eks. vanningsvann. Den ble Vannforvaltningsforskriften, som bygger på EU's rammedirektiv for vann (direktiv 2000/60/EF), iverksatt. Dette innebærer skjerpete krav til vannkvalitet og til rensing, med konkrete krav/målsettinger til vannkvalitet spesifikt for hvert vassdrag, og en forpliktende gjennomføringsplan. Etter at kommunene de siste år har gjort en betydelig innsats for å redusere forurensningene fra offentlige kloakkutslipp, er det i mange områder fremdeles et stort etterslep mht. å rydde opp i de private enkeltutslipp. Samtidig er kommunene fra blitt forurensingsmyndighet for utslipp etter Forurensingsforskriften kapittel 12 og 13, dvs. utslipp opp til 2000 personenheter (PE). Det store antall private utslipp er imidlertid utslipp etter forurensingsforskriften kapittel 12, dvs. utslipp under 50 PE. Samtlige kommuner må derfor skaffe seg oversikt over slike anlegg, vurdere kvaliteten på dem og eventuelt gi påbud om utbedring eller fornyelse. Videre må kommunen følge opp vilkår i gitte tillatelser og føre tilsyn med hvordan anleggene drives og utvikler seg. Et viktig ledd er å sørge for tømmesystem for septiktanker o.l. for å ha kontroll med håndteringen av avløpsslam. Kommunene har derfor en vesentlig utfordring på dette området i årene framover som den må takle, alene eller gjennom interkommunalt samarbeid. Det er anslått å ta hvertfall 10 år å gjennomgå og oppruste de nåværende anleggene. I praksis betyr dette at kommunene vil ha et varig samarbeidsbehov på dette området.

3 Rensekrav. Prosjektet foreslår at det innføres likelydende lokal forskrift for samtlige kommuner med egne rensekrav som erstatter kravene i Forurensingsforskriften kapittel 12. Utkastet er lagt ut på kommunens hjemmeside. De viktigste kravene er: Krav til rensing fastsettes som krav til utslippskonsentrasjon i stedet for %-vis reduksjon. For fosfor er kravet < 1,0 mg/ltr. og for BOF5 (biologisk oksygenforbruk) < 25 mg/ltr. I tillegg kreves det at antall termostabile koliforme bakterier (TKB) skal ligge < 1.000/100 mltr. Dette siste kravet er et svært strengt. Utslipp etablert før forskriften trer i kraft og som kunne etableres uten utslippstillatelse, må søke om utslippstillatelse så snart kommunen har inndelt kommunen i forvaltningssoner (ut fra brukerinteresser) og fastsatt rensekrav. Eksisterende utslipp med utslippstillatelse er fortsatt lovlige, men kan oppheves eller endres dersom det er grunnlag for å revurdere dem. Vilkårene for slik revurdering er trukket opp i forurensingsloven 18. Videre foreslås det at det innføres også likelydende lokale forskrifter for tømming av septiktanker m.v. og for gebyr. Organisering. Det foreslås å organisere arbeidet som et interkommunalt samarbeid. Problemene er i alt vesentlig de samme i alle kommuner, samtidig som kommunene i dag stort sett mangler kapasitet og til dels kompetanse til å takle utfordringen. En felles forvaltning vil kunne bli en slagkraftig enhet med tilstrekkelig kompetanse, som kan gi nødvendig kontinuitet i arbeidet. Statens Forurensingstilsyn har også oppfordret kommunene til å samarbeide om å løse spørsmål av felles interesse. Det foreslås videre å organisere arbeidet som vertskommunesamarbeid etter kommuneloven, ikke som interkommunalt selskap. Hovedoppgaven i samarbeidet er å utøve offentligrettslig myndighet, og kommuneloven fikk i 2006 nye regler ( 28 a 28 f) som tok sikte på nettopp slike samarbeidsbehov. For det tredje foreslås det å organisere samarbeidet både på politisk og administrativt nivå (kommuneloven 28 b og c) med en felles politisk nemnd til å håndtere prinsipielle spørsmål, i stedet for å henvise disse til behandling i hver enkelt kommune. Dette er en mer robust politisk organisering som skal sikre nødvendig politisk styring og forankring. Samarbeidet foreslås lagt bredt an, både om saksbehandling av saker om utslippstillatelse, gjennomgang og pålegg om utbedring av eksisterende anlegg, tilsyn med anlegg, og likeså tømming av tanker og håndtering av avløpsslam, med ansvar for å inngå avtale med private entreprenører. Det er enighet om å foreslå Lier kommune som vertskommune. Grunnlaget for samarbeidet er en egen vertskommuneavtale. Utkast til avtale er utarbeidet og ligger på kommunens hjemmeside. Felles politisk nemnd Felles politisk nemnd skal etter kommuneloven 28 c sammensettes av to eller flere representanter fra hver kommune. Rådmannen foreslår minimumskravet: to representanter fra hver, med vararepresentanter. Med 9 kommuner i samarbeidet vil nemnda da utgjøre 18 representanter.

