Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken.

Save this PDF as:
Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken."

Transkript

1 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. Frode Helmich Pedersen (f. 1976). Forsker ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet I Bergen. Prosjektleder for SAMKUL-prosjektet «A Narratology of Criminal Cases» ( ) finansiert av forskningsrådet. Sammendrag: Artikkelen tar utgangspunkt i fortellingsparadigmet for bevisbedømmelse, hvor plausibilitetsanalyser av rettens fortellinger står sentralt. Men i stedet for å undersøke fortellinger fremført av vitner og tiltalte, vendes oppmerksomheten her mot domstolens egen fortelling. Artikkelens analyseobjekt er Kristiansand byretts fortelling om de faktiske forhold i Baneheiasaken fra Undersøkelsen tar utganspunkt i følgende premiss: Dersom retten presenterer en uplausibel, fellende fortelling i en straffesak, er det normalt å anse som en sterk indikasjon på at beviskravet ikke er oppfylt. Artikkelens analyse gjør bruk av både Eivind Kolflaaths empirisk funderte plausibilitetskriterier og av noen narratologisk funderte plausibilitetskriterier som her lanseres for første gang. Konklusjonen er at domsfortellingen i denne saken ikke kan sies å være plausibel, hvilket er av særlig betydning for domfellelsen av Viggo Kristiansen. 1. Innledning Domstolenes behandling av fortellinger har i senere tid blitt viet en viss oppmerksomhet i norsk rettsvitenskap. 1 Sentralt i denne sammenhengen står spørsmålet om hva som skal til for at retten 1. Det mest autoritative bidraget på dette området fra rettsvitenskapelig hold i Norge er Eivind Kolflaaths bok Bevisbedømmelse i praksis (2013), men også kulturviteren Audun Kjus behandler spørsmålet på en teoretisk orientert måte i sin studie Sakens fakta. Fortellingsstrategier i straffesaker (2008). Selv har jeg skrevet en artikkel om emnet i Tidsskrift for Rettsvitenskap fester lit til visse fortellinger, mens andre mistros eller ses bort fra. I boken Bevisbedømmelse i praksis presenterer Eivind Kolflaath en rekke kriterier for hva som blir ansett som en plausibel fortelling i rettslig sammenheng. Siden Kolflaaths bok handler om bevisbedømmelse, er det hos ham ikke snakk om å vurdere domstolens egne fortellinger med henblikk på plausibilitet. Samtidig er det klart at domstolen, når den skal presentere faktum i saken, ikke kan gjøre det uten å fortelle. Og selv om domstolen i sin gjennomgang av sakens faktiske forhold ikke er rettslig forpliktet til å gi en fullstendig oversikt over bevisvurderingen, synes det likevel rimelig å forlange at domstolenes egen fortelling (heretter: domsfortellingen) overholder de samme kravene til plausibilitet som gjøres gjeldende overfor sakens øvrige fortellinger. 2 Kravet om plausibilitet i domsfortellingen er særlig pre , som blant annet inneholder en kritikk av aspekter ved Kolflaaths bok. Kolflaath svarte på kritikken i TfR, og jeg fulgte opp med et sluttsvar i TfR, Innenfor feltet Law and literature er spørsmålet om rettens bedømmelse av fortellinger i Norge blitt diskutert av Arild Linneberg, Bjørn Ekeland og Johan Dragvoll i flere sammenhenger, særlig i boken Justismordets retorikk (2013). 2. Det er riktignok mulig å stille spørsmål ved om begrunnelseskravet i straffesaker med nødvendighet innebærer at retten er forpliktet til å presentere en plausibel fortelling om sakens sentrale hendelser. I strpl. 40 heter det følgende: «[N]år siktede domfelles, [skal] doms- Side 4 Retfærd Nr. 3 og

2 Frode Helmich Pedersen kært i straffesaker som ender med domfellelse, fordi man her opererer med et strengt beviskrav. 3 Spørsmålet om domsfortellingens plausibiltet står sentralt i denne artikkelens analyse av Kristiansands byretts fortelling om Baneheiasaken fra juni En viktig grunn til at jeg har valgt akkurat denne domsfortelingen som analyseobjekt, er at det i senere tid er blitt reist betydelig tvil om hvorvidt den ene av de to domfelte, Viggo Kristiansen, var tilstede på åstedet da ugjerningene ble begått. 5 Det er imidlertid grunn til å understreke at jeg i denne analysen i all hovedsak forholder meg til de bevisene som presenteres i byrettens dom. Med andre ord er analysen ingen helhetlig gjennomgang av bevissituasjonen i Baneheiasaken. Og selv om min konklusjon er entydig, nemlig at byrettens fortelling i denne saken ikke er plausibel, er det ikke dermed sagt at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Det som imidlertid er sagt, er at dommen vanskelig kan sies å oppfylle beviskravet med hensyn til domfellelsen av Kristiansen. Prinsippet som ligger til grunn for denne påstanden er at det, dersom beviskravet er oppfylt, ikke samtidig kan være vanskelig eller problematisk for retten å presentere en sammenhengende og plausibel fortelling om hva som har skjedd som også passer med bevissituasjonen. Dersom retten presenterer en uplausibel fortelling, vil det normalt være en sterk indikasjon på at beviskravet ikke er oppfylt grunnene for skyldspørsmålets vedkommende bestemt og uttømmende angi det saksforhold retten har funnet bevist som grunnlag for dommen, og vise til de straffebud det dømmes etter». For den følgende analysen av byrettsdommen i Baneheiasaken er det et premiss at begrunnelseskravet ikke kan oppfylles uten at retten presenterer en fortelling, siden det ikke er mulig å gjøre rede for et hendelsesforløp («det saksforhold retten har funnet bevist») uten å fortelle. Til understøttelse av dette premisset kan det henvises til Bjørn O. Berg, som i en nylig artikkel om domsskrivning skriver følgende: «Den straffbare handlingen må alltid plasseres i et større narrativ for å gi mening». Bjørn O. Berg, «Når beviskravet løper løpsk». Lov og rett nr. 1, 2017, s. 7. Hvis den fortellingen retten presenterer ikke plausibel, kan dommen vanskelig sies å ha godtgjort at det ikke foreligger rimelig tvil. 3. Henry John Mæland, Innføring i alminnelig strafferett. 2. utgave Bergen 1999, s Grunnen til at jeg konsentrerer meg om byrettens dom, og ikke om dommen i Agder Lagmannsrett fra februar 2002, er at det kun er i byrettens dom at man får en detaljert fortelling om det som skjedde. Lagmannsretten stadfester byrettens fortelling, men gjengir den ikke med egne ord. Siden lagmannsretten var satt som en jurydomstol (lagrette) trenger dommen ikke å inneholde en detaljert redegjørelse for skyldsspørsmålet, da denne avgjørelsen ikke er tatt av retten, men av juryen. Min interesse for Baneheia-saken ble først vekket av Arild Linneberg og Bjørn Ekeland. Jeg er dem begge takk skyldig for å ha satt meg inn denne sakens diskutable sider. 5. Denne tvilen skyldes flere forhold, hvorav jeg bare nevner de vektigste: For det første at det sentrale DNA-beviset, som angivelig viste biologiske spor (en såkalt allel) av en annen gjerningsmann enn Andersen, i senere tid er blitt bedømt som uten bevisverdi av Forensic Science Service i London. For det andre at psykologen som i løpet av en tiårsperiode hadde hatt Kristiansen til behandling i 2014 gikk til det uvanlige skritt å rykke offentlig ut med sin overbevisning om at Kristiansen er uskyldig dømt. For det tredje at det er blitt dokumentert at det var politiet selv som i en uformell samtale overfor Andersen først lanserte tanken om at Kristiansen hadde medvirket til de kriminelle handlingene. For det fjerde at den pensjonerte Telenor-ingeniøren Halvard Sivertsen etter en grundig gjennomgang av mobilbeviset i Baneheia-saken fra 2016 kom frem til at Kristiansen hadde alibi for drapstidspunktet. Jeg understreker at jeg i det følgende ikke vil diskutere holdbarheten av disse nyere momentene i saken. 6. En av fagfellene til denne artikkelen spør om ikke man kan tenke seg sikre hendelsesforløp som det ikke desto mindre er vanskelig å redegjøre for. Til det er det å bemerke at en uplausibel fortelling ikke ganske enkelt betegner en handlingssekvens som det ikke er fullkomment redegjort for på alle punkter. Retfærd Nr. 3 og Side 5

3 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. 2. Sakens sentrale fakta Før vi går i gang med analysen av domstolens fortelling om de kriminelle handlingene i denne saken, må vi gjøre rede for sakens mest sentrale fakta: To unge jenter, de to venninnene Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt og drept på brutalt og opprørende vis i Baneheia i Kristiansand om kvelden fredag 19. mai Viggo Kristiansen (f. 1979) og Jan Helge Andersen (f. 1981), ble i Kristiansand byrett 1. juni 2001 dømt for å ha begått disse ugjerningene. Kristiansen ble av retten regnet som initiativtaker og hovedmann og fikk dermed strengest straff. Han ble dømt for å ha voldtatt begge jentene; for overlagt drap på den eldste jenta, og for overlagt og forsettelig medvirkning til drapet på den yngste jenta. Straffen ble satt til 21 års fengsel i tillegg ble påtalemyndigheten bemyndiget til å benytte sikringsmidler i inntil ti år. Jan Helge Andersen ble ikke dømt for medvirkning til drapet For eksempel vil enkelte «huller» i fortellingen ikke nødvendigvis gjøre fortellingen uplausibel. Slike huller indikerer i utgangspunktet bare at deler av hendelsesforløpet er ukjent eller ikke tilstrekkelig bevist. Det er heller ikke slik at den plausible fortellingen må oppfylle alle tenkelige plausibilitetskriterier, blant annet fordi virkeligheten ikke alltid er plausibel. Det finnes ingen universell regel for hvor mange uplausible trekk ved en fortelling som må til for at fortellingen samlet sett må vurderes som uplausibel. Altså kan spørsmålet om en bestemt fortellings plausibilitet bare avgjøres etter en konkret analyse. At en slik analyse kan bestrides, er ikke et argument for at det ovennevnte prinsippet ikke er gyldig, siden prinsippet først kommer i betraktning når det er etablert at fortellingen er uplausibel. Rettens manglende evne til å presentere en plausibel fortelling er riktignok ikke et bevis for at det ikke er mulig å konstruere en plausibel fortelling. Men den konkrete analysen av rettens uplausible fortelling vil gi et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt de uplausible trekkene skyldes manglende fortellerevne eller, som i dette tilfellet, iboende problemer med fortellingens indre sammenheng og dens forhold til bevissituasjonen. på Paulsen, men for forsettelig drap på Sørstrønen under særdeles skjerpende omstendigheter. Han ble videre dømt for medvirkning til voldtekt av begge jentene og fikk i byretten en dom på 17 års fengsel, uten noen beslutning om sikring. 7 I motsetning til Andersen har Kristiansen hele tiden nektet enhver befatning med de kriminelle handlingene i Baneheia-saken. 3. Analyseverktøy Denne artikkelens analyse av Baneheiasaken anvender to ulike typer verktøy. For det første Kolflaaths innholdsorienterte plausibilitetskriterier, og for det andre kriterier som bygger på fortelleteori eller narratologi, og som hovedsakelig angår fortellingens konstruksjon. Kolflaaths kriterier er intuitivt forståelige og trenger derfor ikke noen særegen introduksjon her. Det bør likevel kort nevnes at fortellingens plausibilitet har to aspekter hos Kolflaath: For det første fortellingens generelle plausibilitet, som angår fortellingens interne sammenheng, og for det andre fortellingens saksspesifikke plausibilitet, som angår relasjonen mellom fortellingen og bevissituasjonen for øvrig. Begge disse aspektene av plausibilitetsspørsmålet vil spille en rolle i den følgende gjennomgangen av Baneheiasaken. Kriteriene som bygger på fortelleteori krever en nærmere forklaring. Aller først en begrepsavklaring: Når jeg i det følgende bruker ordet fortelling siktes det både til fortellingens uttrykksnivå og dens innholdsnivå. Når jeg mer spesifikt refererer til 7. I Agder lagmannsrett ble byrettens straffeutmåling av Kristiansen opprettholdt, idet Kristiansen der (i henhold til lovendringene om forvaring som da hadde trådt i kraft) ble dømt til forvaring i 21 år med en minstetid på 10 år. Lagmannsretten forlenget byrettens straffeutmåling av Jan Helge Andersen med to år, altså til 19 års fengsel. Side 6 Retfærd Nr. 3 og l

4 Frode Helmich Pedersen uttrykksnivået, altså fortellingen som språklig konstruksjon, bruker jeg termene diskurs eller fortellemåte. Betegnelsen historie er i tråd med narratologisk terminologi forbeholdt fortellingens innholdsnivå. 8 Det første narratologisk funderte plausibilitetskriteriet jeg gjør bruk av, har å gjøre med forholdet mellom forteller og perspektivbærer. Fortelleren er i narratologisk terminologi en tekstlig størrelse som er prinsipielt adskilt fra forfatteren. Etter mitt syn er det nødvendig å opprettholde dette skillet også med hensyn til domsfortellingen, fordi også dommere kan fortelle ved hjelp av ulike fortellertyper. 9 Men relasjonen mellom forteller og forfatter vil være mye tettere i domsfortellingen enn i fiksjonsfortellinger. I fiksjonsfortellinger kan forfatteren ikke med rimelighet stilles til ansvar for noe fortelleren har påstått, hvilket naturligvis ikke gjelder domsfortellingen, som er tett knyttet til en eller flere ansvarlige forfatterinstanser. Fortelleren er imidlertid ikke den eneste instansen i narrativet som har betydning for hvordan fortellingen blir fremstilt og hvilken informasjon som kan presenteres. For i tillegg til fortelleren har mange fortellinger også en fokaliseringsinstans, en perspektivbærer, hvis sanseapparat og bevissthet det fortelles gjennom. Gérard Genette forklarer denne distinksjonen ved å vise til to ulike spørsmål: «Hvem snakker»? og «hvem 8. Disse distinksjonene kan tilbakeføres til Gérard Genettes toneangivende skille mellom «récit» og «histoire». «Récit» er på norsk oversatt med enten «fortelling» eller «diskurs». Jeg har valgt å bruke «diskurs» for å markere at vi her har med en teknisk term å gjøre og ikke med et normalspråklig ord. Den normalspråklige ekvivalenten til «diskurs» er «fortellemåte», som i det følgende ofte vil benyttes av hensyn til leservennligheten. 9. Domsfortellingen kan for eksempel ha en autoral fortellerinstans, som er distansert og usynlig, eller den kan ha en personal forteller, hvor «retten» er fortellingens subjekt. I tillegg kan domsfortellinger være fortalt gjennom ulike perspektivbærere. ser?». 10 Svaret på det første spørsmålet gir oss fortelleren, svaret på det siste perspektivbæreren. Når en autoral forteller legger seg tett opptil en av fortellingens karakterer, og forteller gjennom denne karakterens perspektiv, har narrativet i en viss forstand to fortellerinstanser. Denne situasjonen innebærer i skjønnlitterær sammenheng en intendert restriksjon med hensyn til hvilken informasjon som kan gis leseren. For mens den autorale fortelleren i prinsippet vet alt om den verdenen det fortelles om, vet perspektivbæreren bare det dette ene mennesket kan vite, oppfatte og forstå. Men det er ikke alltid at fortellingen holder seg strengt til denne restriksjonen, selv ikke når den er brukt helt gjennomgående. Noen ganger er det nødvendig å bryte midlertidig med den restriksjonen fortelleren har pålagt seg selv for å kunne gi leseren informasjon som ligger utenfor det perspektivbæreren kan vite. Genette kaller slike brudd for alterasjoner, og de kommer i flere varianter. 11 I vår sammenheng er det bare nødvendig å ta hensyn til de bruddene som innebærer at fortelleren formidler mer informasjon enn hva den etablerte fortellemåten tillater. Når vi har med fiktive tekster å gjøre er slike alterasjoner uproblematiske. Men når vi har å gjøre med faktuelle fortellinger, for eksempel domsfortellinger, blir saken en annen. For her er perspektivbæreren jo ikke simpelthen et fortelleteknisk grep, men reflekterer en reell situasjon. Når retten for eksempel har funnet grunn til å tro på et bestemt vitne, og derfor gjengir denne vitnefortellingen som en del av sin egen fremstilling av sakens fakta, fortelles det nødvendigvis med dette vitnet som perspektivbærer. Det er gjennom dette vitnet at hendelsene observeres og oppleves. Retten kan under slike fremstillinger naturligvis kommentere og fortolke hendelsene på en måte som skiller seg fra perspektivbærerens egne oppfatninger, men den kan ikke simpelt- 10. Gérard Genette, Narrative Discourse. Oversatt til engelsk av Jane E. Lewin. Cornell og Oxford 1980, s Ibid. s Retfærd Nr. 3 og Side 7