4 Nemnda fatter sine vedtak ved vanlig flertallsvedtak. Under politisk nemnd vil ligge alle spørsmål av prinsipiell betydning. Eksempler på slike oppgaver er: Forskrifter. Det praktiske behovet her vil være å ajourholde og videreutvikle lokal utslippsforskrift, gebyrforskriften og forskrift om tømming av tanker. Gebyrregulativ for hver kommune, etter forslag fra kommunene og innenfor rammen for selvkost, slik som for kommunen selv Budsjett og regnskap Enkeltvedtak i enkeltsaker der deltakerkommunen instruerer nemnda, jfr. kommuneloven 28 c. Fordelingsnøkkel for utgifter som ikke kan gebyrfinansieres. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om hvordan vertskommunen skal praktisere sin myndighet i saker som bare gjelder denne kommunen, kommuneloven 28 c nr. 7. Vertskommunen er sekretariat for nemnda. Felles avløpskontor. Selve forvaltningen utføres av det felles avløpskontoret, som organiseres og administreres av vertskommunen. Dette skal ha ansvaret for hele den løpende forvaltningen av saksfeltet, med vedtaksmyndighet i alle saker uten prinsipiell betydning (kommuneloven 23). Hovedoppgavene vil være: Første fase (startfasen): Utarbeide utkast til forvaltningssoner, med strategiske analyser av hvor enkeltutslipp bør tillates i fremtiden. Utarbeide plan for gjennomgang av eksisterende anlegg, forurensingsforskriften Utvikle datasystemer for oversikt og forvaltning av mindre avløpsanlegg. Permanent driftsfase: Utøve all myndighet som er lagt til en kommune med grunnlag i Forurensingsforskriften kap. 12, med søknadsbehandling, enkeltvedtak og oppfølging av vilkår. Utøve tilsyn med eksisterende anlegg Forhandle og inngå kontrakter om slamtømming m.v. Vertskommunen er de ansattes arbeidsgiver. Omfang. Utredningen anslår bemanningsbehovet til 5 6 årsverk. Det er utarbeidet forslag til budsjett på 5,3 mill. kr. i Dette behovet beregnes å holde seg stabilt eller synke svakt. Av dette er det anslått at 4 mill. kr. vil kunne gebyrfinansieres, mens resten må dekkes ved innbetaling fra kommunene. Modum kommune har mange spredte avløpsanlegg. Av de registrerte anleggene i regionen har Modum bortimot anlegg. Dette medfører at Modum kommunes andel av kostnadene til et felles kontor også blir høy.