5 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. hen forlate dette perspektivet, og begynne å fortelle som om den var en allvitende observatør som kan betrakte hendelsene fra ståsteder som ligger utenfor perspektivbærerens horisont. Og dette er altså poenget: Dersom domsfortellingen bryter med en faktuelt sett nødvendig fortellemessig restriksjon, og på den måten bibringer leseren mer informasjon enn hva fortelleren (retten) eller perspektivbæreren (et vitne) realistisk sett kan vite, vil det svekke fortellingens plausibilitet. Det andre narratologisk funderte plausibilitetskriteriet angår temaet karakterisering, det vil si hvordan fortellingen går frem for å etablere de opptredende personenes personlighetstrekk. Karakteriseringen er nært forbundet med personens motiver, som ikke bare er av rettslig betydning, men som også bidrar til å kjede sammen fortellingens hendelser i en kausal sekvens: Vedkommende gjorde slik og slik fordi han eller hun var drevet av en bestemt motivasjon. Som vi skal komme nærmere inn på i analysene nedenfor, må karakteriseringen i den plausible fortellingen være preget av en viss konsistens (det er f. eks. vanskelig å godta en person som både er ydmyk, selvoppofrende, grisk og ondskapsfull). I tillegg må det være et visst samsvar mellom personens etablerte karaktertrekk og personens motiver og handlinger (en samvittighetsfull og hjertevarm person dreper ikke som følge av plutselig mordlyst). Som vi skal se, vil disse narratologiske temaene være av betydning for hvordan vi vurderer plausibiliteten til domsfortellingen i Baneheia-saken. 4. Handlingsgangen i overblikk Sekvensen av hendelsene slik byretten legger dem frem i sin innledende fortelling om sakens fakta i Baneheia-saken går som følger. Først blir de to fornærmede jentene observert på badeplassen ved vannet 3. Stampe av de to tiltalte, som ligger på en knaus i nærheten. Deretter møtes de tiltalte og de fornærmede jentene på en sti ved vannet 2. Stampe, som ligger litt sør for 3. Stampe. De to jentene lokkes da med opp til åstedet, som ligger et stykke oppover i terrenget vest for stien. Så trues jentene av Kristiansen til å trekke bukser og truser ned til knehøyde, før han beordrer dem til å kle på seg igjen. Deretter blir de ført litt til sides, omtrent 4-5 meter unna, hvor de plasseres inntil tett vegetasjon ved en fjellskrent. Så knytter Kristiansen en genser eller en jakke foran ansiktet til Lena Sløgedal Paulsen og plasserer henne på bakken. Deretter tar han Stine Sofie Sørstrønen med seg tilbake til det stedet hvor de to jentene like før hadde blitt truet til å kle av seg. Her beordrer han jenta til på ny å kle av seg og gjennomfører voldtekt av henne. Etter voldtekten kommer det til et oppgjør mellom de to tiltalte, hvor Kristiansen truer Andersen med kniv til å forgripe seg på jenta. Andersen ender opp med å adlyde, tar av seg buksene, og forgriper seg deretter på jenta, skjønt uten at en voldtekt (i rettslig forstand) finner sted. Deretter voldtar Kristiansen jenta på ny. Når dette tredje overgrepet er gjennomført, reiser de to seg opp, og den fornærmede jenta kler på seg igjen. Deretter binder Kristiansen en jakke eller genser foran ansiktet hennes, og fører henne tilbake til det stedet hvor Lena Sløgedal Paulsen fremdeles ligger. Så bringes hun, altså Lena, frem til samme sted som de første overgrepene fant sted, og beordres til å kle av seg, før hun blir voldtatt av Kristiansen. Deretter kler både jenta og Kristiansen på seg igjen. Mens Kristiansen fører jenta tilbake mot skrenten, dreper han henne med tre knivstikk. Drapet kommer overraskende på Andersen, som reagerer med å dytte Kristiansen overende. Deretter oppstår det en krangel mellom de to som ender med at Kristiansen holder kniven inn mot kroppen til Andersen og krever at han skal ta livet av den yngste jenta. Etter først å ha motsatt seg dette, går Andersen med på utføre drapet. Han får kniven av Kristiansen og dreper så Stine Sofie Sørstrønen, som ligger på bakken, med et stikk til halsen mens Kristiansen holder henne fast. Like etter at drapene er utført, blir de to jentene gjemt under noen Side 8 Retfærd Nr. 3 og