5 Modum kommune vil måtte forskuttere inntil 1,16 mill. kr. For Dette er penger som kommunen vil få tilbake i løpet av perioden Utover etableringskostnadene vil kommunene måtte dekke den delen av kostnadene som ikke kan gebyrbelegges over skattebudsjettet. For Modums del vil dette dreie seg om kr pr. år foreslås som et overgangsår, der hver kommune innbetaler et totalbeløp til vertskommunen som dekker både gebyrfinansiering og andre tjenester, mens kommunene selv vedtar og innkrever gebyrinntekter. Fra 2010 skal også gebyrene fastsettes og innkreves av vertskommunen, mens ikke gebyrbelagte oppgaver blir å dekke av kommunene etter avregning fastsatt av nemnda. De etableringskostnadene som kan dekkes av gebyr, foreslås innkalkulert i gebyrgrunnlaget for ( ). Gebyrets størrelse vil ligge på ca. kr. 500 pr. år, hvorav det som forskutteres fra kommunene i 2009 utgjør ca. 20 %. Andre spørsmål. Uforutsette merkostnader: Dekkes ut fra den fordel eller nytte hver enkelt kommune har av kostnaden. Evaluering: Samarbeidet skal evalueres i løpet av 2010, inkludert en vurdering av om samarbeidet skal utvides også til andre oppgaver. Oppsigelse: Avtalen kan sies opp med to års varsel, regnet fra da vertskommunen mottar oppsigelsen. Ekstern bistand. Arbeidet med utredningen har krevd utstrakt konsulentbistand. Norsk Rørsenter har utført hovedarbeidet med å organisere og systematisere innhentingen av anleggsdata fra kommunene og funnet fram til og utviklet nødvendig dataverktøy. Kommunenes Sentralforbund v/ks-advokatene har utarbeidet utkast til vertskommuneavtale. Underveis har prosjektet hatt kontakt med fylkesmennene både i Buskerud og Vestfold. Utkast til forskrifter og vertskommuneavtale har også vært behandlet i Rådet for Drammensregionen, som har anbefalt forslaget oversendt til kommunene for behandling. Behandling i kommunene. Kommunene må vedta å delta i samarbeidet gjennom å vedta vertskommuneavtalen. Likeså må kommunene i sine budsjetter for 2009 innarbeide bidrag til vertskommunen, og vertskommunen innarbeide totalbudsjett for tiltaket. Forslag til rammer er lagt fram i vedlegg til vertskommuneavtalen. Når det gjelder forskriftene, er det derimot mest hensiktsmessig at disse behandles og vedtas av den felles politiske nemnda for samarbeidet. Myndigheten til å gi forskrift er foreslått overført fra kommunene til nemnda, jfr. avtalen pkt. 4, underpkt. O), og det er da naturlig at nemnda sluttbehandler og vedtar forskriftene, i stedet for hver enkelt kommune. Utkastene til forskrifter vil eventuelt bli oversendt fra GVD-prosjektet til vertskommunen for behandling i nemnda. For å spare noe tid, vil GVD-prosjektet i høst kunne sende utkastene ut til høring til offentlige og private instanser med interesse i saken, i henhold til forvaltningsloven 37. Dette foreslås innarbeidet i vedtaket. Avsluttende merknad.

6 GVD-prosjektet har ikke hatt liknende prosjekter å støtte seg på i arbeidet. Prosjektet er dermed et pionerprosjekt som i tillegg til nytten for deltakerne også bør kunne gi nyttig erfaring for senere interkommunale samarbeidsprosjekt. Forslag til vedtak: Kommunestyret er enig i prinsippet om å inngå et interkommunalt samarbeid om behandling og oppfølging av utslipp fra avløpsanlegg under 50 PE på bakgrunn av prinsippene i utredningen fra GVD-prosjektet og utkast til vertskommuneavtale. Kommunestyret ber rådmannen legge fram utkast til fullstendig vertskommuneavtale med budsjettforslag for 2009 med sikte på sluttbehandling i løpet av Kommunestyret ber GVD-prosjektet sende utkastene til forskrifter ut til foreløpig høring for å kunne sluttbehandle nødvendige forskrifter i politisk nemnd så tidlig som mulig i Rådmannens tillegg : Kommunene får etter det nye regelverket et større ansvar i forhold til utslipp fra spredte avløp. Dette vil bli en ressurskrevende jobb i en kommune med mye spredt bebyggelse. Det er ikke realistisk å tro at kommunen kan løse disse oppgavene med den eksisterende bemanningen på fagfeltet. Rådmannen anser at det vil være fordelaktig for Modum å delta i det foreslåtte samarbeidsprosjektet, både faglig og økonomisk.