6 Frode Helmich Pedersen furugreiner og 25 einerkvister som blir kuttet til dette formålet av de to tiltalte. Så blir øvrige spor skjult ved hjelp av gammelt løv og nedfall fra trærne i området. Etter dette blir jentenes badetøy og caps gjemt i steinene til en tørrlagt demning et stykke unna og dekket med mose. Så begir de to tiltalte seg på hjemveien, og kvitter seg da også med en bærepose og en brusflaske som hadde tilhørt jentene. De går da hver til sitt, før de til slutt møtes igjen utenfor boligen til Kristiansen. Dette handlingsreferatet er en beskrivelse av fortellingsinnholdet, altså det vi her kaller historien. Men for at det skal bli mulig å foreta en narratologisk orientert analyse av domsfortellingen i denne saken, må vi også ta hensyn til fortellingens uttrykksdimensjon, altså det vi betegner som diskursen. Hovedspørsmålet vil hele tiden være hvorvidt fortellingen kan anses som plausibel eller ikke. 5. Rettens hovedfortelling om sakens faktiske forhold Fortellerinstansen Fortellerinstansen i denne domsfortellingen fremstår i utgangspunktet som autoral og uten perspektivbærer. Den er umarkert og preges av distanse til det fortalte. Et lite stykke ut i innledningen, dukker det imidlertid opp et subjekt, nemlig «retten». Når dette subjektet ikke uten videre gjør det rimelig å betegne fortellerinstansen som personal i vanlig betydning, skyldes det blant annet at personale fortellere som regel er jeg-personer som selv deltar i den handlingsgangen det fortelles om. Dermed kunne man foreslå at fortellerinstansen i den typiske domsfortellingen er en slags hybrid: ikke helt autoral, ikke helt personal, og derfor tidvis i stand til å fortelle som om den var begge deler. Størsteparten av fortellingen i Baneheia-saken fortelles imidlertid i autoral modus, hvilket er en fordel når man vil formidle informasjon som leseren ikke skal tvile på. Den autorale fortelleformen gir inntrykk av objektivitet og autoritet. Vi kan illustrere poenget med følgende eksempel fra fortellingens innledningsdel, hvor fortellingens personer plasseres i Baneheia-landskapet: «Mens de [to jentene] oppholdt seg [ved vannet 3. stampe] ble de observert av de to tiltalte fra en fjellknaus som ligger ca. 50 m. i luftlinje mot vest fra badeplassen» (s. 6). Ingen som leser dette vil ha noen grunn til å tvile på at begge de to tiltalte befant seg på den nevnte fjellknausen. Man kan merke seg at Kristiansens tilstedeværelse fastslås en passant, men ikke dermed mindre autoritativt, og uten at det signaliseres at hans tilstedeværelse på dette stedet, til denne tiden, har vært bestridt. Etter denne åpningssekvensen kommer det en fremstilling av hvordan de tiltalte kom i berøring med de to fornærmede, og hvordan de fire deretter bevegde seg opp mot åstedet: Retten legger til grunn at de tiltalte etter å ha observert de to jentene gikk fra denne fjellknausen og ned til en sti som leder fra 3. Stampe til Grim. På denne stien møtte de to tiltalte de fornærmede som da var på vei hjem etter å ha avsluttet badingen ca. kl. 19:00. Jentene ble av de tiltalte lokket med inn på en sti som leder opp mot et avsidesliggende område. Dette skjedde ved at tiltalte Kristiansen henvendte seg til de to jentene og spurte om de kunne hjelpe til med å finne en katt med kattunger som angivelig skulle befinne seg et stykke utenfor stien. De to jentene ble på denne måten ført inn til et sted som ligger et stykke unna stiene i området. Dette stedet er skjermet for innsyn ved at det ligger noe høyere enn stiene som går i nærheten, samtidig som det også er skjult av kraftig vegetasjon (s. 6-7). De sentrale momentene i denne sekvensen er for det første etableringen av en plausibel forklaring på hvordan det kunne ha seg at de to jentene ble med de fremmede mennene inn i skogen, og for det andre å fastslå at det var Retfærd Nr. 3 og Side 9

7 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. Kristiansen, og ikke Andersen, som kom på den utspekulerte løgnen om den tapte katten med unger. Allerede her etableres altså Kristiansen som hovedmann og initiativtaker. Fortellersubjektet er tilstede i passasjens første setning, men da bare som en tilbaketrukket instans som produserer den rituelle formuleringen om at retten «legger til grunn» det som følger. Det øvrige er fortalt uten markert forteller, hvilket altså gir inntrykk av objektivitet: Slik, og ikke annerledes, gikk disse hendelsene for seg. Leser man imidlertid gjennom hele dommen, går det tydelig frem at det hendelsforløpet vi her får presentert i sin helhet stammer fra Andersens forklaring. Det vi her faktisk leser er altså rettens autorale gjenfortelling av Andersens personale fortelling. Denne fortellemåten er egnet til å dekke over fortellingens subjektive opphav, hvilket er hensiktsmessig ut fra målet om at leseren ikke skal gis grunn til å tvile på den informasjonen som her formidles. Det er imidlertid ingen formelle eller institusjonelle grunner til at retten ikke innfører en perspektivbærer i denne sekvensen. For som vi senere skal se, er også retten i stand til å fortelle gjennom en perspektivbærer. Når retten ikke gjør det i akkurat denne sekvensen, skyldes det etter alt å dømme at den ønsker å unngå å fremstille situasjonen på en slik måte at Kristiansens initiativ overfor de to fornærmede jentene bare er en påstand fra Andersens side. For om den hadde gjorde det, ville man ikke bare sådd tvil om fortellinges opptakt, men også om et helt sentralt moment i konklusjonen, nemlig at Kristiansen er å anse som hovedmann og initiativtaker En perspektivforskyvning som svekker fortellingens plausibilitet Retten fortsetter nå med å fastslå at den finner det bevist utover enhver rimelig tvil at de to jentene ble voldtatt og drept på stedet som ble beskrevet i forrige sekvens. Etter på denne måten å ha henvist til beviskravet, gjengis hendelsesforløpet på følgende måte: [Voldtektene og drapene] skjedde ved at de to fornærmede ble truet på livet med kniv av Viggo Kristiansen til å ta av seg buksene. De to jentene trakk bukser og truser ned til knehøyde før Kristiansen beordret dem til å kle på seg igjen. De to ble deretter ført litt til sides, 4-5 meter unna, hvor de ble plassert inntil noe tett vegetasjon, samt en liten fjellskrent, noe som gjorde det vanskelig for jentene å løpe fra stedet. Der knyttet Kristiansen en genser eller jakke foran ansiktet til Lena Sløgedal Paulsen og plasserte henne på bakken. Etterpå tok han Stine Sofie Sørstrønen med seg tilbake til stedet hvor de to jentene like før hadde blitt truet til å kle av seg. Der beordret Kristiansen Stine Sofie Sørstrønen til på ny å kle av seg, noe hun gjorde. Deretter fullbyrdet Kristiansen voldtekt av Stine Sofie Sørstrønen ved at han førte sin penis inn i hennes endetarmsåpning og også gjorde forsøk på å trenge inn i hennes skjede [ ] (s. 7). Det er vanskelig å skulle forholde seg distansert og analytisk i møte med handlinger av en slik karakter. Analytisk distanse er likevel nødvendig dersom det skal være mulig å foreta en nøytral vurdering av fortellingen i denne saken. Om vi i tråd med en slik innstilling vender oss mot fortellemåten i denne sekvensen, kan vi begynne med å notere oss at fortelleren ser alt som skjer og hører alt som blir sagt. Selv om fortelleren ikke gjengir Kristiansens utsagn i form av direkte sitater, refereres innholdet i det han sier. Dersom vi stiller Genettes to spørsmål: «hvem snakker?» og «hvem ser?» synes svaret å være det samme i begge tilfeller, nemlig den autorale fortelleren. Den reelle situasjonen på åstedet gjengis med andre ord av en fingert fortellerinstans som både ser, hører og snakker. Denne fortellerinstansen er samtidig perspektivbærer, og forutsettes å være plassert ganske tett på hendelsene: langt nok unna til å ha god oversikt over hele bildet, men samtidig nært Side 10 Retfærd Nr. 3 og

8 Frode Helmich Pedersen nok til å høre det som blir sagt. Fortellingen er konsistent med en slik avstand frem til siste setning, som representerer en betydelig forflytning av perspektivet. Dersom vi forestiller oss fortellerens utsyn som et kameraøye, kan vi si at det her zoomes inn på hendelsene, slik at fortelleren blir i stand til å komme med svært nærgående og detaljerte beskrivelser av voldtekten. Når vi har med fiktive fortellinger å gjøre, er slike inn- og utzoominger uproblematiske, men i virkelighetsfortellinger blir saken en annen, for her må det hele tiden godtgjøres at fortelleren faktisk har tilgang til den informasjonen perspektivforskyvningen åpner for. Hvis detaljer fra et hendelsesforløp beskrives, må dette enten begrunnes med at noen faktisk har observert dem, eller at de er ekstrapolert fra realbeviser. Ingen av disse begrunnelsene synes å være anvendelige på denne passasjens siste setning, som så vidt jeg kan se er avhengig av et vitne som betrakter overgrepene på kloss hold et vitne som har sett at «Kristiansen gjorde forsøk på å trenge inn i hennes skjede». Kan Andersen ha observert dette? Ikke dersom vi skal tro det retten forteller om hans plassering på åstedet: Mens denne voldtekten skjedde, satt tiltalte Andersen ifølge egen forklaring på en stein noen få meter unna. Han har forklart at han oppfattet det som skjedde, men at han det meste av tiden satt med ryggen til da voldtekten fant sted (s. 7). Innholdet i den forrige passasjens siste setning forutsetter et vitne som er langt tettere og mer oppmerksom på begivenhetene enn det Andersen her påstås å være. Ikke bare sitter han på en stein flere meter unna, han sitter attpå til med ryggen til hendelsene, og oppfatter etter eget utsagn det som skjer uten egentlig å overvære det. Selv om retten kanskje kan sies å åpne for at Andersen var mer delaktig i overgrepene enn det som her påstås (ved å understreke at plasseringen på steinen er «ifølge egen forklaring»), ville det kreve en betydelig endring av selve fortellingsinnholdet (historien) dersom han skulle ha kunnet observere bevegelsene til Kristiansens kjønnsorgan. 12 Med andre ord sier fortelleren her mer enn hva den fortellemessige situasjonen åpner for, fordi perspektivforskyvningen er ikke godtgjort ut fra perspektivbærerens plassering på åstedet. Dette er altså et eksempel på en perspektivforskyvning eller alterasjon som svekker fortellingens plausibilitet. Det kan nevnes at problemene ved rettens fortelling i dette avsnittet ville ha forsvunnet dersom man forutsatte at det hele var fortalt gjennom perspektivet til overgriperen selv, hvilket ville vært konsistent med en historie som har Andersen som eneste gjerningsmann Perspektivbruk og narrativ forskjellsbehandling Et påfallende trekk ved rettens diskurs om ugjerningene i Baneheia-saken er at Kristiansens handlinger gjennomgående er skildret autoralt og uten perspektivbærer, mens Andersens eget perspektiv alltid understrekes når det berettes om handlinger som Andersen selv aktivt er involvert i. Vi kan observere dette allerede i neste sekvens, altså den som kommer like etter beskrivelsen av Andersen på steinen med ryggen til hendelsene: Etter at Kristiansen hadde fullbyrdet voldtekten av Stine Sofie Sørstrønen reiste han seg opp og gikk bort til Andersen. Andersen har forklart at det kom til et oppgjør mellom de to og at Kristiansen truet ham med kniv 12. Det må her legges til at Andersens plassering på steinen også er av rettslig betydning, fordi retten vurderer at han her er plassert på en måte som de facto gjør ham til vakt over den eldste jenta, som ligger på bakken noen meter unna. På dette grunnlaget dømmes han for medvirkning til Kristiansens voldtekt. 13. Siden Andersen har tilstått sin delaktighet i saken og dessuten plasseres utvetydig på åstedet via tekniske bevis, er det utelukket at Kristiansen kan ha vært eneste gjerningsmann. Retfærd Nr. 3 og Side 11

9 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. til å forgripe seg seksuelt på Stine Sofie Sørstrønen [ ]. Andersen har opplyst at han ble påført et risp med kniv i armen av Kristiansen under dette oppgjøret og at han etterpå gikk bort til fornærmede (s. 7-8, uth. her). I hele dette avsnittet, og i det følgende, som skildrer selve overgrepet, er den autorale fortelleren hele tiden nøye med å understreke Andersens perspektiv. Det er han som forteller, mens retten bare refererer: Der tok han av seg buksa og la seg oppå Stine Sofie Sørstrønen. Han har forklart at hun lå på ryggen [ ] og at han førte sin penis, som ifølge hans egen forklaring ikke var erigert, inn mot [ ]. Han har også forklart at han presset [ ], men at han ikke trengte inn [ ]. Etter dette reiste han seg angivelig opp, og Kristiansen forgrep seg på fornærmede ved å gjenoppta den utuktige omgangen med henne (s. 8, uth. her). Denne måten å fortelle på kan ikke forklares på noen annen måte enn at retten ønsker å signalisere klare forbehold med hensyn til Andersens fremstilling av sine egne handlinger. Denne strategien kan i første omgang forklares ut fra hensynet til fortellersubjektets etos: Retten ville ha fremstått som godtroende dersom den uten videre tok gjerningsmannens egen forklaring for pålydende, særlig når forklaringen, som her, åpenbart er innrettet mot å minimere egen delaktighet (beskrivelsen av overgrepet gjør det tvilsomt om noen egentlig voldtekt har funnet sted). Poenget om den manglende ereksjonen er også av betydning, fordi det signaliserer at Andersen, i motsetning til Kristiansen, ikke var drevet av seksuelt begjær og dermed heller ikke uten videre er å anse som pedofil, med all den sosiale stigmatiseringen som er forbundet med denne betegnelsen. I den senere vurderingen av hendelsesforløpet påpeker retten at selv om Andersens fortelling i «all hovedsak er korrekt», er han «ikke like troverdig når det gjelder eget overgrep overfor Stine Sofie Sørstrønen» (s. 11). Retten er altså skeptisk til sannhetsgehalten i det avsnittet vi nettopp har sitert, men lar tvilen komme tiltalte til gode: Andersen dømmes ikke for voldtekt på noen av jentene, kun til medvirkning. Men det er ikke bare her, altså i forbindelse med Andersens overgrep mot Sørstrønen, at retten er nøye med å markere Andersens eget perspektiv på det fortalte: Dette gjøres helt gjennomgående når han er aktivt involvert, for eksempel i følgende sekvens, som kommer etter det første drapet: Andersen har forklart at han da umiddelbart reiste seg opp fra steinen han satt på og gikk mot Kristiansen, som han dyttet over ende samtidig som han spurte: «Hva fa en holder du på med?» (s. 9, uth. her). Vi kan altså konstatere at også hendelser retten faktisk fester lit til fortelles ut fra Andersens perspektiv når hendelsene involverer aktive handlinger fra hans side. Dette er aldri tilfelle når Kristiansen er eneste aktør. Ta for eksempel følgende sekvens, som kommer litt før forrige avsnitt, like etter at fortelleren har gjort seg ferdig med beretningen om voldtektene: Etter at Kristiansen hadde fullbyrdet voldtekten kledde han på seg og det samme gjorde Lena Sløgedal Paulsen. Da hun var ferdig, la Kristiansen hånden på hodet hennes for å føre henne bort mot stedet hvor den andre fornærmede satt. Han tok samtidig frem en kniv som han først holdt bak på ryggen (s. 8). Kristiansens handlinger fortelles alltid autoralt og uten henvisning til Andersens forklaring. Hvorfor forteller retten på denne måten? Vi er her i berøring med et grunnleggende spørsmål om domsfortellingen i de tilfellene der konklusjonen er domfellelse, nemlig hvordan domstolen hanskes med tvil. Når retten alltid er nøye med å henvise til Andersens egen forklaring når Side 12 Retfærd Nr. 3 og

10 Frode Helmich Pedersen den forteller om Andersens opptreden, må dette forstås som et uttrykk for forbehold fra retten side. Og slike forbehold har nødvendigvis med tvil å gjøre: Retten signaliserer at den ikke kan være helt sikker på at Andersen forklarer seg sannferdig om det han selv foretok seg på åstedet. Men retten begir seg her ut på en vanskelig balansegang, for dersom den går for langt i retning av å signalisere tvil og forbehold, vil den fort kunne komme i konflikt med beviskravet, som ikke åpner for eksistensen av rimelig tvil med hensyn til skyldsspørsmålet. Når retten i dette tilfellet likevel kan tillate seg å etablere en viss tvil omkring Andersens handlinger, skyldes det både at han har tilstått sin delaktighet, og at det fins tekniske bevis som plasserer ham på åstedet. Med andre ord kan tvilen som etableres med hensyn til detaljene i Andersens rolle i handlingsforløpet ikke rokke ved hovedsaken, nemlig at han er å anse som gjerningsmann i saken. Med hensyn til Kristiansen er situasjonen en annen: Retten har her hverken noen tilståelse eller noe teknisk bevis som knytter ham til åstedet. Dermed må den også være langt mer påpasselig med ikke å gi anledning til tvil. Kristiansens handlinger må altså fremstilles så objektivt som mulig, og fortelles dermed i autoral modus. Denne fortellestrategien tilslører det faktum at all den tvilen som hefter ved Andersens handlinger nødvendigvis også må gjelde Kristiansens handlinger, siden Andersens forklaring er den eneste kilden til begge. Dersom vi går ut fra at eventuelle skjevfremstillinger fra Andersens side er motivert ut fra ønsket om å minimere egen skyld, vil dette i praksis innebære at Kristiansens skyld blir større. Man har altså ikke noe grunnlag for å anta at Andersen forklarer seg korrekt om Kristiansens handlinger, men mindre korrekt om sine egne handlinger, for dette er to sider av samme sak. Dermed innebærer rettens perspektivbruk en form for narrativ forskjellsbehandling som må sies å svekke fortellersubjektets etos og dermed også fortellingens plausibilitet Kausalitet og karakterisering: Problemene omkring Andersens motiv Blant Eivind Kolflaaths mest sentrale kriterier til fortellingens generelle plausibilitet er at hendelsesforløpet må være kausalt organisert, slik at fortellingen kan betraktes «som en årsakskjede hvor det ene elementet typisk utløser det neste». 14 Fortellingens årsakssammenhenger inkluderer her de opptredende personenes motiver for å handle som de gjør. Dersom handlinger fremstår som umotiverte, uforklarlige eller uhensiktsmessige, svekkes altså fortellingens plausibilitet. Motivene har imidlertid ikke bare med selve handlingssekvensen å gjøre, men er også sentrale ingredienser i det man innen narratologien kaller karakterisering, som dreier seg om hvordan fortellingen etablerer personenes karaktertrekk. For at karakteriseringen skal stå til troende, må den som vi var inne på innledningsvis være preget av en viss konsistens. Dersom fortellingen skildrer et samvittighetsfullt menneske som alltid er opptatt av andres ve og vel, vil det svekke fortellingens plausibilitet dersom det plustelig påstås at dette samme mennesket drepte som følge av mordlyst. Altså kan vi si at det i en plausibel fortelling må være en viss grad av samsvar mellom personens karaktertrekk og personens motiver. I rettens fremstilling av Baneheia-saken er det særlig spørsmålene omkring Andersens motiv som byr på problemer. Slik retten presenterer saken, er det Kristiansen som til enhver tid har oversikt over hendelsesforløpet. Ifølge retten visste Andersen ingenting om hva som skulle skje før Kristiansen truet jentene til å kle av seg (s. 22). Når han etter hvert gjør seg skyldig i alvorlige kriminelle handlinger, skyldes det ifølge denne fremstillingen at han blir overrumplet 14. Kolflaath 2013, s Retfærd Nr. 3 og Side 13

11 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. av omstendighetene og havner under innflytelse av Kristiansens dominerende oppførsel. Domsfortellingens generelle karakteristikk av de to gjerningsmennene blir dermed at Kristiansen er en samvittighetsløs overgriper og barnemorder, drevet av perverst seksuelt begjær og mordfantasier, mens Andersen primært er å anse som en umoden og mistilpasset ung mann som lett lar seg påvirke av andre. Med hensyn til de mer konkrete motivene for Andersens kriminelle gjerninger, kan vi begynne med å se på følgende utdrag, som angår overgrepet mot den yngste av jentene: Etter at Kristiansen hadde fullbyrdet voldtekten av Stine Sofie Sørstrønen reiste han seg opp og gikk bort til Andersen. Andersen har forklart at det kom til et oppgjør mellom de to og at Kristiansen truet ham med kniv til å forgripe seg seksuelt på Stine Sofie Sørstrønen [ ]. Andersen har opplyst at han ble påført et risp med kniv i armen av Kristiansen under dette oppgjøret og at han etterpå gikk bort til fornærmede. Der tok han av seg buksa og la seg oppå Stine Sofie Sørstrønen (s. 7-8). Når Andersen på denne måten innleder sitt voldtektsforsøk på den yngste jenta, var han altså motivert av ønsket om å redde sitt eget liv som følge av truslene fra Kristiansen. Dette motivet samsvarer med opplysningen om at hans penis ikke var erigert, der implikasjonen er at han ikke var drevet av seksuelt begjær. Om vi nå går videre til den andre av Andersens mest alvorlige handlinger, nemlig det brutale knivdrapet på samme jente, kan vi lese følgende beskrivelse: Andersen har forklart at han da umiddelbart reiste seg opp fra steinen han satt på og gikk mot Kristiansen, som han dyttet over ende samtidig som han spurte: «Hva fa en holder du på med?» Deretter reiste Kristiansen seg opp og det oppstod en krangel mellom de to som endte med at Kristiansen holdt kniven inn mot siden av kroppen til Andersen og krevde at Andersen skulle ta livet av Stine Sofie Sørstrønen. [ ] Andersen har forklart at han først ikke var villig til å gjøre dette, men på grunn av trusselen fra tiltalte Kristiansen ga han etter og var villig til å ta livet av henne (s. 9). Motivet er altså det samme som i det forrige tilfellet: Andersen var drevet av frykt for sitt eget liv. Begge motivene er konsistente med bildet av Andersen som en yngre medløper som blir overrumplet av situasjonen og deretter truet til å gjøre som den eldre og mer dominerende gjerningsmannen forlanger. Imidlertid inneholder rettens fortelling også elementer som ikke stemmer overens med Andersens beskrivelse av sine egne motiver. For å ta det mest opplagte: I avsnittet som kommer like etter det vi nettopp har sett på, kan vi lese følgende: «Retten legger til grunn at Andersen deretter fikk overlevert kniven fra Kristiansen. Med denne utførte han drapet på Stine Sofie Sørstrønen [ ]». Spørsmålet blir da hvordan den livstruende trusselen fra Kristiansen, som var helt konkret knyttet til kniven, kunne vedvare etter at kniven var blitt overlevert til Andersen. For at dette skal stå til troende, måtte man forutsette at Andersen var livredd for Kristiansen helt uavhengig av våpenet, men det er ingenting i rettens beskrivelse av forholdet mellom de to tiltalte som tyder på noe slikt. Tvert imot beskrives de som «svært gode venner» (s. 12). 15 Antagelsen om en altoverskyggende frykt fra Andersens side stemmer også dårlig overens med påstanden om at han bare noen øyeblikk tidligere dyttet Kristiansen overende, og det til tross for at Kristiansen da var i besittelse av kniven den samme kniven som han angivelig hadde truet Andersen på livet med bare noen minutter tidligere. 15. Det kan for øvrig nevnes at retten var kjent med at de to tiltalte hadde dratt på ferie sammen til Danmark et par måneder etter drapene. Side 14 Retfærd Nr. 3 og

12 Frode Helmich Pedersen I rettens senere bevisvurdering fremgår det at den ikke fester lit til Andersens forklaring med hensyn til hans konkrete motiver, hverken for overgrepet eller drapet på Sørstrønen. Når det gjelder overgrepet, påpeker retten at Andersens opplysninger om Kristiansens trusler først ble ytret halvannen måned etter pågripelsen, og etter at det «forelå biologiske spor som bekreftet at også Andersen hadde forgrepet seg på en av jentene» (s. 15). Det konkluderes derfor med at overgrepet mot Sørstrønen skjedde «frivillig» fra Andersens side. Retten tror heller ikke på det Andersen sier om motivene for drapet på samme jente. I rettens vurdering hadde han nemlig full anledning til å handle annerledes enn han gjorde: For retten fremstår det som klart at Andersen på dette tidspunkt hadde muligheten til både å løpe fra stedet og kaste kniven, slik at det i praksis ville bli umulig for Kristiansen å finne denne igjen i den tette vegetasjonen som fantes like i nærheten. Eventuelt kunne han selv overmannet Kristiansen for på denne måten å stoppe ham i hans forsett på [sic] å ta livet av Stine Sofie Sørstrønen. Etter overveielse valgte imidlertid Andersen å gjennomføre drapet, slik som ovenfor beskrevet (s. 17). Retten lanserer nå et annet motiv enn det som ble anført i den opprinnelige fortellingen, nemlig «at [Andersen] ville unndra seg straffen for voldtekten som like før hadde funnet sted» (s. 17). 16 Dermed kan den konkludere med at Andersen må anses som «hovedmann når det gjelder dette drapet» (s. 18). Men selv om rettens skepsis på begge disse punktene er velbegrunnet, skaper den ikke desto mindre problemer 16. Vi kan legge merke til at rettens fortelling på den ene siden konkluderer med at Andersen ikke beviselig har gjort seg skyldig i voldtekt, og på den andre at han beviselig utførte et drap i den hensikt å unndra seg straff «for voldtekten som like før hadde funnet sted». for fortellingen om sakens fakta. La oss se litt nærmere på hva som her står på spill. Når retten skriver at Andersens eget overgrep har skjedd «frivillig», innebærer dette ikke ganske enkelt en mindre justering av fortellingen. For dersom overgrepet skjedde frivillig, må det bety at Andersen var motivert av seksuelt begjær, hvilket åpenbart rokker ved den etablerte karakteriseringen av ham som en uvitende, uvillig og underkuet medløper. Den opprinnelige karakteriseringen av Andersen blir enda vanskeligere å opprettholde i lys av motivet for drapet, som ifølge retten var kalkulert egeninteresse. 17 Endringen av Andersens motiver gir dermed en ganske annen fortelling enn den vi opprinnelig ble presentert for. Vi kan i den forbindelse legge merke til at retten ikke gir en samlet fremstilling av hele hendelsesforløpet slik den selv mener det har foregått, men derimot først forteller forløpet slik Andersen har fortalt det, for så senere å korrigere fremstillingen på disse to sentrale punktene. Hvilke konsekvenser har rettens korreksjoner for fortellingen som helhet betraktet? Dersom Andersen har vært motivert av en indre trang til å forgripe seg på Stine Sofie Sørstrønen, må det bety at man langt på vei anser de påståtte truslene fra Kristiansen som fabrikasjoner fra Andersens side. I så fall blir også poengene om den manglende ereksjonen og den manglende penetrasjonen langt mindre troverdige enn de var i den opprinnelige versjonen av fortellingen. Overgrepene stilles dessuten i et annet lys idet man legger til grunn at motivet for drapet var «ønsket om å unndra seg straff». Dette må bety at Andersen selv vurderte sine egne overgrep mot Sørstrønen som så alvorlige at det fremsto som hensiktsmessig å drepe jenta for å forhindre at hun senere kunne fortelle 17. På grunn av den hektiske og forvirrende situasjonen rundt denne overveielsen har retten ikke kommet til at drapet kan betegnes som overlagt. Andersen blir dermed dømt for forsettelig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Retfærd Nr. 3 og l Side 15

13 Domsfortellingens plausibilitet. En analyse av rettens fortelling i Baneheiasaken. om det. Han må dermed betraktes både som en overgriper med pedofile tilbøyeligheter og som en samvittighetsløs drapsmann. Hvis vi legger denne karakteristikken av Andersen til grunn for hele hendelsesforløpet, er det liten grunn til å feste lit til mange av hans øvrige opplysninger. For eksempel at han ikke visste hva som skulle skje med jentene før de ble tvunget til å kle av seg, eller at det var Kristiansen, og ikke ham selv, som hadde ideen om å lokke jentene med den fingerte historien om kattungene, eller at det var Kristiansen, og ikke ham selv som stod for de alvorligste overgrepene og drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Kort sagt, dersom vi legger rettens konklusjoner om Andersens motiver til grunn, står store deler av narrativet i fare for å gå opp i limingen. Det overordnede narratologiske poenget er her at man ikke simpelthen kan forandre på en av hovedpersonenes sentrale motiver uten at hele fortellingen påvirkes av det. Det kan se ut til at retten i dette tilfellet ikke har tatt konsekvensene av sine egne korrigeringer på disse punktene, slik at to uforenelige karakteristikker av Andersen synes å være operative innen en og samme fortelling. Konsekvensen av dette er at det blir uklart hvilken helhetlig fortelling om hendelsesforløpet det er som egentlig utgjør grunnlaget for dommen. Med hensyn til spørsmålet om plausibilitet synes det rimelig å konkludere med at inkonsistensene og uklarhetene i fremstillingen av Andersens person, handlinger og motiver bidrar til å svekke domsfortellingens plausibilitet. 6. Alternative fortellinger Kristiansens egen fortelling I tillegg til den fortellingen vi nå har gått gjennom presenteres det i dommen også noen alternative fortellinger om hva som kan ha gått for seg i og omkring Baneheia den 19. mai 2000 på tidspunktet for de kriminelle handlingene. Først kan vi ta for oss Viggo Kristiansens egen fortelling, som er ganske innholdsfattig, og som i dommen gjengis slik: [E]tter å ha snakket med Andersen ved Svarttjønn ca. kl den 19. mai gikk [han] hjem og oppholdt seg i sin arbeidsbod. Der var han frem til Andersen kom tilbake fra joggetur, angivelig noe etter kl. 20:00 (s ). Når retten ikke fester lit til dette, kan det ikke skyldes forhold ved fortellingen som fortelling betraktet, for det er ikke noe uplausibelt ved handlingsgangen slik den her presenteres. Sagt på en annen måte: Kristiansens fortelling oppfyller kriteriene for fortellingens generelle plausibilitet, slik disse presenteres av Eivind Kolflaath. Altså må rettens manglende tiltro til Kristiansens versjon bero på fortellingens forhold til bevissituasjonen for øvrig, altså det Kolflaath kaller fortellingens saksspesifikke plausibilitet. Når man skal vurdere den saksspesifikke plausibiliteten til Kristiansens fortelling, må man holde den opp mot bevissituasjonen som helhet. I en slik øvelse skal man vurdere om saken inneholder beviser som skaper problemer for fortellingen, eller motsatt: om det er beviser som underbygger den. La oss derfor se nærmere på de argumentene retten anfører som begrunnelse for at den ikke tror på Kristiansens fortelling: 1) At det ikke har vært ført noen vitner som kan bekrefte den. 2) At «det ikke er mulig å se noe motiv for Andersen til å trekke Kristiansen urettmessig inn i saken», siden «de to var svært gode venner» (s. 12). 3) At Kristiansen tidligere har forgrepet seg seksuelt på barn, og at han «foruten en særlig sterk interesse for pornografi, synes å ha spesielle seksuelle tilbøyeligheter» (s. 12). 4) At det ble funnet DNA fra to ulike menn på de to jentene, og at DNA hentet fra det eldste offerets anus er uforenelig med DNA fra Jan Helge Andersen, men forenelig med Kristiansens. Spørsmålet blir nå i hvilken grad disse fire momentene skaper problemer for Kristiansens fortelling. 18 Det første punktet, om de manglende vitnene, kan ikke i seg selv sies å svekke denne fortellingens plausibilitet. I noen tilfeller kan det Side 16 Retfærd Nr. 3 og

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 20. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01298-A, (sak nr. 2014/503), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Last ned Drapene i Baneheia - Bjørn Olav Jahr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Drapene i Baneheia Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Drapene i Baneheia - Bjørn Olav Jahr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Drapene i Baneheia Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Drapene i Baneheia - Bjørn Olav Jahr Last ned Forfatter: Bjørn Olav Jahr ISBN: 9788293551188 Antall sider: 398 Format: PDF Filstørrelse: 20.29 Mb Hva skjer med rettsikkerheten til individet når

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00370-A, (sak nr. 2010/1883), straffesak, anke over dom, A (advokat Erik Keiserud) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00684-A, (sak nr. 2010/1853), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02575-A, (sak nr. 2013/1595), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Unni Fries til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01337-A, (sak nr. 2012/384), straffesak, anke over dom, A (advokat Marius O. Dietrichson) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/909), sivil sak, anke over dom, (advokat Anne Kristine Bohinen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/909), sivil sak, anke over dom, (advokat Anne Kristine Bohinen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02179-A, (sak nr. 2009/909), sivil sak, anke over dom, A (advokat Anne Kristine Bohinen til prøve) mot B (advokat Jonny Sveen til

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 13. mai 2019 av Høyesterett i avdeling med justitiarius Toril Marie Øie dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Cecilie Østensen Berglund dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. oktober 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01835-A, (sak nr. 2010/1106), straffesak, anke over dom, A (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/810), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/810), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01318-A, (sak nr. 2011/810), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01086-A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut

Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 15. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01792-A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, A B (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve) mot Den offentlige

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i HR-2018-1422-U, (sak nr. 18-091685STR-HRET), straffesak, anke over dom I. A

Detaljer

PFU-SAK NR. 068/12. Finnmarken hadde mandag 2. januar 2012 en artikkel med tittelen «Seks av ni bryter loven».

PFU-SAK NR. 068/12. Finnmarken hadde mandag 2. januar 2012 en artikkel med tittelen «Seks av ni bryter loven». PFU-SAK NR. 068/12 KLAGER: Arnt Bjarne Aronsen ADRESSE: Brodtkorbs gate 1, 9950 Vardø TELEFON/TELEFAX: PUBLIKASJON: Finnmarken PUBLISERINGSDATO: 02.01.2012 STOFFOMRÅDE: Forvaltning GENRE: Nyhetsartikkel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. april 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00742-A, (sak nr. 2011/2110), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

Bilen befant seg ikke på angitt sted, sa bilbergingsmannen. Har dere fått start, likevel?

Bilen befant seg ikke på angitt sted, sa bilbergingsmannen. Har dere fått start, likevel? DET TAR ALDRI SLUTT I: Talent for lykke. Fortellinger 2011 (L.1-17) Motoren på Range Roveren hadde sloknet mens de kjørte på motorveien, og han styrte sakte inn til siden. Han ringte bilbergingsselskapet,

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i. Offentlighet: Vedtaket er offentlig, jf. offentlighetsloven 2

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i. Offentlighet: Vedtaket er offentlig, jf. offentlighetsloven 2 TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 26. april 2007 truffet vedtak i Sak nr: 3/07 (arkivnr: 200700082-20) Saken gjelder: Klage fra A på lagdommer B, lagdommer C og ekstraordinær

Detaljer

Elin Mæhle Psykologspesialist

Elin Mæhle Psykologspesialist I dette innlegget velger jeg å fokusere på kvinner som blir voldtatt. Jeg har hørt mange kvinner fortelle om voldtekt, om store psykiske belastninger for dem og om menn som går fri. I over 30 år har jeg

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Bergsjø i HR-2019-449-U, (sak nr. 19-009758STR-HRET), straffesak, anke over dom: A B C (advokat

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og

Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og Professor Arild Linneberg Justismord, karakterdrap og konstruerte fortellinger i retten Justismord er kjernen i dokumentarfilmen Norsk Standard som handler om norsk barnevern. Opprinnelig publisert på:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag

Å tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen

Detaljer

VIGGO KRISTIANSEN - NYE OPPLYSNING ER I GJENÅPNINGSSAKEN

VIGGO KRISTIANSEN - NYE OPPLYSNING ER I GJENÅPNINGSSAKEN . Agder Statsadvokatembeter Serviceboks 504 4605 KRISTIANSAND S Stavanger 5. juli 2016 Vår ref: 23698 Deres ref: Ansvarlig advokat: Arvid Sjødin VIGGO KRISTIANSEN - NYE OPPLYSNING ER I GJENÅPNINGSSAKEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/467), straffesak, anke over beslutning, (advokat Brynjulf Risnes til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/467), straffesak, anke over beslutning, (advokat Brynjulf Risnes til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 24. juni 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01095-A, (sak nr. 2010/467), straffesak, anke over beslutning, A (advokat Brynjulf Risnes til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus) NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02058-A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (sjefen

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11

9. søndag i treenighetstiden, 22. juli Tekst: Joh 8,2-11 Har vi sten i våre hender når vi møter den som falt? Har vi dom i våre øyne, så vårt blikk blir hardt og kaldt? Har vi glemt vår egen krise og vårt eget nederlag og det regnskap vi må vise på vår egen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 16. september 2010 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 16. september 2010 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 16. september 2010 truffet vedtak i Sak nr: 63/10 (arkivnr: 201000438-25) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mai 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00929-A, (sak nr. 2011/121), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Stein

Detaljer

Mannstelefonen 2000-tallet

Mannstelefonen 2000-tallet Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 30.08.2018 Saksnr.: Dommere: 17-170785AST-BORG/03 Lagdommer Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Kristel Heyerdahl Jørgen F. Brunsvig Steingrim Bull Begjærende part

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?

Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen? Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2012 truffet vedtak i Sak nr: 33/12 (arkivnr: 201200426-21) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tidligere

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 1. november 2017 truffet vedtak i Sak nr: 17-080 (arkivnr: 17/939) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på lagdommerne B, C og D ved X lagmannsrett.

Detaljer

Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsråd Berrefjord, Justisdepartementet.

Av Regjeringens medlemmer var til stede: statsråd Berrefjord, Justisdepartementet. [158] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møtet ble ledet av formannen, Helge Seip. Til stede var: P. Borten, K.M. Fredheim, L.Granli, Guttorm Hansen, L. Korvald, Otto Lyng, Arne Nilsen (for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 26. august 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Ringnes i HR-2015-01753-U, (sak nr. 2015/1526), straffesak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1924), straffesak, anke over dom, (advokat Trygve Staff) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1924), straffesak, anke over dom, (advokat Trygve Staff) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00080-A, (sak nr. 2013/1924), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01791-A, (sak nr. 2015/927), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i HR-2013-01859-U, (sak nr. 2013/1369), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER

FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet

Detaljer

AVGJØRELSE 9. mai 2016 Sak PAT 15/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 9. mai 2016 Sak PAT 15/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 9. mai 2016 Sak PAT 15/009 Klager: Baker Hughes Incorporated Representert ved: Bryn Aarflot AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Inger

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2194)), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Anders Brosveet)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2194)), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Anders Brosveet) NORGES HØYESTERETT Den 21. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00576-A, (sak nr. 2013/2194)), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B

OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011. Saksnr: 11-098785MED-OTIR/01. Rettens leder: Meddommere: mot. Tiltalte A Tiltalte B OSLO TINGRETT -----DOM --- --- Avsagt: 01.07.2011 Saksnr: Rettens leder: Meddommere: 11-098785MED-OTIR/01 Tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad Den offentlige påtalemyndighet Politiadvokat Beate Brinch

Detaljer